BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Hjemmeverkstedet og endrede vilkår for kunnskapsutvikling i kunst- og håndverksfaget
Get PDFDen heldigitale undervisnings- og læringssituasjonen som brått oppstår under pandemien i 2020 gir unike rammer for empiri-innsamling i fagområder som til vanlig har fysiske artefakter og kroppslig nærvær som forutsetninger for kunnskapsproduksjon. Fagmiljøene ved Musikk og Kunst og håndverk ved to lærerhøgskoler i Norge henter empiri fra denne spesielle undervisningssituasjonen etter at studenter, fagansatte og sensorer har erfart 4 måneder med stengte campus. Koronaundersøkelsen er publisert som notat i HVLs skriftserie (Brænne, Sømoe, Solstad, & Espeland, 2022). I denne artikkelen blir resultater spesifikt hentet fra kunst og håndverksmiljøet videre bearbeidet og drøftet. Det empiriske materiale omfatter her tre fokusgruppeintervju med studenter og fagansatte. Analysen er gjort etter inspirasjon fra analysemetoden meningsfortetting (Kvale, Brinkmann, Anderssen, & Rygge, 2015). Undersøkelsen søker svar på om, og eventuelt på hvilken måte, fysiske vilkår endrer fagets innhold slik det erfares av fagansatte og studenter. Respondentenes erfaringer med koronastengingen gjør verkstedfellesskapets betydning som læringsarena mer synlig. Dette blir blant annet drøftet med utgangspunkt i Bernstein (2000) sitt skille mellom prestasjons- og kompetansemodellen for rekontekstualisering av kunnskap i pedagogiske praksiser.publishedVersio
How does the teacher proceed to create and carry out dialogic teaching with the aim of developing the pupils' oral competence in the Norwegian subject?
No full textFøremålet med denne studien er å finne ut kva metodar ein lærar kan nytte for å skape meiningsfull dialog i klasserommet, korleis dette kan auke elevane sin munnlege kompetanse og kva dette kan ha å seie for elevane si læring. Hovudproblemstillinga for denne studien blir derfor: Korleis går læraren fram for å skape og utføre dialogisk undervisning med føremål om å utvikle elevane sin munnlege kompetanse i norskfaget?
Tema for studien er dialogisk undervisning på ungdomstrinnet med fokus på læraren sine metodar i undervisninga. Eg har undersøkt korleis dialogen oppstår i klasserommet, der funn viser at dialogen oppstår både planlagd og spontant. Planlagd dialog er kjenneteikna ved at læraren tar i bruk ulike metodar for å skape meiningsfull dialog i klasserommet, i tillegg til at dialogen er prega av eit tydeleg fagleg innhald. Den spontane dialogen oppstår ofte utan forvarsel i klasserommet, oftast på initiativ frå elevane utan noko spesielt fagleg grunnlag. Eit av hovudfunna i denne studien er at desse typane av dialog i klasserommet har til felles er at dei begge er med på å utvikle elevane sin munnlege kompetanse. Ein kan derfor seie at både den planlagde og den spontane dialogen er like viktig innanfor den dialogiske undervisninga.
Eit føremål med den dialogiske undervisninga er å fremje læring og skape eit meir autonomt læringsmiljø, der elevane får høgare grad av ansvar for eiga læring. Dette fritek ikkje læraren for arbeid, tvert imot. Læraren må i den dialogiske undervisninga tørre å gi slipp på noko av den autoritative styringa og kunnskapsformidlinga i klasserommet, og la elevane få meir av ansvaret i dialogen. I staden for å fungere som den tradisjonelle monologiske kunnskapsformidlaren der elevane resiterer kunnskap, må læraren heller ta ei større rolle som ordstyrar i klasserommet, eller rettare sagt ein dialogisk organisator.Abstract
Abstract The purpose of this study is to find out what methods a teacher can use to create meaningful dialogue in the classroom, how this can increase students 'oral competence and what this can mean for students' learning. The main issues for this study will therefore be: How does the teacher proceed to create and carry out dialogic teaching with the aim of developing the pupils' oral competence in the Norwegian subject?
The theme of the study is dialogic teaching at the lower secondary level with a focus on the teacher's methods in the teaching. I have investigated how the dialogue arises in the classroom, where findings show that the dialogue arises both planned and spontaneous. Planned dialogue is characterized by the teacher using different methods to create meaningful dialogue in the classroom, in addition to the dialogue being characterized by a clear academic content. The spontaneous dialogue often occurs without warning in the classroom, usually on the initiative of the students without any special academic basis. One of the main findings of this study is that these types of dialogue in the classroom have in common is that they both help to develop students' oral competence. One can therefore say that both the planned and the spontaneous dialogue are equally important within the dialogical teaching.
One purpose of the dialogic teaching is to promote learning and create a more autonomous learning environment, where students have a higher degree of responsibility for their own learning. This does not exempt the teacher from work, on the contrary. In the dialogic teaching, the teacher must dare to let go of some of the authoritative management and dissemination of knowledge in the classroom, and let the students get more of the responsibility in the dialogue. Instead of acting as the traditional monological communicator of knowledge where students recite knowledge, the teacher must take on a larger role as chair in the classroom, or rather a dialogical organizer.MAGLU 5-1
Ny kunnskap om sosialt arbeid - 2022. Utval av bacheloroppgåver frå Institutt for sosialfag ved Høgskulen i Volda
Get PDFDenne rapporten inneheld ti av dei 65 bacheloroppgåvene som vart leverte av barnevernspedagog- og sosionomstudentane ved Høgskulen i Volda våren 2022. Vi har samla desse fordi den nye kunnskapen studentane kjem fram til kan vere nyttig for praksisfeltet. Vidare får dei som har bidratt til oppgåvene, enten det er som inspirasjonskjelde eller informantar, høve til å sjå deira bidrag har ført til. Alle oppgåvene held høg kvalitet. Samlinga kan dermed også fungere som inspirasjon til korleis ein kan skrive ei god bacheloroppgåve
Strategisk samarbeid Volda og Ørsta kommunar. Folkevalde – roller og ansvar. Innbyggarmedverknad
Get PDFVolda og Ørsta kommunar er i ein prosess der dei skal vurdere strategisk samarbeid. I samband med det skal det – i perioden hausten 2021 – våren 2023 - gjennomførast fire samlingar for folkevalde, kommunalsjefar og tillitsvalde. Etter kvar samling skal det skrivast eit notat som summerer hovudpunkt frå samlingane. Dette er notat frå den første samlinga, som var i Hornindal 7. oktober 2021
Den oppfattede læreplanen. Lærerperspektivet på dybdelæring i norskfaget for mellomtrinnet
No full textDenne masteroppgaven reiser følgende hovedspørsmål: «På hvilken måte forstår og iverksetter et utvalg norsklærere på 5.-7. trinn dybdelæring som en del av norskundervisningen?». Formålet er bidra med ny kunnskap om hvordan norskfaglig læreplanarbeid på mellomtrinnet har utspilt seg etter implementeringen av Kunnskapsløftet 2020 i henhold til satsingen på dybdelæring og operasjonaliseringen av reformens intensjon om endring. Prosjektet er utarbeidet ved bruk av en metodeblanding (mixed methods). Jeg har kartlagt hvordan 82 norsklærere omtaler sin praksis ved bruk av en spørreundersøkelse, og deretter gjennomført dybdeintervju med tre norsklærere. Intervjuene danner hovedgrunnlaget for drøftingene og konklusjonene i denne oppgaven. Deltakerne i studien har en forståelse av at dybdelæring handler om tverrfaglighet, forstått innenfor rammene av tema-/prosjektarbeid som går over tid. I intervjuundersøkelsen var det mulig å dele informantenes forståelser i to kategorier: 1) dybdelæring forstått som et komplekst begrep som liknet definisjonene som Kunnskapsdepartementet har lagt frem, og 2) dybdelæring forstått synonymt med å lære mer detaljkunnskap/å få mer informasjon om et tema. Et interessant og viktig funn er derimot at informantene som tilsynelatende hadde en forståelse av dybdelæring som et avgrenset begrep, likevel hadde gode og flere eksempler på at de drev med dybdelæring i praksis der det var mulig å trekke linjer til kompetanse for 21. århundre, og i tillegg både sosiokulturelle, kognitive og performative perspektiv. Et viktig konkluderende funn i studien er derfor at alle intervjudeltakerne har implementert dybdelæring i sin praksis, uten nødvendigvis å ha en helt konkret forståelse av hva som ligger i begrepet dybdelæring. Et annet sentralt og viktig funn er imidlertid at deltakerne i liten eller ingen grad hadde et reflektert forhold til hva dybdelæring mer konkret vil bety for norskfaget, men hvor det gjennom lærernes eksempler ble klart at de i varierende grad likevel arbeidet med dybdelæring i norskfaget. Studien tydeliggjør et behov for utfyllende forskning for hva dybdelæring mer konkret betyr for norskfaget, og hvordan dybdelæring blir forstått i arbeidet med elever på mellomtrinnet. Studien er primært ment for lærere, lærerstudenter, lærerutdannere og forskere innen samfunnsvitenskapelig forskning rettet mot utdanningssektoren.Summary
This master’s thesis aims to explore the following main question: “In what way does a selection of Norwegian language teachers understand and implement deep learning as part of the Norwegian subject lessons?” The purpose is to contribute with new knowledge pertaining to how the Norwegian subject curriculum work in lower secondary school has unfolded after implementing the new national curriculum reform “Kunnskapsløftet 2020”, focusing on deep leaning and the operationalization of the intended curriculum change. The project used a mixed methods design, where I mapped how 82 Norwegian teachers view their own practices using a questionnaire and conducted three in-depth interviews with Norwegian teachers. The interviews form the main basis for the discussions and conclusions in this thesis. The participants in the study appreciate that a key concept of deep learning is interdisciplinarity, understood within the framework of long-term project work. Based on the in-depth interviews, the informants’ interpretations can be divided into two categories: 1) deep learning interpreted as a complex concept with similarities to the definitions presented by the Ministry of Education and Research, or 2) deep learning interpreted synonymously with gaining more detailed knowledge or getting more input on a topic. An interesting and important finding, however, is that the informants who apparently interpreted deep learning as a limited concept, still had numerous good examples where they engaged in deep learning practices with links to 21st century competence, and in addition both sociocultural, cognitive and performative perspectives. An important concluding finding is therefore that all participants have themselves implemented deep learning in their practice, without necessarily having a concrete understanding of what the concept truly entails. However, another central and important finding is that the participants had little or no reflections on what deep learning would mean for the Norwegian subject, but through studying the examples from their practice it became apparent that the informants to varying degrees nevertheless worked with deep learning in the subject. This study sheds light on the need for further and more comprehensive research on what deep learning means more specifically for the Norwegian subject, and how deep learning is understood in the work with students in lower secondary school. The study is primarily intended for teachers, student teachers, teacher educators and researchers in social sciences aimed at the education sector
Valued Learning Topics in Kindergarten
Get PDFIn the Scandinavian tradition, how children learn is of much greater importance than what children. However, this study seeks primarily to investigate “what to learn” as opposed to “how to learn.” The matter of what topics are most valued is under-researched, particularly in regard to kindergarten teachers and what they think children should learn during their time in kindergarten. In this study, the abovestated fact was investigated through focus group interviews (Halkier, 2015) in six kindergartens during January of 2020. In each kindergarten, 3-5 kindergarten teachers – 23 in total – participated in these interviews. A qualitative approach was used to obtain participants and capture their perspectives (Kvale & Brinkman, 2015). All of the responses emphasized a common theme, that focus should be placed on learning and developing social competence and early literacy learning (ELL). National Early Literacy Panel (NELP) defines ELL as learning vocabulary and developing oral language, along with becoming familarized with the alphabet, writing letters, and obtaining phonological awareness (2008). In contrast, when asked what the most important aspect was in following the governmental curriculum, kindergarten teachers specified ELL.
The findings discussed regarded ELL as a critical topic in early childhood education and care (ECEC), both internationally and in the Scandinavian countries of Norway, Sweden, and Denmark (Børne-og Undervisningsministeriet, 2007; Kunnskapsdepartementet, 2017; Skolverket, 2019). The findings were also discussed regarding social competence as an expression of the Bildung concept (Klafki, 1997) and in regard to Froebelian pedagogy, which has greatly influenced Scandinavian kindergartens. Although this heritage may have been used, shaped and interpreted in a child-oriented direction (Brostrøm, 2004; Håberg, 2017), it has the potential to provide various input and directions.publishedVersio
«Å sette noko framfor noko anna». Ein kvantitativ studie om prioritering mellom kommunale rehabiliteringsressursar
No full textThis master's thesis is about prioritizing resources within rehabilitation services in Norwegian municipalities. The starting point is the municipal health and care service reablement, and whether investing in this innovative service has led to a change in the total rehabilitation resources. An attempt has been made to find out whether the start-up of reablement has affected other rehabilitation services in the municipalities.
Quantitative methods and cross-sectional design, with anonymous questionnaires, were used to obtain information. An email was sent with a link to a questionnaire to 227 municipalities and 99 responses were received, which resulted in a response rate of 45 percent. The informants were mainly leaders in the health and care sector or other professionals who worked with reablement. Responses were received from large and small municipalities, but most of the responses came from small and medium-sized municipalities, which means municipalities with less than 20,000 inhabitants
Findings from the research work showed that the introduction of reablement had strengthened the overall municipal rehabilitation services. But there was variation in how the municipalities had chosen to solve the start-up and operation of reablement, both in terms of choice of model and prioritization of resources. An important finding showed that most of the municipalities had to use redistribution of resources at the start of reablement, which means that in order to run reablement they had to take resources from another municipal offer or service. This redistribution of resources mainly seemed to apply to municipalities with less than 20,000 inhabitants.
In the textbox at the end of the questionnaire, there was an opportunity to elaborate or add information. Many of the comments in these textboxes showed that there were challenges related to prioritizing resources and interprofessional cooperation, and little focus on preventive work in many of the municipalities.Denne masteroppgåva handlar om prioritering av ressursar innan rehabiliteringstenester i norske kommunar. Det er tatt utgangspunkt i den kommunale helse- og omsorgstenesta kvardagsrehabilitering, og om satsing på denne innovative tenesta har ført til ei endring i dei samla rehabiliteringsressursane. Det er prøvd å finne ut om oppstart av kvardagsrehabilitering har gått ut over andre rehabiliteringstilbod i kommunane.
Det vart nytta kvantitativ metode og tverrsnittdesign, med anonymt spørjeskjema, for å innhente informasjon. Det vart sendt ut e-post med link til spørjeskjema til 227 kommunar og det kom inn 99 svar, som resulterte i ein svarprosent på 45 prosent. Informantane var i hovudsak leiarar innan helse- og omsorgssektoren eller andre fagpersonar som arbeidde med kvardagsrehabilitering. Det kom inn svar frå alle kommunestorleikane, men hovudtyngda av svara kom frå små og mellomstore kommunar, det vil seie kommunar under 20 000 innbyggjarar.
Funn frå forskingsarbeidet viste at innføring av kvardagsrehabilitering hadde styrka det samla kommunale rehabiliteringstilbodet. Men der var variasjon i korleis kommunane hadde valt å løyse oppstart og drift av kvardagsrehabilitering, både når det gjaldt val av modell og prioritering av ressursar. Eit viktig funn viste at fleirtalet av kommunane måtte nytte omfordeling av ressursar ved oppstart av kvardagsrehabilitering, det vil seie at for å drifte kvardagsrehabilitering måtte dei ta ressursar frå eit anna kommunalt tilbod eller teneste. Denne omfordelinga av ressursar såg i hovudsak ut til å gjelde kommunar under 20 000 innbyggjarar.
I tekstboksen på slutten av spørjeskjemaet var der moglegheit til å utdjupe eller tilføre informasjon. Mange av kommentarane i desse tekstboksane viste at det var utfordingar knytt til prioritering av ressursar og tverrprofesjonelt samarbeid, og lite fokus på førebyggande arbeid i mange av kommunan
Barnevernets barneperspektiv i foreldrekonflikt
Get PDFBarnevern er et stort og omdiskutert fagfelt som stadig er i endring. Det er etter bvl § 1-1 barnevernets oppgave å “sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid” (Barnevernloven, 1992, § 1-1). Hensikten med oppgaven er å finne ut hvordan de ansatte i barnevernet jobber for å ha et barneperspektiv i foreldrekonfliktsaker.
Vi har valgt å gjennomføre en empirisk studie med kvalitativ metode, og har samlet inn empiri i form av dybdeintervju. Vi har fire informanter, hvorav en av informantene er barnevernleder og tre av informantene er saksbehandlere. For å forstå empirien har vi valgt teori om barnevernet, barns medvirkning, barneperspektivet, konflikt og konflikthåndtering og etikk. Vi har også benyttet oss av to masteroppgaver, en doktoravhandling og en veileder fra barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Vi har valgt å anvende kvalitative intervju som metode og på den måten få informantenes holdninger og erfaringer. Gjennom analysen fikk vi innsyn i informantenes erfaringer knyttet til foreldrekonflikt. Informantene forteller at de har et stort fokus på å løfte barneperspektivet gjennom å kartlegge bredt rundt barnet og å snakke med barna. De forsøker også å løfte barneperspektivet gjennom å få foreldrene til å ha fokus på hvordan barnet har det i konflikten.
Utfordringer som kommer frem er at det kan oppleves utfordrende å jobbe med konfliktsaker da de kan vedvare over tid, og at det kan være vanskelig å holde barneperspektivet gjennom hele saksbehandlingen. Andre utfordringer som kommer frem er at de har store saksmengder, begrenset med tid og høy turnover. Strukturelle rammer legger ikke til rette for at de ansatte i barnevernet skal kunne få utføre jobben sin i den grad de ønsker.
Svaret på problemstillingen er at barnevernets ansatte prøver på best mulig måte å legge til rette for å holde et barneperspektiv i konfliktsaker, men de organisatoriske rammene setter begrensninger for hvor god tid de har i den enkelte sak, og dermed for hvor godt de kan løfte barneperspektivet i konfliktsakene.Abstract
Child welfare is a large and controversial field that is constantly changing. Pursuant to section 1-1 of the Child Welfare Services task, it´s to “ensure that children and young people who live in conditions that may harm their health and development receive the necessary help and care at the right time” (Barnevernloven, 1992, § 1-1). The purpose of this thesis is to find out how employees in the child welfare service work to have a child perspective in parent conflict cases.
We have chosen to conduct an empirical study with a qualitative method, and have collected empirical data in the form of in-depth interviews. We have four informants, of which one of the informants is the child welfare manager and three of the informants are caseworkers. To understand the empirical data, we have chosen theories about child welfare, child participation, the child perspective, conflict and conflict management and ethics. We have also used two master's theses, a doctoral dissertation and a supervisor from the norwegian barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
We have chosen to use qualitative interviews as a method and thus gain the informants' attitudes and experiences. Through the analysis, we gained insight into the informants' experiences related to parental conflict. The informants say that they have a great focus on raising the child's perspective by mapping broadly around the child and talking to the children. They also try to lift the child perspective by getting the parents to focus on how the child is doing in the conflict.
Challenges that emerge are that it can be challenging to work with conflict cases as they can persist over time, and that it can be difficult to keep the child's perspective throughout the case processing.
Other challenges that emerge are the large case volumes, limited time and high turnover. Structural frameworks do not facilitate the employees in the child welfare service to be able to perform their job to the extent they wish.
The answer to the problem is that child welfare staff try in the best possible way to maintain a child perspective in conflict cases, but the organizational framework sets limits for how much time they have in the individual case, and thus for how well they can lift the child perspective in conflict cases
Barnesamtaler i undersøkelsesfasen. Metodisk og formålstyrte barnesamtaler
Get PDFGjennom 1 år får barneverntjenesten mange tusen bekymringsmeldinger som går til undersøkelse (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2021). Barneverntjenesten er pliktig til å undersøke forholdene omkring bekymringsmeldingen (Barnevernloven, 1992, §4-3). Barnet bør ha en sentral rolle gjennom undersøkelsen. For at barnet skal bli sett, hørt og lyttet til, må kontaktpersoner i barneverntjenesten utføre samtaler med barnet. Gjennom en kvalitativ studie har vi satt søkelys på hvordan kan kontaktpersonen i barnevernet oppnå gode barnesamtaler i undersøkelsesfasen?
For å undersøke dette foretok vi fire individuelle dybdeintervju med kontaktpersoner som arbeider i undersøkelsesfasen. Erfaringene de fortalte oss om, ga oss kunnskap om hvordan barnesamtaler utføres i undersøkelsesfasen. Sentrale funn er at kontaktpersonene har en egen kontaktetableringsfase, og anvendender aktiviseringsmateriell, tankelesing og triangulerte samtaler. Funnene vektlegger at kontaktpersonen bør ha en nysgjerrig og anerkjennende holdning ved samtalene.
Ved siden av å opptre anerkjennende og nysgjerrig, viser kontaktetableringsfasen seg å være er sentral. Disse momentene viser seg imidlertid som særlig utfordrende å gjennomføre ved mangel på tid. Det å gi tilstrekkelig og forståelig informasjon viser seg å være viktig for å trygge barnet. Kontaktpersonen kan triangulere inn barnets omsorgsgivere for å øke sannsynligheten for at barnet forstår informasjonen. I undersøkende samtaler kan anvendelse av aktiviseringsmateriell være nyttig, både for å trygge barnet, men også for å utvide dets uttrykksmulighet. Vi diskuterer også hvorvidt tankelesing kan fungere som anerkjennende eller begrensende for barnet.
Oppgaven belyser viktigheten av at samtalene har tydelige formål, og at metodene kontaktpersonen anvender bør være tett knyttet til dette. Tilstrekkelig og tilpasset informasjon øker barnets forståelse av situasjonen og gjør det tryggere. At barnet er trygg er en av forutsetningene for gode samtaler. I starten av arbeidet kan en kontaktetableringsfase være nyttig. Aktiviseringsmateriell kan fungere positivt på både barnets mulighet til å kunne uttrykke seg fritt og dets trygghet i samtalesituasjonen. Tankelesing var er en metode som kan bidra positivt i kommunikasjonen, men det kan også virke hemmende.Abstract
The child welfare service receives several thousand messages of concerns yearly for examination (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2021). Furthermore, they are also obligated to examine the environment surrounding these concerns (Barnevernloven, 1992, §4-3). The child should have a central role during the examination. In order for the child to be seen and heard, points of contact within the child welfare service must conduct conversations with the child. Through a qualitative study, we have focused on how the point of contact in the child welfare service can achieve good conversations with the children during the examination phase.
To pursue this question further, four individual depth interviews were conducted with people working as points of contact in the examination phase. The experiences they shared gave us knowledge of how children conversations are conducted during this phase. Main findings indicate that the points of contact have their own procedure of contact establishment, utilizing activity methods, mind reading and triangulated conversations. The findings substantiates the fact that the point of contact should have a curious and appreciative attitude during the conversations.
Alongside acting appreciative and curious, the contact establishment phase proves to be central. These factors does appear challenging to perform though, mainly due to lack of time available. Giving sufficient and understandable information shows to be important for the child to feel safer. In order to raise the probability for the child to understand the information, the point of contact can include the child’s caretakers. During examination conversations, utilization of activity methods can be useful, both for ensuring that the child feel and safer and expand its expression opportunities. We will also discuss to which extent mind reading could act as appreciative or limiting for the child.
The thesis highlights the importance of the fact that the conversations have concrete purposes, and that the methods in which the points of contact utilizes must be closely related to this. Sufficient and adapted information increases the child’s understanding of the situation, along with the feeling of safety. The child’s safety is one of the main prerequisites for good conversations. A contact establishment phase can be useful in the beginning of the process. Activity methods can have a positive influence on the child’s possibility to express itself freely while feeling safe in the conversation. Mind reading is a method that can contribute in the communication, but it could also act inhibitory
Prioritising Integration of Refugees in Municipal Planning at a Local Political Level
Get PDFThe recent increase in refugees in Europe highlights the need to advance ways to implement integration policies, develop practice, and improve integration services and programmes.The primary concern of this article is to examine municipalities that have used municipal planning as a strategic tool to improve integration practices. The article is grounded in qualitative research findings from a case study of two Norwegian municipalities.
The key findings indicate that strengthening the administrative and political foundations for integration and involving more partners in the field of integration, appear to be the most evident motives. Using municipal planning as a strategic tool can be beneficial for municipalities with a lack of intersectoral collaboration, difficulties providing and coordinating services, and problems sustaining the engagement of municipal employees in the work of integration. In the two studied municipalities, planning processes was seen as a way of addressing these issues.publishedVersio