BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Bridging troubled water: Preparing for school through play and special activities in kindergarten
Get PDFPlay is fundamental in the Nordic kindergarten tradition, which is built upon a Froebelian pedagogy where play is intertwined with learning and interactions between the child and adult. However, kindergarten as an institution has gradually been connected to national education strategies as part of the knowledge economy, including a stronger connection between kindergarten and school. How kindergarten teachers manoeuvre the landscape of cross-pressure between making children ready for school and holding on to the importance of play has only been investigated to some degree in the Nordic context. This study investigated this issue through an empirical approach using focus group interviews of 23 kindergarten teachers in six kindergartens. The results showed that all the kindergartens offered special activities for the five-year-old group. However, the kindergartens were worried about the view of learning in school because play was only a small part of their learning approaches. These findings are discussed in light of the huge gap between kindergarten and school pedagogy in the Norwegian context. It is relevant to attempt to understand how different frameworks and traditions can affect pedagogical practice and that there may be room to discuss the role of play in both kindergarten and school.publishedVersio
Kjønnsidentitet i barnehagen. Korleis kan foreldres haldningar påverke barnehagen sitt arbeid med kjønnsidentitet?
No full textI denne oppgåva har eg gjeve svar på følgjande problemstilling: Korleis kan foreldres haldningar påverke barnehagen sitt arbeid med kjønnsidentitet? For å gi svar problemstillinga, har eg gjennomført dokumentanalyse av tre dokument, to norske studiar og ein svensk studie. Deretter har eg presentert funn, og drøfta funna med utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget mitt. Funna eg gjorde var i all hovudsak at informantane i dei norske studiane skildra eit meir utfordrande foreldresamarbeid med meir motstand frå foreldra, enn informantane i den svenske studien. Dette funnet tek eg med meg vidare inn i drøftinga. I drøftingsdelen drøftar eg rundt temaa foreldresamarbeid, ulike diskursar knytt til kjønnsidentitet og foreldra sine haldningar som fremjande eller hemmande for barnehagen sitt arbeid med kjønnsidentitet. Til slutt oppsummerer eg, og kjem med ein konklusjon med svar på problemstillinga mi
Barneverntjenesten i møte med vold i minoritetsfamilier. Hvordan kan barnevernet ta hensyn til kulturaspektet i møte med minoritetsfamilier med vold i familien?
Get PDFBacheloroppgaven skal undersøke hvordan kulturforskjeller kan påvirke barnevernets arbeid med etniske minoritetsfamilier med vold i familien. Den tar for seg nyanser av vold og hvordan en ved ulike tilnærminger kan forstå og jobbe med volden. Når vi hører om vold mot barn tenker mange at dette ikke hører hjemme noen plass, og at det må være noe alvorlig galt med voldsutøveren. Hører en vold i minoritetsfamilier tenker en kanskje annerledes om volden og knytter den til å være relatert til kulturen fra hjemlandet, religionen eller ære. Norges barnevern har flere ganger blitt kritisert for å ha lite fokus på kulturforskjeller og ulike typer omsorg. I Melding til Stortinget 15 (Justis og beredskapsdepartementet, 2012-2013, s.56) skriver de at mange foreldre med minoritetsbakgrunn opplever å ikke bli forstått eller møtt med respekt for deres kultur og at det ikke finnes nok kunnskap om vold i nære relasjoner i innvandrermiljø. Derfor vil det være interessant å se på hvordan de ansatte kan bedre deres kulturkunnskaper og gi minoritetsfamiliene bedre hjelpetilbud.
Dette er en teoretisk oppgave som ser på sentrale utfordringer barnevernsansatte kan oppleve i møte med vold i minoritetsfamilier som har annen kulturell bakgrunn. Gjennom å se på eksisterende litteratur innenfor temaet og diskutere det i lys av relevant forskning belyser oppgaven hvordan barnevernsansatte kan møte etniske minoritetsetniske familier på bedre måter etter at det er avdekket voldsbruk. Sentrale temaer for oppgaven er barnevern, etniske minoritetsfamilier, oppdragervold og veiledning. Oppgaven skal bidra med mer kunnskap om vold mot barn og unge i etniske minoritetsfamilier. Ved hjelp av begrepene kontekstuell tilnærming, kultursensitivitet og kulturalisering, ser oppgaven på hvordan oppdragervold kan bli forstått og misforstått. Oppgaven ser på hvordan utfordringene i arbeidet kan sees på som et resultat av avmaktssituasjoner og mangler i kommunikasjonen.Abstract
This bachelor thesis will investigate how cultural differences can affect the child welfare service's work with ethnic minority families with domestic violence. It looks at the nuances of violence and how one can understand and work with violence through different approaches. When we hear about violence against children, many may think that this does not belong anywhere, and that there must be something seriously wrong with the perpetrator. When you hear of violence in minority families, you may think differently about the violence and link it to being related to the culture of their home country, religion or honor. Norway's child welfare services have several times been criticized for having too little focus on cultural differences and different types of care for children. In Report to the Storting 15 (Ministry of Justice and Emergency Preparedness, 2012-2013, p.56) they write that many parents with a minority background experience not being understood or met with respect for their culture and that there is not enough knowledge about violence in close relationships in immigrant environments. Therefore, it will be interesting to look at how the employees can improve their cultural knowledge and give the families better services.
This is a literature study that looks at key challenges child welfare workers may experience in the face of violence in minority families who have a different cultural background. By looking at existing literature within the topic and discussing it in the light of relevant research, the thesis sheds light on how child welfare workers can meet ethnic minority ethnic families in better ways after use of violence has been discovered. Central topics for the thesis are child welfare, ethnic minority families, corporal punishment and guidance. The thesis will contribute with more knowledge about violence against children and young people of ethnic minority background. Using the concepts of contextual approach, cultural-sensitivity and culturalisation, the thesis looks at how parent violence can be understood and misunderstood. The thesis looks at how the challenges in the work can be seen as a result of loss of identity and power in situations and shortcomings in communication
Alternativ og supplerende kommunikasjon i overgangen mellom barnehage og skole
No full textSummary
The purpose of this study has been to shed light on the topic of taking care of Augmentative and Alternative Communication (ACC) in the transition between kindergarten and school. Transitions can be challenging for all children, and there is reasons to believe that a child in need of ACC will have an extra vulnerability with transitions. Starting at school usually involves a change of arena and close persons, and the close and familiar is changing for the child. Little research has been done on the topic of transitions for ACC-users and the literature usually mention it brifly. In 2012 it was a change in the aducation act, and Norway was the first country in the world to have a statutory right that gave ACC-users the right to training in and on their communicationform (Østvik, Skogdal, Stadskleiv, & Tetzchner, 2020). The development and following up the ACC seems to be vulnerable, and depends on many factors related to both the child and the surrounding environment. In this study, the research question is: How can we take care of the ACC-user's form of communication in the transition between kindergarten and school?
The study has a qualitative methodological approach and is based on five semi-structured individual interviews. In the study, there are two selected ACC-users, and the informants are either parents or professionals for one of two cases. The purpose of the interviews has been to bring out the experience of the informants' of the transition to school, the role they had, the foundation laid in the kindergarten, procedures for the transition, what was challenging, what has worked well and what they think could or should have been done differently to take better care of the child's communicationform in the transition. Furthermore, the study is based on theory and research that sheds light on the reseach question.
Findings in the study are based on a theme-based analysis (Thagaard, 2018, s. 154) where I have taken the themes from the interview guide as a starting point and present findings based on them. The themes were the role of the informant, collaboration, early intervention, the transfer process, communication partners and competence. The analysis shows that different shapes of collaboration appoints as a key finding for taking care of the ACC-user's communicationform in the transition, then with emphasis on quality, organization and content. By using Bronfenbrenner's model in the discussion, the child is placed in the center and collaboration between four different systems shows which collaboration arenas and forms the informants refer to. Other findings that are discussed say something about the content of the collaboration and how the early basis, preparation of the language environment, and the surrounding framework have had an impact towards the transition.Sammendrag
Denne studien har hatt til hensikt å belyse temaet ivaretakelse av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i overgangen mellom barnehage og skole. Overganger kan være utfordrende for alle barn, og det er derfor grunn til å tro at et barn med behov for ASK vil ha en ekstra sårbarhet knyttet til overganger. Det å starte på skolen innebærer som regel både et skifte av arena og bytte av nærpersoner, og det nære og kjente brytes derfor opp for barnet. Det er gjort lite forskning på temaet overganger for ASK-brukere og faglitteraturen omtaler det som regel i korte trekk. I 2012 ble det gjort en endring i opplæringslova, og Norge fikk som første land i verden en lovfestet rett som gav ASK-brukere rett til opplæring iog på sin kommunikasjonsform (Østvik, Skogdal, Stadskleiv, & Tetzchner, 2020). Utviklingen og oppfølgingen av ASK viser seg å være sårbar, og avhenger av mange faktorer knyttet både til barnet og miljøet rundt. I denne studien blir følgende problemstillingen studert: Hvordan ivareta ASK-brukerens kommunikasjonsform i overgangen mellom barnehage og skole?
Studien har en kvalitativ metodisk tilnærming og bygger på fem semistrukturerte individuelle intervju. I studien er det to utvalgte ASK-brukere som er case, og informantene er enten foresatt eller fagperson til en av de to case. Målet med intervjuene har vært å få frem informantenes opplevelse av overgangen til skolen, rollen de har hatt, grunnlaget som er lagt i barnehagen, prosedyrer som er fulgt i overgangen, hva som har vært utforende, hva som har fungert godt og hva de tenker kunne eller burde vært gjort annerledes for å ivareta kommunikasjonsformen til barnet ytterligere i overgangen. Videre er studien bygget på teori og forskning som belyser problemstillingen.
Funn i studien bygger på en temabasert analyse (Thagaard, 2018, s. 154) der jeg har tatt utgangspunkt i tema fra intervjuguidene (Vedlegg 4 og 5) og presenterer funn utfra dem. Temaene var informantens rolle inn mot ASK-brukeren, samarbeid, tidlig innsats, overføringsprosessen mellom barnehage og skole, kommunikasjonspartnere og kompetanse. Analysen viser at ulike former for samarbeid utpeker seg som et nøkkelfunn for ivaretakelse av ASK-brukerens kommunikasjonsform i overgangen, da med vekt på kvalitet, organisering og innhold. Ved å bruk Bronfenbrenner sin modell i drøftingen, settes barnet i sentrum og samvirke mellom fire ulike system viser hvilke samarbeidsarenaer og samarbeidsformer informantene viser til. Øvrige funn som blir drøftet sier noe om innholdet i samarbeidet og hvordan det tidlige grunnlaget, opparbeidelse av språkmiljø og rammene rundt har hatt betydning inn mot overgangenUL-306-
Eldre og mediebruk. En kvalitativ studie av eldres forhold til sosiale medier – før og etter pandemien
Get PDFVi lever i et digitaliseringssamfunn hvor alt kan gjøres på nett. Dette tillater oss i økende grad å kommunisere digitalt fremfor fysisk. Pandemien bidro også til å gi denne prosessen et ekstra dytt, da vi i isolasjon, karantene og nedstengt samfunn måtte støtte oss på ulike digitale plattformer og sosiale medium for å kommunisere med kjente og kjære. Sosiale medier er i stor grad en del av hverdagen til de fleste, men det er likevel også flere som ikke bruker det. Under pandemien ble spesielt de eldre ekstra isolert og beskyttet for viruset. Da det er flere i den aldersgruppen som ikke bruker sosiale medier, ønsker jeg å undersøke hvilket forhold de som både bruker det og ikke bruker det har til sosiale medier. Hvordan pandemien kan ha endret synet deres på bruken av sosiale medier, hvorvidt det nå er mer nødvendig enn før eller ikke. Derfor har jeg kommet frem til denne problemstillingen: “Hvordan er eldres forhold til sosiale medier - før og etter pandemien?”. Grunnen til at jeg ikke bruker ordet bruk i problemstillingen min, er for å ikke legge opp til at sosiale medier blir brukt av alle. Ordet forhold samler da både brukere og ikke-brukere til relevans for oppgaven, og viser dermed at jeg skal se på begge sidene av dette.
Jeg velger også å spesifikt sette søkelys på sosiale medier, da dette blir som en overordnet kategori. Innenfor dette går også ulike digitale verktøy, som en da må mestre for å ta i bruk sosiale medier. Derfor bruker jeg også mye relevant informasjon og forskning om digitale verktøy, som også kan knyttes opp mot sosiale medier og eldres forhold til det
Innholdsanalyse av Resett. Utgivelsesåret 2021
Get PDFUtgangspunktet for denne undersøkelsen er at Medietilsynet har mottatt en søknad om produksjonstilskudd for nyhets- og aktualitetsmedier fra Resett.
Som et ledd i saksbehandlingen av denne søknaden har Medietilsynet gitt Høgskulen i Volda i oppdrag å gjøre en innholdsanalyse av et utvalg artikler publisert i 2021 for å vurdere publikasjonens innhold opp mot kravene i Forskriften om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier § 2. Generelle vilkår1 a og b)
Digital teacher competence dimensions: Experiences of Norwegian preservice teachers
Get PDFMost Norwegian preservice teachers are required to perform assignments relating to digital competence during their education. In this article, one such mandatory student assignment is used to explore students’ interpretations of digital teacher competence. In a study programme for future primary and lower secondary school teachers, second-year social studies students were required to develop digital teaching arrangements, apply these arrangements during their teaching practice, and finally share their experiences with their peers in online presentations. In the present study, these student presentations are used to examine how future teachers understand digital teacher competence, and a model consisting of five digital teacher dimensions is suggested. This way, the article aims to provide students and teacher educators with a conceptualisation of digital teacher competence.publishedVersio
Shifters form og formål – utgivelsesåret 2021
Get PDFUtgangspunktet for denne undersøkelsen er at Medietilsynet har mottatt en søknad om produksjonstilskudd for nyhets- og aktualitetsmedier til publikasjonen Shifter.
Som et ledd i saksbehandlingen av denne søknaden har Medietilsynet gitt Høgskulen i Volda i oppdrag å gjøre en kvalitativ innholdsanalyse av et utvalg artikler publisert i Shifter 2021. Innholdsanalysen skal benyttes for å vurdere publikasjonens innhold opp mot kravene i Forskriften om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier § 3. Generelle vilkår1 a) og b)
How do homeroom teachers and special educators cooperate to facilitate an including learning environment for pupils who receive special education?
Get PDFAbstract
In this master’s thesis we look at how homeroom teachers and special educators facilitate an including learning environment for pupils receiving special education. Based upon the Salamanca declaration (UNESCO, 1994) Norway has committed to working for schools to find ways to educate all children, also those who are severely impaired or challenged. (UNESCO, 1994, pp. 6–7). In this thesis, the researcher is focusing on how homeroom teachers and special educators facilitate an inclusive manner of teaching pupils with special needs. The study has a qualitative approach and tries to answer the following issue: “How do homeroom teachers and special educators cooperate to facilitate an including learning environment for pupils who receive special education?”
The theories used in the study are taken from education policy, in addition to national and international literature. The main theory upon which this work rests is based on Mitchell (2014, pp. 302–306)‘s theory of inclusive education. Points from this theory are brought into all the three main parts of the discussion, which are inclusion, learning environment and cooperation. The informers describe in the interviews how they use different ways of facilitating the time spent at school for pupils with special needs, both academically and socially. In addition, we learn of their challenges regarding inclusion of pupils with special needs in the learning environment.
The study collected data using qualitative interviews. The interview guide was semistructured, meaning that it contains certain topics and suggested questions. However, the researcher can decide and change the order of questions and topics during the interview. (Kvale & Brinkmann, 2015, pp. 46). The method was focus group interviews, where the phenomena were explored using a phenomenological and hermeneutic scientific theoretical perspective. In total, there were three interviews, two with a homeroom teacher and a special educator, and one interview with a homeroom teacher and two special educators. All interview pairs have a close cooperation on a daily basis with the same pupil. The fact that only three interviews were made, means that the findings in the study cannot be generalized. Also, the findings are a product of the researcher’s knowledge, abilities and analytic capacity, meaning that the study might have yielded different results if it had been conducted by someone elseSamandrag
Samandrag I denne oppgåva ser vi på korleis kontaktlærarar og spesialpedagogar legg til rette for at elevar med spesialundervisning får eit inkluderande læringsmiljø. Med bakgrunn i Salamancadeklarasjonen (UNESCO, 1994) har Noreg signert og forplikta seg til å arbeide for at skulen skal finne måtar å utdanne alle barn på, inkludert dei som har alvorlege ulemper og funksjonshemmingar (UNESCO, 1994, s. 6–7). I denne studien har forskar fokus på korleis kontaktlærar og spesialpedagog legg til rette for inkludering i undervisninga for elevar med spesialpedagogisk ressurs. Studien er kvalitativ og skal svare på følgjande problemstilling: «Korleis samarbeider kontaktlærar og spesialpedagog for å leggje til rette for at elevar med spesialundervisning skal få delta i eit inkluderande læringsmiljø?»
Teorien i studien er henta frå lovverk som styrer skulen si verksemd, i tillegg til internasjonal og nasjonal litteratur. Hovudteorien som denne studien basarar seg på er Mitchell (2014, s. 302–306) sin teori om inclusive education. Punkt frå denne teorien kjem inn i alle dei tre hovuddelane i drøftinga som er inkludering, læringsmiljø og samarbeid. Informantane fortel i intervjua at dei brukar ulike måtar for å leggje til rette for elevar med spesialpedagogisk ressurs både fagleg og sosialt. I tillegg kjem det også fram kva utfordringar dei står ovanfor når det kjem til inkludering av elevar med spesialpedagogisk ressurs i læringsmiljøet.
Studien henta inn data gjennom kvalitative intervju. Intervjuguiden var semistrukturert, noko som vil seie at den på førehand er fastsett med bestemte tema og forslag til spørsmål. Likevel kan forskar bestemme og endre rekkjefølga undervegs i intervjuet (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 46). Det har vore nytta fokusgruppeintervju, der fenomena vart utforska gjennom eit fenomenologisk- og hermeneutisk vitskapsteoretisk perspektiv. I alt har det vore gjennomført tre intervju, to intervju med ein kontaktlærar og ein spesialpedagog og eit intervju med ein kontaktlærar og to spesialpedagogar. Alle intervjupara samarbeider tett i det daglege med felles elev. Sidan utvalet av informantar er avgrensa til berre tre intervju betyr det at funna i denne studien ikkje nødvendigvis kan generaliserast. I tillegg er funna eit produkt av forskaren sine kunnskapar, ferdigheiter og analytiske evne, derfor kunne resultatet av studien blitt annleis om studien vart gjennomført av nokon andreUL-30
Hvordan realiseres forskrift til opplæringslovas fire punkter for underveisvurdering i en innføringsklasse som følger læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter?
No full textAbstract
This master’s thesis explores assessment for learning in the adapted education in Norwegian. In accordance with the regulations to the Education Act, all pupils have the right to assessment for learning, and this assessment must be an integral part of the education (Forskrift til opplæringslova, 2020, §3-10). The assessment regulations specify this by establishing four principles for assessment for learning. These are that the pupils must participate in the assessment of their own work, understand what they are to learn, receive information about their performance and receive guidance on how they can increase their competence. After the introduction of LK20, the curriculum in basic Norwegian for linguistic minorities also has a section on assessment for learning in which the four points from §3-10 are reflected (Utdanningsdirektoratet, 2020). Nevertheless, little research has been done on how teachers conduct continuous and integrated assessment for learning of students who learn Norwegian as a second language (Monsen, 2015; Randen, 2015). It is therefore important to investigate this.
Through observation of and interviews with two experienced teachers in an introductory class at a lower secondary school, the thesis examines how the teachers facilitate the realisation of the four principles in §3-10. The results show several interesting findings. The teachers work both systematically and spontaneously to develop the students' assessment competence by giving them a framework and a language for assessing themselves and others. Nevertheless, the teachers find it challenging to make it clear to the pupils what they are going to learn before the pupils are at a sufficient level in Norwegian. The teachers' resource view on the pupils' linguistic and cultural background means that the mother tongue is used in the teachers' assessment work, for example by including bilingual teachers and mother tongue teachers in the assessment and by letting pupils with the same mother tongue support each other’s learning. The most interesting finding, however, is that the feedback pupils receive on both what they master and how they can work to increase their competence, is characterised by being short, praising and somewhat non-specific. This seems to apply especially to feedback given to pupils at a lower level in Norwegian.
The findings suggest that there is a need for more thorough investigations of how teachers can ensure that all students who receive special Norwegian language instruction receive assessment for learningSammendrag
Denne masteroppgaven undersøker underveisvurdering i den særskilte norskopplæringen. I henhold til forskrift til opplæringslova har alle elever rett til læringsfremmende underveisvurdering, og denne vurderingen skal være en integrert del av opplæringen (Forskrift til opplæringslova, 2020, §3-10). Vurderingsforskriften konkretiserer dette ved å slå fast fire prinsipper for underveisvurdering. Disse er at elevene skal delta i vurderingen av eget arbeid, forstå hva de skal lære, få vite hva de mestrer og få veiledning om hvordan de kan jobbe videre for å øke kompetansen sin. Etter innføringen av LK20 har også læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter et eget avsnitt om underveisvurdering hvor de fire punktene fra §3-10 er gjenspeilet (Utdanningsdirektoratet, 2020). Likevel viser forskning at hvordan lærere driver kontinuerlig og integrert underveisvurdering av elever som lærer norsk som andrespråk er lite undersøkt (Monsen, 2015; Randen, 2015). Det er derfor sentralt å undersøke hvordan underveisvurderingen av elever som mottar særskilt norskopplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter arter seg.
Masterprosjektet har et kvalitativt design. Gjennom observasjon av og intervju med to erfarne lærere i en innføringsklasse på ungdomstrinnet, undersøker prosjektet hvordan lærerne legger til rette for at de fire punktene i §3-10 i forskrift til opplæringslova realiseres. Analysen av materialet viser flere interessante funn. Lærerne jobber både systematisk og spontant med å utvikle elevenes vurderingskompetanse gjennom å gi dem et rammeverk og et språk for å vurdere seg selv og andre. Likevel synes lærerne det er utfordrende å tydeliggjøre for elevene hva de skal lære før elevene er på et tilstrekkelig nivå i norsk til å kunne samtale om dette. Lærernes gjennomgående ressursperspektiv på elevenes språklige og kulturelle bakgrunn gjør at morsmålet brukes i vurderingsarbeidet til lærerne, blant annet gjennom at lærerne ser nytten av å inkludere tospråklige lærere og morsmålslærere i underveisvurderingen og gjennom at elever med samme morsmål får veilede hverandre i læringen. Det mest interessante funnet er likevel at når det gjelder tilbakemeldingene elevene får på både hva de mestrer og hvordan de kan jobbe for å øke sin kompetanse, er tilbakemeldingene karakterisert av å være korte, rosende og noe uspesifikke. Dette kan se ut til å spesielt gjelde tilbakemeldinger som gis til elever på et lavere nivå i norsk.
Funnene viser at det er behov for grundigere undersøkelser av hvordan lærere kan sikre at alle elever som mottar særskilt norskopplæring får læringsfremmende underveisvurderingMAGLU 5-1