Brage INN
Not a member yet
8669 research outputs found
Sort by
Drone-borne monitoring of moose
Get PDFNorsk:
Droner er en lovende ny teknologi for overvåking av viltbestander. I dette prosjektet evaluerte vi bruken av droner som et verktøy for overvåking av elg (Alces alces) populasjoner og beiting i den skandinaviske boreale skogen. Spesifikt forsøkte vi å finne de beste deteksjonsforholdene for elg og kalvene deres i boreal skog, som vi deretter brukte til å estimere elgpopulasjonstettheten i et gitt område som et konseptbevis. Videre evaluerte vi om og ved hvilken observasjonshøyde elg ble forstyrret av dronen, og om elgens beitetrykk på barskogtrær kan identifiseres ved hjelp av droner. Vi brukte først dronen 'DJI Mavic 2 Enterprise Dual' for å teste oppdagbarheten til GPS-merkede elgekuer og deres kalver. Dronen ble programmert til å fly til den siste kjente GPS-posisjonen til elgen ved 100 m høyde. Hvis elgen ble oppdaget fløy vi dronen rett over den og senket deretter dronen gradvis til 70, 50, 30 og 20 m høyde og noterte ved hvilken høyde eventuelle kalver ble oppdaget. I tillegg kvantifiserte vi hvordan nærheten av drone påvirket elgens atferd (n = 24 GPS-merkede individer) sammenlignet med forsøk der personer nærmet seg GPS-merkede elgkuer på bakken for å oppdage elgkalver. Gjennomsnittlig tid brukt på tilnærmingsforsøk med drone var 17 minutter sammenlignet med 97 minutter for tilnærminger på bakken, med høyere oppdagbarhet for droner (95% av elgkuer og 88% av elgkalver) sammenlignet med tilnærminger på bakken (78% av elgkuer og 82% av kalver). Oppdagbarhet av elgkalver økte ved lavere dronehøyder (50-70 m), mens alle voksne elger ble oppdaget ved 100 m (unntatt to individer som hadde flyttet seg fra området før forsøket ble gjennomført). Elgkuer forlot stedet i 35% av tilnærminger med drone sammenlignet med 56% av tilnærminger på bakken. Vi klarte ikke å finne effekter av droneforsøkene på elgens områdebruk, men elgen beveget seg over 4 ganger større avstander og brukte større område i løpet av 3 timer etter bakkenærmingene sammenlignet med etter droneforsøk. Etter å ha fastslått at en flyhøyde på 100 m ga god oppdagbarhet av elg med minimal forstyrrelse, evaluerte vi deteksjonsforholdene for elg mer detaljert ved hjelp av dronen 'DJI Matrice 300 RTK' med et 'Zenmuse H20T' kamera. Totalt fløy vi 33 gridflygninger over 11 GPS-merkede hunnelger. I 26 av disse flyvningene (79%) var elgen innenfor rutenettet. Av disse 26 elgene oppdaget vi 20 elger, tilsvarende en deteksjonsrate på 77%. Sannsynligheten for å oppdage en elg tenderte til å være større i overskyet sammenlignet med solrike forhold, men ble ikke påvirket av andre faktorer (temperatur, skogtype, tetthet av tredekket). Deretter gjennomførte vi 34 gridflygninger om høsten for å finne elg som ikke var GPS-merket og estimere lokal elgtetthet. Vi oppdaget elg i 9 av de 34 flyvningene, totalt 20 individer, tilsvarende 1,24 elger per km2 basert på rå-observasjonene. Vi oppdaget sannsynligvis 75-90% av alle elger gitt at forholdene var mer gunstige på grunn av kaldere temperaturer og mindre solskinn sammenlignet med flyvningene over GPS-merkede elger. Dette tilsvarer en høsttetthet på 1,38 - 1,65 elger per km2 og en sommertetthet på 1,49 - 1,84 elger per km2. Disse estimerte elgtetthetene fra våre droneflyvninger stemte godt overens med elgtetthetsberegninger fra elgmøkktellinger gjennomført to år tidligere. Til slutt evaluerte vi mulige metoder for å estimere elgens beiteskader i unge barskogbestander, noe som vil være utfordrende å oppnå. Oppsummert var drone svært effektivt for å oppdage voksne elger og kalvene deres i den boreale skogen, og var raskere og mindre forstyrrende enn tilnærminger på bakken. Videre antyder resultatene våre at overvåking med droner kan gi svært pålitelige tetthetsestimater for elgbestander, i det minste i små områder, og kan være nyttige for å estimere beiteskader. Vi diskuterer hvordan funnene våre kan iverksettes på en større skala for forbedret elgforvaltning i hele Skandinavia.English:
Drones are a promising new technology for the monitoring of wildlife populations. In this project, we evaluated the use of drones as a tool to monitor moose (Alces alces) populations and browsing in the Scandinavian boreal forest. Specifically, we aimed to identify the most successful detection conditions for moose and their calves in the boreal forest, which we then implemented to estimate the moose population density in a given area as proof of concept. Moreover, we evaluated if and at which threshold height above ground moose were disturbed by drones, and if moose browsing on coniferous trees can be identified using drones. We initially used the drone ‘DJI Mavic 2 Enterprise Dual’ to test detection success of GPS-collared moose. The drone was programmed to fly to the last known GPS position of moose at 100 m altitude and – if detected – we flew the drone directly above the moose. The drone was then progressively lowered to 70, 50, 30 and 20 m altitude. Additionally, we quantified how these drone approaches affected moose behavior and space use (n = 24 GPScollared individuals) compared to trials in which a person approached moose on ground (to detect calves). The average time used for drone approaches was 17 minutes compared to 97 minutes for ground approaches, with drone detection probability being higher (95% of adult female moose and 88% of moose calves) compared to ground approaches (78% of adult females and 82% of calves). The detection success of moose calves increased at lower drone altitudes (50-70 m), whereas all adult moose were detected at 100 m (except two individuals that had moved from the area before the flight was conducted). Adult female moose left the site in 35% of drone approaches compared to 56% of ground approaches. We did not detect effects of drone approaches on moose space use, but moose moved > 4-fold greater distances and used larger areas during 3-h after ground approaches. After establishing that a drone flight height of 100 m allowed for successful moose detection while minimizing disturbance, we evaluated the detection conditions for moose in more detail, using the drone ‘DJI Matrice 300 RTK’ with a ‘Zenmuse H20T’ camera. In total, we flew 33 grids over 11 GPScollared female moose, with moose located within the grid in 26 flights (79%). Of these 26 moose, we detected 20 moose, corresponding to a detection probability of 77%. The probability of detecting a moose tended to be greater in cloudy compared to sunny conditions but was not affected by other factors (temperature, forest type, tree cover density). Subsequently, we conducted 34 grid flights during fall to detect moose that were not GPS-collared and estimate local moose population density. We detected moose in 9 of the 34 flights, totaling 20 individuals, equivalent to 1.24 moose per km2 based on the raw observations. We likely detected 75-90% of all moose given that conditions were more favorable due to colder temperatures and less sunshine (compared to flights over GPS-collared moose), corresponding to a fall density of 1.38 - 1.65 moose per km2 and a summer density of 1.49 - 1.84 moose per km2. These predicted moose densities from our drone flights matched closely with moose density estimates obtained from pellet counts conducted two years earlier. Finally, we evaluated potential methods to estimate moose browsing damage in young conifer stands, which will be challenging to achieve. In summary, drone approaches were highly efficient in detecting adult moose and their calves in the boreal forest, being faster and less disturbing than ground approaches. Moreover, our results suggest that monitoring using drones can yield highly reliable moose population density estimates, at least in small areas. We discuss how our findings could be implemented on a larger scale for improved moose management across Scandinavia
En undersøkelse av barnskolelærere sine erfaringer rundt tilrettelegging for barn med ADHD.
Get PDFFormålet med denne studien var å undersøke og frembringe ny kunnskap i hvordan barneskolelærere opplever tilrettelegging for barn med ADHD i skolen, og hvordan konsentrasjonen og selvkontrollen hos barna med ADHD påvirker skolekonteksten. Her skal Vygotsky sin utviklingsteori og proksimale utviklingssone, samt Baumeister og Vhos sin teori rundt selvkontroll fungere som grunnsteiner til å utforske hvordan eleven med ADHD fungerer i de ulike læringsrommene. Hensikten med dette vil være å få frem hvordan eleven med ADHD både fungerer på et biologisk- og praktisk plan som teorien til Vygotsky, Baumeister og Vhos finner sitt opphav innenfor.
Videre har fokuset i denne studien vært å få frem utvalgets opplevelser rundt masteroppgavens ulike hovedtemaer. Dette har vært lærerens opplevelse av støttebehov i læringsrommene samt ressursbruk og støtten av kollegaer og ledelsen i skolen. Her har informantene blitt utfordret til å legge frem erfaringer og kunnskap rundt temaene ADHD, medisinering, kjønnsforskjeller, selvkontroll, konsentrasjon og tilrettelegging. Materiale som har blitt brukt bygger på lærernes opplevelser hvor essensen er å få frem de personlige opplevelsene i hvordan man kan skape en god læringsarena for elevene med ADHD.
Resultatene for forskningen viser at det er et stort behov for flere ressurser og støttebehov inn i læringsrommene. Lærerne som har deltatt i denne forskningen ønsker å tilrettelegge for elevene med ADHD, men det finnes rammebetingelser som gjør dette vanskelig. Kunnskapen og erfaringene som har kommet frem fra lærerne viser at forutsetningene for tilrettelegging og god praktisering i aller høyeste grad er til stedet. Det kommer frem en rekke forslag og strategier fra lærerne på hvordan utformingen og praktiseringen av undervisningen burde foregå for elevene. Her ligger det en frustrasjon blant lærerne i hvordan man ikke strekker til på bakgrunn av de rammene som har blitt satt fra «høyere hold». Her viser forskningen at mangelen på tilgang til både ressurser og støttebehov vil ha en påvirkning i hvordan nøkkelbegrepene tilrettelegging, selvkontroll og konsentrasjon utspiller seg blant elevene med ADHD i de ulike læringsrommene.The purpose of this study was to examine and generate new knowledge on how elementary school teachers experience accommodating children with ADHD in school, and how the concentration and self-control of children with ADHD affect the school context. Vygotsky's developmental theory and proximal development zone, as well as Baumeister and Vhos' theory of self-control, are intended to serve as cornerstones for exploring how students with ADHD function in various learning environments. The intention is to highlight how the student with ADHD operates both on a biological and practical level, as the theories of Vygotsky, Baumeister, and Vhos find their origin within.
Furthermore, the focus of this study has been to bring out the experiences of the sample regarding the various main themes of the master's thesis. This has been the teacher's experience of support needs in the learning environments, as well as resource allocation and support from colleagues and school leadership. Informants have been challenged to present experiences and knowledge regarding the topics of ADHD, medication, gender differences, self-control, concentration, and accommodation. Therefore, the material used is based on the teachers' experiences where the essence is to bring out the personal experiences of creating a good learning environment for students with ADHD.
The research results show that there is a great need for more resources and support in the learning environments. The teachers who have participated in this research want to accommodate students with ADHD, but there are framework conditions that make this difficult. The knowledge and experiences that have emerged from the teachers indicate that the prerequisites for accommodation and good practice are indeed present. A range of suggestions and strategies for the design and practice of teaching for students are presented by the teachers. Therefore, there is a great frustration among teachers in how they do not meet the requirements based on the frameworks set from "higher authorities". The research shows that the lack of access to both resources and support will have a significant impact on how the key concepts of accommodation, self-control, and concentration unfold among students with ADHD in the various learning environments
Utdanningsvalg og karriereundervisning Hvilke erfaringer har lærere i ungdomsskolen med å undervise i faget utdanningsvalg?
Get PDFFaget utdanningsvalg ble innført i norsk grunnskole som obligatorisk fag i 2008. Faget skulle styrke ungdommers valgkompetanse, knytte skoleslagene ungdomsskole og videregående skole tettere sammen, og gjøre ungdommene mer robuste i møte med et samfunn i stadig endring. I tillegg ble det en del av den systematiske yrkes- og utdanningsveiledningen i norsk skole. Utdanningsvalg er fremdeles et ungt fag i skolen, og derfor er det naturlig å fremdeles søke kunnskap om hvordan faget har funnet sin plass i skolen.
I denne masteroppgaven har jeg derfor forsket på lærerperspektivet, ved å intervjue lærere som underviser faget. Målet har vært å få fram et bilde av fagets plass i dagens skole, sett ut ifra perspektivet til de som har ansvaret for å sette læreplanen ut i livet, og forskningen belyser problemstillingen: «Hvilke erfaringer har lærere i ungdomsskolen med å undervise i faget utdanningsvalg?» Funnene viser til ulike erfaringer med faget utdanningsvalg i skolen, og særlig innenfor rammer og organisering kommer det fram en del ulikheter mellom små bygdeskole og større skoler i mer sentrale strøk. Videre viser studien at lærere i stor grad støtter seg til lærebok og egne planer når de planlegger undervisningen i faget, og at de i stor grad lar elevens interesser og behov påvirke innholdet i undervisningen. Forskningen viser at det er viktig å møte elevene der de er, da de har lettere for å engasjere seg i tema som er livsnære og konkrete, men at det kan være lett å havne i den situasjonen hvor innholdet i faget i stor grad handler om valg av videregående. For å få til å jobbe med karrierelæring framfor et ensidig fokus på det neste valget, er lærere opptatte av at elevene skal vite hvorfor de gjør ulike aktiviteter og forstå sammenhengen mellom faget og livet som venter der ute. Samtidig tolker de elevers engasjement som en indikasjon på at faget oppleves nyttig for elever. De opplever det som positivt at elevene kan ha et fag som handler om selvutvikling, og ser muligheten for endring av forventningsmønstre blant elevene.
Som mye tidligere forskning på faget utdanningsvalg har vist, har en av utfordringene til faget vært nettopp lærernes manglende kompetanse, noe som også er et tema i denne studien. Lærere kan også føle på utilstrekkelighet i undervisningen, og ønsker seg kompetanse innenfor faget.The subject Education Choice was made compulsory in the Norwegian lower secondary school in 2008. The intentions behind the introduction were to ensure that young people achieved stronger abilities making choices, to better link together lower and upper secondary school, and to ensure persistence in a generation growing up in an ever-changing society. In addition, it became a part of the systematic vocational and educational guidance in Norwegian schools. The subject is still a relatively new one, and subsequently, it is therefore interesting to research how the subject has found its place in lower secondary school.
In this master’s thesis, I have researched the perspective of teachers who teach the subject. The aim has been to get a better picture of the subject’s place in contemporary schools, seen through the glasses of those responsible for putting the curriculum into practice. The research focuses on the research question: “What experiences do teachers in the lower secondary school have with teaching the subject of educational choice?” The findings show different experiences with the subject, and especially within frameworks and organization, there are some differences between small rural schools and schools located in more central areas. Furthermore, the study shows that the teachers rely heavily on the textbook when teaching, in addition to their own lesson plans. Pupils’ interests and needs seem to be the focal point in terms of content during the lessons, and the research finds that it is important to meet the pupils where they are, as they have an easier time engaging in topics that are more concrete and closer to life. Still, it often seems too easy to end up focusing on the next educational choice. To enable a focus on career learning instead of the next career chose, teachers find it important that pupils know why they participate in different activities, and that they understand the correlation between the subject and the life ahead. At the same time, they interpret pupils’ engagement as an indication of perceived usefulness for the pupils. Teachers find it positive that pupils have a subject devoted entirely to their personal development, and see the possibility of changing the patterns of expectations for some pupils.
Previous research on the subject has shown a lack of formal competence among teachers, while this study finds that teachers themselves may at times feel inadequate in teaching, and want more competence about the subject.
Læreres perspektiver på inkluderende opplæring for elever med vedtak om spesialundervisning
Get PDFI denne masteroppgaven i profesjonsrettet pedagogikk, har jeg belyst tematikken inkluderende opplæring for elever med vedtak om spesialundervisning. Dette er en kvalitativ studie hvor jeg har gjennomført semistrukturerte intervjuer med fire kontaktlærere i barneskolen, og formålet med oppgaven har vært å hente frem detaljerte beskrivelser for å utforske problemstillingen: Hvordan opplever kontaktlærere arbeidet med inkludering omkring elever med vedtak om spesialundervisning?
Som teoretisk rammeverk for oppgaven, har jeg valgt å starte med en beskrivelse av prinsippet om tilpasset opplæring. Videre har jeg sett på inkluderingsbegrepet med utgangspunkt i definisjonene til Qvortrup og Qvortrup (2018) og Haug (2014), som får frem at inkludering er et komplekst og sammensatt fenomen. Teoretiske perspektiver knyttet til læring i sosiale kontekster har også blitt lagt frem. Her har jeg valgt å trekke frem noen tanker fra Lev. S. Vygotsky, hvor sosial læring står sentralt (Bråten, 1996; Nes, 2023; Vygotsky, 1978). Jeg har også beskrevet perspektiver fra den sosial-kognitive teorien til Albert Bandura (1986; 1997). Teori om læring i sosiale kontekster har vært med på å underbygge viktigheten av inkludering, og sammen med tidligere forskning har det teoretiske rammeverket blitt anvendt for å drøfte oppgavens problemstilling.
Studien konkluderer med at lærerne inkluderer elevene med vedtak om spesialundervisning gjennom å organisere store deler av spesialundervisningen i fellesskap med andre elever, tilpasse den ordinære opplæringen, ivareta elevenes egen følelse av å høre til i fellesskapet og gjennom gode samarbeid med spesialundervisningslærere som bidrar til sammenheng i opplæringen. Det kommer samtidig frem at det også er utfordringer knyttet til et inkluderende opplæringstilbud for elevene med vedtak om spesialundervisning, særlig med hensyn til faglig tilrettelegging. Studien bekrefter at inkludering er komplekst og sammensatt. Samtidig kommer det frem at tilpasset opplæring og inkludering går hånd i hånd, og lærernes tilpasninger innenfor ordinær opplæring ser ut til å skape de beste forutsetningene for å gi elevene med vedtak om spesialundervisning en inkluderende opplæring.In this master's thesis in professional pedagogy, I have shed light on the theme of inclusive education for students with special education. This is a qualitative study where I have conducted semi-structured interviews with four teachers in primary school. The purpose of the thesis has been to extract detailed descriptions in order to explore the research question: How do teachers experience the work of inclusion regarding students with special education?
As a theoretical framework for the thesis, I have chosen to begin with a description of the principle of differentiated instruction. Furthermore, I have examined the concept of inclusion based on the definitions provided by Qvortrup and Qvortrup (2018) and Haug (2014), which highlight that inclusion is a complex and multifaceted phenomenon. Theoretical perspectives related to learning in social contexts have also been presented. Here, I have chosen to discuss some ideas from Lev S. Vygotsky, where social learning is central (Bråten, 1996; Nes, 2023; Vygotsky, 1978). I have also described perspectives from Albert Bandura's social-cognitive theory (1986; 1997). Theory about learning in social contexts has helped to substantiate the importance of inclusion, and along with previous research, the theoretical framework has been used to discuss the thesis's research question.
The study concludes that teachers include students with special education by implementing their special education inn collaboration with other students, adapting the regular education, ensuring the students' sense of belonging within the community, and through effective collaboration with special education teachers, which contributes to coherence in education. However, it also highlights challenges associated with providing an inclusive educational environment for students with special education, particularly concerning academic adaptation. The study affirms that inclusion is complex and multifaceted. Moreover, it suggests that differentiated instruction and inclusion are intertwined, and teachers' adjustments within regular education seem to create the best conditions for providing students with special education an inclusive education
God opplæring for alle. Kvalitetsutvikling i Ytre Helgeland. Sluttrapport 2018-2023.
No full textHøsten 2018 inngikk Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU, et samarbeid med kommunene Alstahaug, Leirfjord, Lurøy og Træna om forsknings- og forbedringsprosjektet God opplæring for alle. Samarbeidet om dette prosjektet hadde en varighet på 5 år og ble avsluttet våren 2023.
Vi har forsøkt gjennom denne rapporten å drøfte og belyse ulike perspektiver knyttet til målene for God opplæring for alle, om at alle skal oppleve å være inkludert i fellesskapet og få utnyttet sitt potensiale for utvikling og læring. Når inkludering forstås som en grunnleggende tenke- og handlemåte, som skal prege alle valg som gjøres i barnehage og skole (Nordahl m.fl., 2018), er inkludering ikke noe man kan sjekke ut for endelig måloppnåelse. Inkludering skal prege alt vi gjør hver dag i møte med barna og elevene.
Det er særlig fire funn vi vil løfte fram som høydepunkter:
• Barnehageresultatene viser stor framgang på nesten samtlige områder i spørreundersøkelsen,
fra T1 til T3.
• Det er mye felles kompetanse og holdninger som er utviklet gjennom disse 5
årene på tvers av kommuner, barnehager, skoler og mellom ansatte.
• Lærerne opplever samarbeidet med PPT Ytre Helgeland svært godt, og det har
vært en positiv økning og svært god skåre hele veien fra T1 til T3.
• Foreldrene viser økt tilfredshet når det gjelder dialog og involvering i både barnehage
og skole fra T1 til T3
Vurdering i kroppsøving: En nærmere undersøkelse på kroppsøvingslæreres tanker
Get PDFHensikten med denne studien er å få et nærmere innblikk i hvordan kroppsøvingslærere sine tanker er om vurdering, samt hvordan dette praktiseres. Det ønskes også å få et innblikk i hvordan fysiske tester blir tatt i bruk i dagens vurderingskontekst.
Det teoretiske rammeverket i denne studien er vurderingsteori. Denne teorien er todelt, hvor vurdering først ses i lys av tre forskjellige vurderingsparadigmer; psykometrisk, kontekstuelt og personlig (ipsativt) paradigme. Disse vil nærmere bli plassert innenfor hver sin kultur; testkulturen og vurderingskulturen. Andre sentrale teoretiske begreper som vil bli brukt i denne studien er summativ- og formativ vurdering.
Masteroppgaven er en kvalitativ intervjustudie. Gjennom seks semi-strukturerte intervjuer av kroppsøvingslærere, vil det skapes datamateriale som vil bli analysert med bruk av en tematisk analysemetode.
Resultatdelen av oppgaven viser funn som gir innsikt i kroppsøvingslærerens tanker rundt hvordan vurdering var før i tiden og hvordan de opplever det i dag. Lærerne har ulike tilnærminger til deres forståelse rundt læreplan, og hva de mener fokuset rundt vurdering er.
Denne studien vil legge til rette for en bevegelse mellom to kulturer, og forklare hvordan disse kan ha påvirket de forskjellige kroppsøvingslærerne. Noen kroppsøvingslærere poengterer deres fokus på formativ vurdering, mens andre viser gjennom deres respons at vurdering omhandler aspekter fra den summative vurderingen.
Fysiske tester er en vurderingsmetode som kroppsøvingslærerne snakker mye om, og de viser en utvikling her. Innen bruk av fysiske tester, viser deres respons at de beveger seg vekk fra fokuset på resultat og karakterer, til å bruke før- og etter tester, med fokus på utvikling av elevene.The purpose of this study is to gain insight into physical education teachers' thoughts on assessment and how it is practiced. It also aims to understand how physical tests are used in today's assessment context.
The theoretical framework of this study is assessment theory, which is divided into three assessment paradigms: psychometric, contextual, and personal (ipsative). These are further contextualized within test culture and assessment culture. Other key theoretical concepts that will be used in this study include summative and formative assessment.
This is a qualitative interview study. Through six semi-structured interviews with physical education teachers, data will be generated and analysed using thematic analysis.
The results reveal insights into physical education teachers' thoughts on how assessment was conducted in the past and how they experience it today. Teachers have varying approaches to understanding the curriculum and the focus of assessment. Some responses show consistency, while others do not.
This study facilitates a movement between two cultures and explains how this may have influenced different physical education teachers. Some emphasize formative assessment, while others' responses suggest aspects of summative assessment.
Physical tests are a frequently discussed assessment method among physical education teachers, with indications of evolution in their approach. Their responses show a shift away from focusing solely on results and grades towards using pre- and post-tests to focus on student development
Medbestemmelsesprinsippet for foresatte: En kvalitativ analyse av læreres og foresattes erfaringer og opplevelser i skole-hjem samarbeidet
Get PDFDenne masteroppgaven er en kvalitativ undersøkelse av hvordan lærere og foresatte har erfart og opplevd å være en samarbeidende part i skole-hjem samarbeidet når barnet har en dysleksidiagnose. Oppgavens problemstilling har følgende ordlyd: Hvordan kan medbestemmelsesprinsippet i skole-hjem samarbeidet påvirke like muligheter for foresatte med barn med dysleksi? Prosjektet benytter seg av Pierre Bourdieus teori om sosial reproduksjon som rammeverk for arbeidet, og ser funn i sammenheng med teorien og annen relevant nasjonal og internasjonal forskning.
For å nærme meg valgt problemstilling ble det gjennomført kvalitative intervjuer. Disse ble analysert tematisk med en nøytral tilnærming, som forstås som en hybrid mellom induktiv og deduktiv tilnærming. Arbeidet er gjennomført med en kunnskapsteoretisk posisjon som forstår kunnskap som uadskillelig fra den som erfarer. Formålet med avhandlingen er ikke å definere hva som er sannhet i skole-hjem samarbeidet, men heller å presentere og fremme informantenes erfaringer og se dette i lys av utvalgt teori og aktuell forskningslitteratur. Datamaterialet som ble hentet gjennom intervjuene ble analysert med utgangspunkt i forskningsspørsmålene som tematiserer 1) medbestemmelsesprinsippet, 2) interseksjonalitet, og 3) dysleksi. Oppgaven vil bidra til å gi et situasjonsbilde av et tema som er høyst aktuelt for lærere og andre ansatte i skolesektoren som er en del av et samarbeid med hjemmet. Prosjektet kan bidra til å peke på noen områder som en bør ha fokus på i samarbeidet med hjemmet og kan medvirke til et økt fokus på foreldremedbestemmelse og hvordan dette praktiseres.
Studiens hovedfunn er at lærere og foresatte har en lav forståelse av hva medbestemmelsesprinsippet innebærer, og at prinsippet i seg selv trolig ikke vil bidra til like rettigheter for alle foresatte i skolen. Studien finner også at medbestemmelsesprinsippet påvirker samarbeidet mellom skolen og hjemmet rundt barna med dysleksi, muligens i større grad enn samarbeid ellers. På bakgrunn av dette er det tenkelig at medbestemmelsesprinsippet vil kunne påvirke foresatte til barn med dysleksi i svært positiv grad. På den andre siden, vil manglende kompetanse og bevissthet kunne føre til at prinsippet ikke utgjør noen forskjell, og at foresatte ikke har like muligheter i møte med skolen.This master´s thesis undertakes a qualitative exploration of the experiences and perceptions of teachers and parents as collaborators in school-home partnerships involving children diagnosed with dyslexia. The central research question is: How does the principle of parental involvement in school-home partnerships influence equitable opportunities for parents of children with dyslexia? This study utilizes Pierre Bourdieu´s theory of social reproduction as a conceptual framework and contextualizes its findings within this theoretical perspective alongside relevant national and international research.
To address this research question, qualitative interviews were conducted and analyzed thematically with a neutral approach, characterized as a hybrid of inductive and deductive methods. The study is guided by an epistemological stance that views knowledge as inseparable from the experiences of those involved. The aim of the thesis is not to establish absolute truths regarding school-home partnerships but rather to present and advocate for the experiences of interview participants within the context of selected theory and contemporary research literature. Data collected from interviews were analyzed based on research questions that explore 1) the principle of parental involvement, 2) intersectionality, and 3) dyslexia. The thesis seeks to provide a nuanced understanding of a timely topic relevant to educators and other professionals engaged in collaborative partnerships with families. This project could highlight areas requiring attention in school-home partnerships, potentially promoting increased emphasis on parental participation and its practical implementation.
The primary findings of the study indicate that both teachers and parents have a limited understanding of the concept of parental involvement and that this principle alone is unlikely to ensure equal opportunities for all parents within educational settings. Furthermore, the study suggests that the principle of parental involvement significantly impacts cooperation between schools and families of children with dyslexia, possibly more than in other collaborative contexts. Consequently, it is conceivable that this principle could positively influence parents of children with dyslexia. However, a lack of competence and awareness may undermine the significance of this principle, thereby limiting parental opportunities in their interactions with schools
Anerkjennelse i lys av problematferd - de nyutdannede lærernes stemmer
Get PDFFormålet med denne studien har vært å få et innblikk i hvordan nyutdannede lærere opplever å utøve anerkjennelse overfor elevene med problematferd i skolen. Bakgrunnen for tematikken i studien begrunnes med at problematferd er en av de største utfordringene i norske skoler, samt at forskning viser at nyutdannede lærere opplever sin egen kompetanse som mangelfull i møtet med problematferd. Anerkjennelse av elevene er avgjørende for å kunne skape likeverdige muligheter for alle i tråd med opplæringslovens visjoner. Problemstillingen er utarbeidet på bakgrunn av dette og lyder som følgende:
Hvordan opplever nyutdannede lærere å utøve anerkjennelse overfor elevene med problematferd i skolen?
Problemstillingen belyses gjennom en kvalitativ tilnærming med intervju som metode av fire nyutdannede lærere fra ulike fylker i landet. Informantene arbeidet som lærere på ulike årstrinn, henholdsvis andre, tredje, femte og sjuende trinn. Empirien i studien drøftes gjennom en teoretisk forankring av anerkjennelse, inkludering og forventninger om mestring.
Funnene i studien viser at informantenes opplevelser kan kategoriseres i muligheter og hindringer for hvordan de opplever å utøve anerkjennelse overfor elevene med problematferd. Mine funn viser at kollega- og foreldresamarbeid, syn på problemer, elevsamtaler, tid, egne avtaler og en refleksiv praksis har alle en betydning for hvordan informantene opplever sine muligheter for utøvelse av anerkjennelse. Bak alle mulighetene til å utøve anerkjennelse viser funnene i denne studien av kommunikasjon har en avgjørende betydning. Det er kommunikasjonen som åpner opp og legger til rette for mulighetene til å utøve anerkjennelse på den måten de nyutdannede lærerne ønsker overfor elevene med problematferd.
Samtidig viser empirien at mulige hindringer for utøvelse av anerkjennelse kan knyttes til tiden som er til rådighet og til en for lite forberedende utdanning. Selv om informantene uttrykte at utdannelsen deres ikke var forberedende nok i møtet med problematferd, viser deres forventninger om mestring at dette ikke har skapt store hindringer i deres utøvelse av anerkjennelse overfor elevene med problematferd.The purpose of this study has been to gain an insight into how newly qualified teachers experience to show recognition towards the pupils with problem behavior in school. The background for the subject matter in the study is justified by the fact that problem behavior is one of the biggest challenges in Norwegian schools, and research shows that newly qualified teachers experience their own competence as deficient when dealing with problem behavior. Recognition of the pupils is crucial to being able to create equal opportunities for all, in line with the Education Act's visions. The research question has been drawn up based on this and reads as follows:
How do newly qualified teachers experience to show recognition towards the pupils with problem behavior in school?
The research question is elucidated through a qualitative approach with interviews of four newly qualified teachers from different counties in the country. The informants work as teachers in second, third, fifth and seventh grade. The empiricism in the study is discussed in conjunction whit theories about recognition, inclusion and expectations of mastering.
The findings in this study show that the informants' experiences can be categorized into opportunities and obstacles for how they experience to show recognition towards the pupils with problem behavior. My findings show that colleague and parent cooperation, their views on problems, pupil conversations, time, own agreements whit the pupils and a reflexive practice all have an impact on how the informants experience their opportunities to show recognition. Behind all the opportunities to show recognition, the findings in this study show that communication has a decisive importance. It is the communication that opens for and eases the opportunities to show recognition in the way that the newly qualified teachers want towards the pupils with problem behavior.
At the same time the empirical evidence shows that obstacles to show recognition can be linked to available time and to an education who does not prepare the students enough about behavior problems. Although the informants expressed that their education was not preparatory enough for dealing with problem behavior, their expectations of mastering show that this has not created major obstacles for how they show recognition towards the pupils with problem behavior
Overganger mellom barnehage og skole i Oslo.
Get PDFDet er gjennom flere år tatt grep fra statlige og kommune myndigheter for å fremme tidlig innsats, inkludering og et godt tilpasset pedagogisk tilbud. Et tydelig grep er plikten til samarbeid om overgangen mellom barnehager og skoler. For å avgrense oppgaven ser jeg på overgangen mellom barnehage og skole i Oslo kommune. Problemstillingen er Hva hemmer og fremmer overgangen mellom barnehage og skole i Oslo kommune?
Forskningsspørsmålene som oppgaven søker å besvare er
- Hva ser politisk og administrativ ledelse som særlig viktig i arbeidet med overgangen mellom barnehagen og skolen?
- Hvordan operasjonaliserer ledere overordnede føringer?
- Hvilke vurderinger er gjort om å ta digitale verktøy i bruk i forbindelse med overgangen mellom barnehage og skole i Oslo kommune?
Jeg har gjort en casestudie og benyttet kvalitativ metode med dokumentanalyse og intervjuet ledere i tre utvalgte organisasjoner i Oslo kommune. De utvalgte organisasjonene er Byrådsavdelingen for oppvekt og kunnskap, Utdanningsetaten og en av Oslos 15 bydeler. Bydelen ligger i Groruddalen.
Dokumentanalysen viser at de utvalgte dokumentene henvender seg til mange ulike aktører, leder og ansatte i kommunen, til innbyggere og samarbeidspartnere. Det benyttes flere virkemidler for å synliggjøre myndighetenes føringer i forbindelse med overgangen mellom barnehage og skole.
Funnene fra intervjuene er kategorisert i fire temaer:
- Storbyutfordringer
- Innbyggerne i fokus
- Informasjonsflyt og relasjonell kapasitet
- Ledelse og styring
Undersøkelsen viser at størrelsen på kommunen, dens organisering og storbyutfordringer påvirker og gir ekstra utfordringer forbundet med overgangen mellom barnehage og skole. Spesielt Oslostandarden som gir detaljerte føringer for hvordan overgangen skal forega ser ut å fremme en god overgang for barna. I styringsdialogen mellom ledere etterspørres det i liten grad hvordan det arbeides med overgangen. Groruddalssatsingen gir insentiver til å prøve ut tiltak. Alle lederne er opptatt av å måle effekt av tiltak, men samtidig at det er utfordrende å finne gode måter å måle på. Undersøkelsen viser at kulturene i barnehage og skole har nærmet seg hverandre og nå i større grad enn før er preget av gjensidig forståelse og respekt for hverandres mandat og fagfelt. Det ser ut til fortsatt å være et potensiale å bygge videre på gode tiltak som er iverksatt rundt barn og familier i barnehagen og overføre bydelens tjenester over i skolen. Digitale verktøy er ikke tatt i bruk i forbindelse med overgangen i Oslo kommune. Gevinstene kan være flere og lederne i undersøkelsen mener at her må det tas en sentral beslutning i kommunen.
Det er identifisert flere områder som kan være interessant å studere nærmere. Det kan være særlig interessant å finne mer ut av hvordan andre kommuner har erfart bruken av digitale verktøy. Det vil også være interessant å se virkningen av at kommunen nå har plassert ansvaret for i å iverksette Oslostandarden i Utdanningsetaten. Det kan være interessant å finne mer ut av hvordan det kan budsjetteres og organiseres annerledes, for å fremme samhandling og å unngå at barn og familier faller mellom organisasjonens ulike siloer.Over the years, measures have been taken by state and municipal authorities to promote early intervention, inclusion and a well-adapted educational offer. A clear move is the duty to cooperate on the transition between kindergartens and schools.
To define the task, I look at the transition between kindergarten and school in Oslo municipality. The problem is What inhibits and promotes the transition between kindergarten and school in Oslo municipality? The research questions that the thesis seeks to answer are:
- What do political and administrative management see as particularly important in the work with the transition between nursery school and school?
- How do managers operationalize overall guidelines?
- What assessments have been made about using digital tools in connection with the transition between kindergarten and school in Oslo municipality?
I have used a qualitative research design, done a document analysis and interviewed managers in three selected organizations in Oslo municipality. The document analysis shows that the selected documents are addressed to many different actors, managers and employees in the municipality, to residents and partners. Several instruments are used to highlight the authorities' guidelines in connection with the transition between nursery school and school.
The findings from the interviews are categorized into four themes:
- Big city challenges
- Citizens in focus
- Information flow an relational capasity
- Management and governance
The survey shows that the size, organization, special metropolitan challenges influence and provide additional challenges associated with the transition between nursery school and school. In particular, the Oslo Standard, which provides detailed guidelines for how the transition should take place, appears to promote a good transition for the children. In the management dialogue between managers, there is little demand for how the transition is being worked on. The Groruddal initiative provides incentives to try out measures. All managers are concerned with measuring the effect of measures, but at the same time it is challenging to find good ways to measure. The survey shows that the cultures in nursery school and school have come closer to each other and are now to a greater extent than before characterized by mutual understanding and respect for each other's mandate and professional field. There still seems to be potential to build on the good measures that have been implemented around children and families in the nursery and to transfer the district's services to the school. Digital tools have not been put into use in connection with the transition in Oslo municipality. The gains can be several and the leaders in the survey believe that here a central decision must be made in the municipality. Reservations are made as to whether the survey's findings can be generalized and transferred to the rest of the municipality, as the sample is small. Nevertheless, I would hope and believe that the findings of my investigation can be interesting for discussion and reflection that can influence practice. Several areas have been identified that may be interesting to study in more detail. It can be particularly interesting to find out more about how other municipalities have experienced the use of digital tools. It will also be interesting to see the impact that the municipality has now placed responsibility for implementing the Oslo standard in the Education Agency. It may be interesting to find out more about how it can be budgeted and organized differently, in order to promote interaction and avoid children and families falling between the organization’s various silos
Exploring the impact of cryoprotective agents on bovine oocytes: A comprehensive investigation into lipid damage and its implications for cryopreservation success
Get PDFCryopreservation has increased the possibilities in animal genetic breeding and reproduction technologies. In recent years, vitrification has emerged as a promising substitute for conventional cryopreservation techniques, especially for oocytes and embryos. The rapid cooling/warming rates associated with vitrification prevent the formation of intracellular ice crystals and improve the survivability of oocytes. However, this method relies on the exposure of oocytes to high concentrations of cryoprotective agents (CPAs) that can cause irreversible damage to the oocyte structure. Lipid droplets are a vital part of energy metabolism in oocytes and are highly sensitive to CPA toxicity and low temperatures. This study aimed to identify the optimal concentrations of CPAs that cause the least visible change to lipid droplets in bovine oocytes before vitrification. Additionally, the survival rate of bovine oocytes that are exposed to selected CPAs after the vitrification process was examined. In order to determine the optimal CPAs, a CPA stress test was performed on bovine oocytes (n = 985) using ethylene glycol (EG), propylene glycol (PG), glycerol (GLY), methanol (MeOH), and dimethyl sulfoxide (DMSO) as CPAs. Two concentrations of each individual CPA were used in the stress test in addition to different combinations of these CPAs. From each treatment group, five oocytes were stained with BODIPY 493/503 to visualize lipid droplets and approximately 20 oocytes were fertilized to evaluate the development. Four treatments of PG 20%, GLY 20%, DMSO 7.5% + EG 7.5%, and EG 7.5% + PG 7.5% were selected as optimal CPAs due to their high embryo development and low impact on lipid droplets. Vitrification was performed (n = 153) using the droplet method with the selected CPAs and 0.5% sucrose. Upon thawing, approximately eight oocytes were stained with BODIPY 493/503 to visualize lipid droplets and the remaining oocytes were fertilized to evaluate development post vitrification. All oocytes appeared degenerated after fertilization. Confocal imaging of lipid droplets showed significant damage to the oocytes incubated with PG, GLY, and DMSO + EG. Another vitrification process was conducted (n = 35) with EG + PG which yielded the same cleavage result of 0.0%. However, out of 35 vitrified/warmed oocytes, 29 appeared degenerated and six appeared not cleaved. The conclusion of this study was that the irreversible damage to cellular structures caused by CPAs and low temperature lead to a decreased survival rate. The addition of more equilibrium stages and increased exposure to vitrification media in future experiments may result in oocyte survival post-thaw