BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Windjammer: Finding Purpose and Meaning on a Tall Ship Adventure
Get PDFThe Windjammer project started in 2018 as a social entrepreneurship program in Norway for adolescents at risk of social drop-out and societal exclusion. While the effects on society of such programs are difficult to measure, aspects such as perceived meaning in life are largely overlooked in the literature. This study explored wellbeing and the processes of creating meaning among adolescents at risk during a one-month tall ship adventure. Three methodological approaches were used. First, psychological and demographic data from the Windjammer participants (n = 122) were compared to a national adolescent survey (Ungdata, n = 793,879) serving as a comparison group. Second, using sensory ethnography, the sailing experience of seven adolescents from one adventure was explored in depth through interviews while onboard the ship. Third, a mixed-methods approach was used to further explore three individual adolescents’ experiences of the adventure. Overall findings show that Windjammers experienced life as less meaningful than the general adolescent population. Interviewed Windjammers talked about transformative experiences, although quantitative data showed a slight decrease in meaning following the adventure. Overall, the tall ship adventure was found to involve four overarching themes: commitment, social wellbeing, familiarization with seamanship, and self-acceptance.publishedVersio
Urban kittiwakes: victims, villains or heroes? Local news framing of novel human-wildlife conflict in Norway
Get PDFThis study examines the frames used by Tromsø news outlets in articles about urban black-legged kittiwakes (Rissa tridactyla). In just seven years, the urban population of kittiwakes in this Norwegian coastal city grew from zero to around 800 individuals, sparking hundreds of news articles on conflicts between birds and people. The coverage was characterized by frequent identification of kittiwakes more broadly as seagulls.
Mixed-methods frame analysis of relevant articles uncovered three primary frames: hero, victim and villain. Stories about urban kittiwakes primarily used the villain frame, but use of the name “kittiwake” instead of “seagull” was associated with more positive framing. The number of articles published correlated closely with the number of kittiwake nests in the city centre. Non-kittiwake seagulls were also framed more negatively and featured more often in news articles after kittiwakes arrived.
The arrival of kittiwakes in Tromsø presents a unique opportunity to study how local media create and modify the framing of wildlife conflict, and how existing frames for a broader group, like seagulls, are affected by the arrival of a new species
"Bevegelsesglede og mestring". Erfaringar frå eit prosjekt med fysioterapeut i ungdomsskulen: Fysisk aktivitet, kroppsøvingsfaget og tverrprofesjonelt samarbeid
Get PDFProsjektet Bevegelsesglede og mestring er gjennomført i regi av Ålesund kommune i perioden 2020–23. Spjelkavik og Blindheim ungdomsskolar har vore prosjektskular gjennom heile prosjektperioden. Ellingsøy ungdomskule vart med i prosjektet våren 2022. Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam og organisert av Ålesund kommune. Høgskulen i Volda har følgt prosjektet som eit oppdrag for Ålesund kommune.
Oppdraget er gjennomført som eit følgjeforskingsprosjekt. To hovudspørsmål har vore særleg sentrale i arbeidet:
1. Kva erfaring har elevane med fysisk aktivitet, kroppsøvingsfaget og det arbeidet som har vore gjort på skulane i samband med prosjektet Bevegelsesglede og mestring?
2. Korleis blir det lagt til rette for tverrfagleg samarbeid gjennom prosjektet, og kva er erfaringane med dette?
Det første spørsmålet vart primært studert gjennom innsamling av kvantitative data. Slike data vart samla inn på to tidspunkt i prosjektperioden. Det andre spørsmålet er basert på årlege intervju med nøkkelinformantar i prosjektet. Elles har medverknad vorte tematisert, primært som del av den kvantitative delen av studien.
Etter kvar datainnsamling vart resultata formidla til styringsgruppa for prosjektet i Ålesund kommune. Slik sett er det gjennomført ei formativ evaluering av prosjektet. Denne sluttrapporten formidlar hovudfunn frå undersøkingane i prosjektperioden.
Første del av rapporten er formidling og drøfting av hovudfunna. Andre del av rapporten presenterer talmaterialet frå spørjeundersøkingar som vart gjennomførte blant ungdomsskuleelevane på to ulike tidspunkt i prosjektperioden.
I tillegg til denne sluttrapporten er det publisert ein vitskapleg artikkel som bygger på analyse av deler av datamaterialet (Båtevik, Andenes og Høydal, 2023). Artikkelen drøftar kva faktorar som påverkar elevar som meiner dei ikkje er flinke nok i kroppsøving
Overgang barnehage-skole for barn med særskilte behov - en systematisk litterturgjennomgang fra perioden 2015-2021
No full textStudien er en litteraturgjennomgang av forskning på overgangen barnehage–skole for barn med særskilte behov i tidsperioden 2015 til august 2021. Gjennom systematiske litteratursøk av fagfellevurderte tidsskriftpublikasjoner og ph.d.-studier fant vi 12 artikler som møtte våre inklusjonskriterier. Publikasjonene ble analysert og kategorisert i «Forskning på overganger knyttet til barn med særskilte behov generelt» og «Forskning på overganger knyttet til barn med identifiserte vansker». Gjennomgående tema var foreldremedvirkning og informasjon. Studien synliggjør behovet for videre forskning, ikke minst i en norsk kontekst. Kun én av publikasjonene var fra Norge. Barnas stemmer mangler.Det var personene rundt barna som uttalte seg på vegne av dem.Summary
The study is a literature review of research on the transition between kindergarten and school for children with special needs in the period 2015 to august 2021. Through systematic literature searches of peer-reviewed journal publications and PhD studies, we found 12 articles meeting our inclusion criteria. The publications were analysed and categorised in «Research on transitions related to children with special needs in general» and «Research on transitions related to children with identified difficulties». The recurring theme was parental involvement and information. The study highlights the need for further research, not least in a Norwegian context. Only one of the twelve publications was from Norway. The children's voices are also missing. It was those around the children who spoke out on their behalf.publishedVersio
Ledelsespreferanser i Generasjon Z. En studie basert på semistrukturerte intervjuer av et lite utvalg psykologistudenter
Get PDFAbstract
Our perceptions of what constitutes good leadership evolve in line with societal changes. Globalization, digitization, culture, governance, and the global economy are just a few of the factors that influence the field. Around two hundred years ago, Thomas Carlyle described the born leader as “The Great Man” and has since been considered the first real leadership theory (Arnulf, 2020, s.49). The field of leadership has moved beyond trait theories and the notion of leadership as an extraordinary, innate personality trait. Today, the field consists of complex explanatory models encompassing everything from traits and behaviors to gender and culture, and situations and context. Moreover, language plays a significant role and studies show that the idea of the heroic leader still affects our perception of the leadership role. This study aims to uncover the image future employees have formed of the leadership role and their needs in lieu of their contemporary context. Therefore, the research question is: «What leadership preferences do a sample of psychology students from Generation Z have?».
Generational research is an important contribution in understanding and explaining variations in desires and needs, both regarding the execution of leadership and how it shows up in the workplace. Through an exploratory, inductive research design, I have conducted semi-structured interviews with eight psychology students born between 1995 and 2003. The interviews were analyzed using thematic analysis to explore patterns and connections within the transcripts of the interviews. The findings are discussed in relation to modern leadership theories with heroic and post-heroic perspectives, particularly related to different components of leadership behavior.
The preferences from this sample have been grouped under three labels: The Gardener, The Lighthouse, and The Altruist. These labels provide an understanding of the expectations the informants have of leaders, based on their experiences in different situations and work environments. A consistent finding are three specific needs considered crucial for motivation and well-being in the work environment and significantly influence the informants’ leadership preferences: psychological safety, accessibility, and trust. Several other factors are necessary for these needs to be met. Among these factors are autonomy, structure, relationships, and recognition. Several participants describe growing up in an individual-oriented society that has created internalized high-performance demands. Participants highlight how collaboration, structure, and predictability, as well as good relationships, are key success factors for motivation to perform well and a sense of thriving. Attractive leadership behavior is described as leaders who create secure work environments through relational openness, visible leadership, social support, and room for exploration. Relationships play such an important role that leaders must consider it regardless of leadership style, and leadership should be understood as a co-creative process and partnership. Finally, the study highlights that the informants prefer «human leaders» who provide guidance, contribute to others’ success rather than omnipotent heroes who can do everything.Sammendrag
Våre forestillinger om hva som utgjør god ledelse utvikler seg i takt med samfunnsendringene. Globalisering, digitalisering, kultur, styringsformer og verdensøkonomi er bare noen faktorer som påvirker feltet. Det nærmer seg to hundre år siden den skotske historikeren Thomas Carlyle beskrev den fødte leder, «The Great Man», i det som i dag regnes som den første reelle ledelsesteorien (Arnulf, 2020, s.49). Ledelsesfeltet har beveget seg videre fra typeteorier og tanken om ledelse som et ekstraordinært, medfødt personlighetstrekk. I dag består feltet av komplekse forklaringsmodeller om alt fra trekk og atferd, kjønn og kultur, til situasjoner og kontekst. Samtidig har språket stor betydning og studier viser at forestillingen om den heroiske lederen fortsatt preger vår oppfatning av lederrollen. Denne masteroppgaven har til hensikt å avdekke hvilket bilde fremtidige arbeidstakere har dannet seg av lederrollen og deres behov sett i lys av sin samtid. Problemstillingen er derfor «Hvilke lederpreferanser har et utvalg psykologistudenter fra Generasjon Z?»
Generasjonsforskning er et viktig bidrag for å forstå og forklare variasjon i ønsker og behov, også når det kommer til ledelsesutøvelse og arbeidsliv. Gjennom et eksplorerende, induktivt forskningsdesign har jeg gjennomført semi-strukturerte intervjuer med åtte psykologistudenter født mellom 1995 og 2003. Disse er analysert ved hjelp av tematisk analyse for å utforske mønstre og sammenhenger i intervjutranskripsjonene. Funnene blir drøftet opp mot moderne ledelsesteorier med heroiske og postheroiske perspektiver, særlig knyttet til ulike komponenter av lederatferd.
Preferansene for dette utvalget er samlet under tre merkelapper: Gartneren, Fyrtårnet og Altruisten. De gir et bilde av hvilke forventninger informantene har til ledere, basert på erfaring fra ulike situasjoner og arbeidsforhold. Et gjennomgående funn er at det er spesielt tre behov som er avgjørende for motivasjon og trivsel i arbeidshverdagen og som har en viktig påvirkning på ledelsespreferansene: psykologisk trygghet, tilgjengelighet og tillit. Det er flere faktorer som bidrar til å tilfredsstille disse behovene, deriblant autonomi, rammer, relasjon og anerkjennelse. Flere opplever å ha vokst opp i et individorientert samfunn som har skapt internaliserte høye prestasjonskrav. De forteller hvordan samarbeid, rammer og forutsigbarhet, samt gode relasjoner er suksessfaktorer for å trives og motiveres til å gjøre en god jobb. Attraktiv lederatferd blir omtalt som ledere med evnen til å skape trygge arbeidsmiljø gjennom relasjonell åpenhet, synlig ledelse, sosial støtte og rom for å prøve. Relasjoner spiller en viktig rolle, noe som ledere må ta hensyn til uavhengig av lederstil, og ledelse bør forstås som en samskapende prosess og partnerskap. Videre belyser studien at informantene foretrekker «menneskelige» ledere som veileder, bidrar og gjør andre gode, heller enn en suveren helt som kan alt
Geografisk danning si rolle i geografiundervisning i nærmiljøet – ein scoping review
Get PDFVår samankopla verd er avhengig av at mennesket er i stand til ta å gode avgjersler for framtida og bidra til å gjere verda meir berekraftig. Dagens skule er kritisert for å ha ein dekontekstualisert praksis og det er eit behov for å ha ei opplæring som er meir konkret, verkelegheitsnær og knytt til elevane sine kvardagsliv. Denne masteroppgåva undersøker om potensialet som ligg i geografisk danning blir utnytta i undervisning som går føre seg i nærmiljøet, og om det kan vere eit grep for utdanning for berekraftig utvikling.
Med problemstillinga Korleis kan geografisk danning kome til syne i undervisning der nærmiljøet er i bruk og korleis kan geografisk danning vere eit grep for å undervise om berekraft?, vart det gjennomført ein scoping review av forskingsartiklar. Desse forskingsartiklane måtte innehalde eit undervisningsopplegg knytt til geografidelen av samfunnsfag og gå føre seg i eit nærmiljø. Analyseapparatet er utarbeida med utgangspunkt i geografisk danning og datamaterialet er analysert i lys av dette.
Studien viser at geografisk danning kom til syne på ulike måtar i geografiundervisning i nærmiljøet og at ein difor bør undersøke kva ressursar som er tilgjengelege i det aktuelle nærmiljøet. Funna viser også at ein bør tilpasse geografisk danning i undervisning etter alder på elevgruppa og at ein i undervisninga bør gå enda lenger enn berre refleksjonar til å gjennomføre reelle handlingar. På bakgrunn av fleire likskapar mellom geografisk danning og utdanning for berekraftig utvikling argumenterer masteroppgåva for at geografisk danning i nærmiljø kan vere eit grep for å undervise om berekraft.Abstract
Our interconnected world is dependent on people being capable of making good decisions for the future and contributing to make the world more sustainable. Today’s school system is criticized for its decontextualized practices, and there is a need for a more specific, reality-based and connected to pupils’ everyday lives. This master’s thesis examines whether the potential in geo-literacy is being utilized in teaching that takes place in the local environment, and if it can be a strategy for education for sustainable development.
With the research question How can geo-literacy appear in teaching that utilized the local environment, and how can geo-literacy serve as a tool for teaching about sustainability? a scoping review of research articles was conducted. These research articles had to include a teaching plan related to the geography component of social studies and be conducted in a local environment. The analytic framework was developed based on geo-literacy, and the data was therefore analysed considering that framework.
The study demonstrates that geo-literacy appears in various ways in geography teaching within the local environment, emphasizing the need to investigate the availability of resources in the specific local environment. The findings also indicate the importance of customize geo-literacy in teaching according to the age of the group of students and going beyond reflections assignments to include actual actions. Due to several similarities between geo-literacy and education for sustainable development, the master’s thesis argues that geo-literacy in the local environment can be a strategy for teaching about sustainable development
«Kanskje det er best jeg ikke er her lenger». Teoretisk oppgave om hvordan miljøterapeuten i skolen kan møte elever med selvmordstanker
Get PDFI 2021 ble det registrert 658 selvmord i Norge. Selvmord er i dag en av de fremste dødsårsakene blant unge, og tallene går ikke ned (FHI, 2022). Bacheloroppgaven «Kanskje det er best jeg ikke er her lenger» belyser temaet selvmordstanker blant ungdom, og setter fokus på problemstillingen: Hvordan bør miljøterapeuten i skolen møte elever som strever med selvmordstanker?
Oppgaven har en teoretisk tilnærming. Den ser på teori som relasjon, samtaleteknikk, anerkjennelse, tabu og stigma. Oppgaven tar for seg litteratur som belyser selvmordsproblematikken og hvordan miljøterapeuten bør møte elever med selvmordstanker i lys av forskning på feltet. Diskusjonskapittelet i oppgaven er delt inn i tre deler, ut ifra forskningsspørsmålene som er dannet. Det første delkapittelet vil handle om hvordan man kan skape en god relasjon med eleven, det andre delkapittelet vil gå inn på hvordan miljøterapeuten kan skape en god samtale med eleven, og til slutt vil oppgaven gå inn på hvordan miljøterapeuten kan gi støtte til eleven med selvmordstanker. Oppgaven hevder at ved å innta en anerkjennende holdning, basert på tillit, omsorg, likeverd og respekt kan miljøterapeuten skape en god relasjon med elever med selvmordstanker. I samtale med eleven bør miljøterapeuten ha fokus på å lytte tålmodig, empatisk, med en ikke-vurderende holdning. Miljøterapeuten bør spørre direkte om selvmordstanker og må tåle å høre «hele» historien til eleven. Miljøterapeuten kan hjelpe å utforske hendelser og se sin situasjon i et nytt lys. Moraliserende holdninger bør unngås, for å redusere skam og stigma. Miljøterapeuten kan vise støtte til eleven ved å gi råd, veiledning og henvise videre til andre hjelpetjenester. Miljøterapeuten kan tilby eleven regelmessig kontakt, hvor det er fokus på å redusere følelsen av isolasjon og verdiløshet, og hjelpe eleven å bli bevisst sin egen vilje til å leve.Abstract
In 2021, 658 suicides were registered in Norway. Suicide is today one of the leading causes of death among young people, and the numbers are not decreasing (FHI, 2022). The bachelor's thesis "Maybe it's for the best I'm not here anymore" sheds light on the topic of suicidal thoughts among young people, which focuses on the thesis statement: How should the milieu therapist in the school meet students who struggle with suicidal thoughts? The thesis has a theoretical approach. It looks at theory such as relationship, conversation technique, recognition, taboo and stigma. The thesis shows literature that sheds light on the suicide problem and how the milieu therapist should meet students with suicidal thoughts in the light of research in the field. The discussion chapter in this thesis is divided into three parts, based on the research questions that have been formed. The first part will discuss how to create a good relationship with the student who has suicidal thoughts, the second part will look at how the milieu therapist can create a good conversation with the student, and finally the thesis will look at how the milieu therapist can provide support to the student with suicidal thoughts.
This thesis claims that by adopting an recognition attitude, based on trust, care, equality and respect, the milieu therapist can create a good relationship with pupils with suicidal thoughts. In conversation with the student, the milieu therapist should focus on listening patiently, empathetically, with a non-judgmental attitude. The milieu therapist should ask directly about suicidal thoughts and must be willing to hear the "whole" story of the student. The milieu therapist can help the student to see the situation in a new light. Moralizing attitudes should be avoided, to reduce shame and stigma. The milieu therapist can give the student support by giving advice, guidance and referral to other support services. The milieu therapist can offer the student regular contact, where the focus is on reducing the feeling of isolation and worthlessness, and helping the student become aware of his own will to live
Kartbruk i skulen: Ei kvalitativ undersøking av lærarar si oppfatning av kart som inngang til kritisk tenking
Get PDFMasteroppgåva handlar om korleis lærarar arbeidar med kart i undervisning som inngong til kritisk tenking, og tar utgangspunkt i fagområdet geografi i samfunnsfaget. Oppgåva undersøkjer samanhengen mellom kart og kritisk tenking i ein norsk undervisningssamanheng, der lærarar sine refleksjonar kring eigen undervisning står i sentrum. Oppgåva bygger på eksisterande forsking, samt anna relevant litteratur, og teoriar knytt opp mot samanhengen mellom hovudtemaa kart, undervisning og kritisk tenking. Kart er i denne oppgåva, meint som konvensjonelle forenkla bilete som viser utvalde eigenskapar gjennom spesifikke symbol og representerer jordoverflata frå ovan .
Studien baserer seg på eit kvalitativt forskingsdesign, der forskingsmetoden semistrukturert intervju nyttast. Forskingsmetoden skal bidra, saman med kunnskapsgrunnlaget til å gi eit svar på problemstillinga: På kva måte bruker lærarar kart i undervisning som ein inngong til kritisk tenking? Oppgåva sitt datagrunnlag er bygd på intervju av tre ungdomsskulelærarar, som alle arbeidde på 10. trinn, hjå tre ulike ungdomsskular i fylkeskommunen Møre og Romsdal. Informantane hadde fyrst eit særs snevert syn på kva eit kart faktisk var, der tradisjonelle analoge kart, som atlas, rullekart og orienteringskart stod i sentrum. Om ein la til omgrep som ‘no’ eller ‘i dag’ kom informantane inn på det eg i oppgåva kallar digitale interaktive kart (t.d. Google Maps).
Masteroppgåva sine hovudfunn viser at lærarar, ofte underbevisst, brukar kart som inngong til kritisk tenking i eiga undervisning, gjennom å bruke kart som inspirasjon til klasseromssamtalar og diskusjonar. Her viser mi forsking at historiske kart, kart som viser konfliktar og kart som visar ulikskapar i samfunnet, er blant dei mest brukte karta, når ein brukar kart som inngong til kritisk tenking. Når informantane arbeider med slike kart, står spørsmåla kven? Kvar? Kvifor? Og når? I sentrum. Gjennom eleven sine refleksjonar kring desse spørsmåla, skapar ein, ei form for djupeforståing, der fokuset er på eleven sin utforsking. Denne utforskinga blir ei form for inngong til kritisk tenking, ettersom kritisk tenking i denne oppgåva tydar systematisk undersøking med forankring i grunnleggjande kritiske spørsmål.
Gjennom intervjua kjem det fram ein dissonans mellom omgrepet kart, og digitale interaktive kart. Vesentlege kritiske spørsmål kring analoge tradisjonelle kart, verka til dels gløymd, eller antatt irrelevant når det kjem til digitale kart.Abstract
This master’s thesis pertains to how Norwegian teachers utilize maps in educational settings as an opening to critical thinking and is grounded in the subject of geographical social studies. The topic and research question were chosen to highlight the connection between maps and critical thinking within the Norwegian educational system, where I focus on the teachers’ reflections surrounding their own practices. This thesis is based on existing science, as well as other relevant literature and theories, linked to the main themes of maps, education, and critical thinking. Maps are defined as conventional illustrations that present selected characteristics through the use of symbols and that represent the earth’s patterns from above.
This study is based on qualitative research, where the selected research method, is semi-structured interviews. The research method, in addition to previously established research shall give an answer to the research question for this thesis: In what ways do teachers use maps in education as an opening to critical thinking? The data used, is derived from interviews of three junior high teachers, who all work in the 10th grade, at three different junior high schools in the county municipality Møre and Romsdal. The informants seemed at first to have narrow views of what a map is, with an emphasis on traditional analogue maps, such as atlases, pull-down maps, and maps for orientation. When confronted with terms such as ‘now’ or ‘today’, the informants broadened their views on maps and spoke of digital interactive maps (e.g., Google Maps).
The main findings show that teachers, often unbeknownst, use maps as an opening to critical thinking by employing them as a basis for classroom discussions and debates. My research shows that historical maps, maps of conflicts and maps that show inequality are among the most employed, when referring to critical thinking. When these maps are utilized, questions such as who? Where? Why? And when? Enter the forefront of the discussions. Through the pupils’ reflections, these questions help develop a deeper understanding of maps as a source, with a noted emphasis on the pupil’s exploration. This exploration creates the basis for critical thinking, which is defined as systematic exploration, anchored to basic critical questions.
Through the interviews, I discovered a dissonance between the term maps and digital interactive maps. Basic critical questions surrounding analogue traditional maps, seemed in part forgotten, or presumed irrelevant when paired with digital maps
«Там жили Alv Lukas og Alv Max». Ein kvalitativ studie om transspråking i skriveopplæringa for nykomne fleirspråklege elevar med særskilt norskopplæring
Get PDFDenne masteroppgåva handlar om korleis nykomne fleirspråklege elevar med særskilt norskopplæring i grunnskulen nyttar transspråking i sine skriveprosessar, og om deira opplevingar knytt til denne måten å arbeida på. Transspråkleg tilnærming blir av både teoretikarar og i gjeldande læreplan støtta opp om som ressursfullt for elevane sine læringsprosessar. Til trass for dette viser tidlegare forsking at slike tilnærmingar blir lite brukt i fleirspråklege klasserom. Det vil derfor vera sentralt å undersøkja elevane sine syn om transspråking, og korleis dei nyttar seg av tilnærminga i sine læringsprosessar innan skriving.
Studien er kvalitativ der eg har nytta pedagogisk designforsking for å få innblikk i elevane sine erfaringar om transspråking i sine skrivearbeid. Dette har innebera å forma eit transspråkleg undervisingsopplegg som eg saman med medstudent har prøvd ut i to innføringsklassar. I forbinding med designforskinga har eg nytta elevsamtalar, samt innsamling av elevtekstar og observasjonar som metodar. Hensikta med studien har vore for å få eit innblikk i kva transspråkinga gjer for elevane i sine skriveprosessar, og kva som kan påverka deira bruk av transspråking, for å kunna reflektera over transspråking som pedagogisk strategi for desse elevane i sine skrivearbeid innan norskopplæring.
Det er tydeleg i funna mine at elevane sine språklege repertoar er viktige ressursar i deira tekstproduksjonar. Elevane nyttar transspråklege strategiar for å støtta opp om sine formidlingar og visualiseringar av idear og meiningar. Enkelte elevar har også nytta transspråkinga som forsterking i sine tekstproduksjonar, og nytta transspråkinga som stilistiske grep i sine tekstar. Funna vitnar også at arbeid med transspråking har bidrege til å strekkja fleire elevar sine bevisstheiter om språk, og seg sjølv som fleirspråklege skrivarar. Samstundes indikerer funna at haldningssyn og tidlegare erfaringar med fleirspråklegheit er påverkande for elevane sine bruk av transspråking, der enkelte vel å ikkje nytta seg av heile sitt språklege repertoar i tekstane sine. Funna synleggjer også vanskar med å gjennomføra fleirspråklege tekstar når ein ikkje har skriveferdigheitar innan nokon av språka ein kan tenkja eller uttrykkja seg på. Resultata vitnar om eit underskot i å arbeida med transspråking innan skriving for enkelte, noko som påverkar gjennomføringa av transspråking i deira skriveprosessar. Dermed underbyggjer funna viktigheita av eit endringsarbeid innan syn om fleirspråklegheit i klasseromma, der lærarar gjev rom for å nytta transspråking som eit middel for nykomne fleirspråklege elevar sine læringsarbeid, då funna viser den innverknad det har på desse elevane sine utviklingar innan språk, skriving og deira skriveidentitetar.Abstract
This master's thesis is about how newly arrived multilingual students with adapted instruction in Norwegian language in primary school use translanguaging in their writing processes, and about their experiences related to this way of working. The translinguistic approach is supported by both theorists and in the current curriculum as resourceful for the pupils' learning processes. Despite this, previous research shows that such approaches are rarely used in multilingual classrooms. It is therefore important to investigate students' experiences on translanguaging in their learning processes within writing.
The study is qualitative where I have used pedagogical design research to gain insight into the students' experiences of translinguistics in their writing. This has involved shaping a translingual teaching plan that I, together with a fellow student, have tried out in two introductory classes. In connection with the design research, I have used student interviews, as well as the collection of student texts and observations as methods. The purpose of the study has been to gain an insight into what translanguaging does for the students in their writing processes, and what can affect their use of translanguaging, to be able to reflect on translanguaging as a pedagogical strategy for these students in their writing within Norwegian education.
It is clear from my findings that the students' linguistic repertoires are important resources in their text productions. The students use translinguistic strategies to support their communication and visualization of ideas and meanings. Some pupils have also used the translanguaging as reinforcement in their text productions and used the translanguaging as a stylistic grip in their texts. The findings also testify that work with translanguaging has helped to stretch several students' awareness of language, and themselves as multilingual writers. At the same time, the findings indicate that stands and previous experiences with multilingualism have an influence on the pupils' use of translanguaging, where some prefer not to use their entire linguistic repertoire in their texts. The findings also show difficulties in accomplishing multilingual texts when they don't have writing skills in any of the languages in which they can think or express themselves in. The results testify to a deficit in working with translanguaging for some in their writing, which affects the implementation of translanguaging in their writing processes. The findings underpin the importance of a change shift in the view of multilingualism in the classroom, where teachers give room to use translanguaging as a means for newly arrived multilingual pupils in their learning, as the findings show the impact it has on these pupils' developments in language, writing and their writing identity
Når utfordringene til krysskulturelle barn og unge løses med et sett av norske verdier. En kvalitativ studie om hva som kjennetegner krysskulturelt arbeid med barn og unge i skolen
Get PDFBarn og unge som lever med et kulturelt krysspress opplever å leve i to forskjellige verdener, som kan være med på å påvirke deres psykiske helse. Krysskulturelle barn og unge står i en akkulturasjonsprosess, og kan oppleve akkulturasjonsstress. I arbeidet med barn og unge i denne situasjonen blir det viktig å ha fokus på å jobbe mot mestringsfølelse og med gode etiske valg. Profesjonsutøverne må ha fokus på og være bevisst på hvordan de er med på å påvirke akkulturasjonsprosessen ungdommen står i. Tidligere forskning på feltet viser at manglende kulturell kompetanse kan gjøre at valg som blir tatt, baseres på feil verdigrunnlag. Forskning viser også at minoritetsfamilier lever mer kollektivistisk, i motsetning til nordmenn som lever mer individualistisk, dette er også noe som kan bli viktig for profesjonsutøvere å være klar over for å samarbeide godt. Prosjektet er en fenomenologisk casestudie av hva som kjennetegner krysskulturelt arbeid med barn og unge i skolen, og presenterer funn fra kvalitativ forskning. Det har blitt utført dybdeintervju med syv profesjonsutøvere i skolen, som har ulik utdanningsbakgrunn og arbeidsområder.
I analysen kom det også frem at profesjonsutøverne opplever utfordringer i samarbeid med foreldrene på grunn av de ulike kulturelle forskjellene som finnes mellom dem. I intervjuene kom det frem at profesjonsutøveren har respekt og forståelse for elevens og familiens kulturelle forskjeller, men etter en grundig analyse av hvordan de har løst på problemstillingene de har møtt på, kan en se at løsningene og tiltakene ikke er så særlig kultursensitive.
Studiens konklusjon er at arbeidet med krysskulturelle barn og unge i skolen ofte er basert på norsk tankesett og verdigrunnlag. Arbeidet med disse ungdommene er med for liten grad av kultursensitivitet. Til tross for deres manglende kultursensitivitet, ser vi at profesjonsutøverne i stor grad ønsker å hjelpe ungdommene å mestre situasjonen de står i, og ønsker derfor også i stor grad å tilpasse skolehverdagen og møte de kulturelle forskjellene på god og etisk riktig måte.Abstract
Cross cultural kids can experience the feeling of living two separate lives, which might have a say on their mental health. Cross cultural kids are in an acculturation process and might experience acculturational stress. When working with kids in this situation it’s important to focus on working towards empowerment and take good ethical decisions. The professional needs to stay conscious on how their choices are affecting the acculturation process the kids are in the middle of.
Previous studies on the field shows that the lack of cultural competence might lead to the professionals making choices based on the wrong values. Studies done on this field also shows that minority families live more collectivistic than the Norwegians who live more individually, this fact is important for the professionals to have in mind to be able to cooperate good with both the kids and their families.
This project is based on a phenomenological case study of what cross cultural work with kids in school looks like, and presents finds from a qualitative study. It’s been used in depth interviews with seven professionals from different schools. They all have different educational backgrounds.
When analyzing we found that the professionals experience some challenges when working with the parents because of the cultural differences. Through the interviews we find that the professionals have respect and understanding for the families’ cultural differences, but through a thorough analysis on how they solve challenges with these families, we find that the solutions where not very culturally sensitive.
The study’s conclusion is that working with cross cultural kids in school is often based on a Norwegian way of thinking and set of values. There is not enough sensitivity for culture in the methods and solutions used to help these kids with their challenges. Even though there is some lack of cultural sensitivity, we can see that the professionals want to help the kids feel empowered in the situations they are in. They have a wish to solve the challenges in a good and ethically right way