BraVo (Høgskulen i Volda)
Not a member yet
1240 research outputs found
Sort by
Sosialarbeidere sin funksjon i arbeid med 12-trinnsmodellen. Hvordan sosialarbeidere forstår sin funksjon i arbeid med 12-trinnsmodellen
Get PDFDenne teksten er en empirisk studie som tar for seg problemstillingen: "Hvordan forstår sosialarbeidere sin funksjon i arbeid med 12-trinnsmodellen". For å få svar på denne problemstillingen, har vi utarbeidet tre forskningsspørsmål. Ved disse spørsmålene vil vi gå inn på sosialarbeideren sine arbeidsoppgaver, deres begrensinger og deres muligheter innenfor 12-trinnsmodellen.
Vi vil se på relevante sosialfaglige teorier, med spesiell vekt på konsepter som empowerment, selvhjelp og selvhjelpsgrupper. Disse teoriene vil gi oss en bredere forståelse for å analysere og tolke våre funn. I tillegg vil vi gi en detaljert gjennomgang av 12-trinnsmodellen, inkludert en fortolkning av hvert trinn, for å gi en helhetlig forståelse av hvordan modellen fungerer og kan brukes i praksis.
For å samle inn data til vår studie, har vi utført tre kvalitative intervjuer. Vi vil analysere disse intervjuene i lys av relevant teori for å svare på våre forskningsspørsmål. Dette vil også bidra til å gi en dypere forståelse av hvordan teori og praksis samhandler i dette feltet.
I funndelen av vår studie, oppdaget vi at informantene våre inntar tre forskjellige posisjoner i forhold til 12-trinnsmodellen. Informant A legger mest vekt på utdanning, informant B vektlegger personlig brukererfaring, mens informant C ser verdien i en kombinasjon av begge disse tilnærmingene. Her er informantene ytterpunkter av hverandre, selv om alle ser viktigheten av en kombinasjon. Siden 12-trinnsmodellen er designet som en selvhjelpsgruppe, er den ordinært ikke laget for sosialarbeidere. Dette gjorde at vi ble nysgjerrige på modellens funksjon i Norge, som resulterte i at vi ville dykke dypere ned i dette.Abstract
This text is an empirical study that addresses the issue: "How do social workers understand their function in working with the 12-step model". To answer this question, we have developed three research questions. Through these questions, we will explore the tasks of social workers, their limitations, and their opportunities within the 12-step model.
We will delve into relevant social science theories, with special emphasis on concepts such as empowerment, self-help, and self-help groups. These theories will provide us with a broader understanding to analyze and interpret our findings. Additionally, we will provide a detailed review of the 12-step model, including an interpretation of each step, to provide a comprehensive understanding of how the model works and can be applied in practice.
To collect data for our study, we have conducted three qualitative interviews. We will analyze these interviews in light of relevant theory to answer our research questions. This will also contribute to providing a deeper understanding of how theory and practice interact in this field.
In the findings section of our study, we discovered that our informants occupy three different positions in relation to the 12-step model. Informant A places the most emphasis on education, informant B emphasizes experiential knowledge, while informant C sees the value in a combination of both these approaches. Here, the informants are extremes of each other, although all see the importance of a combination. Since the 12-step model is designed as a selfhelp group, it is not ordinarily made for social workers. This made us curious about the function of the model in Norway, which resulted in us wanting to delve deeper into this
Puslespelmetoden på mellomtrinnet i samfunnsfag: Ein learning study om bruk av puslespelmetoden i samfunnsfag på mellomtrinnet
Get PDFI denne masteroppgåva går ein på bruken av puslespelmetoden i samfunnsfag, og om denne metoden kan bidra til overflatelæring i Samfunnsfag. Puslespelmetoden er ein undervisningsmetode som basera ser på samarbeid og samarbeidslæring. Metoden går ut på at elevane blir delt inn i to typar grupper, ekspertgrupper, og blandingsgrupper. Ekspertgruppene har elevar som har lest seg opp på same tema, der dei diskutera dette tema. Blandingsgruppene er ei gruppe der kvar elev skal undervise kvarandre som tema som dei er «ekspert» på. Metoden er berømt for å gje elevane eit godt læringsutbytte, og den er kjent internasjonalt.
Prosjektet brukar metoden learning study, eller deler av denne metoden. I denne masteroppgåva så gjekk det ut på å prøve puslespelmetoden ute i klasserommet. Klassa det blei prøvd i sto av tre ulike trinn, femte, sjette og sjuande trinn. Undervisninga var basert på eit eksempel som John Hattie har si bok «Visible learning in social studies». Der tema er kulturar i ulike afrikanske land, i dette prosjektet handla det meir overordna om ulike afrikanske land. For å greie observere det som skjedd i klasserommet blei det brukt både video, og lydopptak.
I prosessen med å skriv masteroppgåva blei det tydeleg at metoden hadde effekt slik som forskinga tilsa. Men at det likevel er mange omsyn ein må ta, og mange element ein må tenkje på når ein skal ta det i bruk. I tillegg så oppdaga eg at det er viktig at elevane har god munnlege ferdigheite og at dei er i stand til å undervise dei andre elevane om tema. For å få best mogleg læringsutbytte så er det viktig at lærarane leggje god til rette, og tilpassa undervisninga til elevmangfaldet i klasserommet. Det at lærarane tenkje på kva innhald som skal undervisast er også viktig.
Undersøking var gjort i ein kontekst, med eit utval elevar, å prøve attskape dette igjen er vanskeleg. Mine konklusjonar er basert på desse kontekstane, det betyr at desse ikkje blir gjeldande i andre samanhengar.Abstract
This master's thesis examines the use of the jigsaw method in social studies and whether this method can contribute to surface learning in social studies. The jigsaw method is a teaching method based on collaboration and cooperative learning. The method involves dividing students into two types of groups: expert groups and mixed groups. Expert groups consist of students who have studied the same topic and discuss this topic together. Mixed groups are groups where each student teaches each other about the topic they are "experts" on. The method is renowned for providing students with a good learning outcome and is known internationally.
The project uses the learning study method or parts of this method. In this master's thesis, the jigsaw method was tested in a classroom. The class in which it was tested consisted of three different grades: fifth, sixth, and seventh grade. The teaching was based on an example from John Hattie's book "Visible Learning in Social Studies." The theme was cultures in different African countries, but in this project, it was more generally about different African countries. To be able to observe what happened in the classroom, both video and audio recordings were used.
In the process of writing the master's thesis, it became clear that the method had an effect as the research suggested. However, there are still many considerations to take into account and many elements to think about when implementing it. Additionally, I discovered that it is important for the students to have good oral skills and to be able to teach the other students about the topic. To achieve the best possible learning outcome, it is important for the teachers to facilitate well and adapt the teaching to the diversity of students in the classroom. It is also important for teachers to consider what content should be taught.
The investigation was conducted in one context, with a selection of students, and attempting to recreate this again is difficult. My conclusions are based on these contexts, which means that they may not be applicable in other contexts
Teamutvikling på grasrotnivå. Eit studie av situasjonsbasert leiing i moderne teamarbeid
Get PDFLeiingsfaget har forandra seg stort gjennom tidene. Produksjonen i ei bedrift vart tidlegare sett på som maskinelt eller automatisk, noko ein mellom anna kjenner att i taylorismen, eller Scientific Manangement, som la særskild sterkt fokus på spesialisering og nøye inndeling av oppgåver (Jacobsen & Thorsvik, 2019, s. 71). Desse teoriane la lite vekt på menneskelege faktorar, utanom kven som var spesialiserte i kva, og som dermed passa til særskilde oppgåver. I moderne tid er det forska fram fleire teoriar som òg tek omsyn til kompleksiteten i samansetjinga av menneske. Situasjonsbasert leiing (Jacobsen & Thorsvik, 2019, s. 417) er ein av desse teoriane, og det er dette teoretiske perspektivet oppgåva baserer seg på.
Oppgåva tek sikte på å djupare utforske korleis situasjonsbasert leiing vert nytta i teamarbeid, frå leiarens perspektiv. Problemstillinga eg har valt er difor: Korleis nyttar grasrotleiarar situasjonsbasert leiing i utviklinga av teamarbeid?
For å kunne svare på problemstillinga, har eg formulert tre forskingsspørsmål som hjelpande verktøy. Forskingsspørsmåla er:
- Oppstår det situasjonar i teamet som gjer at leiaren opptrer ulikt?
- Kva kjenneteiknar eit godt team?
- Kva utfordringar møter leiaren når han jobbar med teamutvikling
Alternativ og supplerende kommunikasjon som støtte i språkutviklingen. Hvordan bruker barnehagelærere ASK for å støtte språkutviklingen for alle barn i barnehagen?
Get PDFI denne oppgaven har jeg valgt temaet språkutvikling ved bruk av alternativ supplerende kommunikasjon (ASK), der jeg har hatt søkelys på barnehagelæreres erfaringer og opplevelser med å bruke ASK, som støtte i språkutviklingen. Jeg valgte dette temaet, da jeg ønsker mer kunnskap om hvordan jeg kan bruke ASK som støtte, for alle barn i barnehagen.
For å få den kunnskapen og erfaringene som jeg trengte, brukte jeg den kvalitative metoden semistrukturert intervju for å innhente data. Jeg tok et strategisk valg, der jeg valgte ut fem informanter i forskjellige barnehager og kommuner, som hadde erfaringer med å bruke ASK, der jeg hadde søkelys på tegn-til-tale og bildestøtte. Jeg analyserte materialet og endte opp med de 6 funnene: Situasjoner, visuell støtte/hjelpemiddel, støtte i språkutviklingen, beste praksis, hinder og fremme inkludering med å bruke ASK.
Resultatet viste samlet at informantene hadde forskjellige erfaringer, da noen brukte tegn og bildestøtte, mens andre støttet seg bare til bildestøtte. Barnehagelærerne som ble spurt i denne undersøkelsen fortalte om sine erfaringer og opplevelser med ASK. Et av funnene handler om at bildestøtte blir ansett som et godt redskap/ hjelpemiddel for å legge til rette for forutsigbarhet gjennom hverdagen i barnehagen, og at bildestøtte kan hjelpe barna med å uttrykke følelser og ønsker. Et annet funn viser at studiens informanter fremmer en rekke tanker om hva de tenker er en "beste praksis". For det første kom det frem at det å variere ved innlæring av begrep ble ansett som nyttig. Det kom også frem at informanter var opptatt av viktigheten av tidlig innsats. Særlig ble det oppgitt at det å involvere personalet tidlig er en god beste praksis. Resultatene indikerte også at informanter var opptatt av kunnskap i personalgruppen, og at mangel på kunnskap ble sett på som noe som kan skape hinder i arbeidet med ASK. Det siste funnet viser at informantene er opptatt av inkludering. Det ble hevdet at ASK på ulike måter kan fremme inkludering
Kva er matematisk modellering?
Get PDFKva er matematisk modellering? Kvifor matematisk modellering? Korleis ser ei modelleringsoppgåve ut? Er ein modell det same som ein representasjon? Modellering har vore med i norske læreplanar i fleire tiår. Ikkje alle lærarar har hatt om matematisk modellering i eiga utdanning, noko som kan føre til usikkerheit knytt til korleis ein bør undervise om det (Berget, 2023). Gjennom denne artikkelen vil vi gi nokre svar på desse spørsmåla. Målet er å få fram mangfaldet i korleis ein kan forstå omgrepet, og at mange ulike elevaktivitetar kan inngå som arbeid med matematisk modelleringpublishedVersio
Hva er god ledelse? Internasjonal teori versus norsk virkelighet. En kvalitativ studie av lederstiler hos toppledere i den maritime klyngen på Nordvestlandet
Get PDFI samfunnet er troen på ledelse stor og årlig skrives det mange hyllemetere med litteratur om hvordan man skal bli en god og effektiv leder. Det er forsket frem flere anerkjente ledelsesteorier, hvor de mest kjente teoriene er utviklet av forskere fra andre land enn Norge – i hovedsak amerikanske forskere. Det betyr at på lederkursene, ledersamlingene og ved utdanningsinstitusjonene, er det hovedsakelig amerikansk litteratur som er hovedkilde. Det finnes mindre litteratur om norsk lederstil, men det er et tema som det forskes på og som interesserer mange. Den nordiske samarbeidsmodellen har også fått internasjonal oppmerksomhet på grunn av gode resultater.
Denne oppgaven handler om hva erfarne toppledere i den maritime klyngen på Nordvestlandet mener er ‘god ledelse’, og hvordan de selv oppnår dette. Gjennom semistrukturerte kvalitative intervju er det innhentet empiri. Funnene er analysert ved hjelp av stegvis - deduktiv induktiv metode. Vi skal se på funnene i lys av ulike teorier om ledelse, og undersøke om vi kjenner igjen internasjonal ledelsesteori, eller om lederstilene i empirien minner mest om norsk lederstil og samarbeidsformene i den norske modellen.
På bakgrunn av dette, er problemstillingen: Hva mener toppledere i den maritime klyngen er god ledelse, og i hvilken grad samsvarer dette med internasjonal og norsk teori om ledelse?
Oppgaven drøfter om det er en sammenheng mellom hva norske ledere mener er god ledelse, og det teorien forklarer er god tilnærming til ledelse. Vi ser på de anerkjente ledelsesteoriene The Skills Approach, The Situational Approach og Transfomational Leadership. De ulike teoriene har forskjellig tilnærming til hvordan man kan oppnå god ledelse. I studien finner vi at norsk lederstil og den norske modellen er vel så viktig for å lykkes som leder, som det internasjonal teori er. Topplederne sier at selv om virksomhetene de leder også opererer internasjonalt, er den norske modellen en viktig del av måten de arbeider på. De har ofte opplevd at utenlandsk lederstil ikke lykkes, fordi det har blitt mismatch med kontekst. Vi har identifisert at toppledernes lederstil minner om norsk lederstil, og skal derfor se på hva som kjennetegner norsk ledelse og om det er fellestrekk mellom norsk og internasjonal ledelsesteori. Vi bruker Hofstedes kulturdimensjoner for å forklare kontekst i Nordic cluster.
Vi finner sju lederegenskaper som topplederne er mener er viktig for å utøve god ledelse. Disse egenskapene samsvarer med det teorien betegner som norsk lederstil. Topplederne peker på at en grunnleggende forutsetning for å oppnå god ledelse er at leder har godt utviklede menneskelige egenskaper. De er spørrende til om human skills kan læres, og trekker frem empati som eksempel. Vi finner igjen alle de ulike lederstilene hos topplederne i den maritime klyngen. Det kan se ut til at transformasjonsledelse er den lederstilen som er lettest å relatere til den norske lederstilen. Videre belyser studien at ledelsesteorier i seg selv kan fremstå nøytrale - siden alle teoriene passer med empirien. Skal ledelsesteoriene ha verdi, må de sees på i sammenheng med den konteksten ledelsen skal utøves i.
Oppgaven oppsummerer med en anbefaling om at det bør fokuseres mer på å forstå den aktuelle konteksten som ledelsen skal utøves i for å lykkes som leder. I den maritime klyngen betyr det at den norske modellen og norsk lederstil kan gi vel så gode resultater som internasjonal ledelsesteori.Abstract
There is a great faith in leadership in society, and every year new literature on how to become an effective leader is written. Several well-known theories on how to succeed as a leader have been presented. The most well-known theories have been developed by researchers from other countries than Norway – mainly American researchers. This means that in the leadership courses, management training, and at educational institutions, it is mainly American literature that is the main source. There is less literature on the Norwegian leadership style, but it is a topic that has been researched a lot and that interests many. The Nordic model has also attracted international attention due to its good results.
This master’s thesis is about what experienced top managers in the Blue Maritime Cluster believe to be effective leadership, and how they achieve this. Empirical data have been obtained through semi-structured qualitative interviews. The findings were analyzed using the SDI - method. We will look at the findings in the view of leadership theory and study whether we recognize the international leadership theories, or whether their leadership styles are closer to the Norwegian leadership style and the Nordic model.
The research question is: What do top managers in the Blue Maritime Cluster think is effective leadership, and to what extent does this correspond to international and Norwegian leadership theories?
The thesis discusses whether there is a connection between what Norwegian top managers believe to be effective leadership, and what the theory explains is a good approach. We look to the leadership theories The Skills Approach, The Situational Approach and Transformational Leadership. Different leadership theories have different approaches to how to achieve good leadership. In the study, we find that the Norwegian leadership style and the Nordic model are just as important for success as a leader, as the international leadership theories.
The top managers say that even though the companies they lead also operate internationally, the Nordic model is an important part of how to perform effective leadership. They have often experienced that foreign leadership styles fail, because there has been a mismatch with context in the Nordic cluster. We have also identified that the leadership style of the top managers can be described as the Norwegian leadership style, and the thesis look at what this leadership style consists of. We will use Hofstede's cultural dimensions to explain context in the Nordic cluster.
We find seven leadership qualities that the top managers believe are important for exercising effective leadership. These qualities correspond to what the theory describes as the Norwegian leadership style. The top managers point out that human skills are fundamental for achieving good leadership. They question whether human skills can be learned, and they point out empathy as an example on this. We find all the different leadership styles among the top managers in the Blue Maritime Cluster. It seems like transformational leadership is the leadership style that is easiest to relate to the Norwegian leadership style. Furthermore, this study highlights that leadership theories in themselves can appear neutral - since all theories fit with the empirical data. If leadership theories are to have true value, they must be viewed in the context in which the leadership is to be exercised.
The thesis ends with a recommendation that there should be more focus on understanding the context in which leadership is exercised, to succeed as a leader. In the Blue Maritime Cluster, this means that the Nordic model and the Norwegian leadership style can result in just as good results, and maybe better, than international theories
Does the media seem more hostile to losers? Media bias perceptions among politicians in the wake of Norwegian municipal mergers
Get PDFThis article examines how politicians’ perceptions of media coverage are influenced by their emergence as winners or losers of political battles. Based on a survey of 3,378 Norwegian councillors regarding municipal mergers, we found that although all councillors tended to perceive their opponents’ perspectives on the merger as dominating the public debate, this tendency was significantly stronger among those who had lost council votes regarding mergers. In contrast, the winners saw the debate as more inclusive and comprehensive. We discuss whether these tendencies are expressions of attribution biases that allow politicians to maintain their original beliefs.Does the media seem more hostile to losers? Media bias perceptions among politicians in the wake of Norwegian municipal mergersacceptedVersio
Anerkjennelsens rolle i integreringsarbeidet. En teoretisk oppgave om anerkjennelse i flyktningtjenesten
Get PDFDenne oppgaven undersøker hvilken rolle anerkjennelse spiller i arbeidet med integrering av flyktninger. Den tar utgangspunkt i de politiske målene for integreringen, og rammene dette setter for flyktningtjenestens arbeid. Fokuset er på flyktningtjenestens arbeid med bosetting, introduksjonsprogram, og tilknytningen til arbeidslivet. Videre ses dette i lys av anerkjennelse, med hovedfokus på Axel Honneths annerkjennelsesteori. På denne måten kan vi finne ut hvordan anerkjennelse i profesjonsutøveres arbeid med flyktninger kan bidra til å fremme integreringen.
For å finne svar på dette, tar jeg utgangspunkt i tidligere forskning på hvilke problemer flyktningene møter i integreringssystemene, og bruker teori til å analysere hvordan dette kan forstås som manglende anerkjennelse. Dette er en teoretisk oppgave, som belyser konsekvensene manglende anerkjennelse kan ha for integreringen. Ved å forstå konsekvensene av manglende anerkjennelse, ser vi videre hvordan anerkjennelse på disse områdene kan ha motsatt effekt.
Opplæringen i introduksjonsprogrammet bidrar til å kvalifisere flyktningene til deltakelse i samfunns- og arbeidslivet, og deltakelse på disse områdene blir sett på som en viktig del av integreringen. Funnene viser at manglende anerkjennelse i bosettingsarbeidet kan få konsekvenser for flyktningenes selvtillit og evne til å delta i samfunnet. Manglende anerkjennelse i introduksjonsprogrammet kan føre til at flyktningene får dårligere utbytte av opplæringen. Og videre kan manglende anerkjennelse knyttet til arbeid, kan få konsekvenser for flyktningenes tilknytning til arbeidslivet.
På bakgrunn av dette ser vi at manglende anerkjennelse i de integreringsfremmende prosedyrene, kan ha negative konsekvenser for flyktningene, og videre være en barriere for integreringen. Ved å legge til rette for en mer anerkjennende praksis i flyktningtjenesten, kan dette dermed bidra til å fremme integreringen av flyktninger.Abstract
This study examines the role of recognition in the process of integrating refugees. It is based on the political objectives for the integration, and the framework this provides for the refugee service's work. The focus is on the refugee service's work with resettlement, introduction program, and connection to the labor market. This is further seen in light of recognition, with a main focus on Axel Honneth's theory of recognition. In this way, we can find out how recognition in professionals' work with refugees can help improve integration.
To find answers to this, I base myself on previous research on the problems refugees face in the integration systems, and use theory to analyze how this can be understood as a lack of recognition. This is a theoretical paper, that highlights the consequences lack of recognition can have for integration. By understanding the consequences of lack of recognition, we further see how recognition in these areas can have the opposite effect.
The training in the introduction program helps to qualify the refugees for participation in society and the labor market, and participation in these areas is seen as an important part of integration. The findings show that lack of recognition in the resettlement work can have consequences for the refugees' self-confidence and ability to participate in society. Lack of recognition in the introduction program can result in the refugees getting less benefits from the training. And furthermore, lack of recognition related to work, can have consequences for the refugees' attachment to the labor market.
Based on this, we see that lack of recognition in the integration-promoting procedures, can have negative consequences for the refugees, and further be a barrier to integration. By facilitating a more recognizing practice in the refugee service, this can help to promote the integration of refugees
Destruktiv skam – Når selvfølelsen lider. En teoretisk studie
Get PDFBacheloroppgaven undersøker hvordan destruktiv skam påvirker brukere på distriktspsykiatrisk senter, og hvordan sosionomer kan hjelpe med å bedre denne tilværelsen. Vi har valgt dette temaet, da vi opplever at destruktiv skam ikke er nok snakket om, og det finnes lite informasjon som knytter skam, grunnet psykisk vold, sammen med behandling. Teksten tar for seg teorier som relasjon og mentalisering, da dette bygger på forståelsen av hvordan brukere og sosionomer kan skape endringsarbeid sammen. Dette arbeidet gjøres, da skam ofte kan forveksles med andre psykiske lidelser som kan oppstå ved traumer. Dette er viktig å adressere og få frem i samfunnet, slik at de som opplever destruktiv skam kan få mer tilrettelagt og riktig behandling. Gjennom oppgaven prøver vi å finne ut av hvordan sosionomer kan hjelpe med å bedre hverdagen til brukere med destruktiv skam.
Dette er en bacheloroppgave med en teoretisk tilnærming, og vi har dermed ikke et eget kapittel for metode. Vi har gått frem med tilnærmingen ved å søke opp nøkkelord som kan knyttes til skam, relasjon og mentalisering. Disse søkene har gitt oss flere artikler vi kunne ta i bruk, men vi har valgt å basere oss på artiklene som er knyttet til oppgavens tema, samt teoriene vi valgte. Da vi ønsket et mer helhetlig bilde av temaet, og få en bedre forståelse for å kunne svare på problemstillingen, valgte vi artikler som også var knyttet på tvers av temaene.
Vi har funnet ut at relasjon og mentalisering bygger på hverandre, og at én ikke fungerer uten den andre. En sterk og god relasjon legger grunnlaget for effektiv mentalisering, da tillit og støtte skaper trygge rammer for brukeren til å dele sine tanker og følelser. På lik linje er mentalisering også avgjørende for styrken relasjonen har. Når sosionomen har evnen til å forstå brukerens opplevelser og tanker rundt skam, samt klare å tolke de underliggende årsakene og behovene, kan relasjonen styrkes da brukeren føler seg forstått, hørt og akseptert.
Sosionomer spiller derfor en viktig rolle for å hjelpe brukere med destruktiv skam, og ved bruk av disse tilnærmingene kan sosionomer bidra til å bedre brukernes hverdag.Abstract
This bachelor thesis examines how destructive shame affects users at a district psychiatric center, and how social workers can help improve their situation. We have chosen this topic because we feel that destructive shame is not talked about enough, and there is little information linking shame, due to psychological violence, with treatment. The text discusses theories such as relationship and mentalization, as this builds on the understanding of how users and social workers can create change together. This work is done, because shame can often be confused with other mental disorders that can arise from trauma. This is important to address and bring to light in society so that those who experience destructive shame can receive more customized and appropriate treatment. Throughout the thesis, we try to figure out how social workers can help improve the daily life for users with destructive shame.
This is a bachelor thesis with a theoretical approach, so we do not have a separate chapter for methodology. We have proceeded with the approach by searching for keywords related to shame, relationship, and mentalization. These searches have provided us with several articles that we could use, but we have chosen to base ourselves on the articles related to the thesis' theme and the theories we chose. As we wanted a more comprehensive picture of the topic and a better understanding to answer the research question, we chose articles that were also related across themes.
We have found that relationship and mentalization build on each other, and one does not work without the other. A strong and good relationship lays the foundation for effective mentalization, as trust and support create a safe space for the user to share their thoughts and feelings. Similarly, mentalization is also crucial for the strength of the relationship. When the social worker can understand the user's experiences and thoughts about shame, as well as interpret the underlying causes and needs, the relationship can be strengthened as the user feels understood, heard, and accepted.
That is why social workers play a crucial role in helping users with destructive shame, and by using these approaches, social workers can contribute to improving users' daily life