BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Hvordan arbeider ansatte ved krisesenter med traumebevisst omsorg? En kvalitativ studie
No full textDenne oppgaven har som formål å avdekke hvordan ansatte ved krisesenter arbeider traumebevisst med barn og unge. Studien undersøker hvorvidt de ansatte bruker de tre grunnpilarene trygghet, relasjon og følelsesregulering, inn i arbeidet og hva deres refleksjoner og tanker rundt det aktuelle temaet er. For å sette spørsmålstegn ved det forebyggende arbeidet med barn og unge, ble følgende problemstilling utarbeidet: • Hvordan arbeider ansatte ved krisesenter med traumebevisst omsorg?
På bakgrunn av problemstillingen tar kunnskapsgrunnlaget dermed utgangspunkt i de tre grunnpilarene i traumebevisst omsorg samt toleransevindu og den tredelte hjernen. Jeg avslutter kunnskapskapittelet med tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid. I denne rapporten ble tre informanter intervjuet i form av den kvalitative metoden, dybdeintervju. Intervjuene var individuelle og gjennomført via Microsoft Teams. Det ble samlet inn 163 minutter med data som ble analysert og transkribert i dataprogrammet MAXQDA.
For å kunne besvare studiens problemstilling ble tre følgende forskningsspørsmål utformet: • Hvordan arbeider ansatte ved krisesenter direkte mot barnet med TBO? • Hvordan arbeider ansatte ved krisesenter indirekte mot barnet gjennom den foresatte med TBO? • Hvordan samarbeider ansatte ved krisesenter tverrprofesjonelt og tverretatlig med TBO?
Funnet viser at de forskningsspørsmålene har en sammenheng i arbeidet med barn og unge. Ansatte ved krisesenteret benytter i stor grad de tre grunnpilarene trygghet, relasjon og følelsesregulering, men det viste seg at det var vanskelig å skille foreldrenes påvirkning i arbeidet direkte og indirekte mot barnet. Det tverrprofesjonelle samarbeidet er god og nyttig, men påpekes at det likevel alltid kan bli bedre. Om det tverretatlige samarbeidet viser det både preg av viktige samarbeidspartnere og hvordan uvitenhet om vold fra andre instanser hindrer et bedre tilbud til barn og unge.Abstract
The purpose of this thesis is to uncover how employees at the “krisesenter” work traumaconsciously with children and young people. The purpose of the study examines whether the employees use the three pillars of security, connections and emotion regulation into the work and their reflections and thoughts on the relevant topic. To question the preventive work with children and young people, the following problem was prepared: • How do staff at the “krisesenter” work with trauma-informed care?
Based on the problem, the knowledge is thus based on the three basic pillars of traumaconscious care as well as the window of tolerance and the three-part brain. I end the chapter with interprofessional and interagency collaboration. In this report, three informants were interviewed in the form of the qualitative method, in-depth interview. The interviews were individual and conducted via Microsoft Teams. 163 minutes of data were collected, analyzed, and transcribed in the MAXQDA computer program.
To answer the study's problem, three following research questions were designed: • How do employees at the “krisesenter” work directly with the child with traumainformed care? • How do employees at the “krisesenter” work indirectly against the child through the parent with trauma-informed care? • How do employees at the “krisesenter” cooperate interprofessional and interagency with trauma-informed care?
The results show that the three research questions have a connection in the work with children and young people. Employees at the “krisesenter” highly use the three pillars of security, connections, and emotion regulation, but it turned out that it was difficult to separate the parents' influence in the work directly and indirectly towards the child. The interprofessional collaboration is good and useful, but it is pointed out that it can still be improved. The interagency cooperation shows influence from key partners and how ignorance regarding cases of violence prevents a better offer for children and young people
Ansatte i skulen si forståing av mobbing, og deira oppleving av å møte utfordringane i skulekvardagen.
Get PDFTrass i stor innsats og eit lovverk som skal sikre barn og unge eit trygt og godt psykososialt skulemiljø, har ein ikkje lukkast med nullvisjonen om at mobbing ikkje skal eksistere. Mobbing førekjem, og skular har vanskar både med å forebygge og stoppe mobbing (Backmann, Bergem, Buset, Festøy, Groven, Haug, Hungnes, Rødal, 2020).
Norsk og internasjonal forsking på mobbing er i dag omfattande (Roland, 2020). Medan den tidlege forskinga var konsentrert om individuelle og fysiske faktorar, har perspektivet dei seinare åra vorte utvida til å undersøke sosiale og kontekstuelle faktorar som kan ha betydning for mobbing. Det foregår i dag ein stor diskusjon nasjonalt og internasjonalt om korleis mobbing skal definerast. Synet på mobbing har utvikla seg frå å ha ei relativt einsidig vekt på individa som er involverte, til å i større grad sjå kompleksiteten i fenomenet. Kva forståing ein legg til grunn vil ha konsekvensar for korleis ein møter problematikken.
Dette er ein kvalitativ studie som skal finne svar på følgjande problemstilling: Korleis forstår ansatte i skulen mobbing som fenomen, og korleis opplever dei å møte utfordringane i skulekvardagen?
Dei teoretiske perspektiva i denne studien er henta frå nasjonal og internasjonal litteratur og forsking på feltet, i tillegg til lovverket som styrer skulen si verksemd.
Det empiriske materialet som studien er basert på er samla inn i tre fokusgruppeintervju; ein barneskule, ein ungdomsskule og ein vidaregåande skule. Deltakarane i fokusgruppene er lærarar og ansatte i skulen med anna fagleg bakgrunn, som arbeider tett på dei same elevane.
Intervjua i denne studien teiknar eit bilete av ein skulekvardag som, til tross for klare retningslinjer om kva som skal ligge til grunn for å møte mobbing og andre krenkingar, likevel er prega av fleire spørsmål enn svar. Resultat frå denne studien viser, at ein tydeleg definisjon ikkje nødvendigvis er med på å styre den praksisen som fenomenet fører med seg. Mobbing er eit komplekst saksfelt, der fleire forhold er med på å bestemme korleis mobbing vert forstått og møtt i skulekvardagen.Abstract
Despite extensive efforts and legislation designed to ensure that children and young people have a safe and healthy psychosocial learning environment, the vision of zero bullying has not been accomplished. Bullying exists and schools have difficulties in both stopping it and preventing it in the first place (Backmann, Bergem, Buset, Festøy, Groven, Haug, Hungnes & Rødal, 2020).
Currently, Norwegian and international research on bullying is comprehensive (Roland, 2020) and while previous research focused on individual and physical factors, a recent expanded perspective has investigated social and contextual factors that may have an impact on bullying. Nationally and internationally, there is a recurring debate about how to define bullying and from a relative unilateral emphasis on the individuals involved, the focus is now more on the complexity of the phenomenon. The underlying understanding of bullying will determine how the problem should be addressed.
This qualitative study will address the following problem: “How do school staff understand bullying as a phenomenon and how do they experience facing the challenges of everyday school life?”
The theoretical perspectives of this study are found in national and international literature nd research in the field, in addition to legislation and governance documents that are undamental to the school’s work.
The empirical material on which the study is based, is collected through three focus groups; one primary school, one lower secondary, and one upper secondary school. The focus group participants are teachers and other school employees who interact closely with the same pupils.
The interviews in this study reflect a school life that, despite clear guidelines on what should be the basis of addressing bullying and other violations, nevertheless is characterised by more questions than answers. Results from this study show that a clear definition does not necessarily help, in practice, guiding to a solution. Bullying is a complex issue, where several views need to be examined in determining to what extent bullying is understood and approached in everyday school life
En kvantitativ studie av Facebookgruppen «Toppturer i Nordvest» – med fokus på hvilken påvirkning den har på turplanlegging og medlemmenes sikkerhet
No full textI Norge finnes det mange facebookgrupper hvor medlemmer står fritt til å dele tips og erfaringer fra sine toppturer på ski. Det er en slik “topptur-gruppe” som står i fokus i dette prosjektet, og gruppen vi har valgt å fokusere på er “Toppturer i Nordvest”. Vi har valgt denne gruppen på grunn av relevansen i forhold til vår geografiske plassering. Medlemmene varierer i både kjønn og alder, men også i skierfaring, skredkunnskap og risikoaksept. Det er ikke alltid like lett å skille mellom de som vet hva de prater om, og de som ikke gjør det. I denne oppgaven har vi jobbet ut fra problemstillingen:
På hvilken måte brukes facebookgruppen “Toppturer i Nordvest” som et planleggingsverktøy for å dra på topptur om vinteren?
I mangel på tidligere forskning på temaet, skal vi presentere forskjellige teorier og sammenligninger som kan hjelpe oss med å svare på problemstillingen. Vi har valgt teorier om skredvurdering, menneskelige vurderinger og hvilken påvirkning sosiale medier har på mennesker.
Vi har benyttet kvantitativ metode for å samle inn så mye primærdata som mulig. Ved å bruke ferdig formulerte svar i spørreskjemaet, avgrenset vi informasjonsmengden til det temaet vi var interessert i å undersøke (Larsen, 2017, s. 51-52). Vi fikk god respons og 449 svar på undersøkelsen som gav oss interessante resultater.
I diskusjonsdelen av oppgaven vil vi se på disse resultatene knyttet opp mot teoriene vi presenterer. Hovedfunnene i denne oppgaven handler om de positive og negative effektene Facebookgruppen kan ha. Det kommer blant annet frem at innleggene motiverer folk til å komme seg ut på tur og har en positiv påvirkning på deres generelle friluftsinteresse. Videre ser vi på noen mer negative effekter gruppen kan ha på medlemmene, disse er direkte knyttet til sikkerhetsmessige hensyn. Det kommer frem i resultatene at noen av medlemmene bruker gruppen som verktøy for å vurdere skredforhold. Resultatene vitner også om at gruppenes medlemmer tar beslutninger som påvirkes av de menneskelige faktorene (Tremper, 2018, s. 288). Vi vil også ta for oss hvordan ulike mennesketyper oppfører seg i fjellet og hva dette har å si for beslutningstaking i turplanlegging
Mentalisering i miljøterapeutisk arbeid i barnevernsinstitusjoner. Hvilken betydning kan mentaliseringsbasert tilnærming ha i miljøterapeutisk endringsarbeid med utviklingstraumatiserte ungdommer i barnevernsinstitusjoner?
Get PDFMange ungdommer i barnevernsinstitusjoner har psykiske vansker og lidelser på grunn av utviklingstraumer som har blitt påført i nære relasjoner. Ungdommene har som regel svak mentaliseringsevne, som uttrykker seg ved at de har problemer med å oppfatte og forstå sin egen og andres tilstand og ofte feiltolker andres intensjoner. De strever også med følelsesregulering og sosiale relasjoner, og blir senere overrepresentert som rusmisbrukere og pasienter med alvorlige lidelser innen psykisk helsevern. Denne oppgaven har som mål å undersøke hvordan mentalisering som tilnærming kan bli et nyttig redskap i miljøterapeutisk behandling for å hjelpe disse ungdommene. Oppgavens problemstilling dermed lyder slik: Hvilken betydning kan mentaliseringsbasert tilnærming ha i miljøterapeutisk endringsarbeid med utviklingstraumatiserte ungdommer i barnevernsinstitusjoner?
I oppgaven bruker vi teorier som belyser sammenheng mellom mentalisering og andre viktige begreper og tilnærminger, og som viser dens kompleksitet og betydning. Vi har dermed valgt teorier om miljøterapi, relasjoner, TBO, tilknytning, utviklingstraumer, mentalisering og mentaliseringsbasert terapi. I kapittelet om forskning trekker vi inn relevante studier om bruk av mentalisering som terapeutisk behandling av unge pasienter med sosioemosjonelle vansker. Vi også tar med kritisk syn på evidensbasert kunnskap i sosialt arbeid. I diskusjonsdelen fokuserer vi på følgende: For det første diskuterer vi hvordan trygge miljøterapeutiske relasjoner påvirker mentaliseringsevne hos ungdommer. Her trekker vi fram anerkjennelse, respekt, empati, kontroll over egne følelser og ikke-vitende holdning som viktige egenskaper hos miljøterapeuten for å skape trygge relasjoner og stimulere utvikling av ungdommens mentaliseringsevne gjennom dem. For det andre, søker vi kunnskap om hva mentaliseringsbasert tilnærming har å tilby i dagens praksis i barnevernsinstitusjoner. Vi sammenligner her mentaliseringsbasert tilnærming med TBO for å finne ut hvilken av de to som kan virke mer effektivt i miljøterapeutisk behandling. For det tredje diskuterer vi hvilke utfordringer som kan oppstå i bruk av mentaliseringsbasert tilnærming i barnevernsinstitusjoner. Vi konkluderer med at miljøterapeutisk tilnærming til tross for noen begrensninger kan være en lovende behandling for utviklingstraumatiserte ungdommer i barnevernsinstitusjoner.Abstract
Many of the adolescents which are in the care of Youth Protection Services have mental health problems and disorders due to developmental trauma inflicted in close relationships. They usually have a weak mentalizing ability, which is expressed through problems perceiving and understanding their own and others condition and often misinterpret the intentions of others. They also struggle with affect regulation and social relationships and are later overrepresented as drug addicts and patients with serious mental health disorders. This thesis aims to investigate how mentalization as an approach can be a useful tool in environmental therapeutic treatment to help these young people. The thesis problem statement thus reads as follows: What significance can a mentalization-based approach have in environmental therapeutic change work with developmentally traumatized young people in Youth Protection Services?
In the thesis we use theories that shed light on the connection between mentalization and other important concepts and approaches, and which show its complexity and significance. We have thus chosen theories about environmental therapy, relationships, TBO, attachment, developmental trauma, mentalization and mentalization-based therapy. In the chapter about research, we include relevant studies on the use of mentalization as a therapeutic treatment of young patients with socio-emotional difficulties. We also include a critical view of evidence-based knowledge in social work. In the discussion section, we concentrate on the following: First, we discuss how safe milieu therapeutic relationships affect mentalizing ability in adolescents. Here we highlight acknowledgement, respect, empathy, control over one's own emotions and not-knowing stance as important qualities in the milieu therapist to create safe relationships and stimulate the development of adolescent's mentalizing ability through them. Second, we seek knowledge about what the mentalization-based approach has to offer in current practice in Youth Protection Services. Here we compare mentalization-based approach with TBO to find out which of the two can work more effectively in milieu therapeutic treatment. Third, we discuss the challenges that may arise in the use of a mentalization-based approach in Youth Protection Services. We conclude that the milieu therapeutic approach, despite some limitations, can be a promising treatment for developmentally traumatized adolescents Youth Protection Services
Avisåret 2020. Papiraviser og betalte nettaviser
Get PDFRapportserien Avisåret er årlige tabell- og kommentarrapporter som har vært laget helt siden midten av 1990-tallet. Avisåret 1994 var den første, og bortsett fra 2002 har det kommet en ny rapport hvert år. Rapportene for 2018 og 2019 har riktignok hatt et annet navn: Papiraviser og betalte nettaviser. Grunnen til navneskiftet var at det skjedde en del i 2017 og 2018 som forstyrret de gamle tidsseriene. Gruppen av betalte nettaviser vokste raskt, og det var uklart hvordan de burde innpasses i statistikken. Metoden for beregning av opplag ble endret i 2018, og de nye tallene var ikke direkte sammenlignbare med de gamle. Skiftet av navn er nærmere begrunnet i forordet til Papiraviser og betalte nettaviser 2018.
Nå har mye gått seg til. Opplagsreformen er kommet litt på avstand, og dermed er det meningsfullt å kommentere opplagstallene igjen. De betalte nettavisene har fått en fast plass i tabellverket og kommentarene. Derfor er det naturlig å gå tilbake til det opprinnelige navnet. Erfaringen fra de siste årene har vist at "Avisåret" var et innarbeidet begrep, som mange fortsatte å bruke selv om rapportene for 2018 og 2019 hadde et helt annet navn.
Etter arbeidet med fjorårets rapport var jeg innstilt på at den ville bli den siste. Det er to grunner til at det nå kommer en til. Den ene er pandemien, som har preget mesteparten av året. Avisene hadde et dramatisk fall i annonseinntekter rett etter mars 2020, og det var naturlig å frykte en bølge av avisdød. Slik har det foreløpig ikke gått. Ingen aviser er lagt ned på grunn av annonsesvikten i 2020, og ingen har sløyfet papirutgaven slik at de er blitt heldigitale. At avisene har klart seg så godt gjennom dette vanskelige året, er så spesielt at det bør dokumenteres.
Den andre grunnen er det nye Mediemangfoldsregnskapet til Medietilsynet. Det er nå kommet i to utgaver, den første fra mars og den andre fra desember 2020. I den nyeste rapporten står det at "Norge har 293 aviser, som er en økning på to aviser fra 2018 til 2019". Dette er tall som ligger svært mye høyere enn det vi er vant med, og de beskriver en helt annen virkelighet. For å komme så høyt, har Medietilsynet slått de vanlige papiravisene sammen med en dårlig definert samling av gratisaviser (papir og nett) og betalte nettaviser. Summen må regnes som et løst og usikkert anslag, men blir presentert som en ny sannhet. Det vil være svært uheldig om dette tallet blir brukt som grunnlag for mediepolitiske beslutninger. Medie-Norge fortjener rett og slett en mer pålitelig statistikk. Vurderingen av Mediemangfoldsregnskapet er med som et eget avsnitt i denne rapporten.
I tillegg til å lage en tradisjonell statistikk- og kommentarrapport for papiraviser, har jeg prøvd å samle og systematisere noen av de opplysningene som finnes om betalte nettaviser. I rapporten for 2019 ble det for første gang laget en tabell for disse avisene. Den er oppdatert i årets utgave
Do we need the users voice : An empirical research example comparing views of service providers and ex-prisoners : Implications for practice
Get PDFUser involvement in service development is seen as important to the credibility of these interventions but involving prisoners or ex-prisoners in this process can be problematic because of the vulnerability of this group as well as security issues. Questions arise as whether front line workers can instead reflect the perspectives of their clients accurately during service development events. Further, we query whether an alignment of perspectives is important for effective professional-prisoner relationships and offender self-efficacy when engaging in rehabilitation and reintegration programmes. To explore these questions, this chapter, in a case study third sector mentorship organisation, compares and contrasts the views of ex-prisoners and their mentors. Q methodology is employed to make this comparison. We find that mentors perspectives are most in tune with the most pessimistic perspectives of their clients: the most lonely, indigent and ill group of the exoffenders they work with. They do not share the optimistic views that characterise other groups of offenders in receipt of their service. The chapter explores the implications of these different views for exoffenders, their mentors and the participation of the offender in service innovation.publishedVersio
Innholdsanalyse av Subjekt. Utgivelsesåret 2020
Get PDFRapporten "Innholdsanalyse av Subjekt" er basert på et oppdrag for Medietilsynet. Hensikten med undersøkelsen har vært å vurdere innholdet i Subjekt opp mot kravene i § 3, første ledd nummer 1 og 2 i Forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier (på folkemunne kalt pressestøtten). Arbeidet bygger blant annet på tidligere utredninger forskere ved Høgskulen i Volda har gjort for Medietilsynet om pressestøtte, og deler av teksten er derfor hentet fra disse
How do practical placements impact on early childhood education students’ professional development?
No full textDet overordna tema for denne masteroppgåva er barnehagelærarstudentar si profesjonsutvikling i møte med praksisopplæringa og korleis praksisplasseringa kan være med å påverke studentens profesjonsutvikling.
Profesjonsutvikling er eit komplekst og samansett omgrep, som trekkjer med seg ei mengde andre store og tvitydige omgrep, deriblant evidensbasert kunnskap, ferdigheiter, haldningar og handlingar.
Studien ber preg av ei sosiokulturell forståingsramme på kunnskap og læring, der konteksten påverkar og påverkast av den situasjonen vi står i. Kunnskap kan tileignast på ulike måtar, gjennom utdanning og erfaring, og den kan være både spesifikk og generell. Kunnskapen filtrerast gjennom sjølvrefleksjon, forståing av kontekst og gjennom det moralske i den praktiske situasjonen.
Studien tek utgangspunkt i studentperspektivet og studentane sine eigne erfaringar knytt til praksisopplæringa i barnehagelærarutdanninga. Mitt mål har vore å rette søkelys mot ein del av utdanninga som ikkje har vore forska på tidlegare, nemleg praksisplasseringa.
I oppgåva har eg arbeidd utifrå problemstillinga: «På kva måte påverkar praksisplasseringa barnehagelærarstudentar si profesjonsutvikling?»
Oppgåva byggjer på både ei kvantitativ og ei kvalitativ tilnærming til problemstillinga. Metodane er meint å utfylle kvarandre, sett i lys av forskingsspørsmåla mine. Data er henta inn gjennom eigen spørjeundersøking blant tredje års barnehagelærarstudentar ved åtte av landets utdanningsinstitusjonar. Som teorigrunnlag er særleg sosiokulturelt perspektiv på kunnskap og læring vektlagt. Også rammeverk og barnehagen sin framvekst er trekt fram i oppgåva.
Funn i denne studien tydar på at praksisopplæringa opplevast som meiningsdannande for studentens profesjonsutvikling og bidreg i stor grad til studentens utvikling av ferdigheiter, haldningar og handlingskompetanse. For studentane er det relasjonen dei har hatt til praksislærar, praksislærar sin rettleiingskompetanse og praksisbarnehagens arbeidsmiljø som har hatt størst betydning for eigen utvikling som barnehagelærar.
Slik eg ser det er det naturleg nok viktig å imøtekome den variasjonen som retningslinjene tilseier bør være til stades i praksisopplæringa. Men kanskje viktigare enn den strukturelle variasjonen studentane møter, er kvaliteten og kompetansen hjå praksisarenaenThe overarching theme for this master’s theses is early childhood education students’practical placement and their impact on students’ professional development.
Professional development is a complex and composite concept that involves several other broad and ambiguous concepts, including evidence-based knowledge, skills, moral choices, and action.
This thesis is characterized by a socio-cultural understanding of knowledge and learning, where the context influences and is influenced by the situation we are in. Knowledge can be acquired in different ways, through education and experience, and it can be specific or general. Knowledge is filtered through self-reflection and understanding of context and morality in practical situation.
This thesis is focused on student perspective and experience of practical placements. The practical placement component of early childhood education has not been researched previously.
This thesis addressed the research question: “How do practical placements impact on early childhood education students’ professional development?”
Complementary quantitative and qualitative approaches were used to address this question. Data were obtained through a purpose-made survey of third-year early childhood education students at eight Norwegian educational institutions. Particular socio-cultural perspective on knowledge and learning is emphasized as a theoretical basis. The theoretical framework andthe emergence of early childhood education were also highlighted in the thesis.
Findings in this thesis indicate that students perceive practical training as formative for their professional development, in particular to the development of skills, moral choice and action. The students reported that the relationship they had with their placement supervisor, the placement supervisor’s competence and the placement work environment had the greatestimpact on their professional development.
It is naturally important to meet the variation that the guidelines state should be in the practical placement. But more important than the structural variation the students encounter is the quality and competence of the placement supervisor and placement work environment
Handwriting versus keyboarding: Does writing modality affect quality of narratives written by beginning writers?
Get PDFTo date, there is no clear evidence to support choosing handwriting over keyboarding or vice versa as the modality children should use when they frst learn to write. 102 Norwegian frst-grade children from classrooms that used both electronic touchscreen keyboard on a digital tablet and pencil-and-paper for writing instruction wrote narratives in both modalities three months after starting school and were assessed on several literacy-related skills. The students’ texts were then analysed for a range of text features, and were rated holistically. Data were analysed using Bayesian methods. These permitted evaluation both of evidence in favour of a diference between modalities and of evidence in favour of there being no diference. We found moderate to strong evidence in favour of no diference between modalities. We also found moderate to strong evidence against modality efects being moderated by students’ literacy ability. Findings may be specifc to students who are just starting to write, but suggest that for children at this stage of development writing performance is independent of modality.publishedVersio
Educating to inspire active learning approaches in mathematics in Norwegian universities
Get PDFThis is a report of an analysis of some of the data generated by a national survey of teaching approaches used in higher education mathematics courses. The overall purpose of the survey was to explore how widespread is the use of teaching approaches that might promote students’ active learning of mathematics. The paper includes a brief presentation of the authors meaning of the expression “teaching actions that have the potential to promote active learning”. The analysis focuses on the responses of 95 lecturers working in 13 Norwegian HE institutions. The goal is to expose underlying patterns in lecturers’ responses to questions about the teaching actions they may incorporate in their practice. The analysis incorporates descriptive statistics (e.g., mean scores) and exploratory factor analysis to expose underlying reasons for patterns of lecturers’ responses. Qualitative, interpretative approaches are used, both in the design of the survey instrument and in making sense of the outcome from the statistical analysis.publishedVersio