BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Digitalisering og sosial isolasjon. Verdig, trygg og meiningsfull alderdom
No full textDenne bacheloroppgåva er ein litterær studie som undersøkjer korleis utviklinga av digitaliseringa kan føre til sosial isolasjon i eldreomsorga. For å skape kunnskap kring problemstillinga er det nytta teori kring einsemd, sosial isolasjon, menneskeleg kontakt, fysisk kontakt, humor og metoden erindring. For å sette temaet i eit nytt lys i samband med teori er tidlegare forsking og forskingsartiklar nytta kring desse felta og kring digitalisering. Diskusjonen viser kva ein gjennom forsking og teori veit om sosial isolasjon hjå eldre. Kva som skjer med dei menneskelege behova: menneskeleg kontakt, fysisk kontakt og fenomenet humor når mange tenester vert digitalisert og korleis tap av desse kan føre til sosial isolasjon.
Hovudfunna i dette prosjektet viser at sosial isolasjon kan gjere ein einsam og trist, risikoen for depresjon, sjølvmord og for tidleg død aukar. Behova menneskeleg og fysisk kontakt er individuelt i kva grad ein treng dei, men behova er der og har ikkje forandra seg. Tap av desse behova kan føre til sosial isolasjon og einsemd. Fenomenet humor er viktig i førebygging av sjukdom og livskvalitet hjå eldre. Digitaliseringa kan føre til tap av menneskeleg kontakt, fysisk kontakt og humor for den enkelte, også mellom tenesteytar og brukar i eldreomsorga. Dette kan bidra til ekskludering av tenestene og sosial isolasjon, men sidan alle menneske er forskjellege og vert meir forskjellege dess eldre ein blir, kan det også føre til inkludering. Digitalisering og digitale hjelpemiddel burde derfor verte individuelt tilpassa kvar einskild brukar. Grundig og gjentakande opplæring må til både for brukarane og tenesteytarane for at ein skal kunne bruke digitale hjelpemiddel på ein trygg og verdig måte.
Emneord: digitalisering, velferdsteknologi, sosial isolasjon, eldreomsorg, menneskeleg kontakt, fysisk kontakt, humorAbstract
This bachelor assignment is a literary study to examine how the development of digitisation can lead to social isolation in elderly care. To create knowledge and understanding around these issues consisting of loneliness, social isolation, human contact, physical contact, humour and the method of reminiscence is used. In order to put the issue in a new light and in connection with theory, former research and articles on digitalisation have been used. The discussion will show what we know about social isolation with elderly through research and theory, what happens to human needs, such as human contact, physical contact and phenomenon humor when many services become digitalised and how the loss of these factors can lead to social isolation.
The main findings of this project show that social isolation can lead to someone being lonely and sad, leading to a risk of depression, suicide and possible increase in the risk of early death. The need for human and physical contact varies form individuals as to what extent it is needed but the need is there and has not changed. The loss of these needs can lead to social isolation. The phenomenon of humour is important in the prevention of illness and enhances the quality of life in the elderly. Digitalisation can lead to loss of human contact, physical contact and humour for the individual also between care providers and users in elderly care. This can lead to exclusion of services and social isolation, however since all people are different and can show change when they grow older it can lead to inclusion. Digitalisation and digital aids should therefore be adapted to each individual user. Thorough and repetition training is needed for both users and care providers in order to be able to use the digital aids in a safe and dignified manner.
Keywords: digitalisation, welfare technology, social isolation, elderly care, human contact, physical contact, humou
Lifestyle modification for weight loss: Effects on cardiorespiratory capacity in patients with class II and class III obesity
Get PDFBackground: The prevalence of obesity has increased worldwide. Obesity affectsthe lungs and airways, limits peak oxygen uptake, and hampers physical perfor-mance; however, objective data are scarce. Does lifestyle modification for weightloss (LM) have an impact on cardiorespiratory capacity (CRC) in patients with classII and class III obesity?Method: This was a singlecenter prospective 2year followup pilot study. Fourseparated stays in the inpatient specialized medical center Muritunet with an in-tegrated approach to LM, including an individual plan on diet and physical activity(PA) goals. Furthermore, it included lectures and counseling on human anatomy andphysiology, nutrition, physical exercise, and motivation, as well as daily PA.Cardiopulmonary and blood chemistry tests were conducted.Results: Seventyseven participants were included; however, 47% (n = 36) droppedout during followup. Fortyone participants completed the study. At baseline (BL),the mean age was 45.4 (SD 10.2, range 23–62) years, with a mean body mass index(BMI) of 41.3 (SD 5.4) kg/m2, and 85% (n = 35) had one or more comorbidities, suchas obstructive pulmonary disease (n = 15, 37%), obstructive sleep apnea (n = 19,46%), type 2 diabetes (n = 20, 49%), and hypertension (n = 17, 41%). The meanfunctional residual capacity increased, significantly the second year (p = 0,037). CRCincreased significantly the first year (p = 0.032). Weight and BMI declined, reachingstatistical significance at 2 years for both males and females (p = 0.033 andp = 0.003, respectively). At BL, the participants reported lower healthrelatedquality of life compared to the general Norwegian population. Across time thephysical component summary score (quality of life) for both males and females(p = 0.011 and p = 0.049, respectively) increased significantly.Conclusion: Lifestyle modification for weight loss improves CRC in patients withclass II and class III obesity.Lifestyle modification for weight loss: Effects on cardiorespiratory capacity in patients with class II and class III obesitypublishedVersio
Ei kvalitativ studie om korleis kulturen påverkar arbeidet med dei sårbare elevane i ei tidleg fase
No full textTemaet i denne oppgåva er kulturen ved skulen og arbeid med sårbare elevar i ei tidleg fase. Problemstillinga er: Korleis påverkar kulturen ved skulen arbeidet med sårbare elevar i ei tidleg fase?
Undersøkinga er ein kvalitativ studie, bygd på datamateriale frå åtte intervju gjennomført i september 2021. Informantane kjem frå to ulike skular, og det er både rektorar og lærarar medi undersøkinga. Eg har undersøkt kva dei gjer og kva som påverkar arbeidet deira. Til slutt har eg sett på kva rolle rektor har ved skulen. Kulturen ved skulen har noko å seie for kva dei tilsette gjer og korleis dei tilsette arbeider og påverkar kvarandre. Med utgangspunkt i nasjonale grunnlagsdokument som opplæringsloven og Stortingsmelding6 (2019-2020), samt teori om kultur og leiing, så har eg forklart og drøfta viktige omgrep som sårbare elevar, tidleg innsats og kultur.
Grunnlagsdokument og forsking på feltet viser at mange elevar er sårbare og at det er avgjerande å hjelpe desse så tidleg som mogeleg. Det har også vore interessant å undersøkje om kulturen ved skulen har noko å seie for arbeidet som vert gjort inn mot dei sårbare elevane.
Studien viser at dei sårbare elevane finst overalt og det å oppdage dei tidleg er avgjerande for den enkelte elev, skulen og samfunnet elles. Alle elevar i den norske skulen har gjennom § 9A i opplæringsloven krav på eit trygt skulemiljø. Nasjonale myndigheiter set krav til skulane om eit profesjonsfagleg fellesskap der dei tilsette reflekterer og utviklar seg sjølv, kvarandre og skulen i ein felles retning.
Rektor er viktig i dette arbeidet. Gode rektorar med rett kompetanse krevst for at skulen skal utvikle seg i ønskja retning. Det overordna målet er å hjelpe alle elevane i skulen slik at dei opplever meistring, tryggleik og er budd til livet som møter dei seinare.Temaet i denne oppgåva er kulturen ved skulen og arbeid med sårbare elevar i ei tidleg fase. Problemstillinga er: Korleis påverkar kulturen ved skulen arbeidet med sårbare elevar i ei tidleg fase?
Undersøkinga er ein kvalitativ studie, bygd på datamateriale frå åtte intervju gjennomført i september 2021. Informantane kjem frå to ulike skular, og det er både rektorar og lærarar medi undersøkinga. Eg har undersøkt kva dei gjer og kva som påverkar arbeidet deira. Til slutt har eg sett på kva rolle rektor har ved skulen. Kulturen ved skulen har noko å seie for kva dei tilsette gjer og korleis dei tilsette arbeider og påverkar kvarandre. Med utgangspunkt i nasjonale grunnlagsdokument som opplæringsloven og Stortingsmelding6 (2019-2020), samt teori om kultur og leiing, så har eg forklart og drøfta viktige omgrep som sårbare elevar, tidleg innsats og kultur.
Grunnlagsdokument og forsking på feltet viser at mange elevar er sårbare og at det er avgjerande å hjelpe desse så tidleg som mogeleg. Det har også vore interessant å undersøkje om kulturen ved skulen har noko å seie for arbeidet som vert gjort inn mot dei sårbare elevane.
Studien viser at dei sårbare elevane finst overalt og det å oppdage dei tidleg er avgjerande for den enkelte elev, skulen og samfunnet elles. Alle elevar i den norske skulen har gjennom § 9A i opplæringsloven krav på eit trygt skulemiljø. Nasjonale myndigheiter set krav til skulane om eit profesjonsfagleg fellesskap der dei tilsette reflekterer og utviklar seg sjølv, kvarandre og skulen i ein felles retning.
Rektor er viktig i dette arbeidet. Gode rektorar med rett kompetanse krevst for at skulen skal utvikle seg i ønskja retning. Det overordna målet er å hjelpe alle elevane i skulen slik at dei opplever
The theme of this thesis is the culture at school and work with vulnerable children at an early intervention. The topic question is: How does the culture at school affect the work with vulnerable students at an early intervention?
The survey is a qualitative study, based on data material from eight interviews conducted in September 2021. The informants come from two different schools and both principals and teachers are included in the survey. I have looked at what they do, what influences their work and finally I have looked at what role the principal has at school. The culture at school influences the employees in their work.
Based on national basic documents such as the Education Act and Deposit report nr. 6 (2019-2020), as well as theory of culture and leadership, I have explained and discussed important concepts such as vulnerable students, early intervention and culture. Basic documents and research in the field show that many students are vulnerable and that it is crucial to help them as early as possible. It has been interesting to find out whether the culture at school has anything to say for the work towards vulnerable students.
The study shows that vulnerable students are found everywhere and the early detection of them is crucial for the student, the school and society in general. Through section 9A of the Education Act, all pupils i Norwegian school are entitled to a safe school environment. National authorities set requirements for the schools for a professional community where the employees reflect and develop together.
The principal is important in this work. Goodprincipals are required for school to take care of the students and the employees. The overall goal is to help all students in school so that they experience mastery, security and are prepare
Lifestyle and work-related factors associated with work ability and work participation for people with obesity: A prospective observational study after vocational rehabilitation
Get PDFWe aimed to investigate which changes in the explanatory factors that were associated with positive change in the work ability score (WAS) and degree of work participation (DWP) for participants in a new 1-year vocational rehabilitation (VR) program for people on or at risk of sick leave due to obesity or obesity-related problems.publishedVersio
Hvordan sikrer kommunen iverksetting av kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan forstår kommunen begrepet samskaping? Hvordan praktiseres samskaping når kommuneplanen iverksettes?
No full textSammendrag
Regjeringen har i «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023» bestemt at FNs bærekraftsmål skal legges til grunn for regional og kommunalplanlegging, og vektlegger at samarbeid på tvers av samfunnssektorer kan bidra til læring og stimulere til felles innsats for å nå bærekraftsmålene (Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet, 2019). Det finnes ingen fasit på hvordan målene skalimplementeres (Nordlandsforskning, 2020) eller hvordan iverksetting av kommuneplaner skalforholde seg til bærekraftsmålene. Med bærekraftsmål nr. 17 «Samarbeid for å nå målene» plassert øverst som en forutsetning for å nå de andre bærekraftsmålene, ligger det en forventning om bruk av samskaping som verktøy i planlegging.
Denne masteroppgaven har som formål å forstå hvordan kommuner som har implementert bærekraftsmålene i kommuneplanens samfunnsdel bruker samskaping som verktøy når kommuneplanen iverksettes.
Oppgaven bygger på en kombinasjon av dokumentanalyse og intervju i tre case-kommuner, som i 2020 hadde implementert bærekraftsmålene og vedtatt kommuneplanens samfunnsdel. De tre kommunene er Arendal, Asker og Lunner.
Funnene i studien tyder på at kommunene sikrer iverksetting av kommuneplanens bærekraftsmål gjennom kobling til økonomiplanen og gjennom «den røde tråden» i plansystemet. Videre tyder studien på at kommunene er godt kjent med samskapingsbegrepet, men at forståelsen som legges til grunn for iverksetting av kommuneplanens bærekraftsmål er ulik. Dette gir ulikheter i hvordan kommunene praktiserer samskaping når bærekraftsmålene i kommuneplanen iverksettes.Abstract
In «National expectations for regional and municipal planning 2019-2023», the Norwegian Government has decided that the UN's sustainability goals shall be used as overall goals for regional and municipal planning. The national expectations emphasizes that cross-sectorial cooperation can contribute to learning and stimulate joint efforts to achieve the sustainability goals (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2019). There is no recipe on how the goals will be implemented in planning (Nordlandsforskning, 2020), or how the implementation of municipal master plans will relate to the sustainability goals. However, with goal no. 17 "Partnership for the goals" placed above, as a prerequisite for achieving the other sustainability goals, there is an expectation of using co-creation as tool in planning.
This study aims to understand how co-creation is used as a tool when sustainability goals in the municipality master plans are implemented. The study is based on a combination of document analysis and interviews in three case-municipalities, that during 2020 had implemented the sustainability goals and adopted the municipality master plan. The three municipalities are Arendal, Asker and Lunner.
The findings of the study indicate that the case-municipalities ensure the implementation oft he municipal plan's sustainability goals through the financial plan, and through “the red thread" in the planning system. Furthermore, the study indicates that the case-municipalities are well acquainted with the concept of co-creation, but the understanding that forms the basisfor the implementation of the municipality master plan is different. This results in differences in how municipalities practice co-creation when the sustainability goals in the municipal plan are implemented
Vold i nære relasjoner. Teoretisk oppgave om barn som har opplevd vold i nære relasjoner
No full textI denne oppgaven tar jeg for meg temaet barn som opplever vold i nære relasjoner, hvor jeg redegjør hvilke konsekvenser som preger de barna som er utsatt for vold i nære relasjoner og hvorfor det er viktig for en sosialarbeider med kompetanse om temaet i arbeidet med disse voldsutsatte barna. Oppgaven viser til at det er alt for mange barn og unge som blir utsatt for vold i nære relasjoner, det er derfor viktig å se på hvilke konsekvenser dette gir og vise til hvorfor kompetanse for de som skal arbeide med disse barna er viktig. For å svare på denne problemstillingen har jeg brukt teorier som er relevante for temaet, hvor jeg har gått nærmere inn på begrepet vold og vold i nære relasjoner. Jeg har også sett på teorier om tilknytning, traumer, toleransevinduet og traumebevisst omsorg. Jeg har også sett på teorien om at noen barn er resiliens selv om de har opplevd slike traumatiske hendelser, hvor jeg videre har gått inn på teorien om risiko- og beskyttelsesfaktorer.
Jeg har valgt å skrive en teoretisk oppgave om temaet, hvor jeg har brukt funn fra artikler som viser til forskning på feltet og drøftet dette opp i mot de ulike teoriene som jeg har valgt å bruke. I diskusjonsdelen går jeg videre på å finne svar på mine tre forskningsspørsmål om risiko- og beskyttelsesfaktorer for barnet i voldssituasjonen, hva som kan være langtidskonsekvenser av å oppleve vold i nære relasjoner og hvorfor det er viktig med kompetanse om vold, tilknytning og TBO i arbeidet med disse barna. Jeg har ut ifra drøftingen i diskusjonsdelen funnet ut at barn og unge kan få meget store konsekvenser av å leve med vold i nære relasjoner som påvirker både den fysiske og psykiske helsen videre i livet, og funnet ut at det er svært viktig med kompetanse om temaet for en sosialarbeider i arbeidet med disse barna for å kunne få kunnskap om volden tidligst mulig og hjelpe barnet på den beste måten.Abstract
In this thesis I discuss the topic of children experiencing domestic violence, where I explain the consequences that characterise those children who are victims of domestic violence and why it is important for a social worker with expertise on the topic in the work with these children exposed to violence. The thesis points out that there are far too many children who are exposed to domestic violence, it is therefore important to look at the consequences this has for the children and show why Knowledge about the theme is important in the work with these children. To answer this issue, I have used theories that are relevant to the topic, where I have gone more into detail on the theme violence and domestic violence. I have also looked at theories of attachment, trauma, the tolerance window/ the developing mind and trauma informed care. I have also looked at the theory that some children are resilient even though they have experienced such traumatic events, where I have further gone into the theory of risk and protection factors.
I have chosen to write a theoretical thesis on the topic, where I have used articles that refer to research in the field and discussed this against the various theories that I have chosen to use. In the discussion section, I go on to find answers to my three research questions about risk and protection factors for the child in the violent situation, what can be the long-term consequences of experiencing domestic violence and why it is important to have knowledge about violence, attachment and trauma informed care in the working with these children. Based on the discussion, I have found that children can suffer very large consequences from living with domestic violence that affects both physical and mental health further in life, and found that it is very important to have expertise on the topic for a social worker in working with these children in order to be able to gain knowledge about the violence as soon as possible and help the child in the best way. possible
Motivasjon for lesing på ungdomstrinnet
No full textAbstract
Reading skills are important for the acquisition of knowledge in and out of school. Traditionally, reading has been looked upon as the responsibility of the Norwegian language teacher, but today it is defined as every teacher’s responsibility. Reading with a high level of understanding is a complex activity, it will involve transforming text to reach deeper understanding. Reading motivation is an important component, and the aim of this study has been to investigate how teacher instruction may promote understanding and motivation.
In this study, I have investigated what elements in reading instruction the teacher should include. Motivation and the well-known American reading program Concept Oriented Reading Instruction (CORI) have been emphasized. In 2014 J. T. Guthrie and S.L. Klauda conducted a study on reading comprehension, engagement and motivation among youths, built on the framework of CORI. In their study they emphasized engagement support from teachers, focused on reading comprehension, strategy and concept-oriented reading in order to increase motivation. Based on this, I have studied a selection of teachers´ reading instruction in order to increase the students´ reading motivation, in order to have a positive impact on reading comprehension. Hence my following research question was:
What do 10th grade teachers emphasize to increase reading comprehension and reading motivation in students, and how is this linked to what happens in the classroom?
I used a qualitative case study with observation and interview methods. Both observation form and interview guide are influenced by the categories in Guthrie and Klauda’s (2014) CORI implementation. The findings of the observation and interview are analysed and discussed in light of acknowledged reading research and reading motivation theory. Through analysis and collected data, I found that the teachers emphasized the aspect of understanding in reading. They planned their lessons thoroughly and wanted to create engagement. The teachers aimed at meeting the inner motivation and accommodate autonomy, in line with CORI, but this was not evident in the classroom. Increasing the value aspect in reading was in varied degrees accommodated. Several teachers found cooperative learning and variations in oral reinforcement important, which also were reflected in the classroom activitiesSamandrag
God lesekompetanse er viktig for tileigning av kunnskap, både i og utanfor skulen. Lesing har i skulen tradisjonelt blitt sett på som norsklæraren sitt ansvar, men er i dag definert som alle lærarar sitt ansvar. Det å lese med god forståing er ein kompleks aktivitet, det vil krevje at ein greier å omarbeide tekst for å kome fram til ei djupare forståing. Her er motivasjon ein viktig faktor, og formålet med studien har vore å finne ut korleis lærarar kan legge til rette undervising for å fremje leseforståing og lesemotivasjon.
I studien har eg fordjupa meg i kunnskap om kva leseundervising bør innehalde. Motivasjon og det kjende amerikanske leseprogrammet Concept Oriented Reading Instruction (CORI) har vore vektlagd. J. T. Guthrie og S. L. Klauda gjennomførte i 2014 ein studie i leseforståing, engasjement og motivasjon blant ungdom, bygd på rammeverket til CORI. I studien vektla dei engasjementstøtte frå lærarar, med vekt på leseforståing, strategibruk og omgrepsforståing for auka motivasjon. Med dette som bakteppe har eg forska på korleis det hos eit utval lærarar blir lagt til rette for undervising med formål om å fremje lesemotivasjon, som igjen vil kunne ha positiv innverknad på leseforståing. Denne problemstillinga har eg forsøkt å finne svar på:
Kva vektlegg eit utval lærarar på 10. trinnet for å fremje leseforståing og lesemotivasjon hos elevane, og korleis samsvarar det med kva som blir gjort i klasserommet?
Eg brukte ein kvalitativ casestudie med observasjon og intervju som metode. Både observasjonsskjema og intervjuguide er influert av kategoriane i CORI implementeringa til Guthrie og Klauda (2014). Funna i frå observasjon og intervju er analysert og drøfta i lys av anerkjent leseforsking og motivasjons- og lesemotivasjonsteori. Studien er bygd opp kring førande etiske retningslinjer. Gjennom analyse av innhenta materiale, drøfta opp mot det presenterte kunnskapsgrunnlaget, fann eg at lærarane vektla forståingsaspektet ved lesing. Det vart brukt god tid til planlegging og vist til eit ønskje om å skape engasjement. Lærarane hadde eit mål om å vekke den indre motivasjonen til elevane. Dei var opptekne av å legge til rette for valfridom, jamfør CORI, men dette såg eg noko mindre av i klasserommet. Dei la noko ulik vekt på verdiaspektet ved lesing. Fleire var opptekne av å legge til rette for samarbeidslæring og gi verbal forsterking i ulike former, noko som også vart eksemplifisert i klasseromme
Comparing Early Childhood Teacher Education in the Subjects of Language Learning and Early Literacy in Denmark and Norway
Get PDFFew studies highlight the content of early childhood teacher education (ECTE) and examine the quality of knowledge acquired by future early childhood teachers. The current study concerns two questions. The first explores the goals of the national curricula in Danish and Norwegian ECTE concerning children’s language learning and early literacy. The second explores how satisfied Danish and Norwegian student teachers are with their own subjective learning outcomes related to the same themes. To answer the first question, data were collected through document analysis of the two countries’ national curricula. To answer the second question, data were collected through a survey handed out to student teachers in both countries at the end of their education. The survey contained questions about factual, procedural, and meta-knowledge areas. The survey participants comprised 199 Norwegian student teachers from three University Colleges and 90 Danish student teachers from three separate campuses at one University College. This study reveals that the Norwegian student teachers evaluated their subjective learning outcomes in the fields of language learning and early literacy more highly than Danish student teachers. Our research points to the fact that, compared to the Norwegian ECTE, the breadth of subjects in the Danish ECTE bachelor program tends to give lower subjective learning outcomes in these knowledge areas.publishedVersio
Oppfølging og rettleiing av fosterheimar. Korleis kan barneverntenesta skape eit kvalitativt godt oppfølgingstilbod for barn og unge i fosterheimar?
Get PDFDen 1. januar 2022 trer den nye barnevernsreforma i kraft. Reforma medfører store endringar på fosterheimsområdet, der ansvaret for oppfølging- og rettleiing av dei ordinære fosterheimane overførast til den kommunale barneverntenesta. Ved hjelp av fokus intervju med yrkesutøvarar frå feltet, empowerment som teoretisk perspektiv og supplerande forsking på tematikken søker oppgåva å skape ny kunnskap, samt belyse korleis barneverntenesta kan styrke eigen praksis og skape kvalitet i utføringa av det nye arbeidet.
Problemstillinga som oppgåva søker å svare er dermed; korleis kan barneverntenesta skape eit kvalitativt godt oppfølgingstilbod for barn og unge i fosterheimar. For å svare på problemstillinga er det nytta kvalitative forskingsmetodar sentrert i organisasjonsforsking. Som datagenereringsmetode er det nytta djupneintervju med tre informantar. I analysen er funna konkretisert til empiriske konklusjonar, før empirien blir bygd vidare på ved induktiv metode i diskusjonen.
Av funna synar det seg ei overordna gjennomgåande usikkerheit knytt til tema som gjennomføring av omstruktureringa, behovet i dei ulike kommunane, økonomiske ressursar samt kunnskap, kompetanse og personalressursar. Usikkerheita viser seg som sentral i at den er delt av alle informantane. Gjennom sine refleksjonar utrykker alle intervjuobjekta at den faglege og metodiske kompetansen må vere på plass i utføring av eit slikt krevjande ansvarsområde.
I tråd med empowerment-tenkinga kan ein forstå dei tilsette i ein tilstand av unpowerment. For å motverke umyndiggjering og tiltaksløyse kan eit styrka fokus på tilsettestøttande tiltak bli viktig for tenestene. Eg hevdar difor at tenestene med god hensikt kan nytte modellar for empowerment og myndiggjering i planlegging og utføring av nye arbeidsoppgåver, og med dette leggje til rette for både kvalitet i overgangsfasa og i det vidare arbeidet. Som diskusjonen synar er reell empowerment eit krevjande mål å nå, og prosessen vil såleis krevje aktiv involvering av både organisasjonen, og dei tilsette.Abstract
On January the 1st, 2022, the new child welfare reform in Norway will enter into force. The reform involves changes in the areas concerning foster homes, where the responsibility for follow-up and guidance of the foster homes is transferred to the municipal child welfare service. By conducting focus interviews with professionals from the field, using empowerment as a theoretical perspective, and additional research on the topic, this thesis seeks to generate new knowledge on the topic. Further, it sheds light on how child welfare services can strengthen their practices and create quality in the execution of the reform.
This thesis's research question is how the child welfare service can create a qualitatively good follow-up service for children and young people in foster homes. To answer this research question, one uses qualitative research methods centred in organizational research. As a data generation method, in-depth interviews with three informants is conducted. In the analysis, the findings are concretized into empirical conclusions before the empirics are further built on by the inductive method in the discussion.
From the findings in the thesis, there appears to be an overall uncertainty related to the implementation of the restructuring of the services, the need in the various municipalities, financial resources, and knowledge, competence, and personnel resources. The uncertainty proves to be central as all the informants share it. Through their reflections, all the informants express that professional and methodological competence must be in place to execute such a demanding area of responsibility.
In line with empowerment thinking, one can understand the employees in a state of unpowerment. To counteract disqualification, a stronger focus on employee support can be necessary for the quality of the services. Therefore, the thesis claims that the services can, with good intentions, use models for empowerment in the planning and execution of new work tasks, thereby facilitating both qualities in the transitional phase and further work. As the discussion shows, real empowerment is a demanding goal to achieve, and the process will thus require the active involvement of both the organization and its employees
Iron Deficiency and Anemia 10 Years After Roux-en-Y Gastric Bypass for Severe Obesity
Get PDFIron deficiency with or without anemia is a well-known long-term complication after Roux-en-Y, gastric bypass (RYGB) as the procedure alters the gastrointestinal absorption of iron. Iron is essential for hemoglobin synthesis and a number of cellular processes in muscles, neurons, and other organs. Ferritin is the best marker of iron status, and in a patient without inflammation, iron deficiency occurs when ferritin levels are below 15 µg/L, while iron insufficiency occurs when ferritin levels are below 50 µg/L. Lifelong regular blood tests are recommended after RYGB, but the clinical relevance of iron deficiency and iron insufficiency might be misjudged as long as the hemoglobin levels are normal. The aim of this study was to explore the frequency of iron deficiency and iron deficiency anemia one decade or more after RYGB, the use of per oral iron supplements, and the frequency of intravenous iron treatment. Nine hundred and thirty patients who underwent RYGB for severe obesity at three public hospitals in Norway in the period 2003–2009 were invited to a follow-up visit 10–15 years later. Results from blood tests and survey data on the use of oral iron supplements and intravenous iron treatment were analyzed. Ferritin and hemoglobin levels more than 10 years after RYGB were available on 530 patients [423 (79.8%) women]. Median (IQR) ferritin was 33 (16–63) µg/L, and mean (SD) hemoglobin was 13.4 (1.3) g/dl. Iron deficiency (ferritin ≤ 15 µg/L) was seen in 125 (23.6%) patients; in addition, iron insufficiency (ferritin 16–50 µg/L) occurred in 233 (44%) patients. Mean (SD) hemoglobin levels were 12.5 (1.4) g/dl in patients with iron deficiency, 13.5 (1.2) g/dl in patients with iron insufficiency, 13.8 (1.3) g/dl in the 111 (21%) patients with ferritin 51–100 µg/L, and 13.8 (1.2) g/dl in the 55 (10%) patients with ferritin >100 µg/L. Two hundred and seventy-five (56%) patients reported taking oral iron supplements, and 138 (27.5%) had received intravenous iron treatment after the RYGB procedure. Iron deficiency or iron insufficiency occurred in two-thirds of the patients 10 years after RYGB, although more than half of them reported taking oral iron supplements.publishedVersio