BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Hvem er herre over smaken? Unge kokkeelevers opplevelse av smak
Get PDFDenne artikkelen beskriver hvordan unge kokkeelever forholder seg til smak gjennom opplæringen i vg1 restaurant- og matfag i den videregående skolen. Empirien er innhentet gjennom fire ukers observasjon av elever i to vg1-klasser, og fokusgruppeintervjuer av elevene som hadde søkt seg videre til vg2 kokk og servitør. Resultatene antyder en todeling i hvordan elevene erfarer smak. På den ene siden ser vi at elever snakker om smak som en personlig opplevelse knyttet til individuelle preferanser, noe som kan være et resultat av erfaringer og bakgrunn. På den andre siden posisjonerer elevene seg selv som profesjonelle, nemlig som kokker som skal lage og servere mat til andre (gjester/kunder), og der kokkens personlige smak må settes i bakgrunnen. Våre funn peker mot et behov for tydeligere tilnærminger til undervisning om smak i yrkesopplæringen, samt at læringsressurser og læreverk har et tydeligere utviklet didaktisk perspektiv på kompleksiteten i yrkesrettet smaksopplæring.publishedVersio
Journalistikkens logikk? Debatten om en sakprosa-etikk i Norge
No full textForlagsbransjen har ikke noe etisk regelverk å forholde seg til av samme type som journalistikkens Vær Varsom-plakat, eller for den saks skyld de forskningsetiske retningslinjene. Men i løpet av de første tiårene av 2000-tallet har flere sakprosautgivelser utløst harde etikkdebatter, og spørsmålet om sakprosafeltet bør ha en felles etikk, har vært reist flere ganger. Sakprosa er et vidt område der mange forskjellige sjangrer, tilnærminger og faglige logikker møtes, og både journalistiske, kunstneriske og vitenskapelige prinsipper er blitt løftet frem i debatten om hva slags etiske føringer norsk sakprosa skal ha. Det foreløpige resultatet av prosessen er en etisk sjekkliste som Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening publiserte i 2020.
I denne artikkelen tar vi for oss denne debatten. Vi diskuterer hvilke profesjonsetiske forståelser vi finner i debatten, og hvilke av dem som har hatt mest gjennomslag, og vi trekker også inn noen innsikter og utviklingstrekk fra juss-feltet. Vi finner særlig at journalistikkens logikk og tenkesett har vært viktig i debatten.Abstract
The Norwegian publishing industry has no ethical framework along the lines of the Ethical Code of Practice for the Press, or for that matter the Norwegian research ethics guidelines. However, since 2000, several non-fiction publications have sparked fierce ethics debates, and the question of whether the non-fiction field should have a common code of ethics has been raised several times. Non-fiction is a broad area, where many different genres, approaches and logics intersect, and journalistic, artistic and scientific principles have all been highlighted in the debate about the type of ethical guidelines that Norwegian non-fiction should follow. The preliminary result of the process is an ethical checklist, which was published by the Norwegian Association of Non-Fiction Writers and Translators in 2020.
In this article, we explore this debate. We discuss the various understandings of professional ethics in the debate, identify which of these have had the most impact, and draw on insights and developments from the field of law. In particular, we find that the logic and mindset of journalism have played a key role in shaping the discussion.publishedVersio
A missed opportunity to implement a 3D digital twin in strategic planning in the Ålesund region, Norway: What to blame?
Get PDFWhile there have been academic discussions regarding the strategic and relational shift in spatial planning, and the potential of digital geospatial planning support systems (PSS) in this regard, the integration between these two has been given less attention. Understanding the obstacles associated with this integration is crucial to enhance strategic spatial planning and the utilization of geospatial PSS in this respect. To address this gap, the authors examine the tensions that arise when the planning systems of three municipalities in Norway intersect with the potential capabilities offered by a 3D digital twin. The authors found that the study findings not only supplemented those of studies concerned with the implementation gap, but also provided more general insights into possible obstacles for a strategic turn in spatial planning. In conclusion, they identify five key tensions in the Norwegian planning system that affect the uptake of a 3D digital twin.publishedVersio
Teacher preparation for the digital age: Is it still an instrumental endeavor?
Get PDFPreparing student teachers for a profession that continuously changes in relation to digitalisation is a global challenge. By analysing survey data about how teacher educators (N = 389) report that they prepare their students for this challenge, we find that the focus is still on learning to use digital technologies for instrumental purposes, while relating to more fundamental epistemic challenges emerging in digital learning environments receives less attention. We address risks associated with this finding, and how a more concurrent focus on the instrumental and epistemic dimensions of professional digital competence (PDC) can be supported in teacher education.publishedVersio
Numerical Simulations of Viscous Fingering in Fractured Porous Media
Get PDFThe effect of heterogeneity induced by highly permeable fracture networks on viscous miscible fingering in porous media is examined using high-resolution numerical simulations. We consider the planar injection of a less viscous fluid into a two-dimensional fractured porous medium that is saturated with a more viscous fluid. This problem contains two sets of fundamentally different preferential flow regimes; the first is caused by the viscous fingering, and the second is due to the permeability contrasts between the fractures and the rock matrix. We study the transition from the regime where the flow is dominated by the viscous instabilities, to the regime where the heterogeneity induced by the fractures define the flow paths. Our findings reveal that even minor permeability differences between the rock matrix and fractures significantly influence the behavior of viscous fingering. The interplay between the viscosity contrast and permeability contrast leads to the preferential channeling of the less viscous fluid through the fractures. Consequently, this channeling process stabilizes the displacement front within the rock matrix, ultimately suppressing the occurrence of viscous fingering, particularly for higher permeability contrasts. We explore three fracture geometries: two structured and one random configuration and identify a complex interaction between these geometries and the development of unstable flow. While we find that the most important factor determining the effect of the fracture network is the ratio of fluid volume flowing through the fractures and the rock matrix, the exact point for the cross-over regime is dependent on the geometry of the fracture network.publishedVersionpublishedVersio
Profiling teacher educators’ strategies for professional digital competence development
Get PDFThe present study investigates the variety among teacher educators (TEds) related to the use of digital resources in teaching as well as the strategies they use to develop digital competence. A person-centred approach was applied to identify meaningful patterns among TEds having different levels of self-reported digital expertise, at five teacher education institutions. Survey data from TEds (N = 389) was subjected to structural equation modelling. With latent class analysis, we identified three distinct profiles based on probability of engagement in different digital competence development (DCD) activities: 1) The restrictive user—characterised by sporadic and narrow use of DCD strategies, prefers peer-restricted collaboration, 2) The moderate user—regular user of DCD strategies, prefers peer-restricted collaboration, and 3) The extensive user—frequent and comprehensive user DCD strategies, engages in broad collaboration. The extensive users also use digital resources more frequently in their teaching compared to the moderate and especially the restricted users. This is the case for individual interactions with students, to make teaching more relevant and applicable, as well as to make teaching more student active. Based on the knowledge on TEds profiles emerging from this study, we propose recommendations for better tailoring of DCD initiatives.publishedVersio
«Tråden som spinn mellom oss». Tilhøyrsle, identitet og eksistensiell tematikk i Urd (2013) av Ruth Lillegraven i lys av langdiktet sine utstrekte strukturarr
Get PDFDenne masteravhandlinga utforskar langdiktet Urd av Ruth Lillegraven frå 2013 – eit verk som gjennom ein særeigen kombinasjon av episke og lyriske trekk formidlar innsikt i liva til to kvinner, Seselja og Cecilie, som er tett forbundne trass i at dei lever i kvar sin ende av 1900-talet. Analysen baserer seg på nærlesing og har ein todelt struktur, der det først blir gjort greie for dei vekslande perspektiva til eg-a i langdiktet og spelet i dei ulike adresseringane dei har til andre menneske og til meir abstrakte fenomen. Den andre delen går i djupna på korleis bruken av utvida og komplekse leiemotiv knytt til veving, naturen sitt kretsløp og kvinnerolla bidreg til å skape førestillingar om vage, men vidfemnande eksistensielle trådar og samanhengar rundt oss. I lys av nyare teoriar om utstrekte strukturar i poesien, og i samband med innfallsvinklar frå tradisjonelle innføringsverk og litterære artiklar, ser oppgåva også på nokre av dei kulturelle implikasjonane som blir synleggjort gjennom ein framtredande tematikk forbunde med tilhøyrsle og identitet. Funna i avhandlinga indikerer at langdiktsjangeren opnar for eit stort erkjenningspotensiale i sitt overskridande spel mellom del og heilskap og i sitt rørslerike versnett, og dette er noko Urd nyttegjer seg av både strukturelt og metaforisk ved sitt utstrekte biletspråk knytt til veving og spinning.Abstract
This master thesis explores the long poem Urd by Ruth Lillegraven from 2013 – a work which through a peculiar combination of epic and lyrical means convey insights into the lives of two women, Seselja and Cecilie, who are closely intertwined despite living on opposite ends of the 20th century. The analysis is based on a close reading and has a dual structure, where the shifting perspectives of the I-s in the long poem and the play between the different forms of address they have towards other people and more abstract phenomena are explained first. The second part explores how the use of extended and complex leitmotifs connected to weaving, nature’s cycle and female roles contributes to creating notions of vague, but wide-ranging existential threads and connections around us. Considering newer theories about expanded structures in poetry, and in tune with approaches from traditional introduction works and literary articles, this thesis also looks at some of the cultural implications that are presented through distinctive themes related to belonging and identity. The findings in this study indicate that the long poem genre allows a broad potential for recognition in its exceeding play between part and whole and in its movement-filled net of verse, and this is something Urd plays on both structurally and metaphorically in its extensive imagery connected to weaving and spinning
«Vi blandar jo nynorsk og bokmål, vi.» «Det har eg faktisk aldri tenkt på!». Ein pedagogisk designstudie av utforskande språkopplæring i ei 6. klasse med nynorsk som hovudmål
No full textDenne studien undersøker kva moglegheiter og utfordringar eit utforskande og kontrastivt undervisningsopplegg kan gi i språkopplæringa for elevar i ei 6. klasse med nynorsk som hovudmål. Føremålet er å få innsikt i korleis eit fagleg fundert undervisningsopplegg kan fungere i språkopplæringa, samt gi eit bidrag til forskingsfeltet kring ei språkdidaktisk tilnærming for nynorskelevar.
Studien er kvalitativ, og inspirert av pedagogisk designforsking. Pedagogisk designforsking inneber i denne studien at eg har utarbeidd, prøvd ut og analysert eit undervisningsopplegg fundert i tidlegare teori og forsking. Såleis er masterprosjektet praksis- og profesjonsretta, med eit framtidsretta blikk. Datainnsamlingsmetodar- og materiale er observasjon og lydopptak frå klasserommet, elevprodukt og samtale med lærar i etterkant av undervisninga.
Funna i studien viser tydeleg at ei utforskande og kontrastiv tilnærming til språk bidrar til å sette i gang samtalar om språk. Særleg ein leikprega og eksperimenterande måte å samtale på skil seg ut, og viser moglegheitene for ei givande språkopplæring. Leikande utforsking set i gang samtalar om grammatiske fenomen, og underbygger ei funksjonell tilnærming til språket. Vidare viser funna at samtalane i stor grad ber preg av samanlikning, men at eit manglande grammatisk metaspråk er ei utfordring. Utfordringa får likevel eit motsvar av funna som viser moglegheitene når dialekt blir inkludert i samanlikninga, ved at elevane set meir ord på relevante språklege forskjellar. På bakgrunn av dette blir argumentet for å inkludere dialekt i språkopplæringa for elevar med nynorsk som hovudmål løfta fram. Funna viser korleis oppdagingar elevane gjer vekker engasjement, og vidare korleis medelevar støttar elevar med lågare engasjement vidare i aktivitetane. Desse funna underbygger såleis moglegheitene som kjem til syne gjennom ei utforskande og kontrastiv tilnærming til språket i samarbeidslæring.Abstract
This master's thesis examines the opportunities and challenges a lesson plan based on exploratory and contrastive perspectives can provide in language learning for students in a 6th grade with Nynorsk (New Norwegian) as their main written language. The purpose is to gain insight into how a professionally based lesson can function in language teaching, as well as give a contribution to the research field on a didactic approach for Nynorsk-learners.
The study is qualitative and inspired by educational design research. Educational design research in this study means that I have prepared, tried out and analyzed a lesson based on previous theory and research. In this way, the project is practice- and profession-oriented, with a future-oriented view. Data collection methods and material are observation and audio recordings in the classroom, student products and conversation with the teacher after the lessons.
The findings in the study clearly show that an exploratory and contrastive approach to language helps to initiate conversations about language. In particular, a playful and experimental way of conversing stands out, and shows the possibilities for a fruitful language learning. Playful exploration initiates conversations about grammatical phenomena and underpins a functional approach to language. Furthermore, the findings show that the conversations are largely characterized by comparison, but thata lack of grammatical metalanguage is a challenge. The challenge is nevertheless answered by the findings which show the possibilities when dialect is included in the comparison. Students then use the language more to describe relevant linguistic differences. Based on this, the argument for including dialect in language education for students with Nynorsk as the main written language is put forward. The findings show how discoveries students make arouse engagement, and also how fellow students support other students with lower engagement further into the activities. These findings thus underpin the possibilities that emerge from an exploratory and contrastive approach to language in cooperative learning
Forebyggende arbeid med ungdomskriminalitet i barnevernsinstitusjon
Get PDFDenne litteraturstudien undersøker hvordan profesjonsutøvere i barnevernsinstitusjon kan arbeide med å forebygge ungdomskriminalitet. Studien tar for seg strukturelle, organisatoriske og juridiske rammer som påvirker arbeidet på barnevernsinstitusjon. I tillegg vurderer studien arbeidsmetoden miljøterapi sin effektivitet i å skape positive endringer hos ungdom, og hvordan profesjonsutøvere kan utøve denne arbeidsmetoden på en god måte. Gjennom en grundig gjennomgang av fagfellevurderte artikler, identifiseres risikofaktorer på individ-, gruppe- og samfunnsnivå som kan bidra til kriminell atferd blant ungdom. Risikofaktorene er delt opp i nivåer fordi artiklene som ble analysert viste at det er nødvendig med en helhetlig tilnærming til arbeidet. Forskning indikerer at psykisk uhelse og mangel på stimuli kan være risikofaktorer på individnivå, fordi det kan bidra til dårlig evne til følelsesregulering og avmakt. Mangel på tilhørighet i grupper med positiv påvirkning er risikofaktorer på gruppenivå, da dette kan føre til at en søker seg til gjenger med dårlig innflytelse. Dårlig tverrfaglig samarbeid og negative holdninger er risikofaktorer på samfunnsnivå, da det kan føre til fragmentering og selvoppfyllende profeti. Forskningen belyser også viktigheten av relasjonsbygging, stabilitet og kompetanse hos miljøterapeuter for å støtte ungdommens utvikling og forebygge videre kriminalitet. Forskning viser også at miljøterapeuten sine personlige egenskaper kan være viktig for kvaliteten på det miljøterapeutiske arbeidet. Resultatene indikerer at å sikre ungdommens rett til medvirkning, samtidig som barnets beste blir ivaretatt er sentralt. Det er også viktig å arbeide med det tverrfaglige samarbeidet rundt ungdommen, slik at det fungerer på en god og effektiv måte. Hvilke holdninger miljøterapeutene som arbeider med ungdommen har og utstråler, kan også være avgjørende for det forebyggende arbeidet. I tillegg viser resultatene at en helhetlig tilnærming, som adresserer underliggende problemer og fremmer prososiale aktiviteter er nødvendig for å forebygge videre kriminalitet.Abstract
This literature review examines how professionals in child welfare institutions can work to prevent juvenile delinquency. The study addresses the structural, organizational, and legal frameworks that influence work within these institutions. In addition, the study evaluates the effectiveness of the milieu therapy method in fostering positive changes among youths, and how professionals can effectively implement this approach. Through a thorough review of peer-reviewed articles, risk factors at the individual-, group-, and societal levels that contribute to criminal behavior among youth are identified. The risk factors are categorized into levels because the analyzed articles indicate the necessity of a comprehensive approach to the work. Research indicates that mental health issues and lack of stimulation can be risk factors at the individual level, as they may contribute to poor emotional regulation and feelings of powerlessness. Lack of belonging to groups with positive influence is a risk factor at the group level, as this may lead youths to seek towards groups with negative influence. Ineffective interdisciplinary collaboration and negative attitudes are risk factors at societal level, as they can lead to fragmentation and self-fulfilling prophecy. The research also highlights the importance of building relationships, stability, and competence among milieu therapists to support youth development and prevent further criminal behavior. Research also shows that the personal qualities of milieu therapists can be important for the quality of therapeutic work. The results indicate that ensuring youth participation rights while safeguarding the best interests of the child is central. It is also important to work on interdisciplinary collaboration around youth to ensure well functioning and efficiency. The attitudes of the people around the youth and the attitudes they convey can also be crucial for preventive work. Additionally, the results show that a holistic approach, addressing underlying problems and promoting pro-social activities, is necessary to prevent further criminal behavior
Relasjonen som handlingsredskap i møte med innsatte med dyssosial personlighetsforstyrrelse – en teoretisk diskusjon om verdien av sosialfaglig kompetanse i fengsel
Get PDFDet er en betydelig andel av innsatte i fengsel som lider av dyssosial personlighetsforstyrrelse. På tross av dette, er det en tydelig mangel på kunnskap om denne forstyrrelsen innen kriminalomsorgen, noe som utgjør en betydelig barriere for å oppfylle virksomhetens mandat om å håndheve straffen på en måte som forebygger framtidige kriminelle handlinger. Politiske føringer har også bidratt til konsekvenser, spesielt i form av at ikke alle innsatte mottar den hjelpen de har lovfestet rett til. Sosionomen besitter et bredt spekter av kunnskap, og har en helhetlig tilnærming i møte med brukere. Innen fengselssettingen, har sosionomen ansvar for å koordinere det sosialfaglige arbeidet, samt fungere som en forbindelse mellom innsatte og eksterne samarbeidspartnere. Det er imidlertid verdt å merke seg at det ikke er alle fengsler som har ansatt sosionomer.
Dette er en teoretisk bacheloroppgave som stiller spørsmål ved verdien av sosionomens rolle i fengsel. Studien baserer seg på teori og tidligere forskning. I diskusjonskapittelet drøftes den sosialfaglige kompetansen i møte med en gruppe brukere som ofte opplever tilbakefall. Med bakgrunn i personlighetsforstyrrelsens sammenheng med tilknytningstraumer, drøftes verdien av å anerkjenne brukeren bak personlighetsforstyrrelsen, uten å la det gå på bekostning av det nødvendige endringsarbeidet. Videre diskuteres sosionomens rolle i det tverretatlige samarbeidet. Til slutt konkluderes det med at de ferdighetene som hører til den sosialfaglige kompetansen til en sosionom, er svært verdifulle i møte med brukere med dyssosial personlighetsforstyrrelse. Denne kompetansen forsterker hjelperens evne til å etablere en god arbeidsrelasjon med den innsatte, og aktivt bruke denne relasjonen til å motivere for endring. I tillegg sosionomens byråkratiske ferdigheter nyttige for å mobilisere ressurser og opprettholde brukerens rettssikkerhet.Abstract
A significant proportion of prison inmates suffer from antisocial personality disorder. Despite this, there is a noticeable lack of knowledge about this disorder within the prison system, which creates a substantial barrier to fulfilling the institution’s mandate to enforce the punishment in a way that prevents future criminal actions. Politics has also contributed to consequences, particularly in the form that not all inmates receive the legally guaranteed help they are entitled to. The social worker possesses a wide range of knowledge and has a holistic approach when dealing with users. Within the prison setting, the social worker is responsible for coordinating the social work, as well as acting as a link between inmates and external partners. However, it is worth noting that not all prisons employ social workers.
This is a theoretical bachelor thesis that questions the value of the social worker in prison. The study is based on theory and prior research. In the discussion part, the social worker’s competence in dealing with a user group that often experiences relapses is debated. With the personality disorder’s connection to attachment traumas in mind, the value of recognizing the user behind the personality disorder is discussed, without it detracting from the necessary work of change. Furthermore, the social worker’s role in cross-agency collaboration is discussed. Finally, it is concluded that the skills that are part of the social worker’s competence are extremely valuable when dealing with users with antisocial personality disorder. This competence enhances the helper’s ability to establish a good working relationship with the inmate, and actively use this relationship to motivate for change. In addition, the social worker’s bureaucratic skills are useful for mobilizing resources and ensuring the user’s rights