BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Relaxed performance. Promoting creative wellbeing for all
Get PDFMany people living with disabilities in Norway face barriers that prevent their full participation in arts and cultural activities. This is despite international human rights and national laws mandating equal opportunities for all citizens to access and enjoy cultural experiences, including the theatre. Relaxed performances are intended to make the theatre experience more accessible and enjoyable for audiences who typically feel excluded from the theatre due to strict theatre etiquette and other barriers. This chapter presents findings from a participatory action research project that evaluated the implementation of Norway’s first relaxed performance initiative at Hålogaland Teater (HT). The overarching goal of this chapter is to explore and analyse how access to theatre experiences and the theatre experiences in themselves can support human and community flourishing, contributing to creative wellbeing for all. The findings illustrate that HT has effectively created a space where individuals could not only thrive and flourish, but also nurture their interests and sense of identity. Central to this discussion is the advocacy for prioritising the facilitation of relaxed performances to ensure equitable access to experiences and activities that foster self-realisation, growth, and happiness.publishedVersio
Inkludering i individuelle opplæringsplanar. Ei kvalitativ dokumentanalyse om korleis idealet om inkludering kjem til uttrykk i individuelle opplæringsplanar
Get PDFTemaet for denne masteroppgåva er inkludering og korleis dette idealet kjem til uttrykk i individuelle opplæringsplanar. Formålet har vore å sjå på korleis dei individuelle opplæringsplanane legg opp til å sikre inkluderande opplæring for elevar med rett til spesialundervisning.
Oppgåva tek utgangspunkt i problemstillinga: «Korleis kjem idealet om inkludering til uttrykk i individuelle opplæringsplanar?» og forsøker å svare på dette gjennom ei kvalitativ dokumentanalyse av fire individuelle opplæringsplanar. Metoden eg har brukt er ei kvalitativ dokumentanalyse der eg har leitt etter formuleringar og utsegn knytt til formkrav, arbeid, organisering og inkludering. Eg har vidare kvantifisert dette innhaldet for å gjer det målbart og seie noko om grad av inkludering. Bakgrunnen for dette valet var at eg då kunne gjere dei ulike temaa målbare og på denne måten seie noko om betydinga dei har inn mot å svare på problemstillinga.
Dei overordna funna viser at det er høgt søkelys på støtte og tilrettelegging i det ordinære for elevane, noko som blir støtta gjennom det høge søkelyset på deltaking. Sjølv om det er høgt søkelys på desse tre faktorane, så finn analysen at det går meir på den sosiale dimensjonen av inkluderande opplæring, enn den fagleg-akademiske dimensjonen. Ein ser altså at idealet om inkludering kjem til uttrykk gjennom støtte og tilrettelegging for sosial deltaking.Abstract
The theme of this master's thesis is inclusion and how this ideal is expressed in individual education plans. The purpose has been to look at how the individual education plans plan to ensure inclusive education for pupils with the right to special education.
The assignment is based on the problem: "How is the idea of inclusive education expressed in individual education plans?" and attempts to answer this through a qualitative document analysis of four individualized education plans. The method I have used is a qualitative document analysis where I have looked for formulations and statements linked to form requirements, work, organization, and inclusion. I have further quantified this content to make it measurable to be able to say something about the degree of inclusion. The background for this choice was that I could make the various themes measurable and, in this way, say something about the importance they have towards answering the problem.
The overall findings show that there is a high focus on support and adaption in the ordinary for the pupils, something that is supported through the high focus on participation. Despite the high focus on these three factors, the analysis finds that it is more about the social dimension of inclusive education than the professional-academic dimension. The findings show that the ideal of inclusion is expressed through support and adaption for social participation
Barnet si stemme i barnevernet. Korleis kan barnevernspedagogen arbeide for å sikre barnet si stemme i barnevernet?
Get PDFI april 2024 vart det identifisert 14 ulike utfordringar for barn og unge sin medverknad i barnevernet. Forsking viser at barnevernet ikkje alltid lukkast med å legge til rette for at barn og unge opplever at deira stemme har noko å seie, eller opplever medverknad (FHI, 2022; Havnen & Christiansen et.al, 2020; Paulsen, 2022, s. 15). Med dette sagt, er det behov for å styrke medverknadspraksisen i barnevernet. Bacheloroppgåva «Barnets stemme i barnevernet: med fokus på betring og sikring», er ei litteraturstudie som inneber analyse og systematisk litteraturgjennomgang av sju fagfellevurderte forskingsartiklar. Desse set søkelyset på ulike aspekt kring barn og unge sin medverknad, og bidreg til å setje fokus på problemstillinga: «Korleis kan barnevernspedagogen arbeide for å sikre barnets stemme i barnevernet?».
Gjennom oppgåva vil vi få presentert teori om kontaktetablering med barn og ei bevisstheit på maktaspektet. Forskingsartiklane vert tematisk presenterte med funn, og er delt inn i to kategoriar: utfordringar og system og relasjonen si betydning. Saman vil teori og forsking vere med på å byggje opp til eit drøftingskapittel, som vidare vil munne ut i eit svar på problemstillinga gjennom avslutningskapitelet.
Studia konkludera med at faktorar som ein tillitsfull relasjon og god kontaktetablering, er viktig for å legge til rette for medverknad. Der det er mindre trygg relasjon, er det desto mindre medverknad. Vidare hevdar oppgåva at det å anerkjenne barnet som aktør i eige liv og la dei få informasjon, gi dei moglegheit til å medverke ved ulike tilnærmingar, og gi tilbakemeldingar er sentrale element for å kunne sikre barnets stemme. Dette inneber også at barnevernspedagogen er bevisst seg sjølv og makta i rolla, samt korleis dette påverkar relasjonen til barnet.
Det å ta med seg forskingsfunna i denne studia vil ha relevans og betydning for fagområdet og framtidig yrkesutøving og praksis. Dette for å legge til rette for betre medverknadspraksis for barn og unge i barnevernet, men også i sosialt arbeid med menneske generelt.Abstract
In April 2024, 14 different challenges were identified for children and young people's participation in child welfare services. Research shows that child welfare services does not always succeed in making it possible for children and young people to feel that their voice matters and experience participation (FHI, 2022; Havnen & Christiansen et.al, 2020, p. 15). With this said, there is a need to strengthen the participation practice in child welfare services. The bachelor's thesis "The child's voice in child welfare services: with a focus on improvement and safeguarding", is a literature study that involves the analysis and systematic literature review of seven peer-reviewed research articles, which put the spotlight on various aspects of children's and young people's participation, and help to focus on the research question : "How can the child welfare worker work to secure the child's voice in child welfare?".
Throughout the assignment, we will explore theories related to establishing contact with children and understanding the aspect of power. The research articles are organized thematically, presenting findings that are categorized into three groups: challenges for children and young people's participation, better practice and children's and young people's experiences of involvement in child protection. Together, the theoretical framework and research findings will contribute to a discussion chapter, which will further lead and result to a resolution of the research question through the concluding chapter.
The study concluded that factors such as a trusting relationship and good contact establishment, is important to facilitate participation. Where there is a less secure relationship, there is less involvement and participation. Furthermore, the assignment claims that recognizing the child as an actor in their own life and letting them get information, giving them the opportunity to participate in different approaches, and giving feedback is a key element in being able to secure the child's voice. This also means that the child welfare worker is aware of herself and the power in the role, as well as how this affects the relationship with the child.
Taking the research findings into account in this study will have relevance and significance for the subject area and future professional practice, when it comes to facilitating better participation practices for children and young people in child protection, but also in social work with people in general
Language policy on the ground in Norwegian kindergartens
Get PDFThe study explores literacy conditions for preschool children acquiring Nynorsk, a lesser used Norwegian written language. Norway has no official language policy for the use of Nynorsk and Bokmål, the majority written language, in preschool education. By observing when and how Nynorsk, Bokmål, and other varieties are involved in activities where texts and print play a role, we examine language policy appropriation in kindergartens in a community where the children are going to have Nynorsk as first written language when they attend formal education. The study shows that the predominant literacy practices create spaces for kindergarten staff's language policy agency, but that their choices are limited – especially by textual artefacts. Teacher-made materials are often in Nynorsk, while materials from the outside are in Bokmål. The lack of official language policy results in kindergarten staff being the ones, if anyone, to ensure written language stimulation for ‘the Nynorsk children’.publishedVersio
Collaborative problem-solving approach in addressing challenging behaviors in child welfare institutions. What impact can the collaborative problem-solving approach have in addressing challenging behaviors among traumatized children in child welfare institutions?
Get PDFBarn og unge plassert i barnevernsinstitusjoner i Norge viser ofte atferd som betegnes som eksternaliserende eller utfordrende. Disse atferdene kommer til uttrykk i ulike måter, for eksempel trass, fysisk eller verbal konfrontasjon. Barna og ungdommene plasseres i forskjellige kategorier av institusjoner basert på vurderingen av deres omsorgsbehov. Blant dem er de som har opplevd utviklingstraumer eller traumatiske opplevelser i nære relasjoner før plassering i institusjon.
Denne oppgaven anvender Problemløsning gjennom samarbeid eller Collaborative Problem-solving (CPS)- modellen utviklet av R. Greene Ph.D og S. Ablon Ph.D. for kunne å undersøke hvilken innvirkning bruken av modellen kunne ha i sin anvendelse på barnevernsinstitusjoner i Norge. Modellen har ifølge utviklerne vist seg å redusere utfordrende atferd. Den setter søkelys på at omsorgsgiverne identifiserer manglende ferdigheter, og lærer barna kognitive ferdigheter de mangler.
Oppgaven undersøkte tidligere forskning på bruken av CPS som en atferds intervensjon for å adressere utfordrende atferd i ulike sammenhenger, for eksempel CPS- applikasjonen på hjemmebasert terapi og hos sykehusinnlagte barn med komplekse traumahistorier.
Denne oppgaven undersøkte bruken av CPS for å adressere utfordringer knyttet til skolefravær eller skolevegring blant barn i institusjoner. I tillegg undersøkte vi lav frustrasjonstoleranse som en sentral utfordring i selvregulering, og fremhevet viktige innsikter som tilknytning og toleransevinduet-modellen for å hjelpe til med å forstå frustrasjonstoleranse. Til slutt undersøker oppgaven traumebevisst omsorg med hovedfokus på traumeinformerte prinsipper som samarbeid, myndiggjøring, valg og tillit. Disse prinsippene dannet grunnlaget for diskusjonen om hvorvidt CPS kunne anvende traumeinformerte omsorgsprinsipper i håndteringen av utfordrende atferd.
Avslutningsvis peker oppgaven på at implementeringen av CPS vil ha implikasjoner for å styrke tillitsfulle relasjoner med barna, bedre mestringsferdigheter når det gjelder frustrasjonstoleranse og selvregulering, og bedre deltakelse og involvering av barna i samarbeidsprosesser gjennom beslutningstaking.Abstract
Children and adolescents placed in child welfare institutions in Norway often exhibit behaviors termed as externalizing or challenging. These behaviors are expressed in various forms, for instance defiance, and physical or verbal altercation. The children and adolescents are placed in various categories of institution based on the assessment of their care needs. Among them are those who have experienced developmental trauma or traumatic experiences in close relationships prior to placement in residential care.
This paper applies the Collaborative Problem-solving model developed by R. Greene Ph.D. and S. Ablon Ph.D. to examine what impact the application of the model could have in its application on Child Welfare Institutions in Norway. The model as demonstrated by its developers has proven to reduce challenging behaviors. It focuses on caregivers’ identifying lagging skills, and teaching the children cognitive skills that they lack.
First, the examined previous research on the application of Collaborative Problem Solving as a behavioral intervention in addressing challenging behaviors in various contexts, for instance, the application Collaborative Problem Solving on home-based therapy, and hospitalized children with complex trauma histories.
Secondly, this paper examined the application of CPS in addressing the challenge relating to school absenteeism or refusal among children in institutions. In addition, we examined low frustration tolerance as a key challenge in low self-regulation and highlighted key insights such as attachment, and window of tolerance model to help in understanding frustration tolerance. Lastly, the papers examined trauma- informed care with a key focus on trauma-informed principles such as collaboration, empowerment, choice, and trust. These principles formed a basis for discussion on whether CPS could apply trauma informed care principle in managing challenging behaviors.
In conclusion the paper points out that the implementation of CPS would have implications for enhancing trusting relationships with the children, better coping skills regarding frustration tolerance and self-regulation, and better participation and involvement of the kids in collaboratively brainstorming through decision-making processes
Å kome i gang med matematisk modellering i klasserommet – kan PISA-oppgåver vise veg frå kaos til system i første del av modelleringsprosessen?
Get PDFMatematisk modellering handlar om å bruke matematikk til å løyse problem frå den verkelege verda. Resultat frå fleire studiar viser at den første delen av modelleringsprosessen, der problemet skal omsetjast til eit matematisk problem, er spesielt krevjande for elevar, og at matematikkoppgåver i liten grad utfordrar elevane i dette. I dette kapittelet presenterer vi eksempel på korleis matematisk modellering er framstilt i eit utval av litteratur om matematikkundervisning. Vidare gjer vi greie for utviklinga av eit analyseskjema som blir brukt for å undersøke kva for utfordringar elevane møter og ikkje møter i arbeid med modelleringsprosessen i PISA-oppgåver. Vi analyserer også to tidlegare gitte eksamensoppgåver for 10. trinn om matematisk modellering. I resultata kjem det fram at PISA-oppgåvene berre utfordrar elevane i delar av handlingane i å kjenne igjen og formulere i PISA-rammeverket, særleg å kjenne igjen struktur, mønster og samanhengar, og å lage ein matematisk modell. Gjennom kapittelet gir vi eksempel på ulike typar modelleringsoppgåver og presenterer både frigitte PISA-oppgåver og andre oppgåver. Vidare argumenterer vi for at analyseskjemaet kan vere nyttig for matematikklærarar for å bidra til økt refleksjon og bevisstgjering om kva for utfordringar knytte til matematisk modellering elevane møter i ulike oppgåver.publishedVersio
The Cunning man. A Microhistorical Analysis of Jacob Orm and the Economics of Magic in Trondheim, 1730-1742.
No full textThis article presents a microhistorical analysis of the practices of cunning man Jacob Orm and the so-called “great thief conspiracy of Trondheim” of the 1730s. Orm practised treasure hunting and the finding of lost goods, and he participated in an attempt to conjure up the devil. The article argues that Orm partook in creating the narrative that he was a cunning man by going on frequent magical excursions, maintaining contact with other cunning folk and owning magical objects. The article presents the only known trials with elements of treasure hunting from Norway and contextualizes them within the broader field of Scandinavian and European treasure lore. Finally, the article argues that the form of economic behaviour observed in treasure hunts is best understood through the concept of limited good.publishedVersio
Navigatøren, sparringpartnaren og kontrolløren – avdelingsleiarar sine syn på eigne roller i utvikling av profesjonelle læringsfellesskap i yrkesfagleg vidaregåande opplæring
Get PDFProfesjonsomgrepet har fått ein sentral plass i Overordna del av Kunnskapsløftet (LK20) med eit eige kapittel «Profesjonsfellesskap og skuleutvikling» (Kunnskapsdepartementet, 2017). Forsking på lærarprofesjonalitet gjennom mange år viser at lærarane tradisjonelt har jobba mykje aleine. Lærarane har også hatt mykje av ansvaret for å få tilgang til og sette seg inn i ny kunnskap på eigahand (Tronsmo, 2021). Å gå frå ein individuell kultur til ein samarbeidskultur der alle tek eit kollektivt ansvar for profesjonell praksis, vil ikkje skje utan aktiv støtte frå skuleleiinga (Dufour & Marzano, 2011). Dette har leia til følgjande problemstilling:
«Kva roller meiner avdelingsleiarar i yrkesfagleg vidaregåande opplæring at dei bør ha i utvikling av profesjonelle læringsfellesskap?»
Studien har eit kvalitativt forskingsdesign og ei fenomenologisk tilnærming. Det vart gjennomført djupneintervju av åtte avdelingsleiarar, og intervjua vart analysert ved induktiv, tematisk analyse. Alle informantane i studien er avdelingsleiarar ved vidaregåande skular med yrkesfagleg opplæring i Møre og Romsdal fylkeskommune.
Den tematiske analysen identifiserte tre tema: navigatøren, sparringpartnaren og kontrolløren. Til saman skildrar desse informantane sine meiningar om kva roller dei bør ha i utvikling av profesjonelle læringsfellesskap. Rollene utfyller kvarandre, og må sjåast i samanheng. Trygge miljø og relasjonar må ligge til grunn for å kunne utfordre og motivere til refleksjon og utvikling. For å få til møteplassar, må dette organiserast, og det må vere eit system for kva det skal prioritere å jobbe med.
Temaa vart deretter drøfta i lys av profesjonsteori og teori om leiing av profesjonsutøvarar.Abstract
The term profession has gained a central position in the core curriculum of the National Curriculum (LK20) with its own chapter “Professional environment and school development” (Kunnskapsdepartementet, 2017). Years of research on the professionalism of teachers has uncovered that traditionally the teachers have mainly worked alone. The teachers have also had a considerable amount of the responsibility when it came to gaining access to and familiarise themselves with new knowledge on their own (Tronsmo, 2021). To move from an individualistic culture to a collaboration culture where there is a collective responsibility for professional practice, is not achievable without active support from the school leadership (Dufour & Marzano, 2011). This has led to the following research question:
“Which roles do Heads of Department of the upper secondary vocational education programme think that they should fill in the development of professional learning communities?”
The study has a qualitative research design and a phenomenological approach. There has been conducted in-depth interviews with eight Heads of Department and the interviews were subsequently analysed through an inductive, thematical analysis. All the informants in the study are Heads of Department of upper secondary schools with a vocational education programme in Møre og Romadal county.
The thematical analysis identified three themes: the navigator, the sparring partner and the controller. Together these describe the informants’ opinions regarding the roles they ought to have in the development of professional learning communities. The roles complement each other and need to be seen in connection to one another. Safe environments and relations are prerequisites to be able to challenge and motivate to reflection and development. To attain grounds for interaction, these must be organised, and there must be a system for work assignment priorities.
The themes were subsequently discussed in light of professional theory and theory of the leadership of profession executants
Er det den konfliktskapende eller fredssøkende Hauge som bør minnes?
Get PDFThe approach of the Norwegian lay preacher Hans Nielsen Hauge (1771–1824) toward contemporary society was twofold. Before Hauge’s trial, it was largely one of conflicts; afterwards it was mainly one of conciliation. In the study of Hauge, there has been a tendency to approve of or give prominence to the former approach, while disapproving of or neglecting the latter. I argue that Hauge’s two approaches toward society should be valued according to what results they brought about. By this criterium, the conciliatory approach is seen to have accomplished results which the more antagonistic approach could not. However, both approaches had their merits: the antagonistic approach created the first Norwegian mass movement; the conciliatory made it acceptable to society.publishedVersio