BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Å bryte generasjonsoverføring. Sammenhengen mellom barndomserfaringer og omsorgspraksis i foreldrerollen
Get PDFDe fleste av oss under uformelle sosiale settinger hører gjerne setningen «stakkar det er sikkert fordi hun har hatt en så vanskelig barndom», eller «Det er ikke rart han oppfører seg sånn, han hadde en helt forferdelig far som liten». Vi vet at konsekvensene av en utfordrende barndom kan følge individet gjennom hele voksenlivet og påvirke etablering av senere relasjoner (Killén, 2013). Denne oppgaven tar for seg de psykologiske effektene traumer og omsorgssvikt i barndommen forårsaker som voksen, og ettervirkningene av de i samspill med egne barn. Oppgaven undersøker hvilken betydning egne oppveksterfaringer har for foreldrerollen, og de barrierer og begrensninger negative omsorgsmønstre setter. Som barnevernspedagoger skal vi se helheten i situasjonen. Når vi så møter sårbare foreldre, vil det være naturlig å ta hensyn til deres traumer og negative livserfaringer i arbeidet. Da dette er noe som gjerne kan bli glemt i barnevernets intervensjon, da søkelyset ofte blir på å styrke foreldre- barn samspillet (Langstrud, Fauske , & Lichtwarck, 2017).
Funnene i oppgaven viser å være at utviklingspsykologi er nyttig innenfor fagfeltet sosialt arbeid. Dette begrunnes med at den gir effektive verktøy som styrker barnevernspedagogen i yrkesutøvelsen. AAI er et godt redskap som kan føre til tidlig identifisering av foreldre med høy risiko. COS- P er essensiell for å styrke foreldrenes funksjon, gjennom blant annet bruk av psykoedukasjon og mentaliseringsperspektivet. ESFT kan tilby foreldre en form for terapeutisk foreldreveiledning, i tillegg til å bli møtt med stadig validering og solidaritet fra terapeuten.
Dette er en teoretisk oppgave som baserer seg på allerede eksisterende litteratur.Abstract
Most of us in informal social settings hears the phrase "poor thing it must be because she had such a difficult childhood", or "No wonder he behaves like that, he had a terrible father as a child". We know that difficult childhood, has an impact into adult life and the establishment of later relationships. This thesis addresses the psychological effects caused by trauma and neglect in childhood, and the after-effects of those in interaction with own children. The thesis examines the significance of own childhood experiences for the parental role, and the barriers and limitations set by negative care patterns. As social workers we must see the whole in the situation. When we then meet vulnerable parents, it will be natural to consider their trauma and negative life experiences in the job. As this is something that can often be forgotten in the child service's intervention, as the spotlight is often on strengthening parent-child interaction.
The findings in the thesis turn out to be that developmental psychology is useful in the field of social work. This is justified by the fact that it provides effective tools that strengthen the societal mandate in the practice of the profession. AAI is a good tool that can cause early identification of high-risk parents. COS-P is essential for strengthening the parents' function, among other things the use of psychoeducation. ESFT can offer parents a form of therapeutic parental guidance, in addition to being met with constant validation and solidarity from the therapist.
This is a theoretical thesis based on already existing literature
Kvalitetssikring av praksis ved medieproduksjonsstudiet ved Høgskulen i Volda
Get PDFHvordan passer Høgskulen i Volda (HVO) på at medieproduksjonsstudenter får en vellykket praksisperiode? Denne oppgaven evaluerer praksisordningen ved medieproduksjonsstudiet ved Høgskulen i Volda. Oppgaven tar utgangspunkt i hovedtemaene fra NOKUT rapporten Kvalitet i Praksis- utfordringer og muligheter for å systematisk evaluere praksis for medieproduksjonsstudentene. I tillegg, ser oppgaven på fordelene med praksisavtaler med eksterne praksisplasser som kan øke kvalitetssikringen. HVO har nylig signert en praksisavtale med Innovasjon Norge i Silicon Valley og New York City. Undersøkelsen i denne oppgaven trekker frem mulighetene og kvalitetssikringen av dette samarbeidet. Sist, men ikke minst, ser oppgaven på arbeidslivsrelevans i studiet og hvordan praksis kan bidra til dette
En illusjon om arbeid eller samarbeid? En litteraturstudie om sosionomens relasjonsferdigheter i møte med mennesker som har en autismespekterforstyrrelse
Get PDFAntall mennesker som diagnostiseres med autismespekterforstyrrelser øker i samfunnet. Kompetansegrunnlaget om autismespekterforstyrrelser i Norge ser likevel ut til å være begrenset, og ikke alle som har behov for kommunale habiliteringstjenester får den hjelpen de trenger eller har rett på. Sosionomer ser ut til å arbeide i tverrfaglige kommunale team, også i rollen som koordinatorer, men er kompetansegrunnlaget i sosialt arbeid tilstrekkelig for å kunne imøtekomme og identifisere ønskene, behovene og preferansene til disse menneskene? Politiske og juridiske ambisjoner om at kommunale habiliteringstjenester skal yte omsorg for hele mennesket og tilrettelegge habiliteringen ut ifra tjenestemottakernes egne livssituasjoner og mål, må likevel kunne realiseres gjennom de enkelte profesjonsutøvernes profesjonelle møter med tjenestemottakerne.
I denne litteraturstudien stilles det spørsmålstegn ved om sosionomers relasjonsferdigheter er tilstrekkelig for å kunne tilrettelegge og utforme tiltak ut ifra tjenestemottakernes egne perspektiver. Dette gjøres ved å forsøke å knytte menneskesynet og relasjonsferdighetene i sosialt arbeid opp mot hva forskningslitteraturen sier hvilke utfordringer mennesker med autismespekterforstyrrelser kan ha. Habilitering for voksne mennesker med en autismespekterforstyrrelse kan se ut til å være svært utfordrende arbeid, som kan være både tid og ressurskrevende, hvilket understreker viktigheten av å belyse betydningen av å utvikle kompetansegrunnlaget både i kommunene og på det sosialfaglige feltet, dersom sosionomer skal kunne anvendes på habiliteringsfeltet i fremtiden i møte med denne målgruppen.Abstract
The number of people diagnosed with autism spectrum disorders is increasing in society. The level of competence about autism spectrum disorders in Norway seems to be limited regardless, and not everyone who needs help are receiving the help they need or are entitled to receive. Social workers seem to be working in multidisciplinary local teams, even with the responsibility as a coordinator, but is the level of competence in social work practice adequate to be able to comply with and identify the wishes, needs and preferences of these people? Political and juridical ambitions about the responsibility of the multidisciplinary local teams to contribute care for the whole human beings lifesituation, and organise habilitation services with regards to the user of habilitation services own life situation and goals, still have to be fulfilled in the professional meetings between the straff and the user of public services.
In this literaturestudy the question is asked whether the social workers capabilities with human relations, is satisfactory for being able to organise and create interventions with regards to the users of public services own perspectives. This is done by an attempt to connect the view of human nature and human relations qualifications in social work practice with the researchliteratures views on what the difficulties of people with autism spectrum disorders seems to be. The fact that habilitation services for grown-ups with an autism spectrum disorder seems to be quite challenging work, in which can be both time and resource consuming, emphasising the importance of referring to the development of further research both in the local habilitation services and in social work practice, if social workers are to have a future with habilitation work in the future
«Jeg tenker det er en sterk firer, jeg da. Men det kan hende at det egentlig er stryk». Rettferdig sluttvurdering i norskfaget i videregående skole
Get PDFDenne studien undersøker hvilke faktorer som spiller inn i norsklæreres sluttvurdering av skriftlige elevtekster i norsk vg3. Temaet springer ut av, blant annet, det faktum at det i enkelte tilfeller er beviselig stor avstand mellom ulike læreres vurdering av de samme elevtekstene. Gjennom studien søkes det å besvare følgende problemstilling: Hvilke faktorer påvirker tre norsklæreres vurdering av en elevtekst? I kunnskapsgrunnlaget redegjøres det for relevante styringsdokumenter, vitenskapsteoretisk forankring samt tidligere forskning på feltet.
Datagrunnlaget er innhentet gjennom individuelle semistrukturerte intervjuer, der tre norsklærere fra ulike videregående skoler gjør rede for sin vurdering av den samme elevteksten. Gjennom en deskriptiv analyse blir det klart at de tre lærerne tilhører profesjonsfellesskap med ulike kvaliteter, og dette synes å ha påvirket lærerne til å vektlegge ulike faktorer i vurderingen av elevteksten. I intervjuene reflekterer de også over begrepet «rettferdig vurdering», og gjennom disse refleksjonene belyses dilemmaet mellom den universelle og den differensielle dimensjonen i vurderingsarbeidet (Prøitz & Borgen, 2010).
Gjennom intervjuene viser det seg at utvalget vurderer de samme elementene ved elevteksten: språk, struktur og innhold. Til tross for dette viser analysen at de har ulik oppfatting av hva som kjennetegner kvalitet i de ulike elementene. Videre viser analysen at hvorvidt de bruker vurderingskriter aktivt eller ikke, ikke ser ut til å ha betydning for samsvaret i karaktersettingen. Opplæringsaktiviteter, som for eksempel sensorskolering, ser derimot ut til å ha betydning for hvor enige lærerne er i hvilket karakternivå elevteksten befinner seg på.Abstract
This study explores the factors which affect Norwegian teachers’ final assessment of students’ written texts in Norwegian upper secondary schools. Different teachers’ assessments of the same texts have been proven to vary quite significantly, and this study therefore aims to answer the following thesis question: Which factors influence three Norwegian teachers’ assessment of a student text? The foundation of knowledge accounts for relevant steering documents and terms of reference, scientific foundation, and previous research in the field.
The source of data has been collected through individual semi-structured interviews where three Norwegian teachers from different upper secondary schools explain their assessment of the same student’s text. Through a descriptive analysis it becomes evident that the three teachers belong to professional environments with different qualities, and this appears to have led them to emphasize different factors in their assessment of the text. In the interviews, they also reflect on the term “fair assessment”, and these reflections shed light on the dilemma between the universal and differential dimension in assessments (Prøitz & Borgen, 2010).
It becomes clear in the interviews that the teachers assess the same elements of the texts: language, structure, and content. Despite having this in common, the analysis shows that they have different perceptions of what characterizes quality in the different elements. Furthermore, the analysis shows that whether they make active use of assessment criteria or not, does not seem to affect their grading. On the other hand, programs designed to enhance assessment, like sensor schooling, seems to have significance for whether or not teachers agree on the assessment of students’ texts
Utvikling av pilot for interkommunal og digital folkehelseoversikt for kommunane på Søre Sunnmøre. Sluttrapport.
Get PDFDette notatet er sluttrapporten for prosjektet «Betre folkehelse» der det er utvikla ein pilot for interkommunal og digital folkehelseoversikt for kommunane på Søre Sunnmøre. Prosjektet er finansiert av RFF Møre og Romsdal og er eit såkalla kvalifiseringsprosjekt. Prosjekteigar har vore Ørsta kommune, som også har hatt rolla som vertskommune for i alt sju partnarkommunar; Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda og Ørsta. Høgskulen i Volda ved Avdeling for samfunnsfag og historie har vore FoU-ansvarleg. Prosjektet starta opp våren 2021 og vart avslutta våren 2022. Notatet presenterer bakgrunnen for prosjektet og utfordringar ein søkte å løyse, og resultat og erfaringar. Notatet omtalar også tankar om vidare samarbeid om utvikling av prosjektidéen gjennom eit regionalt hovudprosjekt
How does a selection of first and seventh grade teachers in the Norwegian course define the phenomena recognition, and in what way does the approach vary in the work of recognizing student`s mastery and motivation in the Norwegian course?
Get PDFDenne fenomenologiinspirerte studien tar for seg temaet: anerkjennelse i norskfaget, og hvordan lærere arbeider med anerkjennelse knyttet til mestring og motivasjon i faget. Generelt sett handler anerkjennelse i stor grad om å anerkjenne et annet menneske, mens det å anerkjenne mestring blant annet handler om å se det dette mennesket kan, og hjelpe vedkommende til å mestre nye ferdigheter og ny kunnskap, for så å anerkjenne både innsatsen og resultatet. Min opprinnelige hypotese gikk ut på å se om det var en nedgang i anerkjennelse fra 1. til 7. trinn i barneskolen, da LK20 sin overordnede del vektlegger at skolen skal tilrettelegge slik at alle elever får tro på sin egen mestring (Kunnskapsdepartementet, Overordnet del - verdier og prinsipper, 2020, s. 16). Med utgangspunkt i denne hypotesen, støtter jeg meg til Throndsen (2011) som viser at elever mest på barnetrinnet blir tydeligere veiledet for å mestre, fortalt hva de mestrer og hva de må gjøre for å klare å mestre, enn elever på mellomtrinnet (s. 169 og 174). Denne hypotesen får ikke støtte av denne studien.
Nøkkelbegrepene i studien er anerkjennelse, mestring, motivasjon, tilbakemelding og taus kunnskap. Problemstillingen er som følger; Hvordan definerer et utvalg norsklærere på 1. og 7. trinn fenomenet anerkjennelse, og hvilke forskjeller og likheter finner vi i lærernes fremgangsmåter for å vise anerkjennelse av elevers mestring og motivasjon i norskfaget?
Anerkjennelse er et fenomen med bred betydning. Anerkjennelse er blant annet positive tilbakemeldinger i ulike former som kommuniseres gjennom ord og handlinger, og preges av sosiale relasjoner og samspill i møte med andre (Jordet, 2020, s. 25, 29 og 86). Alle elever trenger anerkjennelse for å vokse og utvikle seg både faglig og sosialt (Andreassen & Reichenberg, 2018, s. 264); (Jordet, 2020, s. 81 og 313). For å anerkjenne, må den som skal anerkjennes vite hvilke forventninger læreren har og hva hen allerede mestrer, slik at den faglige motivasjonen styrkes av lærerens betydningsfulle og støttende tilbakemeldinger (Throndsen, 2011, s. 171, 172 og 176).
Resultatet viser norsklærernes enighet om at en stor del av det å anerkjenne er å sørge for at alle elever blir sett og hørt. Anerkjennelse blir sett på som viktig for trivsel, å bygge opp troen på seg selv og å kunne gi gode tilbakemeldinger. En ser av resultatet at det å anerkjenne elevers mestring og motivasjon har bakgrunn i 1. trinns- og 7. trinnslærernes ønske om å tilrettelegge for mestringsfølelse for å nå elevenes indre motivasjon og vektlegger da å kontinuerlig bygge opp og opprettholde en god lærer-elev-relasjon.his phenomenology inspired study discusses the theme: recognition of mastery and motivation in the Norwegian course in primary school. Generally, recognition is mainly about recognizing another human being, while recognizing mastery mainly is about observing what that person can master on their own, and then help this person to master new skills and knowledge, and then again recognize their effort and result. My original hypothesis was that there are less recognition of mastery and motivation in seventh grade, than in first grade, even though the Norwegian schools are required to adapt the lesson for the student’s beliefs in their mastery (Ministry of Education and Research, 2020, p. 16). Based on this hypothesis I find that Throndsen`s (2011) findings about the falling level of guidance to the student`s mastery level, to what they can master alone, and to what they must do to be able to master the skills in question (p. 169 og 174). This hypothesis is disconfirmed in this study
. Key words in this study are recognition, mastery, motivation, feedback, and silent knowledge. The issue in this study is the following; How does a selection of first and seventh grade teachers in the Norwegian course define the phenomena recognition, and in what way does the approach vary in the work of recognizing student`s mastery and motivation in the Norwegian course?
Recognition is a phenomenon with a wide range of meaning attached to it. Recognition is, among other things, different kinds of positive feedback, is communicated through words and actions, and is influenced by social relations and interactions with others (Jordet, 2020, p. 25, 29 og 86). Everyone needs recognition to grow and evolve, both professionally and socially (Andreassen & Reichenberg, 2018, p. 264); (Jordet, 2020, p. 81 og 313). To be able to recognize, the person who`s recognized must gain the knowledge of the teacher`s expectations and what the student already master, so the professional motivation is strengthened by the teacher`s meaningful and supporting feedback (Throndsen, 2011, p. 171, 172 og 176).
The result shows that the teachers agrees that a significant part of recognition is to make sure that all students is seen and heard. This phenomenon is seen as important for the student`s well-being, for building the student`s beliefs in themselves and for being able to give good feedback. One can see in the result that recognizing students’ mastery and motivation is based on the first and seventh grade teacher’s opportunities to adapt for the feeling of mastery to reach the students` inner motivation and emphasizes to continually building up and maintain a good teacher-student relationMGL1-
Digitale endringsprosessar i offentleg sektor
No full textBakgrunnen for dette prosjektet er å forstå meir om korleis norske kommunar møter nasjonale styringsdokument og forventningar om auka digitalisering, bruk av kunstig intelligens og digital transformasjon, for å klare å halde oppe velferdsnivået og konkurransekrafta i åra som kjem. For å skape kunnskap om dette temaet, tek prosjektet utgangspunkt i problemstillinga: «Korleis kan vi forstå kommunane si tilnærming til digitalisering og digital teknologi?»
Med utgangspunkt i problemstillinga vert kommunane sine tilnærmingar til bruken av digital teknologi skildra, analysert og drøfta i dette prosjektet. Problemstillinga vert vidare utdjupa av to forskingsspørsmål, som dreg linjene mellom politiske føringar og praktisk utføring. Slik at også dei kontekstuelle, strategiske og operasjonelle forholda vert tilstrekkeleg fanga opp av prosjektet.
Det teoretiske rammeverket tek utgangspunkt i endringsteorien, knytt til organisasjon-og leiingsteorien. Her vert mellom anna digitaliseringsomgrepet - frå digitisering til digital transformasjon utbrodert. Andre nøkkelelement frå teorien er både sosio-teknisk teori og Schein sin “Lewininan model for change and learning”. Sistnemnde er brukt for å sjå nærare på endringsleiinga i praksis.
Problemstillinga med tilhøyrande forskingspørsmål inviterar til å utforske tankar, idear, haldningar og erfaringar kring tematikken, og følgjer dermed ein kvalitativ tradisjon der datamaterialet vert samla inn og analysert gjennom tekst og skildringar. I metoden vert det veksla mellom teoristyrt- og empiristyrt metodikk, som vert skildra som deduktiv induktiv framgangsmåte eller SDI-metoden. Dei empiriska data i undersøkinga vert generert gjennom semsistruktukturerte forskingsintervju, og den hermeneutiske sirkelen vert brukt som reiskap for å forstå og tolke datamaterialet.
Dei viktigaste funna i prosjektet peikar på at kommunane organiserar seg ulikt som ein respons på at dei digitale endringsprosessane er prega av usikkerheit, smalt politisk handlingsrom, tronge økonomiske rammer og manglande nasjonal koordinering. I tillegg opplever dei usikkerheit knytt til både prosesshandtering av digitaliseringa og digital transformasjon, og til korleis gå fram for å utnytte moglegheitsrommet som vert beskrive både av nasjonale strategiar og i teorien elles. Dette fører til ein teknologisk determinisme, der teknologien styrer mykje av utviklinga som skjer.Abstract
The intention of this project is to better understand how Norwegian local governments (municipalities) interact with national frameworks and expectations of increased digitalization, use of artificial intelligence and digital transformation, to maintain welfare and competitiveness in the coming years. In order to establish knowledge about this topic, the project is based on the thesis question: “How can we understand local governments’ approach to digitalization and digital technology?”
The thesis question forms the basis for how this project describes, analyses, and discusses local governments’ approach to the use of digital technology. The thesis question is further expanded into two research questions that draw comparisons between political guidelines and practical execution. In this way, the contextual, strategic, and operational circumstances are sufficiently addressed by the project.
The theoretical framework is based on the change theory, related to organizational leadership theory. This explores the notion of digitalization – from digitization to digital transformation. Other key elements from the theory are both socio-technical theory and Schein’s “Lewinian Model of Change/Learning”. The latter is used to further explore the practical side of change management.
The thesis question with its accompanying research questions invites you to explore thoughts, ideas, attitudes, and experiences surrounding the theme, and therefore follows a qualitative tradition in which the data material is collected and analysed through text and descriptions. The method alternates between theory driven and empirically driven methodology, described as the deductive-inductive method or SDI-method. The empirical data from the research was generated using semi-structured research interviews, and the hermeneutic circle was used as a tool to understand and interpret the material.
The most important findings in the project points to local governments organising differently as a reaction to digital processes of change being characterised by uncertainty, narrow political latitude, small financial openings, and a lack of national coordination. In addition, they experience uncertainty related to processes connected to digitalization and digital transformation, and to the best course of action to utilise the scope of possibility described by both national strategies and elsewhere in theories. This leads to a technological determinism, where technology determines much of innovation.IPA 30
Makt til å styrke – en teoretisk diskusjon om anerkjennelses verdi i empowermentbasert oppfølging av biologiske foreldre etter omsorgsovertakelse
Get PDFNår barnevernet overtar omsorgen for barn, utløses samtidig saksbehandlers plikt til å følge opp både barnet og foreldrene i den nye livssituasjonen. Oppfølgingsansvaret innebærer å tilrettelegge for tilbakeføring av barna der dette er til barnets beste, og krever et endringsarbeid sammen med foreldrene basert på plasseringsvilkårene i den enkelte sak. Ut over gjenforeningsmålet vises oppfølgingen å kunne ha verdi for både foreldre og barn, og gir et etisk ansvar for å styrke foreldre. Biologiske foreldre vises å være underrepresenterte i forskningsfeltet og i barnevernets praksis.
Studien undersøker hvordan saksbehandlere i barnevernet kan styrke biologiske foreldre i oppfølgingen etter omsorgsovertakelse, med grunnlag i målet om å gjenforene barn og foreldre og å styrke foreldres levekår og samfunnsposisjon. Studien anvender sentrale elementer fra empowermentteori, med fundament i målet om å arbeide for å styrke foreldrenes ressurser og kontroll over sine egne liv. Empowermentteoriens abstrakte natur samt barneverntjenestens manglende rutiner for oppfølgingen åpner for en undersøkelse av det relasjonelle handlingsgrunnlaget med utgangspunkt i Axel Honneths anerkjennelsesteori.
Oppgaven er en ren litteraturstudie, og anvender eksisterende empirisk forskning om foreldre og saksbehandleres erfaringer fra oppfølgingen for å analysere handlingsrommet for anerkjennelse. Det fremkommer at saksbehandlere innehar makt til å anerkjenne og krenke foreldrene innen Honneths anerkjennelsessfærer, og at de ved å bidra til foreldrenes selvutvikling gjennom anerkjennende holdninger og handlinger kan legge fundamentet for empowerment. Studien har funnet at anerkjennelsesteorien kan være fruktbar som forståelses- og handlingsramme og inngangsport for empowerment for saksbehandlere i arbeidet med å styrke foreldre i oppfølgingen etter omsorgsovertakelser.Abstract
When child welfare service places children in care, the caseworker’s responsibility to follow up both children and parents in the new situation is activated. This involves facilitating the return of the child if that’s in its best interest. It requires cooperating with the parents to achieve change based on the terms of placement in each individual case. Apart from the objective of reunion, the caseworker’s follow-up is shown to be of value to both parents and children, and provides an ethical responsibility to empower the parents. Biological parents are shown to be under-represented in the research field and in the child welfare service’s practise.
The study examines how child welfare caseworkers can empower biological parents in the follow-up of a care takeover, based on the objective of reuniting children and parents and empowering the parents’ living conditions and community status. The study applies central elements from empowerment theory, founded in the work to strengthen the parents’ resources and control of their lives. The abstract nature of empowerment theory and the lack of follow-up routines in the child welfare service is an opportunity to study the relational basis for action, seen in the perspective of Axel Honneth’s theory of recognition.
This thesis is a literature study, utilizing existing empirical research on parents and caseworkers’ experience from the follow-up to analyse the latitude of recognition. It follows that caseworkers have the power to recognise and disrespect parents within Honneth’s spheres of recognition, and that they by contributing to parents’ self-development through recognisance in attitude and action can build a foundation for empowerment. The study has found that the theory of recognition can be useful as a framework for understanding and acting, as well as a gateway for empowerment for caseworkers aiming to strengthen parents in the follow-up after care takeovers
Self-Efficacy and Work-Related Factors Associated with Return to Work in a Vocational Rehabilitation Programme with a Lifestyle Focus – A Prospective Observational Study A Fully Integrated Mixed Methods Research Design. A Fully Integrated Mixed Methods Research Design
No full textThis thesis aims to examine self-efficacy and work-related factors associated with return to work in a vocational (VR) programme with a lifestyle focus for people on, or at risk of, sick leave due to obesity or obesity-related problems.
Obesity or obesity-related problems may cause work disabilities which can lead to reduced productivity for the individual as a member of society. One of the most important determinants of health differences in society is being out of work due to disability, leading to a national problem due to increased income loss compensation. Therefore, in Norway, people with work disabilities can participate in VR programmes. Traditional VR programmes tend to last for no more than four weeks and, occasionally, up to twelve weeks. This stands in stark contrast to the length of time needed for necessary lifestyle changes, which should preferably be implemented over a minimum of a six-month period. However, in 2015, a new, temporary, multidisciplinary VR programme for people with obesity was established. The programme aimed to promote return to work (RTW) and reduce the consequences of obesity.
A literature review revealed sparse published research literature in the cross-disciplinary fields of weight loss and RTW. None of the published studies examined VR programmes with a lifestyle focus. Therefore, five research questions (RQs) were formulated to examine the participants' behaviour and attitudes in order to answer the RQ 6 of this thesis.
1. What associations are there between the 12-month vocational rehabilitation (VR) programme and changes in health-related quality of life (HRQoL), body mass index kg/m2 (BMI), return to work self-efficacy (RTWSE), work ability scale (WAS), and degree of work participation (DWP) from baseline to 12-month follow-up?
2. What associations are there between the 12-month vocational rehabilitation (VR) programme and changes in HRQoL in relation to changes in the other outcome variables BMI, RTWSE, WAS, DWP and work absence?
3. What changes from baseline to 12-month follow-up in HRQoL, BMI, and RTWSE, in combination with return to work expectations (RTWEXP), are associated with WAS at 12-month follow-up?
4. What changes in HRQoL, BMI, RTWSE, and WAS, in combination with return to work expectations, are associated with DWP at 12-month follow-up?
5. What self-efficacy influences the participants' experiences, attitudes, and viewpoints regarding the association between work, health and lifestyle factors that influence work participation two to four years after completing the new VR programme with lifestyle intervention.
6. What self-efficacy and work-related factors are associated with return to work in a vocational rehabilitation programme with a lifestyle focus?
Questionnaires, body composition tests, registry data, and journal data measured the participants' behaviour in RQs 1 to 4 (study 1). Focus group (FG) interviews contributed to examining the participants' attitudes in RQ 5 (study 2). In RQ 6, studies 1 and 2 were combined and integrated into the discussion chapter of this thesis. Combining data in this way is called a mixed-method design.
Behaviour was analysed with descriptive statistics. The difference between baseline to 12-month follow-up was analysed with a paired sample t-test, and simple and multiple linear regression analyses were performed to examine the association between changes in explanatory variables with outcome measures.
Attitudes were analysed with Braun and Clarke’s six-phase reflexive thematic analysis (RTA) approach, which involves familiarising data, data coding, searching for themes, reviewing themes, defining and naming themes and producing the report.
Results from RQ 1, from baseline to 12-month follow-up, indicated statistically significant changes in HRQoL, BMI, WAS, RTWSE and DWP.
Analyses in RQ 2 demonstrated that BMI, RTWSE, WAS, DWP and work absence was significantly associated with the outcome measure HRQoL at 12-month follow-up. The regression model explained 71.8% of the HRQoL variance.
Analyses in RQ 3 demonstrated that education level, WAS baseline, and change in HRQoL were significantly associated with the outcome measure WAS at 12-month follow-up. The regression model explained almost 50% of the variation in WAS.
In RQ 4, the final multivariate linear regression analysis demonstrated that RTWEXP at baseline was significantly associated with the outcome measure DWP at 12-month follow-up. The regression model explained almost 30% of the variation in the outcome measure DWP.
In RQ 5, one main theme ‘Work participation enhances quality of life’, and four sub-themes ‘My attitude to life’, ‘Body size matters’, ‘Good physical capacity enhances everyday life’, and the last, ‘Support from the surroundings’ emerged from the analysis and consisted of information affecting the participants’ self-efficacy concerning work participation.
The thesis findings are presented within the Best Practice Models of Return to Work (BPRTW) three phases and the overall societal structure. The stay at work phase consists mainly of findings from study 2 supplemented with findings from study 1. The early RTW phase consists mainly of findings from study 1 supplemented with findings from study 2. The prolonged RTW phase and organisational structures consist of findings from study 2.
The findings of this thesis may be a valuable contribution to the sparse literature described in chapter 1.5. The findings may also increase knowledge about VR programmes with lifestyle focus for people who are on or are at risk of sick leave due to obesity or obesity-related problems. Another contribution is updated knowledge in the field of weight loss and RTW. Last, the published results from Studies 1 and 2 may increase attention to obesity as a chronic disease with its implications for both individuals and society
Experiencing good results promotes positive feelings to high-intensity exercise among young adults: A qualitative study.
Get PDFFrom a public health perspective, it is important to gain more insight into how people can be motivated to maintain effective exercise routines. It is a common belief that moderate-intensity exercise is more pleasant and enjoyable than high-intensity training. This study aims to provide insight into (1) participants' expectations and preferences for training intensity prior to training, (2) how longer-term participation affect participants' experience of endurance training with continuous moderate-intensity training and high-intensity interval training.publishedVersio