BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
«Gi meg en trygg og god start i barnehagen» – En kvalitativ studie om pedagogisk leder sin rollefor å sikre de yngste barna en god tilvenning i barnehagen
Get PDFTema for denne oppgaven er pedagogisk leder sin rolle for å sikre de yngste barna en god tilvenning i barnehagen. Bakgrunnen for valget mitt er at det er de yngste barna jeg ønsker å jobbe med når jeg er ferdig utdannet barnehagelærer. Jeg må da ha godkunnskap om hvordan jeg kan gi disse barna en trygg og god start i barnehagen. Problemstillingen for studien er «Hvordan kan pedagogisk leder legge til rette for god tilvenning for de yngste barna i barnehagen?».
Tilvenning er et vidt tema og etter gjennomgang av styringsdokument, og relevant teori og forsking, har jeg valgt å fokusere på forskningen til Margrethe Midtsand og Ole Henrik Hansen. Av teori fokuserer jeg mest på May Britt Drugli, Gerd Abrahamsen og Kathrine Mathilde Fagereng. På bakgrunn av at tilvenning er et vidt fagområde har jeg valgt å avgrense det til tilvenning, tilknytning, trygghet, primærkontakt, besøksdager og foreldresamarbeid.
For å samle inn datamateriell til denne studien valgte jeg en kvalitativ forskningsmetode hvor jeg gjennomførte tre semistrukturerte intervju med tre pedagogiske ledere. For å analysere datamaterialet benyttet jeg en impresjonistisk analyse ved å lage et oversiktsskjema for å skaffe meg en oversikt over likheter og ulikheter i informantenes arbeidsmetode.
Hvordan informantene praktiserer lengden på tilvenningsperioden er ulikt, men de sier for å sikre en god tilvenningsperiode må man starte planleggingen, organiseringen og foreldresamarbeidet allerede før barnet starter. Besøksdager er et tilbud som kan være en brobygger for dette. Det blir presisert viktigheten med å følge barnet og tilpasse tilvenningsperioden etter barnets behov. Et godt og tett foreldresamarbeid er helt sentralt for at barnet skal ha det bra i barnehagen. Trygge foreldre gir trygge barn, trygge barn gir trygge foreldre
Ikke dårligere enn før, men annerledes: En generasjonsstudie av lek i barndommen
Get PDFI denne artikkelen beskriver vi lek gjennom et historisk perspektiv basert på tre generasjoners minner fra barndommen i Norge. De tre generasjonene er de som i perioden 2019–2020 var mellom 70–80, 50–60 og 20–30 år. Artikkelen er avgrenset til undersøkelsen av hvordan deltakerne oppfatter sin egen lek i barndommen og hvordan de vurderer barns muligheter til lek i dag. Data er samlet gjennom retrospektive intervju. Våre funn nyanserer den utbredte antakelsen om at barn i yngre generasjoner ikke leker like mye og på samme måte som man selv gjorde. I alle de tre generasjonene uttrykkes verdsettelse av lek i egen barndom og bekymring for barns lek i dag.publishedVersio
Medstudentrettleiing
Get PDFI denne teksten deler eg erfaringar med studentmedverkande formativ vurdering, i teksten omtalt som medstudentrettleiing. Erfaringane er knytt til arbeidskrav i emnet «Leiing, samarbeid og utviklingsarbeid» (LSU) i tredje studieår i barnehagelærarutdanninga ved Høgskulen i Volda.
Forskingsspørsmålet har vore: Korleis kan medstudentrettleiing brukast får å støtte studentar til å ta meir ansvar for eigen og andre si læring
Mottakerens forståelse av Cut Piece. Å tolke stimuli og respons i interaktiv performancekunst
No full textI tidligere arbeid med performancekunst har jeg vært fascinert over hvordan meningen med en performance, og kunst generelt, forandrer betydning ut ifra hvem det er som er mottakeren av kunsten. Det vi sanser kan få oss til å føle noe spesielt for kunsten vi er vitne til, kanskje noe positivt eller negativt, men det vi føler er vår helt egne oppfatning av hva kunsten betyr for oss. Siden performancekunsten blomstret opp på 60- og 70- tallet, så har det blitt vanligere at vi som tilskuere av performancekunst får en mer aktiv rolle i fenomenet, noe som kan føre til at vi opplever kunsten på en annen måte. I en slik interaktiv performance vil vi kunne være deltakere i fenomenet, der vi er med på å skape et uttrykk sammen med performance- aktøren. Vi er nå en del av performancen. Her vil vi kanskje også kunne få et nærmere forhold til aktøren, og performancens omgivelser, det vil si det vi oppfatter gjennom sansene våre- aktøren og hennes utseende, klær, rom, tid og mye mer. Jeg har derfor valgt å se nærmere på dette, gjennom å prøve å svare på problemformuleringen: Hvordan kan kommunikasjonen mellom stimuli og respons påvirke deltakerens tolkning av budskapet i Cut Piece? Med denne problemformuleringen vil jeg prøve å finne ut av mottakerens mening, gjennom å se på stimuli kontra respons i Cut Piece- en interaktiv performance, der aktøren inviterer deltakerne til å klippe biter av klærne hennes. Dette skal jeg gjøre gjennom å observere videoer med to forskjellige gjennomføringer av performancen- der den første er Yoko Ono´s Cut Piece fra 1965, og den andre Echo Morgan´s Cut Piece fra 2019. Jeg skal her tolke noen faktorer som ikke alltid er konstante for hver gjennomføring, det vil si faktorer som aktørens kjønn, alder, etnisitet, klær og handlinger, i tillegg til andre faktorer som årstall og deltakernes handlinger. Da disse faktorene kan være varierende, så vil kanskje også tolkningen av disse påvirke hver enkeltes syn på budskapet, selv om aktøren selv allerede har en original hensikt med Cut Piece. Jeg vil likevel først gjøre rede for aktørenes originale hensikt og tanker rundt performancen, og presentere hvordan performancen foregikk i praksis
Critical Moments of Coordination in Newswork
Get PDFThis article focuses on journalistic practices and coordination, more specifically how journalists coordinate when producing Online Live Broadcasts (OLB). An analytical framework that lends from the Knowledge-Based View is developed and used to study directives for OLBs, as well as problems solved in critical moments of coordination. The researchers used mixed methods for the study of an online-first news publisher in Sweden that has won international awards for developments in OLBs. The news publisher has developed directions for how four distinct actors participate in OLBs, working from the newsroom, from the field, and from a TV-production studio. These actors have different general- and specialized expertise and are instructed to coordinate via teleconference and Slack. Our analysis identifies four key stages for an OLB: (1) Initiating and committing, (2) Knowledge coordination, (3) Performing the live moment, and (4) Boosting. These stages encompass seven critical moments of coordination, which refer to how problems requiring diverse explicit- and tacit knowledge are solved by the actors participating in the news production process. The seven critical moments of coordination are (1) Observing and initiating, (2) Initiation approved, (3) Mobilizing MoJo, (4) Knowledge-building, (5) Coordinating explicit knowledge, (6) Performing the live moment, and (7) Boosting.publishedVersio
How are the reading training texts in three digital textbooks in beginner training structured with differentiation in mind?
No full textSamandrag
Formålet med denne studien har vore å undersøkje korleis tre digitale lærebøker gjev rom for differensiering gjennom korleis leseopplæringstekstane i begynnaropplæringa er oppbygd. Problemstillinga er:
«Korleis er leseopplæringstekstane i tre digitale lærebøker i begynnaropplæringa oppbygd med tanke på differensiering?»
For å presisere dette spørsmålet har eg utforma fire delspørsmål, desse er: 1) Korleis er grafemprogresjonen, og kor mange grafem blir brukt i leseopplæringstekstane? 2) Korleis vert ord, stavingar og setningar representert i leseopplæringstekstane, og korleis kjem dette til syne som ein progresjon for leseutviklinga? 3) Korleis er leseopplæringstekstane sett saman med illustrasjonar, bilete og plassering av tekst? 4) Kva er kjenneteikn ved innhaldet til leseopplæringstekstane på dei ulike differensieringsnivåa?
Studien blei gjennomført som ein dokumentstudie. Det blei nytta både ei kvalitativ og ei kvantitativ innhaldsanalyse som metode. Her har eit utval av leseopplæringstekstar til dei digitale lærebøkene for første steg til Skolen (Cappelen Damm), Fabel (Aschehoug Univers) og Salto (Gyldendal) blitt analysert.
Resultata viser at lærebøker legg opp til ein ulik progresjon, og at ein ikkje kan seie at ei lærebok er betre enn andre med omsyn til moglegheiter for differensiering. Dei tre digitale lærebøkene har nokre ulike fokusområder i oppbygginga av leseopplæringstekstane. Dette gjer at ein har ulike rom for å kunne differensiere leseopplæringstekstane i begynnaropplæringa.Abstract
The purpose of this study is to investigate how three digital textbooks allow for differentiation through how the reading training texts in beginner training are structured.
The main research question is: “How are the reading training texts in three digital textbooks in beginner training structured with differentiation in mind?”
To clarify this question, I have designed four sub-questions, these are: 1) “How is the grapheme progression and how many graphemes are used in the reading training texts? 2) How words, spellings, and sentences are represented in the reading training texts, and how does this appear as a progression for the reading development? 3) How are the reading training texts compared to illustrations, pictures and placement of text? 4) What are the characteristics of the content of the reading instruction texts at the different levels of differentiation?”
The study was conducted as a document study. Both a qualitative and a quantitative content analysis was used as a method. Here, a selection of reading training texts for the digital textbook for Skolen (Cappelen Damm), Fabel (Aschehoug Univers) and Salto (Gyldendal) have been analysed.
The result show that there is not a textbook that is better that the other, but they add up to a different progression. The three digital textbooks have several different focus areas in the structure of the reading training texts. This means that one has different spaces to be able to differentiate the reading training texts in the beginner trainin
Changes to body mass index, work self-efficacy, health-related quality of life, and work participation in people with obesity after vocational rehabilitation : a prospective observational study
Get PDFBackground People on or at risk of sick leave from work due to obesity or obesity-related problems participated in a new vocational rehabilitation (VR). The study aimed to examine the outcome changes in the participants’ health-related quality of life (HRQoL), body mass index (BMI), return to work self-efficacy (RTWSE), work ability scale (WAS) and degree of work participation (DWP) after their participation in the 12-month VR programme. The secondary aim was to examine associations between the outcome changes and HRQoL at 12-month follow-up, measured with the HRQoL 15D instrument (15D). Methods This prospective observational study included 95 participants. The one-year multidisciplinary VR programme with an integrated work and lifestyle intervention included 4 weeks of inpatient stay followed-up by 5 meetings. A paired sample t-test was used to examine changes in HRQoL, BMI, RTWSE, WAS, and DWP between baseline and the 12-month follow-up. Multiple linear regression analyses explored associations between changes in HRQoL and the outcome variables. Results The participants achieved statistically significant changes in HRQoL (2.57, 95% CI: 1.35 to 3.79), BMI (− 2.33, 95% CI: − 3.10 to − 1.56), RTWSE (15.89, 95% CI: 4.07 to 27.71), WAS (1.51, 95% CI: 0.83 to 2.20) and DWP (18.69, 95% CI: 8.35 to 29.02). At 12 months, a significant association was found between HRQoL and BMI (B = − 0.34, 95% CI: − 0.65 to − 0.04), RTWSE (B = 0.02, 95% CI: 0.004 to 0.04), WAS (B = 0.91, 95% CI: 0.55 to 1.28), DWP (B = − 0.02, 95% CI: − 0.04 to 0.001) and work absence (B = − 0.01, 95% CI: − 0.02 to − 0.002). The regression model explained 71.8% of the HRQoL variance. Conclusion The results indicated positive changes in HRQoL, BMI, RTWSE, WAS and DWP from baseline to the 12-month follow-up. Factors associated with HRQoL at the 12-month follow-up were decreased BMI, increased RTWSE, improved WAS and reduced work absence. Future studies examining VR programmes with lifestyle interventions for people with obesity are recommended.publishedVersio
Påvirkning mellom ungdommer i barnevernsinstitusjoner. En kvalitativ studie om ringvirkninger gjennom miljøterapeutenes perspektiv
No full textDette forskningsprosjektet er en kvalitativ studie gjort gjennom dybdeintervjuer, med tematikken rundt ungdommers smitteeffekt i barnevernsinstitusjoner. Vi har gjennom praksis og arbeidserfaring sett at det kan oppstå utfordringer rundt ungdommers påvirkningskraft mellom hverandre, og ser derfor på temaet som høyst relevant for sosialt arbeid. Problemstillingen er derfor: Hvordan håndterer man utfordringer som følger av at ungdommer i barnevernsinstitusjoner flokker seg til hverandre i stedet for personalet. For å belyse problemstillingen benytter vi relasjonsteori, risikohåndtering, toleransevinduet og kognitiv atferdsterapi, samt at vi ønsker å bruke tre forskningsartikler med overføringsverdi til temaet. For å innhente empirien som blir brukt i oppgaven, har vi gjennomført 3 forskjellige kvalitative dybdeintervjuer med 3 forskjellige miljøterapeuter fra 3 forskjellige typer barnevernsinstitusjoner. For å kun ta med det vi så på som mest essensielt, samt anonymisere deltakerne, har vi behandlet intervjuene gjennom lydopptak, kodet de gjennom MAXQDA, og så skrevet sammendrag av sammendrag. Funnene våre sier noe om at alle informantene har opplevd en form for smitteeffekt blant ungdommene, samt at dette har påvirket personalgruppen på et personlig nivå, og det miljøterapeutiske arbeidet. Vi ser en kobling mellom funnene og forskningsartiklene som blir benyttet, der problematikk og bakgrunn hos ungdommene har innvirkning på hvordan deres relasjon seg imellom påvirker miljøterapeutisk arbeid. Vi konkluderer med at problematikken i tema fortsatt er et eksisterende problem for miljøterapeuter, samt at det finnes lite av ny forskning på feltet. Likevel kan vi se at gjennom gode relasjoner, planlegging, tillit, tilpassing og et trygt personal, kan man forebygge og håndtere de utfordringer som kommer av antisosiale relasjoner blant ungdommene.
Nøkkelord: Ungdommer, barneverninstitusjon, miljøterapi, relasjoner og smitteeffektAbstract
This research project is a qualitative study done through in-depth interviews, with the theme of the contagion effect of youths in child welfare institutions. Through work experience, we have seen that challenges can arise regarding youths influence between each other, and therefore see the topic as highly relevant for social work. The problem of this thesis is therefore: How to handle challenges that result from youths in child welfare institutions flocking to each other instead of the staff. To shed light on the problem, we use relational theory, risk management, the tolerance window and cognitive behavioral therapy, and we want to use three research articles with transfer value to the topic. To obtain the empirical data used in the thesis, we conducted 3 different qualitative in-depth interviews with 3 different environmental therapists from 3 different types of child welfare institutions. To include only what we saw as most essential, as well as to anonymize the participants, we processed the interviews through audio recordings, coded them through MAXQDA, and then wrote summaries of summaries. Our empirical findings say that all the informants have experienced a form of contagion effect among the youths, and that this has affected the staff group on a personal level, and the environmental therapeutic practice. We see a link between the findings and the research articles that are used, where the problems and background of the youths have an impact on how their relationship with each other affects environmental therapeutic work. We conclude that the issue in the topic is still an existing problem for environmental therapists, and that there is little new research on the subject. Nevertheless, we can see that through good relationships, planning, trust, adaptation, and a safe staff, one can prevent and deal with the challenges that come from antisocial relationships among youths in child welfare institutions.
Keywords: Youths, child welfare institution, environmental therapy, relational theory, contagion effec
Nytten av Fiskesprellkurs. Kva faktorar fremjar og hemmar kapasiteten i ein barnehage til å endre kosthaldspraksis etter Fiskesprellkurs?
No full textBakgrunn: Kosthaldsundersøkingar syner store sosiale skilnadar i kosthald også hjå born (Departementene, 2017, s. 16). Godt folkehelsearbeid utjamnar sosial ulikskap i helse (Helsedirektoratet, 2018c). Barnehagar er ein viktig bidragsytar innan folkehelsearbeid, og kan bidra med gode og sunne mat- og måltidsvanar (Departementene, 2017, s. 29). Fiskesprell er eit befolkningsretta tiltak for at born skal ete meir fisk og sjømat (Fiskesprell, 2021). Effektevaluering av Fiskesprell (Ipsos, 2020) har nokre tilrådingar som kan fremje positive effektar av Fiskesprell. Denne masteroppgåva studerer nokre barnehagar som har delteke på kurstilbod som Ipsos tilrår.
Formål: Studien kartlegg korleis tilsette opplever nytten av Fiskesprellkurs for kosthald og måltid i barnehagen. Vidare søkjer den å forstå kva som har fremja og/eller hemma barnehagen i å endre kosthaldspraksis. Studien ser også på i kva grad endra kosthaldspraksis kan føre til betre effektivitet og kvalitet.
Metode: Metodekombinasjon av spørjeundersøking og kvalitativt telefonintervju (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 151). 26 av 54 tilsette svarte på spørjeundersøkinga (Fekjær, 2016, s.21). Seks kvalitative telefonintervju i tre av barnehagane (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 21, 22, 42). Temasentrert analyse er nytta der teori har gitt temarammene for koding (Braun & Clarke, 2006). Kapasitetsbyggjande planleggingsteori (J. Amdam & Amdam, 2000; R. Amdam, 2005, 2011, 2021) og leiingsteori (Strand, 2007) forklarar funna.
Resultat: Fleirtalet av informantane i studien opplever at Fiskesprellkurset har vore nyttig. Nokre melder mellombels effekt av kurs. Funn tyder på at dette har samanheng med ein svak organiseringsvariabel (R. Amdam, 2011, s. 152–159), der styrar ikkje sikrar det organisasjonen har behov for. Dette hemmar endringsprosessen (R. Amdam, 2011; Strand,2007, s. 433).
Konklusjon: For at barnehagen skal lukkast med ein kapasitetsbyggjande endringsprosess knytt til kosthald, trengst ein god balanse mellom top-down legitimitet og bottom-up legitimitet. Styrar si leiing er avgjerande for å sikre det organisasjonen har behov for til ei kvar tid (Strand, 2007, s. 433). Variablane i endringsprosessen (R. Amdam, 2005, s. 151) må vere stabile eller veksande over tid, og den svakaste variabelen må stimulerast mest.Background: Nutritional Surveys show great social differences in diet also for children (Departementene, 2017, s. 16). Quality Public Health work equalizes social differences in health (Helsedirektoratet, 2018c). Kindergartens are important contributors within Public Health Work, and can contribute to healthy food and meal habits (Departementene, 2017, s. 29). Fiskesprell is a measure aimed at the general population to increase childrens` intake of fish and seafood (Fiskesprell, 2021). Effect evaluations of Fiskesprell (Ipsos, 2020) have some recommendations, which can promote positive effects of Fiskesprell. This master`s thesis studies some kindergartens that have participated in seminars that Ipsos recommends.
Objective: This study maps how employees experience the usefulness of Fiskesprell seminars for diet and meals in the kindergarten. Further, it seeks to understand what may promote and/or hinder the kindergarten in changing its nutritional practice. The study also looks at to what degree a changed nutritional practice may lead to improved effectiveness and quality.
Methods: Combined methods of survey and qualitative phone interview (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 151). 26 of 54 employees participated in the survey (Fekjær, 2016, s. 21). Six qualitative phone interviews, in three of the kindergartens (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 21, 22, 42). Theoretical thematic analysis has been used (Braun & Clarke, 2006). Empowerment-planning models (J. Amdam & Amdam, 2000; R. Amdam, 2005, 2011, 2021) and leadership theory (Strand, 2007) explains the findings.
Results: The majority of the informants in the study experience the Fiskesprell seminar as useful. Some report only intermediate effect of Fiskesprell seminar attendance. Findings here point towards a weak organizational variable (R. Amdam, 2011, s. 152–159), where the kindergarten director is not securing the needs of the organization. This hinders the process of change (R. Amdam, 2011; Strand, 2007, s. 433).
Conclusion: For the kindergarten to succeed in a capacity building process of nutritional change; a good balance is needed between top-down legitimacy and bottom-up legitimacy. The kindergartens directors`management skills are crucial to secure what the organization needs at any point in time (Strand, 2007, s. 433). Development variables (R. Amdam, 2005, s. 151) need to be stable or growing over time, and the weakest variable needs to be stimulated the mos