BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Pårørendes rolle i rusavhengige sin behandling. En kvalitativ studie av miljøterapeuters erfaringer med å samarbeide med pårørende
Get PDFPårørende utgjør en stor andel av de som gjennomfører omsorgstjenester i samfunnet, og det kan være en belastende rolle å ha. Hvordan jobber de ute i felt for å imøtekomme pårørende og nytte pårørende som en viktig ressurs? Teoriene som brukes i oppgaven er Shulmans interaksjonsmodell, teori om utviklingstraumer og teori om sosiale nettverk og dets påvirkning. Det er også benyttet relevant forskning. Denne oppgaven undersøker miljøterapeuters opplevelse av å møte pårørende ute i felt og samarbeide med dem.
For å undersøke dette har jeg samlet inn empirisk datamateriale gjennom fokusintervju av fire miljøterapeuter som arbeider i rusfeltet ulike steder i landet, og som har relevante erfaringer innenfor tema. Intervjuene ble gjennomført i samarbeid med en medstudent, men analysen av datamaterialet er gjort selvstendig.
Det er jevnt over en samlet forståelse for pårørenderollen, og flere likheter i hvordan de går frem for å involvere pårørende i rusbehandling. Det er en felles forståelse hos informantene at ikke alle pasienter ønsker å involvere pårørende, og dette møtes med respekt og forståelse. I de tilfellene pårørende blir involvert oppleves de som en viktig støttespiller for pasienten i behandling.
Ved å skape et godt samarbeid mellom yrkesutøvere og pårørende bidrar det til å styrke viktige relasjoner for pasienten som er i behandling. Man kan konkludere med at miljøterapeuter opplever at pårørende er en viktig ressurs i arbeid med rusavhengige, og at det også er givende for pårørende selv fordi de kan få nødvendig støtte.Abstract
Relatives make up a large percentage of those who carry out care services in the community, and it can be a burdensome role to play. How do they work out in the field to accommodate relatives and benefit relatives as an important resource? The theories used in the thesis are Shulmans interaction model, the theory of developmental trauma, and the theories of social networks and their influence. Relevant research has also been conducted. This assignment examines environmental therapists’ experience of meeting relatives out in the field and cooperating with them.
To investigate this, I have collected empirical data material through focus interviews of four environmental therapists who work in the field of drug addiction treatment, in different places in the country and who have relevant experiences in the subject. The interviews were conducted in collaboration with a fellow student, but the analysis of the data material is done independently.
There is a comprehensive understanding of the role of relatives, and several similarities in how they proceed to involve relatives in treating drug addiction. There is a common understanding among informants that not all patients want to involve relatives, and this is met with respect and understanding. In those cases where relatives become involved, they are experienced as an important supporter for the patient in treatment.
By creating a good collaboration between practitioners and relatives, it helps to strengthen important relationships for the patient under treatment. One can conclude that environmental therapists experience that relatives are an important resource in working with addicts, and that it is also rewarding for relatives themselves because they can get the necessary support
Identitetsutvikling ved bruk av mikrohistoriske perspektiv og lokalsamfunn i samfunnsfag. En analyse av elevers tanker om identitet og stedstilhørighet
No full textFormålet med denne studien er at den kan være et bidrag til økt kunnskap om arbeid med mikrohistoriske perspektiv, identitet og lokalsamfunn i samfunnsfagundervisningen. I denne studien ser vi på hvordan elever utrykker seg om identitet, identitetsutvikling og stedstilhørighet i lys av et undervisningsopplegg med bruk av lokalsamfunn og mikrohistorisk perspektiv. Kunnskapsløftet 2020 vektlegger tydelig både i overordnet del og i læreplanen for samfunnsfag, sammenhengen mellom identitet, tilhørighet og lokalsamfunnet. Selv om Kunnskapsløftet 2020 viser relevansen begrepene identitet, tilhørighet og lokalsamfunn har for skolen og faget, er det lite forskningsbasert kunnskap om elevenes identitet og identitetsutvikling i når lokalsamfunn og sted brukes i samfunnsfagundervisning i Norge.
Jeg har med bakgrunn i studiens formål, temaets relevans for skolen og faget, utformet følgende problemstilling: «Hvordan kan et undervisningsopplegg med mikrohistoriske perspektiv, gjennomført i elevens lokalsamfunn, være med på å forme elevens identitetsutvikling?»
I denne studien har jeg benyttet et «mixed methods» explanatory sequential design. Det kvalitative er sentralt i mitt design, jeg har et qualitative driven sequential design hvor de kvalitative data er kjerneområdet og de kvantitative data spiller en komplementær rolle. Datagrunnlaget er innhentet ved hjelp av to spørreundersøkelser og et semistrukturert intervju. Utvalget består av elever på 10.trinn i ungdomsskolen. 22 elever gjennomførte spørreundersøkelsene før og etter undervisningsopplegget. Seks elever var med i det semistrukturerte intervjuet. Innhentet data har blitt analysert og diskutert for å belyse problemstillingen. Elevers utsagn i studien kan tyde på at undervisningsopplegget gjennom bruk av mikrohistoriske perspektiv, samt refleksjoner over historiebruk og historiebevissthet, kan ha bidratt til å forme elevers identitetsutvikling i undervisningsprosessen. Det ser ut som om informantene i denne studien, etter å ha gjennomgått undervisningsopplegget, forstår identitet mer som sosialt definert, og at samfunnet, herunder lokalsamfunnet, er en viktig del av identitetsutviklingen.
Elevene føler en sterkere tilhørighet til hjemstedet etter undervisningsopplegget. Stedstilhørigheten øker, og graden av stedstilhørighet øker også. For å forklare endringen i tilhørighet og identitetsutvikling, utdyper elevene at mer kunnskap om hjemstedet, om historien til hjemstedet og mer kunnskap om familie og slektshistorie i lokalsamfunnet, ligger til grunn for endringen. Dette kan tyde på at arbeide t med mikrohistoriske perspektiver har formet identiteten til elevene i løpet av undervisningsopplegget.
Dette bidraget viser at arbeid med mikrohistoriske perspektiv og lokalsamfunn har potensiale i arbeid med elevers identitetsutvikling.Abstract
This study’s purpose is to contribute to increased knowledge about working with microhistorical perspectives, identity, and local communities in social science teaching. In this study, we look at how pupils express themselves about identity, identity development, and place a ttachment in ligh t of a teaching program using local communities and microhistorical perspectives. Kunnskapsløftet 2020 clearly emphasizes the connection between identity, belonging and the local community. Although kunnskapsløftet 2020 shows the relevance of identity, attachment, and local community, there is little research based knowledge about the students' identity and identity development when local communities and places are used in social studies teaching in Norway.
Based on the purpose of the study, the relevance of the topic to the school and the subject, I have formulated the following research question: "How can a curriculum with microhistorical perspectives, implemented in the pupil's local community, help shape the pupil's identity development?"
In this study, a mixed methods explanatory sequential design is used. I have a qualitative driven sequential design where the qualitative data is the core area, and the quantitative data plays a complementary role. The data were obtained using two surveys and a semi structured interview. The sample consists of pupils in Year 10. 22 students completed the surveys. Six students participated in the semi structured interview. The collected data has been analyzed and discussed to shed light on the issue.
The students' statements in the study may indicate that the teaching program using microhistorical perspectives, as well as reflections on the use of history and awareness of history, may have contributed to shaping the pupils' identity development in the teaching process. It appears that the informants in this study, after reviewing the teaching program , understand identity more as socially defined and that society, including the local community, is an important part of identity development.
The pupils feel a stronger sense of belonging to their hometown after the teaching program. Place attachment increases, and the degree of place attachment also increases. In order to explain the change in attachment and identity development, the pupils elaborate that more knowledge about the hometown, the history of the hometown, and family history in the local community are the reasons for the change. This may indicate that working with microhistorical perspectives has shaped the identity of the students during the teaching program.
This contribution shows that working with microhistorical perspectives and local communities has the potential in working with pupils' identity development
Bilectal Exposure Modulates Neural Signatures to Conflicting Grammatical Properties: Norway as a Natural Laboratory
Get PDFThe current study investigated gender (control) and number (target) agreement processing in Northern and non-Northern Norwegians living in Northern Norway. Participants varied in exposure to Northern Norwegian (NN) dialect(s), where number marking differs from most other Norwegian dialects. In a comprehension task involving reading NN dialect writing, P600 effects for number agreement were significantly affected by NN exposure. The more exposure the NN nonnatives had, the larger the P600 was, driven by the presence of number agreement (ungrammatical in NN). In contrast, less exposure correlated to the inverse: P600 driven by the absence of number agreement (ungrammatical in most other dialects). The NN natives showed P600 driven by the presence of number agreement regardless of exposure. These findings suggests that bilectalism entails the representation of distinct mental grammars for each dialect. However, like all instances of bilingualism, bilectalism exists on a continuum whereby linguistic processing is modulated by linguistic experience.Bilectal Exposure Modulates Neural Signatures to Conflicting Grammatical Properties: Norway as a Natural LaboratorypublishedVersionpublishedVersionpublishedVersio
Et flerspråklig og flerkulturelt perspektiv på lærebøker i norskfaget på mellomtrinnet
Get PDFFormålet med denne studien har vært å undersøke hvordan språklig og kulturelt mangfold kommer til uttrykk i lærebøker i norsk for mellomtrinnet i grunnskolen. Lærebøkene som er studert er Norsk 5 fra Cappelen Damm, skrevet av Ingeborg Anly og Stig Erlend Kvinge, og Ordriket 5A og 5B fra Fagbokforlaget, skrevet av Christian Bjerke, Linda Evenstad Emilsen, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland. Alle bøkene er produsert etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20).
Studien legger til grunn at norskfaget skal favne om alle elevers språklige og kulturelle bakgrunner, som et utgangspunkt både for tilpasset opplæring og for at dette mangfoldet er en ressurs i opplæringen for alle elever. Som det største faget i grunnskolen har dette faget et særlig ansvar for å bidra til utvikling av en flerkulturell, antirasistisk skole. Forskningsspørsmålet som denne masteroppgaven arbeider med, er: På hvilke måter kommer språklig og kulturelt mangfold til uttrykk i lærebøker i norskfaget på mellomtrinnet?
Det er gjennomført en kvalitativ innholdsanalyse av lærebøkene. Av analysene kan vi trekke ut fire hovedfunn. Et første funn er knyttet til begrepet representasjon, som i hovedsak er avgrenset til å dreie seg om variasjon i fremstilling av menneskers hudfarge og noen gjengivelser av ord på andre språk enn det norske. Et annet funn er at det er et utpreget smalt repertoar av tekster skrevet av forfattere med bakgrunner utenfor Norge. Et tredje funn er fravær av tematisering av flerspråklighet som fenomen eller praksis. Det fjerde funnet er knyttet til formidling av kulturelle kontekster, som er preget av usynliggjøring av variasjonen i menneskers kulturelle liv i Norge.
Studien konkluderer med at disse lærebøkene formidler et smalt syn på språklig og kulturelt mangfold, som innebærer at de i mindre grad bygger opp om det arbeidet som må foregå i norskfaget for utvikling av en flerkulturell skole. En konsekvens av dette er at det hviler et stort ansvar på lærerne, som likevel må arbeide for likeverd i skolen. Lærerens holdninger innen et flerkulturelt perspektiv kan være av betydning for hvordan lærestoffet i lærebøkene blir håndtert.Abstract
The purpose of this study has been to investigate how linguistic and cultural diversity is expressed in textbooks in Norwegian for the intermediate level in primary school. The textbooks studied are Norsk 5 from Cappelen Damm, written by Ingeborg Anly and Stig Erlend Kvinge, and Ordriket 5A and 5B from Fagbokforlaget, written by Christian Bjerke, Linda Evenstad Emilsen, Marit Midbøe Hagen and Gro Ulland. All the books have been produced according to the National Curriculum “Kunnskapsløftet 2020” (LK20). The study assumes that the Norwegian subject should embrace all students' linguistic and cultural backgrounds, as a starting point both for adapted education and for this diversity to be a resource in education for all students. As the largest subject in primary school, this subject has a particular responsibility for contributing to the development of a multicultural, anti-racist school. The research question that this master's thesis deals with is: In what ways is linguistic and cultural diversity expressed in textbooks in the Norwegian subject at intermediate level? A qualitative content analysis of the textbooks has been carried out. From the analyses, we can extract four main findings. A first finding relates to the concept of representation, which is mainly limited to variation in the representation of people's skin color and some renderings of words in languages other than Norwegian. Another finding is that there is a distinctly narrow repertoire of texts written by authors with backgrounds outside Norway. A third finding is the absence of thematization of multilingualism as a phenomenon or practice. The fourth finding is linked to the dissemination of cultural contexts, which are characterized by the invisibility of the variation in people's cultural lives in Norway. The study concludes that these textbooks convey a narrow view of linguistic and cultural diversity, which means that they build to a lesser extent on the work that must take place in the Norwegian subject for the development of a multicultural school. A consequence of this is that a great deal of responsibility rests on the teachers, who must nevertheless work for equality in school. The teacher's attitudes within a multicultural perspective can be important for how the teaching material in the textbooks is handled
Refleksjonssamtalar i eit lærande profesjonsfellesskap. Ein casestudie av lærarsamtalar om leseopplæring
Get PDFI overordna del av læreplanverket for grunnopplæringa (LK20) er det lærande profesjonsfellesskapet løfta fram som eit prinsipp for skulen sin praksis. Dette fellesskapet skal vere ein stad der lærarar, leiarar og andre tilsette reflekterer over felles verdiar, og vurderer og vidareutvikar sin praksis. Forskninga på feltet viser sterke samanhengar mellom dei lærande profesjonsfellsskapa og elevane sitt læringsutbytte. Denne studien har gjennom ein casestudie med sosiokulturell diskursanalyse som metodologi følgt eit lærarteam sine refleksjonssamtalar i eit utviklingsarbeid gjennom Dekomp over to skuleår. Undersøkinga syner kva kva former for samspel som pregar samtalane, og kva ei utvikling mot ein meir refleksiv praksis kan ha å seie for profesjonsfellesskapet som desse lærarane er ein del av. Funna er drøfta med utgangspunkt i fire forskingsspørsmål ut i frå eit sosiokulturelt perspektiv på refleksjon, dialog og læring, og Hargreaves og Fullan (2014) sine teoriar om profesjonell kapital som ein sentral byggestein i profesjonelle læringsfellesskap. Studien finn at lærarane, når både kulturelle, strukturelle og innhaldsmessige føresetnader er til stades, samtalar på ein undersøkjande og lærande måte om samanhengen mellom si eiga undervisning og elevane si læring. Studien peikar også på sentrale element som er grunnleggande i ein kultur prega av ein refleksiv og lærande praksis, og kva dette inneber for dei som skal leie dei lærande profesjonsfellesskapa som dei samstundes er ein del av.Abstract
In the core curriculum for primary and secondary education in Norway, the concept of professional learning communities is pointed out as a main principle for the school’s practice. Schools should be a professional environment where teachers, leaders and other members of staff reflect on common values and assess and develop their practice. Research in this field shows strong connections between these communities and pupils’ learning outcomes. This case study has, through a sociocultural discourse analytic approach, followed a team of teachers’ conversations for a period of two years. The study shows what kinds of interaction is found in these conversations, and how the teachers’ development towards an inquiry habit of mind could influence the professional learning community to which they belong. Answering four research questions, the findings are discussed from a sociocultural view on reflection, dialogue and learning in light of Hargreaves’ and Fullan’s (2014) model of professional capital as a building block of professional learning communities. The study shows that the teachers, responding to cultural, structural and content factors, develop dialogues which examine the connections between their own teaching and the pupil’s learning closely. The study also highlights crucial factors in establishing a cooperative culture based on a reflective and exploratory practice between teachers, and how this affects school leaders
«Etter hvert «glemte» elevene at de leste på nynorsk». Ei gransking av lærarar sine erfaringar med den nynorske leselystaksjonen Tid for ti og korleis dei meiner aksjonen motiverer og førebur bokmålselevar til å lære nynorsk som sidemål i ungdomsskulen
Get PDFTemaet for denne masteroppgåva er nynorsk som sidemål på barnetrinnet og leselystaksjonen «Tid for ti». Studiar av elevar sine haldningar til nynorsk som sidemål viser at mange elevar har negative haldningar og lite motivasjon til å lære nynorsk. Intervensjonsstudiar har vist at ein god og motiverande start med nynorskopplæring i barneskulen, vil kunne spele ei rolle for å motverke dei negative haldningane som elevane har til å lære nynorsk i ungdomsskulen. Vi treng difor å finne ut korleis vi kan arbeide med nynorsk som sidemål i barneskulen, og kunnskap om arbeidsmåtar som kan føre til at bokmålselevar opplever nynorsk som sidemål meir meiningsfullt.
På bakgrunn av rapporteringar om dårlege haldningar og låg motivasjon til nynorsk blant bokmålselevar, og forsking som støttar ein god start med nynorsk før ungdomsskulen ville eg undersøke kvifor ein god start med nynorsk før elevane tek til på ungdomsskulen kan vere viktig, og korleis Tid for ti kan bidra i dette arbeidet. For å svare på dette utvikla eg problemstillinga: Kva erfaringar har lærarar med leselystaksjonen Tid for ti, og korleis meiner dei aksjonen motiverer og førebur elevar på 7. trinn til å lære nynorsk som sidemål i ungdomsskulen?
Foreningen !les gjennomfører kvart år ei spørjeundersøking med lærarar som har vore med på aksjonen, og svara frå desse spørjeundersøkingane har eg fått tilgang til. I denne masterstudien analyserer eg spørjeundersøkingane frå 2021 og 2022. Desse undersøkingane er både kvantitative og kvalitative. Fordi spørjeundersøkingane er laga for å evaluere aksjonen, og ikkje utforma etter problemstillinga mi, gjennomførte eg også to kvalitative intervju med to lærarar som har vore med på aksjonen. I studien har eg analysert datamaterialet frå spørjeundersøkingane og intervjua, og drøfta problemstillinga i lys av analysen og relevant teori.
Studien fann at lærarane har positive erfaringar med aksjonen, og fleire lærarar rapporterer om at arbeid med aksjonen førte til at elevane blei engasjerte og motiverte til å arbeide med nynorsk. Fleire lærarar rapporterer om at dei bruker aksjonen for å førebu elevane sine til ungdomsskulen, noko som blant anna skjer gjennom at elevane blir meir kjende med sidemålet før dei skal møte det meir regelmessig på ungdomsskulen. Likevel er det fleire faktorar som kan påverke haldningane til elevane i ungdomsskulen som vennar, læraren og familien.Abstract
The theme for this master thesis is “Nynorsk” as “sidemål” at elementary school, and the reading for pleasure campaign “Tid for ti”. Studies of pupils´ attitudes towards Nynorsk as sidemål show that many pupils have negative attitudes and little motivation to learn Nynorsk. Intervention studies have shown that a good and motivating start with learning Nynorsk in primary school can play a role in counteracting the negative attitudes that pupils have towards learning Nynorsk in secondary school. We therefore need to find out how we can work with Nynorsk as sidemål in primary school, and knowledge of working methods that can lead to Bokmål pupils experiencing Nynorsk as sidemål more meaningfully.
Because of the reports on bad attitudes and low motivation for Nynorsk among Bokmål-pupils, and research that supports a good start with Nynorsk before secondary school, I wanted to investigate why a good start with Nynorsk before the pupils start secondary school can be important, and how Tid for ti can contribute to this work. To answer this, the thesis will explore this issue: What experiences do teachers have with the reading for pleasure campaign Tid for ti, and how do they think the campaign motivates and prepares Bokmål-pupils in the 7th grade to learn Nynorsk in secondary school?
Foreningen !les conducts a survey every year with teachers who have taken part in the campaign, and I have received access to the answers from these surveys. In this master thesis I analyze the surveys from 2021 and 2022. These surveys are both quantitative and qualitative. Because the surveys are designed to evaluate Tid for ti, and not designed according to my issue, I also conducted two qualitative interviews with two teachers who have taken part in the campaign. In the study, I have analyzed the data from the surveys and the interviews and discussed the issue in light of the analysis and relevant theory.
The study found that the teachers have positive experiences with the campaign, and several teachers report that working with the campaign led to pupils becoming engaged and motivated to work with Nynorsk. Several teachers report that they use the campaign to prepare their pupils for secondary school, something which, among other things, happened through the pupils becoming more familiar with Nynorsk before they have to meet it more regularly at secondary school. Nevertheless, there are several factors that can influence the attitudes of pupils in secondary school such as friends, the teacher, and the family
Tilrettelegging for traumeutsatte flyktninger i introduksjonsprogrammet – en kvalitativ intervjubasert studie
Get PDFDenne studien har hatt som mål å undersøke fokuset på psykisk helse i integreringsprosessen. Vi ønsket å se nærmere på dette temaet ettersom vi i dag står midt i en flyktningbølge. Flyktninger er i en sårbar situasjon og mange har med seg ‘bagasje’ i form av traumer, som kan slite på deres psykiske helse. I tillegg har vi nylig fått en ny versjon av loven som regulerer introduksjonsprogrammet, Norges myndigheters satsing på integrering. Studien undersøker derfor hvordan programrådgivere opplever deres muligheter for tilrettelegging for flyktninger med traumeutfordringer, i lys av teori om traumer, toleransevinduet og bakkebyråkrati. For å kunne svare på problemstillingen har vi gjennomført syv semistrukturerte fokuserte intervjuer med programrådgivere fra introduksjonsprogram rundt om i Norge. Ved å knytte teorigrunnlaget til empirien har vi kommet frem til at alle introduksjonsprogrammene vi har studert tilrettelegger i en eller annen form, for at flyktninger med traumeutfordringer skal bli ivaretatt. Det er et stort spenn mellom typen tilbud og tiltak i kommunene, noe som ser ut til å bunne i ressurstilgang og tolkning av ordlyden i loven. På bakgrunn av dette konkluderer vi med at de utydelige formuleringene i loven er hovedgrunnen til at arbeidet med tilrettelegging utøves så forskjellig. Vi ser derfor utfordringer med at en flyktning som sliter med traumer vil få ulike tilbud avhengig av hvor i landet personen blir plassert.Abstract
The aim of this study has been to examine the focus on mental health in the process of integration. We wanted to examine this topic as we are currently in the midst of a refugee wave. Refugees are in a vulnerable situation, many carrying heavy emotional baggage which can take a toll on their mental health. In addition, there has recently been a renewal of the laws which regulates the Norwegian introduction program. Therefore, we wanted to investigate how the program advisers experience their opportunities for accommodating refugees with trauma challenges in light of the window of tolerance and street level bureaucracy. To answer this objective, we have conducted seven semi-structured focus interviews with program advisers from introduction programs around Norway. By linking the empirical data to theoretical framework, we found that everyone accommodates trauma challenges in some form or another. There is, however, big variations in services and measures taken by different municipalities, which seems to result from varying resources and different interpretations of the legal texts. Based on these findings we have concluded that the vague formulations of the laws are the main reason why the work of accommodation is carried out so differently. Therefore, we see challenges in a refugee who struggles with trauma, as they will receive different services depending on where in the country they are placed
Forventingar til bruk av digital tvilling med instrumentell- og kommunikativ planleggingsrasjonalitet
Get PDFDette er ein kvalitativ studie. Målet er å undersøke kva forventingar aktørane har til bruk av digital tvilling i planlegging. Den digitale tvillingen som blir sett på i dette studiet er frå Ålesundsregionen og blir utvikla igjennom prosjektet Smart Plan (Smartplan, u.å). Den digitale tvillingen blir utvikla til planlegging. Planlegging er lovfesta i plan- og bygningslova (Plan- og bygningsloven - pbl, 2008), i forhold til dette har regjeringa jobba med å digitalisere planleggingsprosessar sidan 2015 (Regjeringen, 2022). Smart Plan, med utvikling av digital tvilling, ynskjer å ivareta samhandling og demokrati i planleggingsprosessar (Smartplan, u.å). Frå planleggingsteori ser denne masteroppgåva på instrumentell- og kommunikativ planleggingsrasjonalitet. For å kartlegge forventingane til aktørane for bruk av digital tvilling i planlegging har det blitt gjennomført intervju. Gjennomførte intervju har blitt analysert for å finne ut kva for ein av rasjonalitetane aktørane gir uttrykk for ved bruk av digital tvilling i planlegging. Mål frå regjeringa for digitalisering (Regjeringen, 2022), og mål frå Smart Plan (Smartplan, u.å) om digital tvilling viser til eit ynskje om å forsterke faktorar ein kan finne i kommunikativ planleggingsrasjonalitet. Instrumentell planleggingsrasjonalitet har historisk vore dominerande (Allmendinger, 2017). Teoretikarar viser til kvifor kommunikativ planleggingsrasjonalitet burde ta tilbake tapt territorium frå instrumentell planleggingsrasjonalitet (Amdam & Veggeland, 2011). Samtidig viser fagleg teori til at det er meir behov for instrumentell planleggingsrasjonalitet, med stadig veksande komplekse situasjonar (Allmendinger, 2017). På bakgrunn av dette er problemstillinga: Kva planleggingsrasjonalitet kjem til uttrykk i forventingane til den digitale tvillingen hos dei ulike involverte aktørane i Smart Plan prosjektet? Det er vurdert at ein kvalitativ innfallsvinkel med fokus på casestudiet til å studere bruk av fenomenet digital tvilling i planlegging er passande. Masteroppgåva har forskingsdesign med caseorientert studie utforma etter samsvarsdesign. Det nye fenomenet, bruk av digital tvilling i planlegging, blir studert i lys av etablert teori. Konteksten er Smart Plan prosjektet (Bukve, 2016). Analysen vil klarleggje om informantane har same syn på den digitale tvillingen som faglege artiklar viser om digital tvilling generelt, samt kople bruk av digital tvilling i planlegging. Mål med analysen er å klarleggje om informantane forventar at digital tvilling er med på å endre planlegging i ei meir kommunikativt retning, eller om digital tvilling framleis vil ha eit instrumentelt rasjonale som sterkaste fokus.Summary
This is a qualitative study. The aim is to explore what expectations the involved parties have for the use of digital twin in planning. The digital twin in focus for this study is from the Aalesund region and is being developed through the project Smart Plan (Smartplan, u.å). The digital twin is developed for planning. Planning is legislated in the Planning and Building Act (Plan- og bygningsloven - pbl, 2008), in relation to this, the government has worked to digitize planning processes since 2015 (Regjeringen, 2022). Smart Plan, with the development of a digital twin, wishes to safeguard interaction and democracy in planning processes (Smartplan, u.å). From planning theory this master’s thesis will look at instrumental and communicative planning rationality. Interviews have been conducted in order to map the expectations of the involved parties for the use of digital twin in planning. The conducted interviews have been analyzed to determine which one of the rationalities the involved parties express for use of digital twin in planning. The aim from the government for digitalization (Regjeringen, 2022) and the aim from Smart Plan (Smartplan, u.å) for digital twin shows a desire to reinforce factors that can be found in communicative planning rationality. Instrumental planning rationality has historically been dominant (Allmendinger, 2017). Theorists point to why communicative planning rationality should reclaim lost territory from instrumental planning rationality (Amdam & Veggeland, 2011). At the same time, academic theory shows that there is a greater need for instrumental planning rationality, with increasingly complex situations (Allmendinger, 2017). Based on this the research question for this study is: What planning rationality is expressed in the expectations of the digital twin from the various involved parties in the Smart Plan project? It has been assessed that a qualitative approach with a focus on case study to study the use of the digital twin phenomenon in planning is appropriate. The master’s thesis has a research design with a case-oriented study design from compliance design. The new phenomenon, of using a digital twin in planning, is studied in the light of established theory. The context is the Smart Plan project (Bukve, 2016). The analysis will clarify whether the informants have the same view of the digital twin as academic articles show about digital twin in general, as well as connect use of digital twin in planning. The aim of the analysis is to clarify whether the informants expect digital twin to help change planning in a more communicative direction, or whether digital twin will still have an instrumental rationality as its strongest focus
The United States Constitution: An Aesthetic Analysis
Get PDFI denne masteroppgåva føretek eg ei estetisk analyse av den amerikanske grunnlova. Eg ser på lovnaden gjeven av “We the People” om å danne ein “meir perfekt union” (more perfect union) som eit estetisk prosjekt, og oppgåva mi syner korleis grunnlova, sett på denne måten, ynskjer å forme ein kulturell og sosial røyndom. Hovudmålet mitt er å sjå om ei estetisk analyse kan vere eit bidrag til eksisterande forsking og medverke til ny og/eller annleis innsikt i korleis den amerikanske grunnlova fungerer, som tekst og som narrativ. Særskilt ynskjer eg å sjå om denne tilnærminga kan kaste lys over påstanden i Michael Warner si bok frå 1990 The Letters of the Republic. I den vert det hevda at Amerika “vart etablert som nasjon ved at ein ny type lese publikum utvikla seg, og der ein vart borgar ved å krevje ein posisjon som skrivar eller lesar” (Warner 1990, bakside omslag, [mi omsetjing]). (“became a nation by developing a new kind of reading public, where one becomes a citizen by taking one’s place as writer or reader” (1990, bakside omslag). Dei to kategoriane, skrivar (forfattar) og lesar, har også lagt grunnlaget for strukturen i oppgåva mi der det fyrste kapittelet handlar om skriving; det andre om lesing. Fokuset på lesing i kapittel 2, gjev meg i tillegg høve til å sjå om ei estetisk tilnærming også kan vere med på å gjere greie for Linda Colley sitt syn, når ho vurderer at konstitusjonelle dokument (grunnlover) “var og er - alltid meir enn seg sjølve” (Colley 2021, s. 12, [mi omsetjing]) (were – and are – always more than themselves) og på kva måtar dei kunne bli det.
Den norske grunnlova vert brukt som samanlikning. Dette av di den delvis er inspirert av den amerikanske grunnlova, og av at begge grunnlovene deler ein ikonisk status som grunnleggjande, nasjonale dokument. På same tid, gjer ulikskapane mellom dei to grunnlovene det mogleg for meg å undersøke i kva grad den amerikanske grunnlova er "universell" og reflekterer rolla som skriving har i sosiale og estetiske formasjonar, og/eller om måten den verkar på er meir kulturell og geografisk spesifikk.
Forståinga min av estetikk i denne oppgåva, saman med måten estetikk er kopla mot samfunn og politikk, er inspirert av Caroline Levine si bok Forms (2017) og Jacques Rancière sine tankar om same tema. Eg fokuserer difor særleg på det felles estetiske og politiske spørsmålet om kven som er “representert” i den amerikanske grunnlova: kven som skriv og les som “folket” (We the People). Ved å ta i bruk narratologi og å lese grunnlova som ei forteljing, opnar det seg alternative svar på kven “folket” er, noko som har konsekvensar for korleis grunnlova kan bli, og har blitt, tolka over tid. Gjennom å lese grunnlovene som forteljingar kjem det fram at det har vore ei særskild utfordring å tilpasse forma demokrati. Samanlikninga mi av korleis dei to grunnlovene responderer på demokratiet kan tyde på at den norske grunnlova er meir imøtekomande: den “absorberer” den nye forma ved både å debattere den offentleg, samt justerer teksten deretter. I USA derimot, er det meste av debatten rundt teksten i grunnlova lokalisert i Høgsterett, og ikkje hos “folket” i kongressen. Eg antydar at motviljen mot å endre språket i den amerikanske grunnlova kan reflektere at den har ein innebygd motstand mot demokrati.
På desse måtane viser eg korleis ei estetisk analyse av den amerikanske grunnlova, saman med tolkingar og mottakingar av den, både kan supplere og utfordre meir standard tilnærmingar som har vore brukt for å forstå grunnlova si måte å virke på, den lange levetida den har hatt, og også kva avgrensingar som er knytt til den. Sidan ei slik tilnærming ikkje generelt har vore vektlagd i nyare forsking, bidreg denne oppgåva til kunnskap innanfor dette feltet spesielt, samt til ei vidare forståing av skrift- og skriftkulturar i samfunnet.Abstract
In this thesis I conduct an aesthetic analysis of the United States Constitution. The commitment of “We the People” in the Preamble “to form a more perfect union” introduces the document that follows as an aesthetic project and my study demonstrates how the Constitution is throughout an aesthetic, as well as a legal, text in the sense that it aspires to give form to a cultural and social reality. My main goal is to test what an aesthetic analysis can contribute to recent studies and narratives about the workings of the US Constitution. I aim in particular to see if and how this approach can shed light on the influential claim made by Michael Warner in his book The Letters of the Republic that America “became a nation by developing a new kind of reading public, where one becomes a citizen by taking one’s place as writer or reader” (Warner 1990, back cover). For this reason, the thesis consists of two principal chapters: the first on writing; and the second on reading. The focus of the second chapter additionally allows me to explore if this approach can help elucidate Linda Colley’s recent observation that these kinds of constitutional documents “were – and are – always more than themselves” (Colley 2021, p.12) and how they became so. I bring in the Norwegian Constitution as a point of comparison. Like the US Constitution – by which it was in part inspired – this has also achieved an iconic status as a founding document, but the differences between them also enable me to examine the degree to which the United States Constitution is “universal” and reflects the role that writing plays in social and aesthetic formations, and/or the degree to which its workings are more culturally and geographically specific. The understanding of aesthetics and its relationship to society and politics I employ in this thesis is inspired by Caroline Levine’s 2017 book Forms and the thinking of Jacques Rancière. I therefore focus especially on the joint aesthetic and political issue of who is “represented” in the Constitution: of who writes and reads as “We the People.” By reading the Constitution as a narrative I open up for alternative answers to who “We the People” are, and I explore how they change the way the United States Constitution can be – and has been – interpreted and enacted as a narrative. Reading the constitutions as narratives highlights how democracy has proven to be one of the most challenging forms for it to accommodate. My comparison of the two constitutions’ response to democracy indicates that the Norwegian Constitution is more welcoming as it “absorbs” the new form by both debating it publicly and adjusting its text accordingly. By contrast, in the US, most of the debate about the Constitution's text is located in the Supreme Court, not the Congress - the domain of “We the People” - and I suggest that a reluctance to change the language of the US Constitution might reflect an in-built resistance to democracy. In these ways, I show how an aesthetic analysis of the US Constitution and its reception can both supplement and test standard approaches to understanding its workings, longevity and limitations. Since this approach has not generally been emphasised in recent scholarship, this thesis therefore contributes both to this field in particular and to an extended understanding of writing and written cultures in society
Inkluderande vurderingspraksis i matematikk. Ein kvalitativ studie om matematikklærarar sin vurderingspraksis i vidaregåande skule
Get PDFFormålet med denne studien er å få ei nærare forståing av kva matematikklærarar i vidargåande skule legg i at ein vurderingspraksis er inkluderande, kva erfaringar dei har med ulike behov for tilrettelegging for elevar i matematikk og korleis dei arbeider med undervegsvurdering i matematikk. Følgjande problemstilling er formulert: Kva er matematikklærarar i vidaregåande skule sine erfaringar og refleksjonar rundt eigen vurderingspraksis for å inkludere elevar med ulike behov for tilrettelegging i faget?
For å svare på problemstillinga er ein kvalitativ metode nytta. Data er samla inn gjennom fire delvis strukturerte intervju med matematikklærarar i vidaregåande skule. Desse fire intervjua er grunnlaget for den tematiske analysen. Det er nytta ei hermeneutisk tilnærming for å forstå og tolke dei innsamla data.
Funna i studien viser at ein inkluderande vurderingspraksis vert forstått som at alle elevar, uavhengig av evner og føresetnader, skal ha moglegheit til å delta og medverke i læringsaktivitet og i arbeid med vurdering. Dei skal få vise fram styrkane sine og oppleve meistring på sitt nivå. Det er avgjerande for eit trygt og godt læringsmiljø at læraren byggjer gode relasjonar til alle elevane i ei matematikkgruppe.
Studien konkluderer med at for desse informantane handlar ein inkluderande vurderingspraksis i matematikk om korleis læraren arbeider med å skape forståing for innhaldet i faget, å legge til rette for eigenvurdering, ulike måtar å vise kompetanse på og å gi tilpassa tilbakemeldingar. Basert på informantane i studien kan det sjå ut som at matematikklærarar står i ein stor skvis mellom undervegsvurdering og sluttvurdering, og at tida ein har til å gjere ein god nok jobb med undervegsvurdering og tilpassa tilbakemeldingar er knapp.Abstract
The purpose of this study is to provide a closer understanding of how mathematic teachers understand how assessment can be inclusive, what kind of experiences they have regarding students with diverse needs for adjustment in mathematics and how they work with formative assessment in mathematics. The research question for the thesis is: What kind of experiences and reflections do mathematic teachers have regarding their own assessment practice to include students with diverse needs of adjustments?
A qualitative method is used to answer the research question. The data are generated through four semi-structured interviews with mathematic teachers in Norwegian high school. These four interviews form the basis for the thematic analysis. The data are understood and interpreted through a hermeneutic approach.
The findings show that an inclusive assessment practice must be understood as a practice where all students, regardless of abilities, should have the possibility to participate and contribute to learning activities and engage in assessment practice. They should have the possibility to show their strengths in mathematics and to experience mastering mathematics in their own level. Building a good teacher-student-relationship is essential for a safe and positive learning environment.
The study concludes that for these informants, inclusive assessment practices in mathematics revolves around how they act to make an understanding for the content of the subject, facilitate for self-assessment, show different ways of competence, and provide adaptive feedback. Based on how the informants talk about this it seems like mathematic teachers experience being in a squeeze between formative assessment and summative assessment. Additionally, the available time for doing a proper job regarding formative assessment and giving adaptive feedback is experienced as limited