BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
#Ungkunst og framtidsferdigheter – forskningsrapport
Get PDFForskningsprosjektet #Ungkunst & Framtidsferdigheter hadde to hovedfokus. Den ene var å utvikle og undersøke modeller for samarbeid mellom kunst- og utdanningssektoren, og den andre var å undersøke om kunstprogrammene og lærer-/kunstnersamarbeidet ville fremme framtidsferdighetene kreativitet, samarbeid, kritisk tenkning og kommunikasjon.
Det ble gjennomført to kunstprogram i norske ungdomsskoler i 2022 og 2023. Kunstprogram A ble utviklet av et teaterkompani i samarbeid med en lærer og fire kunstnere, og gjennomført i en stor ungdomsskoleklasse med 45 elever i Trondheim. Kunstprogram B er utviklet av en filmskaper i samarbeid med en lærer i en liten ungdomsskoleklasse med 18 elever på Sunnmøre. Et av målene med #Ungkunst & Framtidsferdigheter var å undersøke hvordan ulike klasse- og skolestørrelser fungerte i ulike kunstprogrammer.
Kunstprogrammene ble dokumentert gjennom observasjon, intervjuer, spørreskjemaer og elevenes tilbakemeldinger på post-it lapper og tegninger, og materialet ble analysert av forskerteamet.
Forskningen fant at av de fire framtidsferdighetene Kreativitet, Samarbeid, Kommunikasjon og Kritisk tenkning, så ble de tre første klart styrket gjennom kunstprogrammene, og Kritisk tenkning til en viss grad. Elevene satte stor pris på samarbeid med kunstnerne.
Samarbeidet mellom klasseromlærerne og kunstnere ble også satt pris på av begge parter. Samtidig ser det ut til å være potensiale i et tettere samarbeid og en rolleavklaring i forhold til gjennomføring av kunstprogram. Det er viktig at begge parter får og vil bruke sin kompetanse i gjennomføringen, og at skolens behov og kunstnerlærerens mål og ferdigheter møtes på en god måte. Det er behov for mer forskning for å utforske og ta valg i forhold til mangfoldet av muligheter i omfang, lengde, timeplan for kunstprogram, og for mulige samarbeidsformer mellom lærere og kunstnere
Lesing av artiklar i Store norske leksikon: Ein komparativ studie av lesarane sin bruk av og haldningar til artiklar som er publiserte på høvesvis bokmål og nynorsk
Get PDFI denne studien har vi freista å kartlegge i kva grad skriftspråket i publiserte tekstar kan påverke lesinga av tekstane, og å undersøke i kva grad lesarar har ulike implisitte og eksplisitte haldningar til tekstar på bokmål og nynorsk. Det første søkte vi svar på ved å innhente tal for sidevisningar og lesetider av artiklar som har blitt omsette frå bokmål til nynorsk i Store norske leksikon (SNL) dei seinare åra. Det andre søkte vi svar på gjennom ei kvantitativ spørjegransking retta mot lesarar av 40 utvalde artiklar på bokmål og nynorsk i SNL. Den første delstudien synte at brukarane av SNL vel å lese artiklar som dei er interesserte i, uavhengig av om artikkelen er publisert på bokmål eller på nynorsk. Resultat frå spørjegranskinga synte derimot at medan det var få skilnader i implisitte haldningar til dei to skriftspråka, er skilnadene større, og i favør av bokmål, når deltakarane fekk spørsmål som direkte tematiserte dei to skriftspråka.publishedVersio
How pupils’ playfulness creates possibilities for pleasure and learning in physical education
Get PDFIn this study we explore pupils’ embodied experiences in physical education, using empirical findings from a sensory ethnography. The research questions asked are ‘How do pupils’ playfulness create possibilities for pleasure in physical education? And which opportunities for embodied learning are being offered through playful and pleasurable experiences?’ Our aim is to inform and develop pedagogies of embodiment by including playfulness as a strategy for facilitating opportunities for pleasurable and meaningful experiences that enable embodied learning.publishedVersio
Strategisk samarbeid Volda og Ørsta kommunar. Folkehelse i livsløpsperspektiv
Get PDFVolda og Ørsta kommunar er i ein prosess der dei skal vurdere å etablere meir strategisk samarbeid. I samband med det vert det – i perioden hausten 2021–våren 2023 – gjennomført fire samlingar for folkevalde, kommunalsjefar og tillitsvalde. Etter kvar samling skal det skrivast eit notat som summerer hovudpunkt frå samlingane. Dette er notat frå den tredje samlinga, som var i Hornindal 10. november 2022
Arbeid med ungdom med minoritetsbakgrunn på barnevernsinstitusjon. Ein kvalitativ studie om miljøterapeutane sitt arbeid med ungdom med minoritetsbakgrunn på barnevernsinstitusjon
Get PDFDenne oppgåva tar for seg ulike metodar som blir brukt i møte med ungdom som bur på barnevernsinstitusjonar. Det handlar også om korleis kultur påverkar dei profesjonelle si yrkesutøving og kva betydning kunnskap og forståing kan ha for kvaliteten på arbeidet. Problemstillinga er derfor; korleis arbeidar miljøterapeutar med ungdom med minoritetsbakgrunn på barnevernsinstitusjon. Dette er ein empirisk studie der vi har gjennomført dybdeintervju. Vi har brukt teori som omhandlar sentrale metodar innanfor institusjonsarbeid, og forskning om kulturforståing og kunnskap knytt til etniske minoritetar. Studien illustrerar at yrkesutøvarane ikkje har hatt så mykje erfaring med ungdommar med minoritetsbakgrunn. Ut ifrå den kunnskapen dei sit på, har dei tilnærma seg alle likt og tilrettelagt ut ifrå kvar enkelt individ. Noko dei har lagt merke til er at det å samarbeide er svært sentralt i møte med familiar med anna etnisk bakgrunn, då mykje er ukjent og framandt innanfor denne arenaen. Eit anna sentralt funn var at yrkesutøvarane erkjenne at det fortsatt er mykje kunnskap å hente og at dei dermed kan utøve eit betre arbeid overfor ungdommane. Vi kan altså konkludere med at meir fokus og kompetanse rundt temaet er eit forløp mot eit meir kultursensitivt arbeid.Abstract
This task covers various methods used when working with youth living in child welfare institutions. It also explores how culture influences the professional practice of workers and the importance of knowledge and understanding for the quality of their work. The question for our research is: how do social therapists work with youth of minority background in child welfare institutions? This is an empirical study where in-depth interviews have been conducted. The theory used encompasses central methods in institutional work and research on cultural understanding and knowledge related to ethnic minorities. The study shows that practitioners haven`t had much experience with youth of minority background. Based on the knowledge, they have approached everyone in a similar way and adapted to each individual. They have noticed that collaboration is essential when working with families of different ethnic backgrounds, since a lot is unknown and unfamiliar in this arena. Another key finding was that practitioners acknowledge that there is still a lot of knowledge to be gained, and because of this they can perform better work for the youth. We can then conclude that more focus and competency on the topic is a step towards more culturally sensitive work
Updating in the mountains: A sensemaking perspective on ski guiding
Get PDFFor a ski guide, updating on the ever-changing natural conditions and group dynamics is essential to stay safe and provide a good experience for clients. In this paper, we explore how guides update their understanding in the mountains. Our data arise out of a one-season participant ethnography of ski guiding in Norway. The research team had two authors collecting data, one as an “outsider” and another as an “insider”. We find that the work of a ski guide involves a process of monitoring, testing, and projecting. Complementing and challenging the avalanche literature, we find that ski guide decision-making is an embodied updating process rather than a cognitive one that happens at “decision points”. We highlight the implications of these findings both for guides and researchers.publishedVersio
Krisebevissthet og medisinsk leseevne
Get PDFFaget medisin har gradvis blitt mer avhengig av teknologi på måter som forsterkerobjektiveringen av mennesket. For pasienten handler dette i økende grad omå bli isolert fra en større kontekst og delt i fragmenter. Vi påpeker at denneutviklingen er beslektet med en distansering til, og tingliggjøring av, naturen.Denne utviklingens etiske implikasjoner fordrer på begge områder besinnelse,tenksomhet, ydmykhet og handlekraft. Vi foreslår derfor en oppøving av«medisinsk leseevne», der sykdom kan forstås ut fra hele den lidendes levdeerfaring. Dernest at man også oppøver en «økologisk leseevne» hvorved naturensrelevans, sårbarhet og grenser tilsvarende kan anerkjennesacceptedVersio
Plant Remains as Sources to Cultural History in Southeast Norway
No full textBy way of deploying a newly generated database with radiocarbon dates from southeastern Norway, we show the strength in using aggregated archaeological data. This approach provides us with the ability to look past individual cases and expose general patterns and provide insight that is difficult to attain at site scale. By analyzing 7.168 dates in a summed probability distribution, we infer temporal variation in population size from the Bronze Age to the Middle Ages. We direct focus towards two important population events: The first is a long-lasting growth phase, beginning in the 5th century BC and lasting until the 5th and 6th centuries AD, likely initiated by technological improvement in agricultural techniques and clearance of new land. The second event is the abrupt decline in the 5thand 6th centuries AD. While we recognize the local and regional differences in responsesto the processes taking place in the 5th and 6th centuries, our data allows us to identify overall patterns, across regions and types of archaeological features and sites. We have identified an inter-regional decrease in the radiocarbon data in the mid-6th century, corresponding in time with two major crises in the AD 530–540s – a double volcanic eruption and an outbreak of the bubonic plague.publishedVersio
Korleis programmeringsoppgåver kan knytast til kjerneelementa og programmering i matematikkundervisinga. Utvikling av eit rammeverk for å vurdere programmeringsoppgåver etter LK20
Get PDFDenne masteroppgåva undersøker korleis programmeringsoppgåver i matematikklærebøker etter innføringa av LK20, varetek 5 sentrale kjerneelement, og implementerer programmering. Ein del av prosessen var å vidareutvikle to eksisterande rammeverk til eit nytt rammeverk til bruk i vurdering av programmeringsoppgåver. Temaet er valt på grunnlag av at lærarar i stor grad nyttar lærebøker i undervisninga (Mullis et al., 2012). Det er derfor viktig med eit analyseverktøy som kan hjelpe lærarar og anna undervisningspersonell med å gjere gode val når det kjem til lærebøker.
Studien har følgande problemstilling:
«Korleis programmeringsoppgåver frå 3 matematikklæreverk er knytte opp mot kjerneelementa og innføring av programmering i Kunnskapsløftet 2020?»
For å svare på problemstillinga er det nytta tre forskingsspørsmål:
• Kva kjenneteiknar den totale mengda programmeringsoppgåver i studien
• Kva er forskjellen mellom lærebøkene som er nytta i studien
• Kva er forskjellen på programmeringsoppgåver i matematikk og andre matematikkoppgåver
Læreverka som er analyserte i studien, er: Matemagisk 9 (Kongsnes & Wallace, 2020b), Matematikk 9 (Hjardar & Pedersen, 2021a) og Maximum 9 (Tofteberg et al., 2021). Oppgåvene som er analyserte er henta frå kapitla om sannsyn. Rammeverket legg vekt på inkludering av kjerneelement og programmering i oppgåvene og nyttar kvantitativ innhaldsanalyse som metode. Analysen tek utgangspunkt i korleis læreverka presenter oppgåvene, og ikkje korleis lærarar kan nytte oppgåvene i klasserommet eller som ledd i eit undervisningsopplegg.
Rammeverket kan nyttast til å analysere andre og nye læreverk som er tilpassa LK20, og kan også nyttast til å analysere eigne oppgåver og undervisningsforløp, både med tanke på kjerneelementa og med tanke på programmeringsferdigheiter.
Funn frå studien viser at programmeringsoppgåver, totalt sett, ikkje inkluderer kvart kjerneelement like mykje, og at det er kjerneelementet modellering og anvendingar som er mest nytta. Det er relativt stor forskjell på korleis læreverka i studien inkluderer kjerneelelmenta i programmeringsoppgåvene. Det er også gjort funn som syner at programmeringsoppgåver vektlegg andre kjerneelement enn oppgåver som ikkje er programmeringsoppgåver. Med tanke på programmering i oppgåvene var det også svært varierande resultat mellom lærebøkene. Det er ikkje mogleg å konkludere om programmeringoppgåver generelt sett underbygger kompetanseutvikling eller om programmeringsoppgåvene trenar programmeringsferdigheiter.Abstract
This master's thesis investigates how programming tasks in mathematics textbooks after the introduction of LK20, take care of 5 central core elements, and implement programming. Part of this process was to further develop two existing frameworks into a new framework for use in the assessment of programming tasks. The topic was chosen on the basis that teachers largely use textbooks in teaching (Mullis et al., 2012). It is therefore important to have an analysis tool that can help teachers and other teaching staff to make good choices when it comes to textbooks.
The study will answer the following question:
"How programming tasks from 3 mathematics textbooks are linked to the core elements and introduction of programming in Kunnskapsløftet 2020?"
To answer the problem, three research questions are used:
• What characterizes the total amount of programming tasks in the study
• What is the difference between the textbooks used in the study
• What is the difference between programming-assignments in mathematics and other mathematics assignments
The textbooks analysed in the study, are: Mathematics 9 (Kongsnes & Wallace, 2020b), Mathematics 9 (Hjardar & Pedersen, 2021a) and Maximum 9 (Tofteberg et al., 2021). The tasks that have been analysed are taken from the chapters on probability. The framework emphasizes the inclusion of core elements and programming in the tasks and uses quantitative content analysis as a method. The analysis is based on how the textbooks presents the tasks, and not how teachers can use the tasks in the classroom or as part of a teaching plan.
The framework can be used to analyse other and new textbooks that have been adapted to LK20, and can also be used to analyse the teachers own tasks and teaching plans, both in terms of the core elements and in terms of programming skills.
Findings from the study show that programming tasks, overall, do not include each core element equally, and that it is the core element modelling and applications that is used the most. There is a relatively large difference in how the textbooks in the study includes the core elements in the programming tasks. Findings have also been made, which show that programming tasks emphasize different core elements than tasks that are not programming tasks. Regarding programming in the assignments, there were also very variable results between the textbooks. It is not possible to conclude whether programming tasks generally underpin competence development or whether the programming tasks train programming skills
Exploring Contextual Stressors and Coping Strategies in Physical Education. A Case Study Approach
Get PDFThe school is an important arena for working with children and young people’s life skills and health (Norwegian Directorate for Education and Training, 2017). Nevertheless, stress at school is considered one of the reasons for the increase in students’ psychological problems (Bakken, 2019). Well-being among Norwegian school students is considered high, but an increasing proportion of students experience significant negative stress during the school day (Bakken, 2021, 2022). Physical education (PE) is one of the largest comprehensive school subjects and a central subject in facilitating students’ life skills and health (Ministry of Education and Research, 2020, (KRO01-05)). Therefore, it is essential to acquire knowledge about how students experience PE and what contributions it can have in this context.
This thesis aims to increase knowledge about and understand how students experience PE in lower secondary schools. Do students get stressed in PE, and if so, what may be everyday contextual stressors? What strategies do students use to handle stressful situations? Further, this thesis discusses what students may learn from challenging experiences and handling stressful situations in PE, and how to reduce students’ negative experiences of stress in PE. The overarching research question guiding this work is: What are the conceptual and contextual perceptions of stressors and coping strategies in physical education?
This thesis presents, operationalizes, and concretizes key concepts and the overall theoretical approach that binds the theoretical contributions and issues in the individual articles together. A literature review of previous research addressing the status of knowledge within the field supports the theoretical framework, identifying a lack of Scandinavian qualitative studies describing students’ perceptions of their stressors and coping strategies in PE.
The study used a qualitative, cumulative, single case study design to answer the research questions, applying multiple qualitative approaches sensitive to exploring and generating rich, in-depth knowledge and a nuanced understanding. An additional supplementary survey was utilized within the case study to add nuance, triangulate, and broaden the picture.
Article 1, titled “Perceptions of Contextual Stressors in Physical Education. A Qualitative Case Study” and published in Frontiers in Sports and Active Living, explores students’ perceptions of contextual stressors in PE. The article shows that most students experience little or no stress in PE. Nevertheless, a small group of students (mostly girls) do experience significant stress in PE. Depending on the situational context, students experience a multitude of stressors. The article offers insight into the volume and variety of different contextual stressors that students and their teachers perceive in PE.
Article 2, titled “Students’ Perceptions of Visibility in Physical Education” and published in the European Physical Education Review, explores students’ perceptions of visibility in PE. This article sheds light on how students dissimilarly perceive visibility in PE as a stressor or not, depending on the situational context, highlighting the importance of the teacher’s competence, students’ self-perception, and the social environment among the students.
Article 3, titled “Exploring Coping Strategies in Physical Education. A Qualitative Study” and published in Physical Education and Sport Pedagogy, explores students’ use of coping strategies in PE. The article contributes insight into the variety and volume of students’ ways of coping with stressors in PE. The findings shed light on the importance of understanding how environmental context demands in PE and the stressor in question differently affect individual students’ appraisals of the situation.
Together, these three articles’ findings contribute to increasing knowledge about and a better understanding of how lower secondary school students experience PE in a Norwegian school. The study findings express complexity and nuances that expand and support previous research, adding valuable knowledge of contextual stressors and coping strategies in PE. The framework to explore and understand the students’ perceptions of stressors and coping strategies in this thesis consists of the Cognitive Motivational-Relational Theory of Emotions (CMRT) perspective (Lazarus, 1999; Lazarus & Folkman, 1984), existing motivational constructs and definitions, and previous research within the field of PE