BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
The inescapability of fate and conflicted identities in contemporary stories
Get PDFHumans thrive, entertain themselves, and are built upon stories. Stories enable us to escape the cruel realities of our own world, whether it be sickness, fatigue, authoritarian regimes, or war. As these realities’ opposites we find dashing heroines, legendary creatures, adventurous plots and foretold prophecies of kings and queens, alongside inspiring stories of people in our own world. A central question which has occupied both philosophers and storytellers is whether or not humans are locked into a predetermined pathway, a certain fate, or if we possess free will in our endeavours. O’Conner points out that when we assess the significance of free will, “we are forced to consider questions about (among others) rightness and wrongness, good and evil, virtue and vice, blame and praise, reward and punishment, and desert” 1, all of which are traditional central opposites in storytelling.
The ongoing post-war era of contemporary literature is broad, and has enabled us to escape the cruel realities of our own world through the opposites O’Conner described. In the case of C.S Lewis’ series The Chronicle of Narnia, and its most popular work The Lion, the Witch and the Wardrobe2 (LWW), readers are alongside the Pevensie children sucked through a magical wardrobe portal and transported into the realm of Narnia, which stands as an escape from their war-inflicted lives. In Narnia, the arrival of Peter, Susan, Edmund, and Lucy is expected, and needed, in order to bring forth the Golden Age, led by the King of the forest, Aslan. A prophecy foretells that the children will end an eternal winter, but they are unaware of how they will fulfil this destiny. In another literary universe and time period, in The Time Travelers Wife3 (TTW), we follow Henry DeTamble, a man born with a genetic disorder which flings him back and forth in time beyond his control. Henry does not know where or when he will time travel, but he follows the pre-set timeline of his life, including the timeline of his future wife, Clare. Unlike the tale of the Pevensie children, the readers do not experience the same display of heroism or a prophesised greatness in the unpredictable life of Henry. This leads to an important question: if all our lives are predestined, why are some protagonists predestined to greatness and others to suffer? In this essay I will use the stories of C.S. Lewis and Audrey Niffenegger to combine the philosophies of Western philosophers with the doctrines of contemporary storytelling and discuss the following thesis question: how do stories reliant on predetermined narratives affect the readers' morals and thoughts on virtue through their protagonists? Firstly, I will briefly discuss the main views upon hard determinism versus libertarian free will and compatibilism. How do philosophers, scientists and Christians view human actions or choices? Next, I will explore storytelling and their deterministic nature. Do readers find comfort in how predetermined lives are unfolded? Followingly, I will study the books’ analogies, how Lewis’ Christian values are juxtaposed to Niffeneggers’ expressions of desire and personal fulfilments. Then I will explore and compare how the protagonists’ character and morality are portrayed and intercepted by readers. Lastly, I will present a conclusion to my thesis
Innholdsanalyse av Document. Utgivelsesåret 2022
Get PDFRapporten Innholdsanalyse av Document. Utgivelsesåret 2022 er basert på et oppdrag for Medietilsynet. Hensikten med undersøkelsen har vært å vurdere innholdet i Document opp mot kravene i § 5, punkt a), b) og c) i Forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier.
Deler av rapporten, blant annet de som handler om pressestøttens bakgrunn og beskrivelse av hvordan noen av variablene er konstruert, er gjenbruk av tekst fra tidligere rapporter HVO har laget for Medietilsynet
Vurderinger for å oppfylle kravet om barnets beste ved en gjenforening
Get PDFEtter en omsorgsovertakelse skal barnevernet jobbe mot en gjenforening, som innebærer at en kontinuerlig må vurdere og legge til rette for dette (Prop. 133 L (2020-2021), s. 39). Fokuset i denne bacheloroppgaven er derfor å se på disse vurderingene en må gjøre, hovedsakelig ved en gjenforening fra fosterhjem til biologiske foreldre. Det finnes lite forsking på gjenforeninger. Jeg skal derfor benytte Urie Bronfenbrenner sin utviklingsøkologiske modell som utgangspunkt for å se på hvilke områder en må vurdere og hva som er viktig å inkludere i denne vurderingen for å ta avgjørelser som er til barnets beste. På bakgrunn av dette skal bacheloroppgaven svare på hvilke vurderinger en må gjøre for å oppfylle kravet om barnets beste.
Dette er en teoretisk oppgave som baserer seg på teori og forskning av ulike aspekter ved denne vurderingen, der vi blant annet ser på egenskaper ved de biologiske foreldrene, fosterforeldrene, barnet og andre aspekter som påvirker barnet indirekte. Diskusjonen viser at det er mange dilemmaer en kan stå overfor når en skal vurdere hva som er til barnets beste. Hensikten er å belyse hvordan en kan løse disse dilemmaene som en står overfor, ved å benytte kunnskapen om hva som kreves av foreldrene, barnet og barnevernet. Der et godt samarbeid mellom biologiske foreldre og fosterforeldre, og barnevernets inkludering av foreldre i diskusjoner er viktige forutsetninger for en vellykket gjenforening. Den viser også hva som kreves av foreldrene dersom barnet flytter hjem, samt at et godt sosialt nettverk vil fungere som beskyttende faktorer for barnet. Gjennom Bronfenbrenner sin utviklingsøkologiske modell ser en hvorfor en helhetlig vurdering av barnets egenskaper og forhold rundt barnet, er avgjørende for barnets fremtidige utviklingsprosesser.Abstract
After the child protective services take over the custody of a child, they must work towards a reunification, which means they must continuously assess and facilitate this (Prop. 133 L (2020-2021), s. 39). The focus of this bachelor assignment is therefore to look at these assessments, mainly focusing on a reunification from foster homes to birth parents. There is little research on this subject. I will therefore be using Urie Bronfenbrenners ecological system theory to see which areas one need to assess and what’s important to include in this assessment to make decisions that are in the best interest of the child. Based om this, the bachelor assignment will answer which assessments must be made in order to fulfill the requirement of the best interest of the child.
This is a theoretical assignment based on theory and research of various aspects of this assessment, where we among other things look at characteristics of the biological parents, foster parents, the child and other aspects that affects the child indirectly. The discussion shows that there are many dilemmas one can face when assessing what’s in the child best interest. The purpose is to shed light om how one can solve these dilemmas by using the knowledge of what is required of the parents, child and the child protective services. Where good collaboration between biological and foster parents, and the child protective services inclusion of the parents in discussions are important prerequires for a successful reunification. It also shows what is required from the parents if the child moves home, and that a good social network will act like protective factors for the child. Through Bronfenbrenners ecological system theory, one can see why a comprehensive assessment of the child’s characteristics and other aspects around the child is crucial for the child´s future development processes
"Det er unaturlig å holde avstand til hverandre i en krise som koronapandemien; da må man holde sammen!". En kvalitativ analyse av helsemyndighetenes kommunikasjon til innvandrere under konorapandemien
No full textDenne masteroppgaven forsøker å svare på hvordan helsemyndighetene kan forbedre sin krisekommunikasjon og effektivt formidle viktige budskap til innvandrerbefolkningen i krisesituasjoner. I lys av den globale koronapandemien, ble helsemyndighetene stilt overfor en stor utfordring med å kommunisere koronarestriksjonene til hele befolkningen i Norge. Helsemyndighetene nådde ut til store deler av den norske befolkningen, men støtte på problemer med å nå ut med budskapet til enkelte innvandrergrupper.
Statistikken viser at noen innvandrergrupper hadde en høyere smitterate enn majoritetsbefolkningen under koronapandemien. I begynnelsen av pandemien ble det derfor viktig for helsemyndighetene å oversette eksisterende informasjon til flere språk. Dette var ikke tilstrekkelig for å nå ut til innvandrerbefolkningen. Det viste seg at det ikke bare var sosioøkonomiske faktorer som språk, tettboddhet og arbeid i yrker som har mange nærkontakter som var den hele forklaringen til den høye smitten. Kulturelle og religiøse faktorer viste seg å være vel så viktig i deres budskapsforståelse.
I denne oppgaven vil kulturelle faktorer i den innvandrergruppen som opplevde den høyeste smittefrekvensen under koronapandemien - norsk-pakistanere - bli utforsket. Oppgaven vil inkludere intervjuer med både norsk-pakistanere og fagpersoner som arbeidet med å kommunisere med innvandrere under pandemien. Målet med oppgaven er å trekke lærdommer fra erfaringene under koronapandemien og bidra til forbedring av mangfoldskommunikasjon til fremtidige kriser.
Intervjuene viser at helsemyndighetene hadde mangelfull innsikt i befolkningen og ikke hadde tilstrekkelig beredskap for en krise som koronapandemien. Det var nok få som var forberedt på en krise av omfanget som koronapandemien viste seg å være, men pandemien viste likevel hvor viktig det er å ha god innsikt i målgruppen man ønsker å nå ut til. Utover pandemien utviklet helsemyndighetenes kommunikasjon seg til å ha et større fokus på de kulturelle faktorene, som viste seg å ha en større suksessrate.
Intervjuene viser også at norsk-pakistanerne opplevde at helsemyndighetenes budskap var klart og tydelig. Problemene oppsto når faktorer som tabu, religion og familieforpliktelser kom inn i bildet og gjorde valget mellom å følge helsemyndighetenes restriksjoner eller familiens tradisjoner, krevende. Å velge mellom å følge helsemyndighetenes råd eller å følge familiens ønsker var ofte en utfordring da dette kunne føre til utstøtelse eller sosiale sanksjoner, noe som gjorde det vanskelig for mange å velge å følge helsemyndighetenes råd. Kulturell innsikt er en avgjørende faktor for at budskapet skal nå frem i en mangfoldig befolkning, og det vil være essensielt å ha et fokus på dette i fremtidige kriser.Abstract
This masterthesis aims to answer how health authorities can improve their crisis communication and effectively convey important messages to immigrant populations in times of crisis. In the context of the global COVID-19 pandemic, health authorities faced a major challenge in communicating coronavirus restrictions to the immigrant population in Norway. While health authorities successfully reached out to a large part of the Norwegian population, they encountered difficulties in effectively conveying the message to certain immigrant groups.
The statistics indicate that some immigrant groups had a higher infection rate than the majority population. Therefore, at the onset of the pandemic, it was crucial for health authorities to translate existing information into multiple languages. However, this alone was insufficient to effectively reach these populations. It was found that aspects beyond socioeconomic factors such as issues understanding the language, living with large families and working in close-contact jobs were a factor in the high infection rate. Cultural and religious practices were equally important in their understanding and compliance with the communicated health messages.
The aim of this study is to explore the cultural factors within the immigrant group that experienced the highest frequency of infection during the COVID-19 pandemic - Norwegian Pakistanis. The study will involve interviews with both Norwegian Pakistanis and professionals who worked to communicate with immigrants during the pandemic. The goal of the study is to draw lessons from the experiences during the COVID-19 pandemic and contribute to the improvement of diversity communication during future crises.
The interviews indicate that the health authorities had insufficient insight into some immigrant groups and lacked sufficient preparedness for a crisis like the COVID-19 pandemic. While it is understandable that few were prepared for a crisis of the scale of the pandemic, it nevertheless highlighted the importance of having good knowledge of the target audience one wishes to communicate with. As the pandemic progressed, the health authorities' communication evolved to have a greater focus on cultural factors, which proved to be more successful.
The interviews also reveal that Norwegian Pakistanis perceived the messages from the health authorities as clear and understandable. The problem arose when factors such as taboo, religion, and family values came into play, creating a difficult choice. Choosing between following the advice of the health authorities or adhering to the wishes of their families was often a challenge. Opting to keep a distance from family and friends could lead to exclusion and social sanctions, making it difficult for many to choose to follow the advice of the health authorities
Den raudhåra jenta i nynorsk barne- og ungdomslitteratur. Tonje Glimmerdal sett i lys av tradisjonen etter Pippi Långstrump og Anne of Green Gables. Ein studie av den raudhåra jenta som litterær arketype.
No full textMaria Parrs bok Tonje Glimmerdal om den raudhåra jenta som er det einaste barnet i Glimmerdalen har hatt stor suksess etter at den kom ut i 2009. I denne oppgåva undersøkjer eg om denne sjølvstendige og modige jenta kan lesast som ein litterær arketype på bakgrunn av det raude håret som markør for karakterens eigenskapar. Gjennom å sjå på intertekstualitet med andre tekstar, først og fremst Astrid Lindgrens bøker om Pippi Långstrump og Lucy M. Montgomerys første bok om Anne of Green Gables, vil eg prøve å setje karakterenTonje Glimmerdal inn i ein større litterær tradisjon. For å vise bakgrunnen for at vi knyter visse eigenskapar til det raude håret hjå litterære jenter, gjev eg eit kulturhistorisk riss med døme på korleis det raude håret har vore nytta i ulike framstillingar til ulike tider. Typiske eigenskapar for raudhåra jenter i litteraturen har eg funne er mot, sjølvstende, initiativ og vilje til å bryte normer, men også empati og omtanke for både menneske og dyr. Som ein del av det å sjå desse tekstane og hovudpersonane i dialog med kvarandre og den kulturelle tradisjonen dei inngår i, nærmar eg meg også tekstane frå eit feministisk perspektiv. Avslutningsvis drøftar eg om Maria Parr med denne karakteren forankrar ein vestleg tradisjon i si nynorske barnebok og samstundes løftar den nynorske barnelitteraturen inn i ein større kulturell samanheng gjennom denne arketypiske raudhåra jentekarakteren.Abstract
Maria Parr’s book Tonje Glimmerdal (English title: Astrid the Unstoppable) about the red-haired girl who is the only child in her valley, has had great success ever since its publication in 2009. In this master thesis I examine whether this independent and brave girl could be read as a literary archetype based on the red hair as a marker for the protagonist’s characteristics. Through examining intertextuality with other texts, primarily Astrid Lindgren’s books about Pippi Longstocking and Lucy M. Montgomery’s first book about Anne of Green Gables, I seek to place the character Tonje Glimmerdal in a wider literary tradition. To set a backdrop for how and why we tend to link certain characteristics to the red hair regarding literary girls, I give an outline with examples of how the red hair has been portrayed in different cultural expressions at different times. I have found some typical characteristics for red-haired girls in literature to be; showing courage, independence and the ability to act against expectations, but also to show empathy and kindness towards both people and animals. As part of seeing these texts and characters in dialogue with each other and the cultural tradition they are part of, I also approach the texts from a feministic perspective. Finally, I discuss whether the author Maria Parr with this character includes a western tradition in her nynorsk children’s book and at the same time lifts the nynorsk children’s literature into a wider cultural context with this archetypical red-haired girl protagonist
Asperger syndrom og barnevern. Hva barnevernspedagogen må ta hensyn til i undersøkelsessaker
Get PDFDenne litteraturstudien går ut på hva barnevernspedagogen må ta hensyn til i en undersøkelsessak der barnet har asperger syndrom. De fleste barn med asperger har nedsatt kognitiv fungering, som vil gjøre det utfordrende for dem å føre og ta del i samtaler. Mye av dette skyldes en svikt i deres mentaliserende evne, som vil påvirke samspillet mellom barnet og barnevernspedagogen. Oppgaven tar for seg hvordan barnevernspedagogen kan gjøre seg forstått for et barn med asperger syndrom, hvordan barnevernspedagogen kan forstå en med asperger syndrom, og hva som er viktig for at en med asperger syndrom skal åpne seg. Litteraturstudien er bygd opp av informasjon om undersøkelsessak og prosessen i denne, barnevernspedagogens rolle under undersøkelsessaken og i møte med barn, teori og forskning om asperger syndrom, samt andre teorier og forskning som vil hjelpe til å forstå hvilke hensyn som må tas i en undersøkelsessak. Hensynene må legges i hvordan barnevernspedagogen velger å utøve personlig kompetanse og mentalisering, da dette er viktig for hvordan samspillet vil utvikle seg. Det å ta hensyn til at barn med asperger syndrom selv er best klar over sine egne utfordringer og hva som er sterke og svake sider for dem, er viktig når man lytter.Abstract
This literature study focuses on what child welfare educators must consider in an investigation where the child has Asperger's Syndrome. Most children with Asperger's have a reduced cognitive functioning, making it challenging for them to participate in conversations. Much of this is due to a deficit in their mentalizing ability, which affects the interaction between the child and the child welfare educator. The task addresses how child welfare educators can make themselves understood to a child with Asperger's Syndrome, how they can understand someone with Asperger's Syndrome, and what is important for someone with Asperger's Syndrome to open up. The literature study is composed of information about the investigation process, the child welfare educator's role during the investigation and when working with children, theories and research on Asperger's Syndrome, as well as other theories and research that will aid in understanding the considerations that must be taken in an investigation. Considerations must be made in how child welfare educators choose to exercise their personal competence and mentalizing abilities, as this is important for how the interaction will develop. It is important to consider that children with Asperger's Syndrome are best aware of their own challenges and strengths and weaknesses when listening
Samlesing («shared reading») i nynorskopplæringa
Get PDFSamlesing (shared reading) er ein forskingsbasert lesemetode med intensjon om å opne litteratur for alle målgrupper. Denne teksten tek føre seg korleis metoden kan forankrast i LK20 og nynorskopplæring
Helhetlig seksualitetsundervisning i samfunnsfag. En kvalitativ studie av ungdomsskolelærere sine forestillinger om helhetlig seksualitetsundervisning i samfunnsfag
Get PDFSeksualitetsundervisning i skolen er noe som er nødvendig og viktig for barn og unges utvikling for å fremme god helse, forebygge voldtekt og overgrep, og at de utvikler et positivt forhold til egen og andres seksualitet. I skolesammenheng er det minimalt med forskning på seksualitetsundervisning, som også gjør at det er lite litteratur publisert innenfor feltet. Sex og samfunn (2022) sin kartlegging om helhetlig seksualitetsundervisning i skolen er den største undersøkelsen gjennomført på feltet i norsk skole. Den tar utgangspunkt i læreres og elevers ønsker og behov i helhetlig seksualitetsundervisningen. Karleggingen viser at undervisningen om seksualitet er mangelfull, og at kvaliteten lav – noe må gjøres. Helhetlig seksualitetsundervisning har fått større plass i skolen, og i flere fag. Undervisningen bør ikke bare forholde seg til naturfag, men inkludere flere fag i skolen.
Formålet med masteroppgaven har vært å undersøke hvordan lærere på ungdomstrinnet forestiller seg å skape en helhetlig seksualitetsundervisning i samfunnsfag, og ressurser de bruker i undervisningen. Dette er en kvalitativ studie med semistrukturerte-intervju som metode. Jeg har intervjuet et utvalg som besto av fire samfunnsfaglærere fra ungdomstrinnet. Hovedfokuset ligger på hvordan de forstår begrepet og legger til rette for en helhetlig seksualitetsundervising. I tillegg til hvilke aktører og ressurser de bruker for å styrke undervisningen.
Funnene fra intervjuene viser at lærerne har en noenlunde god forståelse for innholdet i helhetlige seksualitetsundervisingen er og hva som er formålet med den type undervisning. Det kommer også frem at lærerne bruker god til i både planleggingen og gjennomføring av undervisningen. Lærerne tilegner seg kompetanse og kunnskap om aktuelle temaer, undervisningsmetoder og ressurser for å gi elevene den helhetlige seksualitetsundervisingen de har krav på. Helesykepleier og UKE6 er de to eksterne aktørene og ressursene som er hyppigest brukt lærerne i oppgaven.Abstract
Sexual education in school is something that is necessary and important for the development of children and youth to promote good health, prevent rape and abuse, and that they develop a positive relationship with their own and other people's sexuality. In a school context, there is minimal research into sexual education, which also means that there is little literature published in the field. Sex og samfunn (2022)'s survey of comprehensive sexual education in schools is the largest survey carried out in the field in Norwegian schools. It is based on teachers' and pupils' wishes and needs in comprehensive sexual education. The survey points out that teaching about sexuality is deficient, and that the quality is low - something must be done. Comprehensive sexual education has gained a greater place in schools, and in several subjects. Teaching should not only relate to natural science, but also include several subjects in school.
The purpose of the master's thesis has been to investigate how teachers at secondary school imagine creating a comprehensive sexual education in social studies, and the resources they use in teaching. This is a qualitative study with semi-structured interviews as method. I have interviewed a selection that consisted of four social studies teachers from secondary school. The focus is on how they understand the term and facilitate comprehensive sexual education. In addition to which resources, they use to strengthen teaching.
The findings from the interviews show that the teachers have a good understanding of the content of comprehensive sexual education and what the purpose of this type of education is. It also emerges that the teachers put a lot of effort into both the planning and implementation of the teaching. The teachers acquire competence and knowledge about current topics, teaching methods and resources to give students the comprehensive sexual education they are entitled to. Health nurse and UKE6 are the two external resources that are most frequently used by teachers in teaching
Erfaringskonsulenters bidrag i kommunale rustjenester. En kvalitativ intervjustudie
Get PDFDenne bacheloroppgaven handler om den voksende yrkestittelen erfaringskonsulent. En erfaringskonsulent er ansatt på grunn av sin bakgrunn og kunnskap innenfor feltet. Oppgaven tar for seg erfaringskonsulenter i kommunale rustjenester. Erfaringskonsulenten blir ansatt for å styrke tjenesten blant annet gjennom å fremme brukermedvirkning på individ- og systemnivå. Det er derimot uavklarte og utydelige roller og rammer for erfaringskonsulentene. Denne oppgaven tar for seg hvordan rollen til erfaringskonsulenten dannes, og hvilke bidrag de tilføyer til brukere og kollegaer i tjenesten. Problemstillingen for oppgaven er: «Hvilke bidrag gir erfaringskonsulenten til kommunale rustjenester?».
Det teoretiske grunnlaget i oppgaven baserer seg på rolleteori, brukermedvirkning og teori om ulike typer kunnskap. Studien er basert på kvalitative dybdeintervjuer, hvor det ble gjennomført fire intervjuer med sosialarbeidere i kommunale rustjenester. Oppgaven baserer seg på et sosialfaglig perspektiv, og det ble derfor relevant å utforske sosialarbeidernes objektive syn. Funnene pekte på at erfaringskonsulenten får en mer vennskapelig rolle til brukerne enn hva sosialarbeideren får. De fungerer som en brobygger mellom systemet og brukeren, og bidrar til tillit og gode relasjoner. Funnene viste at erfaringskonsulenten styrker kollegagruppen med erfaringskunnskap, og at de bidrar med implementering av brukermedvirkning på individ- og systemnivå. En utfordring viste seg å være den løse og uavklarte rollen som erfaringskonsulenten har.
Studiens konklusjon er at erfaringskonsulenten har en komplementær rolle til sosialarbeideren, og har mange gode bidrag til tjenesten. Erfaringskonsulenten har selv et ansvar for å implementere og bygge sin egen rolle. Det er derfor viktig at tjenesten aktivt benytter seg av erfaringskonsulentens bidrag for å inkludere dem mest mulig, og for at deres bidrag skal bli utnyttet best mulig.Abstract
This bachelor's thesis is about the growing professional title peer support worker. A peer support worker is employed because of their background and knowledge in the field. The thesis pertains to peer support workers in local substance abuse services. The peer support worker is employed to strengthen the service, among other things, by promoting user participation at individual and system level. On the other hand, their role and the framework for the peer support workers are unclear and vague. This thesis examines how the role of the peer support workers is formed, and what contributions they add to users and colleagues in the service. The problem for the thesis is: "What contribution does the peer support workers make to local drug services?".
The theoretical basis of the thesis is based on role theory, user participation and theory of different types of knowledge. The study is based on qualitative in-depth interviews, where four interviews were conducted with social workers in local substance abuse services. The assignment is based on a social work perspective, and it therefore became relevant to explore the social workers' objective view. The findings pointed out that the peer support worker gets a more friendly role towards the users than the social worker gets. They build bridges between the system and the user, and contribute to build trust and good relationships. The findings showed that the peer support worker strengthens the colleague group with experiential knowledge, and that they contribute to the implementation of user participation at individual and system level. A challenge turned out to be the loose and unclear role of the peer support worker.
The study's conclusion is that the peer support workers have a complementary role to the social worker, and that they have many good contributions to the service. The peer support workers themselves has a responsibility to implement and build their own role. It is therefore important that the service actively makes use of the peer support workers contribution in order to include them as much as possible, and for their contribution to be utilized the best way possible