BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
En Meta-analyse av moderat til godt trente utøvere
Get PDFFormål
I senere tid har det blitt bevist at utøvere kan øke sin utholdenhetsprestasjon ved å benytte seg plyometrisk/eksplosiv trening, maksimal styrketrening og sprinttrening. Målet med denne Meta-analysen er å se hva slags effekt disse metodene utgjør på en utholdenhetsprestasjon under mellom- og langdistanse løp, og se hvilke ulike faktorer som kan påvirke utfallet for effekten treningsmetodene har på en utholdenhetsprestasjon.
Metode
Denne Meta-analysen inkluderer studier som benyttet seg av plyometrisk/eksplosiv, maksimal styrke, og sprinttrening i et intervensjonsprogram for moderat-godt trente utøvere sett ut ifra maksimalt oksygenopptak (VO2max) verdier. Artiklene ble identifisert i databasene Pub Med og Google Schoolar, hvorav 10 artikler møte rette inklusjonskriterier. To av artiklene inneholdt en 10000 meter ytelsestest, men ble allikevel inkludert fordi de var relevante. Effektstørrelsene (ES) ble beregnet ved hjelp av en nettbasert ES kalkulator. ES var basert på forandringer i tid på utholdenhetstestene i mellom -og langdistanse før og etter gjennomført intervensjonsprogram. 6 forskjellig ES ble laget: En samlet ES fra alle artikler. To ES for utøverne som var moderat og godt trente sett ut ifra V02 max verdier. Tre ES for intervensjonsgruppene som trente plyometrisk/eksplosivt, maksimal styrke og for de som trente sprint/sprint+styrke/en kombinasjon av eksplosiv og maksimal styrke.
Resultat
Denne Meta-Analysen fremviser at det å trene plyometrisk/eksplosivt, maksimal styrke og sprinttrening gir en samlet stor effekt på utholdenhetsprestasjonen for moderat til godt trente utøvere i alderen 18-40 år. De ulike intervensjonsprogrammene som ble benyttet fremviste en varierende ES, derav effekten ble størst ved de studiene som enten kombinerte plyometrisk og maksimal styrketrening, eller som benyttet seg av sprinttrening/sprint+styrketrening.
Konklusjon
Meta-analysen fremviser en stor effekt av å trene plyometrisk trening, maksimal styrketrening og sprinttrening. Intervensjonsgruppene som trente en kombinasjon av plyometrisk/eksplosiv og maksimal styrketrening eller sprinttrening/sprint og styrketrening i en kombinasjon ga best effekt. Videre studier trenger å gjennomføre en lignende type forskning på unge, kvinner og eldre mennesker. I tillegg til å gjennomføre en lignende Meta-analyse over en lengre periode for å fremme mer statistisk styrke når man skal undersøke den effekten en lengre treningsperiode med disse ulike treningsmetodene har på en utholdenhetsprestasjon
Assessing autonomous ship navigation using bridge simulators enhanced by cycle-consistent adversarial networks
Get PDFThe advent of artificial intelligence and deep learning has provided sophisticated functionality for sensor fusion and object detection and classification which have accelerated the development of highly automated and autonomous ships as well as decision support systems for maritime navigation. It is, however, challenging to assess how the implementation of these systems affects the safety of ship operation. We propose to utilize marine training simulators to conduct controlled, repeated experiments allowing us to compare and assess how functionality for autonomous navigation and decision support affects navigation performance and safety. However, although marine training simulators are realistic to human navigators, it cannot be assumed that the simulators are sufficiently realistic for testing the object detection and classification functionality, and hence this functionality cannot be directly implemented in the simulators. We propose to overcome this challenge by utilizing Cycle-Consistent Adversarial Networks (Cycle-GANs) to transform the simulator data before object detection and classification is performed. Once object detection and classification are completed, the result is transferred back to the simulator environment. Based on this result, decision support functionality with realistic accuracy and robustness can be presented and autonomous ships can make decisions and navigate in the simulator environment.acceptedVersio
“Preparing stones and chalk for Zion”: Jerusalem, Hans Nielsen Hauge, and the Community of Friends
Get PDFpublishedVersio
Miljøterapeut på skule. Terapeutisk oppgåve om å skape auka grad av sjølvregulering for elevar med reguleringsvanskar
Get PDFDet å få reguleringsstøtte i barndommen er med på å bygge opp evna til at barnet kan regulere seg sjølv. Derfor er det viktig at ein i ung alder får den reguleringsstøtta ein treng for å skape auka sjølvregulering. Barn og ungdom bruker mykje av tida si på skulen derfor er det viktig med gode reguleringsstøtter for barna på skulen også, spesielt dersom barnet ikkje får den reguleringsstøtta ein treng heimanfrå. Det er viktig å hjelpe alle elevar med reguleringsvanskar, uavhengig om dei har opplevd traume eller ikkje. Det er også barn som får smalt toleransevindauget fordi dei ikkje finn seg til rette på skulen, som vert utrygge av læraren eller av klassen. Problemstillinga er difor: På kva måte kan miljøterapeuten i skulen hjelpe elevar med manglande reguleringsevne til å oppnå auka grad av sjølvregulering?
Oppgåva har ei teoretisk tilnærming, den ser på teori om dei tre grunnpilarane for traumebevisst omsorg, toleransevindauget og korleis ein skal tilnærma seg barn i lys av forsking på feltet. Det kan også nemnast at dei tre grunnpilarane hovudsakleg omhandlar barn som har opplevd relasjonstraume, men i denne oppgåva vil det bli sett lys på at ein også kan bruke denne tilnærminga i møte med barn med reguleringsvanskar. Dette er fordi begge kan sjå ut til ha ei utfordrande åtferd som kan virke spesiell for oss utanfrå. Oppgåva har også ei forskingsmessing tilnærming der ein går inn på aktivitet, barn med reguleringsvanskar og vaksne i møte med dei. Diskusjonskapittelet i denne oppgåva er delt inn i fire delar, ut frå forskingsspørsmåla som er blitt danna. Desse delane omhandlar korleis ein skal arbeide med eleven med reguleringsvanskar når ein er innafor, utafor og kjem tilbake i toleransevindauget sitt. Vi hevdar dermed at miljøterapeuten kan skape auka grad av sjølvregulering ved å vere ein trygg reguleringsstøtte for eleven ved å skape forståing og meistringsstrategiar saman med eleven.Abstract
Co-regulation in the childhood can contribute to support the child`s ability to regulate themself. Therefore, it is important that the child from an early age do get the co-regulation that they need to develop their self-regulation. Children and youth spend a lot of time in school, and therefore, it is important that they receive necessary co-regulation in school, especially if the child do not experience the co-regulation that they need at home. It is important to help all pupils with problems in regard to regulation, whether they have experienced a trauma or not. Some children will have a small window of tolerance since they do not find their place in school and feel unsafe with their teacher and friends. My thesis statement will therefore be: In what way can a milieu therapist in school, help pupils that lack the ability to regulate themselves, to achieve a higher degree of self-regulation?
This text has a theoretical approach; it investigates the three pillars of traumawise care, window of tolerance, and how to approach children according to research in the field. It should be mentioned that the three pillars of tolerance mainly deal with children who have experienced relational trauma. However, this text will highlight that one can use this approach also when approaching children who have problems with regulation - since from the outside, children in both cases can appear as having an abnormal unusual behaviour. Regarding research in the field, the text will address activity, children with problems with regulation, and how adults approach them. The discussion chapter is in four sections based on the research questions that have risen. These sections deal with how to work with children with problems with regulation - both when they are inside and outside their tolerance window, and when they eventually fall back into their window of tolerance. I will therefore argue that milieu therapist can create a higher degree of self-regulation within the pupil, by being a safe and reliant co-regulation that creates understanding and coping strategies together with the pupil
Dei stille borna
Get PDFI denne oppgåva er temaet Dei stille borna. Formålet er å få større innsikt i korleis ein kan inkludere dei stille borna. Eg har fokusert på personlegdomstrekket å vere stille, og ikkje det som handlar om tausheit grunna språkvanskar. Problemstillinga mi er: Korleis kan barnehagelæraren støtte dei stille borna til å bli inkludert i barnegruppa?
Gjennom denne oppgåva utdjupar eg kva eg meina med stille born, inkludering og sosial kompetanse. Når det kjem til dei stille borna, deira sjølvhevding og sosiale ferdigheiter, har dei mykje å seie korleis ein jobbar med barnegruppa i forhold til om dei vert inkludert. Voksen rolla personalet har i denne samanhengen er viktig. Dei er rollemodellar som borna speglar seg i. Eg har og sett på ei forsking frå Canada.
For å få innblikk i kva ein kan gjere praktisk i kvardagen gjennomførte eg fire kvalitative intervju via videosamtale. Dei fire informantane mine var pedagogiske leiarar eller barnehagelærerar frå ulike barnehagar. I denne studien drøftast det element som kan bidra til at dei stille borna blir inkludert i barnegruppa. Det som kjem tydlegast fram frå informantane er at dei er opptekne av vaksne som er tilstade og deira verdsetting av inndeling i små grupper
Hva karakteriserer en matematikkundervisning som tematiserer demokrati og medborgerskap?
No full textSammendrag
Som en del av den fagfornyelsen og den nye læreplanen har det tverrfaglige temaet Demokrati og medborgerskap blitt en del av matematikkfaget i den norske grunnskolen. I dette forskningsprosjektet har jeg undersøkt hvordan en matematikkundervisning som tematiserer demokrati og medborgerskap kan se ut.
Med utgangspunkt i problemstillingen Hva karakteriserer en matematikkundervisning som tematiserer demokrati og medborgerskap? har jeg gjennomført en systematisk kunnskapsgjennomgang over matematikkdidaktisk forskning publisert mellom 2011 og 2020. Total har 16 artikler blitt gjennomgått i sinn helhet, og funnene i disse utgjør grunnlaget for kunnskapsoversikten.
Som en avgrensing, og for å tettere relatere den resulterende kunnskapsoversikten til undervisningspraksis, har jeg formulert følgende forskningsspørsmål: 1. Hvordan bli tematiseringen av demokrati og medborgerskap i matematikkundervisningen forstått i forskningslitteraturen? 2. Hvordan blir undervisningen beskrevet i forskningslitteraturen? 3. Hvordan blir lærerrollen beskrevet i forskningslitteraturen? En viktig målsetning har vært at kunnskapsoversikten skal kunne fungere som en kilde til inspirasjon for de matematikklærere som skal sørge for at det nye tverrfaglige temaet blir en del av matematikkundervisningen.
Resultatene peker på at den matematikkdidaktiske forskningen som er gjennomgått har en bredere og mer sammensatt forståelse av hvordan demokrati og medborgerskap bør tematiseres, jamført med hvordan det tverrfaglige temaet blir definert i læreplanen for matematikk. En betydende del av forskningen diskutere hvordan matematikken kan være et redskap elevene kan bruke til å analysere sosiopolitiske problemer, noe som er i tråd med hvordan det tverrfaglige temaet blir omtalt i læreplanen. Utover dette perspektivet er den didaktiske forskningen også opptatt av å forstå matematikken og matematikkundervisningen som kulturelle fenomener, og undersøker hvordan selve faget og organiseringen av undervisningen kan bli mer demokratisk og inkluderendeAbstract
As a part of the new curricula that was implemented in the fall of 2020 in Norwegian compulsory education, three interdisciplinary topics where introduced. They are as follows: Health and life skills, Democracy and citizenship, and Sustainable development. In this research project I have studied how Democracy and citizenship can be addressed in the subject of mathematics.
Starting with the research topic What characterises a mathematical education that addresses democracy and citizenship? I have conducted a systematic review of research published between the years 2011 and 2020. A total of 16 articles have been included in the review.
To narrow down the scope and to relate the review more clearly to the teaching and learning of mathematics in school, I have formulated the following research questions: 1. How is the link between mathematics education and the topic of democracy and citizenship articulated in the research literature? 2. How is the teaching of mathematics described in the research literature? 3. How is the role of the teacher described in the research literature?
An important goal of conducting the review has been to contribute to knowledge and new ways of thinking when addressing the topic of democracy and citizenship in the subject of mathematics.
The results of this review tell us that the research literature has a broader notion of what it means to link the topic of democracy and citizenship to mathematics education, compared to how the topic is defined in the Norwegian mathematics curriculum. Part of the reviewed research addresses how mathematics can be a tool for social critique, which is in line with how the topic is defined in the subject curriculum. But the research literature expands beyond this perspective as it looks at how mathematics and mathematics education can be understood as a cultural phenomenon and addresses how the teaching and learning of mathematics can become more democratically oriented
Recovery i møte med psykisk helse- og rus. En kvalitativ intervjustudie om hvordan ansatte arbeider Recovery-orientert
Get PDFJeg ønsker med denne oppgaven å utvikle en økt forståelse for hvordan ansatte i helsetjenester kan arbeide Recovery-orientert. Utviklingen av Recovery-orienterte praksiser kan ses i lys av helsepolitiske rammer som setter søkelys på utvikling av psykisk helsearbeid. En reaksjon på dette har medført at Recovery-orienterte praksiser har blitt innført og blitt en sentral del for å sikre at brukere får blant annet medvirke i eget tjenestetilbud.
Hovedtemaene i teorien er basert på Recovery som begrep, klinisk Recovery, personlig Recovery, sosial Recovery, marginalisering og brukermedvirkning. Videre blir belyser forskningen i oppgaven om ansattes forståelse av Recovery, utfordringer i Recovery-orienterte praksiser, og ulike aspekt på relasjoner mellom helsearbeidere og brukere. Teoriene og forskning danner en basis for å forstå hva Recovery kan innebære, og gir grunnlag for refleksjon over nødvendige perspektiv på hvordan ansatte kan arbeide Recovery-orientert.
Den empiriske delen av oppgaven bygger på kvalitative intervju med tre kommunalt ansatte som har erfaring med å arbeide i en Recovery-orientert tjeneste. Av intervjuene fremkommer det at Recovery er en individuell prosess og et verktøy som kan bidra til inkludering av mennesker med psykisk helse- og/eller rusvansker. I studien fremkommer faglig utvikling som sentralt for utformingen av tjenesten. Videre belyser oppgaven hvilke utfordringer en slik tjeneste kan møte, hvor blant annet utfordringer knytt til misforståelse av begrepet og hva det innebærer å arbeide Recovery-orientert blir fremtrukket. Videre blir problemer rundt ansattes faglig identitet belyst som en utfordring i tjenesten. Samlet sett viser empirien at informantene forstår Recovery som en måte å inkludere brukerne både i tjenestetilbudet og i samfunnet.
Jeg konkluderer med at ansatte i Kristiansund arbeider systematisk for å forankre deres Recovery-orienterte tjeneste, hvor ansatte viser gode holdninger og faglig forståelse på hva Recovery innebærer. Jeg håper dette prosjektet kan bidra til økt forståelse rundt hva som skal til for at ansatte skal tenke Recovery-orientert, samt belyse viktigheten med å undersøke utfordringer ansatte kan møte i en Recovery-orientert tjeneste.
Nøkkelord: Recoveryprosess, klinisk Recovery, personlig Recovery, sosial Recovery, brukermedvirkning, sosial inkludering, relasjoner, faglig utvikling, tradisjonelle tankemønster, faglig identitetAbstract
The purpose of this study is to develop an increased understanding of how employees in mental health services can work Recovery-oriented. The development of Recovery-oriented practices can be seen in light of health policy frameworks that sheds light on the development of mental health work. Whereas Recovery-oriented practices have been introduced and become a central part of ensuring that users can, among other things, participate in their own service.
The main themes in the theory are based on Recovery as a concept, clinical Recovery, personal Recovery, social Recovery, marginalization and user participation. Furthermore, the research in the study highlights employees' understanding of Recovery, challenges in Recovery-oriented practices, and various aspects of relationships between health workers and patients. The theories and research form a basis for understanding what Recovery can entail, and provides a basis for reflection on necessary perspectives on how employees can work Recovery-oriented.
The empirical part of the study is based on qualitative interviews with three employees who have experience in a Recovery-oriented service. The interviews enlighten that Recovery is an individual process and a tool that can contribute to inclusion of people with mental health and / or substance abuse difficulties. In the study, professional development emerges as essential to the service. Furthermore, the study shows challenges such a practice may face, where, among other things, challenges related to misunderstanding of the concept and what it means to work Recovery-oriented are highlighted. Furthermore, problems regarding employees' professional identity are highlighted as a challenge in the service. Overall, the empirical evidence shows that the informants understand Recovery as a way to include users both in the service and in society.
I conclude that employees in Kristiansund work systematically to implement their Recovery-oriented service, where employees show good attitudes and professional understanding of what Recovery entails. I hope this project can contribute to an increased understanding of what it takes for employees to think Recovery-oriented, as well as highlight the importance of examining challenges employees may face in a Recovery-oriented service.
Keywords: Recovery process, clinical Recovery, personal Recovery, social Recovery, user participation, social inclusion, relationships, professional development, traditional thought patterns, professional identit
Korleis ivareta dei minste barna når foreldra har utfordringar knytt til psykisk helse?
Get PDFTittelen på denne studien er «korleis ivareta dei minste barna når foreldra har utfordringar knytt til psykisk helse?» Formålet med studien var å få breiare kunnskap om korleis ein som kommunalt lågterskeltilbod kan arbeide med småbarnsfamiliar der foreldra har utfordringar til psykisk helse. Det er mange barn i Noreg som har foreldre med slike utfordringar, og det er naudsynt å kome tidleg inn slik familiane kan få hjelp slik det ikkje går ut over barnets utvikling. Eg har undersøkt Barneblikk familieteam som er eit lågterskeltilbod i Møre og Romsdal.
Problemstillinga er: «korleis arbeidar Barneblikk familieteam for å ivareta barna, når foreldra har utfordringar knytt til psykisk helse?».
I kunnskapsgrunnlaget ser vi på bakgrunn, forsking på feltet, førebygging, tverrprofesjonelt samarbeid, brukarmedverknad, meistring og myndiggjering og tilknytingsteori. Dette er ein kvalitativ studie og for å kunne greie å svare på problemstillinga vart det gjennomført dybdeintervju med to informantar tilsett i ulike kommune i Møre og Romsdal. Datainnsamlinga vart gjennomført over telefon og analysert deduktivt.
Funna viser at mykje av arbeidet går på å observere samspel og tilknyting mellom barn og foreldre. Familiane som får ekstra støtte i frå Barneblikk har små barn og mange av barna har derfor ikkje eiga stemme. I arbeidet må ein ha fokus på å styrke foreldra å ha ei rosande tilnærming. Tverrprofesjonelt samarbeid er også sentralt for å sikre at barna vert ivaretatt på best mogeleg måte.Abstract
The title of this study is "How to take care of the youngest children when parents have challenges related to mental health?" The purpose of the study was to gain a broader knowledge of how a municipal low-threshold service can work with families with young children when parents have challenges to mental health. There are many children in Norway who have parents with such challenges, and it is necessary to get in early so that the family members can get help so that it does not affect the child's development. I have investigated Barneblikk family team which is a low-threshold offer in Møre og Romsdal.
The issue is: "How does Barneblikk's family team work to take care of the children, when the parents have challenges related to mental health?".
In the knowledge base, we look at background, research in the field, prevention, interprofessional collaboration, user participation, mastery and empowerment and attachment theory. This is a qualitative study and in order to be able to answer the issue, an in-depth interview was conducted with two informants employed in different municipalities in Møre og Romsdal. The data collection was carried out over the telephone and analyzed deductively.
The findings show that much of the work is spent observing interactions and connections between children and parents. Families who receive extra support from Barneblikk have small children and many of the children therefore do not have their own voice. In the work, they must focus on strengthening the parents to have a praiseworthy approach. Interprofessional cooperation is also central to ensuring that the children are taken care of in the best possible way
Students’ perceptions of visibility in physical education
Get PDFThe purpose of this study is to explore students’ perceptions of visibility in physical education (PE) using a single cumulative case study approach. Data were generated from the descriptive field notes of seven participant observations (n = 77), individual semi-structured interviews (n = 13) and five focus group interviews (n = 18) with ninth-grade students (ages 14–15 years) from three classes in a public lower secondary school in Norway. The findings show that students perceive visibility differently depending on the context; some students like being visible in PE, while others dread it. Perceptions change rapidly and are situation-specific, influenced by the lesson content, the way the teacher facilitates the lessons, self-perception shaped by past experiences, the presence, actions, and attitudes of fellow students, body pressure and societal body ideals. The findings actualise the relevance of the transaction model of stress and coping ( Lazarus and Folkman, 1984) in determining when visibility in PE is and is not perceived as stressful. Consequently, the organization of the PE environment benefits from these insights.publishedVersio
How do schools work towards a constructive cooperation with businesses in their local communities?
No full textSamandrag Temaet i denne masteroppgåva er samarbeid mellom grunnskule og næringsliv. Og problemstillinga er som følgjer; Korleis arbeider grunnskulane med å få til eit konstruktivt samarbeid med næringslivet i lokalsamfunna sine? Temaet er aktuelt fordi elevane som skulen har i dag skal ut i eit arbeidsliv vi ikkje heilt veit korleis det vil sjå ut om nokre år. Arbeidsmarknaden er stadig i endring og skulen må følgje med på kva næringslivet i lokalsamfunna vil trenge om nokre år.
Formålet med denne oppgåva er å avdekke kva for faktorar som er med å styrke eit samarbeid mellom grunnskule og næringsliv og på denne måten legge til rette for eit konstruktivt samarbeid som alle partar kan finne gjevande. Bedriftene treng rekruttering og skulen treng ein fysisk arena å vise elevane kva for moglegheiter som finnast i lokalmiljøet for å gjere sikrare val når dei skal velge linje på vidaregåande skule. Då er det viktig at ein brukar tid og ressursar i grunnskulen.
Oppgåva har brukt kvalitativ metode i tilnærminga si til temaet for å avdekke kva for erfaringar dei ulike informantane sit med, og kva faktorar som er viktig i eit samarbeid mellom grunnskule og næringsliv.
Ein gjennomgang av litteratur til dette temaet viste seg at ein del var skrive om samarbeid mellom vidaregåande skule og næringsliv, og heller lite om grunnskule, men ein kan ha ei antaking om at mykje av den litteraturen kan ha relevans for grunnskulen òg.
Dei faktorane som kom fram var at ein treng eldsjelene som kan å prate med ungdom, dette var uavhengig av om ein hadde formaliserte avtaler eller ikkje. Og at det ikkje var så viktig at avtalar var formaliserte, ein del meinte at det vart meir dynamisk å gjere avtalar frå år til år. Likevel så erfarte eine kommunen at den formalisert avtalen kunne ha ført til ei større søking til særskilte linjer på vidaregåande skule. Det kom òg fram at det var viktig med forankring, heilt frå kommuneleiing til dei lærarane som skulle gjennomføre dette samarbeidet i praksis. Dette kunne føre til ei betre gjennomføring for alle parter. Lokalsamfunnet spelar ei rolle og det kan synast at mindre lokalsamfunn med eit tettare nettverk har ein større sjanse til å få til eit godt og konstruktivt samarbeid med bedriftene i området.Summary The theme for this master’s thesis is cooperation between schools and local businesses. The research question is as follows: How do schools work towards a constructive cooperation with businesses in their local communities? This subject is relevant because the pupils that are in school today are going into different lines of work that we do not quite know what will look like in a few years.
The labour market is constantly changing and schools need to keep up with what the local businesses will need in a few years. The purpose of this thesis is to find what factors are needed to strengthen cooperation between schools and businesses and by this facilitate a constructive cooperation that all parties can benefit from. The businesses need to recruit workers and schools need a place to show pupils what possibilities there are in the local community to make them more certain in their choice of education in upper secondary school. Therefore it is important to use both time and resources in primary school.
This thesis has used qualitative research to uncover the different experiences amongst the different respondents, and what factors are important for cooperation between primary school and businesses.
A review on literature connected to this subject showed a lot of works on cooperation between upper secondary school and businesses, and rather few regarding primary school, but one can assume that this literature could be relevant for primary schools as well.
Those factors that were revealed were the need for people that would speak to the young, regardless of formalized agreements or not. And that formalized agreements were not so important, but rather more dynamic, year-to-year agreements. However, one municipality experienced that the formalized agreement could have resulted in an increase of applicant to certain courses in upper secondary school. Another factor that was revealed was that everyone from the municipal management to the teachers that would have to go through with this cooperation. This could lead to better implementation for all parties. The local community plays a part in all this and it appears that a smaller community with closer ties seems to have a greater opportunity for a good and constructive cooperation with local businesse