Brage INN
Not a member yet
8669 research outputs found
Sort by
Utforsking av «Flere – Færre». Et designprosjekt for kroppslig læring, samarbeid og multimodalitet i matematikkundervisning på 1. trinn.
Get PDFMasteroppgaven presenterer utviklingen av aktiviteten «Flere – Færre» gjennom pedagogisk design forsking. Aktiviteten er utviklet på bakgrunn av læreplanen 2020, og den er rettet mot 1.trinn i begynneropplæringen i matematikk. Formålet med aktiviteten er å fremme bruk av kroppslig læring, samarbeid og multimodalitet i utforskingen av begrepene flere og færre.
Problemstillingen til masteroppgaven er:
Hvordan kan man utvikle et design som integrerer kroppslig læring, samarbeid og multimodalitet for å fremme 1. klasseelevers erfaringer med symbolske og ikke-symbolske representasjoner av tall?
Aktiviteten ble testet på to ulike 1.trinn, gjennom tre sykluser. Den overordnede metoden er pedagogisk designforskning, og datainnsamlingen er gjennomført med videofilming, observasjon og intervju av lærer. Gjennom denne forskningen ble det utviklet en lokal undervisningsteori basert på analyse av sykluser med design, utprøving, analyse og refleksjon. Designprinsippene for aktiviteten fokuserte på kroppslig læring, samarbeid og multimodalitet, og disse prinsippene guidet utviklingen av designet.
Masteroppgaven bidrar til forståelse av hvordan man kan utforme en læringsaktivitet, og har resultert i designet av læringsaktiviteten «Flere – Færre». Designet gir lærer en aktivitet som kan bruke i matematikkundervisning på 1.trinn, hvor elevene arbeider i læringspar, og gjennom kroppslig handling, samarbeid og bruk av ulike modaliteter skal de få erfaringer med begrepene flere og færre. Gjennom å kombinere disse elementene gir aktiviteten elevene rom for medbestemmelse, kreativitet og utforsking. Ved å gi læringsparene autonomi til å velge mengder og representasjonsformer, oppmuntrer aktiviteten til deltakelse og dypere forståelse.The master's thesis presents the development of the activity "More – less" through pedagogical design research. The activity is developed based on the 2020 curriculum and is aimed at first-grade students in the early stages of mathematics education. The purpose of the activity is to promote the use of embodied learning, collaboration, and multimodality when exploring the concept “More – less”.
The research question of the master's thesis is:
How can one develop a design that integrates embodied learning, collaboration, and multimodality to enhance first-grade students' experiences with symbolic and non-symbolic representations of numbers?
The activity was tested at two different first-grade levels, through three cycles. The overall method is pedagogical design research, and data collection was conducted through video recording, observation, and a teacher interview. Through this research, a local teaching theory was developed based on the analysis of cycles of design, testing, analysis, and reflection. The design principles of the activity focused on embodied learning, collaboration, and multimodality, guiding the development of the design.
The master's thesis contributes to understanding how to design a learning activity and has resulted in the design of the learning activity "More – less". The design provides teachers with an activity to use in mathematics education at the first grade, where students work in learning pairs, and through embodied action, collaboration, and the use of various modalities, they gain experiences with the concepts of more and less. By combining these elements, the activity provides students with opportunities for autonomy, creativity, and exploration. By giving learning pairs autonomy to choose quantities and forms of representation, the activity encourages participation and deeper understanding
En analyse av kognitive krav i oppgaver innenfor algebra i Campus Inkrement på 6. og 7. trinn
Get PDFI denne masteroppgaven har de kognitive kravene i oppgavene, innenfor emnet algebra på mellomtrinnet, fra det digitale læreverket Campus Inkrement blitt analysert, samt at svartypen i oppgavene er kategorisert. Algebra kommer inn som et eget delkapittel på 6. og 7. trinn. Oppgavene er delt inn i fire læringsstier differensiert etter vanskegrad, og det er blitt analysert 21 diskusjonsoppgaver og 186 oppgaver fra 6.trinn, og 15 diskusjonsoppgaver og 226 oppgaver fra 7.trinn, samt 4 aktiviteter som er forventet lærerstyrt og var felles for begge trinnene. For å utføre analysen ble deler av rammeverket til Charalambous, Delaney, Hsu og Mesa (2010) brukt. Det er et rammeverk som er utviklet med tanke på lærebokanalyser, og bruker en horisontal og vertikal analyse for å se på helheten av verket. Den horisontale analysen tar for seg bakgrunnsinformasjonen og strukturen til læreboken; tittel, forfatter, utgiver, årstall, antall sider, hvordan boken er organisert, tilleggsressurser, antall sider til hvert emne, hvilke emner som er dekt og rekkefølgen på emnene. Den vertikale analysen består av tre deler, kommunikasjon til elevene, krav til elevene og koblinger i oppgavene. I denne oppgaven ble hovedfokuset lagt på den vertikale analysen og oppgavene ble analysert etter kravene de stilte til elevene. Analyseskjemaet for kognitive krav etter Smith og Stein (1998) ble brukt for å analysere og kategorisere oppgavene i lavt eller høyt kognitive krav. Oppgavene ble kategorisert etter hvilken type svar de etterspurte. Campus Inkrement er et heldigitalt læreverk og det ble derfor valgt å kombinere Charalambous et al. (2010) sitt rammeverk med Gueudet, Pepin, Restrepo, Sabra og Trouche (2016) sin makroanalyse, som de har brukt når de forsket på elektroniske lærebøker, e-lærebøker.
Etter analysen fremkommer det at det i liten grad stilles høye kognitive krav til elevene. Det er ikke noen oppgaver som er blitt kategorisert innenfor det høyeste kognitive kravet; å arbeide matematisk. De fleste oppgavene etterspør «kun svar», det var totalt 14 oppgaver som etterspurte «matematisk setning» eller «forklaring» og ingen oppgaver etterspurte «begrunnelse». Med aktivitetene som er tenkt igangsatt av læreren kan elevene få jobbet med det høyeste kravet kun om lærer selv er bevisst dette, ut ifra selve oppgaveteksten til aktiviteten blir de ikke kategorisert til det høyeste kognitive kravet. Dette viser at det er læreren som er det viktigste delen for at elevene skal få jobbe med oppgaver som er kognitivt krevende.Title: “An analysis of cognitive demands within tasks in the subject area of algebra, in the 6th and 7th grade, in Campus Inkrement”.
This master thesis consists of an analysis of cognitive demands in tasks within the subject of algebra, at the middle school level, from the digital textbook Campus Inkrement. The tasks have also been categorized after the types of responses they require. Algebra is introduced as a separate chapter in the 6th and 7th grades. The tasks are divided into four differentiated learning paths, and the total of 452 tasks were analyzed from both the 6th and 7th grade. Parts of the framework by Charalambous, Delaney, Hsu, and Mesa (2010) were utilized for the analysis. This framework, developed for textbook analyses, uses horizontal and vertical analysis. The horizontal analysis addresses background information and the structure of the textbook, including title, author, publisher, year, number of pages, organization, additional resources, number of pages per topic, topics covered, and their sequence. The vertical analysis comprises three parts: communication to students, required of student, and connections. The main focus of this thesis was on the vertical analysis, and the tasks were analyzed based on the requirements they imposed on students. The Task Analysis Guide by Smith and Stein (1998) was employed to analyze and categorize tasks into low or high level potential cognitive demands. Tasks were categorized based on the type of response they required. Since Campus Inkrement is a fully digital textbook, it was chosen to combine the framework by Charalambous et al. (2010) with the macro-analysis by Gueudet, Pepin, Restrepo, Sabra and Trouche (2016), which they used in their research on electronic textbooks.
The analysis revealed that the tasks required fewer higher-level demands from students, then lower-level demands. There were no tasks categorized within the highest cognitive demand; doing mathematics. Most tasks only require "only answers", with a total of 14 tasks requesting a "mathematical statement" or "explanation", and no tasks requesting "justification". With the activities intended to be initiated by the teacher, students can engage with the highest demand only if the teacher is consciously aware of it; based on the task instructions these activities are not categorized as the highest cognitive demand. This highlights the crucial role of the teacher in enabling students to work on high cognitive demanding tasks
En komparativ studie av Statens helsetilsyn og Petroleumstilsynet
Get PDFFormålet med denne undersøkelsen har vært å se nærmere på problemstillingen:
Vi har to statlige tilsyn som skal jobbe etter samme overordnede forutsetninger, hvorfor er det så betydelige forskjeller mellom dem?
Til grunn for denne problemstillingens hensikt ligger St. Meld. nr.17 «Om statlige tilsyn» (St. meld. nr. 17 (2002-2003)), som blant annet setter en forventing til statlige tilsyn om at disse skal levere en tilnærming som er gjenkjennbar og som sørger for at næringen som kontrolleres holder seg innenfor lov og forskriftskrav.
For å kunne besvare problemstillingen utformet vi to forskningsspørsmål:
Hypotese 1: Petroleumstilsynet har bedre rammevilkår enn Helsetilsynet og har fokus på dialog og samarbeid med tilsynsobjektene.
Hypotese 2: Helsetilsynet har dårligere rammevilkår enn Petroleumstilsynet og har fokus på kontroll og straff i oppfølging av tilsynsobjektene.
Undersøkelsen ble utført ved hjelp av kvalitativ metode. Vi valgte å gjøre en case-studie, med en «mest ulike case» tilnærming.
For Petroleumstilsynet underbygger funnene i denne undersøkelsen vår første hypotese. Vi finner et tilsyn som gjennom våre undersøkelser har de rammevilkårene de behøver for å utføre sin tilsynsrolle. Vi finner også strukturer og arenaer for samarbeid med næringen, samt en kultur der samarbeid med næringen er viktig.
For Statens helsetilsyn var vi av en oppfatning at vi ville finne andre rammevilkår og en annen kultur for oppfølging av deres tilsynsobjekter. Våre funn viser en utvikling i Statens helsetilsyn som har beveget seg bort fra vår hypotese for dem og mot hypotesen vi har for Petroleumstilsynet.
Våre funn viser at de økonomiske rammene for Statens helsetilsyn er mindre enn for Petroleumstilsynet, både totalt og beregnet per ansatt. Samtidig tolker vi funnene våre i den retning at også Statens helsetilsyn fokuserer på læring og dialog i mye større grad enn å finne syndere som skal straffes.
Vi finner et Petroleumstilsyn som er i tråd med vår hypotese. Vi finner derimot ikke et Statens helsetilsyn som er i tråd med vår hypotese, da fokuset på læring, utvikling og dialog er mer utpreget enn vi trodde.The purpose of this study has been to take a closer look at the issue:
We have two national supervision bodies which are supposed to work according to the same overall prerequisites, why are there such significant differences between them?
The purpose of this issue is based on a Report to the Parliament: St. Meld. nr.17 (St. meld. nr. 17 (2002-2003)) “On State Supervision Authorities”, which places an expectation on the Supervision Bodies, that they must have an approach which is recognizable and that ensures that the industry being audited stays within regulatory requirements.
In order to be able to answer this, we developed two research questions:
Hypothesis 1:
The Petroleum Safety Authority has better framework conditions than the Norwegian Board of Health Supervision and focuses on dialogue and cooperation with the organizations being audited.
Hypothesis 2:
The Norwegian Board of Health Supervision has worse framework conditions than the Petroleum Safety Authority and focuses on control and punishment in the follow-up of the organizations being audited.
The survey was conducted using a qualitative method. We chose to do a case study, with a “most different case” approach.
For the Petroleum Safety Authority, the findings in this study support our first hypothesis. We find that this governmental authority, through our study, has the framework conditions they need to carry out their supervisory role. We also find structures and arenas for cooperation with the industry, as well as a culture where cooperation with the industry is important.
For the Norwegian Board of Health Supervision, we were of the opinion that we would find different framework conditions and a different culture for the follow-up of organizations being audited. Our findings show that the governmental authority has moved away from our first hypothesis for them and towards the hypothesis we have for the Petroleum Safety Authority.
Our findings show that the financial framework for the Board of Health Supervision is smaller than that for the Petroleum Safety Authority, both in total and calculated per employee. At the same time, we interpret our findings in the direction that the Board of Health Supervision also focuses on learning and dialogue to a much greater extent than on finding culprits to be punished.
We find a Petroleum Safety Authority that is in line with our hypothesis. However, we do not find a Board of Health Supervision that is in line with our hypothesis, as the focus on learning, development and dialogue is more pronounced than we thought
Linjeledelse mellom strategi og praksis
Get PDFSammendrag
Denne oppgaven ser på 10-FAKTOR som valgt HR strategi for å understøtte organisatorisk utvikling, og leders rolle i implementering av denne strategien.
10-FAKTOR er en medarbeiderundersøkelse, som gjennom oppfølging av resultatene skal føre til organisatorisk utvikling. Flere forfattere peker på utfordringene med oppfølgingsarbeid etter medarbeiderundersøkelser, noe som igjen kan føre til at utvikling uteblir.
Innenfor fagfeltet har det i hovedsak vært forsket på HRM praksiser og innvirkning på prestasjon, mens det er forsket lite på selve implementeringen av HR praksiser. Innføring av 10-FAKTOR som et utviklingsverktøy kan ses på som en endringsprosess (KOTTER, 1995) og i implementeringsprosessen vil en viss oversettelse og tilpasning av verktøyet være nødvendig, og skje (Røvik, 2007; Trullen et al., 2020).Vi har derfor sett på kjennetegn hos leder som vi finner relevante for formålet å implementere 10-FAKTOR; leder som endringsleder og translatør (Røvik, 2007)
Også om medarbeiderundersøkelser generelt, og 10-FAKTOR særskilt, har forskning og studier fokusert på planlegging og gjennomføring, og mindre om oppfølging av resultater som grunnlag for organisasjonsutvikling, og implementering av dette.
Vi fant det derfor interessant å se nærmere på dette gjennom AMO teorien, som innenfor HRM faget ofte anvendes for å forklare sammenhenger mellom kompetanse- (A)bility, motivasjon- (M)otivation og kontekst-(O)pportunity, og utfall på prestasjon.
I vår oppgave har vi valgt teorien for å øke forståelse for hva som er en god kombinasjon av A, M og O både på individ nivå, her hos leder, og på organisatorisk nivå, som kan bidra til effektive av implementeringsprosesser av HR-strategier. Også kjennetegn ved enkeltfaktorene har betydning og noen av faktorene skiller seg mer ut enn andre i vår studie.
Oppgaven vil dermed kunne bidra til ny kunnskap om faktorer som påvirker leder i å ta i bruk HR strategier tas i bruk og dermed implementeres og rutiniseres slik at de bidrar til utvikling, og gi oppdatert kunnskap om hvilke HR-praksiser som vil være viktige for å øke sannsynligheten for at ledere implementerer HR-praksisen på en måte som er i samsvar med intensjonen.
Kunnskapen vil være verdifull for andre kommuner som anvender 10-FAKTOR som utviklingsverktøy, og til HR avdelinger som i hovedsak er ansvarlige for å utarbeide og iverksette HR praksiser gjennom linjeledere.
Vi har valgt å gjennomføre undersøkelsen i en middels stor kommune på Østlandet, som har anvendt 10-FAKTOR medarbeiderundersøkelse siden 2017. Vi har gjennomført en kvalitativ undersøkelse. Det er valgt førstelinjeledere som informanter, men fra ulike kommunalområder for å få spredning på utvalget, og se på om det er ulikheter i ulike lederkontekster, mens rammene samtidig er de samme innenfor overordnet organisatorisk kontekst.
Resultatet fra denne oppgaven viser i hovedsak at leders kontekst er av stor betydning for implementeringen av HR praksisen, herunder særlig det å ha et støttende nettverk i form av lederkollegaer. Med kontekst her menes de rammer leder har for å utøve sin lederrolle. Dette kan være organisatorisk betinget, rutiner og retningslinjer og kontrollspenn (hvor mange de er ledere for) med mer. Ledernettverk er ett (O) kjennetegn på organisatorisk nivå (A. Bos-Nehles et al., 2023).
Vi ser at geografisk nærhet til dette ledernettverket påvirker positivt, altså i form av å ha daglig nærhet og samhandling. De informanter som satt på samme stedsplassering som lederkollegaer, virket til å ha et mest velfungerende ledernettverk, preget av utviklingsorientering, motivasjon og god kommunikasjonsflyt. I de tilfeller hvor dette ble observert, hadde også leder en refleksiv og relasjonsorienterte lederstil, og oppfattelsen av å ha en god balanse mellom tid til administrasjon og ledelse- i form av tid til oppfølging av den enkelte medarbeider.
Også opplæring ser ut til å være av vesentlig betydning. Særlig har kunnskap en effekt på det å se sammenhenger (Lai, 2013) mellom det teoretiske grunnlaget bak 10-FAKTOR og ledelse i praksis, noe som bidrar til økt motivasjon for å ta i bruk 10-FAKTOR som verktøy for utvikling. Vi finner også andre forhold, særlig innenfor leders kontekst som har innvirkning på om 10-FAKTOR tas i bruk. Her ser tid ut til å være en vesentlig rammebetingelse som påvirker positivt og negativt og også det at toppledelsen har utarbeidet tydelige forventninger til både 10-FAKTOR og ledelse i form av klare retningslinjer.
I oppgaven ses det også på kompetanse og motivasjon hos leder som faktorer som påvirker implementering. Nødvendig kunnskap hos leder i vår sammenheng er koblet opp mot det oppgaven undersøker, nemlig kjennetegn som fremmer implementering. Da 10-FAKTOR er en undersøkelse og et utviklingsverktøy som betinger ledelse av medarbeidere har vi sett på den relasjonelle lederstilen som vesentlig i denne sammenheng. Denne lederstilen har likhetstrekk med den lederstilen som også måles i 10-FAKTOR, mestringsorientert ledelse. Her er våre viktigste funn at implementeringen av 10-FAKTOR i størst grad skjer der hvor informanentes lederstil samsvarer med forhold innenfor de ti faktorene. Dette så ut til å henge sammen med at leders motivasjon økte når de gjenkjente egen lederstil i de ti faktorene og dermed så det som et nyttig verktøy.
Tidligere studier har også undersøkt 10-FAKTOR som både medarbeider, leder og organisasjonsutviklingsverktøy (Dybdal & Masteroppgave, 2022;Kielland, 2017; Molstad & Spangberg, 2018). Disse studiene har momenter av faktorer som også vår undersøkelse ser på, men ingen av oppgavene ser på bredden av faktorer som kan påvirke implementering, både i form av individuelle kjennetegn hos leder, organisatoriske kjennetegn, samt ulike HRM-praksiser som fremmer og hemmer. Flere av våre funn samsvarer med tidligere forskning, men nytt av vår forskning ser ut til å være særlig betydningen av lederteam og geografisk avstand mellom ledere.
Et overraskende funn var at alle informantene var positive til 10-FAKTOR som medarbeiderundersøkelse og utviklingsverktøy, også i de tilfeller hvor både tid og kontrollspenn var utfordrende, dette begrunnet informantene med at undersøkelsen målte viktige faktorer som var forskningsbasert, og undersøkelsens validitet grunnet oppbygging.
Oppgaven vil til sist kunne gi kunnskap om hvilke HRM-praksiser som kan virke fremmende for å øke effekten av implementering av strategier, her 10-FAKTOR som HR-strategi for organisasjonsutvikling.Summary
This master thesis looks at 10-FACTOR as the chosen HR strategy to support organizational development and the role of the leader in implementing this strategy.
10-FACTOR is an employee survey, which through follow-up of the results is intended to lead to organizational development. Several authors point to the challenges of follow-up work after employee surveys, which in turn can lead to a lack of development.
Within the field, research has mainly focused on HRM practices and their impact on performance, while there has been little research on the actual implementation of HR practices. The introduction of 10-FACTOR as a development tool can be seen as a change process (KOTTER, 1995) and in the implementation process, a certain translation and adaptation of the tool will be necessary and will take place (Røvik, 2007; Trullen et al., 2020). We have therefore looked at characteristics of the leader that we find relevant for the purpose of implementing the 10-FACTOR; the leader as a change leader and translator (Røvik, 2007).
Also, regarding employee surveys in general, and the 10-FACTOR in particular, research and studies have focused on planning and implementation, and less on follow-up of results as a basis for organizational development and the implementation of this.
We therefore found it interesting to take a closer look at this through the AMO theory, which within the HRM subject is often used to explain the relationships between competence- (A)bility, motivation- (M)otivation and context-(O)pportunity, and outcomes on performance.
In our assignment, we have chosen the theory to increase understanding of what is a good combination of A, M and O both at the individual level, here with the leader, and at the organizational level, which can contribute to effective implementation processes of HR strategies. Also, the characteristics of individual factors are important and some of the factors stand out more than others in our study.
This master thesis will thus be able to contribute to new knowledge about factors that influence the leader in taking up HR strategies and thus implementing and routinizing them so that they contribute to development, and provide updated knowledge about which HR practices will be important to increase the likelihood that leaders implement the HR practice in a way that is in line with the intention.
The knowledge will be valuable for other municipalities that use the 10-FACTOR as a development tool, and to HR departments that are primarily responsible for developing and implementing HR practices through line managers.
We have chosen to conduct the survey in a medium-sized municipality in eastern Norway, which has used 10-FACTOR employee survey since 2017. We have conducted a qualitative survey. First-line managers have been chosen as informants, but from different municipal areas to get a spread on the selection, and to see if there are differences in different leader contexts, while the frames are the same within the overall organizational context.
The result of this master study mainly shows that the leader's context is of great importance for the implementation of the HR practice, including especially having a supportive network in the form of leader colleagues. By context here is meant the frameworks the leader has for exercising his or her leadership role. This can be organizationally conditioned, routines and guidelines and span of control (how many they are leaders for) and more. The leader network is one (O) characteristic at the organizational level (A. Bos-Nehles et al., 2023).
We see that geographical proximity to this leader network has a positive effect, that is, in the form of having daily proximity and interaction. The informants who were in the same location as leader colleagues seemed to have the most well-functioning leader network, characterized by development orientation, motivation and good communication flow. In the cases where this was observed, the leader also had a reflective and relationship-oriented leadership style, and the perception of having a good balance between time for administration and leadership - in the form of time for follow-up of the individual employee.
Training also appears to be of significant importance. In particular, knowledge has an effect on seeing connections (Lai, 2013) between the theoretical basis behind 10-FACTOR and leadership in practice, which contributes to increased motivation to use the 10-FACTOR as a tool for development. We also find other conditions, especially within the leader's context, that have an impact on whether the 10-FACTOR is used. Here, time appears to be a significant framework condition that affects positively and negatively and also that top management has developed clear expectations for both the 10-FACTOR and leadership in the form of clear guidelines.
The master thesis also looks at competence and motivation within the leader as factors that influence implementation. The necessary knowledge for the leader in our context is linked to what the task is investigating, namely characteristics that promote implementation. Since the 10-FACTOR is a survey and a development tool that requires leadership of employees, we have looked at the relational leadership style as essential in this context. This leadership style has similarities with the leadership style that is also measured in 10-FACTOR, mastery-oriented leadership. Here, our most important findings are that the implementation of 10-FACTOR takes place to the greatest extent where the informant's leadership style is in line with the conditions within the ten factors. This seemed to be related to the fact that the leader's motivation increased when they recognized their own leadership style in the ten factors and thus saw it as a useful tool.
Previous studies have also examined 10-FACTOR as both an employee, leader and organizational development tool (Dybdal & Masteroppgave, 2022; Kielland, 2017; Molstad & Spangberg, 2018). These studies have elements of factors that our survey also looks at, but none of the tasks look at the breadth of factors that can influence implementation, both in terms of individual characteristics of the leader, organizational characteristics, and various HRM practices that promote and inhibit. Several of our findings are in line with previous research, but new from our research seems to be especially the importance of the leader team and geographical distance between leaders.
A surprising finding was that all informants were positive about the 10-FACTOR as an employee survey and development tool, also in cases where both time and span of control were challenging, this was justified by the informants that the survey measured important factors that were research-based, and the survey's validity due to its construction.
The study will finally be able to provide knowledge about which HRM practices can promote to increase the effect of implementing strategies, here the 10-FACTOR as an HR strategy for organizational development
Formgrepenes betyding i Jon Fosses dramatikk en komparativ analyse av Nokon kjem til å kome, Namnet og Eg er vinden
Get PDFHensikten med denne oppgaven er å vise frem ulike formgrep som gjenbrukes av Jon Fosse i hans dramatikk, formgrep som litteraturforskeren Pèter Szondi har definert og viser til i sitt eget arbeid. Formgrepene det gjelder avdekker Szondi under det han kaller for «dramaets krise og redningsforsøk», i sin teori Theorie des modernen Dramas fra 1956. Disse formgrepene var en gang radikale og nye formgrep, men de har etter hvert blitt etablerte og klassiske i moderne dramatikk. Fosses dramatikk byr frem en gjenkjennelig tematikk rundt relasjoner og manglende kommunikasjon, når man fokuserer på hvordan karakterene hos Fosse interagerer gjennom språket. Sett fra dette synspunktet kan Fosses dramatikk leses i tråd med tradisjonelle sjangerforventninger, som at dramaet krever en absolutt nåtid og at dramaet er en grunnleggende relasjonell sjanger. Igjennom dette perspektivet kan språket hos Fosse lett forstås som en fremvisning av mangel på kommunikasjon og fellesspråk i sosiale relasjoner eller avhengighetsforhold. Resepsjonen rundt Fosse inneholder ofte begreper som tomhet, meningsløshet, kommunikasjonssvikt, isolasjon og ensomhet. Mitt synspunkt i denne oppgaven er imidlertid at denne forståelsen innebærer et begrenset perspektiv som gjør at man muligens går glipp av mangfoldet og betydningsbredden i Fosses dramatikk. Hensikten med å undersøke hvordan Fosse gjenbruker formgrepene som Szondi har definert, handler om å vise hvordan disse formgrepene er med på å utvide betydningsrommet og det tematiske fokuset på kommunikasjon og relasjoner i de tre utvalgte dramatekstene. Det vil si at disse formgrepene, når vi først fokuserer på dem, forskyver eller korrigerer en tematisk lesning av Fosse som konsentrerer seg om en kommunikativ og relasjonell problematikk. Resultatet er at disse formgrepene bidrar til en tematisk utvidelse og en tematisk dobbelthet. Det i Fosses dramatekster som pekte mot kommunikasjon og det relasjonelle, peker nå også i retningen av noe eksistensielt, noe som er større enn oss mennesker, og som angår hvordan de store sammenhengene gjør menneskers liv viktig og meningsfullt.
Title: The significance of dramatic form in Jon Fosse's dramatic texts a comparative analysis of Someone is coming, The Name and I Am the Wind.
The purpose of this master’s thesis is to show various dramatic forms that are reused by Jon Fosse in his dramatic texts, which the literary researcher Pèter Szondi has defined and refers to in his own work. The dramatic forms in question are covered by Szondi under what he calls "The Drama in Crisis and Rescue Attempts", in his theory Theorie des modernen Dramas from 1956. These dramatic forms were once radical and new forms, but they have gradually become established and classic in modern drama. Fosse's dramatic texts presents a recognizable theme around relationships and lack of communication, when you focus on how Fosse's characters interact through language. Seen from this point of view, Fosse's dramatic texts can be read in line with traditional genre expectations, such as that the drama requires an absolute present and that the drama is a fundamentally relational genre. Through this perspective, Fosse's language can easily be understood as a demonstration of a lack of communication and common language in social relationships or dependency relationships. The reception around Fosse often contains concepts such as emptiness, meaninglessness, failure of communication, isolation and loneliness. My point of view in this master’s thesis, however, is that this understanding implies a limited perspective which means that one possibly misses out on the diversity and breadth of meaning in Fosse's dramatic texts. The purpose of examining how Fosse reuses these dramatic forms that Szondi has defined is to show how these forms help to expand the space of meaning and the thematic focus on communication and the relational in the three selected drama texts. That is to say that these forms, when we first focus on them, alter or adjust the thematic reading of Fosse that concentrates on a communicative and relational problematic. The result is that these dramatic forms contribute to a thematic expansion and a thematic duality. That in Fosse's drama texts which pointed towards communication and the relational, now also points in the direction of something existential, something bigger than us humans, and which concerns how the large connections make people's lives important and meaningful
Samskaping i politiet - hva er de viktigste barrierene for involvering av innbyggerne?
Get PDFPolitiet står overfor stadig mer komplekse oppgaver, blant annet knyttet til internasjonale trender, kriminelle nettverk og teknologisk utvikling. Sammenholdt med kapasitetsutfordringer og en krevende økonomi, må politiet derfor ta i bruk ny kunnskap og nye arbeidsmetoder. Økt involvering av innbyggerne i et samskapingsperspektiv er et eksempel på dette. En tydelig føring i politiets kanalstrategi er at politiet skal sette innbyggerne i sentrum, og sørge for mer involvering fra innbyggerne gjennom gode samskapingsprosesser. Vi har i denne masteroppgaven forsøkt å identifisere de viktigste barrierene som hindrer denne typen samskaping. Datainnsamlingen har bestått av kvalitative intervjuer med et utvalg av ledere i Innlandet- og Vest politidistrikt. Materialet har senere blitt bearbeidet ved hjelp av tematisk analyse. Våre funn tilsier at ressursmangel har innvirkning på de fleste barrierene. Lederne gir uttrykk for å måtte gjøre tøffe prioriteringer, og at det er lite kapasitet igjen til innovasjonsprosesser. Lederne opplever også å stå i en skvis mellom målsetninger og krav fra sentrale myndigheter, innbyggernes forventninger og hvilke ressurser de faktisk har til rådighet. Vi ser i tillegg at politisk og administrativ detaljstyring kan bidra til å vanskeliggjøre samskapingsprosesser, fordi det oppleves å føre til uforutsigbare rammevilkår blant annet knyttet til økonomi, organisasjonsstruktur og lokalt handlingsrom.
Evalueringen etter nærpolitireformen viser at politiet har lyktes med å bygge sterkere fagmiljøer, men samtidig at dette også har gått på bekostning av lokal tilstedeværelse. Dette kan føre til at de uformelle kontaktflatene med innbyggerne reduseres, og at trygghetsfølelsen og innbyggernes tillit til politiet svekkes. Sentralisering av politiet ser derfor ut til å være en barriere for samskaping. Manglende satsing på videreutvikling og modernisering innen IKT og digital infrastruktur utgjør også en barriere for digital samskaping. Våre funn tilsier videre at det finnes enkelte trekk ved politikulturen som kan virke hemmende for samskapingsprosesser. Vi har gjennom empiri og teori vist at det finnes holdninger knyttet til både arroganse og mangel på ydmykhet i politiet. Et sentralt funn handler også om politiets funksjon i samfunnet, og at de deler av organisasjonen som forvalter makt og formell autoritet i mindre grad egner seg for samskaping. Særlig fordi samskaping i stor grad fordrer frivillig deltakelse og motivasjon hos deltakerne. Overordnede styringssignaler kan derfor virke motstridende, fordi deler av politiet ikke ser ut til å være egnet for den typen samskaping. Det forebyggende politiarbeidet kan imidlertid ha bedre forutsetninger for samskaping, men denne delen av politiets arbeid synes å tape i møte med et trangere økonomisk handlingsrom. Som en indirekte konsekvens av ressursmangel, fremstår dette derfor som en barriere for samskaping og innbyggerinvolveringThe police are facing increasingly complex tasks, including those related to international trends, criminal networks, and technological development. Coupled with capacity challenges and a demanding economy, this necessitates the police to adopt new knowledge and new work methods. Increased involvement of citizens in a co-creation perspective is an example of this. A clear directive in the police's channel strategy is that the police should prioritize citizens and ensure more involvement from citizens through effective co-creation processes. In this master's thesis, we have attempted to identify the primary barriers hindering this type of co-creation. Data collection consisted of qualitative interviews with a selection of leaders in the Innlandet and Vest police districts. The material has later been processed through thematic analysis. Our findings suggest that resource scarcity impacts most of the barriers. Leaders express the need to make tough prioritizations, and there is little capacity left for innovation processes. Leaders also feel squeezed between objectives and demands from central authorities, citizens' expectations, and the resources they actually have available. Additionally, we see that political and administrative micromanagement can contribute to complicating co-creation processes because it leads to unpredictable framework conditions, including those related to finances, organizational structure, and local autonomy.
The evaluation following the police reform shows that the police have succeeded in building stronger professional environments, but at the same time, this has also come at the expense of local presence. This may lead to a reduction in informal contacts with citizens and a weakening of the sense of security and citizens' trust in the police. Therefore, the centralization of the police seems to be a barrier to co-creation. The lack of investment in further development and modernization within IT and digital infrastructure also constitutes a barrier to digital co-creation. Our findings further suggest that there are certain aspects of police culture that may hinder co-creation processes. Through empirical evidence and theory, we have shown that there are attitudes related to both arrogance and lack of humility within the police. A central finding also concerns the function of the police in society, and that parts of the organization that wield power and formal authority are less suitable for co-creation. Particularly because co-creation largely requires voluntary participation and motivation from participants. Overarching management signals may therefore appear contradictory because parts of the police do not seem to be suited for that type of co-creation. Preventive police work, however, may be more suitable, but this part of the police's work seems to lose ground facing a poor financial situation. As an indirect consequence of resource scarcity, this thus appears to be a barrier to co-creation and citizen involvement
Global fertility in 204 countries and territories, 1950-2021, with forecasts to 2100: a comprehensive demographic analysis for the Global Burden of Disease Study 2021
Get PDFBackground
Accurate assessments of current and future fertility—including overall trends and changing population age structures across countries and regions—are essential to help plan for the profound social, economic, environmental, and geopolitical challenges that these changes will bring. Estimates and projections of fertility are necessary to inform policies involving resource and health-care needs, labour supply, education, gender equality, and family planning and support. The Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study (GBD) 2021 produced up-to-date and comprehensive demographic assessments of key fertility indicators at global, regional, and national levels from 1950 to 2021 and forecast fertility metrics to 2100 based on a reference scenario and key policy-dependent alternative scenarios.
Methods
To estimate fertility indicators from 1950 to 2021, mixed-effects regression models and spatiotemporal Gaussian process regression were used to synthesise data from 8709 country-years of vital and sample registrations, 1455 surveys and censuses, and 150 other sources, and to generate age-specific fertility rates (ASFRs) for 5-year age groups from age 10 years to 54 years. ASFRs were summed across age groups to produce estimates of total fertility rate (TFR). Livebirths were calculated by multiplying ASFR and age-specific female population, then summing across ages 10–54 years. To forecast future fertility up to 2100, our Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME) forecasting model was based on projections of completed cohort fertility at age 50 years (CCF50; the average number of children born over time to females from a specified birth cohort), which yields more stable and accurate measures of fertility than directly modelling TFR. CCF50 was modelled using an ensemble approach in which three sub-models (with two, three, and four covariates variously consisting of female educational attainment, contraceptive met need, population density in habitable areas, and under-5 mortality) were given equal weights, and analyses were conducted utilising the MR-BRT (meta-regression—Bayesian, regularised, trimmed) tool. To capture time-series trends in CCF50 not explained by these covariates, we used a first-order autoregressive model on the residual term. CCF50 as a proportion of each 5-year ASFR was predicted using a linear mixed-effects model with fixed-effects covariates (female educational attainment and contraceptive met need) and random intercepts for geographical regions. Projected TFRs were then computed for each calendar year as the sum of single-year ASFRs across age groups. The reference forecast is our estimate of the most likely fertility future given the model, past fertility, forecasts of covariates, and historical relationships between covariates and fertility. We additionally produced forecasts for multiple alternative scenarios in each location: the UN Sustainable Development Goal (SDG) for education is achieved by 2030; the contraceptive met need SDG is achieved by 2030; pro-natal policies are enacted to create supportive environments for those who give birth; and the previous three scenarios combined. Uncertainty from past data inputs and model estimation was propagated throughout analyses by taking 1000 draws for past and present fertility estimates and 500 draws for future forecasts from the estimated distribution for each metric, with 95% uncertainty intervals (UIs) given as the 2·5 and 97·5 percentiles of the draws. To evaluate the forecasting performance of our model and others, we computed skill values—a metric assessing gain in forecasting accuracy—by comparing predicted versus observed ASFRs from the past 15 years (2007–21). A positive skill metric indicates that the model being evaluated performs better than the baseline model (here, a simplified model holding 2007 values constant in the future), and a negative metric indicates that the evaluated model performs worse than baseline.
Findings
During the period from 1950 to 2021, global TFR more than halved, from 4·84 (95% UI 4·63–5·06) to 2·23 (2·09–2·38). Global annual livebirths peaked in 2016 at 142 million (95% UI 137–147), declining to 129 million (121–138) in 2021. Fertility rates declined in all countries and territories since 1950, with TFR remaining above 2·1—canonically considered replacement-level fertility—in 94 (46·1%) countries and territories in 2021. This included 44 of 46 countries in sub-Saharan Africa, which was the super-region with the largest share of livebirths in 2021 (29·2% [28·7–29·6]). 47 countries and territories in which lowest estimated fertility between 1950 and 2021 was below replacement experienced one or more subsequent years with higher fertility; only three of these locations rebounded above replacement levels. Future fertility rates were projected to continue to decline worldwide, reaching a global TFR of 1·83 (1·59–2·08) in 2050 and 1·59 (1·25–1·96) in 2100 under the reference scenario. The number of countries and territories with fertility rates remaining above replacement was forecast to be 49 (24·0%) in 2050 and only six (2·9%) in 2100, with three of these six countries included in the 2021 World Bank-defined low-income group, all located in the GBD super-region of sub-Saharan Africa. The proportion of livebirths occurring in sub-Saharan Africa was forecast to increase to more than half of the world's livebirths in 2100, to 41·3% (39·6–43·1) in 2050 and 54·3% (47·1–59·5) in 2100. The share of livebirths was projected to decline between 2021 and 2100 in most of the six other super-regions—decreasing, for example, in south Asia from 24·8% (23·7–25·8) in 2021 to 16·7% (14·3–19·1) in 2050 and 7·1% (4·4–10·1) in 2100—but was forecast to increase modestly in the north Africa and Middle East and high-income super-regions. Forecast estimates for the alternative combined scenario suggest that meeting SDG targets for education and contraceptive met need, as well as implementing pro-natal policies, would result in global TFRs of 1·65 (1·40–1·92) in 2050 and 1·62 (1·35–1·95) in 2100. The forecasting skill metric values for the IHME model were positive across all age groups, indicating that the model is better than the constant prediction.
Interpretation
Fertility is declining globally, with rates in more than half of all countries and territories in 2021 below replacement level. Trends since 2000 show considerable heterogeneity in the steepness of declines, and only a small number of countries experienced even a slight fertility rebound after their lowest observed rate, with none reaching replacement level. Additionally, the distribution of livebirths across the globe is shifting, with a greater proportion occurring in the lowest-income countries. Future fertility rates will continue to decline worldwide and will remain low even under successful implementation of pro-natal policies. These changes will have far-reaching economic and societal consequences due to ageing populations and declining workforces in higher-income countries, combined with an increasing share of livebirths among the already poorest regions of the world.publishedVersio
Willingness to pay for fast-track tickets in the alpine skiing industry: a case study of a Norwegian ski resort
Get PDFWe evaluate a fast-track ticket alternative in the alpine skiing industry using data from a survey of skiers at a major ski resort in Norway. We estimate price-response functions, optimal prices for fast-track tickets and use regression to analyse the most important characteristics of skiers who demand the fast-track ticket alternative. Our findings show that the additional willingness to pay for a fast-track ticket over the standard day-pass ticket ranges from 4% (one minute waiting time) to 13% (20 minutes waiting time). The skiers with the highest demand for the fast-track ticket alternative are typically single men living near the ski resort who do most of their alpine skiing during the weekend. Some respondents expressed critical concerns regarding the fast-track ticket alternative, and we therefore discuss some customer acceptance challenges and ethical aspects associated with such an alternative.publishedVersio
Unveiling the impact of second homes on rural development: a scoping review
Get PDFTo combat rural socio-economic decline, second-home development is seen as a strategy for fostering rural development and mitigating decline across several regions in the Nordic. This scoping review aims to identify key themes in the literature to explore the broader impact of second homes on rural development. A systematic search strategy identified 46 English-language peer-reviewed articles and chapters. The analysis identified four overarching themes: ‘Restructuring rural areas,” “Population distribution,” “Perceptions of rural development,” and “Second-home owners as stakeholders.” Additionally, variables affecting impact were identified, confirming the imperative for context-sensitive studies. The identified gap in understanding how second-home development affects local businesses and their innovative capabilities represents a paradox, given their crucial role in rural development. Addressing this gap requires integrating business-oriented perspectives, exploring themes such as knowledge transfer, linkages, sources for innovation, diversification, and barriers to business development. Recognizing the central role of the municipal level in rural development, this review calls for further research to elaborate on their multifaceted role. However, reliance solely on English-language peer-reviewed sources may overlook significant insights from non-English peer-reviewed literature and other types of literature, potentially limiting the scope of conclusions drawn.Unveiling the impact of second homes on rural development: a scoping reviewpublishedVersio
Humanoid Robots as Learning Assistants? Useability Perspectives of Grade 6 Students
Get PDFDespite the increasing number of robots in educational settings, they are relatively new, with ambiguous research findings regarding a robot’s influence on students’ learning, psychosocial aspects, and gender differences. In this study, 17 Grade 6 students in a Norwegian school participated in a human–robot interaction (HRI) session with mathematics and programming tasks followed by focus group interviews to explore their experiences. Thematic analysis resulted in four main themes: (1) Technical aspects, (2) Robots as educational assistants, (3) Robot features, and (4) Attitudes regarding robots. Overall, the students found the robot entertaining, providing mastery experiences in mathematics and programming. Some technical difficulties were experienced, and the robot’s lack of facial expressions, emotions, and tailored feedback created interaction challenges. Gender differences regarding interest in people versus things were found. The implementation of robots in education shows potential, however, more research is needed, especially longitudinal exploring the impact of HRI in education.publishedVersio