BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Islamskoler i Norge: Om virkelighet og idealer
Get PDFDenne artikkelen er basert på observasjoner og intervjuer gjort på fire islamskoler i Norge. På disse ikke-formelle trosopplæringsarenaene finner vi spenninger og forhandlinger mellom muslimske normative idealer og hverdagslivets faktiske praksiser og tenkemåter. Vi finner at både moskeledere og foreldre knyttet til disse fellesskapene ønsker å styrke normative tolkninger av islam, samtidig som det er en betydelig anerkjennelse av og aksept for at idealene ikke nødvendigvis etterleves. Informantene framhever verdien av å møtes fysisk til undervisning i en tid med mange online-tilbud. Forfatterne benytter levd hverdagsreligionsperspektivet sammen med blant annet begrepet maksimalistisk islam.publishedVersio
Hvordan praktiserer kommuner den nye integreringsloven? En kvalitativ studie om programrådgivere sitt arbeid med integrering av flyktninger
Get PDFDet er kommunene som er ansvarlig for bosetting og integrering av flyktninger. I den enkelte kommunen er det programrådgivere som er ansvarlig for oppfølging og veiledning av deltakerne i introduksjonsprogrammet. Den 1.1.2021 trådte den nye integreringsloven i kraft, som blant annet innebar store endringer opp mot introduksjonsprogrammets varighet. Studien tar for seg programrådgivernes arbeid med flyktninger som etter den nye integreringsloven kun har rett på seks måneder med introduksjonsprogram. Lovendringens nedkorting av programtid har blitt mye omdiskutert, både før og etter loven ble iverksatt. Med utgangspunkt i dette har vi undersøkt hvordan programrådgivere praktiserer den nye integreringsloven, og hvordan de håndterer integreringsarbeidet opp mot denne gruppen flyktninger. Studien er avgrenser til fire kommuner i Møre og Romsdal. Gjennom empirisk metode har vi innhentet data fra fire programrådgivere, en fra hver kommune, og analysert funnene opp mot oppgavens teoretiske grunnlag. Intervjuene ble systematisert etter forskningsspørsmål, hvor vi har sett på utfordringer i arbeidet, samt programrådgivernes rolle og egen opplevelse av integreringsarbeidet. Analysen viser tydelige utfordringer knyttet til tid og ressurser, i den grad at programrådgiverne ikke strekker til i arbeidet. Samtidig kommer det tydelig frem at programrådgiverne har utviklet gode håndteringsmekanismer i arbeidet. Med mange arbeidsoppgaver og krysspress i rollen som bakkebyråkrat er programrådgiverne avhengig av å pendle mellom ulike roller i arbeidet, noe de ses å mestre godt. Når det gjelder programrådgivernes opplevelse av arbeidet ser vi stort engasjement og ønske om å bidra til god integrering av flyktninger. Samtidig opplever de samarbeidet med Nav som problematisk. De funnene vi sitter igjen med viser tydelige håndteringsmekanismer i arbeidet, til tross for de begrensningene som settes av arbeids rammevilkår. Programrådgiverne har stort handlingsrom og frihet til å utøve skjønn, som gjenspeiles i måten de tilnærmer seg arbeidet.Abstract
It is the responsibility of municipalities to settle and integrate refugees. In each municipality program counsellors are responsible for the follow-up and guidance of participants in the introduction program. On January 1, 2021, the new integration act came into force, which involved significant changes regarding the duration of the introduction program. The study examines how program counsellors work with refugees who, after the new integration act only have six months of the introduction program. The shortening of the introduction program has been widely debated, both before and after the law came into force. Based on this, we have investigated how program counsellors practice the new integration act, and how then handle their work towards this group of refugees. The study is limited to four municipalities in Møre og Romsdal. Through empirical methods, we have collected data from four program counsellors, one from each municipality, and analyses the findings based on the study’s theoretical foundation. The interviews were systematized after our research questions, where we looked at challenges in the work, as well as the program counsellor’s role and their own experiences of the integration work. The analysis shows challenges related to time and resources, to the extent that program counsellors are not able to cope with their workload. At the same time, the program counsellors have developed good coping mechanisms in their work. With many tasks and conflicting pressure in their role as a street-level bureaucrat, program counsellors need to shift between different roles in their work, which they seem to manage well. When it comes to the program counsellors experience of the work, we see great engagement and a desire to contribute to good integration of refugees. At the same time, they experience cooperation with Nav as problematic. The findings we are left with shows clear coping mechanisms in the work, despite the limitations set by the work framework. Program counsellors have significant leeway and freedom to exercise discreation, which is reflected in the way they approach their work
Sosialarbeiderens hjelperrolle i kommunal rustjeneste. En kvalitativ intervjustudie om hva som bestemmer hvilken hjelperrolle sosialarbeidere i kommunal rustjeneste inntar overfor voksne rusavhengige
Get PDFSosialt arbeid er under stadig utvikling. Som sosialarbeidere innen kommunal rustjeneste står man i den daglige ansikt-til-ansikt-kontakten med sårbare mennesker som er en del av en stigmatisert gruppe. Som den profesjonelle i samhandlingen har sosialarbeideren ansvaret. Mangelen på forskningsbasert kunnskap om hvordan sosialarbeiderens hjelperrolle blir påvirket, kan føre til manglende utvikling på feltet. Samtidig kan mangelen hindre den enkelte å oppnå god bevisstgjøring og refleksjon rundt egen yrkesutøvelse. Som profesjonell vil det derfor være viktig å være bevisst på hva man bringer inn i sin rolle som sosialarbeider, herunder egne følelser, reaksjoner, tolkninger og handlinger. Prosjektet har benyttet teorigrunnlag fra Zacka og Lipsky for å forstå ulike hjelperroller man kan innta, og bakkebyråkratens arbeidsvilkår, samt hvordan de tilpasser seg dette. På bakgrunn av dette og empiri har prosjektet undersøkt hva som bestemmer hvilken hjelperrolle sosialarbeidere i kommunal rustjeneste inntar overfor voksne rusavhengige. Prosjektet er en kvalitativ, hermeneutisk intervjustudie, hvor vi benyttet fokuserte dybdeintervju av fire sosialarbeidere innen ulike kommunale rustjenester. Formålet med intervjuene var å få fram sosialarbeiderens refleksjoner og erfaringer rundt egne opplevelser. Datamaterialet ble analysert etter en deduktiv og induktiv metode.
Funnene viser til at informantene opplever det utfordrende å jobbe med rusavhengige under de satte arbeidsvilkårene. Dette, samt ulike faktorer brukere bringer inn i samspillet påvirker sosialarbeideren til å innta ulike roller. I tillegg bringer sosialarbeiderne faktorer som personlige verdier, moraler og forventninger inn i samhandlingen. Prosjektet konkluderer med at de nevnte aspektene fra funn har innvirkning på hvilken rolle sosialarbeideren inntar. Det viser seg at hva som trigger den enkelte til å innta de ulike rollene er individuelt, og at sosialarbeidere har ulike holdninger om hvilke brukere som er «verdige» deres hjelp.Abstract
Social work is constantly evolving. As social workers within municipal health services for people with substance abuse disorders, you are in daily face-to-face contact with vulnerable people who are part of a stigmatized group. As the professional in the interaction, the social worker is the responsible part. The lack of research-based knowledge about how the social workers role is affected, can lead to a lack of development in the field. Also, the lack of this knowledge can prevent the social worker from being aware and reflect on their own professional practice. As a professional, it will therefore be important to be aware of what you bring in to the role as a social worker, such as your own feelings, reactions, interpretations and actions. This project has utilized theoretical foundations from Zacka and Lispky to understand the various roles one can take on, and the street level bureaucrat’s working conditions, as well as how they adapt to them. Based on this and empirical findings, the project has examined what determines the role social workers within municipal health services for adult people with substance abuse disorders take on. The study is a qualitative, hermeneutic interview study, where we utilized focused in-depth interviews with four social workers within various municipal health services for people with substance abuse disorders. The purpose of the interviews was to elicit the social worker´s reflections and own experiences. The data was analyzed using a deductive and inductive method.
The findings show that the informants find it challenging to work with people with substance abuse disorders under set working conditions. This, as well as various factors service users bring into the interaction, influence the social worker to take on different roles. In addition, the social workers bring factors such as personal values, morals and expectations into the interaction. This project concludes that the aforementioned aspects from our findings, influence which role the social worker takes on. It turns out that what triggers each social worker is individual, and that each social worker has their own opinion about which service users are “worthy” of their help
Skolelederes erfaringer og møte med religiøst mangfold
Get PDFArtikkelen undersøker hvordan en gruppe skoleledere i den norske grunnskolen ser på religionsmangfoldet i skole og samfunn. Studien viser at skolelederne har en sterk bevissthet om å synliggjøre elevenes mangfoldserfaringer som en ressurs for skolefellesskapet. Samtidig synes det å være et sprik i synet på om og eventuelt hvordan religiøst mangfold kan innlemmes i en inkluderende skole. Skolelederne har begrenset kjennskap til trosopplæringsprogrammer som elevene deltar i og er usikre på relevansen trosopplæringsarenaen kan ha for skolen. Slik identifiserer artikkelen et paradoks. På den ene siden er skolelederne opptatt av en ressursorientert mangfoldspedagogikk der elevens livsverden speiles i skolens innhold. På den andre siden signaliseres det usikkerhet om og hvordan religion kan anerkjennes som en erfart dimensjon ved mangfoldet.publishedVersio
Trust in healthcare before and during the COVID-19 pandemic
Get PDFBackground
Public trust is often advantageous for health authorities during crises such as the COVID-19 pandemic. Norwegian health authorities used the public´s high trust to control the pandemic, resulting in relatively few casualties.
Methods
We wanted to describe and compare the Norwegian public trust in GPs, public healthcare, information and treatment in hospitals before and during the early phases of the COVID-19 pandemic. Further, we wanted to investigate the relationship between somatic or mental illness, and trust in GPs and public health information, and to develop a theoretical understanding of the relationship between trust in healthcare institutions, generalised trust and the societal situation caused by the COVID-19 pandemic. We performed two surveys, the first in December 2019; the second in May 2020, thus providing two snapshots of the Norwegian public’s trust in healthcare and healthcare actors before and during the COVID-19 pandemic.
Results
There was statistically significant increased trust in public healthcare, in treatment at hospital and in information at hospital after the outbreak of the COVID-19 pandemic. There was a non-significant rise in trust in GPs. We found that trust in public health information was not related to mental health nor having a chronic, somatic disease.
Conclusion
The findings confirm that the Norwegian public’s trust in healthcare and healthcare actors is high. The trust levels are also relatively stable, and even show an increase during the early phases of the pandemic. We suggest that there is a dynamic relationship between trust in public health information, healthcare institutions, generalised trust and a societal crisis situation such as the COVID-19 pandemic. However, the GP-patient trust seems less affected by a crisis situation, than the public´s trust in healthcare institutions. This difference may be explained by the relative stability caused by mandates of trust obtained from the patient.publishedVersio
Prosjektstyring for nyskaping : gjennomføring av innovasjonsprosjekt der studentar er viktige bidragsytarar
Get PDFArtikkelen undersøker korleis ein kan lukkast med tverrfaglege innovasjonsprosjekt i universitets- og høgskulesektoren der studentar er viktige bidragsytarar. Den bygger på eit prosjekt som utvikla korte animasjonsfilmar som startpunkt for faglege diskusjonar. Med basis i erfaringane frå dette prosjektet og prosjektstyringsmetoden PRINCE2 diskuterer vi strategiar for å lukkast med innovasjonsprosjekt som er avhengige av mange ulike ressursar innan universitets- og høgskulesektoren.publishedVersio
Spillbasert overflatelæring i samfunnsfag: en designbasert studie av undervisning med Kahoot på barnetrinnet
Get PDFDenne masteroppgaven handler om hvordan man kan bruke Kahoot som verktøy for å legge til rette for overflatelæring i samfunnsfag. Kahoot er et digitalt spill hvor klasserommet midlertidig blir omgjort til et slags game show, hvor læreren er vert og elevene er deltakere. I Kahoot kan man utforme og gjennomføre flervalgsoppgaver, og plattformen tilbyr flere tilpasningsmuligheter. Elevene kan delta i spillet på en enhet, enten PC, nettbrett eller egen mobil, og får poeng ved å besvare spørsmål. De kan delta alene eller spille sammen i grupper. Kahoot er et populært spill i den norske skolen, og forskning har vist at Kahoot har et godt potensial når det gjelder tilrettelegging for læring og et godt klassemiljø.
Prosjektet er basert på designbasert forskning, som er en form for utviklingsarbeid. I dette masteroppgaveprosjektet innebar dette utprøving av ulike varianter av undervisningsopplegg hvor Kahoot inngikk som en sentral komponent. Undervisningsøktene ble gjennomført i en sammensatt klasse i samfunnsfag, bestående av elever i tredje, fjerde og femte klassetrinn. Jeg utviklet først et undervisningsopplegg med støtte i forskningslitteratur om læring og forskningslitteratur om hvordan undervisningsopplegg kan utformes. Deretter prøvde jeg ut opplegget, vurderte opplegget i etterkant ved hjelp av videoopptak, og gjorde justeringer før neste gjennomføring. Dette gjorde jeg i tre iterasjoner.
I løpet av arbeidet med oppgaven fikk jeg bekreftet det som forskningen viser om at Kahoot kan være med på å skape engasjement og være motiverende for elevene. En annen konklusjon er at det å gi elevene presise spørsmål med korte svar er det mest hensiktsmessige på disse skoletrinnene. Det kan også være hensiktsmessig å spille samme Kahoot to ganger i løpet av en undervisningsøkt, en gang i starten og en gang i slutten av økten, da dette kan hjelpe på læringsmotivasjonen til elevene ved at de blir kjent med læringsmålene fra starten av skoletimen. I oppgaven bekreftes dermed tidligere forskning som viser at det å gi elever klare læringsmål fra starten av undervisningen kan ha god effekt på læring. Det viste seg også som et godt grep for klassemiljøet å la elevene få mulighet til å spille Kahoot sammen i par.
Som i all designbasert forskning må det imidlertid understrekes at konklusjonene er basert på én bestemt kontekst, og at konklusjonene derfor ikke nødvendigvis gjelder i alle skolesammenhenger.Abstract
This master's thesis focuses on how to use Kahoot as a tool to use surface learning in social studies. Kahoot is a digital game where the classroom is temporarily transformed into a sort of game show, with the teacher as the host and the students as participants. In Kahoot, you can create and conduct multiple-choice tasks, and the platform offers several customization options. Students can participate in the game on a device such as a PC, tablet, or their own mobile phones, and they earn points by answering questions. They can participate individually or play together in groups. Kahoot is a popular game in Norwegian schools, and research has shown that it has great potential for facilitating learning and creating a positive classroom environment.
The project is based on design-based research, which is a form of development work. In this master's thesis project, it involved testing various variations of teaching approaches where Kahoot was a central component. The teaching sessions were conducted in a mixed-grade social studies class, consisting of students in third, fourth, and fifth grades. First, I developed a teaching approach based on research literature on learning and research literature on designing teaching approaches. Then I tried out the approach, evaluated it afterward using video recordings, and made adjustments before the next implementation. I repeated this process three times.
During the work on the thesis, I confirmed what research shows about Kahoot's ability to generate engagement and motivation among students. Another conclusion is that providing students with precise questions and short answers is most appropriate for these grade levels. It may also be beneficial to play the same Kahoot twice during a teaching session, once at the beginning and once at the end, as this can help enhance students' learning motivation by familiarizing them with the learning goals from the start of the class. Therefore, the thesis confirms previous research indicating that providing students with clear learning goals from the beginning of the lesson can have a positive effect on learning. Allowing students to play Kahoot together in pairs also proved to be a good strategy for the classroom environment.
However, as with all design-based research, it should be emphasized that the conclusions are based on a specific context and may not necessarily apply to all school settings
“A Danish corner in the heart of Lebanon”. Protestant missions, humanitarianism, and Armenian orphans, ca. 1920-1960
Get PDFThis article investigates the role of Danish missionary and nurse Maria Jacobsen (1882-1960), working in Lebanon among Armenian refugees and orphans from ca. 1920 to 1960. The background of the Armenian-Danish relationship in the Middle East goes back to the early twentieth century with the arrival of Danish female missionaries and health workers from the organization Kvindelige Missionsarbejdere [KMA, The Female Mission Workers] in the Ottoman Empire. During the Armenian Genocide, Jacobsen and her Danish colleagues played crucial roles as relief workers and witnesses to the persecutions. After the war, the Danes continued their vocation and religious duty in the form of practical relief work among refugees and orphans in Lebanon, while at the same time promoting Protestant beliefs and values to the refugee community. The Bird’s Nest, an orphanage for Armenian children in Jbeil (Byblos), north of Beirut, became KMA’s main welfare project in the country. From its establishment in 1922, this large institution was headed by Maria Jacobsen until her death in 1960. The article explores the ways in which Jacobsen and the KMA situated Danish faith-based relief in the new post-WWI Middle East. It also looks at the relations to and negotiations with the local Armenian society.publishedVersio
Normering av stadnamn: lover, forskrifter og praksis – ein analyse av saker som har nådd Klagenemnda for stadnamnsaker i perioden 2012–2022
Get PDFThe Norwegian Place Name Act (lov om stadnamn) has gone through no less than three major revisions since 2005. The purpose of this study is to examine which sections of the different law texts the Appeal Board for Place Names (Klagenemnda for stadnamnsaker) has emphasized when they have made decisions about the spelling of Norwegian place names, and which trends can be identified through a study of the actual decisions made by the Appeal Board in the period 2012–2022. The study shows that the main rule in the Norwegian Place Name Act, that one should start from the inherited local pronunciation and follow the spelling principles and rules for Norwegian, has been decisive for a clear majority (67.5%) of the decisions made by the Appeal Board throughout the period. At the same time, the study shows that in around a quarter (23.9%) of the cases, the Appeal Board has made decisions about spellings that deviate from this general rule with reference to various exceptional provisions in laws and regulations. However, there is no statistical basis for claiming that the increasingly liberal legal and regulatory texts have led to an increase in the proportion of decisions on spellings that deviate from the main rule throughout the examined period.publishedVersio
Et kunnskapsfag med samfunnsrelevans Retorisk analyse av professor Nielsens faste spalte i tidsskriftet Form
Get PDFLiv Merete Nielsen har jobbet iherdig og lidenskapelig for å bygge et sterkt forskningsfelt og en utdanning med høyt faglig trykk innen design, kunst og håndverk fra barnehage til doktorgradsnivå. I denne artikkelen analyserer vi 64 ‘LMN har ordet’, professor Nielsens faste spalte i det fagdidaktiske tidsskriftet FORM i perioden 2010–2022. Gjennom en retorisk analyse identifiseres kampsaker og ambisjoner på grunnskolefagets vegne. Nielsens oppgjør med det isolerte, individsentrerte og kunnskapssvekka formingsfaget kommer tydelig frem i hennes tekster, og blir både et fagpolitisk og akademisk prosjekt. Arven fra Sverige er et fundament i Nielsens arbeid for å utvikle skolefaget Kunst og håndverk til et kunnskapsfag med samfunnsrelevans. Gjennom tre topoi, 1) Visuell kompetanse for medvirkning, 2) Skape og kreve bærekraftige løsninger og 3) Håndverkskompetanse som grunnlag for yrkesfaglig utdanning og hverdagsliv, synliggjøres nyanser og vinklinger som Nielsen aktiverer når hun forklarer grunnskolefagets bidrag til samfunnet.publishedVersio