BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Sosialt arbeid i grunnskolen – en litteraturstudie. Hvordan kan miljøarbeider på grunnskole bidra til at flere ungdommer fullfører skolegang?
Get PDFDet er nesten 100 000 unge mennesker i alderen 16-29 år som står utenfor utdanning, arbeid eller opplæring. Det er hver tiende ungdom. Årsaker til at mennesker står utenfor er forskjellige, og kan være sammensatte. Over halvparten av disse unge mennesker har ikke fullført videregående. I det moderne samfunnet kreves det faglig kompetanse til å være konkurransedyktig på arbeidsmarkedet. Med denne bakgrunnen undersøker oppgaven hvordan en miljøarbeider på ungdomsskolen kan bidra til at flere elever fullfører skolegangen.
Kunnskaper og datamateriale til funnet var samlet gjennom strukturert analyse av fagfellevurdert artikler som baseres på tidligere forskninger, intervjuer med unge eller lærere. Analyse og kategorisering av materiale var gjennomført med utgangspunkt i de faktorer som lærere og elever nevnte som betydningsfulle for elevenes velvære og trivsel på skolen; og erfaringer av samarbeidet mellom skolen og foresatte.
Diskusjonen viser til at en god selvfølelse hos ungdommen og tro på egne evner er en nøkkel til elevens faglige og sosiale engasjement. Til å styrke barnets selvfølelse trengs det innsats på flere arenaer: skole, hjemme og vennegruppe. Familie var trukket fram som et betydningsfullt element for ungdommens utvikling. Foresatte kan stille med støtte og anerkjennelse i kommunikasjon med ungdommen. Samtidig som barnet skal utfordres til å prøve å gå gjennom det vanskelige, og med det utvikle sine løsnings- og mestringsstrategier. Det var understrekt at voksne skal respektere ungdommens grenser, og gi tid til å reflektere over sine behov og situasjonen, fremfor å komme med hjelpende løsning. For det som er hjelp i voksnes forstand ikke er nødvendigvis hjelp i ungdommens forstand. Det skal tas utgangspunkt i ungdommens subjektive opplevelser og tanker, til å bygge veien videre sammen med ungdommen.
For at flere ungdommer fullfører skolegang og blir aktive deltakere i samfunnet på lang sikt, skal det legges vekt på styrking av unges tro på sine evner og mot til å gå gjennom hindringer. Selv om skoleansatte kan legge til rette til det på skolen, er det foresatte som er nøkkelpersoner i barnets utvikling. Derfor skal miljøarbeider samarbeide med familien til ungdommen gjennom generell veiledning, eller samtale hvor både ungdommen og foresatte er inkludert.Abstract
There are almost 100,000 young people aged 16-29 who are not in education, work or training in Norway. That's one in ten young people. The reasons why people stand outside are different and can be complex. More than half of these young people have not completed upper secondary school. In modern society, professional competence is required to be competitive on the labor market. The research question to this study is how a social worker at secondary school can contribute to more students completing the school.
The data for study were gathered through structured analysis of articles based on previous research, interviews with young people or teachers. Analysis and categorization of material was carried out based on the factors that teachers and pupils mentioned as important for the pupils' well-being at school, and experiences of the collaboration between the school and parents.
The discussion shows that a good self-esteem in the young person and belief in their own abilities is a key to the pupils academic and social engagement. To strengthen the child's sense of self, efforts are needed in several arenas: school, home and I communication with friends. Family was highlighted as an important element for young people's development. Guardians can provide support and in communication with the young person. At the same time, the child should be challenged to try to go through the difficult and develop their cognitive abilities. Adults must respect the youth's boundaries and give time to reflect on their needs and the situation, rather than come up with a solution. Because what is help in the adult sense is not necessarily help in the youth sense.
In order for more young people to finish school and become engaged participants in society, should they have self-confidence and belief in their abilities to overcome difficulties. Therefore, the social worker must collaborate with the family of the young person through general guidance, or conversation where both the young person and guardian are included
Lower secondary school teachers’ arguments on the use of a 26-point grading scale and gender differences in use and perceptions
Get PDFThis study explores lower secondary school teachers’ arguments and perceptions for using a 26-point grading scale (26-PGS), and gender differences in assessment practice. An explanatory sequential design was conducted. First, teachers (n = 6) assessment of students’ text (n = 182)was analysed.In the subsequent phase, an open-ended questionnaire with teachers (n = 54) was conducted and analysed. The study revealed that the teachers perceive that the 26-PGS provides precision. Teachers highlight the significance of using the 26-PGS as an alternative assessment method, aiming to foster students’ growth, and as a message to motivate for learning. In addition, gender disparities in teachers’ provision of grades and arguments of using a 26-PGS as part of their assessment practice were found. The study contributes to the existing literature by shedding light on teachers’ assessment practice and gender differences regarding the use of grading scales and discuss its potential challenges in educational contexts.publishedVersio
Instrumentalist theory for the sake of coherence: Norwegian students’ views on campus lectures in social studies teacher education
Get PDFNorwegian five-year integrated social studies teacher education programmes include comprehensive training in disciplines such as geography, history, sociology and political science. In this article, we report on a study of students’ views on the specific subject of social studies in the teacher education programmes. We conducted focus group interviews with students and asked for their reflections on their preferences for the theoretical campus training in social studies. In our case study comprising 23 student teachers in their third year of training, most of the participants thought their campus training should focus less on core subjects such as geography, history, sociology and political science and more on instrumental skills such as lesson planning in social studies. Many of the participants held the view that the social studies competence they brought with them from secondary school should be considered sufficient and that further training in social studies during campus lectures should be considered redundant. Moreover, some participants suggested that acquiring knowledge in geography, history, sociology and political science, which are the core subjects of social studies, should be the responsibility of the students themselves rather than of the teacher training programme.publishedVersio
Instrumentalisme, omskiftelighet og vaghet. Erfaringer med nasjonale styringsdokumenter blant et lite utvalg av lærere i videregående skole
Get PDFLærere må hver dag forholde seg til nasjonale styringsdokumenter som blant annet opplæringsloven (Opplæringslova, 1998), læreplanverket (LK20) og lærernes arbeidstidsavtale (SFS 2213). Det er lærerne som møter elevene i klasserommet, og som dermed får ansvaret med å innføre statens mål i praksis. Det er høye ambisjoner staten har på vegne av skolen, og legger dermed gjennom styringsdokumentene mye ansvar på profesjonsutøvelsen til lærerne (Meld.St.28, 2015-1016, s. 5). De nasjonale styringsdokumentene har de siste årene vært gjenstand for hyppige endringer i regelverket med innføring av nye regler, noe som gjør at lærerne opplever dagens regelverk som omfattende, fragmentert og detaljert (NOU 2019:23, s. 19). Denne studien har til hensikt å bedre forstå hvordan lærere i videregående skole opplever styringsdokumentene i sin profesjonsutøvelse. Problemstillingen er derfor:
Hvordan opplever lærere i videregående skole nasjonale styringsdokumenter i sin profesjonsutøvelse?
Lærerne selv er de beste bidragsyterne for å si noe om hvordan de opplever nasjonale styringsdokumenter i sin profesjonsutøvelse. Studien har et kvalitativt forskningsdesign med en induktiv metode og en fenomenologisk tilnærming der dybdeintervju ble gjennomførte med syv lærere i videregående skole. Inklusjonskriteriene var at de hadde undervisningskompetanse til å undervise i videregående skole, var ansatt som undervisningspersonell i Møre og Romsdal fylkeskommune og underviste ved studieforberedende utdanningsprogram.
Intervjuene ble analysert ved hjelp av tematisk analyse. Gjennom analysen ble mønstre og sammenhenger i intervjutranskripsjonene funnet. Analysen resulterte i tre temaer: Instrumentalisme, Omskiftelighet og Vaghet. Temaene viser til at informantene opplever styringsdokumentene som styrende i sin profesjonsutøvelse. Informantene opplever at styringsdokumentene påvirker hverdagen deres, de må omstille seg på grunn av endringer og de må tolke styringsdokumentene for å kunne forstå dem. Informantene opplever også styringsdokumentene som omfangsrik, uklare og komplekse.
Temaene ble deretter drøftet i lys av profesjonsteori, teori om bakkebyråkraten og institusjonell teori.Abstract
Teachers must navigate national governance documents daily, including the Education Act (Opplæringslova, 1998), the national curriculum framework (LK20), and the teachers' working hours agreement (SFS2213). It is the teachers who meet students in the classroom and thus bear the responsibility of implementing the state's objectives in practice. The state has high ambitions for the school system, which places significant responsibility on teachers' professional practice through these governance documents (Meld.St.28, 2015-2016, p. 5). In recent years, national governance documents have undergone frequent changes with the introduction of new regulations, leading teachers to perceive the current regulations as extensive, fragmented, and detailed (NOU 2019:23, p. 19). This study aims to better understand how upper secondary school teachers experience governance documents in their professional practice. The research question is:
How do Upper Secondary School teachers perceive national governance documents in their professional practice?
Teachers themselves are the best contributors to provide insights into how they experience national governance documents in their professional practice. The study employs a qualitative research design with an inductive method and a phenomenological approach, conducting in-depth interviews with seven upper secondary school teachers. Inclusion criteria were that they had teaching qualifications for upper secondary school, were employed as teaching staff in Møre and Romsdal County Municipality and taught in preparatory education programmes.
The interviews were analysed using thematic analysis. Patterns and connections in the interview transcripts were identified through the analysis. The analysis resulted in three themes: Instrumentalism, Volatility and Ambiguity. These themes indicate that the informants perceive governance documents as directive in their professional practice. The informants feel that governance documents impact their daily routines, require them to adapt to changes, and necessitate interpretation to understand them. Additionally, the informants perceive the governance documents as extensive, unclear, and complex.
The themes were then discussed in the light of professional theory, street-level bureaucracy theory, and institutional theory
Bidialectal language representation and processing: Evidence from Norwegian ERPs
Get PDFThis study investigates bilectal grammatical representation and processing using three ERP reading experiments in two Norwegian dialect regions. Northern Norwegian bilectals were tested in two separate sessions in two written varieties: the local written standard (Bokmål, n = 83) and Northern Norwegian dialect writing (n = 68). The study included both non-contrastive gender (control) and dialect-specific number (target) agreement conditions. In grammatically incongruent number conditions, participants display contrasting processing profiles in both on-line and off-line measures (reversed P600 components and reversed grammaticality judgments). To further test the interaction between contrasting bilectal grammars in language processing, the Bokmål version of the experiment was also conducted in a second dialect region (Sunnmøre, n = 73) where the spoken dialect is grammatically aligned with Bokmål for both gender and number. In the Bokmål mode, compared to both the control group (Sunnmøre) and the control condition (gender agreement), Northern Norwegian participants in the target (number) condition show significantly attenuated ERPs and more gradient and less accurate grammaticality judgments, evidencing competition between distinct bilectal grammatical representations. The results further revealed significant individual differences in the degree of cross-dialectal influence between Bokmål and Northern Norwegian dialect modes, contingent on individual participants’ bilectal engagement and exposure. Together these results suggest that bilectalism is a proper sub-case of bilingualism: bilectals develop distinct grammatical representations for contrastive grammatical features in distinct L1 varieties with which they have sufficient engagement and exposure.publishedVersio
Kognitiv atferdsterapi for personer med schizofreni. En litteraturstudie om hvordan sosialarbeidere kan bidra til økt livskvalitet hos personer med schizofreni
Get PDFHensikt: Oppgavens hensikt er å finne ut hvordan sosialarbeidere kan ta i bruk kognitiv atferdsterapi som behandlingsform i psykisk helsevern og hvordan det kan bidra til økt livskvalitet hos personer med schizofreni. For å få mer kunnskap om hvordan kognitiv atferdsterapi kan bidra til økt livskvalitet hos personer med schizofreni i et sosialfaglig perspektiv vil det bli anvendt tidligere forskning.
Metode: En kvalitativ litteraturstudie med søk i 2 databaser som resulterte i 7 utvalgte studier. Dataene ble analysert gjennom tematisk analyse.
Problemstilling: «Hvordan kan man som sosialarbeider innen psykisk helsevern ta i bruk kognitiv atferdsterapi for å bidra til økt livskvalitet hos personer med schizofreni?»
Resultat: Resultatene viser at man som sosialarbeider skal kunne tilby et helhetlig tilbud, det er derfor viktig med opplæring og kompetanse for å kunne møte tjenestemottakerne der de er. Personer med schizofreni har en individuell oppfatning av sin situasjon og det er derfor viktig å tilpasse seg hver enkelt. Det vil si at man som sosialarbeider gjennom den terapeutiske tilnærmingen skal bidra til god oppfølging av hver enkelt i form av engasjement og samarbeid. Det å skape en behandlingsallianse som er omsorgsfull og respektfull i møte med personer med schizofreni vil bidra til økt selvtillit. De opplever en rekke utfordringer og kan oppleve ambivalens i behandlingen, det er derfor viktig at sosialarbeider er observant på hva som kan hemme behandlingen. De kan også oppleve problemer med å passe inn i samfunnet og som sosialarbeider må man kunne sette seg inn i hver enkelt sin situasjon og sørge for at de ikke opplever stigmatisering for å kunne bidra til økt livskvalitet.
Konklusjon: Som sosialarbeider innenfor psykisk helsevern kan man ta i bruk kognitiv atferdsterapi for å bidra til økt livskvalitet hos personer med schizofreni med forbehold om klare forventinger til bruk av tilnærmingen og et tydelig mandat.Abstract
Purpose: The purpose of the study is to explore how social workers can utilize cognitive behavioral therapy as a treatment modality in mental health care and how it can contribute to increased quality of life for individuals with schizophrenia. To gain more knowledge about how cognitive behavioral therapy can enhance the quality of life for individuals with schizophrenia from a social work perspective, previous research will be utilized.
Method: A qualitative literature study with searches in 2 databases resulting in 7 selected studies. The data were analyzed through thematic analysis.
Research Question: "How can social workers in mental health care utilize cognitive behavioral therapy to contribute to increased quality of life for individuals with schizophrenia?"
Results: The results indicate that as a social worker, one should be able to provide comprehensive support; therefore, training and competence are crucial to meet the service users where they are. Individuals with schizophrenia have individual perceptions of their situation, emphasizing the importance of adapting to each individual. This means that as a social worker, through a therapeutic approach, one should contribute to proper follow-up of each individual through engagement and collaboration. Establishing a treatment alliance that is caring and respectful when engaging with individuals with schizophrenia will contribute to increased self-confidence. They face numerous challenges and may experience ambivalence towards treatment, underscoring the importance of social workers being observant of barriers to treatment. They may also encounter difficulties fitting into society, highlighting the importance for social workers to empathize with each individual's situation and ensure they do not experience stigmatization to enhance quality of life.
Conclusion: As social workers in mental health care, cognitive behavioral therapy can be utilized to enhance the quality of life for individuals with schizophrenia with clear expectations for the approach's use and a clear mandate
“Dialogic feedback is what I believe is key for student development”. A qualitative study on Norwegian EFL primary teachers’ perceptions of dialogic feedback
Get PDFI denne studien har mitt fokus vore på norske engelsklærarar sitt perspektiv på dialogisk tilbakemelding i barneskulen. Dialogisk tilbakemelding er blitt essensielt i moderne omgrepsleggjering av tilbakemelding, og det er bevist at dialogisk tilbakemelding er ein fordelsfull praksis som promoterer elevutvikling, noko som gjer dette temaet interessant å forske på. Så vidt eg veit er dialogisk tilbakemelding gjennom perspektivet til norske engelsklærarar på barnetrinnet ikkje enno forska på, noko som er grunnen til at eg har gitt meg sjølv i oppgåve å dekke dette området i forsking på dialogisk tilbakemelding. På grunn av dette har eg vald følgande problemstilling: Korleis ser norske engelsklærarar på barneskulen på dialogisk tilbakemelding?
For å svare på denne problemstillinga har eg vald å gjennomføre ein kvalitativ studie som inneheld tre semi-strukturerte intervju med tre deltakarar. Dei valde deltakarane var tre kvalifiserte informantar som representerte to forskjellege skular på mellomtrinnet.
Funna i denne studien viser at lærarar tenkjer at spesifikke faktorar påverkar dialogisk tilbakemelding. Desse faktorane er lærar-elev forholdet, klassemiljøet, elevanes tilhøyring og læraren si emosjonell støtte, elevanes autonomi, sjølvregulering, og opplevd kompetanse og meistringstru. Lærarar meiner at desse faktorane er essensielle for god dialogisk tilbakemelding, og at kvar og ein av desse komponentane burde bli fasilitert av lærarar. Om lærarar forsømmer ein av dei nemnde elementa vil dialogisk tilbakemelding feile, ifølgje lærarar i denne studien.
I tillegg viser funn i denne studien at lærarar kategoriserer ulike lærarroller og elevroller når ein har dialogisk tilbakemelding. Desse rollene er positive lærarar, støttande lærarar, modne og umodne elevar, og pratsame og stille elevar. Lærarar meiner dei har eit ansvar å fasilitere dialogisk tilbakemelding gjennom dei nemnde lærarrollene, men når dei skal gjere dette møter dei på ulike elevroller som kan vere utfordrande. Dei elevrollene som blir opplevd som utfordrande i dialogisk tilbakemelding er umodne og stille elevar, medan modne elevar og pratsame elevar er sett på som betre tileigna for dialogiske tilbakemeldingar.Abstract
This study investigates Norwegian EFL primary teachers’ perceptions of dialogic feedback. Dialogic feedback has become vital in the modern reconceptualization of feedback, and it is proven to be an advantageous practice that promotes student development, which makes this subject rather interesting to investigate. To my knowledge, dialogic feedback through the lens of a Norwegian primary EFL teacher has received no prior attention, which is why I have assigned myself a quest to fill this gap in dialogic feedback theory. Hence, I elected the following overarching research question: How do Norwegian primary EFL teachers perceive dialogic feedback?
To satisfy this research question, I chose to conduct a qualitative study that entailed three semi-structured interviews with three participants. The elected participants were qualified informants who represented two different schools in year 5-7.
Findings in this study reveal that teachers claim certain impacts on dialogic feedback. These impacts are the teacher-student relationship, the classroom climate, students’ relatedness and teachers’ emotional support, students’ autonomy, self-regulation, and perceived competence and self-efficacy. Teachers believe these factors are vital for the prosperity of dialogic feedback, and that each and one of these components should be facilitated by teachers. If teachers neglect one of the mentioned elements, dialogic feedback fails, according to teachers in this study.
Additionally, findings in this study reveal that teachers assign specific teacher roles and student roles in the process of dialogic feedback. These roles are positive teachers, scaffolding teachers, mature and immature students, and garrulous and silent students. Teachers believe they have a responsibility to facilitate dialogic feedback through the mentioned teacher roles, but when promoting dialogic feedback, teachers encounter various student roles that can be challenging. The student roles they find challenging in dialogic feedback are immature students and silent students, while mature students and talkative students are perceived as better suited for feedback dialogues
Miljøengasjement som digital danning
Get PDFUngdommers miljøengasjement er høyt oppe på nasjonale så vel som internasjonale agendaer gjennom organer som FN og EU. Denne studien undersøker ungdom som er med i et EU-prosjekt, kalt Smart-Y, der de utvikler sine ideer til mulige miljøprosjekt. Deltakere fra 13 forskjellige land går gjennom et trinnvis program der de får både kunnskap, veiledning og støtte i denne prosessen. De møtes både fysisk og digitalt med andre ung-dommer, først nasjonalt og så i en europeisk sammenheng. Gjennom intervju og observasjon av deltakerne ser vi at det digitale bidrar til danning gjennom aktive valg når det gjelder egen læring og aktive samfunnsengasjement. Nøkkelord: miljøengasjement, ungdom, digital danning, sosiale medierMiljøengasjement som digital danningpublishedVersio
Språk som styring
Get PDF2022 gjorde norske styresmakter det munnlege språkkravet for å bli norsk statsborgar vanskelegare. Det vart vist til at dette vart gjort for å leggje til rette både for integrering og for å få folk ut i arbeid. Vedtaket vart fatta trass omfattande innvendingar frå ei rekkje instansar under høyringsrunden. Nokre av desse frykta at eit skjerpa språkkrav ville gjere det ekstra vanskeleg for dei med lite eller inga utdanning å bli statsborgarar. Andre argumenterte med at det skjerpa språkkravet ville gjere det vanskelegare for nokre flyktningar å få arbeid, ikkje lettare. Dette fekk meg til å lure på kvifor styresmaktene likevel vedtok endringa.
Med utgangspunkt i dette spør eg: Kvifor og korleis brukar norske styresmakter språk som eit styringsmiddel for å integrere eller ekskludere folk? Målet med denne masteroppgåva er å utforske dette spørsmålet, basert på vedtaket om å skjerpe det munnlege språkkravet for å bli statsborgar. For å kunne svare på problemstillinga nyttar eg den franske filosofen Michel Foucault sine teoriar om styringskunst som teoretisk rammeverk.Abstract
In 2022 Norwegian governments made the oral language requirements for applying for state citizenship more difficult. They argued that this was done to facilitate both integration and employment. The decision was made despite major objections from a range of governmental institutions and concerned parties. Some argued against it because they feared this would make it extra hard for people with none or little education to become citizens. Others argued that more difficult language requirements would make it harder for some refugees to get work, not easier. This made me wonder why the government went ahead and changed the law anyway.
In light of this specific case, I ask: Why and how does the Norwegian government use language as a mean to include or exclude people? The purpose of this paper is to examine this issue based on the concrete case with the language requirements. I use the French philosopher Michel Foucault’s theories of governmentality as a theoretical framework in order to answer the research question
Altså barnehagebarn er så mye mer enn ei verbal stemme. En casestudie om barnets stemme i sakkyndighetsarbeid
Get PDFI denne studien har formålet vært å undersøke Barnets stemme i sakkyndighetsarbeid. Barns rett til å bli sett, hørt og møtt for den de er har vært med meg helt siden jeg begynte å arbeide med barn og ungdom. Nå når jeg er inne i spesialpedagogikkens verden klarer jeg ikke å gi slipp på barnet som rettighetsbærere. Problemstillingen som ble til, var: Hvordan kommer barnets stemme til uttrykk i prosessen fra uro til henvisning til PPT, og i prosessen med arbeidet med den sakkyndige vurderingen?
Jeg har støttet meg til tidligere forskning omkring barnehage, barns medvirkning og «barnets beste vurderinger». Berit Bae og hennes forskning om barn som subjekt var en av mine innfallsporter til tematikken.
Det er gjort relativt lite forskning på tematikken og på bakgrunn av det laget jeg en kvalitativ studie med et casedesign for å belyse tematikken fra flere sider. Undersøkelsen består av flere deler som utgjør en helhet for å belyse problemstillingen. Det er en casestudie som består av to analyseenheter (Dette er to kommuner). Disse enhetene blir undersøkt ved hjelp av dokumentanalyse av henvisninger og sakkyndige vurderinger og fokusgruppeintervju med pedagogiske ledere og PP-rådgivere. Datasettene blir analysert hver for seg, og i sammenheng med hverandre innenfor samme kommune, samtidig som jeg ser de to kommunene (analyseenhetene) opp mot hverandre.
Funnene bærer preg av varierende kvalitet i sakkyndighetsarbeidet sett i sammenheng med barnets medvirkning og barnets stemme. Funnene viser til en forståelse for retten til medvirkning og et ønske om å innfri den. Men på den andre siden viser funnene til hemmende faktorer som synet på barnet, økonomi og ferdigheter/kunnskap. Disse gjør at man ikke lykkes like godt med å være rettighetsinnløser for barna som er rettighetsbærere. Drøftingen og oppsummeringen i denne undersøkelsen håper jeg vil være med på å sette ord på både hemmende og fremmende faktorer i dagens arbeid og hvordan veien videre kan se ut innenfor denne tematikken. Til slutt i oppsummeringen av oppgaven vil jeg vise til muligheter for videre forskning innenfor barnets stemme i sakkyndighetsarbeid i barnehagekonteksten.Abstract
In this study, the aim has been to investigate the Child's voice in expert assessments. Children's rights to be seen, heard, and met for who they are have been with me ever since I started working with children and adolescents. Now that I am in the world of special education, I cannot let go of the child as a rights bearer. The research question that emerged was: How does the child’s voice express itself in the process from concern to referral to the Educational Psychological Service (PPT), and in the process of working on the expert assessment? I have relied on previous research concerning kindergartens, children's participation, and "best interests of the child assessments." Berit Bae and her research on children as subjects were one of my entry points into the theme. Relatively little research has been done on the topic, and based on that, I created a qualitative study with a case design to illuminate the theme from several sides. The investigation consists of several parts that form a whole to illuminate the research question. It is a case study consisting of two analysis units (these are two municipalities). These units are examined using document analysis of referrals and expert assessments and focus group interviews with educational leaders and PPT advisors. The datasets are analyzed individually and in conjunction with each other within the same municipality, while also comparing the two municipalities (analysis units) against each other. The findings indicate varying quality in the expert assessment work seen in connection with children's participation and children's voices. The findings show an understanding of the right to participation and a desire to fulfill it. But on the other hand, the findings point to limiting factors such as the view of the child, economics, and skills/knowledge. These factors hinder the successful realization of children's rights. The discussion and summary of this study aim to articulate both the inhibiting and promoting factors in today’s work and how the path forward might look within this theme. Finally, in the summary of the study, I aim to highlight opportunities for further research on the child’s voice in expert assessment work within the kindergarten context