BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Organisert idrett som en terapeutisk arena. Hvordan kan miljøterapeuter tilrettelegge for at utsatt unge kan få positive opplevelser i møte med idretten
Get PDFDenne oppgaven utforsker ungdom i sårbare situasjoner og deres muligheter og begrensninger for å delta i organisert idrett. Med utgangspunkt i system- og aktivitetsteori kan idrett bidra med viktige ressurser og positiv utvikling, da den kan gi ungdom som ellers har problemer med å møte samfunnets sosiale og ferdighetsmessige krav, viktig motivasjon og mestring. Denne oppgaven henvender seg spesielt til miljøterapeuter i arbeid med ungdom i sårbare situasjoner. Basert på dybdeintervju med fire fotballtrenere sikter vi å tilegne mer kunnskap om hvordan organisert idrett bedre kan inkludere målgruppen. Funn peker på at ungdomsidretten inneholder viktige sosiale og utviklingsfremmende faktorer som baserer seg på verdier vi kjenner igjen i miljøterapien. Utfordringer knyttet til deltakelse kan variere og er avhengig av politikk, klasse og kultur. Vi fant at den overordnede struktur i idretten kan være marginaliserende da den stiller krav til individuelle ferdigheter. For at idretten skal kunne inkludere ungdommer i sårbare situasjoner må en legge til rette for at de har positive opplevelser i møte med idretten. Oppgaven diskuterer hvordan å øke ungdommens forutsetning og senke idrettens krav, og konkluderer med at miljøterapeutens kan ha viktig rolle og innflytelse.Abstract
This paper explores at-risk youth participation in Norwegian organized sports. Based on system- and activity theory may participation contribute to social resources and positive development. This could empower at-risk youth, that otherwise have difficulties meeting societal demands, motivation and self-efficacy. This paper specifically addresses environmental therapists working with at-risk youth. Based on in-depth interview with four football coaches, we aim to acquire knowledge about how organized sports better can include the targeted group. Findings indicate youth-sports contains development-promoting factors based on values recognized in environmental therapy. Furthermore, we find that the opportunities for participation may vary, depending on politics, social class and culture. Findings indicate the marginalizing sports-structure is intertwined with individual capacity and competence. In order for organized sports to better include at-risk youth, it must facilitate positive experiences with participation. This paper discusses how this could be achieved through empowering youth prerequisite and structurally decreasing of sports-organizational demands and concludes with the environmental therapeutic role regarding this
Strandryddere og deres motivasjon
No full textSummary
The purpose of this research has been to investigate why and how come some persons dedicate so much time and effort to beach cleaning.
The death of the so-called “Plastic Whale” in January 2017 (Moore, 2017) was a wakeup call for many, and the start a new wave of beach cleaners. Some beach cleaners spend a vast amount of their spare time to work, often in bad conditions with winds and rain, for free. How did they become deeply engaged in beach cleaning and how has this affected them? How do these people perceive themselves, nature and the community around them?
Nine beach cleaners from the north-western part of Norway were interviewed in the autumnof 2019. They were selected as they have been engaged over several years but still see themselves as volunteers. The data was analysed under three themes; emotions, engagement in and with nature, and space and place. In the Nordic tradition, it is (still) quite common to spend time on outdooractivities (friluftsliv), and there is a common belief that Norwegians care for their nature. The participants in this study had a varied degree of experience of “friluftsliv”, but what got them deeply engaged was the realisation of the threat plastic makes to nature and all its inhabitants.
Images like the Plastic whale and finding huge amounts of plastic onshore moved and stirred emotions in people and they felt it as a call to action. Despair and anger were used constructively to make a change .To clean marine litter, or litter in general, does take a toll on how we see nature and people.
Some felt the experience of nature was degraded but they were there to do the job, while others felt a stronger connection to “their” beach and took their time to enjoy nature whilst cleaning, “to stop, close my eyes and just listen...”. Motivation to continue was generated by inner motivation, the participants found joy in seeing the result there and then, although they knew that new debris would come in on the next high tide.
The knowledge that each piece of plastic that was removed, was one piece that would not be eaten of a bird or an animal, was mentioned by several. To “pay off the environmental debt” to generations to come was also a driving force. Personal growth through getting more assertive, knowing people and places contributed towards a feeling of eudaimonia, or flourishing, which again gave more inspiration to continue working.
These engaged people in the age range from mid-twenties to seventy had several irons in the fire, and this might be the prime feature among them – they have a soul burning to make their local society a better place to be, for all inhabitants.Sammendrag
Formålet med denne oppgaven har vært å se på hvordan og hvorfor enkeltpersoner ofrer tid og krefter på rydde strender.
Da den såkalte «Plasthvalen» døde i januar 2017, var det et sjokk som fikk mange til å ta en tur i fjøra for å rydde marint avfall. For noen ble dette et engangstilfelle, mens enkelte har fortsatt gjennom mange år. Hvorfor ønsker noen å bruke sin fritid på å rydde gratis, ofte i dårlig vær? Denne oppgaven ser på hvordan disse personene ble dypt engasjert i strandrydding og hvordan dette har påvirket dem videre. Hvordan oppfatter de seg selv, naturen og samfunnet rundt dem?
Ni strandryddere fra Nordvestlandet ble intervjuet høsten og vinteren 2019. De ble valgt ut da de hadde arbeidet med problematikken over mange år, men oppfattet seg selv som frivillige. Dataene ble analysert gjennom tre kategorier, emosjoner, erfaring med natur og sted. I den norske tradisjonen står friluftslivet sterkt, og viktigheten av sporløs ferdsel fremheves gjerne. Mange nordmenn har et syn på seg selv som miljøvennlige. Hendelser som Plasthvalens skjebne og funn av store mengder avfall i fjøra endret verdensbildet til utvalget, og de opplevde at de «måtte gjøre noe».
Å rydde marint avfall påvirker hvordan respondentene opplever naturen og samfunnet rundt seg. Enkelte fortalte av naturopplevelsen blir forringet, mens andre følte en sterkere tilknytning til «sin strand» etter å ha tilbrakt mye tid der. Indre motivasjon er viktig, og de fant en direkte belønning i å se at fjøra ble renere, bit for bit. Omsorg for de kommende generasjoner, av alle arter, er også en motiverende faktor. Personlig vekst, som å bli tøffere,bli kjent med folk og steder bidrar til en opplevelse av eudaimonia, som igjen gir krefter til en tur ti
Vold i nære relasjoner. Hvordan kan kunnskap om utviklingsteori bidra til å bedre kvaliteten i tjenestene?
Get PDFDenne oppgaven handler om voldsutøvende menn, og om hvordan økt kunnskap om utviklingsteori blant sosialarbeidere kan øke kvaliteten på arbeidet med voldsutøvende menn som selv har blitt utsatt for vold i barndommen. Opplevelser av vold i barndom er en sterk medvirkende faktor for å selv bli voldsutøver i voksen alder. Målet med oppgaven har vært å forklare sammenhengen mellom voldsopplevelser i barndom og psykologisk utvikling, og videre forklare sammenheng mellom psykologisk utvikling og voldsutøvelse som voksen. Til sist drøftes det rundt hvilke hjelpetiltak som kan redusere sjansen for voldsutøvelse som voksen. Drøftingen rundt disse fokusområdene skal besvare følgende problemstilling: Hvordan kan kunnskap om utviklingsteori bedre kvaliteten i tjenestene?
For å besvare problemstillingen har jeg benyttet meg av teori om vold basert på Per Isdals arbeid hos ATV, og teorier fra utviklingspsykologien; toleransevindu og sosial læringsteori. Jeg har også benyttet meg av tre ulike forskningsartikler på feltet. Vold i nære relasjoner sett i lys fra et utviklingspsykologisk perspektiv har jeg forstått er et komplekst felt, og det vil derfor være mange faktorer som kan ha innvirkning på hvordan den psykologiske utviklingen påvirkes, og om dette resulterer i en voldsutøvende voksen. Jeg har likevel valgt å ta for meg to teorier som er relativt dekkende, og som man kan få godt bruk for i arbeid med voldsutøvende brukere i det sosialfaglige feltet. Konkrete hjelpetiltak i tjenestene er det allikevel vanskelig å konkludere ettersom de må tilpasses den enkelte brukers ønsker og evne. Økt kompetanse kan allikevel bidra til å lettere vise forståelse for situasjonen til bruker, og dermed arbeide seg frem til fungerende tiltak for den enkelte.
Nøkkelord: vold i nære relasjoner, partnervold, voldsutøver, utviklingsteori, psykologisk utvikling, toleransevindu, sosial læringsteoriAbstract
This thesis is about violent men, and about how increased knowledge about development theory among social workers can increase the quality of the work done with violent men, who themselves have been exposed to violence in their childhood. Experiences of violence in childhood can be a strong contributing factor to becoming an abuse perpetrator in adulthood. The aim of the thesis has been to explain the connection between experiences of violence in childhood and psychological development, and further explain the connection between psychological development and the use of violence as an adult. Finally, it is discussed which help measures can reduce the chance of using violence as an adult. The discussion around these focus areas should answer the following thesis question: How can knowledge of development theory improve the quality of services?
To answer the thesis question, I have used theory of violence based on Per Isdal’s work at ATV, and theories from development psychology; tolerance window and social learning theory. I have also used three different research articles in the field. Violence in close relationships seen in the light of a developmental psychological perspective, I have understood is a complex field, and there will therefore be many factors that can affect how the psychological development is affected, and whether this results in an abusive adult. Nevertheless, I have chosen to consider two theories that are relatively comprehensive, and which can be put to good use in work with violent users in the social sciences. Concrete help measures in the services are nevertheless difficult to conclude as they must be adapted to the individual user’s wishes and ability. Increased competence can nevertheless help to show understanding of the user’s situation more easily, and thus work towards functional measures for the individual.
Keywords: violence in close relationships, partner violence, perpetrator, development theory, psychological development, tolerance window, social learning theor
Gaming. Å vere saman om ein felles aktivitet. Ein teoretisk bacheloroppgåve om korleis best møte og arbeide med ungdom som gamer
Get PDFHensikt: Hensikta med oppgåva er å sjå på korleis sosialarbeidar kan best møte og arbeide med ungdommar som gamer. Det er mange og ulike synspunkt kva betydninga dataspel har i barn og ungdom sitt liv, og aktiviteten får mykje negative omtale i forhold til positive sider. Ønskjer med denne oppgåva å få eit meir nyansert bilete av ungdom som gamer.
Bakgrunn: Andelen barn og unge som spelar aukar år for år og den auka digitaliseringa har skapt nye ramar for oppveksten som førar med seg nye utfordringar, men også mye moglegheiter. Det er manglande studiar på korleis gaming kan sjåast i samanheng med utfordringar ein ungdom kan i livet sitt, og ser behovet for å sjå nærmare på dette.
Metode: Ein gjennomgang av litteratur og eit utval av fem forskingsartiklar, der tre basera seg på ein kvalitativ forskningsmetode og to er longitudinelle forskningsmetode. Desse blei funnet i databasane Oria og Idunn, der søkeord som «gaming» og «dataspill» har vore sentral.
Resultat: For å best møte ein ungdom som gamer må ein som sosialarbeidar ha kunnskap om dataspel og vite at det både er ei kjelde til meining og meistring, men også vite at her er risikofaktorar vi må vere merksame på.Vi må ha evna til å sjå personen i situasjonen og ha eit heilskapssyn som veit at same type gaming hos ein kan vere nødvendig for livskvalitet, medan det kan bli eit problem hos ein anna.
Å framsnakke gaming kan bidra til å heve statusen og forståinga av ungdom som gamer. På same tid må samfunnet løfte fram gaming som fritidsaktivitet og investere i arenaer for å styrke interessen og bruke det som ein ressurs. Det digitale samfunnet utviklar seg raskt, men vi treng framleis meir kunnskap for å kunne bli kjend med alle sidene ved gaming og korleis integrere det i arbeidskvardagen vår. Som sosialarbeidar har vi difor eit viktig ansvar på individnivå ovanfor ungdom som gamer og løfte problemstillinga på systemnivå.Abstract
Purpose: The main purpose of this paper is to find out how a social worker help young gamers in a best possible way. There are different views on how gaming impacts on young people’s lives. Thereby, the necessity to increase the knowledge regarding on this subject.
Background: The number of young people who are gamers are increasing yearly. The increased of digitalization has sparked concerns regarding to child’s development and has created both challenges and possibilities.
Method: The study undertakes a review of relevant literature and five articles, whereas three are interviews and two are longitudinal studies.
Results: The findings are that it is important for social workers to have knowledge about gaming. Gaming can be a source of purpose and mastery, but it is important to be aware of the risks. Gaming can be a source of purpose and mastery, but it is important to be aware of the risks. The social worker must have a holistic approach to the young gamer. Gaming must be uplifted in the society in which investments must be made in the arenas to strengthens the young gamers interests and utilize their resources. The digital world is evolving rapidly and there is the need for more research. This is to be more acquainted to the different perspectives related to gaming and the integration to our daily lives. As a social worker we have a responsibility towards the young gamer at an individual level and towards the society at a system level
Hvilke refleksjoner har skolepersonell om traumebevisst omsorg i den ordinære skolen, og hvordan kan denne tilnærmingen eventuelt bidra til livsmestring for alle elever?
No full textSammendrag
Målet med denne studien har vært å utforske skolepersonells refleksjoner rundt traumebevisst omsorg i den ordinære skolen. Traumebevisst omsorg (TBO) er etablert i flere spesialskoler og ved flere spesialavdelinger ved skoler i Norge, men har de siste årene også hatt sin innmarsj i den ordinære skolen. Det kan derfor være av interesse å undersøke TBO i denne konteksten. Med livsmestring som et nytt tema i LK20, kan det også være interessant å undersøke om TBO er en tilnærming som kan bidra til å realisere dette temaet.
Det ble gjennomført en case-studie med kvalitative intervju av tre lærere og en sosionom som alle er knyttet til den ordinære skolen. De ble spurt om deres erfaringer og refleksjoner rundt TBO i den ordinære skolen og hvordan denne tilnærmingen kan bidra til livsmestring. Resultatene viser at informantene mente TBO både var velegnet og nødvendig i den ordinære skolen. Funnene tyder på at TBO kan bidra til å utvikle trygge læringsmiljøer samt utvikle og verdsette relasjonskompetansen til skolepersonell. Videre fant jeg at TBO kan bidra til en alternativ og ivaretakende måte å håndtere atferd på. Et annet funn er at TBO kan bidra til inkludering i den ordinære skolen fordi tilnærmingen ivaretar elever med traumeerfaringer, samtidig som den er utviklingsfremmende for alle elever. Selv om samtlige informanter var enige om at TBO er velegnet i den ordinære skolen, utrykte noen av dem også at høyt læringstrykk og en travel skolehverdag er utfordringer for tilnærmingen i denne konteksten.
Resultatene tyder også på at TBO kan bidra til livsmestring gjennom å utvikle elevenes selvbilde samt håndtering av følelser og relasjoner. Håndtering av følelser og relasjoner og utviklingen av et positivt selvbilde regnes som tre sentrale prinsipper ved livsmestring i LK20 (Utdanningsdirektoratet, 2020, s. 12). Funnene tyder på at TBO kan bidra til livsmestring på et individplan gjennom undervisning om følelser, samtidig på et systemplan gjennom samregulering og gjennom å øke relasjonskompetansen til skolepersonell.
Videre tyder funn på at traumebevisste voksne har unike muligheter til å bety en forskjell for elever, men at dette også betyr at det hviler et stort ansvar på skuldrene til de voksne, spesielt i møte med elever med traumeerfaringerAbstract
The aim of this study has been to explore school staff’s reflections on trauma-informed care in Norwegian public schools. Trauma-informed care is more widespread and acknowledged in special needs schools in Norway, but in recent years it has also been implemented in several public schools. With Health and Life skills as a new concept in the Norwegian curriculum, LK20, it may be of interest to investigate whether trauma-informed care can be an approach that can contribute to realising this concept.
A case study was conducted through qualitative interviews with three teachers and one social worker, all who work with children in public schools. They shared their reflections on traumainformed care in public schools, and how this approach may contribute to students’ life skills. Through the analysis I found that all of the informants agreed that trauma-informed care is relevant and necessary in public schools. The results showed that trauma-informed care can contribute to creating safe learning environments and developing school staffs’ socioemotional skills. Additionally, this approach can also support staff to deal with behaviour issues in a more sympathetic manner. Another finding is that trauma-informed care can support teachers to include and attend to the needs of all students. Although the informants agreed that trauma-informed care is beneficial in public schools, some believed that high academic pressure and rigid timetables make implementing this approach a challenge.
Some of the contributions mentioned above, can also contribute to realising Health and Life skills in schools. The findings suggest that trauma-informed care contributes to develop students’ skills in emotional self-regulation and build students’ self-esteem. Emotional selfregulation and the development of self-esteem are key principles in Health and Life skills (Utdanningsdirektoratet, 2020, s. 12). My findings show that the approach can contribute to Life skills on an individual level though explicit teaching on emotional self-regulation, and on a systematic level through developing school staffs’ socio-emotional skills and encourage them to deal with behaviour issues in a more sympathetic manner.
In addition, findings indicate that trauma-informed school staff are provided with unique opportunities to have a positive impact on students with trauma experiences. However, this also means that they have a great responsibility
Brukermedvirkning for barn i barnevernet
No full textTil tross for at det har vært et økende fokus på barn og unges medvirkning i barnevernet de siste årene, viser forskning at det er krevende å legge til rette for medvirkning i praksis. FNs barnekonvensjon presiserer at barnets beste og barnets medvirkning er komplementæreprinsipp, som betyr at de ikke skal gå på bekostning av hverandre.
Denne studien utforsker hvilke forutsetninger ungdommer i kontakt med barnverntjenesten opplever at må være til stede for at deres rett til medvirkning skal bli ivaretatt.
Studien bygger på fire kvalitative intervjuer med ungdommer i kontakt med barneverntjenesten, samt lydopptak av to barnesamtaler mellom barn og kontaktperson i barnevernet.
Formålet med studien er å bidra med økt kunnskap knyttet til god medvirkningspraksis, så flere barn og unge skal få realisert reell medvirkning i kontakt med barnevernet. Oppgaven søker primært å fange opp ungdommenes perspektiver rundt medvirkning, som så blir belyst med konkrete utdrag ogeksempler fra barnesamtalene.
Funnene viser at viktige forutsetninger for medvirkning er at barn og unge må ansees som reelle samarbeidspartnere, relasjonen mellom barn/ unge og deres kontaktperson er svært betydningsfull og at strukturelle forhold påvirker medvirkning. Mange av funnene mine samsvarer med tidligere forskning, men jeg finner videre at kontaktpersonen i barnevernet er av stor betydning ungdommene, til tross for at kontakten er noe sjelden. Jeg har videre funnet at kontaktpersonen i barnesamtalene gjør mye av detungdommene etterlyser, og at det er samsvar mellom «den gode barnesamtalen» og det ungdommene ønsker. Et annet funn er at kontaktpersonene må være modige, kompetente, tilgjengelige og omsorgsfulle.Even though there has been an increased focus on children and youths’ participation in thechild welfare systems in recent years, studies show that it is still demanding to facilitate participation in practice. The UN Convention on the Rights of the Child states that the best interest for the child and that the view of the child is given due weight in considerations about itself (participation) are complementary principles, which means that one should not be at theexpense of the other.
This study explores which prerequisites youths who receive servicesfrom the child welfare system believes are needed so that their right to participation in their own case is preserved. The study builds on four qualitative interviews with youths who receive services from the child welfare system and tape recordings of two child conversations between a child and employees from the child welfare.
The purpose of the study is to contribute with added insights to what constitutes good participation practice, so that more children and youths can achieve real participation in contact with the child welfare system.
The study primarily seeks to synthetise the youths’ perspectives on participation, and they are exemplified with concrete extracts and examples from the child conversations that has beenstudied. My findings show that important prerequisites for participation is that children and youths must be seen as real cooperating partners, that the relationship between children/youths and their social worker in the child welfare system is of great significance and that structural considerations impact the degree of participation perceived by the children/youths. Many of my findings are in accordance with previously conducted studies, however I find the social worker in the child welfare system is of greater importance even though the contact is scarce. Furthermore, I have found that the social worker already does a lot of what the children require, and that there is conformity between “the good child conversation” and what the youths want. Lastly, the social worker needs to be brave, competent, available and caring to facilitate participationMental Helse Ungdom - MHUKompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling - KB
Adolescents who are overweight or obese - the relevance of a social network to engaging in physical activity: a qualitative study.
Get PDFBackground
Increased level of physical activity (PA) is one of the approaches offered by school health services in Norway for the prevention and treatment of children and adolescents with overweight and obesity. Research has found that young people with overweight and obesity tend to participate in less physical activity than youth of healthier weight. They also tend to perceive several barriers to PA at the environmental, interpersonal, and individual levels. This paper explores how adolescents’, who receive follow-up of weight management in primary health care, experience barriers to and facilitators for engaging in physical activity within their social networks.
Methods
This is a qualitative study with an explorative design inspired by phenomenological ideas based on analysis of semi-structured interviews with 10 adolescents aged 13–18. Interviews were conducted with young people with overweight or obesity in weight-related follow-up in primary health care settings in various regions in Norway.
Results
The results describe the barriers to and facilitators of PA in the adolescents’ social networks. The study reveals a strong emphasis on the importance of a social network for engaging in PA. According to these adolescents’ experiences of PA in their social networks, organizing PA groups that consist of similarly young people with overweight can contribute to an increased level of PA and help modify their negative perceptions of such activity.
Conclusions
This study finds that young people with overweight and obesity place a strong emphasis on a social network where they feel equal to others if they are to engage in PA. The study suggests that School Health Nurses should establish a social network of adolescents in the same situation, in the form of organized activity groups for young people with overweight or obesity, rather than advice on increased participation in ordinary organized sports or individual exercising. This can facilitate an increase in the PA level among this group of young people.publishedVersio
Programming in Mathematics Education: An Intermediary between the Real-World and the Mathematical Model
Get PDFIn realistic mathematics education students expand their common sense through guided reinvention, aiming to prevent the dichotomy between what the students experience as real and the associated mathematical model. The mathematics curriculum is, however, often comprehensive and ambitious, and many students will find it challenging to develop the required skills and knowledge. In order to solve the complicated problems required at exams, students and teachers will yield to memorizing formulas and procedures, letting large parts of mathematics education reside in the formal mathematical model. In this paper we propose to utilize programming as an intermediary between the real-world problems and formal mathematics, not merely as a tool to solve the problems or find approximate solutions, but to increase understanding and to guide the student’s mathematical reinvention.publishedVersio
Hvordan jobber ulike arbeidsgrupper i barnehagen med barn som har autismespekterdiagnose?
Get PDFI denne oppgaven så jeg nærmere på hvordan ulike arbeidsgrupper i barnehagen jobber med barn innenfor autismespekterdiagnose (ASD). Jeg har gjort rede for tema og problemstilling. Deretter har jeg presentert denne problemstillingen: «Hvordan jobber ulike arbeidsgrupper i barnehagen med barn som har autismespekterdiagnose (ASD)?»
I den teoretiske delen redegjorde jeg for hva autisme er, samfunnsmandatet rundt temaet og hvordan kartlegginsprosesser skjer rundt barn med ASD, og hva metoder/arbeidsmodeller som blir brukt.
For å finne svar på problemstillingen min valgte jeg den kvalitative metoden, forskningsintervju. Jeg har vært i kontakt med tre informanter som er relevante opp mot temaet mitt. Jeg har drøftet ut i fra svarene på spørsmålene mine og knyttet de opp mot hva teorien sa rundt dette temaet. Resultatene jeg har fått, viser at det er viktig å jobbe strukturert og med en plan for hvert enkelt barn. Det å jobbe strukturert, legger til rette for at læringsmiljøet blir mest mulig forutsigbart for barn med autismespekterdiagnose. Informantene kommer ikke med rene fasitsvar for hvordan en skal jobbe med barn med ASD, de mener at en må se på kvalitetene og de ulike egenskapene som kan legges til rette for hvert enkelt barn
Identitet, aktørskap og investering i andrespråkslæringa. Ein kvalitativ studie om bruk av tospråkleg fagopplæring i førebuande vaksenopplæring
No full textAbstract
The purpose of this study has been to investigate what significance a bilingual, digital training program can have for adult primary school pupils' investment in second language learning.
Through eight qualitative in-depth interviews with students in Preliminary adult education, I hope to give voice to a group of students on which there is little research made in the Norwegian context.
Based on a dynamic resource perspective on multilingualism and a social constructivist view upon learning, I try to gain insight into how students experience and benefit from bilingual education.
Inspired by critical and poststructuralist theories of learning, I take a critical perspective on the social and ideological forces that come into play when an adult is to learn a new language in a new country.
I operationalize and explore the significance of identity, capital and ideology for participation and investment in second language learning, and thereby examines at the individual level how the participants position themselves in Norwegian society, both in and outside the classroom.
The participants in the study show great motivation to learn Norwegian, but still experience to varying degrees the opportunity to invest in and take part in the learning practices in the classroom.
The results from the study show that bilingual education can contribute to agency through mediation, and by enabling students to make use of their competences in the education. Simultaneously, it is made clear how the dialectical relationship between subject positions, imagined identities, ideologies in society and practices in the classroom, affects both the quality of the program, and the students' attitudes to and benefits of bilingual education.
It is hoped that this study can lead to increased reflection on the use of multilingual teaching practices in adult education, in light of the goal of increasing inclusion and social justice in educationSamandrag
Formålet med studien har vore å undersøkje kva betydning eit tospråkleg, digitalt fagopplæringstilbod kan ha for vaksne, fleirspråklege grunnskuleelevar si investering i andrespråkslæringa.
Gjennom åtte kvalitative djupneintervju med elevar i Førebuande vaksenopplæring, har eg ønska å gi stemme til ei elevgruppe som det i norsk samanhang er forska lite på.
Med utgangspunkt i eit dynamiske ressursperspektiv på fleirspråklegheit og eit sosialkonstruktivistisk læringssyn, forsøkjer eg å få innblikk i elevane sine erfaringar med andrespråkslæringa, og korleis dei opplever og gjer seg nytte av den tospråklege opplæringa.
Inspirert av kritiske og poststrukturalisktiske teoriar om læring, inntek eg eit kritisk perspektiv på dei samfunnsmessige og ideologiske kreftene som spelar inn når eit vakse menneske skal lære eit nytt språk i eit nytt land. Eg operasjonaliserer og utforskar den betydinga identitet, kapital og ideologi har for aktørskap og investering i andrespråkslæring, og undersøkjer på individnivå korleis deltakarane posisjonerar seg i det norske samfunnet, både i og utanfor klasseromet.
Deltakarane i studien viser stor motivasjon for å lære norsk, men opplever likevel i ulik grad moglegheit til å investere i og ta del i læringsspraksisane i klasseromet.
Resultata frå studien viser at den tospråklege opplæringa kan bidra til aktørskap gjennom mediering og bruk av medbrakt kapital i opplæringa. Samstundes vert det tydeleggjort korleis det dialektisk forholdet mellom subjektposisjonar, førestilte identitetar, ideologiar i samfunnet og praksisar i klasseromma, påvirkar både kvaliteten på tilbodet og elevane sine haldningar til og utbytte av den tospråklege opplæringa.
Håpet er at denne studien kan føre til auka refleksjon rundt bruken av fleirspråklege undervisningspraksisar i vaksenopplæringa, i lys av målet om auka inkludering og sosial rettferd innanfor utdanning