BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Nytt perspektiv på andrespråkslæring. En kritisk undersøkelse av Lozanov-metoden. Rapport fra forskningsprosjektet "Language learning and its neural correlates"
Get PDFProsjektet Language learning and its neural correlates ble formelt startet ved Høgskulen i Volda i 2017 som et forprosjekt (Såkornprosjekt) under navnet Brain power and language learning. Hovedarbeidet ble av praktiske grunner først igangsatt høsten 2019.
Language learning and its neural correlates tar utgangspunkt i et problemområde både for samfunnet og enkeltmenneskene det gjelder, nemlig at andrespråksundervisningen – i Norge og i verden for øvrig – ikke fungerer optimalt. Prosjektet har en sterk empirisk forankring: Gjennom empiriske undersøkelser har vi ønsket å sammenligne to ulike tilnærminger som benyttes i norskopplæringen av innvandrere i Norge i dag, og effekten av disse. Det gjelder på den ene siden det som kan kalles ‘standard’ andrespråksopplæring, med standard studiemateriell og læreverk. ‘Standard’ norskundervisning sammenligner vi med undervisning etter Lozanov-metoden, også kalt suggestopedi. Lozanov-metoden ble utviklet i Bulgaria på 1960- og 1970-tallet av legen og psykiateren Georgi Lozanov, som i mange år ledet et pedagogisk forskningsinstitutt i Sofia med på det meste 100 tilknyttede forskere og lærere. Metoden blir brukt i mindre skala ved undervisning av minoritetsspråklige i Norge i dag
Psykisk helse og fysisk aktivitet. Kan fysisk aktivitet benyttes til å redusere depresjon blant studenter i Norge?
No full textProblemstilling: «Kan fysisk aktivitet benyttes til å redusere depresjon blant studenter i Norge?»
Metode: Litteratursøk.
Resultat: Igjennom de ti forskningsartiklene som ble brukt for å besvare oppgavens problemstilling, ser det ut til at fysisk aktivitet vil hjelpe på sinnsstemningen, humøret og virke forebyggende mot depresjon og virke positivt inn på selvfølelsen til mange. Om fysisk aktivitet kan stå alene i behandling av depresjon er enda usikkert, og det trengs mer forskning på dette i form av randomiserte studier. I den nyere forskningen tar de også opp mindfullness som en behandlingsmåte, der de har sett positive faktorer i humøret hos mennesker. Ettersom dette er relativt nye funn, finnes det ikke nok forskning i denne retningen heller
How can an intermission at a farm be understood as an alternative learning environment for a student with motivational impairment at school?
Get PDFAbstract
This study evaluates the farm as an alternative learning environment for a student with motivational impairment at school. The alternative learning environment is according to Nordahl (2019, s. 129) segregated educational provisions where the student is separated from the classes fellowship one or more days per week. However, according to Jahnsen, Nergaard, Rafaelsen and Tveit (2009, s. 111) a change between a conscious use of alternative teaching arenas, and increased adaptation and variation in an ordinary school, has considerable potential. Nevertheless, they emphasize that if the actions should contribute to learning and improved motivation with the students, and not as isolated learning environments, the pedagogical practice that exists in the measures must a higher degree be a model and inspiration for changes in the school.
The purpose of this master thesis is to seek an insight into how one can understand a farm as an alternative learning arena for a student with motivational impairment in primary school. The following thesis question will be examined: How can an intermission at a farm be understood as an alternative learning environment for a student with motivational impairment at school?
This topic is explored through a qualitative approach with a case-design. I have interviewed five informants: a student, the student’s mother, the student’s bilingual teacher, the student’s primary teacher, and the project manager at the farm. The findings were further transcribed and analyzed through a combination of theme and context analysis, and discussions of the main findings. The findings of this study suggest that the farm has contributed to fulfilment of the needs for belonging, self-esteem, and self-actualization in Maslows Hierarchy of Needs. The qualitative data indicate that the stay at the farm can be understood through the student’s struggles at school. It can relate to both to having a multilingual background, a lack of relationships, a personality that does not fit into the norm of the class, negative experiences with grades, and a lack of autonomy of the academic content at school. There are no clear findings that indicate an increase in the student’s motivation after attending the farm, however, they can provide an insight into how the farm to a higher degree can contribute to increase the student’s motivation according to Maslows Hierarchy of Needs at school in the future. There are possibilities such as building relationships between students if other students can contribute to enhance the student’s self-esteem from the stay at the farm and increase academic relevance between the tasks at the farm and the school.Sammendrag.:
Denne studien, retter blikket mot Gården som en alternativ opplæringsarena for en elev med motivasjonssvikt i grunnskolen. Alternative opplæringsarenaer er ifølge Nordahl (2019, s. 129) segregerte opplæringstilbud der elevene en eller flere dager i uken er utenfor klassefellesskapet. Men, ifølge Jahnsen, Nergaard, Rafaelsen og Tveit (2009, s. 111) kan en vekselvirkning mellom en bevisst bruk av alternative opplæringsarenaer og økt tilpasning og variasjon i den ordinære skolen, ha et stort potensial. De understreker imidlertid at dersom tiltakene skal bidra til læring og økt motivasjon hos elevene, og ikke som «isolerte øyer», må mye av den gode pedagogiske praksis som finnes i tiltakene i større grad være en modell og inspirasjon for endringer i den vanlige skolen.
Formålet med min studie er å søke en forståelse for hvordan man kan forstå en gård som en alternativ opplæringsarena for en elev med motivasjonssvikt i grunnskolen. Problemstillinga er: Hvordan kan oppholdet på Gården forstås som en alternativ opplæringsarena for en elev med motivasjonssvikt i grunnskolen?
For å finne svar på problemstillinga, har studien en kvalitativ tilnærming med et case-design. Jeg har til sammen intervjuet fem informanter: en elev, elevens mor, elevens tospråklige lærer, elevens kontaktlærer og prosjektansvarlig for den aktuelle gården. Funnene ble videre transkribert og analysert med utgangspunkt i en kombinasjon av en temaanalyse og kontekstanalyse og som ble drøftet. Funnene i studien kan tyde på at Gården har bidratt til tilfredsstillelse av behovene for tilhørighet, mestring og selvaktualisering i Maslows behovspyramide. Her er begrepet «stolt» et viktig funn. Videre viser funnene at oppholdet på Gården kan forstås ut ifra elevens utfordringer på skolen. Det kan knyttes til det å ha en flerspråklig bakgrunn, manglende relasjoner, en personlighet som ikke passer inn i normalen i klassen, negative erfaringer med karakterer og manglende autonomi over det faglige som skjer på skolen. Det dreier seg om at det faglige innholdet på skolen ikke er i tråd med elevens interesse og erfaringer fra Gården. Det er ingen klare funn på at elevens motivasjon har økt etter at han begynte å være på Gården, men funnene kan gi en forståelse av hvordan Gården i fremtiden i større grad kan bidra til å øke elevens motivasjon i tråd med Maslows behovsteori på skolen. Dette er muligheter som relasjonsbygging, selvtillit og økt sammenheng mellom Gården og fagene på skolen
Norm competence among multilingual youths in Western Norway
Get PDFNorwegian has two written standards, Bokmål and Nynorsk, and according to Norwegian subject curriculum all children and adolescents should learn to read and write both Bokmål and Nynorsk. This article discusses in what ways deviations from the written standard among youth with Nynorsk as their primary language form can be explained on the basis of the sociolinguistic situation in which they live. To explore this question, the author has conducted a study on self-reported language attitudes, language skills and language choices in different hypothetical language situations among 13-16-year-old students living in the core area of Nynorsk in Western Norway, and another study on actual writing skills in Nynorsk among a selection of the same respondents. The results from the studies indicate that there is a close connection between the multilingual situation and influence from Bokmål and dialect in formal Nynorsk writing.acceptedVersio
The Third Room – How does partnership in the teacher training programme work as a learning community?
No full textTema for dette forskingsarbeidet er partnarskapssamarbeid mellom universitet/høgskular og praksisskular, og det er her tatt utgangspunkt i det konkrete partnarskapssamarbeidet ved Høgskulen i Volda.
Hovudmåla for arbeidet med partnarskap er å styrke kvaliteten på utdanninga og særleg å auke praksisrelevans for studentane i lærarutdanninga, ved å minke gapet mellom campusundervisning og praksisopplæringa. Det blir i denne studien tatt utgangspunkt i partnarskapssamarbeidet med to av LU-skulane som Høgskulen i Volda har avtale med, og det blir undersøkt korleis dette partnarskapssamarbeidetfungerer som eit lærande fellesskap.
Forskingsarbeidet har to teoretiske referanserammer: partnarskapsforsking og organisasjonsteori. Partnarskapsforskinga er viktig overbygnad for å få innsikt i kva som kjenneteiknar velfungerande partnarskap. Organisasjonsteori blir brukt for å belyse partnarskapssamarbeidet, og her vil teoriane knytt til SEKI-modellen til Nonaka og Takeuchi vere sentrale. Også Senge sine teoriar om lærande organisasjonar er her ei viktig forståingsramme for partnarskap som lærande fellesskap.
Med utgangspunkt i det konkrete partnarskapssamarbeidet ved Høgskulen i Volda, har egundersøkt problemstillinga “Det tredje rommet - Korleis kan partnarskap i lærarutdanninga fungere som eit lærande fellesskap?
“ For å belyse problemstillinga har eg prøvd å gje svar påfire forskingsspørsmål gjennom prosessen:
− Kva er viktig for at deltakarane i partnarskapssamarbeidet kan oppleve seg som jambyrdige?
− Korleis heng strukturar saman med kvaliteten på partnarskapssamarbeidet?
− Korleis heng oppslutning om felles mål saman med kvaliteten på partnarskapssamarbeidet?
− Korleis kan organisasjonsteori gje ei betre forståing for arbeidet med partnarskap som lærande fellesskap?
Forskingsarbeidet har hatt ei konstruktivistisk forståingsramme som utgangspunkt, der forståing står sentralt og fungerer som eit persepsjonsfilter for observasjonane ein gjer. Arbeidet kan seiast å ha eit teoretisk tolkande forskingsformål, der teoriar og faglege omgrep frå forsking om partnarskap og organisasjonsteori har blitt brukt for å analysere og gje meining til partnarskapssamarbeidet ved Høgskulen i Volda spesielt, og samstundes seie noko om partnarskapssamarbeid som lærande fellesskap generelt. I tråd med det teoretisk tolkande formålet, har det vore naturleg å bruke casedesign i denne studien.
Gjennom ei kvalitativ intervjustudie, har det med utgangspunkt i ei hermeneutisk forskingstilnærming vore eit mål å forstå informantane sine perspektiv knytt til partnarskap som lærande fellesskap.
Resultat frå forskingsarbeidet viser at det er sider ved partnarskapssamarbeidet som fungerer godt og som bør vidareførast, og at det er sider som har forbetringspotensiale der endringar bør vurderast.
Funna er sett i lys av forsking på partnarskap og organisasjonsteori for å betre forstå kva som er viktig for partnarskap som eit lærande fellesskap og for å kunne setje informantane sitt perspektiv inn i ein større samanheng.The topic of this investigation is partnership collaboration between universities/university colleges and practice schools, based on the specific partnership collaboration at Volda University College. The main aim of this study of partnership, is strengthening the quality of the education, and particularly enhance the practice relevance for the students in the teacher training programme, by decreasing the gap between the campus instruction and the practice schooling.
In this study, the point of departure will be the partnership collaboration with two of the teacher training schools (LU schools) that Volda University College collaborate with, and it will be investigated how this partnership collaboration works as an educational community. The research has two theoretical reference frames: partnership studies and organizational theory. The partnership studies are important superstructures to gain insight into what characterizes an efficient partnership. Organizational theory is being used to shed light on the partnership collaboration, and the theories regarding Nonaka and Takeuchi’s SEKI model will a central element. In addition, Senge’s theories about educational organizations are an important framework to gain understanding of partnership as an educational community.
Based on the concrete fellowship collaboration at Volda University College, I have investigated the thesis question: “The Third Room – How does partnership in the teacher training programme work as a learning community?” To illustrate the thesis question, I aim to respond the four following questions during this process:
− What is important to make the participants in the partnership collaboration experiencethemselves as equals?
− How do the structures cohere with the quality of the partnership collaboration?
− How does the support of common goals cohere with the quality of the partnership collaboration?
− How does organizational theory give a better understanding of the work with partnership as a learning community?
The investigation has a constructivist framework of understanding as the point of departure,where preconception is central and works as a filter of perception for the given observations. The thesis can be considered to have an investigation purpose of theoretical interpretation, where theories and technical terms from the studies of partnership and organizational theory have been employed to analyse and make sense of the partnership collaboration at Volda University College in particular, while at the same time elaborating on partnership collaboration as a learning community in general. In adherence to the purpose of theoretical interpretation, ithas been reasonable to use a case design in the study.
Through a qualitative interview study, with a hermeneutical investigation approximation as a starting point, it has been a goal to understand the perspectives of the informants regarding partnership as a learning community.
Results from the investigation show that there are sides of the partnership collaboration that arewell functioning and should be maintained, while there are sides that has potential of improvement which one should consider adjusting.
The findings are viewed in light of research on partnership and organizational theory to better the understanding of what is important to considered regarding partnership as a learning community, and to put the perspective of the informants into a bigger context
Rollen som NAV-veileder. Veilederens opplevelser og erfaringer
Get PDFVi ønsker med denne oppgaven å utvikle en økt forståelse for veilederrollen i ny arbeids- og velferdsforvaltningen, gjennom sentrale elementer innenfor sosialt arbeid. Veiledningsperspektivet kan sees i lys av Lipskys (2010) teori om bakkebyråkratiet, der rollen er i kontinuerlig endring etter hvert som politikere, samfunnet og forvaltningen endrer seg. Hovedtemaene er digitalisering, relasjon og skjønn blant profesjonsutøvere. I tillegg gir disse teoriene grunnlag for refleksjon over rollens ansvar og dilemmaer som en del av den offentlige tjenesteytelsen.
Den empiriske delen av oppgaven bygger på kvalitative intervjuer med fire erfarne og kunnskapsrike informanter fra to NAV-kontor innen veiledning. Sosialt arbeid er et praktisk utøvende fag og den kunnskapen som sosialarbeidere anvender i feltet, er verdifullt i arbeid med videre yrkesutøvelse.
Informantene vi har snakket med opplever økt digitalisering og viser til krav om digital kompetanse i den arbeidsrettete brukeroppfølgingen. Det blir belyst forventinger fra samfunnet og den politiske agendaen har, for mål og resultatstyring i NAV. Videre tydeliggjør veilederne at de er et viktig verktøy i relasjon til brukere, for å kunne yte best mulig tjeneste for hver enkelt bruker. De opplever også utfordringer med å skape en relasjon med brukere over det digitale, ved at de står i skvis mellom lover og regler, og møte brukerens behov. Det kan oppstå et spenningsfelt mellom å ville hjelpe, men også å kontrollere brukerne på samme tid. Veilederne skal basere vurderingene sine på grunnlag av skjønn og i slike situasjoner kan de bruke kollegaveiledning som et godt hjelpemiddel, for å håndtere skvisene som kan oppstå på NAV-kontoret.
Vi konkluderer med at veiledere står i et omfattende spenningsfelt mellom å prioritere hver enkelt brukers situasjon og forholde seg til lovverket som er utarbeidet i den gitte konteksten i NAV. Vi håper oppgaven kan gi nye og inspirerende tanker om veilederrollen på NAV-kontorene. Kanskje kan den også være nyttig for videre forskning.
Nøkkelord: NAV, veilederrollen, digitalisering, relasjoner, skjønn, New Public Management, bakkebyråkrati, kompetanse, profesjonsutøver.Abstract
In this project, we want to develop an increased understanding of the supervisor role in New labor and welfare administration, through key elements within social work. The guidance perspective can be seen in the light of Lipsky's (2010) theory of the street-level bureaucracy, where the role is in continuous change as politicians, society, and the administration change. The main themes are digitization, relations, and judgment among professionals. In addition, these theories provide a basis for reflection on the role's responsibilities and dilemmas as part of the public service.
The empirical part of the thesis is based on qualitative interviews with four experienced and knowledgeable informants from the NAV office within guidance. Social work is a practical executive subject, and the knowledge that social workers apply in the field is valuable in work with further professional practice.
The informants we have spoken to are experiencing increased digitization and refer to requirements for digital competence in work oriented user follow-up. Expectations from society and the political agenda have been highlighted, for goals and performance management in NAV. Furthermore, the guides make it clear that they are an important tool with users, to provide the best possible service for each user. They also experience challenges in creating a relation with users over the digital, in that they are caught between laws and rules, and meet the user's needs. There can be a field of tension between wanting to help, but also controlling the users at the same time. The supervisors must base their assessments based on judgment and in such situations, they can use peer guidance as a tool, to deal with the pinches that may occur in the NAV office.
We conclude that supervisors are in a comprehensive field of tension between prioritizing each user's situation and relating to the legislation that has been prepared in the given context in NAV. We hope the assignment can provide new and inspiring thoughts about the role of supervisor at the NAV offices. Perhaps it can also be useful for further research.
Keywords: NAV, the role of supervisor, digitization, relations, judgment, New Public Management, street-level bureaucracy, competence, and professiona
Medieøkonomi, mediemangfold og mediestøtte
Get PDFDenne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Medietilsynet. I tillegg til rapportforfatterne, har Hild Nordal deltatt i flere av intervjuene og gjennomført registreringer i forbindelse med innholdsanalyse.
Som et viktig ledd i analysen av datamaterialet, og som en inngang til å vurdere eksisterende og aktuelle nye tilskuddsordninger, gjennomførte vi en digital workshop. Her deltok medieforskerne Birgit Røe Mathisen, Lisbeth Morlandstø, Ragnhild Olsen, Mona Kristin Solvoll, Johann Roppen og Tellef Raabe, sammen med Marie Therese Lilleborge, Linda Kvam Olsen og Bjørn Tore Østeraas fra Medietilsynet. Vi vil takke alle for innsiktsfulle og nyttige innspill og diskusjoner og for en veldig hyggelig arbeidsøkt
The significance of interprofessional and interagency collaboration in reintegration after prison : a qualitative study exploring Norwegian frontline workers’ views
Get PDFThe Norwegian Correctional Service is well known for its focus on rehabilitation and the humane treatment of offenders. However, welfare issues and comorbidity are overrepresented among offenders, and recidivism ratesremain unacceptably high. Mental health problems, substance abuse and a lack of housing suggest that offenders need support from a range of services in their reintegration processes. This calls for collaboration between frontline workers, welfare agenciesand non-governmental organizations, especially in the transition from prison back into society.In the present study, we aim to explore frontline workers’ views of interprofessional and interagency collaboration among frontline workers working with offenders suffering from substance abuse issues in their reintegration after prison.Semi-structured interviews were conducted with nine frontline workers employed in welfare agencies and the correctional service, with workers directly engaged in supporting offenders ́ reintegration after prison.Findings suggest that interprofessional collaboration is perceived as multifaceted. The participants in the study perceived the welfare needs of offenders as complex, and the transition phase from prison as particularly vulnerable. Finally, findings suggest that frontline workers’ individual values and engagement in the work, as well as a lack of shared knowledge and shared information among frontline workers, are perceived as important factors in how collaboration processes unfold.We further argue that there is a need for additional knowledge, such as theoretical frameworks and conceptual models, to increase the understanding of interprofessional collaboration in the interface between prison and welfare services. We discuss substance abusers’ transition from prison into society and interprofessional collaboration in this context, using relational coordination as a theoretical framework.This study shows that relational coordination contributes to a greater understanding of interprofessional collaboration in the prison-welfare context, but an understanding of this phenomenon may be further developed by expanding the theory of relational Journal of Comparative Social Work 2021/1111collaboration, and by using other relevant theories and models. New insights are presented and illustrated, combining the theoretical and practical aspects of interprofessional collaboration. Keywords:interprofessional collaboration, relational coordination, offenders, substance abuse, reintegration, frontline workerspublishedVersio
How do upper secondary school students experience their own motivation for learning, before and during the period of digital home schooling?
Get PDFAbstract
Abstract The theme of this master's dissertation is student motivation in school. As a result of the outbreak of the Covid-19 pandemic, all Norwegian schools were shut down. The consequence of this was that students had to be taught in their home environment through distance learning. The study is based on students' experiences with their own motivation for learning over a longer period of time, where students have been taught both in the physical classroom and during digital home schooling. The purpose of this study is to increase knowledge about the consequences of the closure of schools during the Covid-19 pandemic for students' motivation in the school context. The following research question has been chosen for this study: How do upper secondary school students experience their own motivation for learning, before and during the period of digital home schooling?
The study uses a qualitative approach. Collection of empirical data materials has been done using letter method and interview. The sample in the survey consisted of 24 students and two of their teachers in the 10th grade at a upper secondary school in Møre og Romsdal. The empirical data material was analyzed using a theme-centered approach. Self-determination theory’s three basic needs for humans - autonomy, competence and belonging - have been used as main categories in the analysis.
The results of the study show that the home school context contributed to changes in working methods, the opportunities to differentiate learning activities, follow-up of student progression became more demanding, and the social community was transferred from the classroom to digital platforms. These changes have had a positive effect on the students' motivation for learning. The students reported increased freedom of action during the learning activity, being able to work in calmer environments, and experienced being assigned reasonable teaching programs. On the other hand, the changes had a negative effect on students’ motivation for learning. Students' ability to concentrate was challenged in the home environment, work methods were perceived boring and undemanding, and the lack of social interaction was a challenge for some. Based on this, it appears that the student voice illuminates both strengths and obstacles in various conditions in the learning environment, when it comes to their own motivation for learning.Sammendrag
Temaet for denne masteravhandlingen er elevmotivasjon i skolen. Som en følge av Covid-19- pandemiens utbrudd ble alle norske skoler nedstengt. Konsekvensen av dette var at elever måtte undervises i sine hjemmeomgivelser gjennom fjernundervisning. Studien er basert på elevers erfaringer med egen motivasjon for læring over et lengre tidsaspekt, hvor elevene har blitt undervist både i det fysiske klasserommet og under digital hjemmeskole. Formålet med denne studien er å øke kunnskapen om hvilke konsekvenser nedstengningen av skoler under Covid-19-pandemien har hatt for elevers motivasjon i skolekonteksten. Følgende problemstilling er valgt for denne undersøkelsen: Hvordan erfarer ungdomsskoleelever egen motivasjon for læring under perioden med digital hjemmeskole?
Studien benytter en kvalitativ tilnærming. Innhenting av empiriske datamaterialer har blitt foretatt ved hjelp av brevmetode og intervju. Utvalget i undersøkelsen bestod av 24 elever og to av deres kontaktlærere på 10.trinn ved en ungdomsskole i Møre og Romsdal. I arbeidet med de empiriske dataene ble disse analysert ved hjelp av en temasentrert tilnærming. Ut ifra selvbestemmelsesteoriens tre grunnleggende behov – autonomi, kompetanse og tilhørighet – har disse blitt benyttet som et grunnlag for hovedkategoriene i analysen.
Resultatene i studien viser at hjemmeskolekonteksten bidro til endringer i arbeidsformer, mulighetene til å differensiere læringsaktivitetene, oppfølging av elevens progresjon ble mer krevende, og det sosiale fellesskapet ble overført fra klasserommet til digitale plattformer. Disse endringene har hatt en positiv effekt på elevenes motivasjon for læring, gjennom at elevene opplevde økt handlingsfrihet under læringsaktiviteten, fikk arbeide i roligere omgivelser, og opplevde å få tildelt undervisningsopplegg som var overkommelige. På en annen side hadde endringene en negativ effekt på elevenes motivasjon for læring, gjennom at elevers konsentrasjonsevne ble utfordret i hjemmeomgivelsene, arbeidsmåtene opplevdes som kjedelige og lite krevende, og savnet etter det sosiale samholdet økte. Ut fra dette går det frem at elevens stemme belyser både styrker og hindringer ved ulike forhold i læringsmiljøet, når det gjelder egen motivasjon for læring
Mannens psykiske helse. Stigma og depresjon
Get PDFDenne oppgaven ser nærmere mannens psykiske helse med utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan forstå stemningslidelser hos menn, og hvilke konsekvenser kan dette ha for deres oppsøking av hjelpetjenester?
Oppgaven tar utgangspunkt i teori om depresjon, stigma og normer for å skape forståelse for hvordan depresjon kommer til utrykk hos menn som gruppe, og hvilke faktorer i samfunnet som påvirker menn og kvinners psykiske helse.
Dette er en teoretisk oppgave som tar utgangspunkt i teori og forskning om depresjon, kjønnsforskjeller i psykisk helse, stigma som fenomen og hvilke konsekvenser stigmatisering har for utviklingen av stemningslidelser som depresjon.
Sentrale symptom ved depresjon er nedstemthet og senket stemningsleie, men det kan forekomme forskjeller i hvordan depressiv lidelse kommer til utrykk hos menn og kvinner. Dette er betinget av kulturelle normer knyttet til kjønn og mestringsstrategiene menn og kvinner velger i møte med psykiske helseplager.
Stigma knyttet til psykisk helse er også en sentral faktor hvordan stemningslidelser kommer til utrykk, og vil virke inn på de ulike kjønnenes mestringsstrategi ved depressiv lidelse. Mannens oppsøking av hjelpetjenester kan også ses i sammenheng med strukturelle normer og stigma, der forventninger og holdninger til hvordan mannen skal møte følelsesmessige påkjenninger vil virke inn på mannens kontakt med helsetjenesten.
Det kommer frem at menn kan oppleve en motvilje for å oppsøke helsetjenester på grunn av forventninger om diskriminering, og individets egne fordommer til vanlige behandlingsformen. Samtidig har mannen utbytte av hjelpetjenester da dette bidrar til å skape forståelse for egne følelsesmessige påkjenninger.
Nøkkelord: Depresjon, kjønn, psykisk helse, stemningslidelse, stigmaAbstract
This thesis aims to examine how one can understand mood disorders in men, and what consequences issues related to mental health can have for men’s chances in seeking help.
The thesis is based on theory about depression, stigma, and social norms to give an understanding of how depression expressed in men, and which factors in society can affect men and women's mental health.
This is a theoretical thesis based on theory and research on depression, gender differences in mental health, stigma as a phenomenon and the consequences of stigmatization for the development of mood disorders such as depression.
Central symptoms of depressive disorder are fatigue and lowered mood, but there may be differences in how depression is expressed by men and women. This is conditioned by cultural norms related to gender and the coping strategies men and women choose experiencing mental health issues.
Stigma associated with mental health is also a key factor in how mood disorders are expressed, and will affect the different genders’ coping strategy for depressive disorder. Men's probability for seeking healthcare services can also be seen in connection with social norms and stigma, where expectations and prejudice about how men should deal with emotional stress will affect men's contact with mental health services.
Findings show that men may experience a reluctance to seek help for mental health issues because of their belfies regarding psychotherapy treatment and anticipations related to discrimination. Despite this group’s scepticism to psychotherapy, findings show that the men's contact with mental health services can create an understanding for one's own mental health.
Keywords: Depression, gender, mental health, mood disorders, stigm