BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Økonomisk sosialhjelp – eit spenningsfelt for sosialarbeidaren. Ein kvalitativ intervjustudie
Get PDFDenne studien har hatt som mål å utforske sosialarbeidarar si bakkebyråkrat-rolle, og korleis dei opplever og handterer spenningar i det sosiale arbeidet. Studien kombinerer eit bakkebyråkratisk perspektiv med profesjonsetikk, for å skape ein tettare samanheng mellom bakkebyråkratiske spenningar og den spesifikke profesjonen vi ville studere. Konteksten vi brukte for å undersøkje dette temaet er dei sosiale tenestene i NAV med problemstillinga: «Korleis handterer sosialarbeidarar spenningar i oppfølgingsarbeidet med langtidsmottakarar av økonomisk sosialhjelp?» Studien er kvalitativ og basert på semi-strukturerte djupneintervju frå fire informantar som arbeider med denne brukargruppa. Desse blei rekrutterte gjennom kjennskapen vi fekk til dei under praksisstudiet i 2021. Data blei analysert gjennom ei induktiv tilnærming, der funna viste at sosialarbeidarane opplever spenningar knytt til krysspress, spenningar i arbeidet med dei mest sårbare brukarane, samt i utfordringar med sysselsetjing. Det viste seg at desse spenningane var kjelder til profesjonsetisk stress og belastningar, noko som synte seg i måten dei handterte arbeidet på. Vekslande inntak av moralske disposisjonar, bruk av kollegiet for drøfting og forklaring av sysselsetjingsproblem med ytre forhold, var måtar sosialarbeidarane handterte spenningane på, noko som synte seg å kunne redusere stress og belastningar. Likevel kunne det sjå ut som at desse handteringsmåtane også kunne gje negative konsekvensar for brukarane gjennom skjulte mekanismar som finnast i bakkebyråkratiet. Dette kan vere relevant kunnskap både for bakkebyråkratar generelt, men også for dei som skal setje rammefaktorar for sosialarbeidarar som arbeider med langvarige mottakarar. Vi har sett at det profesjonsetiske stresset kan påverke oppfølgingsarbeidet, noko som viser at det må vere rom og moglegheiter for at sosialarbeidarane kan utføre arbeidet sitt i tråd med dei profesjonsetiske verdiane. Vi meiner at det er behov for ytterlegare kunnskap om dette temaet og har anbefalt vidare utforsking av sosialarbeidarane sin profesjonsetikk i dei sosiale tenestene i NAV.Abstract
Our research aims to explore the role of social workers as street level bureaucrats, and how they experience and handle conflicts that arise in their work. The study combines a street level bureaucratic perspective with professional ethics, to create a closer connection between street level bureaucratic tensions and the specific profession we wanted to research. The context we used to investigate this topic is the social services in NAV with the problem: «How do social workers handle tension in following up long-term recipients of financial assistance?» The study is qualitative, based on in-depth interviews with four informants who work with long term clients in the NAV- system. The informants were recruited based on knowledge about them and their work, during our internship in NAV in 2021. Data was analyzed through an inductive approach, and the findings showed that social workers experience tensions related to conflicting expectations, work-oriented assistance and tensions in working with the most vulnerable clients. These tensions were a source of ethical stress, which was reflected in the way the social workers handled their job. Tensions were handled by alternating intake of moral dispositions, discussion and support from colleagues and explanations of employment-difficulties with external conditions. These methods seemed to reduce ethical stress, but nevertheless, it could seem that these methods also could have negative consequences for users through hidden mechanisms found in the street level bureaucracy. This can be relevant knowledge for street level bureaucrats in general, and for those who set the framework for social workers working with long-term financial recipients. We have seen that the ethical stress can affect the services clients receive, which shows that there must be space and opportunity for the social workers to carry out their work in line with the professional ethical values. We believe that there is a need for further knowledge on this topic and have recommended further exploration of the social workers' professional ethics in the social services in NAV.Abstract
Our research aims to explore the role of social workers as street level bureaucrats, and how they experience and handle conflicts that arise in their work. The study combines a street level bureaucratic perspective with professional ethics, to create a closer connection between street level bureaucratic tensions and the specific profession we wanted to research. The context we used to investigate this topic is the social services in NAV with the problem: «How do social workers handle tension in following up long-term recipients of financial assistance?» The study is qualitative, based on in-depth interviews with four informants who work with long term clients in the NAV- system. The informants were recruited based on knowledge about them and their work, during our internship in NAV in 2021. Data was analyzed through an inductive approach, and the findings showed that social workers experience tensions related to conflicting expectations, work-oriented assistance and tensions in working with the most vulnerable clients. These tensions were a source of ethical stress, which was reflected in the way the social workers handled their job. Tensions were handled by alternating intake of moral dispositions, discussion and support from colleagues and explanations of employment-difficulties with external conditions. These methods seemed to reduce ethical stress, but nevertheless, it could seem that these methods also could have negative consequences for users through hidden mechanisms found in the street level bureaucracy. This can be relevant knowledge for street level bureaucrats in general, and for those who set the framework for social workers working with long-term financial recipients. We have seen that the ethical stress can affect the services clients receive, which shows that there must be space and opportunity for the social workers to carry out their work in line with the professional ethical values. We believe that there is a need for further knowledge on this topic and have recommended further exploration of the social workers' professional ethics in the social services in NAV
Pårørende av hjemmeboende personer med demens. En kvalitativ intervjustudie av demensteamenes arbeidsmetoder i møte med pårørende
No full textDemensteam i kommunene har som oppgave å utrede og oppfølge personer av demens, samtidig har de også som ansvar for å veilede pårørende. I årene fremover og allerede nå er den såkalte eldrebølgen i gang, noe som legger stort press på omsorgstjenestene. Flere eldre vil bety flere personer med demens, men også enda flere pårørende. Vi undersøker derfor i dette prosjektet hvordan demensteam arbeider for å ivareta og veilede pårørende av hjemmeboende personer med demens. Utgangspunktet for studien er omsorgsbelastningen pårørende får som følge av omsorgsrollen de står i. For å finne ut av hvordan demensteamene jobber for at pårørende skal føle seg trygge i den «ufrivillige» rollen de får som pårørende, er vår problemstilling:
Hvordan arbeider demensteam for å ivareta og veilede de pårørende av hjemmeboende personer med demens?
For å besvare problemstillingen har vi benyttet oss av teoriene: Söderlund sin erfaringsmodell «å forstå pårørende», Maslows behovspyramide, psykoedukasjon og sosialt nettverk på ulike nivå. Studien er et kvalitativt studium som undersøker hvordan demensteam i småkommuner organiserer og utfører pårørendearbeid gjennom et fenomenologisk-hermeneutisk perspektiv.
Vi hevder derfor at oppgaven kan bidra til økt forståelse og bevissthet rundt arbeid med pårørende i årene fremover, med tanke på eldrebølgen. Funnene viser også til at demensteamene ikke opplever å ha tilstrekkelig med ressurser som tid og tilstrekkelig kompetanse.
Nøkkelord: demens, pårørende, demensteam, relasjon, omsorgsbelastning, veiledning.Abstract
Care teams across the municipalities of Norway are tasked with the assessment and follow-up of people with dementia. In addition to patient care, they are also responsible for guiding next-of-kin. The so-called age wave is advancing, with increasing life expectancy, putting excessive pressure on care services. Greater numbers of elderly people will cause an increase in dementia patients, resulting in more next-of-kin. This thesis will therefore investigate how care teams endeavour to assist the of next-of-kin of people living at home with dementia. The motivation for this work is the care burden among next-of-kin, caused by the care role they are in. To identify how the care teams work to make next-of-kin feel safe in the “involuntary” role they find themselves in, our research question is:
How do care teams work to care for and guide the next-of-kin of people living at home with dementia?
To answer the problem, we have used several theories including: Söderlund’s experience model “to understand next-of-kin”, Maslow’s hierarchy of needs, psychoeducation, and social networks on various levels. This thesis conducts a qualitative study that examines how care teams in small municipalities organise and work with next-of-kin through a phenomenological-hermeneutic perspective.
We therefore claim that this thesis can contribute to increased understanding and awareness of work with next-of-kin in the years ahead, when challenged with the advancing age wave. The findings also indicate that care teams do not feel they have sufficient resources, such as time and sufficient expertise.
Keywords: dementia, next-of-kin, care team, relationship, care burden, guidance
Miljøterapeuters erfaring med TBO. Hvordan erfarer miljøterapeuter ved atferdsinstitusjoner å arbeide etter traumebevisst omsorg som metode?
Get PDFDenne bacheloroppgaven undersøker problemstillingen «hvordan erfarer miljøterapeuter i atferdersinsitusjoner å arbeide med traumebevisst omsorg som metode?» Det står mye forsknings om traumer og TBO, men det står lite om hvordan det skal anvendes i praksis. En god del barnevernespedagoger og sosionomer vil gjerne starte karieren sin i institusjon, eller jobbe her på ett seinere tidspunkt, og barna som bor på insitusjon har potensielt vært utsatt for en eller annen form for traumer. Traumebevisst omsorg kan derfor være en utmerket måte å tilnærme seg ungdommen på.
I denne oppgaven har en funnet ut av fordeler og utfordringer med å anvende TBO i praksis, dette har en gjort ved å gjennomføre empiriske studie med kvalitativ forskningsmetode. Her har det blitt utført fire dybdeintervju, der tre av informantene er miljøterapeuter og den siste informanten er fra spisskompetansen i Bufetat. Det har vært helt nødvendig å intervjue disse informantene for å gi svar på problemstillingen. Sammen med empirisk studie, baserer oppgaven seg på teori og forskning om traume, de tre grunnpilarene i TBO(trygghet, relasjon og følelseregulering), og toleransevinduet. Forskningsartiklene som er blitt tatt i bruk retter ett kritsik blikk på TBO, disse artikler har blitt valgt for å trekke fram utfordringene med metoden.
Studiet viser at det fordeler og utfordringer med TBO, metoden kan også være farlig å anvende i praksis vist det blir for mye fokus på det teoretiske blikket fremfor det faglige og sikkerheten på huset. Men vist miljøterapeutene lærer å kjenne og forstå seg på TBO er dette ett supert verktøy å ha med seg som tilnærming i møte med ungdommer. En form for TBO er desutten nødvending for at ungdommen skal oppleve trygghet, relasjon og få hjelp til å regulere følelser.Abstract
This bachelor thesis examines the issue of “How experience the social worker in behavor institusjon to work with trauma based care as a approach?” There is a lot of researvh on trauma and TBO, but it doesn’t say that much about how to apply It in practice. A lot of child welfare and social workers educators would like to start there career in a institution or work here at later point I life. The kids who lives at the institution has potentially an experience episode of traume in their lives. Traume based care can therefor be and excellent way to a appproach the kids on.
In this thesis it shows advantages and challenges of applying TBO in practive, this has been done by empirical studies with qualitative research method. This has been done with four depth interviews, where three of the informants are social workers and the last informant is from the top expertise in Bufetat. It has been absolutely necessary to interview these informants to provide answers to question. Togheter with empirical studies the studies are based on theori og research about trauma, the three pillars(safty, relasjon og co regulation) and the tolerance window. The research articles has been selected to highlight the challenges with TBO.
The studies shows benefits and challenges with TBO as approace. The methode can also be dangerouse to apply In practice if the theoretical gets to much focus that it goes beyond the professional and safty at the institusjon. But if the social workers learns to know and understand the TBO, it should be a great tool, to have with you in the approch with the kids. A form of TBO is necessary for the yout to experience safty, relationship and to experience co regulation
Samskapt berekraft. Ein modell for samarbeidsdriven planlegging og innovasjon som fremmar institusjonell handlingskapasitet og demokratisk legitimitet
Get PDFDette er ein meir teoretisk rapport der eg trekker inn ei lang rekke teoriar og relevant forsking for å drøfte spørsmålet om planlegging og partnarskap verkeleg er eigna til å gi politikken den legitimiteten og handlingskrafta som er nødvendig for å fremme berekraftig utvikling. Dette er difor ein rapport om kvifor samskapt berekraft er nødvendig og kva samarbeidsdriven planlegging inneber. Utgangspunktet for rapporten er at sjølv om vi i dag har mykje vitskapleg kunnskap som dokumenterer at kloden lir under våre fotavtrykk, så uteblir nødvendige samarbeid mellom aktørar. Politikken for berekraftig utvikling manglar såleis både handlingskapasitet og legitimitet. I rapporten drøftar eg i kva grad planlegging kan bidra til institusjonell kapasitetsbygging og til å gi arbeidet for berekraftig utvikling tilstrekkeleg demokratisk legitimitet. Eg konkluderer med at dette er mogleg å oppnå dersom planlegginga både lokalt, nasjonalt og globalt fungerer kompetansebyggande og bidreg til ei lokal mobilisering som stiller krav til nasjonalt og globalt nivå om å sette rammer for berekraftig utvikling i form av regelverk og insitament om kva for kollektive handlingar som krevst.
Rapporten er skriven for studentar på masternivå og for praktikarar som søker ny og nyttig kunnskap om ulike former for statsstyring og om samarbeidsdrivne plan- og innovasjonsprosessar. Rapportar som blir publiserte av Høgskulen i Volda blir ikkje fagfellevurderte, difor har eg i fotnotar til kvart kapittel lista opp kva for tidlegare publiserte og dermed fagfellevurderte arbeid kapitla bygger vidare på. Felles for alle kapitla er at dei bygger mykje på bøkene mine "Planlegging som handling" (Amdam, 2005) og "Planlegging og prosessleiing. Korleis lykkast med utviklingsarbeid" (Amdam, 2011)
Den terapeutiske relasjonens muligheter i tvungent psykisk helsevern. En teoretisk studie om relasjonsbygging under tvangsbehandling
Get PDFSosialt arbeid opererer innenfor spenningsfeltet mellom hjelp og kontroll. Innen tvungent psykisk helsevern kommer dette spenningsfeltet tydelig frem da hjelpen ofte innebærer utøvelse av tvang. Spiseforstyrrelser har den siste tiden blitt en «hot case» og ungdomspsykiatriske avdelinger landet over melder om sprengt kapasitet med pasienter helt ned i syvårsalderen. Psykisk helsevern handler vel så mye om relasjonsarbeid som selve behandlingen, også når tvang er involvert. Når pasientene blir både yngre og sykere, avdelingene strekkes til maks kapasitet og ventelistene ved behandlingsinstitusjonene er lengre enn noensinne viser det hvor stort behov det er for kunnskap som kan gjøre behandlingen lettere for både pasienten og terapeuten. Ved å rette fokus mot den terapeutiske relasjonen og selvbestemmelsesteorien søker denne studien å undersøke hvordan relasjonsarbeid kan fremmes innen tvungent psykisk helsevern, og retter fokus på pasienter med spiseforstyrrelser innlagt på ungdomspsykiatrisk avdeling. Oppgaven er en teoretisk oppgave som baserer seg på eksisterende litteratur og forskning. I diskusjonen kobles de ulike teoretiske perspektivene sammen med eksisterende forskning på feltet for å finne svar på problemstillingen. Tvang byr på utfordringer for relasjonsbyggingen og kontakten mellom terapeut og pasient. Nok en utfordring relasjonsarbeidet møter på er tid. Når tidsmangel er et faktum er det viktig at terapeuten gjennom sitt arbeid og sin væremåte viser omsorg og interesse for pasienten. Selvbestemmelsesteorien vektlegger også relasjonsarbeid, men terapeuten må også arbeide for å skape situasjoner for mestring for pasienten, samt legge til rette for at pasienten kan ta egne valg. Gjennom denne måten å arbeide på vil terapeuten kunne skape det vi kan kalle «en motivert relasjon».Abstract
Social work operates within the field of tension between help and control. In compulsory mental health care, this field of tension is clear as the help often involves the use of coercion. Eating disorders have recently become a “hot case”, and adolescents psychiatric wards across the country reports bursting capacity with patients as young as seven years old. Mental health care is as much about relationship work as the treatment itself, even when coercion is involved. When patients become both younger and sicker, the wards are stretched to the maximum capacity and the waiting lists at the treatment institutions are longer than ever, it shows how great a need there is for knowledge that can make the treatment easier for both the patient and the therapist. By focusing on the therapeutic relationship and self-determination theory, this study seeks to inspect how relationship work can be prompted in compulsory mental health care and focuses on patients with eating disorders admitted to the adolescent’s psychiatric ward. The thesis is a theoretical thesis based on existing literature and research. In the discussion, the various theoretical perspectives are linked with existing research on the field to find answers to the problem. Coercion offers challenges for the relationship building and the contact between the therapist and the patient. Another challenge the relationship work faces is time. When lack of time is a fact, it is important that the therapist through his work and way of being shows care and interest in the patient. The self-determination theory also emphasizes relational work, but the therapist must also work to create situations for mastery for the patient, as well as facilitate that the patient can make their own choices. Through this way of working, the therapist will be able to create what we can call “a motivated relationship”
Digitale læremiddel i lærarutdanninga
Get PDFBakgrunnen for artikkelen er eit utviklingsprosjekt i lærarutdanninga med utprøving av digitale læremiddel. Fokus vert retta mot lærarutdannarar og korleis dei vel å kopla saman sin pedagogiske praksis med den aukande digitaliseringa me ser i utdanningssektoren.
Tilsette ved fire ulike lærarutdanningsinstitusjonar inngår i studien. Dei vart introdusert for og brukte eit digitalt læremiddel utvikla for emnet Pedagogikk og elevkunnskap (PEL). Læremiddelet var utvikla som ein app av to av lærarutdanningsinstitusjonane i studien. Appen «Lærar for ein dag» vart laga for å få ei god, heilskapleg kopling mellom læremiddel, praksisfeltet og lærarutdanninga.
Målsetjinga med utprøvinga er å bruka appen til å ta opp eller initiera ein diskusjon om kvifor og korleis lærarutdannarar utviklar sin bruk av ressursar for læring i si undervisning, og kva grunnlag dei har og kan støtta seg på i slike val. Funna viser at nye typar digitale læremiddel er lite brukt, og at det ligg nokre spenningar i dei refleksjonane lærarane trekkjer fram.publishedVersio
Skjønsutøving i NAV – Korleis opplever tilsette handlingsrommet i aktiveringsarbeidet?
Get PDFArtikkelen analyserer korleis tilsette i NAV opplever handlingsrommet i det daglege arbeidet. Studien baserer seg på ti kvalitative intervju våren 2020 med rettleiarar ved lokale NAV-kontor. Artikkelen analyserer opplevingar av handlingsrom knytt til økonomisk sosialhjelp, AAP (arbeidsavklaringspengar) og KVP (kvalifiseringsstønad). Funna er at opplevd handlingsrom varierer etter type yting og trekk ved lokale formelle og uformelle organisasjonstilhøve, overlokale hierarki og tilpassingar til teknologiske plattformer. AAP har meir rigide reglar, sanksjonar og kontroll frå NAV sentralt enn KVP og økonomisk sosialhjelp, som gir rom for større lokalt handlingsrom.publishedVersio
Lærerens opplevelse av å bli møtt på arbeidsplassen
No full textTeachers' right to a safe and healthy working environment is embodied in The Act relating to the working environment (AML, 2005). Norwegian teachers thrive in their work, at the same time multiple teachers misses feedback. They also have a work with many job demands and potential loads. Research shows that support in the work environment can be a buffer against stress and job demands. This master`s thesis have through a qualitative method investigated the main question. The overarching question is broken down into three research questions; what does support in the work environment mean for the teacher, what is supportive in the teachers’ meetings with colleagues and leaders, and what is involved in systemic work to support the teacher.
The teacher experience of work support has been put in context with the help of Antonovosky`s sense of coherence (SOC), Buber`s I and Thou, and Bateson`s systemic communications theory.
The main findings and the discussion shows that good relations, good communication and a supportive leader is important factors in teachers experience of support. These factors can help the teacher to mobilize their resources when they are in a demanding job situation. This means that the teacher sense of coherence can be stronger through support in the work environment, and potentially strengthen the teacher wellbeing (TWB). At the same time the findings shows that many teachers experience a non-supportive work environment and a lack in the systematic work support. This is an argument for strengthening the systemic work to support the teacher. That involves competence development in the colleague group, and among other things teachers need time for dialog with colleagues in the formal organization. It can also involve the idea of a dialogic attitude in the informal organization of the school.
In summary, it seems that the answer to the overarching question consist of several elements. The teacher experience of support starts with the acknowledgement of the potential challenges in the teacher work environment. By acknowledging these challenges, the school organization can have an awareness and a focus on the importance of a supportive practice when the teacher is in a demanding situation. As we have seen this consist of good relations, good communication and a supportive leadership. In addition, structures for a meaningful dialogue in the colleague will be supportive.Lærerens rett til et trygt og godt arbeidsmiljø er nedfelt i arbeidsmiljøloven (AML, 2005). Lærere trives i yrket. Samtidig forteller lærerne at de savner tilbakemeldinger. De har også en krevende jobb med mange potensielle belastninger i arbeidshverdagen. Fra forskning vet vi at opplevd støtte på arbeidsplassen kan være en buffer mot stress og belastninger. Gjennom å dybde intervjue åtte lærere, har oppgavens hensikt derfor vært å undersøke hvilke betydning støtte har for læreren, hva støtte i møte med kollegaer og ledelse er og hva systematisk arbeid for å støtte læreren kan innebære.
Lærerens opplevelse av støtte har blitt satt i sammenheng med Antonovoskys opplevelse av sammenheng (OAS), Bubers jeg-du møte og Batesons systemperspektiv.
Hovedfunnene og diskusjonen viser at gode relasjoner, god kommunikasjon og en støttende ledelse er faktorer som er betydningsfulle for lærerens opplevelse av støtte. De tre faktorene kan bidra til å mobilisere lærerens mestringsressurser når hun står i krevende situasjoner i arbeidshverdagen. Gjennom støtte kan altså lærerens opplevelse av sammenheng bli sterkere, og dermed kan lærerens trivsel potensielt styrkes når hun får støtte i arbeidshverdagen. Samtidig viser funnene at flere lærere forteller om manglende støtte og at det er mangler i det systematiske arbeidet med å støtte læreren i krevende situasjoner. Det er et argument for at det må jobbes mer med det systematiske arbeidet med å støtte læreren. Det kan innebære kompetanseutvikling i kollegiet blant annet ved at lærerne får tid til dialog i den formelle organisasjonen. Det kan også innebære, at tanken om en dialogisk innstilling smelter inn skolens uformelle organisering.
Til sammen ser det ut som problemstillings svar består av flere elementer. Den erfarne lærerens opplevelse av hva som er støttende, handler i første rekke om at skolen erkjenner at det kan finnes utfordringer i lærernes arbeidsmiljø. På den måten kan skolen som organisasjon ha en bevissthet og et fokus på betydning av en støttende praksis, når læreren står i en krevende situasjon. Dermed kan det legges til rette for et støttende arbeidsmiljø for lærerne i skolen. Det består som vi har sett blant annet av gode relasjoner, god kommunikasjon og en støttende ledelse. I tillegg vil strukturer for en meningsskapende dialog i kollegiet være støttende. en_U
Skolenærvær og elever med ASF
No full textAbstract
This study is about school presence and pupils with autism spectre diagnosis. The background for the subject matter chosen in this study, is scientific research made by Ellen Kathrine Munkhaugen, School refusal behaviour in students with autism spectrum disorder. An exploratory study of frequency and associated factors (2019), where she concludes that pupils with autism spectre diagnosis are more prone to develop school refusal behaviour than other pupils. School refusal and absence from school has become an increasing problem in general and Trude Havik has done research on this phenomenon. Based on the conclusion that pupils with autism spectre diagnosis are more at risk for this phenomenon than others, it is common sense for me to think that the school must work to try to prevent this behaviour. The question is then:
How does the school work systematically to ensure they maintain the presence at school for pupils with autism spectre diagnosis?
The purpose of this study is to show how the school works to maintain the presence of the pupils with autism spectre diagnosis at school, and be an example of preventive work in a good learning environment.
The examination of this issue has been done qualitatively by way of semi structured focus group interviews with four participants from various positions at the same school. The study has had a phenomenological and hermeneutic scientific theoretical perspective, and the findings has come through social constructivist interaction.
Central findings in the study points to various areas of everyday life at school, that pupils with autism spectre diagnosis needs to get arranged and how the school performs this arrangement. The discussion shows that a wide range of competence is needed to facilitate for pupils with autism spectre diagnosis. At the same time, we must be aware of the school's risk factors that can trigger school refusal behaviour. Summarized we can say that if only one measure is to be taken to maintain presence in school for pupils with autism spectre diagnosis, it might be useful to structure everyday school life so it appears predictable and safeSammendrag
Denne studien handler om skolenærvær og elever med autismespekterdiagnose. Bakgrunnen for valg av tematikken i denne studien er forskning utført av Ellen Kathrine Munkhaugen, School refusal behaviour in students with autism spectrum disorder. An exploratory study of frequency and associated factors (2019), hvor hun konkluderer med at elever med autismespekterdiagnose er mer utsatt for å utvikle skolevegringsatferd enn andre elever. Skolevegring og fravær i skolen er blitt et økende problem generelt og Trude Havik har forsket på dette fenomenet. Ut fra at elever med autismespekterdiagnoser er mer utsatte for dette fenomenet enn andre, er det naturlig for meg å tenke at da må skolen forebygge for denne atferden og problemstillingen er:
Hvordan arbeides det systematisk for å sikre skolenærvær av elever med autismespekterdiagnose?
Formålet med denne studien er å vise til hvordan en skole arbeider for å opprettholde tilstedeværelsen av elevene med autismespekterdiagnose og være et eksempel på forebyggende arbeid i et godt læringsmiljø.
Undersøkelsen av problemstillingen er gjennomført med et kvalitativt semistrukturert fokusgruppeintervju med fire deltakere med ulike stillinger fra den samme skolen. Studien har hatt et fenomenologisk og hermeneutisk vitenskapsteoretisk perspektiv og funn i studien er kommet frem gjennom sosialkonstruktivistisk samhandling.
Sentrale funn i studien viser til ulike områder i skolehverdagen, som elever med autismespekterdiagnose har behov for å få tilrettelagt og hvordan denne skolen utfører denne tilretteleggingen. Drøftingen viser at det trengs bred kompetanse for å kunne tilrettelegge for elever med autismespekterdiagnose, samtidig som man må være bevisst skolens risikofaktorer, som kan utløse skolevegringsatferd. Oppsummert kan man si at skal man utføre bare et tiltak for å opprettholde skolenærværet for elever med autismespekterdiagnose, så kan det være nyttig å strukturere skolehverdagen slik at den fremstår som forutsigbar og tryggUL-30
Hva karakteriserer tekstinnholdet i en lærebok i faget Grunnleggende norsk for språklige minoriteter? Hvordan kan vi forstå dette innholdet som et relevant bidrag til flerspråklige ungdomstrinnselevers andrespråkslæring og identitetsutvikling?
No full textFormålet med denne studien har vært å undersøke hva som karakteriserer tekstinnholdet i en lærebok for flerspråklige ungdomstrinnselever som skal lære norsk som et andrespråk. Boka som er analysert er Norsk Start 8-10, skrevet av Vie Berg og Toril Kristin Sjo for faget Grunnleggende norsk for minoritetsspråklige elever. Ved siden av å bidra til elevenes utvikling av språklig og faglig kompetanse, skal dette faget skape et relevant grunnlag for kulturforståelse og identitetsutvikling gjennom å anerkjenne og bygge videre på elevenes kulturelle og språklige ferdigheter. Denne studien utforsker læreboken i lys av fagets kulturelle og identitetsskapende dimensjoner.
Problemstillingen som undersøkes er: «Hva karakteriserer tekstinnholdet i en lærebok i faget Grunnleggende norsk for språklige minoriteter? Hvordan kan vi forstå dette innholdet som et relevant bidrag til flerspråklige ungdomstrinnselevers andrespråkslæring og identitetsutvikling?»
Det er gjennomført en kvalitativ innholdsanalyse av læreboka. Den analytiske tilnærmingen har i hovedsak vært deduktiv i den betydning at den har sitt utgangspunkt i forhåndsbestemte kategorier. Disse er begrunnet i læreplankunnskap og i teori om andrespråkslesing og sammenhenger mellom identitet, bakgrunnskunnskaper og andresprålæring.
Funnene viser at læreboken har mangel i sjanger-variasjon, og at det er overvekt av sakprosa kontra skjønnlitterære tekster. Novelle-sjangeren er eksempelvis helt fraværende. Læreboken viser derimot et mangfold i dens kulturelle og språklige uttrykk, både gjennom illustrasjoner og tilhørende verbaltekster. Flerspråklighet blir betraktet som en ressurs, og det språklige mangfoldet belyses flere steder i læreboken. Lærebokens tematikk varierer ved å veksle delvis mellom ungdomsrelaterte og mer overordnede tema, men oppleves å mangle intellektuelt innhold som kan utfordre ungdomstrinnselevenes refleksjon. Dette gjenspeiles også i det multimodale samspillet, hvor illustrasjonene oppleves å skape et nokså naivt uttrykk som ikke nødvendigvis lever opp til elevgruppens aldersnivåThe purpose of this study has been to investigate what characterizes the textual content of a textbook for multilingual upper secondary school students who are to learn Norwegian as a second language. The book that has been analyzed is Norsk Start 8-10, written by Vie Berg and Toril Kristin Sjo for the subject Grunnleggende norsk for minoritetsspråklige elever. In addition to contributing to students development of language and academic competence, this subject is to create a relevant basis for cultural understanding and identity development by recognizing and building on students' cultural and linguistic skills. This study explores the textbook in light of the subject's cultural and identity-creating dimensions.
The problem that is investigated is: «What characterizes the text content of a textbook in the subject Basic Norwegian for linguistic minorities? How can we understand this content as a relevant contribution to multilingual secondary school learners second language learning and identity development?».
A qualitative content analysis of the textbook has been carried out. The analytical approach has mainly been deductive in the sense that it is based on predetermined categories. These are based on curriculum knowledge and in theory about second language reading and connections between identity, background knowledge and second language learning.
The results showcase that the textbook has a lack of genre variation, and that there is a predominance of non-fiction versus fictional texts. The short story genre, for example, is completely absent. On the other hand, the textbook shows a diversity in its cultural and linguistic expression, both through illustrations and associated verbal texts. Multilingualism is considered a resource, and linguistic diversity is highlighted in several places in the book. The textbook's themes vary by partly alternating between youth-related and more general topics, but are perceived to lack intellectual content that can challenge the reflection of the upper secondary students. This is also reflected in the multimodal interaction, where the illustrations are experienced as creating a rather naive expression that does not necessarily live up to the student group's age level.MAGLU 5-1