BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Implementing tablets in Norwegian primary schools. Examining outcome measures in the second cohort.
Get PDFThis study examines the implementation of tablets in primary schools in Norway. The outcome measures in the study are external for the intervention and are recorded data from national tests (National reading, arithmetic and English Tests, Classes 5, 8, and 9, National Mapping Tests for reading and arithmetic, Classes 1–3, and the 2014–2017 National Pupil Survey). The entire study (N = 15, 708) relies on an explanatory, sequential mixed-methods design and in this study we examine the quantitative effects of this implementation. The results indicate that in several school areas tablets have rather limited effect on pupils learning outcome. However, there were both some negative- and positive effects of tablets on several of the outcome measures. It seems that tablets contribute more positively to boys’ school achievements than to girls’ school achievements. The effect of introducing tablets is significantly positive for boys in fifth grade in English (as in the first cohort from 2015/2016). This might also be linked to a “spill over-effect” from outside school learning where the significantly positive results for boys in fifth grade in English can be interpreted as a sign of the times where English language immersion in leisure time (e.g., gaming, youtube, etc.) among boys are continuously developing. For boys, we also find positive significant effects on well-being, common rules, and assessment for learning, while in girls we find positive and significant effects on mastering, teacher support, and assessment for learning. From the study, we find some tendencies that when the use of tablets is supported by teachers who have high digital competence, their use seems to have a small equalizing effect between the school achievements of boys and girls. However, we cannot rule out that a grade effect and informal learning may also have an impact on the results, and we therefore request that the results be read with this reservation.publishedVersio
Den sensitive samtalen med barn, sett ifrå eit barnevernperspektiv. Korleis tilrettelegge for at barn skal oppleve det som trygt å fortelje om vald og seksuelle overgrep?
Get PDFForsking viser at vald og overgrep mot barn og unge er eit betydeleg samfunnsproblem, og at desse problema er skjult, hemmeleghaldt og underrapportert. Vi har i dag mykje kunnskap om fenomena og verknadane av dei, men om dei ulike profesjonane skal kjenne seg trygge nok til å gjennomføre avdekkande samtalar med barn, fagleg forsvarleg, vil det vere stadig behov for meir kunnskap om samtalemetodikk. Problemstillinga for denne oppgåva er følgande: «Korleis kan ein barnevernskonsulent tilrettelegge for at barn skal oppleve det som trygt å fortelje om vald og seksuelle overgrep?»
Ein ting er å bygge opp ein trygg og god relasjon for barnet. Men kva gjer barnevernskonsulenten om barnet deler svært alvorlege beskrivingar? Ein har både ei profesjonell rolle ved å handle etter lovverket, samt å ivareta barnet på ein stabil, trygg og empatisk måte. Eg har nytta teori om barn i risiko, utviklingstraume, resiliens, relasjon og barnesamtalen DCM. Forskinga tek føre seg bruk av barnesamtalen DCM, valds- og overgrepsutsette barn, samt barnets medverknad i møte med barneverntenesta. Det vil vere vesentleg at barnevernkonsulenten er opplyst om kva påkjenningar barnet kan ha ut ifrå det barnet har opplevd, ein må vere god på relasjonskompetanse, samt vere bevisst på si eiga empatiske framtoning. Først når dette sit godt, vil det bli enklare å kunne gjennomføre ein trygg og hensiktsmessig barnesamtale.Abstract
It is evident according to science that violence and abuse against children and youth is a significant societal problem. These cases are often hidden, kept secret and go unreported. Today we are not lacking in knowledge about this and its effects. However, if the child welfare services are to feel secure enough to go through with necessary conversations with children – professionally justifiable – there will be an increasing need for more knowledge on conversation methodology. Therefore, this study seeks to answer the research question: “In what way can a child welfare consultant best create a safe space for children to openly talk about violence and abuse?”.
A safe space requires building a good relation to the child. What if the child shares serious details about its experience? The consultant has a professional role by acting according to law, and take care of the child in a stable, secure, and empathetic manner. For this study I have used theory about children at risk, developmental trauma, resilience, relations, and the child conversation DCM. The research presents the use of the childconversation DCM, children exposed to violence and abuse, as well as the child’s own participation with the child welfare services. It will be important that the child welfare consultant is enlightened about the possible stress and hardship the child might be going through as a consequence of what they have experienced. The consultant is expected to be a person of self-awareness when it comes to the way they present themselves, as well as how they build relationships. Only then will a child welfare consultant be able to properly use the method for childconversation
Treningsintervensjon med fokus på maksimal og eksplosiv styrketrening hos volleyballutøvarar. Kva styrketreningsmetode av eksplosiv knebøy og maksimal knebøy vil gi den største effekten på vertikal spenst hos elite volleyballutøvarar i sesong?
Get PDFFormål: Formålet med denne studien er å samanlikne effekten av maksimal og eksplosiv knebøy på vertikal spenst (primærutfall) og ein repetisjon maksimum knebøy(1RM) (sekundærutfall) hos kvinnelege elite volleyballutøvarar. Knebøy vart trena saman med normal volleyballaktivitet og styrketrening. Hypotesen vår var at så lenge utøvarane opprettheldt normal trening og følgde vår treningsplan ville gruppa som trena eksplosiv knebøy (ESG) i ein kombinasjon med normal volleyball og styrketrening, auke vertikal spenst meir enn gruppa som trena maksimal knebøy (MSG), medan MSG ville auke mest i 1RM knebøy. Metode: 10 kvinnelege volleyballspelarar i alderen 15-39 gjennomførte ein intervensjonsstudie beståande av maksimal knebøy eller eksplosiv knebøy. Begge gruppene utførte to økter med knebøy i veka over seks veker. Maksimal styrketreningsgruppe trena med ei belastning på 85-95% 1RM, fire repetisjonar og fire seriar med tre minutt pause mellom seriane, medan ESG trena med hopp med ei belastning på 40% 1RM, fem repetisjonar, fem seriar og tre minutt pause mellom seriane. 1 RM knebøy og counter movement jump (CMJ) vart testa før og etter treningsperioden.
Resultat: Begge gruppene auka vertikal spenst med høvesvis 12,1% og 7,4% i ESG og MSG. 1RM knebøy auka med 8,9% (71,25 kg ± 10 til 74,5 kg ± 8,9) og 19,4% (70 kg ± 6,4 til 83,6 ± 5,6) i ESG og MSG. Resultata viste at ESG hadde signifikant større forbetring på vertikal spenst, medan MSG hadde signifikant størst auke i 1RM. Konklusjon: Studien viser at eksplosiv styrketrening gir størst effekt på vertikal spenst, medan maksimal styrketrening gir størst effekt på 1RM, og at dette individuelt er to viktige faktorar for vertikal spenst. Ein kombinasjon av desse to treningsmetodane kan tyde på å vere den mest effektive treningsmetoden for volleyballspelarar i sesong
Samlingsstund med barn i alderen 1-3 år. Korleis organiserer den pedagogiske leiaren samlingsstund, og kva innhald vel dei til samlingsstunder med barn i alderen 1-3 år?
Get PDFFormålet med oppgåva er å undersøke følgjande problemstilling: «Korleis organiserer den pedagogiske leiaren samlingsstund, og kva innhald vel dei til samlingsstunder med barn i alderen 1-3 år?». Oppgåva er ei studie som er basert på ei kvalitativ metode. For å samle inn data er det gjennomført fire intervju med pedagogiske leiarar som arbeidar med barn i alderen 1-3 år. I drøftinga blir problemstillinga studert gjennom empiriske data, tidlegare forsking og teori.
I forbindelse med organisering av samlingsstund tek studien føre seg tre overordna kategoriar: lokale, tid og gruppestørrelse. Studien viser at alle informantane gjennomfører samlingsstund inne på avdelinga. Dei fleste har ein fast plass og dei vel å sitte på golvet, små stolar eller mjuke underlag som matter eller sofaen. Vidare kjem det fram at samlingsstunda alltid skjer på formiddagen og den varer mellom 5-20 minutt i dei barnehagane som vart studert. Undersøkinga viser også at alle barnehagane praktiserer både heile barnegruppa og mindre grupper under samlingsstunda. Gruppestørrelsen varierer mellom 8-13 barn når alle barna er samla samtidig.
Studien viser vidare at rammeplan og barna sine interesser er med på å styre innhaldet i samlingsstundene. Det kjem også fram at informantane i studien legg vekt på like ting når dei vel innhald til samlingsstundene. Her kjem det tydeleg fram at song og musikk, og formidling av eventyr, forteljingar og bøker er sentrale innhaldselement i samlingsstundene. Undersøkinga viser også at visuelle hjelpemiddel er viktig for 1-3 åringane under samlingsstunda
Ten Years After - Drug Use and Recovery Among Male Heroin Users in Zanzibar
Get PDFThis report is based on research done by Volda University College (VUC), in cooperation with Zanzibar Recovery Community (ZRC), and dialogue with leaders of The Drug Control Commission in Zanzibar. Data collection was done during autumn 2019. Responsible for this study from Volda University College has been Associate Professor Jarle Pedersen (Ph.D. in Sociology), assisted by Associate Professor Ingun Klepp (MA Social Anthropology). Our interest as researchers from VUC in this project is linked to our cooperation with ZRC according internship for our social work students in sober house in Zanzibar. Since 2015 VUC students have spent 14 weeks every year in sober houses as a part of their practical training as social workers. From Zanzibar Recovery Community the responsible persons have been the President of ZRC Suleiman Mauly and General Secretary of ZRC Abdulrahman Abdullah.
VUC is fully responsible for the final design, data collection, analysis, and development of the thesis, but without the support of ZRC on design, preparation, access to informants, and coordination, this project would not have been possible. It would also be impossible without the excellent efforts of all the informants who have shared their individual stories and contributed with necessary information during this research
Contrasting Intent, Content and Effect: Music Theory and Audience Experience of ‘På tide å komma heim no. Heilt heim.’
No full textThis study takes a deep dive into the music of the commercial in the title to explore the relationship between musical intention, theoretical analysis and audience experience. To this end the study utilized a music-oriented content analysis primarily structured by the BRECVEMA framework of musical emotion, a qualitative interview with the composer, and a pseudo-experimental small-scale design that culminates in semi-structured qualitative interviews with 6 participants. Notable findings include: The composer was more intuitively oriented than reliant on music theory; Music can be comforting even when coupled with something uncanny; While functional for analysis, BRECVEMA translates poorly into qualitative interviews as different effects easily blend; The fit of the music was important to both composer and audience
Psykisk helse og friluftsliv under koronapandemien. Hvordan kan friluftsliv bidra til en bedret psykisk helse under koronapandemien?
Get PDFI denne bacheloroppgaven tar vi for oss temaene koronapandemi, friluftsliv og psykisk helse. Under koronapandemien er det flere undersøkelser som har avdekket et økt nivå av ensomhet blant den norske befolkningen. Samtidig er det flere som rapporterer om at folk bruker mer tid ute i naturen og byparker. Dette finner man også i andre land. Fra tidligere vet vi at natur har en positiv effekt på folks psykiske helse. Hensikten med dette studiet er derfor å undersøke sammenhengene mellom dette. Problemstillingen er: Hvordan kan friluftsliv bidra til en bedret psykisk helse under koronapandemien?
For å finne svar på problemstillingen har vi valgt å bruke litteraturstudie som metode hvor det er tatt utgangspunkt i nasjonal og internasjonal forskning. Studiet avdekket at opphold i natur og eksponering av natur har en positiv effekt på mennesket. Det gir oss flere positive emosjoner og færre negative emosjoner
Elever med asperger syndrom og livsmestring i skolen
Get PDFAbstract
This study revolves around the work with life skills for pupils with Asperger syndrome. Life skills is a new theme in school og should apply to all pupils, but the guidelines that are given do not say much about how the school or the teachers should work with this theme. It does not say anything either about children with special needs and how to take care of them in this work.
The research question in this study has been:
How do teachers work with the theme life skills for pupils with Asperger syndrome in primary school? I have used the following reserach question to further invastigate the issue:
How do teachers work with thoughts, feelings and relations for pupils with Asperger syndrome?
The method used to answer the research question is a qualitative method, with focus group interviews. The focus group interviews were conducted using vignettes, which means that the informants got a fictitius history to discuss, and share experiences and opinions about.
The theoretical framework for this study in mainly taken from the theoretical constructs of life skills and Asperger syndrome, and also government documents. Since the study looks at thoughts, feelings and relations within life skills, it became natural to senter the theory around this themes. Teachers work is a important part of this study, and the theory and researh question has been seen in the context of the Norwegian school’s goal of having an inclusive school.
he data material in the study consists of two focus group interviews, with four informants in each focus group. The results from the data materials is divided into four categories. The first result is relations and the meaning relations to the teacher and peers have for the pupils. The second result covers thoughts and feelings, and how to work with these themes. The third is about how teachers arrange the teaching for the pupils. The last result is the teachers competence and what meaning that has for pupils learning outcomes and knowledge development.
The results and discussion in this study gives an insight in how to work with life skills in school and which challenges this work can have for pupils with Asperger syndrome. It opens for further research that can give more knowledge about the theme.Sammendrag
Denne studien handler om arbeid med livsmestring for elever med Asperger syndrom. Livsmestring er et nytt tema i skolen og skal gjelde for alle elever, men i føringene som blir gitt står det lite om hvordan skolen og lærerne skal jobbe med temaet. Det står heller ikke noe om barn med særskilte behov og hvordan ivareta de i dette arbeidet.
Problemstillingen i denne studien har vært:
«Hvordan arbeider lærere med temaet livsmestring for elever med Asperger syndrom i barneskolen?» I tillegg har jeg benyttet med av følgende forskningsspørsmål for å ytterligere belyse problemstillingen: -
Hvordan arbeider lærerne med tanker, følelser og relasjoner for elever med Asperger syndrom?
Metoden som ble brukt for å svare på problemstillingen er en kvalitativ metode, med fokusgruppeintervju. Fokusgruppeintervju ble gjennomført ved bruk av vignetter, som vil si at informantene fikk en fiktiv, praksisnær historie som de skulle diskutere rundt og dele erfaringer og meninger.
Det teoretiske rammeverket for studien er hovedsakelig hentet fra de teoretiske begrepene livsmestring og Asperger syndrom, samt ulike styringsdokumenter. Siden oppgaven tar for seg tanker, følelser og relasjoner innenfor livsmestring, ble det naturlig å legge opp teorien deretter. Lærerens arbeid er en viktig del av oppgaven, og teorien og problemstillingen er sett i sammenheng med skolens mål om å ha en inkluderende fellesskole.
Datamaterialet i denne studien er satt sammen av to fokusgruppeintervju, med fire informanter i hver fokusgruppe. Funnene fra datamaterialet er delt i fire hovedkategorier. Det første funnet handler om relasjoner og hvilken betydning relasjonen til læreren og medelever har. Det andre funnet handler om tanker og følelser, og hvordan det blir arbeidet med disse temaene. Det tredje funnet handler om tilretteleggingen lærerne må gjøre i undervisningen for elevene. Det siste funnet handler om kompetansen til lærerne og hvilken betydning det har for elevenes læringsutbytte og utvikling av kunnskap.
Resultatene og drøftingen i denne studien gir et innblikk i hvordan det går an å arbeide med livsmestring i skolen og hvilke utfordringer arbeidet kan ha for elever med Asperger syndrom. Det åpner også opp for videre forskning som kan gi mer kunnskap om denne tematikke
The Composition of a Self
Get PDFI will explore the correspondences between the ways in which the narrator and protagonist of Margaret Atwood’s novel The Handmaid’s Tale, composes the story she tells us, and the ways in which she is forced to compose herself in response to the demands of the society of Gilead in which she has been compelled to live. I will compare and contrast them with the ways in which her story is composed and she herself is shown to struggle to compose herself through the language of film in the first season of the television adaptation.The novel presents the story in a verbal language and is written as a first-person narrative; whereas the television series relies on both verbal, through dialog and voice-over, and visual language, and the camera is functioning as the narrator
Hjelpetiltak i barnevernet. Kompenserande hjelpetiltak i lys av eit resiliens- og bioøkologisk perspektiv
Get PDFDenne oppgåva tek for seg heile saksgangen i ei barnevernssak, frå melding til tiltak, og korleis barnevernstenesta kan arbeide i eit resurrs og styrkeorientert perspektiv samt å nyttegjere seg av Uri Brofenbrenner sin bioøkologiske modell og resiliensperspektiv som eit teoretisk fundament.
I 2019 mottok barnevernstenesta i Noreg 57998 bekymringsmeldingar og 46864 av meldingane enda med hjelpetiltak. Dette utgjer i overkant av 80 % av dei totale meldingane.
Det finnast eit breitt spekter av hjelpetiltak og ulike kategoriar som barnevernstenesta nyttar seg av. Ein av desse kategoriane er tiltak for å styrkje utviklinga til barnet. Oppgåva har hovudfokus på kompenserande hjelpetiltak som besøksheim og økonomisk stønad som er mykje nytta som eit hjelpetiltak, og som har til hensikt å styrkje barnets utvikling. Av desse to hjelpetiltaka så utgjer besøksheim 23 %, og økonomisk stønad 27 % av dei totale hjelpetiltaka innan denne kategorien. Hjelpetiltaka er sett i lys av eit resiliensperspektiv og gjennom eit bioøkologisk perspektiv. Det er i gjennom denne teoretiske forankringa, i tillegg til forsking på feltet forsøkt å avdekkje korleis desse tiltaka kan utvikle resiliens hjå barn, og kva betydninga tiltaka kan ha i mikro- og mesosystemet til barnet og familien. Vidare blir det tematisert korleis ein kan finne treffsikre tiltak som kan gje positive endringar og halde over tid gjennom å identifisere risikofaktorar og beskyttelsesfaktorar, samstundes ein nyttar seg av eit resiliens og bioøkologisk perspektiv.
Nøkkelord: resiliens, barnevern, hjelpetiltak, risikofaktor, beskyttelsesfaktor, besøkshjem, økonomisk støtte.Abstract
This theisis will discuss the approach in a child welfare service case, from the moment of report to the interventions made, and how the child welfare service can work in a resourceful and strength-oriented perspective, as well as make use of Uri Brofenbrenner´s biological model and resilience-perspective as a theoretic foundation. In 2019 the child welfare service in Norway received 57988 reports on conscern for childeren, and 46864 of these reports resulted in compulsory intervention. This makes up approximately 80% of total reports to the child welfare services. There is a broad perspective of measures of different categories that the child welfare services makes use of. One of these categories are measures aimed at improving the child´s development. This theisis will focus mainly on compensatory measures, such as respite care and financial support, which are repetitively used by the child welfare services. Visiting homes and financial support make up 23% and 27%, respectively, within said category of child welfare services measures. They are brought to light by a resilience and bioecological perspective. It is through these theoretical changes, in addition to research within the field, that we discover how such measurements can develop resilience within a child, and what this will mean in the micro- and mesosystem of the child and its family. Further on, we will try to unravel how to find accurate interventions which will yield positive change, and persevere over time through identifying risk factors and protective factors, while at the same time make use of a resilience and bioecological perspective.
Keyword: resilience, child welfare services, auxiliary measures, risk factor, protection factor, visiting home, financial suppor