BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Hvordan arbeider lærere og spesialpedagoger med tilpasset opplæring for flerspråklige elever med vedtak om spesialundervisning?
No full textAbstract
The purpose of this master’s thesis is to investigate how teachers and special educators adapt their teaching for multilingual students with special educational needs. In recent years, Norway has had an increasing number of immigrants. This means that the teacher more than often meets students at school who have a different mother tongue than Norwegian. Although some of these students receive special education classes outside the main classrooms, most of the teaching is in the mainstream classes. It is therefore important that these lessons are adapted to the multilingual students’ abilities and prerequisites to strengthen their feeling of inclusion. This requires that the teacher has the competence and knowledge to be able to facilitate an education that safeguards the linguistic, cultural and academic diversity in the class. Based on this, the study’s research question is therefore: How do teachers and special educators adapt their teaching for multilingual students with special educational needs?
To answer this question, a qualitative study with a semi-structured interview was conducted through a hermeneutic and phenomenological approach. The data material is interviews from three special educators and a class teacher from three different schools in different geographical areas in Norway. Through the interviews, I gained insight into the teachers’ perspective, and their subjective experiences form the basis for this study. The study is based on an abductive approach where Braune and Clarke’s (2006) thematic analysis was used to analyze the data.
The results indicate that teachers and special educators emphasize meeting the students’ academic needs by adapting the teaching techniques, preferably in the framework of the classroom to prevent exclusion. The use of students’ first language and culture in the classroom, group work and conversations, digital resources and image support are some of the teaching methods used to strengthen the student’s inclusion in the classroom, and academic benefits. Furthermore, the findings show that even though teachers and special educators experience that they have the knowledge about adaptive teaching to cater for students’ academic and social development, they face various challenges. On one hand, teachers are expected to meet the diversity in the classroom; while on the other hand, they lack resources and competence in teaching multilingual students, and they experience little or poor communication and cooperation between teachers.Sammendrag:
Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan lærere og spesialpedagoger tilpasser opplæringen for flerspråklige elever som har vedtak om spesialundervisning. De siste årene har Norge hatt et økende antall innvandrere. Dette betyr at læreren treffer flere elever som har andre morsmål enn norsk i norske skoler. Selv om noen av disse elevene mottar spesialundervisning, så skjer mesteparten av opplæringen innenfor ordinær undervisning. Derfor er det viktig at opplæringen er tilpasset elevens evner og forutsetninger, slik at alle kjenner seg anerkjent. Da krever det at læreren har kompetanse og kunnskap for å kunne legge til rette en opplæring som ivaretar det språklige, kulturelle og faglige mangfoldet i klassen. Med dette som bakgrunn lyder problemstillingen slik: Hvordan arbeider lærere og spesialpedagoger med tilpasset opplæring for flerspråklige elever med vedtak om spesialundervisning?
For å besvare problemstillingen ble kvalitativ metode med semi-strukturert intervju benyttet gjennom en hermeneutisk og fenomenologisk tilnærming. Datamaterialet er intervjuer fra tre spesialpedagoger og en kontaktlærer fra tre forskjellige skoler i forskjellige geografiske områder i Norge. Gjennom intervjuene fikk jeg innsikt i lærerperspektivet, og det er deres subjektive erfaringer som danner grunnlaget for denne studien. Studien har en abduktiv tilnærming som utgangspunkt, der Braune og Clarke (2006) sin tematiske analyse er benyttet i analyseprosessen.
Resultatene indikerer at lærere og spesialpedagoger er opptatt av å møte eleven der de er, og tilpasser opplæringen etter elevens behov. Dette understreker de at skal helst skje innenfor klasserommets rammer, i klassefellesskapet, for å forebygge opplevelsen av ekskludering fra opplæringen. Bruk av elevens språk og kultur i undervisningen, gruppearbeid og samtaler, digitale ressurser og bildestøtte er noen av de arbeidsmåtene som er benyttet til å styrke elevens inkludering og utbytte av opplæringen. Videre i drøftingen kommer det fram at selv om lærere og spesialpedagoger opplever at de mestrer hvordan de kan tilpasse opplæringen for å ivareta elevens faglige og sosiale utvikling, så er det utfordrende å realisere dette i praksis. På den ene side skal læreren kunne treffe dette mangfoldet i klasserommet, og på den andre side så opplever de utfordringer med få ressurser, manglende kompetanse i arbeidet med flerspråklige elever, og lite kommunikasjon og samarbeid mellom lærerne.UL-30
Tolkemedierte samtalar. Ein kvalitativ studie om barnvernstilsette si oppleving av å nytte tolk
Get PDFSom profesjonsutøvar innan sosialt arbeid ligg vårt mandat forankra i det Yrkesetiske grunnlagsdokument og som vårt samfunnsoppdrag er vi forplikta til bistå menneskjer som har behov for hjelp, for å sikre gode levekår og livskvalitet.
Vi vil i denne oppgåva studere korleis barnevernstilsette opplev å nytte tolk i arbeidet. Vi vil undersøke korleis ein kommunisere med kvarande utan fellesspråk, og korleis dette kan påverke samarbeidet mellom profesjonsutøvar og klient. I tilllegg vil vi finne ut om det er noko form for uliksap mellom dei tilsette som har lang fartstid i barnevernstenesta og dei som har arbeidd i kortare tid. Det vart gjennomført ein studie basert på fokuserte intervju med fem barnevernstilsette, vidare vart materialet analysert med induktiv metode. Spørsmåla var knytt til den subjektive opplevinga dei har til å nytte tolk og det er deira refleksjonar og opplevingar. Vi har basert empirien på kommunikasjonsteori og aktuell forsking på feltet.
Denne oppgåva vil sette lys på nokre av utfordringane ein som profesjonsutøvar står i når ein må nytte tolk i samtale, vidare vil vi drøfte korleis tolk påverka samarbeidet og korleis kommunikasjonen blir tilpassa når ein ikkje har felles språk. Resultata gir ei skildring av ulike måtar å handtere den non-verbale kommunikasjonen på og korleis samarbeidet blir påverka av å ha eit tredje element med som tolken blir. Konklusjonen er at dei som har arbeidd lenge i barnevernstenesta opplever samarbeidet og kommuniksjonen som vanskeleg og at den blir i stor grad påverka av å nytte tolk. Dette i motsetnad til dei informantane med kortare erfaring som gjev uttrykk for at den ikkje blir påverka av tolkebruk. Vi ser og at for å lukkast med gode tolkesamtalar er ein avhengige av at både profesjonsutøvar, klient og tolk saman bidreg,men at hovedansvaret ligg hjå profesjonsutøvaren.Abstract
As a professional in social work our mandate is anchored in the Yrkesetiske grunnlagsdokument and in our social mission we are commited to assist people who need help, to ensure good living conditions and quality of life.
In this task we will study how the child welfare service experiences the use of an interpreter. We will examine how to communicate with each other without a common anguage and how it can affect the collaboration between professional and client. In addition, we will find out if there is any kind of difference between employees with a long career in the child welfare service and those who have worked for a shorter time. A study was conducted based on focus interviews with five child welfare workers. Furthermore, the material was analyzes by inductiv method. The questions were related to the subjective experience they have of using an interpreter. It is on their reflections and experiences we have based our empirical evidence about communication theory and current research in the field. This assignment will shed kight on some of the challenges yoy as a professional face when you have to use an interpreter.
Furtheremore, we will discuss how interpreteres affect collaboration and how communication is adapted when there is no common language. The results provide a description of different ways of dealing with non-verbal communication and how the collaboration is affected by having a third element, which is the interpreter. The conclusion is that those who have worked for a long time in the child welfare service find collaboration and communication difficult and that it is not affected by the use of interpreters. We also see that in order to be successful with good interpreter coversations, one is dependent on both professional, client and the interpreter contributing together, but the main resposibility lies with the professional
Barnevernarbeider med innvandrerbakgrunn i møte med etnisk minoritetsfamilier. Hvilken betydning kan ansatte med innvandrerbakgrunn i barnevernet ha for innvandrerfamilier?
No full textI dette prosjektet har vi skrevet om innvandreransatte innenfor barnevernstjenesten. Hensikten med denne oppgaven er å skape ny kunnskap og mulige perspektiver om barnevernsarbeiderne med innvandrerbakgrunn. Barnevernet er et av de viktigste offentlige organene og det er derfor interessant og viktig forskningsfelt og belyse. Hos innvandreransatte med minoritetsbakgrunn i barnevernet har de flere fordeler som kan skille dem, og som kan være ressurs for barnevernet som organisasjon for å skape legitimitet og tillit med befolkningen.
Tillit og relasjon har i oppgaven vår visst seg og være grunnleggende viktig i møte med innvandrerfamilier, og derfor har vi valgt å fokusere på de nevnte faktorene for barnevernsarbeiderens møte med innvandrerfamilier. I møte med innvandrerfamilier er det viktig at man benytter seg av kulturellkompetanse og man benytter seg av skjønn for å komme nærmere inn i familiekjernen. Videre er det viktig at man er bevisst på kroppsspråk og manglende informasjon de har om hvordan samfunnet fungerer.
Som barnevernsarbeider er det viktig at man møter innvandrerfamilier med åpent sinn og forståelser for hvordan kulturen deres fungerer. Dette forutsetter at man benytter seg av skjønn og evner og se saker fra flere perspektiv. Det er også viktig at man er bevisst på hva som fremmer og hemmer et godt samarbeid mellom barnevernet og innvandrerfamilier.
Det å vite hvordan man skal handle i møte med innvandrerfamilier kan være utfordrende og det kan være flere faktorer som påvirker hvordan man blir oppfattet og hvordan de velger og respondere på barnevernsarbeideren.Abstract
In this project, we have written about immigrant employees within the child welfare service. We wrote this assignment for the purpose of creating new knowledge about possible perspectives in which there is a lack of research. The Child Welfare Service is one of the most important public systems and is therefore an interesting and important field of research. Among immigrant employees with a minority background in child welfare services, there are several advantages that can distinguish them, which can be a resource for child welfare services as an organization to create legitimacy and trust with the population.
In this assignment, trust and relationship has shown itself to be an important factor when meeting immigrant families. Therefore, we chose to focus on the aforementioned factors for the child welfare worker's meeting with immigrant families. When meeting with immigrant families, it is important to use cultural competence and to use discretion to get into the family core. Furthermore, it is important to be aware of our body language and the lack of knowledge they may have about how our society works.
As a child welfare worker, it is important to be open-minded when meeting immigrant families, and to be understanding of how their culture works. This requires using discretion and to have the ability to view cases from several perspectives. It is also important to be aware of what promotes and what stops good cooperation between child welfare services and immigrant families.
Knowing how to act when meeting immigrant families can be challenging and there can be several factors that affect how one is perceived and how they choose to respond to the child welfare worker
Om kommunedelsutval. Eit oversyn over rettslege rammer og politiske føringar, med utgangspunkt i erfaringar frå Ålesund kommune.
No full textThis report is part of a research project on evaluation of the sub-municipal democratic bodies established by the municipality of Ålesund after the municipal amalgamation in 2020.
The objectives of this report include (1) to give an overview of the legal framework concerning sub-municipal democratic bodies in Norway, (2) to investigate the motives behind establishing such formal arrangements for local democracy and community involvement in Ålesund, and (3) to investigate how these bodies are perceived and experienced so far, from the perspective of the political leadership in Ålesund.
The data sources for this report were Norwegian legislation, preparatory work, public written sources, policy and procedure documents, and interviews with political leaders in the municipality of Ålesund.
The report finds that local municipalities have a substantial amount of autonomy with regards to composition, functions and powers given to sub-municipal democratic bodies. Further, the report suggests that a key reason behind establishing such bodies in Ålesund was to ensure systematic local involvement and participation in municipal policy processes, from every community in the 5 former municipalities that merged into the new municipality of Ålesund
With regards to experiences with these bodies so far, an important reservation is that the operating time has been short since they were established in 2020, and the bodies’ work has been hampered by the impacts of the pandemic. The report suggests that the sub-municipal democratic bodies in Ålesund have an important consultative role in policy making. An especially meaningful task seems to be the amount of money the bodies have at their disposal to fund local community projects.
he bodies are perceived as active and engaged in their work, and it is considered vital that the bodies are a part of the formal political structure in the municipality. A success factor seems to be that the bodies have access to adequate administrative resources and follow-up from the municipal political leadership. The bodies have yet to find an ideal time distribution between consultative tasks and more proactive work, like raising and debating local issues on their own initiative
It is too early to draw clear conclusions and recommendations on the topics of recruitment and type of electoral system. It is however clear from the perspective of the municipal political leadership interviewed here that the sub-municipal democratic bodies in Ålesund should continue their work, and that modifications regarding functions, power and composition can be made along the way.Samandrag
Denne oppgåva er ein del av eit forskingsprosjekt om evaluering av kommunedelsutvala oppretta av Ålesund kommune i høve kommunesamanslåinga i 2020.
Føremålet med studien er (1) å gje eit oversyn over rettslege rammer og politiske føringar for kommunedelsutval i Noreg, (2) å avklare føremålet bak å opprette slike kommunedelsutval i Ålesund, og (3) å undersøke erfaringane med utvala så langt, sett frå den politiske leiinga i kommunen.
Datagrunnlaget for studien er norsk lovgiving og forarbeid, dokumentanalyse av offentlege politiske dokument frå Ålesund kommune, og kvalitative intervju med politiske leiarar i Ålesund kommune.
Studien finn at kommunestyra i Noreg har stor grad av fridom når det kjem til korleis eit kommunedelsutval skal utnemnast og setjast saman, og kva slags oppgåver og funksjonar det skal ha. Vidare tyder datagrunnlaget i studien på at ein avgjerande grunn til å etablere slike utval i Ålesund var å sikre systematisk lokaldemokratisk deltaking i kommunepolitikken, frå alle delane av dei 5 tidlegare kommunane som slo seg saman til nye Ålesund kommune.
Når det gjeld erfaringar med kommunedelsutvala så langt, er det nødvendig å ta eit atterhald om at funksjonstida har vore kort sidan dei vart etablerte i 2020, og at utvala sitt arbeid har blitt hindra av pandemien. Studien viser at kommunedelsutvala har ei viktig rådgjevande rolle som høyringsorgan i politikkutviklinga i kommunen. Ei særleg meiningsfull og viktig arbeidsoppgåve for utvala er vidare å kunne disponere ein eigen pott til lokale tiltak for lokalsamfunnsutvikling.
Kommunedelsutvala blir oppfatta som aktive og engasjerte i arbeidet dei gjer, og funna i studien her tyder på at det har vore avgjerande at utvala er ein del av den formelle politiske styringsstrukturen til kommunen. Ein viktig suksessfaktor er vidare at utvala har tilgang til tilstrekkelege administrative ressursar og oppfølging frå politisk leiarskap i kommunen. Utvala har framleis ikkje funne den ideelle arbeidsfordelinga mellom rolla som høyringsorgan og meir proaktive sjølvinitierte oppgåver. Det synest å vere ein klar samanheng mellom tilgjengelege administrative ressursar og moglegheita til å engasjere seg utover høyringsarbeidet.
Det er for tidleg å trekkje klare konklusjonar og tilrådingar når det gjeld rekruttering og metode for val og oppnemning til utvala. Det synest likevel å vere klart, slik informantane ser det, at kommunedelsutvala bør halde fram med arbeidet sitt, og at ein kan gjere justeringar når det gjeld funksjonar, oppgåver og samansetjing undervegs
Den spanske borgerkrigen og dens virkninger på Trøndelag
Get PDFDen 17. juli 1936 gjorde antidemokratiske krefter med Francisco Franco i spissen opprør mot den lovlige valgte republikanske regjeringen i Spania. Konflikten som oppsto fikk ringvirkninger langt utenfor de spanske grensene, og resultatene av konflikten førte ikke lenge etter Europa og verden ellers ut i en ny stor internasjonal konflikt – den andre verdenskrig. Opprørerne hadde sterke støttespillere i Tyskland, Italia og Portugal. Franco kunne blant annet regne med, italiensk infanteri og fly, marokkanske tropper, tyske instruktører og bombeflyskvadroner, samt portugisisk støtte i form av utlevering av politiske fanger og stenging av grenser når det var fordelaktig for saken. Franco kontrollerte etter målrettede aksjoner, store deler av offiserskorpset i den spanske hæren og sivilgarden sluttet seg også til opprørerne.2 Likevel slet opprørsstyrkene med å få et klart overtak i konflikten, som lenge så jevn ut. Som svar på fascistmaktenes intervensjon og demokratiske land i Europas manglende vilje til å støtte republikken, satte Komintern i gang arbeidet for å skaffe støtte og ressurser.3 Republikken støttet seg etter hvert på ulike spanske militser, kjempende frivillige fra mange nasjoner, samt på støtte fra Mexico og Sovjetunionen. Beevor4 kaller det en verdenskrig med stedfortredere.
I denne oppgaven vil jeg vise hvordan den spanske borgerkrigen også påvirket Trøndelag. Jeg vil undersøke hvordan situasjonen var for noen av de trønderne som sluttet seg til de frivillige brigadene i den spanske borgerkrigen 1936-39, og hvordan dette ble fremstilt i samtidens medier. Jeg vil også gjøre rede for hvordan Spaniahjelpen i Trøndelag ble organisert og gjennomført
«Gi de stille barna en stemme». En empirisk oppgave som belyser hvordan en miljøterapeut kan hjelpe barn med selektiv mutisme i skolen
Get PDFMed denne bacheloroppgaven ønsker vi å sette lys på selektiv mutisme da det er manglende kunnskap rundt denne diagnosen, og dermed bidra til å gi de tause barna en stemme. Forventningene til dagens lærere har blitt mer omfattende og en miljøterapeut i skolen kan bidra til bredere kompetanse som kan være til hjelp. Vi har derfor rettet fokuset på hvordan en miljøterapeut kan hjelpe barn med selektiv mutisme i skolen. I løpet av oppgaven får vi innsyn i hvilke utfordringer de kan møte på, hvordan en kan tilrettelegge og hvordan et samarbeid med de pårørende kan være. For å finne svar på problemstillingen i denne empiriske oppgaven har vi benyttet oss av nettsiden «stillebarn.no» og analysert historiene som er tilgjengelige for å danne erfaringskunnskap. Videre har vi satt dette opp mot faglitteratur og forskning for å se om det er sprik eller samstemthet.
Gjennom denne oppgaven har vi kommet frem til at barn med selektiv mutisme kan ha utfordringer med å bli misforstått. Samlet sett ser vi at utfordringen for barna er å ha full deltakelse i skolen. Tilrettelegging som en trygg voksen med kompetanse innenfor diagnosen kan være nyttig for å kartlegge ulike behov. Studien viser videre at alternativ læring, mindre grupper, brukermedvirkning og empowerment er viktige verktøy for barna i skolehverdagen. Svaret på problemstillingen er derfor å forstå at barnet kan oppleve å ikke ha full deltakelse i skolen. Dette kan føre til marginalisering, og miljøterapeuten kan kompensere for problemet med å være en trygg voksen og tilrettelegge slik barnet er utstyrt med ulike verktøy som kan gi de mulighet for faglig og sosial mestring. Det kan bidra til mer deltakelse i skolen og hindre marginalisering. Ved å sørge for et godt samarbeid med pårørende kan vi få til utvikling og fremgang for barnet med selektiv mutisme. En kan derfor si at pårørende kan bidra som en ressurs for å hjelpe barnet til å mestre skolehverdagen.Abstract
With this bachelor's thesis, we wish to bring focus on selective mutism because of the lack of knowledge around this diagnosis and we want to give the silent children a voice. The expectations of today's teachers have become more extensive and a milieu therapist in school can contribute to broader competence that can help. We have therefore focused on how a milieu therapist can help children with selective mutism in school. During the task, we get to know what challenges they may face, how to facilitate and how a collaboration with the relatives can be. To find answers to the problem in this empirical task, we have used the website "stillebarn.no" and analyzed the stories available to form experiential knowledge. Furthermore, we have set this up against academic literature and research to see if there is a gap or consensus.
Through this task, we have concluded that children with selective mutism may have challenges in being misunderstood. Overall, we see that the challenge for the children is to have full participation in school. Facilitation as a confident adult with expertise in diagnosis can be useful in mapping different needs. The study also shows that alternative learning, smaller groups, user participation and empowerment are important tools for children in everyday school life. The answer to the thesis question is therefore to understand that the child may experience not having full participation in school. This can lead to marginalization, and the milieu therapist can compensate for the problem with being a safe adult and facilitate as the child is equipped with various tools that can allow them to professionally and social learning. This can contribute to more participation in school and prevent marginalization. By ensuring a good collaboration with relatives, we can bring development and progress for the child with selective mutism. It can therefore be said that relatives can contribute as a resource to help the child to master everyday school life
Samarbeid mellom foreldre og barnevernet. Hva vektlegges i samarbeidet med foreldre under foreldreveiledning?
Get PDFdenne bacheloroppgaven undersøker vi hva som vektlegges i samarbeidet med foreldre under foreldreveiledning. Gjennom en kvalitativ undersøkelse går vi i dybden på hva som skal til for å styrke samarbeidet mellom ansatte i barnevernet og foreldre. Det var nødvendig å se på hvilke utfordringer som kan oppstå i samarbeidet med foreldre under foreldreveiledning for å bli bevisst over ulike faktorer som kan svekke samarbeidet. Vi ser at særlig mistillit til barnevernet er noe som kan prege samarbeidet på en negativ måte. Det ble av den grunn naturlig å ta for seg aspektene relasjon, tillit og medvirkning, da dette er faktorer som har forutsetninger for å styrke samarbeidet dersom man lykkes i arbeidet.
I diskusjonen ser vi at dersom man skal lykkes med et godt samarbeid kreves det av ansatte i barnevernet at foreldrene opplever dem som engasjerte og at de har som målsetting å hjelpe. Det vil være et behov for gode rutiner på arbeidsplassen for å sikre et godt samarbeid, samtidig som man vektlegger bruk av skjønn. Det at den ansatte ser den enkelte forelders behov og utgangspunkt, samtidig som man mestrer å legge til rette veiledningen slik at foreldrene opplever å bli sett og hørt er noe som er med på å styrke samarbeidet.
Under forskningsprosjektet har vi fått bekreftet at de tre aspektene relasjon, tillit og medvirkning er en forutsetning for å sikre et godt samarbeid med foreldre som mottar foreldreveiledning. Det kommer også frem hvordan disse tre aspektene påvirker hverandre, og hvordan de er gjensidig avhengige av hverandre.Abstract
In this bachelor thesis, we investigate what is emphasized in the collaboration with parents under parental guidance. Through a qualitative study, we go in depth on what it takes to strengthen the cooperation between employees in the child welfare service and parents. It was necessary to look at the challenges that may arise in the collaboration with parents under parental guidance to become aware of various factors that may weaken the collaboration. We see that distrust of child welfare is something that can affect the collaboration in a negative way. For this reason, it became natural to address the aspects of relationship, trust, and participation, as these are factors that have the prerequisites to strengthen the collaboration if one succeeds in the work.
In the discussion, we see that if one is to succeed with a good collaboration, it is required of employees in the child welfare service that the parents experience them as engaged and that their goal is to help. There will be a need for good routines in the workplace to ensure good cooperation, while at the same time emphasizing the use of discretion. The fact that the employee sees the individual parent's needs and starting point, at the same time as succeed the guidance so that the parents experience is being seen and heard is something that helps to strengthen the collaboration.
During the research project, we have received confirmation that the three aspects of relationship, trust and participation are a prerequisite for ensuring good cooperation with parents who receive parental guidance. We can also see how these three aspects affect each other, and how they are interdependent
Foreldre til barn med autismespekterforstyrrelse i barneskolen: hvordan opplever de skolehjem-samarbeidet?
No full textAbstract
The number of children and youth diagnosed with autism spectrum disorder (ASD) has increased considerably over the last decades (Kaale & Nordahl-Hansen, 2019, p. 523; NOU, 2020: 1, p. 71; Surén et al., 2019) and is increasing. Many attend ordinary school (NOU, 2020: 1, p. 96), and parents of children with ASD must, in similarity to all other parents, take part in a collaboration with the school surrounding the child’s education (Opplæringsloven, 1998, § 1-1). The purpose of this study is therefore to gain insight into and increase the understanding of the parents’ experience of the home-school-collaboration through the research question:
How do parents of children with autism spectrum disorders in primary school experience the home-school-collaboration?
The research question was investigated through semi-structured, digital interviews with an interview guide based on a phenomenological and hermeneutic scientific theory perspective and an abductive approach. The informants are six mothers of children with ASD in primary school from different parts of Norway.
The central findings in this study are that parents have varying experiences with the homeschool-collaborations. However, the main tendency of their experiences coincides. On the one hand, most parents experience collaboration characterized by communication, trust, equality, respect, advocacy, commitment, and augmentation of competencies among some professionals/assistants in the school. These collaborations are experienced by the parents as good. On the other hand, the parents experience collaboration with other professionals/assistants characterized by a lack of communication, trust, equality, respect, advocacy, commitment, and augmentation of competencies. These collaborations are experienced by the parents as challenging. The parents’ experience of the collaboration seems to be related to the extent to which the professionals/assistants work to attend to the child in school, which indicates the parents’ strong emotional connection to their own child.
In this way, the parents’ experience of whether the collaborations are good or challenging will depend on who they collaborate withSammendrag
Antallet barn og unge som diagnostiseres med autismespekterforstyrrelse (ASF) har økt betydelig de siste tiårene (Kaale & Nordahl-Hansen, 2019, s. 523; NOU, 2020: 1, s. 71; Surén et al., 2019) og er økende (Øzerk & Øzerk, 2020, s. 26). Mange går i ordinær skole (NOU, 2020: 1, s. 96) og foreldrene til barn med ASF skal i likhet med alle andre foreldre inngå i et samarbeid med skolen rundt barnets opplæring (Opplæringsloven, 1998, § 1-1). Formålet med denne studien er derfor å få innblikk i- og øke forståelsen av foreldrenes opplevelse av skolehjem-samarbeidet gjennom problemstillingen:
Hvordan oppleves skole-hjem-samarbeidet for foreldre til barn med autismespekterforstyrrelse i barneskolen?
Problemstillingen ble undersøkt gjennom semistrukturerte, digitale intervju med intervjuguide med utgangspunkt i et fenomenologisk- og hermeneutisk vitenskapsteoretisk perspektiv og en abduktiv analysetilnærming.Informantene er seks mødre til barn med ASF i barneskolen, fra ulike deler av Norge.
De sentrale funnene i denne studien er at foreldrene har varierende opplevelser med skolehjem-samarbeidene, men at hovedtendensen i opplevelsene likevel er sammenfallende. For, på en side opplever de fleste foreldrene samarbeid preget av kommunikasjon, tillit, likeverdighet, respekt, medbestemmelse, forpliktelse og videreutvikling av kompetanse blant noen fagpersoner/assistenter i skolen. Disse samarbeidene opplever foreldrene som gode. På en annen side opplever foreldrene samarbeid med andre fagpersoner/assistenter preget av manglende kommunikasjon, tillit, likeverdighet, respekt, medbestemmelse, forpliktelse og videreutvikling av kompetanse. Disse samarbeidene opplever foreldrene som utfordrende. Foreldrenes opplevelse av samarbeidet ser også ut til å henge sammen med i hvilken grad fagpersonene/assistentene arbeider for å ivareta barnet i skolen, noe som indikerer foreldrenes sterke emosjonelle tilknytning til eget barn.
På denne måten vil foreldrenes opplevelse av om samarbeidene er gode eller utfordrende avhenge av hvem de samarbeider medMGL1-7MGL1-7S
Nettbrett i literacypraksisar i 1. klasserom med høg kvalitet i lærar–elev-interaksjonar
No full textDenne studien undersøker kor vidt og korleis nettbrett som ressurs kan bidra til kvalitet i literacy-praksisar i begynnaropplæringa i eit utval norske førsteklasserom. Studien er teoretisk forankra i ei sosiokulturell forståing av undervisning, språk og læring. Utvalet er selektert frå eit datasett på atten klasserom og består av dei fem klasseromma med høgast CLASS-K-3-skår på lærar–elev-interaksjonar. Videoobservasjon av undervisningstimar (n = 33) er analysert og transkribert gjennom ein kvalitativ innhaldsanalyse. Studien viser at det er lite aktiv samhandling mellom lærar og elev når elevane brukar nettbrett, men at klassene har aktivitetar som kan gi rom for aktive lærar–elev-interaksjonar når elevane brukar nettbrett. Resultat frå studien kan gi auka kunnskap og bevisstheit om unytta potensial for elevar si aktive deltaking i lærar–elev-interaksjonar ved bruk av nettbrett.publishedVersio
Mapping sustainability of professional development in four Norwegian lower-secondary schools
Get PDFThe aim of this study was to investigate how principals (n = 4) and teachers (n = 20) from four lower-secondary schools perceived and evaluated sustainable professional development processes in their schools. To understand their experiences and perceptions, interviews and focus group conversations were conducted at the end of a one-year research and development project and again two years later. All teachers had in common that they taught 9th graders (14–15-year-old students) in Mathematics. Findings indicate that at the end of the common project period, all the participating teachers state that they had experienced professional development. They had made changes to their teaching practice and were collaborating more with colleagues. After two years the teachers still state that the research and development project had contributed to their learning, but that their schools have not been able to maintain a context of sustainable professional development processes. The core finding from this study suggests that if professional development in schools is to be sustainable, teachers should have ownership, work in teams over time and gain necessary support by their leaders and external experts for facilitating the learning processes and to develop new knowledge. Both the principals and teachers in these four schools claimed that to maintain sustainability of a continuing professional development there is a need to find time and structures to reflect on teaching practices and student learning.publishedVersio