BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Strategisk samarbeid Volda og Ørsta kommunar. Berekraft i helse- og omsorgstenestene
Get PDFVolda og Ørsta kommunar er i ein prosess der dei skal vurdere å etablere meir strategisk samarbeid. I samband med det er det i perioden 2021 – 2023 gjennomført fire samlingar for folkevalde, kommunalsjefar og tillitsvalde. Høgskulen i Volda har hatt ansvaret for det fagleg og pedagogiske opplegget på samlingane. Etter kvar samling er det publisert eit notat som summerer hovudpunkt frå samlingane. Dette er notat frå den fjerde og siste samlinga, som var i Ørsta 23. august 2023
Ungdomsskuleelevars oppleving av meining og meiningsfullheit i skulen – og samanhengen med matematisk forståing
Get PDFDenne studien studerer elevar si forståing av meininga med skulen, deira oppleving av meiningsfullheit i skulen, og deira forståing i matematikk. Samanhengen mellom desse fenomena er også noko studien vil belyse. Eit kvantitativt forskingsdesign er nytta. Ei tverrsnittundersøking med eit ikkje-sannsynsutval på 105 ungdomsskuleelevar i tre forskjellige kommunar på Vestlandet svara på ei nettbasert surveyundersøking.
Forståing av meining og oppleving av meiningsfullheit blei undersøkt ved hjelp 27 items som representerte tre skalaar. Items var utforma etter likert-skala. Den første skalaen målte meiningsdimensjon ut frå "mindset om intelligens", den andre skalaen målte meiningsdimensjon ut frå elevens oppleving av føremål med skulearbeid, og den tredje skalaen målte oppleving av meiningsfullheit gjennom eleven sine affektive haldningar til skulen. Relasjonell forståing i matematikk blei kartlagt med ein skala med 20 enkeltval-oppgåver som adresserte talforståing og rekneferdigheiter.
Korrelasjonsanalysar synte at det var signifikant samanheng mellom begge indikatorane for meining (mindset om intelligens, oppleving av føremålet med skulearbeid) og både opplevd meiningsfullheit og forståing i matematikk. Samstundes var det ingen signifikant samanheng mellom elevars oppleving av meiningsfullheit og forståing i matematikk. Einvegs-variansanalyse (Anova) synte at elevane som skåra lågt, middels og høgt matematikkskalaen skilte seg signifikant frå kvarandre i høve forståing av meininga med skulen. Likeleis var det signifikant skilnad mellom dei som skåra lågt, middels og høgt på meiningsfullheitsskalaen i høve forståing av meininga med skulen. Sekvensiell multippel regresjonsanalyse viste at dei to skalaane innan meiningsdimensjonen var lite komplementære i høve å predikere både meiningsfullheit og matematisk forståing. Det blir tolka som at desse to skalaene omfattar liknande deler av meiningsopplevinga til elevar.
Funna i denne studien peiker på at elevars oppleving av meininga med skulen heng i hop med både deira oppleving av meiningsfullheit i skulen og deira skulefaglege prestasjonar. Elevars oppleving av meining i skulen er eit tilsynelatande lite utforska fagområde, men denne studien syner at det er eit spørsmål med både etiske og faglege implikasjonar.Abstract
This study examines students' understanding of the meaning of school, their experience of meaningfulness in school, and their understanding in mathematics. The relationship between these phenomena is also something the study aims to elucidate. A quantitative research design was used. A cross-sectional survey with a non-probability sample of 105 secondary school students in three different municipalities in Western Norway responded to an online survey.
Understanding of meaning and experience of meaningfulness were investigated using 27 items representing three scales. The items were designed using a Likert scale. The first scale measured the dimension of meaning based on "mindset about intelligence", the second scale measured the dimension of meaning based on students' perception of the purpose of schoolwork, and the third scale measured the experience of meaningfulness through students' affective attitudes towards school. Relational understanding in mathematics was assessed using a scale consisting of 20 multiple-choice tasks addressing number sense and arithmetic skills.
Correlation analyses showed a significant relationship between both indicators of meaning (mindset about intelligence, experience of the purpose of schoolwork) and both experienced meaningfulness and understanding in mathematics. However, there was no significant relationship between students' experience of meaningfulness and understanding in mathematics. One-way analysis of variance (ANOVA) demonstrated that students who scored low, medium, and high on the mathematics scale differed significantly in terms of their understanding of the meaning of school. Similarly, there was a significant difference between those who scored low, medium, and high on the meaningfulness scale in relation to their understanding of the meaning of school. Sequential multiple regression analysis showed that the two scales within the dimension of meaning were minimally complementary in predicting both meaningfulness and mathematical understanding. This suggests that these two scales encompass similar aspects of students' experience of meaning.
The findings of this study indicate that students' experience of the meaning of school is associated with both their experience of meaningfulness in school and their academic achievement in school. Students' experience of meaning in school is an apparently underexplored area, but this study demonstrates that it is a question with ethical and educational implications
Arbeidsinkludering av kvinnelege innvandrarar med hjelp av empowerment-perspektivet. Korleis kan empowerment-perspektivet nyttast i arbeidet med å få fleire kvinnelege innvandrarar inn i arbeidslivet?
Get PDFBacheloroppgåva undersøkjer korleis ein kan nytte empowerment-perspektivet i arbeidet med å få fleire kvinnelege innvandrarar inn i arbeidslivet. Oppgåva er eit bidrag ikkje berre for jobbkonsulentar, men for alle som arbeider med kvinnelege innvandrarar og innvandrarar generelt, med mål om arbeidsdeltaking. Eg har sett på korleis empowerment som integrering, klientifisering og interaksjonsmodellen kan vere med på å belyse eit viktig samfunnsoppdrag med å få fleire kvinnelege innvandrarar inn i det norske arbeidslivet. I prosjektet har det blitt nytta kvalitativ forskingsmetode, der det har blitt gjennomført dybdeintervju med tre jobbkonsulentar frå same bedrift. Desse har både erfaring og kunnskap om samhandling med kvinnelege innvandrarar og dei utfordringane som kan oppstå i møte med arbeidsmarknaden.
Resultata viser at språk er ein viktig faktor i møte med kvinnelege innvandrarar. For å motverke kommunikasjonssvikt og missforståingar står interaksjonsmodellen sentralt for å kunne danne gode føresetnadar for godt samarbeid med den kvinnelege innvandraren. Vidare er det med hjelp av myndiggjerande prosessar viktig å tileigne deltakaren auka makt og innflytelse over eige liv. For mykje press frå systemet og hjelparen si side kan føre til umyndiggjerande situasjonar eller klientifisering. Stabilitet og tryggheit er derfor viktig for å skape gode relasjonar i møte med deltakaren. Gjennom arbeidsdeltaking kan ein som kvinneleg innvandrar bli betre integrert i det norske samfunnet. For å kunne inkludere fleire i arbeidslivet må empowerment-perspektivet nyttast som ein samarbeidsprosess med både den kvinnelege innvandraren, arbeidsmarknaden og samfunnet rundt.Abstract
This bachelor thesis will explore how to use the empowerment-perspective to get more female immigrants in to stable employment. The thesis is not only for work consultants, but for anyone that works with female immigrants and with immigrants in general, with the goal of achieving employment. I have explored how empowerment as intigration, clientification and how the interaction model could be used to shine light at an important social mission of getting more female immigrants employed in Norway. In this project the qualitative methodology with in dept interviews have been conducted with three work consultants from the same firm. The consultants have experiance and knowledge interacting with female immigrants and the issues that might arrive when dealing with the labor market.
The results show that language is an important factor in encounters with female immigrants. To counteract communication failures and misunderstandings, the interaction model is central to being able to form good preconditions for good cooperation with the female immigrant. Furthermore, with the help of empowering processes, it is important to acquire increased power and influence over the clients life. Too much pressure from the system and the helper's side can lead to incapacitating situations or clientification. Stability and security are therefore important for creating good relationships in meetings with the participant. Through work participation, one as a female immigrant can become better integrated into Norwegian society. In order to include more people in working life, the empowerment perspective must be used as a collaborative process with both the female immigrant, the labor market and the surrounding society
Læringskamerat med pels. Ein kvalitativ studie av spesialpedagogar sine erfaringar med skulehund for barn med åtferdsvanskar
No full textDenne studien ein kvalitativ studie som har som føremål å finne ut av kva erfaringar spesialpedagogar har med å bruke ein skulehund som eit tiltak for elevar med åtferdsvanskar. Forskingspørsmålet for studien er: kva erfaringar har spesialpedagogar med dyreassistert pedagogikk, i form av skulehund, for å betre føresetnadane for læring for elevar med åtferdsvanskar? For å svare på forskingsspørsmålet har det i studien vorte nytta semistrukturert forskingsintervju som metode. Det har vorte intervjua fire informantar som alle er spesialpedagogar som arbeidar med skulehund. I analysen av datamaterialet har det vorte nytta ei tematisk analyse som er grunnlaget for kategoriane som funna er presenterte i. Hovudfunna i studien viser at ein hund kan vere med på å motivere og legge til rette for gode meistringsopplevingar for elevar som manglar motivasjon og meistringstru. Fleire av informantane viser til verdien av ein hund i arbeid med relasjonsbygging mellom elevane. Dei viser til auka sjølvkjensle, tryggleik og høgare status i elevgruppa. Dette er ting forsking viser er viktig for elevane sin trivsel, læring og utvikling. Tiltaket er difor absolutt interessant i arbeid med å betre føresetnadane for læring for elevar med åtferdsvanskar, men det krevjast meir forsking på kva utbytte elevane faktisk har. Både på kort sikt og på lang sikt.Abstract
This study i s a qualitative study with the purpose of investigating what kind of experiences special needs teachers have with the use of schooldogs for children with behavioral difficulties. The research question of the study is: What kind of experinces does special needs teachers have with animal assisted pedagodgy, in form of schooldog, to increase the learning assumptions for children with behavioral difficulties? Semi- structured interwies has been used as a method to answer the research question. Four special needs teachers that work with schooldogs have been interwied. A tematic approch has been used in the analyzis of the datamaterial, and this forms the background for how the findings are presented. The main findings in the study is that a schooldog seems to help the pupils to get more motivation for school and self-efficacy. Several of the participents reference to the value of working with a dog, in developing positive relations between the pupils. They refer to better self-esteem, the feeling of safety and better status in the group of pupils. Research has shown that these are elements that are important for the students well-beeing, learning and development. The use of schooldogs to increase the learning assumptions for children with behavioral difficulties is therefore quite interesting, but it recuires more research of the learning outcome for the pupils. Both in short term and long term
Shapley values for cluster importance: How clusters of the training data affect a prediction
Get PDFThis paper proposes a novel approach to explain the predictions made by data-driven methods. Since such predictions rely heavily on the data used for training, explanations that convey information about how the training data affects the predictions are useful. The paper proposes a novel approach to quantify how different data-clusters of the training data affect a prediction. The quantification is based on Shapley values, a concept which originates from coalitional game theory, developed to fairly distribute the payout among a set of cooperating players. A player’s Shapley value is a measure of that player’s contribution. Shapley values are often used to quantify feature importance, ie. how features affect a prediction. This paper extends this to cluster importance, letting clusters of the training data act as players in a game where the predictions are the payouts. The novel methodology proposed in this paper lets us explore and investigate how different clusters of the training data affect the predictions made by any black-box model, allowing new aspects of the reasoning and inner workings of a prediction model to be conveyed to the users. The methodology is fundamentally different from existing explanation methods, providing insight which would not be available otherwise, and should complement existing explanation methods, including explanations based on feature importance.publishedVersio
The therapeutic mobilities of Pilgrimage Walking: A study of the health impacts of walking the Norwegian St. Olav Way
Get PDFBackground: There is an increasing trend to seek long-distance pilgrimage walking (PW) for self-discovery/development/therapy purposes. PW along the less known Norwegian St. Olav Way might offer a therapeutic dimension related to a person’s self and mental, physical, spiritual, social and sensorial health – as is the case with the well-known Spanish Camino de Santiago. PW as therapy is largely an unexplored area within health science/care/interventions despite the fact that pilgrimages have, throughout time, been sought for personal betterment and wellbeing. This thesis gives a review of PW literature, practices and health impacts with an emphasis on the Camino on which most walking pilgrimage (WP) research is done (Paper I). It explores and describes the motives prior to the journey (Paper II), processes (as experienced mentally, physically, spiritually, socially and sensorially/in nature while walking), the aftereffects (on daily life, behaviour and future actions after the journey) and the therapeutic mechanisms that, according to the participants, bring forth these processes and effects (Paper III) associated with walking the St. Olav Way. The work also compares these aspects with those of the Camino addressed in the author’s MPhil thesis concerning the benefits of Camino PW, and asks whether one can speak of PW universals and therapeutic mobilities, at least with regard to these two WPs.
Methods: For Paper I, a review of both literature and practice of PW as therapy as well as the related walk and talk therapy (WTT), was done by performing a broad engine search, given the novelty of this field. Considering the lack of knowledge about the motivations, processes, effects and therapeutic mechanisms of the St. Olav Way, a qualitative exploratory design with a grounded-theory approach was chosen to analyse the data for Papers II and III, for which a broad review of related literature and terms was also made. For Paper II and III, a set of prior, during and post-qualitative open-ended questionnaires were developed and made available at all pilgrim accommodations along the St. Olav route in 2017. In total, 53 pilgrims with an average age of 52 years, from 13 countries, holding different belief systems responded. Motivational, process, after-effect and therapeutic categories were generated through an inductive thematic text analysis of their answers. Explanations were then sought, drawing on existing literature and relevant theories, such as the relational and mobility turn.
Results: The literature review (Paper I) shows that PW provides a whole array of mental, physical, spiritual, social and sensorial health benefits such as: self-reflection, empowerment, healing, bettermood, spiritual strength, improved shape/fitness and sleep, greater persistence and coping skills, a sense of coherence and belonging, a re-evaluation of values, and stimulation of the senses. Most significantly, PW improves self-regulation, problem-solving, personal health assets and provides meaning, relatedness and healing. Alongside, or instead of, treatment PW can reduce hospitalization, medicine use, health queues, long-term sickleave and depression through an individual’s own health assets. A few existing institutions, previously and currently using PW as part of their treatment options, demonstrate that PW can help the resocialization/rehabilitation of people with social adaptation/mental difficulties. As such, PW has also been suggested as therapy. The empirical results indicate that religious motives were not predominant in the pilgrims’ quest when undertaking the St. Olav Way. Instead, the most significant motives that stood out were contemplation, health, social/solitary, PW/repeating, and nature. These were followed by less mentioned motives such as historical/cultural/travel interests, spiritual/religious reasons, a more present/simple/slow life and life celebrations/crossroads/transitions (Paper II). Pilgrims reported their mental, physical, spiritual, social and sensorial processes. Although these were all closely interconnected, mental health processes were the most reported and consisted of self-immersion (self-reflection, processing of problems), selfrelease (catharsis, mind liberation) and self-restoration(wholeness, empowerment, mental peace, healing, presence, simplicity). Physical processes included improved shape and sleep, greater persistence and coping skills. Spiritual processes comprised religious reflection and spiritual enrichment. The social processes encompassed a community feeling, the sharing of experiences, and an educational and social practice, including a re-evaluation of values. Sensorial/natural processes involved the stimulation of the senses and a sense of coherence and belonging (Paper III). Post-effects included improved mental, physical, spiritual and social health, strengthened personal health assets, and a more positive life outlook. Whereas the stated therapeutics came down to 3 key mechanisms: walking, nature and community (Paper III). These St. Olav results confirm the candidate’s Camino findings (Paper I). Based upon these dynamics at work in PW, the candidate proposes a framework for a PW theory, process model and future PW therapy, drawing on relational ontology and the recent mobility turn. As such, PW dynamics have, so far, not been discussed from a therapeutic mobilities approach.
Conclusion: This study challenges popular assumptions about why people undertake the St. Olav Way. The work adds to PW’s field of knowledge, that PW is also used for selftherapeutic purposes and that meaning, relatedness and self-healing can be obtained as a result of walking the St. Olav Way. It confirms the author’s earlier line of thought that PW has a beneficial health impact through walking in nature and a social context, that can be understood by drawing on relational ontology and the mobility turn’s therapeutic mobilities theory. Given the health-promoting and self-therapeutic qualities of PW, the need for this study is timely, especially in societies characterized by long patient waiting lists, over-medication, and a sedentary lifestyle. Given the universals and therapeutic mechanisms of PW and the empirical evidence presented here, the Norwegian health authorities are urged to consider PW as a rehabilitation method in their health-promotion and therapeutic programmes. In this way, and based on the proposed PW change process model, perhaps it will be possible to develop a PW theory and acknowledge and prescribe PW as an outdoor therapy in the future
Virkelighetsnære oppdrag i Kunst og håndverk. En analyse av kompetansemålene i LK20
Get PDFHøsten 2020 ble det innført en ny læreplan for den norske grunnskolen. Læreplanen i hvert fag innledes med en beskrivelse av fagets relevans for den enkelte elev, samfunn- og arbeidsliv. I beskrivelsen av relevansen ved grunnskolefaget Kunst og håndverk forpliktes lærerne til å etablere samarbeid med lokalt kultur- og næringsliv for å knytte elevenes skapende arbeid til aktuelle problemstillinger. Kravet om samarbeid spiller opp mot et sentralt prinsipp innen entreprenøriell didaktikk: det å koble elevenes aktiviteter til livet og samfunnet utenfor skolen. I denne artikkelen forfølges virkelighetsnære oppdrag som strategi for læring gjennom en analyse av de 41 kompetansemålene for grunnskolefaget Kunst og håndverk. Analysen følger de fire fasene i metoden systematisk tekstkondensering: helhetsinntrykk, meningsbærende enheter, kondensering, sammenfatning. Fundamentet for virkelighetsnære oppdrag finner vi i 12 av kompetansemålene – de berører samfunnsaktuelle problemstillinger. De andre kompetansemålene gir elevene fagspesifikke verktøy for å arbeide med virkelighetsnære oppdrag. De virkelighetsnære oppdragene kan i tråd med retningen ”gjennom” entreprenørskap posisjoneres som verktøy for å utvikle kompetanse innen fag. Samtidig kan koblingen mellom fagspesifikt innhold og virkelighetsnære oppdrag gjøre at elevene får øye på verdien i faget for samfunnet og for deres egne liv. I analysens siste fase skisserer vi virkelighetsnære oppdrag for ulike trinn for å konkretisere handlingsrommet i kompetansemålene for aktører i fagfeltet.publishedVersio
Utvikling, utprøving og empirisk analyse av et undervisningsopplegg for lærere i ungdomsskolen, med mål om å hjelpe dem i gang med matematisk modellering i undervisningen
Get PDFAbstract
In this master’s thesis, I describe the development of a program that aims to foster the use of mathematical modelling in teaching in lower secondary schools. The master’s thesis follows principles for educational design research and the development takes place through a collaboration with six teachers who test the material and evaluate it during and after the program is completed.
The aim of the teaching plan is to make it easier for teachers who do not have experience with mathematical modelling to get started using it in the classroom. The aim of the study is not to map the effects of the plan, but to gain insight into the teachers´ challenges and opportunities as they implement the plan. Also, by using their experiences, the aim is to develop the program further, both in terms of content and successful implementation.
The implementation of the unit plan is based on principles from school improvement research, in terms of what makes teachers change their practice, and what might limit their development.
Based on theory of mathematical modelling and the participants´ prior knowledge, I prepared a program (unit plan) consisting of a course and six tasks. The participants would implement the program (?) in the classroom during the spring of 2021. The data collected both before and after the program, was conducted by interviews. The participants also wrote their immediate reflections after each session. The participants’ own reflections in the logs, and those conducted together in the interviews, are discussed in the light of my thesis statement.The results of the discussions have given me the possibility to revise and improve the original program to make it as useful as possible for teachers who want to try out mathematical modelling in lower secondary school.
The result of the process is a program consisting of: -
A Power Point presentation with a script for a mini course on mathematical modelling. -
A collection of modelling assignments with a teacher’s guide for each assignment. Also included are tips and advice for planning, implementation, and evaluation of mathematical modellingSammendrag
I denne masteroppgaven beskriver jeg utviklingen av et undervisningsopplegg som har som mål å stimulere bruken av matematisk modellering i undervisningen i ungdomsskolen. Masteroppgaven følger prinsipper for pedagogisk designforskning og utviklingen skjer gjennom et samarbeid med seks lærere som prøver ut opplegget og evaluerer det både underveis og i etterkant.
Målet med undervisningsopplegget er å gjøre det lettere for lærere som ikke har erfaring med matematisk modellering å komme i gang i klasserommet. Målet med studiet er ikke å kartlegge effekten av opplegget, men å få innsikt i lærernes utfordringer og muligheter ved å gjennomføre undervisningsopplegget, og ved hjelp av deres erfaringer videreutvikle det både med tanke på innhold og vellykket implementering.
Gjennomføringen av opplegget er basert på prinsipper fra forskning om endringsarbeid i skolen, om hva som bidrar til å endre lærernes praksis og hva som kan hindre denne utviklingen.
Med utgangspunkt i teori om matematisk modellering og deltakernes førkunnskaper, utarbeidet jeg et program bestående av et kurs og seks oppgaver som deltakerne skulle gjennomføre i klasserommet i løpet av våren 2021. Data ble samlet inn både før og etter programmet ble gjennomført i form av intervju. I tillegg skrev deltakerne logg, en umiddelbar refleksjon, etter hver økt. Deltakernes egne refleksjoner i loggene og de vi har gjort oss sammen i intervjuene drøftes opp mot tidligere forskning i lys av problemstillingen min. Resultatet av drøftingene har gitt meg muligheten til å revidere og forbedre det opprinnelige undervisningsopplegget slik at det i størst mulig grad kan være til hjelp for lærere som ønsker å prøve seg på matematisk modellering i ungdomsskolen .
Resultatet av prosessen er en pakke bestående av:
• Power Point med manus til et minikurs om matematisk modellering.
• En oppgavesamling med modelleringsoppgaver med en veiledning til læreren til hver oppgave. Her er også tips og råd til planlegging, gjennomføring og vurdering av modellering.UL-306-
What includes in the ADL education in school, and what experiences and understandings has the teachers and special educations made when working with ADL?
Get PDFThis study revolves around ADL education in school, and experiences and understandings that teachers and special educators have made regarding working with ADL. ADL education is connected to pupils’ individual education plan or the individual plan (Gomnæs & Rognhaug, 2018, s. 396), and in short includes a focus on everyday activities and everyday skills. ADL education is strongly linked to life skills. Life skills is a new topic related to the General part of the Curriculum 2020, which applies to all pupils in the Norwegian school system (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 13).
The research question in this study is:
“What includes in the ADL education in school, and what experiences and understandings has the teachers and special educations made when working with ADL?”
To specify closer within my main research question, I have chosen to use following research questions to further investigate the issue:
“What are some of the central factors for the ADL education to be beneficial to the pupils?”
“How can teachers and special educators’ attitudes and knowledge influence the pupils’ learning and development related to life skills and everyday skills?”
To answer the research question, I have used a qualitative method, where a semi-structured research interview was used. The research interview was conducted one by one, where they were asked various questions regarding ADL education, planning and organization, important factors in ADL, experiences related to ADL education, experience related to collaboration, and more.
The theoretical framework for this study is mainly from different national and international literature and studies, with a focus on ADL education in schools. In addition, various legal documents and governance documents have been used to support ADL education in school, regarding to life skills. There has also been put emphasis on key factors within ADL education, such as inclusion, life skills, motivation, cooperation, and relations. The data material in this study is composed of four research interviews, which were conducted individually. The findings from the data material are divided into five main areas. These areas are ADL-education, knowledge and familiarity with ADL-education, motivation and mastery, inclusion and classroom environment, and collaboration and relations.
These five main areas are based upon the interview-guide, which is based on the theoretical framework of this study. Within the different areas, the results are presented, and each area is summarized with some central findings.
The results and discussions in this study provide an insight into what can be included in ADL education, and what experiences and understandings some teachers and special educators have associated to ADL educationSamandrag
Denne studien handlar om ADL-opplæring i skulen og erfaringar og opplevingar som lærarar og spesialpedagogar har gjort seg i arbeidet med ADL. ADL-opplæring ligg under den individuelle opplæringsplanen eller den individuelle planen til eleven (Gomnæs & Rognhaug, 2018, s. 396), og omfattar i korte trekk eit fokus på å trene på kvardagslege aktivitetar og ferdigheiter. ADL-opplæring er sterkt knytt opp mot livsmeistring. Livsmeistring er eit nytt tema knytt til Overordna del i Læreplanverket 2020, som gjeld alle elevar i skulen (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 13). Problemstillinga i denne studien er:
«Kva inngår i ADL- opplæringa, og kva erfaringar og opplevingar har lærarar og spesialpedagogar i skulen om arbeidet med ADL?»
For å spesifisere nærmare kva eg skal forske på i studien har eg valt å bruke nokre forskingsspørsmål:
«Kva faktorar er sentrale for at ADL-opplæringa skal vere til nytte for eleven?»
«Korleis kan lærarar og spesialpedagogar sine haldningar og kunnskapar påverke eleven si læring og utvikling knytt til livsmeistring og kvardagsmeistring?»
Det vart nytta ein kvalitativ metode for å svare på problemstillinga, der det vart brukt semistrukturert forskingsintervju. Forskingsintervjuet vart gjennomført ein og ein der dei fekk ulike spørsmål knytt til ADL-opplæring, planlegging og organisering, viktige faktorar i ADL, erfaringar knytt til ADL-opplæring, erfaring knytt til samarbeid, med meir.
Det teoretiske rammeverket for denne studien er hovudsakleg henta frå ulik nasjonal og internasjonal litteratur og forsking, med fokus på ADL-opplæring i skulen. I tillegg er det tatt i bruk ulike styringsdokument og lovverk som støtter opp under ADL- opplæring i skulen og livsmeistring. I den overordna delen til Læreplanverket er det lagt vekt på ulike moment slik som livsmeistring, inkludering, motivasjon og samarbeid. Desse momenta er også grunnleggande for ADL-opplæringa.
Datamaterialet i denne studien består av fire forskingsintervju. Resultatet frå datamaterialet er delt inn i fem hovudområde. Desse områda er ADL-opplæring, kunnskap og kjennskap til ADL-opplæring, motivasjon og meistring, inkludering og klassemiljø, og samarbeid og relasjon. Områda er basert på intervjuguiden, som igjen er basert på det teoretiske rammeverket. I dei ulike hovudområda blir det presentert ulike funn, og kvart område blir oppsummert med sentrale funn.
Resultata og drøftinga i denne studien gir eit innblikk i kva som kan inngå i ADL-opplæringa, og kva erfaringar, opplevingar og forståingar enkelte lærarar og spesialpedagogar har knytt til ADL.MAGLU 5-10MGL5-10S
«Ein betre meg saman med deg». Ein kvalitativ studie om relasjonsleiing for å styrke gruppepsykologisk tryggleik mellom dei tilsette på avdeling
No full textDenne oppgåva set fokus på arbeidsmiljø og relasjonar mellom barnehagetilsette. Eg set blikket på kva faktorar som spelar inn for å oppnå ein kultur der alle føler seg trygge til å vere seg sjølv, til å bidra med sin kompetanse, sine ytringar og sine faglege perspektiv. Eg ser òg på kva rolle denne tryggleiken spelar for barnehagen som organisasjon.
Gjennom kvalitativ forskingsmetode, semistrukturerte intervju og deduktiv analyseprosess, set eg att med innblikk i fire informantar sine opplevingar kring tema. Empiri visar at evne til å skape tillit gjennom å vere medviten si eiga rolle, open og ærleg kommunikasjon, samt vise genuin interesse og aksept for kvarandre, er alle suksessfaktorar for å oppnå gruppepsykologisk tryggleik. Samstundes framhevast relasjonelt mot og konflikthandtering som ei naudsynt side av relasjonsarbeidet.
Tre av informantane gir innsyn i korleis eigne opplevingar knytt til mangel på tryggleik og anerkjenning har vore øydeleggande for trivsel, samarbeid og fagleg utvikling. Dei omtalar også korleis mangel på openheit kring personlege utfordringar kan skape irritasjon og frustrasjon over arbeidskapasitet, og verke negativt inn på miljøet på avdeling.
Etter arbeidsprosessen sit eg igjen med inntrykk av at dei pedagogiske leiarane sit på mykje god kunnskap når det kjem til å skape tryggleik og gode relasjonar på avdeling. Fråvær av ærleg og open kommunikasjon, lite toleranse for ulikskap, samt manglande vilje til nytenking er faktorar informantane finn utfordrande. På bakgrunn av funna ser eg forbetringspotensiale når det kjem til satsing på relasjonsfremjande åtferd, spesielt av typen som styrkar kompetansen i heile personalgruppa. Til sjuande og sist vil både tilsette, barn og organisasjonen som heilheit nytte godt av auka satsing på relasjonskompetanse