BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Feedback practice in lower secondary school: Exploring development of perceptions of feedback practice among students and teachers
Get PDFThis article reports on a qualitative study investigating how perceptions of feedback and feedback practice developed over the course of a seven-month development project with students and teachers in ten lower secondary schools. The aim of the study was to contribute to the knowledge about how a development project with teachers can contribute to changes in perceptions and in the practice of formative feedback. The data are based on interviews with students and teachers before and after the development project, and the project builds on Hattie and Timperley’s feedback model (2007). The findings reveal changes in perceptions and in the use of feedback in learning processes. It is less evident whether clarifying aims and criteria together with the students, provided opportunities for the students to use feedback as a basis for further learning. Formative assessment practice has been implemented to some extent in the schools, and it is essential to strengthen teachers’ feedback practice to enhance student learning.publishedVersio
I kva grad opererer dei norske folkebiblioteka som språkpolitiske aktørar for å fremjaeller ikkje fremja nynorsk, kva tiltak tek dei i bruk, og kva styrer vala deira?
Get PDFFolkebiblioteka er mellom kulturinstitusjonane i Noreg som har flest brukarar, og arbeidet deira har ein vesentleg språkpolitisk dimensjon. Denne oppgåva undersøkjer dei norske folkebiblioteka som språkpolitiske aktørar, med vekt på språkpolitikken kring nynorsk.
Problemstillinga er:
I kva grad opererer dei norske folkebiblioteka som språkpolitiske aktørar for å fremjaeller ikkje fremja nynorsk, kva tiltak tek dei i bruk, og kva styrer vala deira?Eg svarar på problemstillinga gjennom fire forskingsspørsmål:
• Kva språkpolitiske føringar legg sentrale og eit utval regionale og lokalestyresmakter på folkebiblioteka?
• I kva grad ser folkebiblioteka på seg sjølve som språkpolitiske aktørar for å fremja eller ikkje fremja nynorsk?
• Kva språkpolitiske val og tiltak for å fremja eller ikkje fremja nynorsk finn me i norske folkebibliotek?
• Kva motiverer desse vala i norske folkebibliotek?
Metodane er ei kvantitativ spørjeundersøking som 187 folkebibliotek svara på, og ein retorisk argumentasjonsanalyse av åtte bibliotek-, kultur- og språkpolitiske dokument. For å gjera utvalet har eg gått gjennom 129 dokument frå kommunar, fylkeskommunar og statlege styresmakter og sett på i kva grad dei tematiserer språkpolitikk, nynorsk og folkebibliotek i samanheng.
Resultata tyder på at folkebiblioteka i relativt stor grad har ein språkpolitisk aktørskap, og atdei heller er normsetjarar som opprettar språkpolitikk, enn aktørar som tolkar og approprierer språkpolitikk utforma av andre.
Dokumenta eg har granska, har mange overordna føringar om språkpolitikk og nynorsk, men sjeldan konkrete mål og tiltak for nynorsk i folkebiblioteka. Mange folkebibliotek svarar at dei gjer tiltak for å fremja nynorsk. Døme på tiltak som kan karakteriserast som språkpolitiske dult, er vektlegging av nynorsk i litteraturformidlinga tilunge, samarbeid med nynorskinstitusjonar om arrangement, nynorskprosjekt som nynorske utebibliotek og å oppmoda skeptiske lånarar til å lesa nynorskbøker. Merking avnynorskbøker og eigne nynorskhyller er utbreidde tiltak som har potensial for å veranynorskfremjande, men dei er omstridde.
Den lokale språkstoda har stor innverknad på i kva grad folkebiblioteka svarar at dei prioriterer og fremjar nynorsk. Folkebiblioteka meiner at gulrøter som tilskotsordningar ogmeir tilgjengeleg materiell på nynorsk kan bidra til høgare prioritering av nynorskfremjandetiltak. Andre funn tyder på at folkebiblioteka vert påverka av politiske dokument somtematiserer nynorsk og folkebibliotek i samanheng, til dømes kommunale språkplanar. Men mykje tyder på at dagens språkpolitikk for nynorsk i folkebiblioteka kjem nedanfrå og opp, ogikkje ovanfrå og nedAbstract
The public libraries are among the cultural institutions with the most users in Norway. Consequently, the language policy dimension of the libraries is substantial. This thesis examines Norwegian public libraries as language policy agents, with an emphasis on language policies tied to Norwegian nynorsk.
The thesis questions are:
To what extent do Norwegian public libraries act as language policy agents to strengthen or limit Nynorsk, how is this done, and what informs their language policy decisions?
I address these thesis questions by analyzing four research questions:
• What language policy guidelines are implemented on the public libraries by centralized and a selection of regional and local governments?
• To what extent do public libraries consider themselves agents to strengthen or limit Nynorsk?
• What language policy decisions and measures are made in Norwegian public libraries to strengthen or limit Nynorsk?
• What are the motivations behind these decisions and measures?
A combination of quantitative and qualitative methods are used to answer these research questions: 187 public libraries replied to a quantitative survey, and I have qualitatively analyzed a selection of eight official documents. This selection was made by sifting through 129 documents from municipalities, counties and federal governments to locate where they address the connection between language policies, Nynorsk and public libraries.
The results suggest that public libraries have a relatively high degree of language policy agency. Rather than interpreting and appropriating policies as indicated by other institutions and governments, public libraries are arbiters that develop their own language policies.
The official documents provide language policy guidelines, but they rarely offer concrete objectives and procedures about Nynorsk in public libraries. Many public libraries claim they work to strengthen Nynorsk by measures that are forms of language policy nudging. These include emphasizing Nynorsk when promoting literature to children and young people, collaborating with institutions that work specifically with Nynorsk, outdoor libraries with books in Nynorsk, and encouraging reluctant users to choose books in Nynorsk. Labeling books and making separate sections for books in Nynorsk can potentially strengthen Nynorsk, though these measures are debated.
The local language context is a major factor that influences the language policies of public libraries. The libraries believe economical support and better access to material in Nynorsk are important to enable them to work to strengthen Nynorsk. Political documents that focus on the connection between Nynorsk and public libraries, as well as municipal language plans, also inform the language policy decisions in public libraries. Nonetheless, my findings suggest that the Nynorsk language policies in Norwegian public libraries are mainly initiated from the bottom up
Literature review – Parent involvement and mathematic outcome
Get PDFThe impact of parent involvement with their children's educational outcomes can have a profound effect on learning, achievement, motivation, engagement, values, and goals. This literature review is the first to focus on parental involvement and educational outcomes in the subject of mathematics. Search engines identified 1397 articles from 2010 to 2019. In the wake of the inclusion and exclusion process, 169 articles (n-group) related to children aged from 6 to 16 years were selected for review. As a result, an extensive range of indicators associated with parent involvement was identified and linked to 37 different outcomes for children studying mathematics. Framed by a structured coding analysis, the parent involvement indicators were classified into 12 new categories and discussed in the context of established theories. Finally, the outcome indicators were coded in the following categories: Learning, Belief, Motivation, Emotion, and Behaviour. The analysis uncovered 403 indicator connections linking children's mathematic outcomes to parental involvement. A predominance of the research focused on parents' different beliefs, motivations, communication, and support. Many of the parent involvement indicators were related to the children's mathematical achievement, performance, and skills. An effects matrix revealed that a majority of indicators showed positive effects. Nevertheless, a positive generalisation about parental involvement has the potential to erroneously hide negative aspects. Further research is needed to ensure consistency and unambiguous operationalisation of parental involvement, while also covering blind spots in the research field documented in the review. Finally, this review contributes to a further discussion outside the mathematics context with respect to the parent involvement concept and the need for increased research quality and scientific rigour. Open Access: https://doi.org/10.1016/j.edurev.2022.100458Literature review – Parent involvement and mathematic outcomepublishedVersionpublishedVersio
How does special educators motivate pupils who receive special education in mathematics?
Get PDFThis study discusses the work in motivating pupils who receive special education in mathematics. The purpose of the study is to take a closer look at how special educators in primary school work to motivate pupils who are struggling in mathematics, and who is entitled to special education in this subject. Based on this, I have asked the following research question: How does special educators motivate pupils who receive special education in mathematics?
In order to answer this question, I have chosen to use qualitative methods. Furthermore, based on the purpose of the study, I have chosen to use semi-structured interviews as the main method. To shed light on what actually happens in the special education, I have also chosen to use observation as a supplementary method. Four informants form the basis for the obtained empirical data.
The results from the study show that the special educators have a relatively similar perception of what motivation is and how one works with motivation in connection with pupils who receive special education in mathematics. All informants point out the importance of intrinsic motivation. At the same time everyone agrees that external motivation is a necessity to stimulate the internal motivation of the pupil. Another common feature is the informant’s agreement of their own crucial role in motivation of the pupils. Within this, the importance of a good teacher-pupil relation is highlighted.
The results also indicate that the special educators agree to which factors are important in the motivational work for pupils with special education in mathematics. Two of the most distinct common features are the importance of acknowledging the pupil's work and giving the pupils good mastery experiences. This is due to the fact that mathematics often is perceived as a difficult subject and that pupils who have difficulties in the subject often experience failure on a daily basis. For the same reason, the informants also place great emphasis on the importance of the visual, physical and tactile for pupils who are struggling in mathematics. These pupils have a greater need to visualize mathematics as mathematics is generally an abstract subject. The informants also point out that creative and committed special educators who are able to make mathematics exciting, fun and differentiating are important in the motivational work.Denne studien handlar om motivering av elevar som får spesialundervisning i matematikk. Føremålet med oppgåva er å sjå nærmare på korleis spesialpedagogar i barneskulen arbeider for å skape motivasjon for elevar som strevar i matematikk, og som har vedtak om spesialundervisning i dette faget. På bakgrunn av dette har eg følgjande problemstilling som utgangspunkt for studien: Korleis arbeider spesialpedagogen for å motivere elevar som får spesialundervisning i matematikk?
For å kunne svare på problemstillinga har eg valt å nytte kvalitative metodar. Vidare har eg basert på føremålet til studien valt å nytte meg av semi-strukturerte intervju som hovudmetode. For å belyse det som faktisk skjer i spesialundervisninga har eg også valt å nytte observasjon som ein supplerande metode. Fire informantar dannar grunnlaget for den innhenta empirien.
Funna frå studien viser at spesialpedagogane har relativt lik oppfatning av kva motivasjon er og korleis ein arbeider med motivasjon i tilknyting til elevar som får spesialundervisning i matematikk. Alle fire informantane påpeiker viktigheita av indre motivasjon. Samstundes er alle samde i at ytre motivasjon er heilt nødvendig for å stimulere den indre motivasjonen til eleven. Eit anna fellestrekk er spesialpedagogane sitt syn på at dei sjølve spelar ei stor rolle for eleven sin motivasjon. Her vert blant anna den gode lærar-elev relasjonen trekt fram som ein viktig faktor.
Funna viser også at spesialpedagogane er relativt samde knytt til kva faktorar som er viktige i motivasjonsarbeidet for elevar med spesialundervisning i matematikk. To av dei tydelegaste fellestrekka er viktigheita av å anerkjenne arbeidet til eleven og gje eleven gode meistringsopplevingar. Dette vert grunngjeve med at matematikk ofte vert oppfatta som eit vanskeleg fag og at elevar som har vanskar i faget gjerne opplev å mislykkast på dagleg basis. Av same grunn legg også informantane stor vekt på betydninga av det visuelle, fysiske og taktile for elevar som strevar i matematikk. Desse elevane har eit større behov for å få matematikken visualisert då matematikk generelt sett er eit abstrakt fag. Informantane peiker også på at kreative og engasjerte spesialpedagogar som evnar å gjere matematikkfaget kjekt og differensierande er viktig i motiveringsarbeidetMGL1-
Arbeidslinja – pisk eller gulrot? En kvalitativ intervjustudie av over hva som kjennetegner AI-konsulenters arbeid med deltakere som har angstlidelser
Get PDFOppgavens tematikk bunner i hvordan arbeidslinja kan påvirke hvordan AI-konsulenter arbeider med deltakere som har angstlidelser. Arbeidslinja, eller aktiveringspolitikken, innebærer at velferdsstatens ytelser skal utformes på en måte som gjør at de stimulerer folk til å arbeide. Aktivitetskrav, graderte ytelser, avkortningsregler, og sanksjoner bidrar til å gjøre dagens trygdeytelser mer aktivitetsorienterte. Dette skal bidra til å få personer som har kortvarig fravær fra arbeidslivet tilbake i arbeid, noe som tilsynelatende har en god effekt. Å være i arbeid skal i teorien kunne forebygge sosiale problemer, men arbeidslinje politikken kan være problematisk i praksis. Kanskje spesielt for personer med psykiske vansker som for eksempel angst. Oppgaven har etikkteori som sitt hovedperspektiv. Vi har brukt kvalitativ forskningsmetode, og intervjuet tre AI-konsulenter ansatt i ulike AI-bedrifter for å svare på problemstillingen. De teoretiske perspektivene vil derfor bli sett i lys av våre empiriske funn. Funn – og diskusjonsdelen vil illustrere AI-konsulentens ulike arbeidsfaser. Diskusjonen viser hvordan AI-konsulentene blir satt i et spenn mellom plikten som arbeidstaker og et ønske om å gi god hjelp. Det vil også bli presentert en forståelse av utfordringene AI-konsulentene møter i yrkesutøvelsen sin. Disse elementene leder oss til en konklusjon om at arbeidslinja kan påvirke AI-konsulentenes fokus i samarbeidet ved at målet om arbeid er definert i forkant. Til tross for ønsket om å hjelpe, vil målet om arbeid kunne bli overskyggende ovenfor angstproblematikken. Dette gjør det nødvendig med god etisk skjønnsutøvelse, mer tid og ressursbruk og tilrettelagt hjelp. Dette oppsummerer essensen i hva som kjennetegner AI-konsulentenes arbeid med personer som har angstlidelser, noe som kan være interessant å forske videre på både på individ - og samfunnsnivå.Abstract
The topic of this thesis aims to explore how the workline policy can affect how AI-consulants cooperate with participants with anxiety disorders. The workline policy, or the labor market policy means that the welfare system benefits should be designed in a way that stimulates people to work. Activity requirements, graded social benefits, shortening rules, and sanctions contribute to make today's social security benefits more activity oriented. This will help to get people who have short-term absence from work life back to work, which apparently has a good effect. Employment should in theory prevent social problems, but the workline policy can be problematic in practice. Especially for people with mental health issues such as anxiety. The thesis has theory about ethics as its main perspective. We have used a qualitative research method and interviewed three AI-consultants employed in different AI-companies to answer the topic question. The theoretical perspectives will therefore be seen in the light of our empirical findings. The findings and discussion section will illustrate the AI-consultant's different work phases. The discussion shows how the AI-consultants are put in a tension between their duty as an employee and the desire to provide good help for their participants. An understanding of the challenges that AI-consultants face in their professional practice will also be presented. These elements lead us to a conclusion that the workline policy can influence the AI-consultants' focus in the collaboration by defining the goal of work in advance. Despite their desire to help, the goal of work may overshadow the focus of the anxiety issues. This necessitates good ethical exercise of discretion, more time and resources and adapted help for the participants. This sums up the essence of what characterizes the AI-consultants' work with people with anxiety disorders, which may be interesting to research further at both an individual and a societal level
Motivasjon på heimekontor under koronapandemien. Ei kvalitativ undersøking
Get PDFBacheloroppgåva skal studere motivasjon for tilsette på heimekontor under koronapandemien og kva dette kan ha å seie for leiing. Eg skal undersøkje kva som fremmar og hemmar motivasjon for tilsette på heimekontor ved ei bedrift, og kva leiinga kan gjere for å styrke denne motivasjonen. Med omsyn til forskingsetiske krav om personvern, anonymitet og privatliv, har eg valt å anonymisere bedrifta eg har studert i denne oppgåva. Denne vil derfor bli omtalt som «bedrift X».
Eg har gjort teoretiske avgrensingar i arbeidet med denne oppgåva. Eg har valt å fokusere på eit lite utval av teoriar innan motivasjon og leiing for å kunne gå i djupna på desse. Eg vil leggje særleg vekt på motivasjonsteori i oppgåva. I den første delen om motivasjon har eg valt å fokusere på Herzberg sin tofaktorteori og sjølvbestemmelsesteorien til Deci og Ryan. I leiingsdelen nyttar eg Blanchard & Hersey sin teori om situasjonsbestemt leiing
Resiliensfremmende arbeid i skolen – en empirisk studie av miljøterapeutisk arbeid med psykisk helse i barneskolen
Get PDFDenne bacheloroppgaven handler om hvordan miljøterapeuter kan bruke skolen som arena for miljøterapeutisk arbeid. Skolen er en svært viktig arena for barn og deres menneskelige utvikling. Oppgaven vår grunner i opplæringsloven § 9 A-4 om skolens ansvar for et godt psykososialt miljø. Det at vi har valgt å fokusere på elever med sosiale utfordringer har blant annet ført til at vi har fått muligheten til å utforske det individrettede arbeidet i større grad. For å innhente data har vi tatt i bruk tre dybdeintervju. Oppgaven har en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming. I oppgaven har vi valgt å fokusere på resiliensteori, skolen som arena, den proksimale utviklingssonen og relasjonsteori. Oppgaven tar for seg hvordan miljøterapeuter i skolen arbeider resiliensfremmende med elever som har sosiale utfordringer. For å fremme resiliens hos elever som har sosiale utfordringer må miljøterapeutene ta i bruk elevenes allerede eksisterende relasjoner i skolen. Det er også essensielt at miljøterapeutene har en trygg relasjon til elevene som er gjensidig. Miljøterapeuter hjelper også elevene gjennom faglig mestring, men er da en forutsetning at de allerede har oppnådd sosial mestring.
Nøkkelord; resiliens, miljøterapi, utvikling, relasjonerThis bachelor thesis is about how environmental therapists can use the school system as a field of action. The school as a system is a highly important sphere for children and their mental development. From a juridical perspective, this thesis is based on the Education Act § 9 A-4 regarding the school's responsibility for a good psychosocial environment. Nevertheless, the focal point is related to pupils with social challenges and has, among other things, helped us shed light on opportunities to further explore the individual-oriented work to a higher extent. To obtain data, we have used three in-depth interviews with a hermeneutic phenomenological approach. In this regard, we have chosen to focus on resilience theory, school as a spherical field of action, the proximal development zone and relational theory. The center of attention of this thesis is to advocate resilience through environmental therapeutic systematic actions in schools towards pupils with social challenges. To promote resilience in pupils who have social challenges, environmental therapists must use the pupils already existing relationships in school. It is also essential for the environmental therapists to secure that this is mutual. Another further perspective for environmental therapists is to guide the pupils through educational mastery. However, it´s a prerequisite that they already have achieved social mastery to a further extent.
Key words; resilience, enviromental therapy, development, relation
Traumebevisst omsorg i en atferdsanalytisk behandling i arbeidet med utfordrende atferd hos mennesker med psykisk utviklingshindring
Get PDFPersoner med psykisk utviklingshindring har en større risiko enn den generelle befolkningen for å oppleve traumatiske opplevelser og for at dette utvikler seg til PTSD. Samtidig anslås det at nærmere halvparten av personer med psykisk utviklingshindring har utfordrende atferd. Dette gjør at diagnostisk overskygging også er en utfordring blant mennesker med psykisk utviklingshindring, fordi det finnes likheter mellom symptomer på PTSD og symptomer på utfordrende atferd. Traumebevisst omsorg er en tilnærming som er mye brukt blant andre traumeutsatte grupper, men forskning viser at dette ikke er overført til arbeidet med utviklingshindrede. Atferdsanalytisk tilnærming og behandling er mye brukt blant mennesker med psykisk utviklingshindring som har utfordrende atferd. Men dette er også en metode som blir kritisert av andre fagfelt og tar lite høyde for traumer. Denne bacheloroppgaven undersøker hvordan man kan komplementere disse to tilnærmingene og behandlingsmetodene i arbeidet med utfordrende atferd hos personer med psykisk utviklingshindring. Bacheloroppgaven er en teoretisk studie som baserer seg på teori og forskning. Diskusjonen viser noen etiske dilemmaer ved bruken av atferdsanalyse og hvordan man kan forstå traumer hos personer med utviklingshemming. Den viser også hvordan de tre grunnpilarene er gode hjelpemidler for å komplementere traumebevisst omsorg med atferdsanalyse. Konklusjonen i oppgaven er at ved å forstå utfordrende atferd som potensielt uttrykk for traume kan dette føre til en mer nyansert behandling og forebygge avmakt, traumatisering og re-traumatisering.Abstract
Individuals with developmental disabilities have a greater risk than the general population for experiencing traumatic experiences and also for this to develop into PTSD. At the same time, it is estimated that almost half of the people with developmental disabilities have challenging behavior. This also makes diagnostic overshadowing a challenge among individuals with developmental disabilities, because there are similarities between the symptoms of PTSD and the symptoms of challenging behavior. Trauma-informed care is an approach that is widely used among other trauma-exposed groups, but research shows that this has not been transferred to the work with individuals with developmental disabilities. Behavior analysis approach and treatment is widely used among individuals with developmental disabilities who have challenging behavior. But this is also a method that is criticized and takes little account of trauma. This bachelor thesis examines how to complement these two approaches and treatment methods in the work with challenging behavior in individuals with developmental disabilities. The bachelor thesis is a theoretical study based on theory and research. The discussion shows some ethical dilemmas in the use of behavioral analysis and how to understand trauma in people with developmental disabilities. It also shows how the three pillars are good tools for complementing trauma-informed care with behavioral analysis. The conclusion of the thesis is that by understanding challenging behavior as a potential expression of trauma, this can lead to a more nuanced treatment and prevent powerlessness, traumatization and re-traumatization
En anklage om skadelig lære i rettssaken mot Hans Nielsen Hauge
Get PDFRettssaken mot Hans Nielsen Hauge, som utspant seg fra 1804 til 1814, inneholdt en anklage om de skadelige virkningene av Hauges lære. Rettens aktører utviste svært ulike holdninger til anklagen, alt fra å hevde at diskusjoner om dogmatiske spørsmål ikke hadde noe i en rettssak å gjøre til å kreve at Hauge måtte dømmes for religionsutøvelse i strid med statens religion. Artikkelen belyser de ulike holdningene til anklagen mot Hauges lære og undersøker hvilken rolle den spilte i rettsprosessen. Det argumenteres for at rettens syn på Hauges lære ble direkte utslagsgivende for straffutmålingen for bruddene på konventikkelplakaten. Historien om anklagen mot Hauge kan på denne måten fungere som et nærstudium av hvordan rettsvesenet i Norge like før og etter utviklingen av egen grunnlov, forholdt seg til et krysningspunkt for jus og teologi under skiftende politiske forutsetninger.publishedVersio
Patients’ knowledge and their trust in healthcare personnel in elective surgery. A mixed methods study including an extended theoretical discussion
Get PDFIntroduction: This thesis aims to provide a better understanding of how patient knowledge relates to trust in healthcare personnel in a surgical setting. In this context, there is a paucity of scholarly contributions on the subject that combine different empiric research methods and theoretically rooted analyses. I have endeavoured to combine both qualitative and quantitative empirical methods in researching this issue, as well as developing a theoretical discussion that aims to understand the dynamics of knowledge and trust in surgery. Theories of trust from the fields of sociology, philosophy and pedagogy are combined in this attempt.
Methods: In the empirical part, an emerging exploratory sequential mixed methods design was applied. This consisted of first performing a qualitative study with patients undergoing hip or knee arthroplasty. We then performed a multicentre survey of elective surgery patients by providing questions on their knowledge, mental well-being and trust. The latter study aimed to test the hypotheses developed in the former study. Subsequently, the current thesis provides an extended theoretical and conceptual discussion of the empirical findings. The purpose is twofold: to develop a theoretical understanding of the relationship between patients’ trust and knowledge in a healthcare context and to provide recommendations for professional practice.
Results: The qualitative study resulted in three themes of how patients experienced their preoperational information: 1) realistic information preparing for surgery, 2) involvement and sense of control, and 3) trust in staff. The survey study was first analysed using a correlational analysis (Pearson’s r) to assess how different kinds of information were associated with trust in surgical doctors. Patients’ received knowledge about their medical condition, including the treatment they received, was the strongest one associated with trust. Received knowledge about economic issues had the lowest correlation with trust in doctors. All dimensions of knowledge correlated positively with trust, and these correlations were statistically significantly. However, the total correlation was .416, which is considered as being at a low to moderate level. Furthermore, the survey was analysed using a multiple linear regression to compare the received knowledge and mental wellbeing with trust in surgical doctors. These variables were controlled for various sociodemographic factors. Both received knowledge and mental well-being were calculated into four levels to assess whether there were differences in the levels of these variables in terms predicting trust in surgical doctors. The lowest level of mental wellbeing, level one out of four, indicating depression, significantly predicted lower trust than all the other levels of mental well-being. The two lowest levels of received knowledge significantly predicted lower trust than levels three and four.
Discussion and conclusion: A teleological perspective was the focus when discussing the findings theoretically because knowledge and trust are forward-pointing and action-oriented concepts. The concept of continuity, as described by John Dewey, was used to describe how experiences form knowledge—and trust—that provides a basis for future experiences and action. In the thesis I propose the concept of the ‘knowledge–trust continuity’ to provide a basis for further theoretical and empirical efforts in the field. This concept describes a view of how trust is learned and on how the future orientation of both knowledge and trust explains their interrelation. Furthermore, the concept suggests that different learning experiences provide different kinds and levels of trust; finally, there may be a threshold value for how great a degree of knowledge predicts a ceiling level of trust in healthcare personnel.
Implications for practice and research: Information efforts from surgical units should be oriented towards the future situations of patients, both in the very short term and on likely issues following in the days and months after operation. This communication needs to be perceived as ‘realistic’ by patients. Information should, both in terms of the content and style, provide patients with a sense of control over the situation. Healthcare personnel and hospitals should take the mental health of surgical patients into account, and patients with depressive symptoms should be payed attention to by adapted communication strategies because they are at risk for having less trust in hospital staff. Future comparative studies should be conducted to understand the effects of context in knowledge–trust relations. It is also necessary to develop research questionnaires based on explicit theoretical foundations to make research questionnaires easier for respondents to use and better for researchers to analyse. The theoretical framework developed in the current thesis may provide a deeper understanding of the importance of patients’ knowledge and trust in a surgical setting, which may provide a smoother path for future research on this topic