BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Normkompetanse hjå nynorsk- og bokmålselevar. Ein rettskrivingsstudie av to 9.-klasser er med ulike hovudmål
Get PDFDenne masteroppgåva byggjer på ein hovudsakleg kvantitativ studie som undersøkjer rettskrivingsdugleiken blandt to tilfeldig valde 9.-klasser med ulike hovudmål: ei nynorskklasse på Vestlandet og ei bokmålsklasse i Nord-Noreg. Informantane i dei ulike gruppene snakkar begge eit særeige talemål som skil seg i større eller mindre grad frå hovudmålet. Oppgåva har difor eit særleg søkjelys mot dei ulike språklege kontekstane dei ulike elevgruppene lever i og korleis dette kan prege resultata deira. Studien kartleggjer normavvika ein finn i gruppene og drøftar i kor stor grad desse avvika er påverka av innslag frå ulike påverknadsfaktorar, med særleg fokus retta mot innslag av lokal dialekt eller det aktuelle sidemålet til klassene.
Resultata syner at nynorskelevane har fleire avvik per 100 ord (8,2) enn bokmålselevane (2,9), noko som også stemmer med tidlegare forsking. Vidare ser ein at normavvik som botnar i påverknad frå den lokale dialekten dominerer i begge gruppene med 34% hjå klassa på Vestlandet og 59% hjå klassa i Nord-Noreg. Den største skilnaden på gruppene er at elevklassa på Vestlandet har avvik som også fell saman med bokmål (17%), medan elevklassa i NordNoreg ikkje har avvik som fell saman med nynorsk (0%).
Resultata syner at avvik som resulterer i interferens frå dialekt eller dialektnær skriving kan i større eller mindre grad førekome for elevar som snakkar ein særeigen dialekt som skil seg frå hovudmålet, uavhengig av om ein har nynorsk eller bokmål som hovudmål. Dette aspektet skil seg frå tidlegare studiar som hovudsakleg har teke føre seg normavvik hjå nynorskelevar frå ulike stadar i det nynorske kjerneområdet (Helset & Brunstad, 2020; Helset, 2021; Hellevang & Helset, 2022).
Ved å studere likskapar og skilnadar mellom to elevklasser med ulike hovudmål, kan studien min bidra til å synleggjere korleis dei ulike språksituasjonane gruppene lever i kan vere med på å påverke rettskrivingsdugleiken deira.Abstract
The Norwegian language has two written standards: Nynorsk and Bokmål. The fact that Norwegian students, regardless of where they live, should be taught and master both official written languages (Kunnskapsdepartementet, 2019, p. 9), which are also quite closely related, is unique to Norway. This thesis is predominantly a quantitative study that examines norm competence among two randomly selected groups of 9th grade students with different written languages: one Nynorsk class in Western Norway and one Bokmål class in Northern Norway.
What the informants in the different groups have in common, is that they both speak a distinctive dialect that differs to various extent from the written language they use. Therefore, the thesis has a special focus on the different linguistic contexts in which these two student groups live and how this can affect their results. The study maps the norm deviations found in the groups and discusses the extent to which these deviations are affected by different influencing factors, with a particular focus on if the deviations are influenced by the local dialect or the other written language (Bokmål for those that use Nynorsk, and Nynorsk for those that use Bokmål).
My results show that pupils that have Nynorsk as their written standard have more deviations per 100 words (8,2) than Bokmål pupils (2,9), and that norm deviations that correlate to influence from the local dialect dominate in both groups, with 34% in the class in Western Norway and 59% in the class in Northern Norway. My results also show another important difference between the groups, which is that the class in Western Norway has deviations that also coincide with Bokmål (17%), whereas the class in Northern Norway does not have deviations that coincide with Nynorsk (0%).
The results can highlight that deviations resulting in interference from dialect due to dialect-related writing can occur for students who speak a distinctive dialect that differs from the standard written language, regardless of which written standard language they use. This aspect differs from previous studies, which have mainly focused on norm deviations among Nynorsk students from different locations within the core area of Nynorsk (Helset & Brunstad, 2020; Helset, 2021; Hellevang & Helset, 2022)
Inkludering av barn med behov for ekstra støtte: Pedagogisk leders arbeid med personalets holdninger og praksis. En kvalitativ studie om pedagogisk leders holdningsarbeid i møte med barn som har behov for ekstra støtte
Get PDFI dette prosjektet utforsker jeg dynamikken rundt barn med behov for ekstra støtte i en inkluderende barnehagekontekst. Fokuset rettes mot den pedagogiske lederens rolle i å forme personalets holdninger for å fremme en mer inkluderende praksis. Min interesse for dette temaet springer ut av personlige erfaringer og et langvarig engasjement i barnehagesektoren, der jeg har observert at barn med behov for ekstra støtte noen ganger kan bli sosialt isolert.
For å svare på problemstillingen min benytter jeg en kvalitativ tilnærming, som gir rom for å utforske informantenes egne erfaringer og opplevelser. Gjennom fire semistrukturerte intervjuer med erfarne pedagogiske ledere i barnehagesektoren, har jeg identifisert og analysert fire sentrale temaer.
Resultatene viser at informantene har tilsvarende tilnærminger til å håndtere holdninger i møte med barn med behov for ekstra støtte. De vektlegger betydningen av felles forståelse, veiledning og refleksjon. Personlige erfaringer spiller også en betydelig rolle i utviklingen av holdninger og verdier. De drøfter forholdet mellom ferdigheter, veiledning og yrkesutøvelse, og understreker viktigheten av individuelle holdninger og personlig utvikling for å motivere til kompetanseheving.
Etter å ha arbeidet med denne studien, er det klart at for å fremme en felles forståelse av innhold og begreper, må pedagogiske ledere legge til rette for konkret veiledningspraksis, til tross for en travel hverdag. Videre må de også oppmuntre til refleksjon blant personalet før og etter reelle situasjoner. Pedagogiske ledere må også dele sine egne erfaringer og være aktive rollemodeller, noe som antas å være avgjørende for utviklingen av holdninger og verdier
Fra flukt til trygghet. En kvalitativ intervjustudie om hvordan krisesenteret ivaretar voldsutsatte barn
Get PDFI denne oppgaven blir det undersøkt hvordan krisesenteret ivaretar voldsutsatte barn. Undersøkelsen om vold i nære relasjoner er relevant for dette er et stort helse- og samfunnsproblem i dag som berører mange barn og familier.
Krisesenteret arbeider etter krisesenterloven. Formålet med loven er å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner (Krisesenterlova, 2009, § 1). Krisesenteret er et gratis lavterskeltilbud som er for alle som er utsatt for vold i nære relasjoner. Dette er en gruppe som har sammensatte livsutfordringer som gjør at vi både studerer hvordan barn blir ivaretatt emosjonelt og praktisk. Gjennom studien benytter vi traumebevisst omsorg, medvirkning og tverrprofesjonelt samarbeid for å belyse problemstillingen og hvordan disse teoriene kommer til syne gjennom krisesenterets yrkesutøvelse.
Studien er basert på kvalitativ fenomenologisk metode og presenterer funn gjort gjennom dybdeintervju av fire ansatte på krisesenteret. I intervjuene ble det avdekket at tilnærmingen til krisesenteret fokuserte på lek, samarbeid med andre instanser, relasjonsbygging, medvirkning og rutiner.
Etter studien ble konklusjonen til studien vår at ansatte på krisesenteret arbeider med ivaretakelse av voldsutsatte barn på en helhetlig måte. Den helhetlige tilnærmingen viser ikke bare at ansatte er der for å leke med barna, men at leken og aktivitetene etablerer et trygt miljø og skaper tillit. Krisesenteret og samarbeidet mellom de ulike instansene er essensielt for at barna sine behov skal bli ivaretatt og få et godt tilbud. Medvirkning er viktig for at barna skal ha følelsen av kontroll og mestring. Barn som har egen medbestemmelse i lek, aktiviteter og samtaler i løpet av oppholdet. Sett at det kan være utfordrende å gjøre sitt ytterste når det gjelder barns behov, arbeider de ut ifra de forutsetningene som foreligger. Det fremkommer at krisesenteret har engasjement for å ivareta alle aspekter av barns trivsel og utvikling.Abstract
In this assignment, we investigate how the crisis center cares for children exposed to violence. The study of violence in close relationships is relevant as it is a significant health and societal issue today affecting many children and families. The crisis center operates according to the Crisis Center Act. The purpose of the law is to ensure a good and health-oriented crisis center service for women, men, and children who are exposed to violence or threats of violence in close relationships (Crisis Center Act, 2009, § 1). The crisis center provides free low-threshold services for anyone exposed to violence in close relationships. This is a group with complex life challenges, which is why we study how children are emotionally and practically cared for. Throughout the study, we employ trauma-informed care, participation, and interprofessional collaboration to illuminate the issue and how these theories manifest through the crisis center's professional practice. The study is based on a qualitative phenomenological method and presents findings from in-depth interviews with four employees of the crisis center. The interviews revealed that the approach of the crisis center focuses on play, collaboration with other organizations, relationship building, participation and routines. Following the study, our conclusion is that employees at the crisis center work to care for children exposed to violence in a holistic manner. The holistic approach demonstrates not only that employees are there to play with the children but that play and activities establish a safe environment and build trust. The crisis center and collaboration between various organizations are essential for meeting the needs of the children and providing them with a good service. Participation is important for children to feel a sense of control and mastery. Children who have their own say in play, activities, and conversations during their stay. Given that it can be challenging to do one's utmost when it comes to children's needs, despite the challenges, they do their best with what they have. It is evident that the crisis center is committed to addressing all aspects of children's well-being and development
Numerical Simulations of Viscous Fingering in Fractured Porous Media
Get PDFThe effect of heterogeneity induced by highly permeable fracture networks on viscous miscible fingering in porous media is examined using high-resolution numerical simulations. We consider the planar injection of a less viscous fluid into a two-dimensional fractured porous medium that is saturated with a more viscous fluid. This problem contains two sets of fundamentally different preferential flow regimes; the first is caused by the viscous fingering, and the second is due to the permeability contrasts between the fractures and the rock matrix. We study the transition from the regime where the flow is dominated by the viscous instabilities, to the regime where the heterogeneity induced by the fractures define the flow paths. Our findings reveal that even minor permeability differences between the rock matrix and fractures significantly influence the behavior of viscous fingering. The interplay between the viscosity contrast and permeability contrast leads to the preferential channeling of the less viscous fluid through the fractures. Consequently, this channeling process stabilizes the displacement front within the rock matrix, ultimately suppressing the occurrence of viscous fingering, particularly for higher permeability contrasts. We explore three fracture geometries: two structured and one random configuration and identify a complex interaction between these geometries and the development of unstable flow. While we find that the most important factor determining the effect of the fracture network is the ratio of fluid volume flowing through the fractures and the rock matrix, the exact point for the cross-over regime is dependent on the geometry of the fracture network.publishedVersio
En miljøterapeut sin rolle i møte med ungdom som mottar lavterskeltilbud. En kvalitativ intervjustudie
Get PDFDenne bacheloroppgaven utforsker arbeidet til miljøterapeuter i lavterskeltilbud rettet mot ungdom som sliter med psykiske helseproblemer, spesielt angst og depresjon. Med utgangspunkt i dybdeintervjuer med fem miljøterapeuter fra ulike små lokalsamfunn, undersøker studien tre hovedkategorier: relasjonsbygging, metoder og tilnærminger, samt utfordringer i arbeidet.
Funnene indikerer at miljøterapeutene i lavterskeltilbud tar en helhetlig tilnærming, der relasjonsbygging står sentralt. Gjennom aktivitetsbasert relasjonsbygging skaper de trygghet og tillit, noe som er avgjørende i et miljø der ungdom ofte har lav motivasjon og tillit til hjelpeapparatet. Videre viser studien at miljøterapeutene anvender en fleksibel tilnærming til metoder, integrerer prinsipper fra ulike terapeutiske tilnærminger og fokuserer på å styrke ungdommens ressurser fremfor diagnoser.
Imidlertid avdekker studien også en rekke utfordringer, inkludert eksterne faktorer som negativ påvirkning fra familie og venner, samt mangel på motivasjon hos ungdommene. Etiske dilemmaer knyttet til relasjonsbygging og begrensede ressurser og tidsmangel er også betydelige hindringer for terapeutene.
Studien understreker viktigheten av investering i relasjonsbygging, et bredt repertoar av metoder og tilpasningsdyktighet for å møte ungdommenes individuelle behov. Den peker også på behovet for å være oppmerksom på eksterne faktorer som påvirker deltakelse, samt å utvikle strategier for å håndtere etiske dilemmaer og ressursutfordringer.
Samlet sett gir denne studien innsikt i hvordan miljøterapi i lavterskeltilbud kan tilpasses for å møte behovene til ungdommer med psykiske helseproblemer, og den identifiserer viktige områder for fremtidig forskning og praksisutvikling.Abstract
This bachelor's thesis explores the work of environmental therapists in low-threshold services aimed at youth struggling with mental health problems, particularly anxiety and depression. Based on in-depth interviews with five environmental therapists from various small local communities, the study examines three main categories: relationship-building, methods and approaches, and challenges in the work.
The findings indicate that environmental therapists in low-threshold services take a holistic approach, with relationship-building being central. Through activity-based relationship-building, they create a sense of safety and trust, which is crucial in an environment where youth often have low motivation and trust in the support system. Furthermore, the study shows that environmental therapists employ a flexible approach to methods, integrating principles from various therapeutic approaches and focusing on strengthening the youths' resources rather than diagnoses.
However, the study also uncovers several challenges, including external factors such as negative influence from family and friends, as well as a lack of motivation among the youth. Ethical dilemmas related to relationship-building, limited resources, and time constraints are also significant obstacles for the therapists.
The study highlights the importance of investing in relationship-building, having a broad repertoire of methods, and adaptability to meet the individual needs of the youth. It also emphasizes the need to be aware of external factors influencing participation and to develop strategies for addressing ethical dilemmas and resource challenges.
Overall, this study provides insight into how environmental therapy in low-threshold services can be tailored to meet the needs of youth with mental health problems, and it identifies important areas for future research and practice development
Leik og leikprega aktivitetar i bokstavinnlæringa. Ein kvalitativ studie av lærarar sine meiningar om og bruk av leik og leikprega undervisning i bokstavinnlæringa på 1. trinn
Get PDFFøremålet med denne masteroppgåva er å utvikle kunnskap om korleis lærarar tek i bruk leik og leikprega undervisning i bokstavinnlæringa på 1. trinn. I arbeidet med seksårsreforma i L97 såg ein at norske skular ikkje lukkas med å inkludere leik hos dei yngste elevane i den grad dei ynskte når denne trådde i kraft (Haug, 2015, s. 408). Også når LK06 blei presentert, såg ein at fokuset på leik blei mindre, og at testing fekk ein større plass i skulen enn tidlegare (Palm et al., 2018, s. 17–19). Etter at det nye kunnskapsløftet LK20 kom på plass, endra no fokuset på leik seg igjen, til det positive (Utdanningsdirektoratet, 2020, s. 1). Etter mange år med læreplanar som hadde lite fokus på leik, viser forsking at lærarar ynskjer å inkludere leik i skulen, men er usikre på korleis dei skal inkludere leik i undervisninga for elevane (Bjørnestad et al., 2023, s. 133). Difor er det viktig å vite noko om korleis lærarane stiller seg til leik i undervisninga, og kva arbeidsmåtar dei vel å inkludere.
Denne studien har eit kvalitativt forskingsdesign. I studien er det nytta ein kombinasjon av observasjon og intervju hos to lærarar i kvar sin 1. klasse, som underviser i norskfaget. Datamaterialet består av observasjonsnotat på høvesvis 90 og 120 minutt med observasjon, og transkriberte intervju av lærarane på 6 og 13 sider. Ved å nytte desse metodane, belyser denne studien følgjande problemstilling:
Kva syn har lærarar på det å bruke leik og leikprega aktivitetar i norskfaget, og korleis brukar dei leik og leikprega aktivitetar knytt til bokstavinnlæringa på 1. trinn?
Overordna viser studien at lærarane har eit stort fokus på å bruke leik i undervisninga si, og at dei gjer ulikt ved gjennomføringa av dei ulike læringsaktivitetane. Mine funn viser at lærarane synest det er viktig og verdifullt å nytte leik og leikprega aktivitetar i undervisning retta mot bokstavinnlæringa, men at arbeidsmåtane lærarane legg vekt på i intervjuet, skil seg frå arbeidsmåtane lærarane faktisk nyttar i observasjonen. Dei leikprega aktivitetane som er brukt i klasserommet har også ulik grad av lærar- og elevstyring, samstundes som at intervjuet viser at initiativet til leik også kan vere ulikt. Kunnskap om viktigheita med å inkludere leik i eit læringsperspektiv på lik linje som den frie leiken, verkar i denne studien til å vere avgjerande for arbeidsmåtar som blir valt i klasserommet.Abstract
The purpose of this master's thesis is to develop knowledge about how teachers use play and play-based teaching in letter learning in 1st grade. In the work on the six-year reform in L97, it was observed that Norwegian schools failed in including play among the youngest students to the extent desired when it came into effect (Haug, 2015, p. 408). Also, when LK06 was introduced, there was a decrease in the focus on play, with testing taking a greater place in schools than before (Palm et al., 2018, p. 17–19). With the implementation of the new curriculum, LK20, the focus on play changed again, this time in a positive direction (Utdanningsdirektoratet, 2020, p. 1). After many years of curricula with little focus on play, research shows that teachers want to include play in schools but are unsure how to incorporate it into student instruction (Bjørnestad et al., 2023, p. 133). Therefore, it is important to understand how teachers perceive play in instruction and what methods they choose to include.
This study employs a qualitative research design. It combines observation and interviews with two teachers in each of their 1st-grade classes, teaching Norwegian language arts. The data consist of observation notes totalling 90 and 120 minutes respectively, along with transcribed interviews with the teachers spanning 6 and 13 pages. By using these methods, this study addresses the following research question:
What are teachers' views on using play and play-based activities in teaching Norwegian, and how do they use play and play-based activities related to letter learning in first grade?
Overall, the study indicates that teachers have a strong focus on incorporating play into their instruction and that they vary in their implementation of different learning activities. My findings show that teachers consider it important and valuable to use play and play-based activities in instruction focused on letter learning. However, the methods emphasized by teachers in interviews differ from those observed in practice. The play-based activities used in the classroom also vary in the degree of teacher and student control, while the interviews indicate differences in the initiation of play as well. Understanding the importance of including play in a learning perspective, like free play, appears to be crucial for the methods chosen in the classroom according to this study
«Det harmonerer egentlig ikke med hva vi vet og hva vi gjør». En kvalitativ undersøkelse om hvordan lærere relaterer seg til klimakrisen
Get PDFFormålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan lærere relaterer seg til klimakrisen.
Jeg ønsket å finne ut hvordan lærere forholder seg til klimakrisen som lærere, hvilken innflytelse rammebetingelser som læreplaner har, og hva som skjer i klasserommet angående undervisning om klimakrisen. Samtidig ville jeg høre stemmene deres som privatpersoner: hvordan de reflekterer om klimakrisen og hva de gjør eventuelt i praksis med hensikt på den. Jeg ville koble disse to perspektiver med hverandre for å se om de påvirker hverandre, om de er sammenfallende eller om de kan føre til dissonanser.
For å undersøke dette forskningsspørsmålet, gjennomførte jeg i høst og vinter 2023/24 sju intervjuer med et utvalg av samfunnsfaglærere i Midt- Norge. Jeg analyserte datamaterialet gjennom fem kategorier: «kultur og nasjon», «kunnskaper og utdanning», «etikk og moral», «psykologi», og «samfunn, skole og lærer». Her diskuterer jeg mine funn ved hjelp av relevant teori, og løftet fram både faglige og personlige perspektiver under dekke av det overordnede temaet.
De enkelte lærere relaterer seg til klimakrisen på ulike måter. Alle tar krisen på alvor, og er veldig opptatt av å gi fremtidshåp til elevene. Mens noen er mer engasjert både privat og i undervisningen, legger andre mindre vekt på det. I undervisningen fokuserer de på ulike temaer, perspektiver og tiltak, noe som delvis også gjenspeiler deres personlige holdning. Et gjennomgående tema som fikk gjenklang hos alle deltakerne var at vi ikke ville oppføre oss på en konsekvent måte selv om vi vet at vi må endre oppførselen vår for å sakte ned global oppvarming, gjør vi ingenting eller altfor lite.Abstract
The aim of this thesis is to investigate how teachers relate to the climate crisis.
I wanted to find out how teachers approach the climate crisis in their role as teachers, what influences frameworks such as curricula have, and what happens in the classroom regarding teaching about the climate crisis. At the same time, I wanted to hear their voices as private individuals: how they reflect on the climate crisis and what actions they might take in practice regarding it. I wanted to connect these two perspectives to see if they influence each other, if they coincide, or if they lead to dissonance.
To investigate this research question, I conducted seven interviews in the fall and winter of 2023/24 with a selection of social sciences teachers in Central Norway. I analysed the data through five categories: «culture and nation», «knowledge and education», «ethics and morals», «psychology» and «society, school, and teacher». Here, I discuss my findings using relevant theory and highlight both professional and personal perspectives combined under the overarching theme.
The individual teachers relate to the climate crisis in different ways. All take the crisis seriously and are very focused on giving students hope for the future. While some are more engaged, both privately and in their teaching, others place less emphasis on it. In teaching, they focus on different themes, perspectives, and measures, which partly reflect their personal attitudes. A recurring theme that resonated with all participants was that we do not want to act consistently – even though we know we need to change our behaviour to slow down global warming, we do nothing or way too little
Understanding empathy in Norwegian social work education
Get PDFEmpathy is pivotal to social work practice when interacting with clients, patients and their families. It is thus also important in social work education. Still, empathy as a skill is usually addressed as one of many components of communication and relational work. This study therefore compares the empathy profiles of undergraduate social work students in Norway to those of teacher education students and experienced social workers. The focus is on how empathy is understood and monitored in educational settings, particularly through the Interpersonal Reactivity Index (IRI). Data were gathered anonymously through an online survey (N = 417) and analyzed to determine significance and whether meaningful interpretations could be made. The findings suggest differences in empathy levels among social work students, their supervisors and teacher education students, with theoretical insights discussed to enhance empathy teaching. This paper argues for the importance of empathy in social work practice and education, highlighting the need for a deeper understanding of empathic development in social work students.publishedVersio