BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Stadidentitet
Get PDFVolda og Ørsta kommunar er i ein prosess der dei skal vurdere strategisk samarbeid. I samband med dette vert det i perioden hausten 2021 – våren 2023 gjennomført fire samlingar for folkevalde, kommunalsjefar og tillitsvalde. Etter kvar samling vert det skrive eit notat som summerer hovudpunkt frå samlingane. Dette er notat frå den andre samlinga, som var i Ørsta 5. mai 2022
Impact of deformation bands on fault-related fluid flow in field-scale simulations
Get PDFSubsurface storage of CO2 is predicted to rise exponentially in response to the increasing levels of CO2 in the atmosphere. Large-scale CO2 injections into the subsurface require understanding of the potential for fluid flow through faults to mitigate risk of leakage. Here, we study how to obtain effective permeability of deformation bands in the damage zone of faults. Deformation bands are relatively small, low permeability features that can have a significant effect on flow dynamics, however, the discrepancy of scales is a challenge for field-scale simulation. A new analytical upscaling model is proposed in order to overcome some of the shortcomings of conventional upscaling approaches for heterogeneous porous media. The new model captures the fine-scale impact of deformation bands on fluid flow in the near-fault region, and can be derived from knowledge of large-scale fault properties. To test the accuracy of the model it is compared to fine-scale numerical simulations that explicitly include individual deformation bands. For a wide range of different stochastically generated deformation bands networks, the upscaling model shows improved estimate of effective permeability compared to conventional upscaling approaches. By applying the upscaling model to a full-field simulation of the Smeaheia storage site in the North Sea, we show that deformation bands with a permeability contrast higher than three orders of magnitude may act as an extra layer of protection from fluid flow through faults.Preprin
Relasjonsarbeid med seksuallovbruddsdømte i fengsel. En kvalitativ studie om hvordan stigma påvirker den profesjonelle i møte med mennesker som er dømt for seksuelle handlinger mot barn
Get PDFMennesker som begår seksuelle handlinger mot barn er et reelt samfunnsproblem i Norge. Seksuallovbruddsdømte er innsatte det er knyttet sterke stigmatiserende holdninger til, noe som kan medføre brutte relasjoner og isolasjon. Selv om mange tar avstand fra de domfelte, er det ikke alle som verken vil eller kan gjøre det. Sosialarbeidere er profesjonsutøvere som står i relasjon til marginaliserte og stigmatiserte grupper. Med verdier som blant annet likeverd, ikke-diskriminering og respekt i bunn, skal alle brukere og innsatte få rettferdig behandling i møte med hjelpeapparatet. Likevel viser forskning at det finnes stigmatiserende holdninger i hjelpeapparatet, og at dette kan påvirke rehabiliteringsforløpet til seksuallovbruddsdømte i fengsel. For å unngå forskjellsbehandling i hjelpeapparatet er det aktuelt å rette fokus mot stigmaproblematikk, samt få mer nasjonal forskning knyttet til dette. Studiens overordnede perspektiv er teori knyttet til stigma og relasjonsarbeid i, gjennom og med relasjon. Oppgaven ønsket å finne svar på hvordan sosialarbeidere opplever relasjonsarbeid med mennesker som er dømt for seksuelle handlinger mot barn. Studien er en beskrivende kvalitativ intervjustudie, hvor dybdeintervju ble benyttet for å få innblikk i informantenes erfaringer og refleksjoner. Data ble innhentet fra fengsler lokalisert i ulike regioner i Norge, med utelukkende mannlige innsatte. Funnene viser til at informantene omtaler seksuallovbruddsdømte på en stigmatiserende måte. Samtlige informanter opplever usikkerhet knyttet til samhandling med seksuallovbruddsdømte og deres private nettverk. Noe som påvirker endringsarbeidet med innsatte. Studien konkluderer med at sosialarbeiderne opplevde relasjonsarbeid med seksuallovbruddsdømte som krevende og derfor etablerte en profesjonell distanse. Noe som på den ene siden medførte at sosialarbeiderne håndterte å stå i relasjonen, men som på den andre siden påvirket endringsarbeid i løpet av soningsoppholdet.Abstract
Persons committing sexual abuse towards children is a real problem in the Norwegian society. Convicted sex offenders are associated with heavy stigmatized attitudes. A sentence that can lead to broken relations and isolation. Although most people distance themselves from the convicted abusers, not everybody can or will distance themselves. Social workers are exercising a profession which entails that they have to stand in relation to marginalized and stigmatized groups. With basic values like equality, non-discrimination and respect, all service users should be met with fair and just treatment by the professionals. Still, research finds that stigmatizing attitude is present within the field of social work, and that the presence of such attitude affects the path of rehabilitation for convicted sex offenders in prison. To avoid deviating treatment of convicted sex offenders in the social services it is important to direct focus towards the prevailing stigmatizing issue, in order to have more research on this area at a national level. The main perspective of this study is theory related to stigma and relational work in, through and with the relation. The study has set a goal to find answers as to how social workers experience relational work with persons convicted for sexual misconduct towards children. The study has been conducted as a descriptive, qualitative interview study where in-dept interviews were used as a method to get insight into the experiences and reflections of informants in their work with convicted sex offenders. Data was gathered from prisons localized in different regions in Norway. The findings show that the informants refer to the convicted sex offenders in a stigmatizing way. All of the informants experience uncertainty related to interaction with the convicted sex offenders and their private network, this uncertainty in turn affect the behavioral change work with the inmates. The study concludes that social workers find relational work with sexual crime convicted to be demanding and in doing so the social workers establish a professional distance towards the inmates. On one hand it has the effect that the social workers are able to uphold their work in the relation, on the other hand this distancing also affect the change work going taking place during the prison term of the convicted persons
Professional digital competence in strategy and management: A case study of three teacher education programs in Norway
Get PDFSince 2017, all grade 1–10 teacher education programs in Norway have been required to provide training in professional digital competence (PDC). Five of the country’s 12 teacher education institutions received government funding for this purpose in 2018. The aim of this article is to describe how PDC is understood and implemented at management level in teacher education at three institutions, one of which received this government funding. We apply interpretive repertoires as discursive tools to access discursive understandings of digital conceptualizations within a case study methodology, using data from management interviews and document studies. Irrespective of the national strategy and PDC requirements, the findings show that management in the three institutions had different conceptualizations of PDC, reflected in wide variation in local implementation measures of PDC for teacher educators and students. The government funding did make a difference. Theoretical and practical implications are discussed.publishedVersio
How does a selection of kindergarten teachers understand the concept of inclusion, and what characterizes an inclusive practice in working with children with internalized behavior?
Get PDFAbstract
In this master´s thesis, it is researched how kindergarten teachers understand the concept of inclusion and how they practice inclusion with children who have an internalized behavior. The purpose of the study was to gain knowledge. The research question for this study is: «How does a selection of kindergarten teachers understand the concept of inclusion, and what characterizes an inclusive practice in working with children with internalized behavior?».
To find answers, a qualitative approach was used as a method, and I used focus group interviews to collect data. I wanted to get an understanding related to the kindergarten teachers’ experiences and knowledge. The selection consisted of kindergarten teachers with a formal pedagogical education in two kindergartens. In total nine kindergarten teachers were interviewed. One group consisted of four kindergarten teachers and an assistant manager, and one group consisted of four kindergarten teachers. The interviews are transcribed, and further analyzed using Malterud (2012) analysis method systematic text condensation.
In theory, I relied on UNESCO´s (2020) description of inclusion and Haug´s (2021) onedimensional and multidimensional understanding of inclusion. I have relied on Lund´s (2012) understanding of internalized behavior, as well as Kalutskaya et al. (2015) strategy to help children with internalized behavior. In addition, I have used relevant research on early intervention and collaboration, among others (Barsøe, 2017; Drugli & Onsøien, 2021; Glaser, 2018).
The results from the project show that the kindergarten teachers don’t like to use the term internalized behavior. They describe children with internalized behavior as quiet and shy. The research participants explain that they find it challenging to understand whether the child´s internalized behavior is a challenge for the child, and not just a part of their personality. The results shows that inclusion of children with an internalized behavior is a challenge in the kindergartens practice. And they say that they experience the resources in the kindergarten as insufficient, with limited time for meetings and reflection. Based on their preconditions, the kindergarten teachers say that they go to great lengths to meet the needs of children. The results from the study show that the kindergarten teachers work to take care of children with an internalized behavior in the kindergartens practice. They do this through organizing playgroups, raising awareness of attitudes among the staff, and working on relationships.Sammendrag
I denne masteroppgaven har jeg forsket på hvordan barnehagelærere forstår begrepet inkludering og hvordan de arbeider med inkludering med barn som viser en innagerende atferd. Formålet med studien var å få kunnskap og utvikle egen kompetanse på temaene. Problemstillingen er som følgende: «Hvordan forstår et utvalg barnehagelærere begrepet inkludering, og hva kjennetegner en inkluderende praksis i arbeidet med barn med innagerende atferd?».
For å svare på problemstillingen, falt metodevalget på kvalitativ tilnærming. For å samle data har jeg benyttet intervjuformen fokusgruppeintervju. Dette for å få en dybdeforståelse knyttet til barnehagelærernes erfaringer og kunnskap. Utvalget besto av barnehagelærere med formell pedagogisk utdanning i to barnehager. Det ble intervjuet totalt 9 barnehageansatte over to fokusgruppeintervju. En gruppe besto av 4 barnehagelærere og en assisterende styrer, og den andre gruppen besto av 4 barnehagelærere. Intervjuene er transkribert og videre analysert ved hjelp av Malterud (2012) sin analysemetode systematisk tekstkondensering.
Jeg støtter meg til UNESCO (2020) sin beskrivelse av inkludering og Haug (2021) sin endimensjonale og flerdimensjonale forståelse av inkludering. Jeg har støttet meg på Lund (2012) sin forståelse av innagerende atferd og Kalutskaya et al. (2015) sin strategi for å hjelpe barn med innagerende atferd. I tillegg har jeg benyttet meg av relevant forskning om tidlig innsats og samarbeid, blant annet (Barsøe, 2017; Drugli & Onsøien, 2021; Glaser, 2018).
Studien viser at begrepet innagerende atferd er et begrep barnehagelærerne vegrer seg for å bruke i barnehagen. Barnehagelærerne omtaler barn med innagerende atferd som stille, som går under radaren eller som er sjenerte. Barnehagelærerne forklarer at det er utfordrende å forstå om barnets innagerende atferd er en utfordring for barnet og ikke bare en del av barnets personlighet. Resultatene viser at inkludering av barn med en innagerende atferd er en utfordring i praksis. Barnehagelærerne forteller at de opplever ressursene i barnehagen som utilstrekkelige, med begrenset tid til møter og faglig refleksjon. Ut fra sine forutsetninger, forteller barnehagelærerne at de strekker seg langt for å imøtekomme barns behov. Resultatene fra studien viser at barnehagelærerne arbeider for å ivareta barn med en innagerende atferd i barnehagens hverdag. Dette gjør de gjennom organisering av lekegrupper, bevisstgjøring av holdninger iblant personalet og arbeid med relasjoner
Personlig men ikke privat. En studie av hvordan yrkesutøvere som arbeider innenfor rusfeltet skiller mellom den profesjonelle og private rollen
Get PDFFaglitteraturen har et økt fokus på viktigheten av å forholde seg profesjonell i sosialt arbeid og hvor avgjørende det er med gode relasjoner. Men det er lite informasjon om hvordan dette skal utøves i praksis. Dette prosjektet forsker derfor på hvordan profesjonsutøvere innenfor rusfeltet unngår å være for privat i møte med beboere samtidig som de skal være personlige nok til å danne gode relasjoner og utøve arbeidet på en profesjonell måte. Hensikten for denne forskningen var å bidra til å skape en større trygghet og mindre usikkerhet for fremtidige studenter innenfor sosialt arbeid og nyutdannede sosialarbeidere som ikke har funnet sin balansegang rundt dette skillet enda. Men også for erfarne sosialarbeidere som vil tilegne seg mer kunnskap på dette området. Slik at dette prosjektet kunne ha en overføringsverdi til de som vil reflektere rundt hvem man er som yrkesutøver, og forstå hvordan ens eget privatliv kan kunne påvirke utøvelsen av det viktige arbeidet man utøver som profesjonsarbeider.
Med en abduktiv forskningsmetode og innhenting av datamateriale gjennom faglitteratur og kvalitativ forskning, har dette prosjektet valgt å sette empirien i lys av en etisk forståelse for nærme seg en konklusjon. Funnene ble innsamlet gjennom intervju, hvor situasjoner og erfaringer fortalt av relevante intervjuobjekter som arbeider innenfor feltet, ble systematisk inndelt og koblet til relevant etisk teori. Mye av den innhentede empirien har likhetstrekk og ga derfor en gyldig konklusjon.
Avslutningsvis blir det konkludert med at det ikke finnes en riktig måte å balansere skillet mellom privatpersonen og profesjonsutøveren innenfor dette arbeidet. Dette skillet må skapes individuelt basert på erfaringer og lærdom hos den enkelte.Abstract
The academic literature has an increased focus on the importance of staying professional in social work and how crucial good relationships are. But there is little information about how this should be exercised in practice. This project therefore researches how professionals in the field of substance abuse avoid being too private in the face of residents while being personal enough to form good relationships and practise their work in a professional manner. The purpose of this research was to help create greater security and less uncertainty for future students in social work and newly qualified social workers who have not yet found their balancing act around this distinction. But also for experienced social workers who want to acquire more knowledge in this area. So that this project could have a transfer value to those who want to reflect on who you are as a professional, and understand how one's own private life can affect the exercise of the important work one does as a professional worker.
With an abductive research method and the collection of data material through non-fiction and qualitative research, this project has chosen to put the empirical in the light of an ethical understanding of approaching a conclusion. The collected data were collected through interviews, where situations and experiences told by relevant interviewees working in the field were systematically divided and linked to relevant ethical theory. Much of the obtained empirical data has similarities and therefore provided a valid conclusion.
In conclusion, it is concluded that there is no right way to balance the distinction between the private individual and the professional within this work. This distinction must be created individually based on the experiences and lessons learned of the individual
Teikn-til-tale i kommunikasjon med dei yngste barna. Ein kvalitativ studie om barnehagelærarar sine erfaringar frå kvardagen
No full textTema for denne undersøkinga er teikn-til-tale. Teikn-til-tale blir ofte presentert som eit spesialpedagogisk verktøy retta mot enkeltbarn, medan denne studien rettar fokuset på heile barnegruppa. Undersøkinga er avgrensa til dei yngste barna som har lite utvikla verbalspråk. Problemstillinga for studien er: Kva erfaringar har barnehagelærarar med teikn-til-tale i kommunikasjon med dei yngste barna i barnehagen?
Teikn-til-tale retta mot dei yngste barna i barnehage er eit tema det finnast lite forsking og litteratur på. I denne studien er det difor brukt amerikansk forsking frå 1989 (Matovich-Noddeland & Noddeland, 2017), og ei undersøking frå barnehagar på vestlandet frå 2019 (Torbjørnsen, 2020). Oppgåva er bygd på Løkken (2004, 2005) sin litteratur om dei yngste barna sin veremåte og Merleau-Ponty sine møter mellom livsverdener (Johansson, 2013). Vedeler (2007) sin litteratur om tidleg samspel leik, Suhr og Rognlid (2009) sin publikasjon gjennom Statped, boka «Babytegn» av Matovich-Noddeland og Noddeland (2017), og Andresen si bok om ASK og heilskapleg språkutvikling (2021), har vore viktige kjelder i arbeidet.
Datamateriell har vorte innsamla gjennom fire kvalitative intervju: Tre digitale personlege intervju, og eit personleg e-postintervju. Resultata viser at informantane har ulik bakgrunn for å bruke teikn til barna, men alle ser nytta av bruken, og seier det er ei god hjelp i det pedagogiske arbeidet. Dei kvalitative intervjua syner også at dei kroppslege toddlerane, dei yngste som er veldig fysiske i kommunikasjonsværemåten sin, får brukt fleire sansar og kommunisert på sin særeigne måte. Ved å støtte verbalspråket med ei kommunikasjonsform som ligg nærare barna sin sosiale omgang, utviklar barna tidleg meistring i kommunikasjonen, og dei får tidleg god språkforståing. Teikn-til-tale forsterkar kommunikasjonen og påverkar relasjonen mellom barna og dei vaksne ved at dei blir meir tilstades for kvarandre. Beskjedar blir tydelegare og meir konkrete. Det forsterkar verbalspråket, bygg ei meir heilskapleg språkutvikling, og barna får tidlegare moglegheiter for å uttrykke sine synspunkt og gjere seg forstått
Understanding the Blurry Picture of Tourism Expenditure in a Cruise Destination (Geirangerfjord – Norway)
Get PDFTourism expenditure in destinations is an important element of tourism research and has been the subject of numerous studies. This paper seeks to understand the complex pattern of expenditure within a distinctly defined geographical area, namely the destination Geirangerfjord in Western Norway. This is done by using a new approach where total expenditure is divided into three different measures of expenditure, which are then used to compare spending patterns of three important visitor groups in the destination - cruise visitors, individual visitors on land and land visitors staying overnight. By investigating socioeconomic, travel related, destination related and psychological explanatory variables, drivers of expenditure for each of the three groups are compared. The study reveals that different groups visiting Geirangerfjord diverge both with respect to spending patterns, as well as factors explaining these patterns. Based on the findings and previous literature in the field, the article proposes a new integrated “opportunity framework” in which to understand spending in a destination.Understanding the Blurry Picture of Tourism Expenditure in a Cruise Destination (Geirangerfjord – Norway)publishedVersio
Hvordan påvirker traumer det miljøterapeutiske arbeidet ved en TSB-langtidsdøgninstitusjon. Et kvalitativt intervjustudie
Get PDFDette forskningsprosjektet er et kvalitativt studie som studerer hvordan traumer påvirker miljøterapeutisk arbeid ved en rusinstitusjon. Det baserer seg på teoretiske perspektiver om rusmiddelavhengighet, miljøterapeutisk arbeid og traumer, særlig i lys av Nordanger og Braaruds teori om toleransevinduet. Kunnskapsgrunnlaget viser at det er en klar sammenheng mellom traumer og utviklingen av rusproblemer, men ikke så mye om hvordan denne kunnskapen kan brukes i praksis. Studien undersøker derfor hvordan man kan styrke det miljøterapeutiske arbeidet ved en rusinstitusjon, ved å fokusere på brukernes traumer. Oppgaven har problemstillingen: «Hvordan påvirker traumer det miljøterapeutiske arbeidet ved en TSB-langtidsdøgninstitusjon».
Oppgaven er et fenomenologisk case-studie, som innhenter datamateriale gjennom dybdeintervju med et utvalg på tre informanter som alle arbeider ved samme institusjon. Empirien er analysert ut fra forskningsspørsmålene for å danne basis for videre drøfting. Brukernes traumeopplevelser kan skape trøbbel med følelsesreguleringen deres og det er flere av dem som ofte havner utenfor toleransevinduet sitt i stressende situasjoner. I tillegg kan det oppstå utfordringer med å arbeide med fellesskapet som metode når brukerne går gjennom traumebehandling. Siden brukergruppen de arbeider med i stor grad består av mennesker med traumer, har institusjonen måttet tilpasse det miljøterapeutiske arbeidet og fokusere mer på å behandle brukernes traumeopplevelser i tillegg til rusavhengigheten. Dette kan styrke arbeidet ved at det blir dannet sterkere relasjoner mellom brukere og ansatte, og de får i tillegg bruke både DBT og NET som behandlingsmetoder, slik at de kan behandle både traumene og rusavhengigheten på samme tid. Likevel er det usikkert om dette er den beste måten å arbeide på, da det er en relativt fersk arbeidsmåte og de ikke har så mye erfaring å basere resultatene på enda. De foreløpige resultatene av metoden virker imidlertid lovende.Abstract
This bachelor thesis is qualitative study that explores how traumatic experiences affect environmental therapeutic work at a drug institution. It is based on theoretical perspectives on drug addiction, environmental therapeutic work and trauma theory, especially in light of Nordanger and Braarud’s theory about the window of tolerance. The theoretical perspectives show a clear connection between traumatic experiences and the development of substance abuse, but not a lot about how this knowledge can be used in practice. This study therefore examines how environmental therapeutic work at a drug institution can be improved by focusing more on the service user’s traumas. The thesis has the problem statement: “How does trauma affect the environmental therapeutic work at a TSB long-term residential institution”.
The bachelor thesis is a phenomenological case study, which collects data material through in-depth interviews with three informants who all work at the same institution. The empirical data have been analyzed based on the research questions to develop the basis for further discussion. We found that the service users’ trauma experiences can create trouble with their emotional regulation and several of them could end up outside their window of tolerance during stressful situations. In addition, challenges may arise in working with the community as a method while users go through trauma treatment. Since the service users largely consists of people with traumas, the institution has adapted its environmental therapeutic work and focus more on treating the service users’ trauma experiences in addition to the drug addiction. This can improve the work by helping the employees form stronger relationships with the users, and they also implemented both DBT and NET as treatment methods, so that they can treat both the traumas and the drug addiction at the same time. Nevertheless, there is uncertainty as to whether this is the best way to work, as it is a relatively new way of working and they do not have much experience to base the results on yet. However, the preliminary results seem promising
‘Where to ski?’: an ethnography of how guides make sense while planning
Get PDFA ski guide’s job is to take recreational skiers into avalanche terrain. In this paper, we explore how ski guides make sense of complex social and ecological contexts while planning. Our data arises out of a one-year participant ethnography of ski guiding in Norway, and shows that guides work towards becoming socio-ecologically embedded by making sense of who the clients and what the mountain conditions are, in their determination of where to ski. Our work, through challenging and complementing the decision-making literature, shows how guides notice and act on cues, and through this embed themselves and their clients in the ecological context. We highlight the implications of these findings both for guides working in the outdoors and leisure recreationists.publishedVersio