BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Sosialt nettverk og identitetsutvikling
Get PDFUtviklingen av identitet skjer i størst grad i ungdomsåra og med tanke på digitaliseringen som har funnet sted over de siste 30 årene, har også påvirkningsfaktorer endret seg. Barn og ungdom i dag tar i bruk digitale sosialiseringsarenaer tidligere enn noen gang før, om det så er sosiale medier eller dataspill. Dette fører til at barn vil mye tidligere ha mulighet til å bli påvirket av de tilbakemeldingene de får via disse arenaene i tillegg til tilbakemeldingene de får fra den fysiske samhandlingen med sine jevnaldrende.
Studien undersøker hvordan ungdommen kan bli påvirket av de sosiale nettverkene vedkommende er medlem av og hva som kan være problematisk i tilfellet der ungdommen har en svak eller ingen tilknytning til sosiale nettverk. Studien ser på det fysiske sosiale nettverket og det digitale sosiale nettverket for å analysere hvordan de forskjellige nettverksformene påvirker ungdommens identitetsutvikling. Det kommer frem i diskusjonsdelen at de forskjellige nettverkene kan påvirke forskjellige deler av utviklingsprosessen, men fundamentalt sett søke etter å tilfredsstille de samme behovene. Ungdommens identitetsutvikling vil uavhengig av hvordan type nettverk vedkommende har, bli påvirket av mye av det samme.
Oppgaven er basert på tidligere forskning om hvordan ungdommens tilhørighetsfølelse påvirker deres livskvalitet og hvordan ungdommens livskvalitet påvirker deres identitetsutvikling. Studien tar i bruk teori om sosialt nettverk, gruppepsykologi og forskjellige teorier om identitetsskapelse. Identitetsskapelsen til ungdommen baseres mye på forutsetningene ungdommen har, i form av nærstående, opplevelse av seg selv og tilgang på en tilfredsstillelse av basale behov. Studien konkluderer med at utfallet i ungdommens identitetsutvikling baseres i stor grad på ungdommens tilgang på samhandling med likesinnede jevnaldrende, opplevelsen av å ha sosial støtte og tryggheten som medfølger tilfredsstillelsen av tilhørighetsbehovet. Avslutningsvis utfordres fremtidige sosialarbeidere til å se på ungdommens skjermbruk med et annet perspektiv, for å kunne styrke relasjonen deres til ungdom de kan møte.Abstract
The development of an identity will mostly take place in the youth, and regarding the digitalization that has happened over the last 30 years, the influencing factors has changes as well. Children and adolescents are using digital socialization arenas at an earlier age than ever before, that be social media or video games. This can cause younger children to have the possibility of being impacted by feedback from these kinds of areas in addition to being impacted by the feedback they are receiving from their interactions with their peers.
This study seeks to explore how the membership of a social network can impact the youth, and what could be seen as problematic for the youth that has a weak or non-existent tie to a social network. The study looks at the physical social network and the digital social network to analyse how the different forms of networks can have a different impact on the youth’s identity development. It emerges in the discussion section of the text that the different networks can influence different parts of the development process, but fundamentally seeks to satisfy the same needs. The youth’s identity development will independently in regard to what kind of network the person has, be impacted by the same factors.
The assignment is based on previous research about how the youth’s feeling of belonging affects their subjective well-being and how the youth’s subjective well-being affects their identity development. The study takes use of theories about social networks, group psychology and a collection of different theories about the identity development. The youth’s identity development is strongly based on the youth’s prerequisites, in the form of people that the youth have a close relationship with, the experience of oneself and the access to get one’s basal needs satisfied. The study concluded that the outcome of the youth’s identity development is strongly based on the youth’s access of interaction with likeminded peers, the experience of having access to social support and the safety that comes with the satisfaction of the need to belong. Lastly there is a challenge for future social workers, to try and see the youth’s screen use with the use of another perspective, so that the relation between the social worker and the youth can be strengthened
Innholdsanalyse av 12 riksdekkende nyhets- og aktualitetsmedier, utgivelsesåret 2022
Get PDFRapporten Innholdsanalyse av 12 riksdekkende nyhets- og aktualitetsmedier, utgivelsesåret 2022, er basert på et oppdrag for Medietilsynet. Hensikten med undersøkelsen har vært å kartlegge innholdet og diskutere skillelinjer mellom kategoriene «nasjonale nummerto- medier» og «nasjonale nisjemedier» i Forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Arbeidet bygger blant annet på tidligere utredninger forskere ved Høgskulen i Volda har gjort for Medietilsynet om pressestøtte, og deler av teksten er derfor hentet fra disse
I lys av kompetanseløftets målsetjing om ein inkluderande barnehagepraksis: Korleis byggjer barnehagane kompetansen dei treng i sitt spesialpedagogiske arbeid?
Get PDFFormålet med denne masteroppgåva er å sjå nærare på korleis barnehagane i lys av kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderande praksis byggjer kompetansen dei treng i sitt spesialpedagogiske arbeid. Kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderande praksis er ei ny statleg satsing med oppstart hausten 2021 (Utdanningsdirektoratet, 2021). I masteroppgåva er det teke utgangspunkt i korleis leiarar på systemnivå i eit vald fylke nyttar kompetanseløftet for å sikre at barnehagane har den kompetansen dei har behov for. Informantane i forskingsprosjektet er strategisk vald, då det tenkjast at kompetanseløftet ikkje har fått fotfeste ute i einingane. Det vert difor satt fokus på korleis leiarar på systemnivå nyttar kompetanseløftet i sin region for å nå målsetjinga om ein inkluderande barnehagepraksis.
For å få tak i informantane sine synspunkt vert det nytta ei kvalitativ forskingstilnærming med ein fenomenologisk hermenautisk tilnærming, med utgangspunkt i semi-strukturerte forskingsintervju. I forskingsprosjektet vart det intervjua to barnehagefaglege rådgjevarar på kommunenivå, ein leiar innan regional og desentralisert kompetanseheving samt ein styrar i ein barnehage. Alle informantane har tilknyting til arbeid med kompetanseløftet.
Studien vert belyst gjennom følgjande problemstilling: I lys av kompetanseløftets målsetjing om ein inkluderande barnehagepraksis: Korleis byggjer barnehagane kompetansen dei treng i sitt spesialpedagogiske arbeid?
Funna frå studien peiker i retning av at laget rundt barnet endå står for fragmentert, og det som i dag burde vore ein samla innsats ikkje er slagkraftig nok. Det kjem fram at mykje grunnar i ein tradisjonell organisering i barnehagane som manglar innslag av formell spesialpedagogisk kompetanse, samt ei forståing av inkluderingsomgrepet som ikkje rommar viktige dimensjonar i høve til kva det betyr å vere del av ein fellesskap.
Kompetanseløftet som tiltak er relativt nytt og i ein tidleg fase, difor vart det vanskeleg å peike på konkrete tiltak utarbeida av kommunane på bakgrunn av kompetanseløftet. Funna kan derimot virke som indikatorar på kva behov kommunane vil ha framover, samt kva prosessar som kjem i høve til satsinga. Dette blir spanande å sjå mot prosjektslutt i 2025.Summary
The purpose of this study is to take a closer look at how kindergartens in light of The development of competence for special education and including practices, builds the competance and knowledge needed to carry out their tasks in special-education and inclusive work. The development of competence for special education and including practices is a relatively new addition to state-funded means to raise the competence in educational institutions, starting in fall 2021. In this master thesis, the research is based on how managers on a systemic level in a chosen municipality integrate the project to ensure that children with needs are met by adults that bring relevant competence to the table. The informants are strategically chosen, due to the fact that the project still has not been utilized fully in the organizations. Therefore, a light has been shed on how managers on a systemic level employ the project within their region to meet the goals of The development of competence for special education and including practices.
To get a hold of the views of the informants, a qualitiative, fenomenological and hermenautic approach was used in the research, by applying semi-structured interviews. The informants consisted of two counsellors working for the municipality, one manager working with decentralized and regional development and a manager in a municipal kindergarten.
The study is carried out based on the following thesis statement: In light of the development of competence for special education and including practices, how do kindergartens build the competence needed to carry out their special-education work?
Some of the finds indicate that the childs surrounding team appears to be too fragmented, though the total effort should stand united even further. It appears that the traditional way of organizing the kindergartens, along with a lack of special-education competence and understanding of the full width of the meaning of inclusion, stand in the way of reaching these goals. The development of competence is in an early phase, which made it difficult to point at specific efforts carried out as a product of the project. However, the finds may indicate what lies ahead for the municipality and institutions within it. The project is set to end in 2025 and it will be exciting to follow the delevopment as it goes on
The problematic equal sign
Get PDFIn this study, we investigated how 2,544 Norwegian students in the fifth, sixth, eighth and ninth grades of different schools answered a missing addend task that required a relational understanding of the equal sign. Only 50% of the students correctly solved the task (30% in grade 5 and 80% in grade 9). We then selected the students who managed to correctly solve two tasks that did not have an explicit equal sign but required an assessment of equality. The percentage of correct answers in the missing addend task increased to 71%, but even among those students who successfully handled the concept of equality, a substantial portion did not solve the equal sign task correctly. Our results indicate that equality and the equal sign cannot be treated as equivalent concepts.publishedVersio
Håper du har plass til dialog, elevstemmer og utforsking i undervisinga di.
Get PDFTi elevar og ein lærar på ungdomssteget utforskar songteksten «Håper du har plass» av Cezinando. Utforsking og dialog er fyndord som er sett på dagsordenen med innføringa av ny læreplan LK20. Denne artikkelen ser nærare på korleis elevar samhandlar med andre elevar når dei utforskar ein tekst, og dilemma lærarar kan møte når dei skal legge til rette for at elevar får utveksle eigne tankar og forståingar i møte med litteratur
Helsefremjande arbeid med einslege mindreårige asylsøkjarar. Barnevernspedagogars helsefremjande arbeid i omsorgssenter for einslege mindreårige asylsøkjarar
Get PDFStudien undersøkjer korleis barnevernspedagogar kan arbeide helsefremjande med einslege mindreårige asylsøkjarar som oppheld seg i omsorgssenter. Målgruppa er asylsøkjarar opp til 15 år, ettersom tilbod ved omsorgssenter for einslege mindreårige asylsøkjarar gjeld for denne alderen. Forskinga og faglitteraturen viser til at det er viktig at nokon stiller opp for desse barna og hjelper dei til ein betre livssituasjon. Ei salutogen tilnærming er ein måte å betre livssituasjonen på. Dei vil trenge hjelp til å stabilisere forholda rundt seg og gje meining til opplevingane. På denne måten kan barnevernspedagogane betre utgangspunktet til barna, i tillegg til å styrkje ressursane deira. Oppgåva er teoretisk. Det vil seie at relevant empiri og teori på feltet er nytta. Diskusjonen knyt teori opp mot forsking og viser til korleis ein kan arbeide helsefremjande med einslege mindreårige asylsøkjarar i høve traume, tap av omsorgspersonar og i ventetida på asyl. Ved ei slik tilnærming ser ein at utfordringane er komplekse og samansette og treng individuell tilpassing og brukarmedverking for å vere gjeldande. Mange av asylsøkjarbarna har opplevd hendingar av ekstrem karakter. Dette kompliserer situasjonen til asylsøkjarbarna sjølve, men òg for profesjonelle yrkesutøvarar. Ved ei helsefremjande tilnærming konkluderer eg med at arbeidets kvalitet og aktsemd avgjer kor godt asylsøkjarbarna vil klare seg og oppleve at dei får hjelp.Abstract
The study looks into how child-care workers can attribute with health promoting work for unaccompanied minor refugees accommodated in shelters. The study looks closer on unaccompanied minor refugees aged up to 15 years old, since they are given the opportunity to stay in these shelters. Research and literature show that it is important that someone helps these children to a better life situation. A salutogenic approach is one way to help these children to a better life. They will need help to stabilize the conditions as well as give meaning to the experiences. With this approach the child-care workers can better the children’s base, in addition to strengthen their resources. The study is theoretical. It is based on relevant literature and published empiricism. This means that literature and research on the subject is used to discuss the different topics. The study focuses and proves the challenges and opportunities in the three different topics: trauma, lack of carers and the feeling of temporarily state. By this approach you find that the challenges are complex and need individual adjustment in cooperation with the receivers to be applicable. Many of the unaccompanied minor refugees’ experiences are extreme. This makes the situation challenging, both for the children and for the professional practitioner. I conclude that with a health promoting approach the quality and caution is important for the children’s development and their feeling of being helped
Mellom kultur og lovgivning. En analyse av hvordan den nye barnevernsloven kan sikre bedre ivaretakelse av barn med minoritetsbakgrunn, som er under offentlig omsorg av barnevernet
No full textDagens samfunn er stadig i endring, og som følge av stor økning i innvandring blir Norge et stadig mer flerkulturelt samfunn. Den gamle barnevernloven var over 30 år gammel, og det har blitt behov for endringer og reformer i tråd med at samfunnet utvikler seg. Den siste utviklingen på dette feltet er at en ny og mer tidsriktig barnevernlov trådte i kraft i januar 2023. Norges barnevern har vært utsatt for omfattende kritikk, blant annet for brudd på menneskerettighetene. Det fremkommer økende bekymring for at minoritetsbarn ikke får tilstrekkelig ivaretakelse av sine rettigheter og at kulturelle forskjeller kan føre til misforståelser og feilvurderinger i barnevernet. Denne oppgaven undersøker hvordan den nye barnevernsloven kan bedre ivareta minoritetsbarn som er under offentlig omsorg. Endringene som gjelder for denne gruppen barn er studert, og funnene viser at den nye loven gir et mer presist lovverk som vektlegger kultur, religion og bakgrunn på en tydeligere måte. Barnevernet kan dermed fremstå som mer kultursensitivt, og barnets rettigheter er blitt tydeliggjort. Imidlertid vil endringer i lovtekst ikke nødvendigvis føre til forandringer i praksis og rutiner. Derfor er det viktig at barneverntjenesten kontinuerlig jobber med å øke sin kompetanse og bevissthet rundt kultursensitivitet, medvirkning og barns rettigheter for å sikre god ivaretakelse av barn med minoritetsbakgrunn etter omsorgsovertakelse. Språklige og kulturelle forskjeller kan føre til store utfordringer for barneverntjenesten. Den nye barnevernloven har innført en rekke lovbestemmelser som kan bidra til å ivareta barn med innvandrerbakgrunn etter omsorgsovertakelse. Økt kompetanse og bevissthet blant saksbehandlere er også områder som blir vektlagt i den nye loven. Oppgaven er en litteraturstudie som baserer seg på en gjennomgang av relevant forskning, faglitteratur og juridiske dokumenter. Oppgaven tar utgangspunkt i kultursensitiv tilnærming, barneperspektivet og barns medvirkning som teoretiske perspektiv. I diskusjonen knyttes de ulike teoretiske perspektivene, juridiske dokumenter og eksisterende forskning på feltet sammen for å finne svar på problemstillingen. Ettersom loven nylig trådte i kraft, er det fortsatt lite forskning på hvordan endringene fungerer i praksis.Summary
Today's society is constantly changing, and due to a significant growth in immigration, Norway is becoming increasingly multicultural. The old Child Protection Act was over 30 years old, and there has been a need for changes and reforms in line with society's development. The latest development in this field is that a new and more up-to-date child protection law came into force in January 2023. Norway's child protection services have been exposed to extensive criticism, including for violations of human rights. There is an increasing concern that children with a minority background do not receive adequate safeguarding of their rights and that cultural differences can lead to misunderstandings and misjudgments in the child protection services. This thesis examines how the new Child Welfare Act can better safeguard children with minority background under public care. The changes that apply to this group of children have been studied. The findings show that the new law provides more specific legislation that clearly emphasizes culture, religion, and background. The child protection appears to be more culturally sensitive, and the child's rights have been clarified. However, changes in the law will not necessarily lead to changes in practice and routines. Therefore, the child protection services must continuously work to increase its competence and awareness of cultural sensitivity, participation, and children's rights to ensure good care for children with minority background. Linguistic and cultural differences can lead to significant challenges for the child protection services. In a culturally sensitive approach, the children's perspective and participation are essential areas to be strengthened. The new law also emphasizes increased competence and awareness among case managers. This assignment is a literature study based on a review of relevant research, relevant theories, and legal documents. In the discussion, the various theoretical perspectives, legal documents, and existing research in the field are linked together to find answers to the research question. Since the law is relatively new, more research still needs to be done concerning how the changes function in practice
Ledelse i et kunnskapssamfunn. En kvalitativ case-studie om sammenhengen mellom situasjonsbestemt ledelse og det psykososiale arbeidsmiljøet i små teknologiske kunnskapsbedrifter
No full textSamfunnet har endret seg fra et industrisamfunn til et kunnskapssamfunn - som har ført til utfordringer innenfor fagområdet ledelse. Kunnskapsarbeiderens individualisering og økende kompetansenivå har skapt et behov for en ny type ledelse som innebærer en flatere bedriftsstruktur, med ledere som er mer bevisst på mellommenneskelige relasjoner, utvikling, og autonomi. Samtidig har kunnskapsarbeidere blitt en ettertraktet ressurs på konkurrerende markeder, og attraktive arbeidsmiljø med tilrettelagte arbeidsforhold har blitt en viktig del av kunnskapsbedrifters omdømme og suksess.
I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan de fire ulike lederstilene i Manz og Sims (2001) situasjonsbestemte ledelsesmodell direkte ledelse, transaksjonsledelse, transformasjonsledelse og myndiggjørende ledelse kan ha en sammenheng med informantenes opplevelser av det psykososiale arbeidsmiljøet. Problemstillingen er som følger: Hvordan henger situasjonsbestemt ledelse sammen med det psykososiale arbeidsmiljøet i små teknologiske kunnskapsbedrifter?
I studiet har jeg delt det psykososiale arbeidsmiljøet inn i tre overordnede merkelapper: samhold, samskapelse og empowerment, med relevante underkategorier. Inndelingen er gjort etter empirisk relevans. Merkelappenes hensikt er å avgrense det psykososiale arbeidsmiljøet, samt gjøre fenomenenes sammenheng mer oversiktlig.
Problemstillingen undersøkes i en kvalitativ case-studie hvor jeg har utført syv semistrukturerte dybdeintervjuer av to kunnskapsledere og fem kunnskapsarbeidere i to små teknologiske kunnskapsbedrifter i privat sektor. Intervjuene er analysert og kodet ved å bruke Tjoras (2021) stegvis-deduktiv induktiv (SDI) metode.
Studiens funn indikerer at alle de fire lederstilene i Manz og Sims (2001) situasjonsbestemte ledelsesmodell viser en viss sammenheng med informantenes opplevelser av det psykososiale arbeidsmiljøet i bedriftene. Imidlertid er det transformasjonsledelse som viser den sterkeste sammenhengen, etterfulgt av myndiggjørende lederstil.Abstract
Our society has transformed from an industrial society to a knowledge society, triggering challenges in the field of management. The individualization and increasing competence level of knowledge workers have led to the need for a new type of leadership. This new leadership style involves a more horizontal organizational structure, with leaders who are more conscious of interpersonal relationships, development and autonomy. Knowledge workers have become a coveted resource in competitive markets, making attractive work environments with tailored working conditions an important part of the reputation and success of knowledge organizations. In this master's thesis, I investigate how the four different leadership styles in Manz and Sims' (2001) situational leadership model – direct leadership, transactional leadership, transformational leadership, and empowering leadership – may relate to informants' experiences of the psychosocial work environment. The research question is as follows: How does situational leadership relate to the psychosocial work environment in small technological knowledge organizations? In the study, the psychosocial work environment is divided into three overarching labels: solidarity, co-creation, and empowerment, each with relevant subcategories. This division is based on empirical relevance. The purpose of these labels is to delineate the psychosocial work environment and clarify the interconnections of the phenomena. The research question is explored through a qualitative case study where I conducted seven semi-structured interviews with two knowledge leaders and five knowledge workers in two small technological knowledge organizations in the private sector. The interviews are analyzed and coded using Tjora's (2021) Stepwise-Deductive Inductive (SDI) method. The study’s results indicates that all four leadership styles in Manz and Sims' (2001) situational leadership model show some correlation with informants' experiences of the psychosocial work environment. However, it is transformational leadership that demonstrates the strongest correlation, followed by empowering leadership
Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming, En kvalitativ intervjustudie
Get PDFDenne oppgaven setter søkelys på arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming. For å undersøke dette temaet har det blitt benyttet teori om brukermedvirkning, anerkjennelse og Customized Employment. Personer med utviklingshemming får ofte uføretrygd i tidlig alder og selv om de mottar uføretrygd er det flere som har et ønske om sysselsetting. Et viktig virkemiddel for at flere skal kunne bli sysselsatt, er arbeidsmarkedstiltak som er med på å motvirke økt ledighet og at man unngår at personer blir stående langvarig utenfor arbeidslivet (NOU 2016: 17, s.72). Med bakgrunn i dette blir problemstillingen dermed: Hvordan kan man som sosialarbeider jobbe for at personer med utviklingshemming blir inkludert i ordinært arbeid? Det har blitt benyttet tre forskningsspørsmål for å besvare problemstillingen.
Studien er basert på kvalitativ forskning i form av dybdeintervjuer av fire jobbkonsulenter fra to ulike arbeids- og inkluderingsbedrifter. Funnene blir tematisert i lys av relevant teori om brukermedvirkning, anerkjennelse og Customized Employment. Diskusjonsdelen viser hvordan ulike sider av arbeidsinkludering kan forstås i lys av teori, tidligere forskning på feltet og innsamlet data.
Respondentene jeg har snakket med forteller om viktigheten av god tid og dialog med deltakeren for vellykket arbeidsinkludering. Videre formidler informantene en bekymring over oppfølgingsansvaret NAV har i VTAO-tiltaket. Det kan bli vanskelig for personer med utviklingshemming å gå over fra VTA til VTAO, dersom det ikke er noe oppfølging etter overgangen.
Studiens konklusjon er at det finnes flere ulike måter å arbeide med arbeidsinkludering av personer med utviklingshemming, men at å bruke god tid og å ha en god dialog med deltakeren er viktig gjennom hele prosessen.Abstract
This thesis focuses on work inclusion for people with intellectual disabilities. To investigate this topic, theories of user participation, recognition and customized employment have been used. People with intellectual disabilities often receive disability benefits at an early age, but even though they receive disability benefits, there are more who have a desire for employment. An important instrument for enabling more people to be employed is labor market measures that help counteract higher unemployment and prevent people from being excluded from the labor market for a long time (NOU 2016: 17, s.72). Based on this, the question thus becomes: How can a social worker work to ensure that people with intellectual disabilities are included in ordinary work? Three research questions have been used to answer this. The study is based on qualitative research in the form of in-depth interviews with four job consultants from two different employment and social inclusion companies. The findings are thematized in light of relevance by theory of user participation, recognition and Customized Employment. The discussion section shows how different aspects of work inclusion can be understood in the light of previous research, theory and collected data. The respondents I have spoken to talk about the importance of good time and dialogue with the participant for successful work inclusion. Furthermore, the informants convey their concern about the follow-up responsibility NAV has in the VTAO measure. It can be difficult for people with intellectual disabilities to transition from VTA to VTAO, if there is no follow-up after the transition The study's conclusion is that there are several different ways of working with work inclusion of people with intellectual disabilities, but that using time and having a good dialogue with the participant is important throughout the process
Evaluering av forsøksordninga med kommunedelsutval i Ålesund kommune
Get PDFDenne rapporten handlar om nærdemokrati. Gjennom ein analyse av ordninga med kommunedelsutval i Ålesund kommune ser me nærare på kva erfaringar som er gjort med ordninga kommunedelsutval i Ålesund kommune.
Rapporten bygger på to masteroppgåver skrivne av Fredric Holen Bjørdal (2022) og Elise Hjelle Sandvik (2022). Begge oppgåvene vart ferdige juni 2022. I tillegg bygger rapporten på arbeid frå masteroppgåva til Marthe Alnes Aarøe (planlagt levert 2023) og analysar av spørjeundersøkingar blant medlemmar i kommunedelsutvala.
Rapporten er strukturert på fylgjande måte: me startar i kapittel 2 med å definere kva eit kommunedelsutval er, og prøver å plassere denne organisasjonsforma i ein lokaldemokratisk og kommunalpolitisk samanheng. Deretter skriv me i kapittel 3 om tidlegare forsking på kommunedelsutval eller tilsvarande nærdemokratiske ordningar. I kapittel 4 skildrar me datagrunnlaget for rapporten. Kapittel 5 ser nærare på utforming av kommunedelsutvala og viser resultat frå ein analyse basert på kartlegging av sakene som er tekne opp i møta. Kapittel 6 er ei drøfting av dei rettslege rammene, politiske føringar og erfaringar av kommunedelsutval sett frå politisk leiing sin ståstad. Kapittelet 6 bygger på masteroppgåva til Fredric Holen Bjørdal. I kapittel 7 er det ungdomen sine perspektiv som vert løfta fram, gjennom ei oppsummering av dei viktigaste funna frå masteroppgåva til Elise Hjelle Sandvik. Kapittel 8 omhandlar analysar av spørjeundersøkingar som er gjennomførte blant medlemmane i kommunedelsutvala. Rapporten avsluttar med ei oppsummering og framlegg til vidare forsking på temaet