BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Eit utsett liv på kode 6. Korleis kan ein som miljøterapeut på ein barnevernsinstitusjon jobbe for å ivareta trusselutsett barn og ungdom plassert på kode 6?
Get PDFDenne bacheloroppgåva undersøkjer korleis ein som miljøterapeut på ein barnevernsinstitusjon kan jobbe for å ivareta trusselutsett barn og ungdom plassert på kode 6. Oppgåva er eit bidrag til ikkje berre sosialarbeidarar, men til alle som står i arbeid med barn og ungdom der ein kode 6-plassering kan bli eit faktum. Eg har sett på korleis miljøterapi, sosial kontroll i sosialt arbeid og traumebevisst omsorg, samt tidlegare forsking, kan bidra til å belyse ein viktig og til tider krevjande oppgåve ein må stå i som miljøterapeut under ei slik plassering. Det vart brukt ein kvalitativ forskingsmetode for å finne svar på problemstillinga, ved å gjennomføre to dybdeintervju med sosialarbeidarar frå same arbeidsplass som har erfaring og kunnskap om feltet. Funna vart analysert og transkribert med bakgrunn i empirinær koding.
Resultata viser at det til tider er store begrensingar ein må jobbe utifrå, og desse kan variere utifrå plassering og trusselnivå. Som tilsett på ein barnevernsinstitusjon er det forventa at ein er observant men held affektnivået sitt regulert når ein er ilag med barna og ungdommane. Vidare må ein vere ekstra kreativ med aktivitetar som følgje av begrensingane, samstundes som det blir viktig å vere ute i miljøet saman med dei. Ein skal også ha forståing for at det etterkvart kan bli lite givande for dei plasserte. Like viktig er det at miljøterapeutar er inkluderande og gode på relasjonsbygging. Det kan tenkjast at det er vanskeleg for barna og dei unge å halde seg skjult over lengre tid. Ein god eigenskap for miljøterapeutar i denne samanheng er å vere god på trøst. Miljøterapeutar må vere ekte og trygge vaksne rollemodellar som forstår at smerteuttrykka barna og ungdommane har er teikn på noko vanskeleg. Viktige verdiar å jobbe utifrå er empati, omsorg og forståing.Abstract
This bachelor thesis explores how a milieu therapist can ensure the safety of children and youth prone to threats in child welfare institutions (code 6). This assignment is a contribution to everyone working with children and youth where a code 6-placement can become a reality. I have looked at how milieu therapy, social control in social work and trauma wise care, as well as former research, can show how important and sometimes difficult these types of issues can be while dealing with code 6. The method I used to solve the topic question, is a qualitative research interview. I conducted two in-depth-interviews with social care workers from the same workplace, who both have experience and knowledge with code 6. The studies were analyzed and transcribed with an empirical coding.
The results show that there are restrictions one must work from, that sometimes can vary depending on the placements and level of threat. It is expected as an employee to be observant, and that you keep your own level of affect regulated when you work amongst the children. As a result of the restrictions, the milieu therapist has to be creative when it comes to activities, and it is also important to be in the environment along with the children. As the caregiver you will have to understand that it can be challenging for the children, and that it might get less rewarding after some time. It is also important to be including and that you know how to develop a good rapport. It is likely difficult for children to be kept away for a long time, making it crucial to be able to comfort them. Milieu therapists have to appear as genuine and authentic, and be role models who understand children’s ways of expressing pain. Empathy, caring and understanding are essential values that milieu therapists has to internalize as professionals
Regional development in Latvia and the impact of the EU. How does the EU impact regional development and migration in Latgale, Latvia?
Get PDFI løpet av årene jeg har studert, har jeg fått en større forståelse av utfordringene i regional utvikling og hvordan det oppmuntrer økonomisk vanskeligstilte samfunn til å utvikle deres økonomiske, kulturelle, sosiale og miljømessige velvære ved å realisere det fulle potensialet i en regions ressurser og dens innbyggere. Derfor har jeg valgt å studere problemet med regional utvikling og dens utfordringer ved å bruke Latvia og EUs innvirkning som min arena.
Med forskningen min ønsket jeg å finne ut mer om utfordringene Latvia står overfor i regional utvikling og migrasjon, spesielt i regionen Latgale, og hvordan EU påvirker denne veksten i landlige områder. Forskningen min var mulig med alle data som allerede var samlet inn på forhånd, som jeg brukte og analyserte i arbeidet mitt. Det hadde heller ikke vært mulig uten menneskene som jobbet i lettiske departementer og statlige organisasjoner som hjalp meg med disse dataene og bidro til forskningen min ved å delta i intervjuer der de svarte på spørsmålene jeg forberedte dem.
I løpet av forskningen min fant jeg ut viktigheten av regional utvikling og hvordan den er knyttet til migrasjonstendenser. De mulige negative og positive sidene ved å være en del av EU. Ved å anvende eksisterende teorier om migrasjon og regional utvikling var det mulig å utføre min forskning og analysere dataene for å finne ut den nåværende situasjonen i dette området. Migrasjonen og den regionale utviklingsutfordringene den står overfor, og hvilken rolle EU spiller i alt dette. Begrepene push- og pull-faktorer for migrasjon brukes til å utdype en kategorisering av migrasjon, økonomiske faktorer er hovedårsakene i Latgale. Derfor var fokus de økonomiske faktorene, teorier som kunne supplere dette som polariseringsteori og den landlige-urbane modulen ble brukt i forskningen min.
Resultatene var nær mine antagelser som jeg hadde før jeg startet med oppgaven og forskningen min. Det er mange faktorer som påvirker regional utvikling og migrasjon i et område. Det er både positive og negative når det gjelder EU og innvirkningen det har på regional utvikling og migrasjon i et medlemsland. Negative er at det ved åpne grenser blir gjort enkelt og attraktivt. Positivt er at det er forskjellige midler fra EU som går til regional utvikling, som deretter bidrar til å redusere migrasjon fra landlige områder og til og med tiltrekke folk som flytter til disse områdene.Abstract
During my years of studies I have gained a greater understanding of the challenges in regional development and how it encourages economically disadvantaged societies to develop their economic, cultural, social and environmental wellbeing by realizing the full potential of a region’s resources and its residents. Therefore I have chosen to study the issue of regional development and its challenges by using Latvia and the impact of the EU as my arena.
With my research I wanted to find out more about the challenges Latvia faces in regional development and migration, specifically in the region of Latgale and how the EU is impacting this growth in rural areas. My research was possible thanks to data that was already collected beforehand which I used and analyzed in my work. Also it wouldn’t have been possible without the people working in Latvian ministries and governmental organizations who helped me with this data and contributed to my research by joining interviews where they answered the questions that I prepared for them.
During my research I found out the importance of regional development and how it is connected to migration tendencies. The possible negatives and positives on these issues by being a part of the EU. By applying existing theories of migration and regional development it was possible to conduct my research and analyze the data to find out the current situation in this area. The migration and regional development challenges it faces and what role in all this the EU plays. The concepts of push- and pull-factors of migration are used to elaborate a categorization of migration, economic factors are the main causes in Latgale. Therefore focus being the economic factors, theories that could supplement this like polarization theory and the rural-urban module were used in my research.
The results were close to my assumptions that I had before starting with the thesis and my research. There are many factors that impact regional development and migration in an area. There are both positives and negatives when it comes to the EU and the impact it has on regional development and migration in a member state. Negatives being that by open borders travel is made easy and attractive. Positives being that there are various funds by the EU that go towards regional development which then help reducing migration from rural areas and even attracting people moving to these areas
Avkriminalisering som holdningsarbeid. På hvilken måte kan holdninger mot rusavhengige endres som følge av den foreslåtte rusreformen?
No full textEt lovforslag om en ny rusreform skal opp til første behandling i Stortinget 3.6.2021. Forslaget innebærer en avkriminalisering av bruk, besittelse og erverv av illegale rusmidler til eget bruk, der reaksjoner på slike anliggender flyttes fra justis- til helsesektor. Et av aspektene Rusreformutvalget peker på i bakgrunnen for lovforslaget er stigmatisering, marginalisering og sosial utstøting av rusmiddelbrukere. Hensikten med rusreformen skal derved fungere som en anerkjennelse av at rusproblematikk og ruslidelser er et helsemessig anliggende, over et strafferettslig anliggende. Det er antatt at strafforfølging også kan ha stått i veien for å møte den enkelte bruker med hensiktsmessige og tilpassede tilbud og oppfølging. Oppgavens siktemål er å undersøke på hvilken måte den foreslåtte rusreformen vil ha en påvirkning på denne antatte stigmatiseringen. Undersøkelsen foregår gjennom en litteraturstudie. Basert på studier gjort på stigmatisering og sosial utstøting av personer med ruslidelser viser oppgaven til viktige resultater. Det redegjøres for kunnskap og teori om holdninger, stigmatisering, og holdningsendring. I forsøk på kunnskapstilegnelse av oppgavens siktemål anvendes Urie Bronfenbrenner sin økologiske modell for å strukturere og systematisere forskning på rusfeltet og sosialfaglig teori. Oppgaven belyser kompleksiteten i hvordan individer i samfunnet danner og endrer holdninger, og peker på sosial tilhørighet og økt kunnskap som to av de viktigste faktorene for hvorvidt forekomsten av holdningsendringer er mulig. Funn tilsier at muligheten for holdningsendring i mikrosystem vil være vanskelig å foreta seg dersom den sosiale tilhørigheten og identitetsfølelsen veier tungt i individets nærmeste miljø. Oppgaven viser likevel til at endringer i rettslige rammer på overordnet plan vil kunne ha en betydelig påvirkning på kulturelle holdninger og verdier som former samfunnet.Abstract
A bill on a new drug reform will be up for its first reading in the Storting on 3.6.2021. The proposal entails a decriminalization of the use, possession and acquisition of illicit drugs for own use, where reactions to such matters are shifted from the justice to the health sector. One of the aspects the Drug Reform Committee points out in the background for the bill proposal is stigma, marginalization and social exclusion of illicit drug users. The purpose of the drug reform shall thereby function as a recognition that drug problems and desorders connected to illicit drug use are is a matter of health, over a criminal law matter. It is assumed that criminal prosecution may also have stood in the way of meeting the individual user with appropriate and adapted offers and follow-up. The aim of the thesis is to investigate in what way the proposed drug reform will have an impact on this assumed stigma. The study takes place through a literature study. Based on studies done on stigmatization and social exclusion of people with substance abuse disorders, the thesis shows important results. Knowledge and theory about attitudes, stigma and change of attitude are explained. In an attempt to acquire knowledge of the aims of the thesis, the ecological model created by Urie Bronfenbrenner is used to structure and systematize research in the field of illicit drugs and social science theory. The thesis sheds light on the complexity of how individuals in a society form and change attitudes, and points to social belonging and increased knowledge as two of the main factors that determine whether the occurrence of attitude changes is possible. Findings indicate that the possibility of a change of attitude at the micro level will be difficult to predict whether social belonging and the sense of identity weighs heavily in the individual's immediate environment. The thesis nevertheless points out that changes in the legal framework at an overall level could have a significant impact on cultural attitudes and values that forms society
Psykososialt miljø i barneskolen. En kvalitativ intervjustudie av sosialarbeideres arbeidsmåter
Get PDFOppgavens tematikk bunner i opplæringsloven kapittel 9A, der retten alle elever har til et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring er nedfelt. Skolens ansatte er etter loven pliktig til å arbeide kontinuerlig for et godt psykososialt miljø. Skolen er derfor ikke bare en faglig arena, men også et sted for elevenes sosiale utvikling og mestring. Med dette som utgangspunkt spisser oppgaven seg inn mot sosialarbeidere i barneskolen, og hvilke arbeidsmåter de bruker for å bedre det psykososiale miljøet. Oppgavens teoretiske perspektiver er hentet fra mentaliseringsteori, Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell og tverrfaglig samarbeid. Vi har brukt kvalitativ forskningsmetode, og intervjuet fire sosialarbeidere ansatt i ulike barneskoler for å svare på problemstillingen. De teoretiske perspektivene vil derfor bli sett i lys av våre empiriske funn. I funn – og diskusjonsdelen vil en modell som illustrerer sosialarbeidernes ulike arbeidsfaser og tilhørende arbeidsmåter være sentral. Diskusjonen viser hvordan fokuset i sosialarbeidernes arbeidsmåter bidrar til en bred og helhetlig forståelse av elevers situasjon, og hvordan denne forståelsen er med på å påvirke det psykososiale miljøet på skolen. Det vil også bli presentert en forståelse av utfordringene sosialarbeiderne møter i yrkesutøvelsen sin. Disse elementene leder oss til en konklusjon om at sosialarbeidere kan bedre skolens psykososiale miljø ved å legge til rette for at elevene har gode forutsetninger for utvikling og trivsel. Elever har ulike utfordringer og behov, både faglig og sosialt. Dette gjør det nødvendig med individuelle hensyn, en helhetlig forståelse og aktiv, tilrettelagt hjelp. Dette oppsummerer essensen i sosialarbeidernes arbeidsmåter, som videre har positiv effekt både på individ - og gruppenivå.Abstract
This thesis grounds in the educational law chapter 9A, where the right all pupils have to a good school environment that promotes health, wellbeing and learning is enshrined. The employees of the educational institution are bound by law to work continually for a good psychosocial environment. Schools are therefore not only an academic arena, but also a place for pupils’ social development and mastery. With this as a starting point, the thesis focuses on social workers in elementary school, and which working methods they utilize to enhance the psychosocial environment. The theoretical perspectives are taken from mentalization theory, Bronfenbrenners´ developmental ecological model and interdisciplinary cooperation. We have used a qualitative research method and interviewed four social workers employed in different elementary schools to answer our questions. The theoretical perspectives will therefore be seen in the light of our empirical data. A model that illustrates the social workers´ different work phases and working methods is central in the chapter where we present our data, as well as the discussion section. The discussion shows how the focus in social workers’ methods contributes to a broad and holistic understanding of pupils’ situations, and how this influences the psychosocial environment. An understanding of the challenges in the social workers professional practice will also be presented. These elements lead us to a conclusion that social workers can improve the schools´ psychosocial environment by making sure that pupils have the prerequisites for development and well-being. Pupils have different challenges and needs both academically and socially, which makes it necessary with individual considerations, a holistic understanding and active, adapted help. This sums up the essence of the social workers´ working methods, which have positive effect individually, but also in a group setting
Profesjonelle relasjonar i møte med sårbare foreldre. Ein kvalitativ undersøking av korleis tilsette i barnevernet arbeida med relasjonen til sårbare foreldre
No full textBakgrunn: Fleirtalet av foreldre som er i kontakt med barnevernet har behov for rettleiing for å bli betre og tryggare i rolla som omsorgsgivarar (Regjeringen, 2018). Utgangspunktet for studien er foreldre som står ovanfor ein sårbar posisjon, der det er knytt otte for barn(a) sin omsorgssituasjon. Der foreldre får tilbod om frivillig foreldrestøttande tiltak innan barnevernet som eit ledd i barnevernlova (1992) §4-4. Familiane flyttar inn på institusjonen over ei lengre periode for å bli observert, kartlagt og vurdert av barnevernet. Som profesjonell, i møte med sårbare foreldre vil relasjonen mellom foreldra og barnevernsarbeidarane bli sett på som eit av dei viktigaste verktøya (Aamodt, 2014, s. 41) i endringsarbeidet. I møte med foreldre som står ovanfor ein sårbar posisjon, kan det å arbeide med å få ein god relasjon og halde ved like relasjonen, både vere utfordrande, frustrerande og ressurskrevjande.
Hensikt: Formålet med studien er å skape kunnskap i form av innsikt og forståing for korleis tilsette i barnevernet (andrelinjetenesten) arbeidar med relasjonen til sårbare foreldre.
Metode: Metoden som er anvendt i studien er kvalitativ forskingstilnærming, forankra i fortolkande fenomenologisk tilnærming. Dette ved bruk av kvalitativ intervju; djupneintervju, der tre tilsette som arbeidar innanfor eit frivillig hjelpetiltak i barnevernet har fortalt om sine opplevingar, erfaringar og meiningar knytt til å inngå i profesjonelle relasjonar til sårbare foreldre.
Resultatet: Funna belyse viktigheita av oppnå eit felles samarbeid, møte foreldra som eit medmenneske med forståing og viktigheita av at foreldra skal vere aktive deltakarar i eigen prosess. Samt subjektive opplevingar av å få tildelt «for mykje» ansvar som profesjonell i møte med sårbare foreldre.
Konklusjon: Studien viser at barnevernsarbeidarane arbeidar med relasjonen i møte med foreldra, dette ved å møte foreldre som eit medmenneske (subjekt). Der dei profesjonelle prøvar å oppnå eit felles samarbeid, der både hjelpar og hjelpetrengande er aktive deltakarar i endringsprosessen.
Nøkkelord : Relasjon, profesjonelle, sårbare foreldre, barnevernAbstract
Background: The majority of parents in contact with child welfare services are in need for guidance in becoming better and safer in the role of caregiver (Regjeringen, 2018). The baseline for the study is parents in a vulnerable position, where there is concern for the child’s welfare. Parents are given an option of voluntary parent supporting measures within the child welfare service as part of the child welfare act (1992) §4-4, where the family are moved to an institution over a longer period of time to be observed, mapped and considered by the child welfare services. As a professional meeting with vulnerable parents, the relation is seen as one of the most integral tools of the process (Aamodt, 2014, s. 41). Meeting with parents in a vulnerable position, establishing and maintaining a good relationship can be challenging, frustrating and resource demanding.
Purpose: The purpose of the study is to achieve knowledge in the form of insight and understanding how employees in child services´ second line service use their relation in meeting with vulnerable parents.
Method: The method being used in the study is a qualitative research approach, anchored in an interpretive phenomenological approach. This is achieved by the use of qualitative interviews; in-depth interviews, with three employees at a voluntary support measure for child services talking about their experiences and opinions in achieving professional relations with the vulnerable parents.
Result: The findings brings to light the importance of achieving a common partnership, to meet the parents as fellow human beings with the understanding and the importance that parents should be active participants in their own process, and to have subjective experiences by getting ¨too much¨ responsibility in meeting with vulnerable parents.
Conclusion: The study shows that child welfare employees work towards a relation with vulnerable parents, by meeting them as fellow humans. Where the professionals try to develop a partnership, where both the ones helping and the ones needing help are active participants in the process.
Keywords: Relations, professional, vulnerable parents, child welfare service
Ungdom med ADHD. En kvalitativ undersøkelse av miljøterapeuters erfaringer i ungdomsskolen
Get PDFI dagens samfunn stilles det høyere krav om å prestere, og ungdommer med ADHD har det lettere for å falle ut av skolesystemet. I dag er det gjennomsnittlig 1-2 elever i hver skole-klasse som har en ADHD-diagnose. Som følge av at disse ungdommene stiller svakere enn sine jevnaldrende, er det av betydning å undersøke hvordan det miljøterapeutiske arbeidet utføres. Dette har blitt undersøkt ved hjelp av teoretiske perspektiver om tilrettelegging, samarbeid med foreldre, toleransevindumodellen, selvbilde og selvverd samt mestring og tilhørighet. Hensikten med studien var å undersøke hvordan miljøterapeuten arbeider med ungdom med ADHD i skolen. Oppgaven er utført etter kvalitativ forskningsmetode, og det har blitt anvendt dybdeintervjuer av tre ulike miljøterapeuter med bakgrunn som sosionom og barnevernspedagoger. Datamaterialet som ble innhentet er analysert etter en abduktiv tilnærming, og forskningsprosjektet har fulgt reglene for personopplysninger etter NSD sine retningslinjer.
Funnene viser at ungdommer med ADHD har utfordringer sosialt og faglig som varierer etter individuelle forskjeller. Arbeidsmetodene til miljøterapeutene tar derfor utgangspunkt i å styrke denne gruppens mulighet for mestring, utvikling og forutsetning for læring. Empirien viser også at samarbeid mellom hjem og skole baseres i stor grad på god kommunikasjon, åpenhet og det å være en pådriver for å fremme positivitet rundt ungdommen. Det diskuteres hvordan det å komme til kort sosialt kan påvirke den enkeltes selvbilde og selvverd, samtidig som konsentrasjonsproblemer er en problemstilling faglig. Videre diskuteres viktigheten av mestring, forutsigbarhet og tilrettelegging som sentrale arbeidsmetoder. Avslutningsvis diskuteres viktigheten av god informasjon mellom skole og hjem for å oppnå en god samarbeidsrelasjon, og at lærere har manglende kunnskap og forståelse for diagnosen. Det konkluderes med at miljøterapeutene arbeider ulikt med ungdom med ADHD som følge av diagnosens kompleksitet, men at arbeidet har et grunnleggende fokus på tilrettelegging, forutsigbarhet og mestring.Abstract
Today there are higher demands to perform, and youngsters with an ADHD diagnosis have an easier time dropping out of the school system. There are on average 1-2 pupils in each school class who have an ADHD diagnosis, and as a result they don't reach up to their peers. It is therefore important to investigate how social workers perform their work. This has been done with the help of theoretical perspectives about facilitation, collaboration with parents, the tolerance window model, self-image and self-confidence as well as mastery and affiliation. The purpose of this study was to investigate how social workers practice their work with youngsters with ADHD in school. The thesis was performed according to a qualitative research method, and in depth interviews were used in meeting with three different social workers. The data material that was obtained has been analysed according to an abductive approach, and the research project has followed the rules for personal data in accordance with NSD´s guidelines.
The data material shows that youngsters with ADHD have challenges socially and academically that vary according to individual differences. The work methods of the social workers are therefore based on strengthening this group’s opportunities for mastery, development and prerequisites for learning. Empirical evidence also shows that cooperation between home and school is largely based on good communication, openness and positivity around the youngsters. It is discussed how low social competence can affect the individual’s self-image and self-confidence, and how problems with concentration can be an academically challenge. Furthermore, the importance of mastery, predictability and facilitation as central work methods are discussed. Finally, the importance of good information between school and home to achieve a good working relationship is discussed, and that teachers lack knowledge and understanding of the diagnosis. The study concludes that social workers practise their work differently with youngsters with ADHD because of the complexity of the diagnosis, but the work initially focuses on facilitation, predictability and mastery
En dypere sammenheng. Tro som kilde til opplevelse av sammenheng når psykose preger livet
Get PDFÅ tro og å praktisere vår tro er en rett vi alle har. Hvordan forholder vi oss til tro på institusjonene for psykisk helsevern i dag? Er troen også en rett for mennesker som i perioder bor der? I denne oppgaven undersøkes på hvilken måte sosialarbeideren kan imøtekomme religiøsitet på institusjoner i psykisk helsevern, og hvordan dette kan være en ressurs for mennesker med langvarige psykoselidelser. For å gjøre dette skal vi se i hvilken grad religiøsitet kan knyttes til Antonovskys begrep «opplevelse av sammenheng». Det er dette begrepet og sentrale elementer ved religiøsitet som vil utgjøre det litterære grunnlag. Som sosialarbeidere skal vi se hele mennesket. Når vi så møter religiøse individ, må religion naturligvis inngår i dette. Denne plikten gjelder alle brukere, også mennesker med langvarige psykoselidelser. Religiøsitet er derimot et tema som ofte neglisjeres i sosialt arbeid sin utdanning og praksis. Dette er en teoretisk oppgave som baserer seg på eksisterende litteratur og forsking på feltet. I diskusjonen kobles de ulike teoretiske perspektivene sammen med forskning på feltet for å finne svar på problemstillingen. Sunn religiøsitet kan se ut til å være en kilde til sammenheng i møte med psykosen. Gjennom ritualer, praksiser, felleskap og egen tro kan mening skapes i en heller kaotisk tilværelse. For at religiøsiteten ikke skal ta destruktive former er det sentralt at sosialarbeideren aktivt imøtekommer pasientens religiøsitet.Abstract
To believe and to practice our faith is a right we all have. How do we relate to faith in the institutions of mental health care today? Is faith also a right for people who at times live there? This thesis examines how the social worker can accommodate religiosity in mental health care institutions, and how this can be a resource for people with long-term psychotic disorders. To do this, we will see the extent to which religiosity can be linked to Antonovsky's concept of "sense of coherence". It’s this concept and central elements of religiosity that will form the literary basis. As social workers, we must see the whole person. When we then meet religious individuals, religion must of course be included. This duty applies to all users, including people with long-term psychotic disorders. Religiosity, on the other hand, is a topic that is often neglected in social work's education and practice. This is a theoretical thesis based on existing literature and research in the field. In the discussion, the different theoretical perspectives are linked together with research in the field to find answers to the problem. Healthy religiosity may seem to be a source of SOC for persons with psychotic disorders. Through rituals, practices, fellowship and one's own faith, meaning can be created in a rather chaotic existence. In order for religiosity not to take destructive forms, it is important that the social worker actively respects and accommodates the patient's religiosity
The Relationship Between Large Scale Thermospheric Density Enhancements and the Spatial Distribution of Poynting Flux
Get PDFLarge thermospheric neutral density enhancements in the cusp region have been examined for many years. The Challenging Minisatellite Payload (CHAMP) satellite for example has enabled many observations of the perturbation, showing that it is mesoscale in size and exists statistically over solar cycle timescales. Further studies examining the relationship with magnetospheric energy input have shown that fine-scale Poynting fluxes are associated with the density perturbations on a case-by-case basis, whilst others have found that mesoscale downward fluxes also exist in the cusp region statistically. In this study, we use nearly 8 years of the overlapping Super Dual Auroral Radar Network and Active Magnetosphere and Planetary Electrodynamics Response Experiment datasets to generate global-scale patterns of the high-latitude and height-integrated Poynting flux into the ionosphere, with a time resolution of 2 min. From these, average patterns are generated based on the interplanetary magnetic field orientation. We show the cusp is indeed an important feature in the Poynting flux maps, but the magnitude does not correlate well with statistical neutral mass density perturbations observed by the CHAMP satellite on similar spatial scales. Importantly, the lack of correlation between mesoscale height-integrated Poynting fluxes and the cusp neutral mass density enhancement gives possible insight into other processes that may account for the discrepancy, such as energy deposition at finer scale sizes or at higher altitudes than captured.publishedVersio
How do teachers and parents experience the facilitation of everyday school life for middle school pupils with ASF in the covid-19 period ?
Get PDFSammendrag
Denne masteravhandlingen belyser lærere og foresattes opplevelser av tilpasningen i skolen for ungdomsskoleelever med autismespekterforstyrrelser i koronatiden. Bakgrunnen for valg av tema er at det er mye forskning på tilpasning i skolen, men lite å finne om ungdom med autismespekterforstyrrelser i koronatiden. I tillegg er dette kunnskap som kan styrke min videre praksis som lærer og spesialpedagog. I prosjektet ønsket forskeren å utforske både lærer- og foresatteperspektivet, samt ha fokus på skolehverdagen til ungdomsskoleeelver med autismespekterforstyrrelser. Med bakgrunn i dette ble problemstilling som følger: Hvordan opplever lærere og foresatte tilpasningen av skolehverdagen for ungdom med autismespekterforstyrrelser i koronatiden?
Studien innhentet dataene ved kvalitative intervjuer med en semistrukturert intervjuguide, hvor fenomenet utforskes gjennom et fenomenologisk- og hermeneutisk vitenskapsteoretisk perspektiv. Lærere og foresattes opplevelse av tilpasningen av skolehverdagen til ungdom med ASF i koronatiden har stått i fokus. Dataene ble samlet inn via digitale intervjuer med fire lærere og fire foresatte til ungdom med ASF i Norge. Studien benyttet en tematisk analysestrategi ved hjelp av Giorgis (1997) modell for fenomenologisk analyse i kombinasjon med den hermeneutiske sirkelen. Studien har benyttet tekstdata og et lite utvalg, som gjør at studiens funn bare er gyldige for deltakerne i studien. Samtidig er funnene et produkt av forskerens ferdigheter, kunnskaper og analytiske evner. Det tas i betraktning at resultatet kunne blitt et annet om studien ble gjennomført av en annen forsker.
Lærere og foresatte viste et spekter av opplevelser, hvor hovedfunnene var at koronatiden har vært krevende for elevgruppen med ASF, med varierende opplæringstilbud, smittevernstiltak som gjennomgriper hverdagen, samt forekomst av nye rammefaktorer som påvirker elevenes relasjoner. Problematikken med å skape en følelse av trygghet i koronatiden med stadige skifter mellom gult og rødt nivå, har skapt uforutsigbarhet og lite oversikt. Elevenes sosiale og faglige læring og utvikling har vist igjen dette. Samt stiller koronatidens rammer nye krav til lærerens kompetanse i møte med både eleven og de foresatte.Abstract
This master’s thesis examines how teachers and parents experience the facilitation of everyday school life for middle school pupils with autism spectrum disorders in the covid-19 period. There is a lot of research on facilitation in school, but there is little to be found on the impact of the covid-19 period on middle school pupils with ASF. What we do know, is that the period break with ordinary routines and limits social encounters. Both can be challenging for people with ASF for several reasons. Among other things it is already known that pupils with ASF are dependent on a school day adapted with structure, predictability and overview. Therefore, the main question is as follows: How do teachers and parents experience the facilitation of everyday school life for middle school pupils with ASF in the covid-19 period?
The purpose of this study is to increase awareness of how covid-19 impact the facilitation on everyday school life for middle school pupils, and that increased awareness can lead to an understanding of the need for facilitation. The study is limited to middle school pupils with ASF. The research questions were explored through qualitative, semi-structured digital interviews. The informants are four teachers and four parents from Norway. The study is based on a phenomenological and hermeneutic approach. In the analysis of the data material,both deductive and inductive methods are used.
Teachers and parents showed a range of experiences, where the main findings were that the corona period has been demanding for the pupils with ASF. Varying training options,infection control measures that permeate everyday life, and the occurrence of new framework factors that affect pupils' relationships. The problem of creating a feeling of security in thecovid-19-period with constant shifts between restrictions, has created unpredictability and
little overview. The pupils' social and academic learning and development has reflected this. In addition, the framework of the corona period places new demands on the teacher's competence in accommodating both the students and the parents’ needs
Det Norske Misjonsselskaps misjonsarbeid på Madagaskar. Etableringen av en selvstendig kirke
Get PDFDenne masteroppgaven er en studie av misjonsarbeidet til Det Norske Misjonsselskap på Madagaskar og etableringen av Den gassisk-lutherske kirke (Fiangonana Loterana Malagasy) i 1950. Kirken ble stiftet i samarbeid med de to øvrige lutherske misjonene på Madagaskar, Den forente kirke og Den lutherske frikirken i Amerika. Jeg undersøker hvordan Det Norske Misjonsselskaps ledelse i Norge og misjonærene på Madagaskar forholdt seg til prosessen for å etablere kirken, og hvordan de bidro til å overdra stillinger og ansvar til kirkens gassiske prester og ansatte i løpet av 1950-tallet, og på den måten bidro til reelt gassisk selvstyre i kirken. Ledelsen i Norge og misjonærene var uenige i spørsmål knyttet til disse prosessene, herunder betydningen økonomisk selvhjelp. Ledelsen var positiv til å etablere en selvstendig kirke, mens misjonærene ønsket å holde igjen utviklingummary This thesis focuses on the mission work of the Norwegian Lutheran Mission in Madagascar and the establishment of the Malagasy Lutheran Church (Fiangonana Loterana Malagasy) in 1950. The Malagasy Lutheran Church was established as a joint effort between the Norwegian Lutheran Mission, the Evangelical Lutheran Church, and the Lutheran Free Church/Lutheran Board of Mission. I analyse how the board of the Norwegian Lutheran Mission and the missionaries that worked in Madagascar contributed to the establishment of the church and promoted the transition of power to the Malagasy pastors and leaders. The parties disagreed on whether economical self reliance should be a prerequisite for autonom