BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
2. verdskrig i læreverk for ungdomsskulen. Ein dokumentanalyse av korleis 2. verdskrig vert framstilt i eit utval læreverk for ungdomsskulen
Get PDFDenne masteroppgåva handlar om korleis andre verdskrig vert framstilt i ulike læreverk gitt ut etter den nye læreplanen i 2020. Dette temaet vart valt med ein teori at sjølv om at læreverka har same utgangspunkt i form av kompetansemål i læreplanen, vil forlaga likevel kunne lage verka ulike. Dette er ein teori eg sjølv har basert på eigen skulegang, og erfaringane der med ulike læreverk av ulike forlag.
Studien vil ha eit kvalitativt forskingsdesign, der det vert nytta dokumentanalyse som forskingsmetode, på to ulike måtar. I oppgåva vil hovudsakleg læreplanen og fire ulike læreverk stå sentralt. Ved å nytte denne forskingsmetoden og dette datamaterialet, vil eg forsøke å svare på følgjande problemstilling: «På kva måte vert 2.verdskrig framstilt i eit utval læreverk frå ungdomskulen?». Datamaterialet som blir studert, er todelt. Det første er Fagfornyinga. Denne skal nyttast for å trekkje ut relevante kompetansemål knytt til tematikken om andre verdskrig. Dei fire læreverka som skal studerast, er Arena 9, Samfunnsfag 9, Relevans 9 og Aktør. Her har eg valt ut kapitla om den andre verdskrigen.
I masteroppgåva mi har eg trekt fram fleire funn som kan knytast opp mot problemstillinga. Eit av funna som vart trekt fram som sentral, var oppgåveformene som er dominerande. Oppgåvene i læreverka har gått vekk frå dei lukka, enkle faktaopplysningane, til å bli delvis eller heilt opne. Oppgåvene er derfor som regel reflekterande eller analytiske. Der er naturlegvis nokre unntak og nokre lukka oppgåver, men den dominerande forma er opne. Noko anna som var interessant å sjå på, var korleis nazismen vart framstilt i kapitla om den andre verdskrigen. Det var trekt ut tre dominerande framstillingar i tidlegare læreverk, og her kan det sjå ut som at den eine av desse tre er i ferd med å forsvinne. Framstillinga av Hitler var også noko som vart oppdaga som interessant. Han vert framstilt på nokså same måte i alle dei fire læreverka, og det er tydeleg teke eit val om å gi han så lite plass som mogleg. Hitler si historie før han vart rikskanslar i 1933 er omtrent ikkje nemnt.Abstract
This master’s thesis is about how World War II is presented in different textbooks written after the new curriculum in 2020. This topic was chosen with a theory that even if the textbooks have the same starting point in terms of competence goals, based on the curriculum, the publishers will still be able to make different products. This theory is based on my own schooling, and my own experiences with different textbooks with different publishers in social studies.
The study will have a qualitative research design, where document analysis is going to be used as the research method in two different ways. In this thesis, the curriculum and the four different textbooks. By using this method and the data material, I want to try to answer the following problem statement: «In what way is the World War II portrayed in a selection of textbooks in the secondary school». The data material, which is going to be analysed, is divided in two. The first material is the curriculum. The curriculum is meant to be used to find relevant competence objectives based on World War II. The four educational works which will be studied, is Arena 9, Samfunnsfag 9, Relevans 9 and Aktør. In these books, I have chosen the chapters about the history of World War II.
In my master thesis, I have highlighted a few findings who can be relevant for my topic. One of the relevant findings, were the dominant form of tasks. The tasks in the textbooks have moved away from being closed or simple facts, to being more open. The dominant form now is either reflective or analytical. There are of course some exceptions and some closed tasks, but open tasks are the dominant form in every textbook. Another interesting finding were how the Nazism is being portraited in the chapters about World War II. In earlier textbooks, it has been found three different representations of the war. In the new textbooks, it might seem like one of them are about to disappear. The portrayal of Hitler was also something which was found interesting. He is being portraited almost the same way in every textbook. The choice is clearly to give him as little space as possible. Hitler’s history before he became chancellor in 1933 is hardly mentioned
Samarbeid om ukrainske flyktningers tillit til barnevernet
Get PDFUkrainske flyktninger som har kommet til Norge i løpet av 2022 blir bosatt over hele landet og blir en del av samfunnet, derfor er det viktig at de har godt forhold til tjenestene de skal møte i løpet av oppholdet sitt. Det er fortsatt lite forskning i forbindelse med ukrainerne siden de har nylig kommet til landet, men minoritetsfamilier har en tendens til å ha mistillit til det norske barnevernet. Det er derfor viktig å forebygge det samme med ukrainerne. Denne oppgaven undersøker dermed hvordan samarbeidet mellom barneverntjenesten og flyktningtjenesten kan bidra til økt tillit til barnevernet blant ukrainske flyktninger.
Dette er en litteraturstudie med to teoretiske tilnærminger som kan bli brukt i arbeidet: empowerment og kulturforståelse. Studien fokuserer seg på det forebyggende arbeidet som foregår i samarbeidet mellom de to instansene: ICDP kurs for flyktninger og dialogmøter med barnevernet. Begge foregår som en del av introduksjonsprogrammet og integreringsprosess for flyktningene. Diskusjonen viser at begge tilnærmingene kan bidra til tillit hvis de blir brukt på riktig måte i forbindelse med samarbeidet.
Empowerment kan bidra til at flyktningene får maktfølelse i møtet, føler seg hørt og respektert av profesjonsutøvere, og kulturforståelse kan bidra til god kommunikasjon på tvers av kulturelle forskjeller og føre til at kulturen blir brukt som en ressurs. Gjennom empowerment og kulturforståelse kan vi dermed konkludere at samarbeidet kan bidra til økt tillit blant ukrainske flyktninger i forhold til barnevernet, dersom profesjonsutøvere skaper trygge rammer rundt møtet og viser respekt til flyktninger som brukere og som minoritetspersoner med egen kultur.Abstract
Ukrainian refugees that have come to Norway in 2022 have been placed over the whole country and have become a part of the society, so it is crucial that they have good relationship to the services that they might meet during their stay. It is still quite little research that exists about Ukrainians since they have newly come to the country, but there is a tendency that families with ethnic minority background have lack of trust in the Norwegian child protection services and that is why it is vital to prevent the same happening with Ukrainians. This paper researches therefore how cooperation between the child protection service and refugee service can contribute to increased trust among Ukrainian refugees.
This is a literature study with two theoretical approaches that can be used during the cooperation: empowerment and cultural understanding. The study focuses on the preventive work that occurs in the cooperation: ICDP course for refugees and “dialog meetings” with the child protection services. Both are part of the introduction program for refugees and play an imperative part in their integration prosess. Discussion shows that both of the approaches can contribute to the increased trust if they are used in the right way during the collaboration.
Empowerment can contribute to the refugees feeling heard and respected by professionals and cultural understanding can contribute to good communication across cultural differences and lead to culture being used as a resource. Through empowerment and cultural understanding can we thus conclude that the cooperation between child protection services and refugee service can contribute to increased trust among Ukrainian refugees in child protection services if professionals create a safe space around interaction and show respect to refugees as individuals and people with ethnic minority background who represent their own culture
Stasjonsnavn og navn på lokomotiv:Ofotbanen i Nordland og Nesttun–Osbanen i Hordaland
Get PDFThis article is a socio-onomastic contribution to Norwegian lan-guage history. We investigate which names were given to the stopson two new railway lines during the last decades of the 19th cen-tury: Ofotbanen in Nordland and Nesttun–Osbanen in Hordaland.We investigate whether naming practices were different in railwaydevelopment in the north and southwest, in the mountains andfarmland, and in a multilingual versus a monolingual environment.One question reagarding the naming practices is whether thenames given to stops and stations were names of natural features,farm names or names of man-made features, and whether it is pos-sible to find out who had the power to decide which names shouldbe used. We also look briefly at the etymology of the various names.The article ends with a look at the locomotives and their namespublishedVersio
COS-P som barnevernstiltak når foreldre har depresjon
Get PDFAlle barn og unge har rett til en trygg oppvekst. COS-P veiledning er et tiltak som barnevernet kan tilby dersom foreldre-barn relasjonen bør jobbes med. COS-P veiledning kan hjelpe foreldre til å styrke tilknytningen til barnet sitt, og øke deres refleksive fungering. Det er et manualbasert program, og det er derfor ikke sikkert at det vil passe for alle. Når barnevernet setter inn tiltak skal det tilpasses etter familiens behov, jf. bvl. § 3-1. Barn er avhengig av støtte fra sine omsorgspersoner for videre utvikling. Siden depresjon kan føre til at foreldrene kan bli utilgjengelige, kan dette påvirke tilknytningen de har til barnet.
Denne studien tar for seg utfordringer med COS-P tiltak når foreldre har depresjon. Studien søker å besvare problemstillingen ved bruk av eksisterende forskning om effekten av COS-P, foreldres erfaringer med COS-P og hvordan depresjon hos foreldre kan påvirke barnet. Sammen med teori om foreldrerollen, tilknytning og depresjon har forskningen blitt brukt for å analysere utfordringene COS-P kan ha dersom foreldre har depresjon. Depresjonen kan føre til at foreldrene blir mer emosjonelt utilgjengelige og det kan føre til at personen blir mer opptatt av seg selv og sine negative følelser. Dette kan være utfordrende når foreldre skal reflektere over seg selv i veiledningsprosessen, med tanke på hvor krevende prosessen kan være. Studien konkluderer med at problemstillingen er for komplekst til å kunne ha et fasitsvar, men relasjonen mellom foreldrene og veileder kan i mange tilfeller ha en avgjørende effekt på hvordan tiltaket fungerer. Det vil også være sentralt å tilpasse tiltaket etter familiens behov for å forsikre best mulig utfall. Samtidig må veileder vurdere om det er nødvendig at foreldrene har behov for andre tiltak sammen med COS-P, for eksempel avlastningstiltak.Abstract
Every child has the right to be safe while growing up. COS-P is a measure that the child welfare system can offer if the parent-child relationship needs to be worked on. COS-P can help parents to strengthen their attachment to their child and increase their reflective functioning. It`s a manual-based program, and it`s therefore not certain that it will suit everyone. When the child welfare system implements measures, they must adapt the measure to the family`s needs, jf. bvl. § 3-1. Children are dependent on support from their caregivers for further development. As depression can cause the parent to become unavailable, this can affect the attachment they have to the child.
This study addresses challenges with COS-P when parents have a depressive disorder. The study seeks to answer the problem presented in the assignment by using existing research on the effectiveness of COS-P, parents experiences with COS-P and how parents with a depressive disorder can affect their child. And with the theory about the parental role, attachment theory and depression, has the research been used to analyze the challenges COS-P can have if parents have a depressive disorder. A depressive disorder can cause the parents to become more emotionally unavailable and this can cause the person to become more aware of himself and his negatives feelings. This can be challenging when parents must reflect on themselves in the guidance process, considering how demanding the process can be. This study concludes that the problem is too complex to be able to be answered with a concrete answer, but the relationship between the parents and the social worker can in many cases have a decisive effect on how COS-P works. It will also be important to adapt COS-P to the family`s needs to ensure the best possible outcomes. At the same time the social worker must assess whether if it`s necessary for the parent to need other measures, for example parental relief measures
Animasjonar som pedagogisk verkemiddel
Get PDFI denne teksten ser vi nærare på eit arbeidsplassbasert kompetanseutviklingstiltak om vald i nære relasjonar. Tiltaket er utvikla på grunnlag av kommunale handlingsplanar mot vald i Romsdals-regionen. Det vart laga fire korte animasjonsfilmar som illustrerer mogleg vald i nære relasjonar. Dei vert nytta som «diskusjonstriggarar». Særtrekka ved animasjon vert presenterte og sett i lys av SECI-modellen. Vi avsluttar med å drøfte kva ein kan lære av dette prosjektet på eit meir generelt plan.publishedVersio
Språkleg og kulturelt mangfald. Ein kvalitativ innhaldsanalyse av eit læreverk i norsk i vaksenopplæringa
Get PDFMålet med denne studien har vore å belyse korleis språkleg og kulturelt mangfald kjem til syne i eit læreverk i norsk for vaksne innvandrarar. Utvalet består av tre tekstbøker på språknivåa A1, A2 og B1. I tillegg har eg undersøkt tilhøyrande lærarrettleiingar. A1 og B1 har generelle lærarrettleiingar, og alle har leksjonsvise lærarrettleiingar.
Den overordna problemstillinga for oppgåva er: Korleis vert språkleg og kulturelt mangfald vektlagt og framstilt i eit læreverk i norsk for vaksne innvandrarar, og i kva grad bidreg dette til inkludering av potensielle mottakarar?
I samanheng med denne problemstillinga søkjer oppgåva å svare på følgjande forskingsspørsmål: (1) Kva slags fokus får fleirspråklegheit i læreverket? (2) Korleis bidreg persongalleriet til å synleggjere språkleg og kulturelt mangfald? (3) Korleis vert kulturkontakt vektlagt og framstilt i læreverket?
Analysen viser at språkleg og kulturelt mangfald har i varierande grad fått plass i læreverket. Oppsummert kan vi seie at fleirspråklegheit er i liten grad framstilt i læreverket. Persongalleriet er mangfaldig i form av namn og nasjonalitet, men personane grip sjeldan sjansen til å snakke om eigen bakgrunn i tekstane. Kulturkontakt vert i stor grad vektlagt og framstilt på dei høgaste nivåa av læreverket (A2 og B1), men i liten grad på lågaste språknivå (A1).
Samla sett viser analysen at kulturelt mangfald vert inkludert og tematisert i læreverket, medan språkleg mangfald ikkje kjem så tydeleg fram. Det er større grad av tematisering av kulturelt mangfald på dei to høgaste språknivåa (A2 og B1) enn på det lågaste (A1).
Håpet er at denne studien kan føre til ei bevisstgjering rundt bruk av læreverket i vaksenopplæringa. Ved å auke læraren sin refleksjon rundt læreverket, har eg eit ønskje om at det språklege og kulturelle mangfaldet skal få sin naturlege plass i klasserommet sjølv om det må nyttast tilleggsmateriell og at det kan bidra til at dei vaksne elevane på denne måten føler tilhøyrsle og inkludering i samfunnet.Abstract
The aim of this study has been to shed light on how linguistic and cultural diversity comes to light in a textbook series in Norwegian for adult immigrants. The selection consists of three textbooks at language level A1, A2 and B1. In addition, I have examined the associated teacher-guides. A1 and B1 have general teacher guidelines, and all levels have lesson-wise teacher guidelines.
The overall problem for the assignment is: How is linguistic and cultural diversity emphasized and presented in a textbook series in Norwegian for adult immigrants, and to what extent does this contribute to the inclusion of potential recipients?
In connection with this problem, this study seeks to answer the following research questions: (1) What kind of focus does multilingualism get in the textbook series? (2) How does the collections of characters contribute to visualizing linguistic and cultural diversity? (3) How is cultural contact emphasized and presented in the textbook series?
The analysis shows that linguistic and cultural diversity has, to varying degrees, a place in the textbook series. In summary, we can say that multilingualism is to a small extent presented in the work. The collection of characters are diverse in terms of name and nationality, but they rarely take the chance to talk about their own background in the textbooks. Cultural contact is presented to a large extent throughout and are mostly present in the books with the higher language level (A2 and B1), but to a smaller extent in the book with the lowest language level (A1).
Overall, the analysis shows that cultural diversity is included and thematized in the textbook series, while linguistic diversity does not appear so clearly. There is a greater degree of thematization of cultural diversity in the two highest language levels (A2 and B1) than in the lowest (A1).
The hope is that this study can lead to an awareness of the use of these textbooks in adult education. By increasing the teacher's reflection on the curriculum, I have a wish that the linguistic and cultural diversity will have its natural place in the classroom, even if additional material has to be used and that this can contribute to the adult students feeling belonging and inclusion in the society
Å bygge bro mellom spesialundervisning og flerspråklig arbeid. En kvalitativ studie om hvordan spesialpedagogen opplever arbeidet med flerspråklige elever som har vedtak om spesialundervisning
Get PDFFormålet med denne masteroppgaven har vært å se nærmere på hvordan spesialpedagoger opplever arbeidet med flerspråklige elever som har vedtak om spesialundervisning. På bakgrunn av økt migrasjon, har gruppen av elevene som behøver spesialundervisning også blitt mer mangfoldig. Under norske forhold er det relativt lite forskning på feltet som omhandler flerspråklige i spesialundervisning, men den forskningen som er gjort tyder på at flerspråklige elever er overrepresenterte i spesialundervisningen. Med denne masteroppgaven ønsker jeg å bidra til mer innsikt i feltet, samtidig som at jeg selv tilegner meg kunnskap slik at jeg kan være forberedt i møtet med denne elevgruppen. Med dette som utgangspunkt, er problemstillingen for masteroppgaven: Hvordan opplever spesialpedagogen arbeidet med flerspråklige elever som har vedtak om spesialundervisning? I denne masteroppgaven har jeg også valgt å se problemstillingen i et perspektiv på inkludering.
Med utgangspunkt i et eksplorerende design ble problemstillingen undersøkt og belyst gjennom kvalitative intervju med semistrukturert intervjuguide, og tar utgangspunkt i en fenomenologisk- og hermeneutisk vitenskapsteoretisk forankring. Informantene er fire spesialpedagoger, som er lokalisert i ulike deler av Norge. Gjennom intervjuene fikk jeg innsikt i spesialpedagogenes subjektive erfaringer med fenomenet som undersøkes, og dette danner derfor datamaterialet for masteroppgaven. Studien har en abduktiv analysetilnærming, og analyseprosessen er inspirert av Braun & Clarke (2006) og en tematisk analyse av datamaterialet.
Denne studien finner at spesialpedagogene har varierende opplevelser av arbeidet med flerspråklige elever som har vedtak om spesialundervisning. Graden av vanske, og hvor mange fag den flerspråklige eleven har IOP i, påvirker både hvilket språk det vies oppmerksomhet til i opplæringen, og hvordan spesialundervisningen organiseres. Spesialpedagogenes kompetanse og kunnskap om flerspråklighet kan se ut til å ha stor betydning for hvilke holdninger flerspråklige elever blir møtt med. Dette resulterer i at elevenes språklige og kulturelle bakgrunn blir vektlagt mindre av noen spesialpedagoger, noe som kan ha innvirkning på inkluderingen av flerspråklige. Spesialpedagogene opplever også at det er utfordrende å kommunisere med foreldrene, noe som vitner om at flerspråklige elever kan bli ekstra utsatt og sårbare for en opplæring tilpasset deres evner og forutsetninger.Abstract
The purpose of this master thesis has been to investigate how special needs teachers experience the work with multilingual pupils who receive special education. Due to increased migration, the group of pupils who need special education have also become more diverse. However, under Norwegian conditions, there are relatively little research in the field of multilingualism in special education. The research that has been done, indicates that multilingual pupils are overrepresented in special education. With this study, I want to contribute to more insight into the field, and at the same time acquire knowledge, so that I can be prepared in the encounter with this group of pupils. The research question for this master thesis is: How does the special needs teacher experience the work with multilingual pupils who receive special education? In this master thesis, I have also chosen to see the research question in a perspective on inclusion.
The study is based on an exploratory design. The research question was investigated and illuminated through qualitative interviews with a semi-structured interview guide, and it is based on a phenomenological and hermeneutic scientific theory perspective. The informants are four special needs teachers, located in different parts of Norway. Through the interviews, I gained insight into the special education teachers subjective experiences with the phenomenon being investigated, and this forms the data material for this master thesis. The study has an abductive analysis approach, and the analysis process is inspired by Braun & Clarke (2006) and a thematic analysis of the data.
This thesis finds that special education teachers have varying experiences of working with multilingual pupils who receive special education. The degree of difficulty, and how many subjects the multilingual pupil has an individual education plan in, affects which language is given attention to in the education, and also how the special education is organized. The special education teacher’s competence and knowledge in multilingualism seems to have a major impact on which attitude the multilingual pupils are met with. As a result of this, the pupils' linguistic and cultural backgrounds will be emphasized less by some special needs teachers, which will have an impact on the inclusion of multilingual pupils. The special education teachers also find it challenging to communicate with the parents, which indicates that multilingual pupils may be put in a compromised position, where they are more vulnerable to an education adapted to their abilities
Ansatte i NAV sin opplevelse av balansen mellom arbeidsglede og arbeidsbelastninger
Get PDFBakgrunn/introduksjon: Mange NAV ansatte opplever arbeidet sitt som meningsfullt og at arbeidet gir følelse av mestring. Samtidig ser vi at NAV opplever stort gjennomtrekk av ansatte. De har en krevende arbeidssituasjon med mange mulige arbeidsbelastninger som de må håndtere i hverdagen. Fra forskning og empiri ser vi at der også er faktorer som styrker den ansatte sin trivsel og arbeidsglede. Oppgavens hensikt har vært å undersøke hvilke faktorer som styrker og reduserer trivselen til NAV ansatte, sett i sammenheng med begrepene compassion satisfaction og compassion fatigue. Til sammen viser dette, den ansatte sin opplevelse av profesjonell livskvalitet.
Tilnærming/metode: For å kunne undersøke NAV ansattes opplevelser av arbeidshverdagen, valgte jeg å utføre en kvalitativ studie, med utgangspunkt i problemstillingen og to forskningsspørsmål:
Hvordan opplever ansatte i NAV sosialtjenesten arbeidet sitt?
• Hva styrker trivselen til NAV ansatte?
• Hva reduserer trivselen til NAV ansatte?
Problemstillingen ble operasjonalisert gjennom temaer og spørsmål i en semistrukturert intervjuguide. Et utvalg på fem NAV ansatte på samme kontor, som arbeidet med sosiale tjenester, ble intervjuet hver for seg for å samle inn kvalitative data til besvarelsen av problemstillingen.
Funn/diskusjon: Hovedfunnene og diskusjonsdelen viser hvordan ulike faktorer påvirker NAV ansatte sin trivsel i arbeidet sitt. Det å jobbe med mennesker i vanskelige livssituasjoner, innenfor et system, både gir og tar energi. Basert på intervjuundersøkelsen som er grunnlaget for denne oppgaven, teori og forskning, ser vi at til tross for at dette er et høgst aktuelt tema i mange yrkesplattformer som omhandler omsorg for andre, er det allikevel lite anerkjent som problem som må håndteres. Konsekvensene er at mange ikke orker å stå i disse jobbene over tid, da det tæres på den profesjonelle livskvaliteten til ansatte.
Konklusjon: Til sammen ser det ut som at det viktigste vi gjør i denne sammenhengen er å erkjenne at det å jobbe som profesjonell hjelper, er et yrke som innebærer risiko for å oppleve overbelastning og bli utbrent. Den profesjonelle livskvaliteten er basert på opplevelser som gir compassion satisfaction og compassion fatigue. For at hjelperen best mulig kan hjelpe, må også hjelperen ivaretas. Vi må få en felles forståelse for denne problematikken slik at det kan legges til rette for mer ivaretagelse av hjelperne: i virksomhetene, i samfunnet og i politikken.Abstract
Background/introduction: Many NAV employees experience their work as meaningful, and that the work gives a sense of coping. At the same time, we see that NAV is experiencing a large turn-over of employees. They have a demanding work situation with many possible workloads that they have to deal with on a daily basis. From research we see that there are also factors that strengthen the employee's well-being and job satisfaction. The purpose of the assignment has been to investigate which factors strengthen and reduce the well-being of NAV employees seen in the context of the terms compassion satisfaction and compassion fatigue. Together, this shows the employee's experience of professional quality of life.
Approach/method: In order to investigate NAV employees' experiences of everyday work life, I chose to carry out a qualitative study, based on the issue and two research questions:
How do employees in the NAV social service experience their work?
• What strengthens the well-being of NAV employees?
• What reduces the well-being of NAV employees?
The issue was operationalized through themes and questions in a semi-structured interview guide. A selection of five NAV employees at the same office, who worked with social services, were interviewed separately to collect qualitative data to answer the issue.
Findings/discussion: The main findings and the discussion section shows how various factors affects NAV employees' well-being in their work. Working with people in difficult life situations, within a system, both gives and takes energy. Based on the interview survey that is the basis for this thesis, theory and research, we see that despite the fact that this is a highly relevant topic in so many professional platforms that deal with caring for others, it is still little recognized as a problem that needs to be dealt with. The consequences are that many can not bear to stay in these jobs over time, as the professional quality of life of employees is not good enough.
Conclusion: All in all, it seems that the most important thing we do in this issue, is to recognize that working as a professional helper is a profession that entails the risk of experiencing overload and get burned out. In order for the helper to be able to help as best as possible, the helper must also be looked after. We must gain a common understanding of this problem, so that measures can be made for more care for the helpers: in businesses, in society and in politics
Relasjonsbygging i kommunalt integreringsarbeid. Ein studie av implementering av integreringspolitikk og samarbeid på tvers av sektorar og styringsnivå
No full textStudien er ein kvalitativ kasusstudie av to norske kommunar med formål å studere ulike former for samarbeid som verktøy i politikkimplementering i det kommunale integreringsarbeidet. Formene for samarbeid som vi har studert er prosessar i kommunal planlegging, samskaping/samproduksjon og institusjonell kapasitetsbygging i arbeidet med flyktningintegrering. Ambisjonen med avhandlinga er å finne ut kva som kjenneteiknar samarbeidsprosessen i dei ulike formene for samarbeid som vi har studert og kva faktorar som kan bidra til å fremme eit samarbeid eller som gjer samarbeidsprosessen utfordrande når aktørar må samarbeide på tvers av sektorar og styringsnivå for å iverksette integreringstiltak og implementere integreringspolitikk. Avhandlinga består av fire artiklar og ei kappe og studerer tiltak og løysingar i kommunane som er relatert til målsettingane i den norske integreringspolitikken.
Metodane for innsamling av data i avhandlinga er ein dokumentgjennomgang av plan- og strategidokument, semistrukturerteintervju og fokusgruppeintervju i kasuskommunane. Utvalet av informantar er tilsette i kasuskommunane, tilsette i tilhøyrande NAV kontor og i fylkeskommunen. I fleire av artiklane har eit tiltak der aktørar samarbeida på tvers av sektorar og styringsnivå om å etablere kvalifiseringsløp for flyktningar med vidaregåandeopplæring fått særleg merksemd og blir trekt fram som eksempel. I tillegg har vi valt å sjå på iverksetting av integreringstiltak meir generelt og prosessar der kommunale aktørar samarbeida og fremmar det kommunale integreringsarbeidet i plan- og styringssystem.
Artiklane i avhandlinga bygger på teori om institusjonell kapasitetsbygging, samarbeidsdreven planlegging, samskaping og samproduksjon som eg har valt å samle under teori om samstyring (collaborative governance). Kjernen i samstyring er at offentleg politikk utviklast og setjast i verk gjennom eit samspel mellom ulike aktørar, der samhandling mellom aktørane er ein føresetnad (Røiseland og Vabo, 2008). Ansell og Gash (2007) har i ei metaanalyse av eksisterande litteratur på samstyring utvikla ein modell som identifiserer faktorar som er avgjerande for å lykkast i samarbeidsdrivne prosessar i offentleg sektor. Modellen er delt inn i fire ulike variablar: Startforhold, institusjonelt design med rammesetting, fasiliterande leiing og sjølve samarbeidsprosessen. Diskusjonen i kappa er strukturert utifrå modellen til Ansell og Gash (2007). Sjølv om metaanalysen er frå 2007, vurderer vi det slik at variablane i modellen er aktuelle i dag.
Hovudfunna i studien viser at dei startforholda som ser ut som å fremme samarbeid for å implementere integreringspolitikk i dei to studerte kommunane er forma av lokale problemstillingar, mellom anna at der er eit gap mellom behovet målgruppa har og kva ressursar som er tilgjengelege i kommuneorganisasjonen. Det gapet har vore samlande på aktørane fordi det har gjort det utfordrande for fleire ulike offentlege aktørar å levere gode tenester. Dei startforholda som ser ut som å gjere samarbeidsprosessen utfordrande er eit manglande sektoransvar for integrering i forvaltninga, ulike fagspesifikke tilnærmingar i kommuneorganisasjonen og at dei nødvendige ressursane er spreidd mellom fleire ulike aktørar. I tillegg er feltet avhengig av å samarbeide med aktørar som ikkje er etablerte samarbeidspartar, noko som gjer det utfordrande å iverksette tiltak. Funna illustrerer at feltet kan ha utfordringar med å finne ein felles agenda og sikre forplikting til handling når dei samarbeida på tvers av sektorar og styringsnivå.
Det som kjenneteiknar samarbeidsprosessen i dei ulike formene for samarbeid som vi har studert, er at dei har hatt ei felles problemforståing av å finne løysingar, der dei har arbeida med å skape betre forankring i leiing, politikk og administrasjon gjennom sterkare kapasitetsbygging i kommuneorganisasjonen. Dei har nytta samarbeidsdriven styring og planlegging med formål å setje ein felles agenda og skape tilslutning om arbeidet med flyktningintegrering. I tillegg indikerer funna våre at eldsjeler eller fasiliterande leiarar med stort engasjement for fagfeltet kan sjå ut som viktige for agendasetting, opne dører og oppretthalde engasjementet for integreringsfeltet. Det illustrerer at integreringsfeltet er ute etter ein breiare samarbeidsprofil og meir relasjonsbygging, men at det ikkje er heilt enkelt i praksis dersom der ikkje er ein politisk og administrativ handlingskapasitet og vilje til å samarbeide på tvers av sektorar og styringsnivå om å implementere politikken
Knebøyintervensjon for å forbedre prestasjon i utholdenhetsidretter hos unge voksne. Forskningsprosjekt for å undersøke effekten av en 6-ukers knebøyintervensjon på tester i løping og sykling
Get PDFStyrketrening kan ha en positiv effekt på utholdenhetsprestasjoner (Koninckx et al., 2010; Rønnestad et al., 2010). Litteraturen på området har primært fokusert på utholdenhetsprestasjoner innenfor spesifikke idretter, som for eksempel løping. Det er derimot ikke blitt gitt like stor oppmerksomhet til andre typer utholdenhetsidretter, som for eksempel sykling. At forskningen på feltet viser seg å være begrenset, har vært en avgjørende faktor for at vi har valgt å gjøre ny forskning på dette feltet. Litteraturen som finnes på området, viser motstridende resultater. Som nevnt ovenfor viser enkelte studier at styrketrening kan ha en positiv effekt, mens andre studier ikke viser at styrketrening ikke fremmer prestasjon i utholdenhetsidretter (Bishop et al., 1999; Støren et al., 2008; Sunde et al., 2010; Vikmoen et al., 2016). Man kan dermed ikke med sikkerhet si at styrketrening kommer til å føre til forbedringer i utholdenhetsprestasjoner. Derfor vil det være behov for å gjøre mer forskning på området for å kunne vurdere om styrketrening egentlig har en positiv innvirkning på utholdenhetsprestasjoner.
I gjennomføringen av prosjektet har vi primært fokusert på hvordan datagrunnlaget kan bidra til mer kunnskap innenfor dette forskningsfeltet. Når det tidligere har vært motstridende funn er det nyttig å gjennomføre mer forskning. På denne måten kan effekten av ulike sammensetninger av metoder, målgrupper og målevariabler utforskes, for å få en bredere forståelse av temaet. Arbeidet med denne studien har tatt utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilken effekt vil en 6 ukers knebøyintervensjon med maksimal styrketrening ha på arbeidsøkonomi og utholdenhetsprestasjoner innenfor sykling og løping hos unge voksne