BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Saman kan vi hjelpe? Ein kvalitativ studie av samarbeid mellom kontaktlærarar og helsesjukepleiarar for å hjelpe elevar i lettare psykiske vanskar
Get PDFBakgrunnen for studien er eit menneske- og samfunnsmessig engasjement for elevar i lettare psykiske vanskar si helse, samt sosial og fagleg utvikling og læring. Formålet med studien er å utforske kva praksis elevar i lettare psykiske vanskar møter i skulen og kva potensiale for utvikling av praksis er, særleg i tidleg fase av skuleløpet med tanke på god psykisk helse, og redusere behovet for spesialpedagogiske ressursar på ungdomskule og vidaregåande. Eg vil ut frå eige datamateriale og funn, samt tilgjengeleg teori og forsking på området skildre på kva måte samfunnet kan tene på tidleg innsats gjennom skulen, for auka livsmeistring for enkeltmenneske og reduserte samfunnsøkonomiske kostnader i eit livsløpsperspektiv. Eit anna formål med studien er også å lytte og lære for auka forståing og endring av eigen yrkespraksis som kontaktlærar og spesialpedagog i grunnskulen.
To profesjonar i skulen som arbeider tett på elevar i lettare psykiske vanskar er kontaktlærarar og helsesjukepleiarar. Sidan studien fokuserer på å undersøke potensialet for praksis gjennom førebygging og tidleg innsats i skulen for å redusere eit spesialpedagogisk behov, har problemstillinga vorte spissa slik: Korleis vert samarbeidet mellom kontaktlærarar og helsesjukepleiarar i grunnskulen på 1.-7. trinn organisert kring elevar i lettare psykiske vanskar, og kva potensiale for auka fagleg og sosial utvikling og læring finst gjennom praksis for denne elevgruppa?
Problemstillinga vart undersøkt ved kvalitative forskingsintervju med tre kontaktlærarar og to helsesjukepleiarar som arbeider i grunnskulen 1.-7. trinn. Datainnsamlinga vart førebudd med to prøveintervju for justering av intervjuguide. Intervjua vart gjennomført med lydopptak for så å bli transkriberte og deretter tolka gjennom ein abduktiv analysestrategi med ei hermeneutisk tilnærming. Ei utvida forståing av praksis og potensiale for endring av den pedagogiske praksisen for denne elevgruppa, vart til gjennom kontinuerleg å sjå delar og heilskapen i samanheng når eg koda data og tileigna meg teori og forsking knytt til tematikken.
Hovudfunna viser at mange av dei verdiane og haldningane som ligg til grunn for profesjonane sine tankar kring praksis er felles, men at vektinga av verdiane er noko ulike. Det fanst variasjon knytt til grad av tverrfagleg samarbeid mellom profesjonane og struktur for samarbeid. Dette kunne handle om faktorar som tilgjengelegheit (fysisk, tidsmessig og mentalt), relasjon, organisering, rolleavklaring, profesjonskultur og personlege eigenskapar. Det var ulik grad av leiarinvolvering i tiltaksprosessar kring elevar i lettare psykiske vanskar og ulik ressurstilgang knytt til personell og kompetanse på psykiske vanskar. Helsesjukepleiar sin kompetanse på psykiske vanskar vart høgt verdsett hjå kontaktlærarane, sidan dei opplevde eit gap mellom eigen kompetanse kring problematikken og behovet dei møtte i skulekvardagen og tydeleg såg samanhengen mellom psykisk helse og fagleg og sosial utvikling og læring. Eit komplekst vanskebilete og lite tilgang til evidensbaserte verktøy gjorde at begge profesjonane ønska breiare kompetanse på psykiske vanskar. Det tverrfaglege temaet «Folkehelse og livsmeistringsfaget» i Fagfornyinga hadde ført til eit noko større fokus på tematikken i skulen sitt utviklingsarbeid. Det er viktig at leiinga aktivt deltek i prosessane kring elevane og støttar ein utviklingsretta samarbeidskultur i det tverrfaglege samarbeidet. Ein skulekultur som sikrar trygge relasjonar mellom elevar, elevar-vaksne og mellom vaksne som arbeider kring eleven er viktig for å dempe stress og skape tryggleik for auka trivsel og læringsutbytte.Abstract
The background of the study is looking at the human and social engagement for pupils with milder mental health difficulties, their overall wellbeing, as well as social and professional development and learning. The purpose of this study is to explore what practices these pupils encounter in school and the potential availability for the development of practices to accommodate them. The study will primarily focus on pupils in the primary school years, 1-7th grade, taking into consideration the importance of good mental health and reducing the need for special educational resources in primary school. Through the data collected by this study and other research and theories in the field I will describe how society can benefit from early efforts in school to increase life skills for individual pupils and reduce socio-economic costs in later life. Another purpose of this study is to listen and learn how to increase understanding of these needs, and to change one's own professional practices as a homeroom teacher and special education teacher in primary school.
There are two professions in the school who work particularly closely with pupils with milder mental difficulties; homeroom teachers and public health nurses. Since the study focuses on examining the potential for practice through prevention and early intervention in the school to reduce special educational needs, the main research question has been narrowed down to this: How is the collaboration organized between homeroom teachers and public health nurses in primary school (1-7th grade) regarding pupils suffering from milder mental difficulties, and what is the potential for this group of pupils for increased professional and social development and learning through practice?
This study was conducted through qualitative research interviews with three homeroom teachers and two public health nurses who work in the primary school, 1-7th grade. The data was preceded by two test interviews to refine the interview guide. The interviews were conducted with audio recordings which were later transcribed and then interpreted through an abductive analysis strategy with a hermeneutic approach. An extended understanding of practice and the potential for changing the educational practice for this group of pupils was achieved through reviewing the different parts and elements both separately and as a complete entity when interpreting the data and acquiring knowledge through theory and research related to the topic.
The main findings show that many of the values and attitudes that underlie the professionals' thoughts about practice are common, but that the weighting of the values is somewhat different. Furthermore, the findings show a variation linked to the degree of interdisciplinary collaboration between the professions and the structure for collaboration. This could be explained by factors such as availability (physical, temporal and mental), relationship, organization, role clarification, professional culture and personal characteristics. There was a different degree of managerial involvement in actioning processes for pupils with mild mental difficulties, and a difference in access to personnel and expertise resources for mental difficulties. The nurses' expertise in mental health problems was highly valued by the homeroom teachers, as they experienced a gap between their own expertise in these areas, and the needs they encountered during the school day. They also pointed out the clear connection they saw between mental health and professional and social development and learning. A complex picture of difficulties and little access to evidence-based tools meant that both professions wanted wider competence in mental difficulties. The public health and life skills subject in the new subject curriculum of 2020 “Fagfornyinga” led to a slightly greater focus on the issue in the school's development work. It is important that management actively participates in the processes surrounding the pupils and supports a development-oriented sharing culture in the interdisciplinary collaboration. A school culture that ensures safe relationships between pupils, pupils-adults and between adults who work with supporting the pupils is important to reduce stress and create a secure environment to increase well-being and learning outcomes
ADHD hos jenter. En teoretisk studie om tilpassede tiltak og støtte i skolemiljøet
Get PDFJenter med ADHD er en gruppe svært mange har minimal kunnskap om, og de fleste er ikke klar over at ADHD i jenter kan skille seg fra ADHD i gutter. Denne oppgaven bruker en teoretisk tilnærming for å ta for seg ADHD-problematikk i jenter. For å finne ut mer om ADHD-problematikken kommer tre hovedtema om diagnostisering, miljøterapi og tilrettelegging for å finne ut hvordan man best kan hjelpe disse jentene. Forskning på feltet kommer i form av tre godt utfyllende forskningsartikler som tar for seg relevant informasjon om arbeid med jenter med ADHD. Med problemstillingen «Hvordan kan skolen møte jenter med ADHD-problematikk», settes fokuset på hva sosialarbeiderne og andre i skolene kan gjøre for å legge et godt grunnlag for deres fremtid.
Mye kommer ned til at det er manglende kunnskap om ADHD i jenter, og at mye kan bedres ved at de som jobber med disse jentene er tålmodige, nysgjerrige og åpne for å lytte og lære. Diagnostisering kan spille en rolle om hvordan disse jentene blir møtt, men selv uten en diagnose er det ulike måter å hjelpe jenter med mistanke om ADHD-problematikk. Ved å lytte til deres interesser, utfordringer og tanker kan vi iverksette tilpassede tiltak for individene for å hjelpe med motivasjon og mestring. Forutsigbarhet og trygge omgivelser bidrar til et godt psykososialt miljø, som har en stor påvirkning på jenter med ADHD. Miljøterapi kan være en svært god behandlingsform, om utformingen av dette miljøet tar til betraktning behovene, tankene og uttrykkene til jenter med ADHD.Abstract
Girls with ADHD are a group very many people have minimal knowledge of, and most are not aware that ADHD in girls can differ from ADHD in boys. This thesis uses a theoretical approach to deal with ADHD problems in girls. In order to find out more about the problem of ADHD, there are three main topics about diagnosis, environmental therapy and facilitation to find out how best to help these girls. Research in the field comes in the form of three wellcomplementary research articles that deal with relevant information about work with girls with ADHD. With the research question of this study; "How can the school meet girls with ADHD problems", the focus is on what staff in the schools can do to lay a good foundation for their future.
A lot comes down to the fact that there is a lack of knowledge about ADHD in girls, and that a lot can be improved if those who work with these girls are patient, curious and open to listening and learning. Diagnosis can play a role in how these girls are met, but even without a diagnosis there are various ways to help girls with suspected ADHD problems. By listening to their interests, challenges, and thoughts, we can implement customized measures for the individuals to help with motivation and coping. Predictability and safe surroundings contribute to a good psychosocial environment, which has a major impact on girls with ADHD. Environmental therapy can be a very good form of treatment, if the design of this environment takes into account the needs, thoughts and expressions of girls with ADHD
Å skrive nynorsk når norsk er andrespråket. Ein studie av andrespråksskriving på nynorsk hjå vaksne innlærarar
Get PDFFøremålet med denne studien er å starte arbeidet med å etablere eit empirisk grunnlag for å kunne studere norsk andrespråksskriving på nynorsk. Studien freistar å svare på fylgjande overordna forskingsspørsmål: Kva er særskilt i andrespråksskrivinga for innlærarar av norsk som andrespråk som har hatt nynorsk som opplæringsspråk?
Studien er plassert i to ulike forskingsdisiplinar; norsk som andrespråk og forsking på nynorskskriving, og freistar å nytte innsikter frå begge desse fagfelta for å belyse temaet. Materialet som er nytta er 60 tekstar skrivne som svar på Norskprøva, der 30 av desse er skrivne av 15 vaksne innlærarar som har hatt nynorsk som opplæringsspråk, og 30 er skrivne av 15 vaksne innlærarar som har hatt bokmål som opplæringsspråk. Metoden som nyttast er kvantitativ og deskriptiv, med ein eksplorativ inngang til materialet. Avvik i tekstane til dei to gruppene vert analyserte og presenterte. Funna vert diskuterte i lys av forsking på skriving i norsk som andrespråk, forsking på L1-skriving på nynorsk og i lys av det bruksbaserte teoretiske rammeverket CREED (Ellis, 2006) og ein tverrfagleg forståingsmodell utvikla av The Douglas Fir Group (2016).
Resultata viser at mykje er likt i nynorskgruppa og bokmålsgruppa. Samstundes skil dei seg frå kvarandre på visse punkt. Til dømes har nynorskgruppa i mykje mindre grad genussavvik i tekstane sine enn bokmålsgruppa har. L2-innlærarane av nynorsk har visse fellestrekk med L1-innlærarar av nynorsk, men likskapen er ikkje påfallande stor. L2-innlærarane har til dømes ei låg grad av bokmålssamanfallande avvik samanlikna med L1-innlærarane. Studien argumenterer for at nynorsk- og bokmålselevane truleg har ulike språklege kontekstar, og at dette påverkar kva innputt dei møter, som igjen påverkar kva delar av språksystemet dei har vanskar med å tileigne seg. Studien foreslår ei rekke område som bør belysast betre når det gjeld nynorsk i norsk som andrespråk, og peikar på behovet for ein eigen didaktikk for denne innlærargruppa.English summary
The aim of this study is to initiate a first empirical base when it comes to Norwegian second language writing in Nynorsk. This is to a large extent pioneering work, as no studies have analysed texts from this group of second language learners. The main research question asked is: What characterizes the second language writing of L2 learners of Norwegian, who have received their language training in Nynorsk?
To answer this question, the study uses an exploratory and interdisciplinary approach, and builds on insights from previous studies of Norwegian second language aqcuisition (research which without exception has focused on Bokmål) and studies of L1-users of Nynorsk. The theoretical framework of the study is the usage-based CREED (Ellis, 2006). In addition, it builds on an interdisciplinary model, developed by The Douglas Fir Group (2016), advocating a more ecological approach to the study of second language aqcuisition.
The data is 30 texts written by 15 learners who have received language training in Nynorsk (the Nynorsk group), and 30 texts written by 15 learners who have received language training in Bokmål (the Bokmål group), and the latter is mainly used as a control group. The methods used are quantitative and descriptive, but also explorative (which brings in a qualitative aspect).
The analysis shows that the two groups face similar challenges in their writing, but that they also differ from each other in certain analytic categories. One example is the fact that the Nynorsk group has a much lower number of incorrect use of gender compared to the Bokmål group. Compared to the L1-writers of Nynorsk, the L2-writers have a considerably lower number of mistakes that can be explained by influence from Bokmål.
The study argues that the two groups of learners are experiencing different language contexts and therefore are exposed to different types of input, which again leads to the differences in their mastering of the language. The study proposes that these two groups should be studied in more detail and points out the need for different didactics for these two groups of language learners
A comparative study of Aesthetics, Ethics and Education in Evelyn Waugh’s Brideshead Revisited and Donna Tartt’s The Secret History
Get PDFI denne avhandlingen gjennomfører jeg en sammenlignende analyse av Evelyn Waugh sin roman Brideshead Revisited og Donna Tartt sin roman The Secret History. Sentralt i avhandlingen min er forholdet mellom estetikk, etikk og utdanning i disse to romanene. Begge romanene presenterer og vurderer de ulike måtene denne triaden blir forestilt og gjennomført av de sosiale gruppene som presenteres i romanene, så vel som gjennom de individuelle karakterene. Videre ser man at begge romanene utrykker en egen versjon av dette forholdet, som de bruker til å utrykke forskjellige framstillinger og kritikker.
Det har vært viktig for avhandlingen min å definere nøyaktig hvordan jeg forstår begrepene estetikk, etikk og utdanning. Den teoretiske rammen for avhandlingen min er i hovedsak bestemt av teoretikerne og filosofene som er presentert i de to romanene. Jeg støtter meg imidlertid også på John Dewey sin definisjon av estetikk i avhandlingen. John Dewey ser på estetikk som noe vi kan finne i dagligdagse episoder fra hverdagen. (Dewey, 1980, s. 5-6). I disse to romanene utforskes estetikk i stor grad i det daglige livet og i innstillingen karakteren har til akademia. I avhandlingen min har jeg presentert etikk som karakterene sin "karakter", så å si. Jeg forstår dette i stor grad til å omfatte deres moral. Når det gjelder utdanning, har jeg benyttet to forskjellige forståelser av ordet. Jeg har henvist til utdanning i form av tradisjonell akademisk opplæring, men også som en lært opplevelse. Dette åpner for ulike forståelser av utdanning, som sosial og familiær utdanning.
Målet mitt for denne avhandlingen er mangfoldig. Jeg vurderer de etiske konsekvensene for karakterene når de forsøker å oppnå og opprettholde læringens estetikk som de adopterer i møte med akademia. Jeg sammenligner og kontrasterer hvordan disse konsekvensene blir rammet inn av de ulike aspektene av estetikk, etikk og utdanning i fortellingen. Jeg ønsker også å utfordre oppfatningen av at estetikk, etikk og utdanning eksisterer uavhengig av hverandre i disse to romanene. Denne troen, spesielt at estetikk og etikk kan skilles, blir presentert og kritisert i begge romanene. Jeg hevder at i begge romanene blir utdanning presentert som en estetisk handling som medfører etiske konsekvenser. Jeg kaller dette en læringsens estetikk. Begge romanene bruker egne estetiske teknikker gjennom sjanger, intertekstualitet, plott, innstilling osv. for å utforske disse ideene og praksisene. Der er også et overordnet fokus på mimikry som spiller en betydelig rolle i utviklingen av estetikk og karakter. Dette vises i hver av romanene gjennom at karakterene tar på seg roller og henter egenskaper fra hverandre. De henter også estetisk inspirasjon fra bøker og historiske figurer, og ved å adoptere en bestemt mote eller stil. Videre er det også et tilfelle av mimikry mellom de to romanene, eller mer presist, det blir gjort en vurdering av om Brideshead Revisited fungerer som en modell for The Secret History. Dette på grunn av de mange overlappene i karakter, bakgrunn og plott. Det er helt klart likheter mellom de to romanene til tross for at de finner sted i ulike tidsperioder og har forskjellige geografiske innstillinger, henholdsvis England og Amerika.Abstract
In this thesis, I conduct a comparative analysis of Evelyn Waugh’s novel Brideshead Revisited and Donna Tartt’s novel The Secret History. Central to my thesis is the relationship between aesthetics, ethics and education in these two novels. Both novels present and assess the different ways in which this triad is imagined and carried out by the social groupings presented in the novels and through the individual characters. Further, each novel embodies a specific version of this relationship from which they conduct their representations and critique.
It has been important for my thesis to define exactly how I understand the terms aesthetics, ethics and education. The theoretical framework of my thesis has predominately been determined by the theorists and philosophers presented in the two novels. However, my understanding of aesthetics and how I use it in my thesis is also supported by John Dewey. John Dewey views aesthetics as something we can find in scenes and views of daily life (Dewey, 1980, p. 5-6). In the case of these two novels, it is predominantly explored in the daily life and setting of academia. I have presented ethics as the characters’ “character”, so to speak. I understand this largely to encompass their morality. Regarding education, I have utilised two different understandings of the word. I have referred to education in terms of traditional academic education but also as a learned experience. This allows for different understanding of education, like social and familial education.
My goal for this thesis is multifaceted. I consider the ethical repercussions for the characters as they try to achieve and uphold the aesthetics of learning they adopt. I also compare and contrast how these repercussions are framed by the narrative’s different aspects of aesthetics, ethics and education. I intend to contest the view that aesthetics, ethics and education exist independently of one another in these two novels. This belief, especially that aesthetics and ethics can be separated, is presented and criticised in both novels. I argue that in both novels, education is presented as an aesthetic act that brings with it ethical consequences. I call this an aesthetic of learning. Both novels deploy their own aesthetic techniques through genre, intertextuality, plot, setting and so on to explore these ideas and practices. There is also an overarching concern with mimicry that plays a significant role in developing one’s aesthetics and character. This is demonstrated in each of the novels through the characters assuming roles and characteristics from each other as well as from where they draw aesthetic inspiration, i.e., through books and historical figures, adopting a specific fashion or style into their lives. Moreover, there is also a case of mimicry between the two novels, or more precisely, a consideration to be made of whether Brideshead Revisited acts as a model for The Secret History because of the many overlaps in character, backdrop and plot. There are undeniable similarities between the two novels despite them taking place during different periods and having different geographical settings, namely England and America.
respectively
Social and political contexts of religious conversion in Sidaama, Ethiopia, 1891-1974
Get PDFThis article discusses religious conversion in Sidaama, Ethiopia, 1891-1974. The Sidaama area is in Southern Ethiopia, southeast of Lake Hawassa and northeast of Lake Abaya in the Rift Valley of Ethiopia. Most of the population belongs to the ethnic group Sidaama, speakers of the Cushitic language Sidaamu Afoo. The region became incorporated into the Ethiopian Empire during the twentieth century. The article will first provide a historical overview of religious change in the area. Next, the paper will present theoretical approaches to religious conversion. The article's main content focuses on the interreligious encounter between the indigenous Sidaama religion and varieties of Christianity. The paper will discuss how the interreligious encounter initiated a process of conversion to Christianity. The conversion process occurred at the intersection between indigenous Sidaama converts and various forms of Christianity and was influenced by internal social tensions and inequalities in Sidaama.publishedVersio
Explaining the relative decline in teacher salaries
Get PDFThe article describes possible explanations for the relative decline in teacher salaries during recent decades. The article focuses on the Norwegian case, but the situation regarding teacher salaries in Norway is equivalent in many other countries across the globe. Based on comparisons with other professions, three contributing explanations are proposed. All of these contributing explanations relate to a common theme of flexibility. The first proposed explanation is flexibility in certification, while the second and third have to do with flexibility in hiring.publishedVersio
Gaming: løysinga på deltakande demokratiopplæring? Scoping review om spelbasert opplæring i samfunnsfag
Get PDFDette masterarbeidet handlar om spelbasert opplæring som eit verktøy i arbeidet med medborgarskap og demokratiopplæring i samfunnsfag. Korleis kan ein sikre at elevane får den demokratiopplæringa som gir ferdigheitene og dugleikane dei treng for å møte samfunnet som demokratiske medborgarar? Kva seier forskinga om spelbasert opplæring, og kan ein dra nytte av dette i arbeidet med demokratiopplæringa i samfunnsfag?
Bakgrunnen for at eg ønskjer å undersøkje dette nærmare er at tidlegare forsking viser at norske elevar har høg kunnskap om demokrati, men har liten tru på at dei vil delta i demokratiet i framtida, ifølgje ICCS 2016. Det er derfor behov for ein demokratiopplæring som betre rustar unge til å bli demokratiske medborgarar. Fleire peikar på at deltakande demokratiopplæring kan vere løysinga, men det er få som konkretiserer korleis dette kan gjerast i klasserommet.
På den andre sida har eg vore interessert i den auka bruken av digitale verktøy i skulen. Ifølgje Barn og medier-undersøkinga frå 2022 brukar 76 prosent av barn og unge i alderen 9-18 år ulike einingar. Desse er dei same elevane eg vil møte i klasserommet. Forsking på dataspel som pedagogisk verktøy viser også at det er kunnskapshol knytt til den praktiske og didaktiske bruken av dataspel i klasserommet.
Studien er gjennomført som eit scoping review og har undersøkt nyare internasjonal forsking om spelbasert opplæring i samfunnsfag. Tolv internasjonale artiklar frå perioden 2013-2023, henta frå databasane ERIC og Science Direct, vart analyserte.
Funna i denne studien viser at dataspel kan bidra til å gi elevane trening i ulike ferdigheiter som er viktige for å bli demokratiske medborgarar i framtida. Likevel ser ein dei same tendensane som tidlegare forsking har peikt på. Læraren spelar ein viktig og avgjerande rolle i arbeidet med spelbasert opplæring, og det er difor viktig at rammene rundt undervisninga er på plass. Studien viser òg at dataspel kan vere eit effektivt verktøy for å gi elevane praktiske og realistiske opplevingar som kan bidra til kompetanse som dei kan dra nytte av som deltakarar i samfunnet.Abstract
This master's thesis revolves around game-based learning as a tool for fostering citizenship and democracy education in social studies. How can we ensure that democracy education provides students with the skills and competencies they need to engage as democratic citizens in society? What does research say about game-based learning, and can it be utilized in the context of democracy education in social studies?
The motivation behind further investigating this topic stems from existing research indicating that Norwegian students rank highly in terms of knowledge about democracy, but have little confidence in their future participation in democracy, according to ICCS 2016. Consequently, there is a need for democracy education that better equips young individuals to become democratic citizens. While many advocates for participatory democracy education, few provide concrete strategies for implementing it in the classroom.
On the other hand, I have taken an interest in the increased use of digital tools in schools. According to the Norwegian "Barn og medier" survey from 2022, 76 percent of children and adolescents between the ages of 9 and 18 use various devices, which are the same students I will encounter in the classroom. Research on using video games as an educational tool also reveals gaps in knowledge concerning the practical and didactic utilization of video games in the classroom.
This study adopts a scoping review approach, analyzing recent international research on game-based learning in social studies. Twelve international articles from 2013 to 2023 were examined, sourced from ERIC and Science Direct databases.
The findings of this study indicate that video games contribute to providing students with training in a range of skills that are relevant for becoming future democratic citizens. Nevertheless, similar patterns identified in prior research persist. The teacher plays a crucial and decisive role in game-based learning, underscoring the importance of establishing favorable instructional frameworks. Additionally, the study highlights that video games can serve as effective tools for providing students with practical and realistic experiences that enhance their competence as future participants in society
"Det er veldig forskjellig fra hjemlandet mitt". Migrantforeldres erfaringer med kommunikasjon og samhandling med barnehagepersonalet
Get PDFArtikkelen presenterer en intervjustudie med syv foreldre med migrasjonsbakgrunn som deltakere. Formålet med studien er å utforske hvordan foreldre med migrasjonsbakgrunn erfarer kommunikasjon og samhandling med barnehagepersonale, med særskilt vekt på deres første år som barnehageforeldre i Norge.
Det er foretatt en kvalitativ innholdsanalyse av intervjumaterialet som viser at foreldres sprikende erfaringer fra opphavsland og nytt hjemland kan skape usikkerhet. På den andre siden indikerer analysen at samarbeidet kan bli bedre når forståelsen for det nye samfunnet øker. Det settes søkelys på skillet mellom foreldre som har noe kjennskap til den norske barnehagen før oppstart og de som bruker lengre tid til å bli trygge på at barnehagen kan yte god omsorg og være et godt pedagogisk tilbud til barn. Uavhengig av foreldrenes forkunnskaper om den norske barnehagen, forventer de ikke å medvirke, men går inn i samarbeidet med en antakelse om at de skal tilpasse seg den etablerte barnehagediskursen. Foreldrenes antakelse om at involvering ikke er forventet eller ønsket, fører til en tilbakeholdenhet overfor barnehagepersonalet. Denne tilbakeholdenheten kan også være forankret i foreldrenes skjøre tillit til barnehagepersonalet og samfunnet for øvrig, noe som medfører bekymringer for eventuelle konsekvenser av å ikke tilpasse seg, som for eksempel utvisningsvedtak eller avslag på søknad om familiegjenforening. Samtidig framgår det at åpenhet og hjelpsomhet fra andre foreldre og personalet kan minske denne bekymringen og øke symmetrien i samspillet.
Artikkelen konkluderer med at det må legges ned en ekstra innsats for at foreldre med migrasjonsbakgrunn inkluderes og informeres tilstrekkelig slik at de kan bli trygge på at barnehagen tar godt vare på barn, samt at de blir klar over at rollen som barnehageforelder gir muligheter for medvirkning og innflytelse. For å sikre at denne ekstra innsatsen blir en del av rutinene i barnehagene, bør dette kunnskapsgrunnlaget få implikasjoner for barnehagelærerutdanningen og barnehagefeltet for øvrig.Abstract
This article presents an interview study with seven parents with migration backgrounds who have children in Early Childhood Education and Care institutions (ECEC). It highlights the parents’ experiences related to their interaction with ECECs during their first year as ECEC parents. The aim of the study is to explore how parents with migration backgrounds experience communication and interaction with ECEC staff.
The authors have executed a qualitative analysis of the research data. The analysis indicates that the parents’ experiences from their country of origin do not align well with expectations in the new home country. On the other hand, the analysis indicates that the interaction between ECEC parents and staff will improve when the understanding of the new society increases. The article highlights the difference between parents with some knowledge about Norwegian ECEC institutions before enrollment and those with limited insight. However, all of the parents enter the cooperation with ECEC institutions with little or no expectations to influence the current Norwegian system, but with a will to adapt to it. The willingness to adapt might make the parents less likely to engage with the ECEC staff. This attitude is based upon insufficient trust in the ECEC institutions and in Norwegian society in general. The lack of trust creates worries about the consequences of not successfully adapting to the Norwegian ECEC system and more specifically about Norwegian authorities’ decisions regarding deportations and family reunifications. The article points out that support from ECEC staff and other ECEC parents might reduce this anxiety and further develop the interaction.
The main conclusion of this article is that an extra effort is necessary to include parents with migration backgrounds to make sure they have enough knowledge about the Norwegian ECEC institutions to be confident about their child’s well-being and aware of their own role as an important, participating part. To ensure that this effort becomes part of the routines in ECECs this knowledge base’s implications on both the ECEC teacher education and the professional field is of importance.publishedVersio
Barnevernstjenestens vilkår for kjærlighetsutøvelse – i lys av Hochschild og Habermas
Get PDFStudiens mål er å undersøke og få svar på hvordan barnevernsarbeidere opplever vilkårene for kjærlighetsutøvelse. Teorien baserer seg på Arlie Russel Hochschild sin teori om emosjonelt arbeid og følelsesregel, og Jürgen Habermas´ teori om livsverden og system knyttet opp mot barnevernansattes private og offentlige sfære.
Kjærlighetsbegrepet i barnevernet har vært og er fremdeles et mye omdiskutert tema. Barnevernsarbeidere skal etter barnevernsloven §1 første ledd andre punktum, «møte barn og unge med kjærlighet». BarnevernsProffenes definisjon av kjærlighet er blant annet å bli møtt med varme ord, varme øyne, et varmt kroppsspråk og en vilje til å lytte for å komme helt til bunns. Hensikten med denne studien er å finne ut hvordan barnevernsarbeidere opplever vilkårene for kjærlighetsutøvelse.
Studien er empirisk og basert på kvalitativ metode. Empirien ble samlet inn ved hjelp av semin-strukturelle dybdeintervju med fem informanter fra to ulike kommunale barnevernstjenester. Fire av informantene arbeidet som kontaktpersoner og én informant var ansatt som leder. Vi har valgt å omtale alle informantene som barnevernsansatte og barnevernsarbeidere, for å sikre informantenes i anonymitet.
Datamaterialet ble analysert på deduktiv-induktiv metode. Funnene viste blant annet at barnevernsarbeiderne forstår kjærlig som hvordan de møter og fremtrer ovenfor andre, ikke som følelser. Den naturlige kjærligheten kommer til utrykk i profesjonelle relasjoner ved at barnevernsarbeiderne føler på genuine følelser overfor de barna og ungdommene de møter. Pålagt kjærlighet kommer til utrykk i profesjonelle relasjoner ved at barnevernsarbeiderne jobber med seg selv for å møte barn og familier på en god måte.
Hovedutfordringen er at kjærlighet er subjektivt og kan tolkes ulikt av alle. Vi kan konkludere med at vilkårene for kjærlighetsutøvelse ikke medfører økt påvirkning på følelseslivet til barnevernsansatte. Kjærlighetsbegrepet har gjort det mer akseptert å vise ekte følelser som gjør at vi kan konkludere med at vilkårene for arbeidet oppleves bedre som følge av mulighetene for kjærlighetsutøvelse.Abstract
The aim of this study is to investigate and find out how child welfare workers experience the conditions for expressing love. The theory is based on Arlie Russell Hochschild's theory of emotional labor and emotional regulation, and Jürgen Habermas' theory of lifeworld and system, related to child welfare workers' private and public sphere.
The concept of love in child welfare has been and still is a highly debated topic. According to the Child Welfare Act §1 second paragraph, child welfare workers should "meet children and young people with love." The definition of love according to Child Welfare Professionals includes being met with warm words, warm eyes, warm body language, and a willingness to listen to get to the bottom of things. The purpose of this study is to find out how child welfare workers experience the conditions for expressing love.
The study is empirical and based on qualitative methods. The data was collected through semi-structured in-depth interviews with five informants from two different municipal child welfare services. Four of the informants worked as contact persons and one informant was employed as a manager. We have chosen to refer to all informants as child welfare workers to ensure their anonymity.
The data material was analyzed using deductive-inductive methods. The findings showed, among other things, that child welfare workers understand love as how they meet and present themselves to others, not as feelings. Natural love is expressed in professional relationships as child welfare workers feel genuine emotions towards the children and young people they meet. Imposed love is expressed in professional relationships as child welfare workers work on themselves to meet children and families in a good way.
The main challenge is that love is subjective and can be interpreted differently by everyone. We can conclude that the conditions for expressing love do not result in increased impact on the emotional lives of child welfare workers. The concept of love has made it more acceptable to show genuine emotions, which allows us to conclude that the working conditions are experienced better as a result of the opportunities for expressing love
"Vent ikke noe beskjedenhet fra meg". Om kanoniseringen av en forfatter
Get PDFI denne boken ønsker vi å gi ytterligere et bidrag til den pågående kanoniseringen av Torborg Nedreaas’ forfatterskap, slik at verkene hennes kan nå ut til enda en ny generasjon lesere, samtidig som de som allerede kjenner forfatterskapet hennes, forhåpentligvis får nye perspektiver på det. Bare gjennom vedvarende diskusjon holdes samtalen om et forfatterskap i live. Boken presenterer nye stemmer i Nedreaas-forskningen, nye tilnærminger til allerede kanoniserte Nedreaas-tekster, lesninger av verk som i mindre grad har vært gjenstand for oppmerksomhet, samt en utvidet forståelse av Nedreaas’ plass i norsklitteraturhistorie generelt og i den feministiske kanon spesielt.publishedVersio