BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Volda og Ørsta som region og lokalsamfunn. Nokre perspektiv på strategisk samarbeid mellom kommunane Volda og Ørsta
Get PDFNotatet er utarbeidd for å peike på og minne om viktige trekk ved utviklinga i Volda og Ørsta, både som region og lokalsamfunn. Tanken er at ein på bakgrunn av tilgjengeleg kunnskap skal kunne gi eit riss av situasjonen i regionen, mellom anna ved å sette saman tilgjengeleg kunnskap og å løfte fram eksempel. Notatet er såleis ikkje ein brei analyse av situasjonen Volda og Ørsta.
Notatet byggjer på kunnskapsgrunnlag frå tidlegare analysar. Dette inkluderer ulike forskingsbaserte analysar, og analysar av planarbeidet i kommunane. Både Volda og Ørsta har utarbeidd kvar si oversikt over folkehelsa som grunnlag for planstrategi for perioden 2020-2024. Desse dokumenta gir brei innsikt i sentrale utviklingstrekk og utfordringar i dei to kommunane. Notatet du les no har ein annan karakter, og er ein kort gjennomgang av nokre utvalde trekk ved utviklinga i Volda og Ørsta som region og lokalsamfunn.
Notatet skal vere eit grunnlagsdokument i ein prosess der kommunane Volda og Ørsta ønskjer å utvikle det strategiske samarbeidet seg i mellom. Notatet er utarbeidd ved Avdeling for samfunnsfag og historie ved Høgskulen i Volda, og er ført i pennen hovudsakleg av professor Finn Ove Båtevik, med bidrag frå Bjarte Folkestad, Gro Bårdseth og Randi Berge
Når barn skal hørast, men også sjåast. Dilemma som kan oppstå rundt tilrettelagt avhør av barn som er mistenkt utsatt for vold i nære relasjonar
Get PDFMålet med denne oppgåva er å kaste lys på dei mindre kjente sidene ved tilrettelagt avhør av barn som er mistenkt utsatt for vold i nære relasjonar. Ved å ikkje ha nok kunnskap om dette temaet risikerer fagpersonar å miste kontrollen over sitt arbeid og målsetningar, som igjen kan føre til at barnet ikkje blir ivaretatt på ein god nok måte. Problemstillinga er dermed; Kva dilemma kan dei ulike profesjonane som arbeider med tilrettelagt avhør av barn som er mistenkt utsatt for vold i nære relasjonar, stå i?
For å finne svar på problemstillinga har eg utført fem djupneintervju, der eg intervjua fem ulike profesjonar som har erfaring med tilrettelagt avhør av barn. På bakgrunn av problemstillinga fokuserast det i studien på teoriar om barnet som aktør, intervensjon og tverrprofesjonelt samarbeid. Det er også tatt med forsking som omhandlar baksidar ved fristane, spennet mellom barn og foreldres rettigheiter, tolking av lover, samt ulemper knytt til det tverrprofesjonelle samarbeidet. Den samla empirien basert på dei ulike profesjonanes erfaringar, knytast opp mot teori og forsking for å få best mogleg svar på problemstillinga.
Resultatet av problemstillinga viser at dei ulike profesjonane opplever utfordringar i forhold til fristane som skal overhaldast, balansen mellom barnets beste prinsippet og foreldras rettigheiter, samt det tverrprofesjonelle samarbeidet i samband med tilrettelagt avhør av barn. Konklusjonen vart dermed at dei ulike profesjonane kan oppleve å stå i dilemma i forhold til om fristane skal overhaldast eller ikkje, når barnets og den mistenktes rettigheiter verkar motstridande, samt når det i tilfeller må vurderast om barnets beste prinsippet eller bevis i straffesaken skal prioriterast.Abstract
The aim of this thesis is to shed light on the lesser known aspects of judicial interviews of children who are suspected of being exposed to violence in close relationships. By not having enough knowledge about this topic, professionals risk losing control of their work and goals, which in turn can lead to the child not being cared for in a good enough way. The thesis’ research question is thus; What dilemmas can the various professions that work with judicial interviews of children who might have been exposed to violence in close relationships face?
To answer the research question, I have conducted five in-depth interviews, where I interviewed five different professionals who have experience with judicial interviews of children. The study focuses on theories concerning the child as an actor, intervention and interprofessional collaboration. In addition research regarding the downside of deadlines in such cases, the tension between children's and parents' rights, interpretation of laws and disadvantages associated with interprofessional cooperation, are included in this thesis to shed light on the research question.
The thesis shows that the various professions experience challenges in relation to the deadlines to be met, the balance between the child's best principle and parents' rights, as well as the interprofessional cooperation in connection with judicial interviews of children. The conclusion is that the various professions may find themselves in a dilemma in relation to whether the deadlines should be complied with or not, when the child's and the suspect's rights appear contradictory, and when in cases it must be considered whether the child's best principle or evidence in criminal proceedings should be given priority
‘New femininities’, alcohol consumption and life beyond young womanhood. Negotiating gender, class and ageappropriate identities through alcohol consumption
Get PDFDrawing on theoretical insight from the study of ‘new femininities’, I explore how young women in Norway perform and negotiate gendered identities through their alcohol consumption. I focus in particular on women in their late twenties and early thirties, who represent a less explored age group in both research on women’s contemporary drinking practices and the study of new femininities. I shed light on the contextual and relational nature of new femininities, and highlight the usefulness of exploring gender performances as embedded in broader life projects and imagined (gendered) futures. In turn, I argue that this approach broadens our understanding of women’s accounts and experiences of ‘maturing out’ of youthful drinking practices, lifestyles and gendered identities.
This dissertation contributes to the research field exploring changes in young womanhood and the emergence of new femininities in contemporary Western societies. Alcohol consumption and nightlife settings have been argued to be important areas in which new femininities are enacted and negotiated by young women. While much of the recent research has focused rather narrowly on young women’s drinking in public spaces and participation in intoxication-oriented drinking cultures, I consider how drinking practices unfold in relation to different settings and how these practices interact with social categories such as age and class. To explore this main theme, I consider the following research questions in four published articles:
1. What subject positions are available to young adult women as they negotiate unwanted attention in nightlife, and what space for action do these positions make available?
2. How do new ideals of ‘successful femininity’ interact with alcohol consumption for young middle-class adult women, both in their present lives and in their imagined future lives?
3. How do young adult women negotiate conventional and contemporary ideals of femininity as they mature out of former heavy drinking practices?
4. How does age influence constructions of appropriate sexuality for women, and how do young adult women negotiate sexual behaviours and desires in nightlife in light of this?
To answer these questions, I draw on qualitative, in depth interviews from two research projects. The first sample consists of interviews with 50 young adult Norwegian women (18-34 years old) that explored their experiences of participating in heavy drinking cultures. The second sample consists of interviews with 19 Norwegian women (27-34 years old) that examined their drinking and nightlife experiences as young, professional women. Together with inspiration from an introductory fieldwork, these interviews form the empirical foundation of my dissertation. Results from the analyses of these interviews are presented in four published articles
«Jeg vil vise respekt til mamma og pappa». En empirisk oppgave som belyser minoritetsungdommer sine utfordringer knyttet balanse mellom flere kulturer
Get PDFDette prosjektet undersøker utfordringer minoritetsungdommer står ovenfor knyttet en oppvekst på tvers av kulturer. Målet med prosjektet var å danne kunnskap og forståelse knyttet minoritetsungdommer sine utfordringer, slik at sosialarbeidere i møte med ungdommene kan tilby hjelp og støtte der det er behov. Dette vil videre skape et inkluderende samfunn med mindre fordommer og rasisme, og videre forebygge negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Prosjektet tar utgangspunkt i ungdomsserien «Lik Meg» hvor vi kommer tettere på karakteren Arin på 13 år. Hun vokser opp på tvers av det norske og muslimske miljøet, og derfor opplever et krysspress. Relevante tematikker fra ungdomsserien vil derfor bli satt i lys av teoriene roller, krysspress, marginalisering, dobbeltliv og identitet, og videre relevant forskning på minoriteter. På bakgrunn av dette undersøker prosjektet hvordan ungdomsserien «Lik Meg» kan bidra med å danne forståelse om minoritetsungdommer sine utfordringer knyttet balansen mellom ulike kulturer.
Prosjektet ble foretatt ved hjelp av en kvalitativ innholdsanalyse med observasjon som utgangspunkt, og notater av alle relevante muntlige og skriftlige samtaler, kroppsspråk og handlinger ble nedfelt. Det kommer frem at karakteren Arin opplever et krysspress mellom familie og venner og videre prøver å finne en balanse mellom de ulike miljøene hun står overfor. På bakgrunn av dette kommer det frem at «Lik Meg» beskriver krysspress som en konsekvens av motstridende forventninger og roller, noe som videre kan føre til marginalisering blant minoritetsungdommer. Deretter kommer det frem at ungdomsserien belyser ulike løsninger på en balanse mellom flere kulturelle identiteter, noe som derav vil være individuelt for de enkelte minoritetsungdommene. Gjennom forskningen kommer en derfor frem til at ungdomsserien «Lik Meg» kan bidra med innsikt i minoritetsungdommer sitt miljø og komplekse hverdag, noe som videre kan gi bedre forståelse av deres utfordring knyttet til balansen mellom flere kulturer.Abstract
This project researches the challenges minority youth face tied to growing among two cultures. The goal with the project was to provide knowledge and understanding based on the minority youth’s challenges, so that social workers that meet with the youth can provide help and support where it’s needed. This will further create an inclusive society with less bias and racism, as well as prevent negative social control and honor-related violence. The project is based on the teen show “Lik Meg” (Like me), in which we come closer to the thirteen yearold character Arin. She grows up between the Norwegian and Muslim environment and so experiences pressure on both sides. Relevant topics from the youth series will therefore be put in light of theories such as roles, cross-pressure, marginalization, double life and identity, and further relevant research on minorities. On the background, the project examines how “Lik Meg” can help to form an understanding of minority youth's challenges related to the balance between different cultures.
The project was carried out using a qualitative content analysis based on observation, and notes of all relevant oral and written conversations, body language and actions were recorded. As it shows, the character of Arin experiences a cross-pressure between family and friends and further tries to find a balance between the different environments she finds herself in. On the basis of this, the youth series "Lik Meg" describes cross-pressure as a consequence of conflicting expectations and roles, which can further lead to marginalization among minority young people. The series sheds light on different solutions for a balance between several cultural identities, which will therefore be individual for each minority youth. Through the research, it is therefore concluded that the youth series "Lik Meg" can be used to form an understanding related to minority youth and their environment and complex everyday life, which can further provide a betterunderstanding of their challenge related to the balance between several cultures
Exploring the onto-politics of cannabis: Shifting drug policies and understandings in Norway
Get PDFpublishedVersio
Forsikring for sjømenn i Risør under seilskutetiden 1800–1850
Get PDFSeilskutetiden var en dramatisk tid. Sjømenn utførte farefulle oppgaver med lite sikkerhet og lav lønn.1 I den sammenhengen ble det i 1820 opprettet en Understøttelseskassen for uheldige sjømenn i Risør by og tolldistrikt. Understøttelseskassen er betegnelsen på både en forening og dens forsikringsordning. Dette var en privat forsikringsordning der lokale sjøfolk støttet hverandre ved uhell. Understøttelseskassen sørget for understøttelse (økonomisk støtte) og sykeforsikring for lokale sjømenn og deres etterlatte. Foreningens medlemmer betalte en sum til understøttelseskassen, slik at de ved uventede uheldige situasjoner kunne søke om støtte derfra. Denne forsikringen var knyttet til de underordnede sjømennene på skipene, men ikke til skipsredernes tap ved forlis. Om rederne mistet skip eller last, måtte dette tapet dekkes på andre måter. Likevel ga redere størst bidrag til kassen, og kassen kunne komme dem til gode ved at de kunne ta opp lån der.
Grunnen til at jeg vil skrive om dette temaet, er at det kan bli et supplerende bidrag til Kuben museum og arkiv, da de har fortalt at de fokuserer på seilskutetiden nå, og at de ikke har skrevet mye om akkurat min del av emnet. Temaet er også spennende å kunne formidle om ved skoler da det kan knyttes til elevenes egne slektninger. Ifølge Utdanningsdirektoratet opplever elever mer motivasjon når temaer oppleves som relevante, og jeg har selv sett elever bli engasjerte når de får høre om sine egne slektninger i historisk kontekst
Kommunal handlingskapasitet. Erfaringar med ein modell for samarbeidsdriven planlegging og innovasjon.
No full textDå eg var planleggar i ein kommune på slutten av sytti-talet, var den dominerande tenkinga at planlegginga skulle vere lineær og ekspertdriven. Det innebar at planlegginga blei rekna som ein fagleg aktivitet der planleggarane i samarbeid med eit planutval utarbeidde ein ferdig plan før han blei sendt på høyring og deretter lagt fram for politikarane med tilråding om å vedta han slik han var utforma. Når planen var vedteken, ofte med nokre små endringar, blei det forventa at alle slutta opp om den, og at alle bidrog til at han blei gjennomført. Svært ofte opplevde vi som planleggarar at planane våre blei godt mottekne, men arkivert, gjømt og gløymt. Dette skjedde sjølv om vi som planleggarar opplevde å få skryt frå kollegar for å ha laga fagleg sett gode planar. Situasjonen blei oppfatta som lite tilfredsstillande både for oss som planlagarane og for kommunane. Vi starta difor å leite etter andre måtar å jobbe på. Eg gjekk etter tre år som planleggar over til akademia, og har halde fram med leitinga frå den posisjonen.
Den er no mange tiår sidan at denne oppfatninga dominerte både i teori og praksis hos planleggarane. Planlegging som aktivitet blei i akademia definert som førebuing til handling, og sjølve handlingane var ikkje ein del av planprosessen. I ettertid har nye tankar om planlegging kome til, men dessverre heng den tradisjonelle forståinga og praktiseringa igjen hos mange. Dette gjeld ikkje minst på det umåteleg viktige området berekraftig utvikling. Her er det for tida meir enn nok av planar og utgreiingar med kunnskap om kor dårleg det står til med jordkloden vår. Det er nok å nemne krisene klima, plast i havet, gift i maten og pandemiar. Det vi ser er at trass i all denne kunnskapen, blir ikkje nødvendige og tilstrekkelege tiltak gjennomført for å rydde opp i krisene.
Kommunar og fylkeskommunar skal etter plan og bygningslova fremme både berekraftig utvikling og folkevald styring med brei deltaking. I dette arbeidet må dei handtere mange problem i samfunnet som både er komplekse og gjenstridige, som til dømes psykisk og fysisk folkehelse, overforbruk og ureining av naturen og finansiering av offentleg sektor. Felles for desse problema er at dei involverer mange aktørar både når det gjeld å definere problema og det å løyse dei, og at mange aktørar berre har ansvar for delar av problema. For å handtere desse problema må mange aktørar samarbeide i planleggingsprosessar for å fremme dei heilskaplege og berekraftige løysingane. Det vi ser er at mangel på forpliktande samarbeid inneber at handlingar uteblir sjølv om planar er vedtekne. Oppsummert kan ein seie at utfordringane skal handterast politisk, prosessen er planlegging og organisasjonsforma er partnarskap
Hvilke erfaringer har ungdom med brukermedvirkning i pakkeforløpet for psykiske lidelser – barn og unge, og hva mener de skal til for å realisere målet om økt brukermedvirkning og brukertilfredshet?
No full textTemaet for denne masteroppgaven er brukermedvirkning for ungdom som er pasienter i pakkeforløp for psykiske lidelser – barn og unge.
1.1.2019 ble det innført pakkeforløp for psykiske lidelser – barn og unge. Et av målene for pakkeforløpet er at det skal bidra til økt brukermedvirkning og brukertilfredshet. Denne studien har sett på hvilke erfaringer ungdommer som er, eller har vært pasienter i pakkeforløpet har med brukermedvirkning, og hva de selv mener skal til for å nå målsetningen om økt brukermedvirkning og brukertilfredshet. Den har sett nærmere på hvilke områder ungdommene opplever å få medvirke på, hva de ønsker å medvirke på, og hva som må ligge til grunn for at de skal kunne medvirke.
Datamaterialet bygger på ni kvalitative intervjuer med ungdommer i alderen 15-19 år, samt oppfølgende dialogsamtaler med tre av disse ungdommene.
Ungdommenes erfaringer med brukermedvirkning tilsier at det foreløpig ikke har skjedd noen positiv utvikling av nevneverdig betydning på dette området etter innføringen av pakkeforløpet. Vi ser fortsatt det samme utfordringsbildet knyttet opp mot brukermedvirkning for barn og unge som har vært gjennomgående i flere pasient- og brukerundersøkelser de siste tiårene. Ungdommene opplever liten grad av involvering i egen behandling og kan heller ikke vise til at det blir gjort jevnlige systematiske evalueringer av behandlingen, noe som anbefales i pakkeforløpet. Ungdommene ønsker stort sett å bli involvert i alle deler av forløpet som omhandler deres egen behandling. For at ungdommene skal kunne medvirke og komme med reelle tilbakemeldinger på behandlingen kreves det at de får tilstrekkelig med informasjon. Med dette menes både informasjon om hva det innebærer å være pasient i et pakkeforløp, samt hvilke områder de kan medvirke på. For at de skal komme med reelle tilbakemeldinger er det viktig at det er en trygg relasjon til behandler, at ungdommene føler seg tatt på alvor, og at behandler aktivt etterspør meningene deres og viser at de virkelig ønsker å høre hva ungdommene har å si.
Ungdommenes egne anbefalinger om hva som skal til for å nå målsettingen om økt brukermedvirkning og brukertilfredshet, samsvarer i stor grad med hva som allerede står beskrevet i pakkeforløpet.Abstract
The theme of this master`thesis is user participation for adolescents who are patients in a patient care pathway for mental health disorders.
In 1.1.2019, patient care pathways for mental health disorders for children and adolescents was introduced. One of the goals for this patient care pathway is increased user participation and user satisfaction. This study has investigated what experiences adolescents who are, or have been, have with user participation in this patient care pathway, and what they believe it takes to achieve the goal of increasing user participation and user satisfaction.
The study has looked more closely at the areas in which adolescents experience being able to participate in, what they wish to participate in, and what must be the basis for them to be able to participate.
The data material is based on nine qualitative interviews with adolescents aged 15-19, as well as follow-up dialogue conversations with three of them.
The adolescents’ experiences with user participation indicate that so far it has been no positive development of significant significance in this area after the introduction of the patient care pathway. We still see the same challenges to user participation for adolescents that has been consistent in several patient and user surveys in recent decades. They experience little degree of involvement in their own treatment, and cannot point to regular evaluations of the treatment, which is recommended in the patient care pathway. The adolescents generally want to be involved in all parts of the process that deal with their own treatment. In order for them to be able to participate and provide real feedback on the treatment, it is required that they receive sufficient information. Sufficient information entail both information about what it means to be a patient in a patient care pathway, as well as what areas they can participate in. In order for them to provide real feedback, it is important that there is a safe relationship with the therapist. A safe relationship in which they feel taken seriously, and where the therapist actively asks for their opinions and communicate that the therapist genuinely wants to hear what the adolescents have to say.
The adolescents own recommendations on what it takes to achieve the goal of increased user participation and user satisfaction are largely in line with what is already described in the patient care pathway
Ny kunnskap om sosialt arbeid. Utval av bacheloroppgåver våren 2021
Get PDFDenne rapporten inneheld fjorten av dei 88 bacheloroppgåvene som vart leverte av barnevernspedagog- og sosionomstudentane ved Høgskulen i Volda våren 2021. Desse har vi publisert fordi den nye kunnskapen studentane kjem fram til kan vere nyttig for dei som arbeider i feltet. Vidare gir det dei som har bidratt til kunnskapsutviklinga, enten det er som inspirasjonskjelde eller informantar, høve til å sjå kva bidraga deira har ført til. Vidare held alle oppgåvene høg kvalitet. Samlinga kan dermed også fungere som inspirasjon til korleis ein kan skrive ei god bacheloroppgåve
Kopilot. Den profesjonelle relasjonen på barnevernsinstitusjon
Get PDFBarneverninstitusjoner har et samfunnsmandat som tilrettelegger for at ungdommer skal få tilstrekkelig omsorg og utviklingsmiljø der foresatte ikke kan gi nok støtte. Miljøterapeutene som arbeider på barnevernsinstitusjon jobber etter metoder som skal være faglig, etisk forsvarlige og tilpasset til institusjonen.
Den profesjonelle relasjonen er en stor del av den utøvende praksisen for sosialarbeidere. Med dette utgangspunktet er det nødvendig å danne seg bedre innsikt i hvordan en kan forme den profesjonelle relasjonen med ungdom. Denne oppgaven vil belyse de utfordringene som er knyttet til den profesjonelle relasjonen. Hvordan kan den profesjonelle relasjonen oppleves som betydningsfull, gjensidig og personlig, uten at den blir invaderende for ungdommen. Miljøterapeutene vi har intervjuet arbeider på barnevernsinstitusjon. Arbeidstiden er en medleverturnus hvor de arbeider sammenhengende i 14 dager med ungdom.
I bakgrunnen av dette vil dette forskningsprosjektet ta for seg hvordan ansatte på barnvernsinstitusjon forstår deres profesjonelle relasjon. Carl Rogers utviklet en teori hvor han forklarer relasjonen mellom klient og terapeut hvor han belyser ulike bestanddeler som forekommer i relasjonen mellom klienten og terapeuten. Disse bestanddelene har han kategorisert i empati, ekthet, kongruens og bevissthet om følelser. Dette forskningsproskjektet vil ta for seg miljøteraputenes forståelse av bestandelenes betydning i deres profesjonelle relasjon.Abstract
Child welfare institutions have a social mandate that should facilitate that youths get the care and room for development when parents fall too short. The environmental therapists that work at the institutions work with methods which are professional, ethical and customized to the institution.
The professional relationship is a big part of the social workers' practical handling of their job. Therefore it is important to gain insight in how they can shape their relationships with the youths. This assignment will try to bring light to the challenges related to this professional relationship between the parts. How can the experience of the professional relationship feel both meaningful, mutual and personal, without being intrusive for the youth. Environmental therapists that we have interviewed work in institutions where they work 14 days continuously.
In this assignment we will look at how the therapists at the institutions understand their professional relationship. Carl Rogers developed a theory explaining the relationship between a client and a therapist where he categorized the ingredients as empathy, realness, congruence and consciousness about feelings. In this research project we will look at the environmental therapist's understanding of the ingredients’ importance in their professional relationships