BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Education model for future
Get PDFThe modern work environment requires many new abilities. Hence, there are often called 21st-century skills. It can be caused to the increasingly common use of digital tools or by more and more individualization (fitting) occurring in all aspects of life. These skills are not only subject-matter skills but auxiliary such as time planning, flexibility, ability to contact and discuss with others, social skills, etc. These skills are often called "hard" and "soft" skills. Many professions introduce these skills to help employees adjust to future changes.
All industries had to follow changing world, mainly from an economic point of view. Banking, manufacturing, tourism, hotel industry, and sometimes administration, medicine, and healthcare focus on customization. Doing work quicker and more flexibly in all these areas is essential. Unfortunately, education is one of the arenas more resistant to these changes. There are "traditional" exam forms, "traditional" lecture forms, etc. The pandemic has introduced changes, but now there is a great willingness (from teachers, administration, and some students) to return to the previous situation.
University is an old institution. There was a time when the university was used to individual development. There were units – students studied chosen subject in their own time and developed themself in the desired direction (Humboldt University model). Most important was feeling like part of science society. After this, the following model – the French university, shows that students should learnto be a valuable element of the state. Students' feelings were not significant. Students can be treated as the "labor force". They learn to fulfill state expectations.
What university model is desired now? What university model is practical enough to give work knowledge and prepare for new challenges? Are some pedagogical theories better matched to unknown current and future abilities? What is essential for students, and what is vital to the state? In this paper, we would like to discuss some of the possibilities of different university models and different pedagogical theories with a focus on flexibility and further self-development of students.publishedVersio
Vurdering av samtykkekompetanse i kommunal rustjeneste. En kvalitativ studie om hvordan sosialarbeidere opplever å arbeide med vurdering av samtykkekompetanse i kommunal rustjeneste
Get PDFFaglitteraturen presiserer viktigheten av personlig autonomi og brukeres rett til å medvirke i eget liv. Som sosialarbeider i kommunal rustjeneste havner man i situasjoner hvor man skal vurdere samtykkekompetansen. I slike situasjoner kan det være en utfordring å mestre balansegangen mellom at brukeren skal få bestemme over eget liv, og mandatet man har som sosialarbeider til å gripe inn i situasjonen. Selv om vurdering av samtykkekompetanse har vært i media den siste tiden, finnes det lite informasjon om hvordan sosialarbeiderne konkret skal vurdere samtykkekompetansen i praksis. Dette prosjektet forsker derfor på hvordan sosialarbeidere i kommunal rustjeneste opplever å arbeide med vurdering av samtykkekompetanse. Hensikten for forskningen var å rette søkelyset mot de utfordringene som sosialarbeiderne møter i arbeidet med vurdering av samtykkekompetanse. Studien er en utforskende kvalitativ intervjustudie der vi benyttet dybdeintervju for å få et innblikk i informantenes subjektive erfaringer og opplevelser. Datamaterialet ble innhentet fra tre informanter i ulike kommuner. Funnene viser til at informantene opplever at de skal vurdere samtykkekompetansen fortløpende og på nytt i forskjellige situasjoner. Likevel ser vi at sosialarbeiderne ofte opplever vurdering av samtykkekompetanse som krevende, fordi det kan oppstå usikkerhet rundt hvem sitt ansvar det er å vurdere samtykkekompetansen i ulike situasjoner. Samtlige informanter uttrykte at de opplever at brukere ofte blir for syke før de får hjelp, fordi det kan ta for lang tid før samtykkekompetansen blir vurdert. Prosjektet konkluderer med at sosialarbeiderne opplever arbeidet med vurdering av samtykkekompetanse som svært utfordrende. På den ene siden skal det yrkesetiske grunnlagsdokumentet være et hjelpemiddel for sosialarbeidere i etisk krevende situasjoner, men på den andre siden kommer det fram at sosialarbeiderne mangler klare retningslinjer på hvordan de skal vurdere samtykkekompetanse i ulike situasjoner.Abstract
Relevant literature emphasizes the importance of personal autonomy and users' right to participate in their own lives. As a social worker in local drug addiction services, one finds oneself in situations where one must assess capacity to consent. In such situations, it can be challenging to manage the balance between the user's right to decide over their own life and the mandate one has as a social worker to intervene in the situation. Although the assessment of capacity to consent has been in the media lately, there is little information on how social workers should concretely assess capacity to consent in practice. Therefore, will this project investigate how social workers in local drug addiction services experience working with the assessment of capacity to consent. The purpose of the research was to focus on the challenges that social workers encounter in the work of assessing capacity to consent. The study is an exploratory qualitative interview study in which we used in-depth interviews to gain insight into the informants' subjective experiences. The data material was obtained from three informants in different municipalities. The findings indicate that the informants feel they must assess capacity to consent continuously and anew in different situations. Nevertheless, we see that social workers often experience the assessment of capacity to consent as demanding because there may be uncertainty about whose responsibility it is to assess capacity to consent in different situations. All informants expressed that they feel that users often become too ill before they receive help because it may take too long before capacity to consent is assessed. The project concludes that social workers experience working with the assessment of capacity to consent as highly challenging. On one side, the professional ethical foundation document should be a tool for social workers in ethically challenging situations, but on the other side, it is evident that social workers lack clear guidelines on how to assess capacity to consent in different situations
Extramural English and students’ motivation. A Mixed Methods Study on Norwegian Students’ Motivation and Attitude Toward English Classroom Practice
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker om det er en sammenheng mellom norske elevers bruk av engelsk utenfor skolen, (extramural engelsk) og deres motivasjon og holdninger til engelskfaget. Studien bruker en mixed methods metode, og kombinerer kvantitative data fra spørreskjemaer med kvalitativ innsikt samlet gjennom to fokusgrupper. Valget av metode vil gjøre det mulig å besvare oppgavens forskningsspørsmål som er: I hvilken grad tilsvarer bruk av engelsk utenfor klasserommet elevens motivasjon og holdning til engelskfaget. Valget av deltakere var fra to distriktsskoler i Norge. Den kvantitative fasen innebar å innhente data ved bruk av to spørreskjemaer for elever på mellomtrinnet og ungdomsskolen om deres engelskaktiviteter utenfor klasserommet og deres motivasjonsnivå. Den kvalitative fasen besto av to fokusgrupper fra ungdomsskolen, denne åpnet for en mer dypere innsikt i elevenes erfaringer og perspektiver, som påvirker deres motivasjon for å lære engelsk.
Forskningen avdekker flere hovedfunn. Ett av hovedfunnene viser at en betydelig andel av norske elever bruker mer enn halvparten av tiden sin på digitale plattformer ved frivillig eksponering av engelskspråket. Det andre hovedfunnet var at de mest brukte språkferdighetene elevene brukte var å lytte og snakke engelsk på forskjellige sosiale medier. I tillegg ble det oppdaget en positiv sammenheng mellom elevers bruk av engelsk utenfor klasserommet og elevers motivasjon til å bli flinkere i engelsk.
Disse resultatene understreker viktigheten av å anerkjenne engelskaktiviteter utenfor klasserommet som en viktig faktor når det gjelder elevers motivasjon til å lære engelsk. Ved å anerkjenne og bygge på elevenes eksisterende engelskferdigheter, kan lærere øke klasseromsengasjementet og fremme et mer motivert læringsmiljø. Disse funnene bidrar med verdifull innsikt for engelsklærere som ønsker å optimalisere engelskspråklig klasseromsundervisning og bedre tilpasse engelskfaget med elevenes preferanser og motivasjoner.Abstract
This masters thesis investigates if there is a relationship between Norwegian students extramural English activities and students' motivation and attitudes towards English classroom practice. The study uses a mixed methods approach, combining quantitative data from questionnaires with qualitative insights gathered through focus groups. The choice of method will make it possible to answer my thesis’ research question which is: To what extend extramural English corresponds to students’ motivation and attitude toward English classroom practice. The choice of participants was two schools in rural part of Norway, where the quantitative phase involved administering questionnaires to late primary and lower secondary school students, gathering data on their extramural English activities and levels of motivation. The qualitative phase consisted of two focus groups from lower secondary school, allowing for in-depth exploration of their experiences and perspectives that affects their motivation in learning English.
The research findings reveal several main findings where a significant proportion of Norwegian students dedicate more than half of their time spent on digital platforms by exposing themselves voluntarily to English-related activities. The other main finding was that listening and speaking emerged as the most frequently utilized language skills during these extramural activities. Additionally, a positive correlation was discovered between the frequency of extramural English engagement and students' motivation levels within the classroom context.
These results underscore the importance of recognizing extramural English activities as an important factor when it comes to students’ language learning. By acknowledging and building upon students' existing extramural language practices, teachers can enhance classroom engagement and foster a more motivated learning environment. These findings contribute valuable insights for English teachers seeking to optimize English language classroom instruction and better align classroom practices with students' preferences and motivations
Bruk av matematisk samtale i matematikkundervisningen. En kvalitativ studie av fem læreres bruk og tilnærminger til matematisk samtale i matematikkundervisningen på mellom- og ungdomstrinnet
Get PDFDenne masteroppgaven har som hensikt å undersøke og belyse hvordan og hvorfor matematikklærere tar i bruk samtale i matematikkundervisningen. I Læreplanen for Kunnskapsløftet 2020 blir bruk av samtale og diskusjon i matematikkfaget eksplisitt fremmet, og målet med denne studien er derfor å skape mer bevissthet rundt bruk av matematisk samtale i matematikkundervisningen hos både lærerstudenter og lærere. Studien tar utgangspunkt i tidligere forskning på samtale og kommunikasjon i matematikkundervisningen, lærerens handlinger og lærerrollen i matematiske samtaler. I tillegg forankres studien i det sosiokulturelle læringssynet, hvor læring skjer gjennom deltakelse og samtale.
Forskningsdesignet på studien er kvalitativt, hvor det har blitt benyttet ikke-deltakende observasjon og semistrukturert intervju som forskningsmetode. Til sammen skal disse forskningsmetodene belyse problemstillingen: Hvordan legger lærere til rette for matematisk samtale i matematikkundervisningen på mellom- og ungdomstrinnet, og hvorfor tar lærere dette i bruk? Datainnsamlingen har blitt gjennomført på fire ulike skoler, hvor jeg har observert og intervjuet fem lærere som underviser i matematikk på mellom- og/eller ungdomstrinnet. Intervjuene ble gjennomført i etterkant av observasjonene, og følgelig er det intervjuene som fungerer som primærkilde i dette forskningsprosjektet.
I studien min har jeg flere hovedfunn som kan være med på å belyse problemstillingen. For å kunne ta i bruk og gjennomføre en matematisk samtale, viser det seg at lærernes planlegging og utviklingen av et trygt klassemiljø er viktig. I selve undervisningen benyttet lærerne seg av ulike samtaletrekk, kommunikasjonsformer som inkluderte elevene i samtalene og samtaler i form av både helklassesamtale og samtaler i par og grupper. Lærernes begrunnelser for å bruke matematiske samtaler i undervisningen handlet særlig om å la elevene være aktive deltakere i sin egen læringsprosess, at samtaler kan brukes som verktøy for å både avdekke og ta tak i misoppfatninger, samt føringer fra Læreplanen for Kunnskapsløftet 2020.Abstract
The purpose of this master’s thesis is to examine how and why mathematics teachers use talk and dialogue in their teaching of mathematics. In The National Curriculum of 2020 (Læreplanen for Kunnskapsløftet 2020), the use of dialogue and discussion in mathematics is explicitly promoted, and the aim of this study is therefore to create more awareness concerning the use of math talk in the teaching of mathematics among both student teachers and teachers. The study is based on previous research on dialogue and communication in the teaching of mathematics, teacher interventions and the teacher's role in mathematical conversations. In addition, the study also relies on The Sociocultural Learning Theory, where learning occurs through participation and dialogue.
The study has a qualitative research design, and the research methods used is nonparticipatory observation and semi-structured interviews. Together, these research methods will answer the following thesis statement: How do teachers facilitate mathematical dialogue in the teaching of mathematics in primary and lower secondary school and which reasons do teachers have for using dialogue in their teaching? The collection of data has been carried out at four different schools, where I have observed and interviewed five teachers of mathematics in Years 5-10. The interviews were conducted after the observations and will therefore serve as the primary source in my research project.
In my study, the results show several interesting findings to help answer my thesis statement. It turns out that the teachers' planning and the development of a safe classroom environment influences the quality of the mathematical conversation. The teachers used various talk moves, different forms of communication that included the pupils in the conversations, and conversations that took place in both whole-class and in pairs and smaller groups. The teachers' reasonings for using mathematical dialogue in teaching were mainly concerned about allowing the students to engage in their own learning process, using talk as a tool to both uncover and address misconceptions, as well as guidelines from The National Curriculum of 2020
Decision Transparency for enhanced human-machine collaboration for autonomous ships
Get PDFMaritime Autonomous Surface Ships (MASS) are quickly emerging as a gamechanging technology in various parts of the world. They can be used for a wide range of applications, including cargo transportation, oceanographic research and military operations. One of the main challenges associated with MASS is the need to build trust and confidence in the systems among end-users. While the use of AI and algorithms can lead to more efficient and effective decision-making, humans are often reticent to rely on systems that they do not fully understand. The lack of transparency and interpretability makes it very difficult for the human operator to know when an intervention is appropriate. This is why it is crucial that the decision-making process of MASS is transparent and easily interpretable for human operators and supervisors. In the emerging field of eXplainable AI (XAI), various techniques are developed and designed to help explain the predictions and decisions made by the AI system. How useful these techniques are in a real-world MASS operation is, however, currently an open question. This calls for research with a holistic approach that takes into account not only the technical aspects of MASS, but also the human factors that are involved in their operation. To address this challenge, this study employs a simulator-based approach were navigators test a mock-up system in a full mission navigation simulator. Enhanced decision support was presented on an Electronic Chart Display & Information System (ECDIS) together with information of the approaching ships as AIS (Automatic Identification System) symbols. The decision support provided by the system was a suggested sailing route with waypoints to either make a manoeuvre to avoid collision, or to maintain course and speed according to the Convention of the International Regulations for Preventing Collisions at Sea (COLREG). After completing the scenarios, the navigators were asked about the system’s trustworthiness and interpretability. Further, we explored the needs for transparency and explainability. In addition, the navigators gave suggestions on how to improve the decision support based on the mentioned traits. The findings from the assessment can be used to develop a strategic plan for AI decision transparency. Such a plan would help building trust in MASS systems and improve human-machine collaboration in the maritime industry.publishedVersio
Arbeidstiltak for unge voksne med psykiske lidelser som står utenfor arbeidslivet. En teoretisk undersøkelse
Get PDFOppgaven undersøker i hvilken grad ulike arbeidstiltak lykkes med å få unge voksne med psykiske lidelser som står utenfor arbeidslivet ut i arbeid. For å få en bedre forståelse av dette undersøker vi også hvilke faktorer som er av betydning for at tiltakene lykkes, i hvilken grad tiltakene fremmer myndiggjøring, og hvis ikke, i hvilken grad brukerne blir marginaliserte. Vi ser også på alternative, myndiggjørende tiltak som kan føre til økt deltakelse i arbeidslivet, nemlig en tredje sektor i arbeidslivet og et utdanningstilbud. Dette er betydningsfull kunnskap siden økt arbeidsdeltakelse er viktig både for samfunnet og den enkelte som havner utenfor arbeidslivet. Myndiggjøring er også en av målsettingene ved sosialt arbeid, og sosialarbeidere skal blant annet forsøke å hjelpe brukere med å unngå å bli marginaliserte.
Oppgaven er teoretisk, og vi har brukt teorier om myndiggjøring og marginalisering, samt forskning som viser i hvilken grad de ulike arbeidstiltakene lykkes med å få brukerne ut i arbeid, og hvilke forhold som kan være av betydning for å lykkes med dette. Vi har funnet at i underkant av en tredjedel av brukerne på arbeidstrening og ordinær utdanning kommer ut i arbeid etter endt tiltak, mens ved individuell jobbstøtte (IPS) kommer omtrent fire av ti ut i arbeid. Ved utdanningstiltak er det generelt betydelige variasjoner for å lykkes med å fullføre og komme ut i arbeid ut fra hvilken utdanning brukeren tar, ved arbeidstrening er det viktig med en god match mellom bruker og arbeidsplass, og IPS ser ut til å være særlig effektivt for tyngre brukere. Selv om man kan argumentere for at alle tiltakene til en viss grad kan fremme myndiggjøring, er det også begrensinger i hvor myndiggjørende tiltakene er, og flertallet av brukerne ender opp som marginaliserte.
En tredje sektor i arbeidslivet for de som faller utenfor offentlig og privat sektor, samt utdanningstilbud som kan heve kvalifikasjonene til brukerne, kan kanskje bidra til å øke deltakelsen i arbeidslivet. Poenget med å presentere den tredje sektoren er at man bør se på hvordan arbeidslivet kan endres til å inkludere de som i dag faller utenfor. Utdanningstilbud som hever kvalifikasjonene til brukergruppen vi har fokusert på, er trolig vel så viktig som tiltak som fokuserer mer på arbeid, siden denne gruppen har betydelig lavere utdanningsnivå enn sine jevnaldrende for øvrig, og en stor andel av jobbene i arbeidslivet stiller krav til utdanning.Abstract
This thesis examinates in which degree different labour market measures succeeds in getting unemployed young adults with psychological disorders into work. To get a better understanding of this, we have examined what conditions are important for the measures to succeed, to what extent the measures promote empowerment, and if not, to what extent the users end up being marginalized. We also look at alternative, empowering measures that can increase work participation: A third sector in the labour market and an educational program. This is important knowledge since increased work participation is important both for society and for the individual. Empowerment is also one of the aims for social work, and another aim for social work is helping people to avoid being marginalized.
This thesis is theoretical, and we have used theories about empowerment and marginalisation, as well as research on to which extent different labour market measures succeeds in getting users into work, and what conditions that are important for the measures to succeed. We have found that a little less than one third of the users on work-training and ordinary education gets into work after the measure is finished, while with Individual Placement and Support (IPS) four out of ten gets into work. With educational measures, the success of finishing the degree and getting into work varies significantly depending on the educational program, with work-training it’s important with a good match between the user and the workplace, and IPS seems to have best results for the more challenged users. It’s possible to argue that all the measures promote empowerment to a certain extent, but there’s also a limitation to how empowering the measures are, and most of the users end up being marginalized.
A third sector in the labour market for those outside the private and public sector, as well as educational programs that can increase the users’ qualifications, might contribute to increase the work participation. The purpose with presenting a third sector is that we need to see how the labour market can be changed to include those who today are getting excluded. Educational programs that increase qualifications for the group we are focusing on, is probably just as important as measures focusing more on work, since this group has a significantly lower level of education than their peers, and a large amount of the jobs today requires education
Nynorskrettskriving. Bokmål- og talemålspåverknad i eit utval ungdomsskuleelevar si formelle skriving
Get PDFFormålet med denne masteroppgåva er å undersøkje i kva grad og på kva for måtar bokmål, dialekt/talespråk og dialektnær skriving i sosiale medium er med på å påverke rettskrivinga til eit utval elevar. Undersøkinga er tredelt og består av ei spørjeundersøking, nokre donerte chat-utdrag og ein elevtekstanalyse. Datagrunnlaget består av totalt 18 svar på spørjeundersøkinga, sju innsamla chat-utdrag og 17 elevtekstar. Deltakarane i studien er 9.- og 10.-klassingar frå ein skule i Sogndal kommune, som er eit kjerneområde for nynorsk.
I undersøkinga er det brukt ein kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ forskingsmetode, men hovudvekta ligg på det kvantitative. Gjennom spørjeundersøkinga svara elevane på spørsmål, med i hovudsak lukka svaralternativ, knytt til eigen språkpraksis. Det vart så gjennomført ei tekstanalyse av dei donerte chat-utdraga. Og gjennom elevtekstanalysen er avvik frå nynorsknorma registrert inn i ulike avvikskategoriar. Avvika er så plasserte ut frå om dei har samanfall med bokmål, dialekt/talespråk, både bokmål og dialekt/talemål eller ingen av delane.
Resultata frå granskinga syner at 45 % av dei registrerte avvika i elevtekstane har samanfall med (berre) dialekt/talespråk, 24 % har samanfall både med bokmål- og dialekt/talespråk, medan 13 % av avvika fell saman med (berre) bokmål. Resultata frå studien syner såleis at elevar som veks opp i nynorskområde på Vestlandet, både blir påverka av dialektale former som dei brukar når dei snakkar og skriv på sosiale medium, og av bokmål, som dominerer nasjonalt, når dei skal skrive formelle tekstar på nynorsk.Abstract
The aim of this master’s thesis is to research to what degree, and in what ways Bokmål, dialect/spoken language and dialect-like writing in social media affects the spelling of a selection of pupils. The study is divided into three parts, including one questionnaire survey, some donated chat excerpts, and an analysis of pupil texts. The data consists of a total of 18 answers on the questionnaire, seven collected chat excerpts, and 17 pupil texts. The participants in this research study are 9th- and 10th-graders from a school in Sogndal municipality.
The study consists of a combination of quantitative and qualitative research methods, with the primary focus being on the quantitative aspect. Through the questionnaire survey, the pupils answered questions mainly with closed response options, related to their own language practices. A text-analysis of the donated chat excerpts was then conducted. Additionally, through the analysis of the pupil texts, deviations from the norms of Nynorsk were identified and categorized into different deviation categories. The deviations were then classified based on their correspondence with Bokmål, dialect/spoken language, both Bokmål and dialect/spoken language, or neither.
The results from the research study shows that 45% of the registered deviations in the pupil texts correspond with (only) dialect/spoken language, 24% correspond with both Bokmål and dialect/spoken language, while 13% of the deviations correspond with (only) Bokmål. The results of the research study therefore indicates that pupils who grow up in the Nynorsk-area of Western Norway, are influenced by dialectal forms that they use when they speak and write on social media, and by Bokmål, the dominating writing-language on the national level, when they write formal texts in Nynorsk
Comment on “Food wanting is mediated by transient activation of dopaminergic signaling in the honey bee brain”
Get PDFpublishedVersio
Fleirspråklegheit som ressurs i den særskilde norskopplæringa. Ein kvalitativ studie av ei språkheterogen og ei språkhomogen innføringsklasse på barnetrinnet
Get PDFFøremålet med denne masteroppgåva er å utvikle innsikt og kunnskap om korleis ein som lærar i særskild norskopplæring kan leggje til rette for å ta i bruk elevane si fleirspråklegheit som ressurs i undervisninga. Ein tendens i forsking frå norske klasserom viser at det er eit gjennomgåande mangelfullt fokus på det å ta i bruk elevane sine fleirspråklege ressursar i undervisnings- og opplæringssamanheng (Svendsen et al., 2020, s. 262). Når faktumet er at det norske utdanningssystemet tar i mot stadig fleire elevar som har andre morsmål enn norsk, og som skal tileigne seg det norske språket som ein reiskap for vidare læring og utvikling, er det eit aukande behov for at lærarar utviklar kunnskap om fleirspråklegheit og andrespråkslæring.
Denne studien har eit kvalitativt forskingsdesign. Det er nytta ein kombinasjon av observasjon og semistrukturerte intervju av to lærarar som arbeider i høvesvis ei språkheterogen og ei språkhomogen innføringsklasse. Datamaterialet består av observasjonsnotat frå totalt to veker med observasjon, og transkriberte intervju av lærarane i dei respektive klassene. I begge klassene er det tilsett fleirspråklege assistentar, slik at samarbeidet om fleirspråkleg tilpassing i klasserommet òg utgjer ein del av datamaterialet.
Overordna viser studien at det på ein og same skule eksisterer ein svært ulik praksis, særleg når det gjeld kartlegging, bruk av fleirspråklege undervisningsstrategiar og involvering av fleirspråklege assistentar i undervisninga. Mine funn peikar i retning av at elevane sine moglegheiter til å få bruke si fleirspråklegheit som ressurs i den særskilde norskopplæringa, i stor grad er avhengig av den enkelte lærar. Resultata viser at bruken av elevane si fleirspråklegheit som ressurs hovudsakleg skjer spontant i undervisninga. Ei meir medviten planlegging av bruken av fleire språk i undervisninga utkrystalliserer seg som eit behov for å kunne arbeide meir systematisk med å utvikle elevane sine norskferdigheiter, og samstundes sikre at alle elevar får likeverdige moglegheiter til utvikling og læring. Kunnskap om elevane sin språklege bakgrunn og at ein som lærar har eit ressursorientert syn på fleirspråklegheit, viser seg å vere viktige faktorar i dette arbeidet.Abstract
The purpose of this master's thesis is to develop insight and knowledge about how a teacher in Norwegian as a second language facilitate the use of the students' multilingualism as a resource in teaching. A tendency in research from Norwegian classrooms shows that there is a consistently insufficient focus on using students' multilingual resources in teaching and educational contexts (Svendsen et al., 2020, p. 262). In fact, the Norwegian education system has received an increased number of pupils with a different mother tongue than Norwegian and will acquire the Norwegian language as an instrument for further learning and development. Therefore, there is an increasing need for teachers to develop knowledge about multilingualism and second language learning.
This study has a qualitative research design. There have been used a combination of observation and semi-structured interviews of two teachers who work in a linguistically heterogeneous and a linguistically homogenous introductory class. The data material consists of observation notes from a total of two weeks of observation, and transcribed interviews of the teachers in the respective classes. There are two multilingual assistants who are employed in both classes, so that the collaboration on multilingual adaptation in the classroom also constitutes the data material.
Overall, the study shows that very different practices exist in one school, especially when it comes to mapping, the use of multilingual teaching strategies and the involvement of multilingual assistants in teaching. My findings point in the direction that the pupils' opportunities to use their multilingualism as a resource in teaching Norwegian as a second language largely depend on the individual teacher. The results show that the use of the pupils' multilingualism as a resource mainly occurs spontaneously in teaching. A more conscious planning of the use of several languages in teaching crystallizes as a requirement for working more systematically with developing the pupils' Norwegian skills, and at the same time ensure that all pupils get equal opportunities for development and learning. Knowledge about the pupils' linguistic background and a teacher who has a resource-oriented view of multilingualism has proven to be important factors in this work
Ungdom i sorg – «å møte folk med hjertet». En kvalitativ studie om hvordan sosialarbeideren i skolen kan ivareta ungdom i sorg
Get PDFDenne studien tar utgangspunkt i hvordan sosialarbeideren i skolen kan ivareta ungdom som går gjennom sorg. Sorg er en naturlig del av livet, og kan påvirke hvert individ i større eller mindre grad. Sorg i ungdomstid kan være krevende da man allerede er i en utfordrende utviklingsperiode. I ungdomstiden kan man møte på press og stress i mange sammenhenger, og derfor er det viktig å ha noen å snakke med. Studiens teoretiske kunnskapsgrunnlag er hentet fra teorier om relasjonsarbeid, mestringsbegrepet og nettverksarbeid. I tillegg til dette har vi gjennomført et utvalg av forskning på feltet som sier noe om tverrfaglig samarbeid i skolen og ungdommers ulike sorgreaksjoner. Vi har valgt å gjennomføre en empirisk studie gjennom kvalitativt utforskende dybdeintervju med tre informanter, som har sosialfaglig utdanningsbakgrunn og erfaring. Alle informantene er ansatte som miljøarbeidere på ungdoms- eller videregående skole. Utvalget har vi basert på å få mest mulig relevant informasjon om hva det innebærer å ivareta ungdom. I analysen av datamaterialet har vi hentet inspirasjon fra SDI-modellen. Funnene og diskusjonen viser at med riktig kunnskap og ressurser i møte med ungdom i sorg, vil det bidra til ivaretakelse. Resultatet tilsier at det finnes mange arbeidsmåter for å ivareta ungdom. Der noe av det viktigste i et slikt arbeid vil være å finne en balanse mellom å snakke om sorgen og det positive i livet nå.Abstract
This study focuses on how social workers in schools can support young people experiencing grief. Grief is a natural part of life that can affect individuals to a greater or lesser extent. It can be particularly challenging for young people, who are already going through a difficult developmental period. Adolescents may face pressure and stress in many contexts, which is why it is important to have someone to talk to. The theoretical framework of the study is based on theories of relational work, the concept of coping, and networking. In addition, we have conducted a review of research in the field that sheds light on interdisciplinary collaboration in schools and young people´s different grief reactions. We chose to conduct an empirical study through qualitative exploratory in-depth interviews with three informants who have social work educational background, and experience. All informants are employed as environmental workers at a youth or high school. We based the selection on getting as much relevant information as possible about how to support young people. In the analysis of the data material, we drew inspiration from the SDI model. The findings and discussion indicate that with the right knowledge and resources when working with young people experiencing grief, it can contribute to their well-being. The results suggest that there are many ways to support young people. One of the most important aspects of this work is finding a balance between talking about grief and focusing on positive aspects of life in the present