Brage INN
Not a member yet
8669 research outputs found
Sort by
Skeiv identitet i litteratur: En analyse av den samtidsrealistiske ungdomsromanen Felefeber (2023)
Get PDFI denne masteroppgaven undersøkes hvordan temaene identitet og seksuell orientering (homofili) belyses i den samtidsrealistiske ungdomsromanen Felefeber, skrevet av Elin Hansson (Hansson, 2023). I Felefeber møter leseren den homofile hovedpersonen Torleif - en karakter som avviker fra tradisjonelle forventninger til kjønn og seksuell orientering. Romanen tar for seg en rekke temaer som berører ungdom, både i ungdomsskole, og kanskje spesielt i videregående skole, ettersom hovedpersonen selv er elev der.
Kunnskap om måten karakterer som bryter med heteronormen fremstilles i litteratur kan bidra til å videreutvikle vår forståelse av kjønn og seksuell orientering (Samoilow & Myren-Svelstad, 2020, s. 53-91). Et annet viktig aspekt ved denne oppgaven er det didaktiske: Hvordan lærere kan legge til rette for undervisning som inkluderer skjønnlitteratur og skeiv tematikk, og samtidig bidra til at det arbeides med det tverrfaglige temaet «demokrati og medborgerskap», som belyses i overordnet del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet (2020).
Masteroppgavens metode er litterær analyse. I den litterære analysen undersøkes også i hvilken grad kjønnsforsker Judith Butlers tilnærminger til identitetsbegrepet samsvarer med den homofile hovedkarakterens identitetsutvikling i Felefeber (2023). Videre suppleres analysen med en didaktisk drøfting av lærerens rolle i undervisning som fremmer demokrati og medborgerskap på ungdomsskolen.
Funnene i analysen viser at Torleifs identitetsutvikling tematiseres på ulike måter gjennom aktiviteter og prøvelser han står ovenfor. Mesteparten av handlingen finner sted i et bygdemiljø, der heteronormativet råder, noe som resulterer i at det, for Torleif, oppleves spesielt vanskelig å være seg selv. Støtten han får fra de mindre dynamiske bi-karakterene, og særlig forelskelsen han opplever, er avgjørende for at Torleif senere i romanen velger å stå frem som homofil.
Nøkkelord: Kjønnstematikk, identitet, seksuell orientering, litteraturundervisning, demokrati og medborgerskap i skolenThe title of this master`s thesis is «Queer Identity in Young Adult Literature: An Analysis of the Realistic Novel Felefeber (2023)».
This master's thesis examines how the themes identity and sexual orientation (homosexuality) are eluciated in the contemporary realistic young adult novel Felefeber, written by Elin Hansson (Hansson, 2023). In Felefeber, the reader meets Torleif - a gay protagonist who deviates from traditional expectations of gender and sexual orientation. The novel deals with many topics that are pertinent to young people, both in lower secondary school, and perhaps especially in upper secondary school, since the main character is a student there.
Knowledge about the way characters that break with the heteronormativity are portrayed in literature can help to further develop our understanding of gender and sexual orientation (Samoilow & Myren-Svelstad, 2020, p. 53-91). Another important aspect of this thesis is the didactic: How teachers can facilitate teaching that includes literature with queer themes, and at the same time include working with the interdisciplinary theme "democracy and citizenship", which is highlighted in the main part of the norwegian curriculum Læreplanverket for Kunnskapsløftet (2020).
The method in this master's thesis is literary analysis. The literary analysis also examines the extent to which gender researcher Judith Butler's approaches to the concept of identity correspond to the homosexual main character's identity development in Felefeber (2023). The analysis is supplemented with a didactic discussion of the teacher's role in teaching that promotes democracy and citizenship in lower secondary school.
The findings in the analysis show that Torleif's identity development is thematized in different ways through the activities and ordeals he faces. Most of the action takes place in a rural environment, where heteronormativity prevails, For Torleif it is particularly difficult to be himself in his home village. The support he receives from the less dynamic secondary characters, and especially the infatuation he experiences, is crucial for Torleif when he choose to come out as gay later in the novel.
Keywords: Gender themes, identity, sexual orientation, literature teaching, democracy and citizenship in schoo
USIKKERHETENS SIKKERHETSPOLITIKK: REGJERINGENS SIKKERHETSDISKURSER I USIKRE TIDER
Get PDFI denne undersøkelsen vil vi analysere diskurser om sikkerhetsproblemer, i den hensikt å identifisere hvilke tankesett regjeringen har om begrepet og hvordan tankesettet endres av trusler samfunnet står overfor.
Denne undersøkelsen har som problemstilling: Hvordan fremkommer sikkerhetsbegrepet i offisielle norske diskurser om sammensatte trusler, klimaendringer og smittsomme sykdommer, og hvilke endringer i begrepet kan spores?
Undersøkelsen har et alvorlig bakteppe; teknologiske og sosiale endringer er drivende for samfunnets utvikling, og gjør det stadig mer sammenkoblet. Globale og sektorovergripende kriser viser omfattende avhengigheter på tvers av sektorer, samfunnsfunksjoner og stater.
Utgangspunktet for vår undersøkelse er Københavnerskolens sikkerhetiseringsteori. Teorien gir forståelse for hvordan forståelsen av sikkerhet blir påvirket av trusler, og hvordan sikkerhetspolitiske problemer konstrueres. Buzan, Wæver & de Wilde (1998) forutsetter en åpen agenda for at sikkerhetspolitikk er mer enn militære trusler, men fastsetter klare kriterier for at andre problemer kan sikkerehetiseres.
Studien er kvalitativ, og vi bruker diskursanalyse som verktøy. Sikkerhetiseringsteorien beskriver at sikkerhetisering foregår gjennom «speech acts», og er derfor diskursiv. Forskningsdesignet bygger på en teoretisk fortolkende casestudie av offentlige dokumenter som kategoriseres som sikkerhets- og beredskapspolitiske.
I analysen undersøker vi diskurser om sammensatte trusler, klimaendringer og smittsomme sykdommer. Dette gjør vi for å finne ut hvordan trusler og referanseobjekter konstrueres, hvordan trusler mot nasjonale interesser representeres, og hvordan politiske virkemidler bidrar til eller indikerer sikkerhetisering.
Våre funn viser at offentlige diskurser har en proaktiv tilnærming til sikkerhetsbegrepet. Sett i sammenheng med tidligere forskning, viser vår undersøkelse at samfunnets sårbarheter operasjonaliseres til anvendelige begreper og fenomener i regjeringens diskurser. Samtidig ser vi stadig økende kompleksitet og usikkerhet i problemene samfunnet står overfor. Dette finner vi at utfordrer større deler av samfunnet enn tidligere i arbeidet med forebyggende sikkerhet.In our thesis, we will analyse governmental discourses on security issues in an effort to identify mindsets pertaining to security, and how mindsets change when confronted by the issues facing society.
The principal object of study in this thesis is how the term security is presented in official Norwegian discourses on hybrid threats, climate change and infectious diseases, and what traces of change in its use that can be found.
Our thesis has a grave context. Technological and social changes drive societal development, and are making society increasingly interconnected. Global and cross-sectoral crises expose extensive dependencies across sectors, social functions and states.
The basis for our thesis lies in the Copenhagen School’s theory of securitization. The theory provides insight into how perceptions of security are affected by threats, and how in turn security policy issues become constructed. Buzan, Wæver & de Wilde (1998) are «wideners». They argue to allow non-military threats onto the security policy agenda, provided that the issues meet a strict set of criteria necessary to achieve security status.
The research in our thesis is qualitative, and utilises discourse analysis as a research tool. The securitization theory describes that securitization is initiated by «speech acts», and is thereby a discourse. Our research design is an interpretive case study based on official governmental documents categorized as security and readiness policy.
The objects of our analyses are discourses pertaining to hybrid threats, climate change and infectious diseases. Our analyses aim to identify how threats and reference objects are constructed through discourse, how threats against vital national interests are depicted in discourses, and how political instruments affect or indicate securitization in public policy.
Our findings represent a proactive approach to security. When viewed in relation with previous research projects, our study presents an operationalization of perceived vulnerabilities in society. Dependencies and vulnerable systems are compiled into applicable concepts in governmental discourses. We find that increasing complexity and uncertainty in the issues facing society complicates the effort to effectuate a proactive security policy, and challenges greater segments of society
Emosjonelle belastninger blant psykisk helsearbeidere i Kommunehelsetjenesten Hvilke egenerfaringer har psykiskhelsearbeidere med emosjonelle belastninger i arbeidssituasjonen sin i kommunehelsetjenesten, og hvordan håndterer de dem?
Get PDFSAMMENDRAG
Tittel: Emosjonelle belastninger blant psykisk helsearbeidere i Kommunehelsetjenesten
Hvilke egenerfaringer har psykisk helsearbeidere med emosjonelle belastninger i arbeidssituasjonen sin i kommunehelsetjenesten, og hvordan håndterer de dem?
Bakgrunn: Psykisk helsearbeidernes arbeidshverdag er preget av møter med mennesker som er i en sårbar posisjon. Psykisk helsearbeiderne er plassert i kjerneområdet av pliktutførelse der de etablerer nære relasjoner til brukere. Dette medfører ofte nærhet til individets smerte og lidelse noe som igjen kan føre til emosjonelle belastninger for psykisk helsearbeideren. Det er lite kunnskap om de emosjonelle sidene ved psykisk helsearbeidernes arbeidshverdag i kommunehelsetjenesten. På tross av de emosjonelle belastningene har psykisk helsearbeiderne sine måter de håndterer belastningene på.
Hensikt/Formål: Med masteroppgaven ønsker jeg å undersøke hvilke egenerfaringer psykisk helsearbeidere har med emosjonelle belastninger i sin arbeidshverdag i kommunehelsetjenesten, og hvordan de håndterer dem. I dette ligger hva som kan være risikofaktorene og hva de gjør i arbeidshverdagen for å håndtere dem.
Metode: Masteroppgaven er en kvalitativ studie med bruk av individuelle semistrukturerte intervjuer. Det ble gjennomført 5 intervjuer av sykepleiere med videreutdanning i psykisk helsearbeid og som jobber som psykisk helsearbeidere i psykisk helseteam i kommunehelsetjenesten. Analysen av dataene ble gjennomført med Malterud sin STC – Systematisk tekstkondensering metode.
Resultater: Det er flere sentrale funn. Den ene er de indirekte emosjonelle belastningene psykisk helsearbeidere kan oppleve i arbeidssituasjonen. Arbeid i psykososiale kriseteam, spesielt i saker som involverer barn, er identifisert som særlig emosjonelt belastende, noe som understreker behovet for adekvate støttetiltak og strukturelle rammer for å håndtere de sterke følelsesmessige reaksjonene som kan oppstå. Prosessene i kriseteamene, hvor det praktiseres å arbeide i par, oppfattes som støttende og bidrar til å lette den emosjonelle byrden. Studien peker på mangelfulle ressurser og økt arbeidspress som kritiske faktorer som forsterker den emosjonelle belastningen. Disse utfordringene oppleves å ha blitt forverret av samhandlingsreformen, som har overført ansvar til kommunehelsetjenesten uten tilstrekkelige ressurser, og har ført til en ubalanse i systemet.
Konklusjon: Studien viser at kommunale psykisk helsearbeidere bærer en tung emosjonell byrde fra å håndtere brukere med komplekse og vanskelige livshistorier, noe som kan føre til omsorgstretthet, utbrenthet og emosjonell distansering. Det er nødvendig med organisatoriske tiltak for å støtte ansattes velvære og yrkesmessig bærekraft for å lette emosjonell belastning hos psykisk helsearbeiderne. Dette inkluderer implementering av regelmessige veiledningsrammer, tilrettelegging for fleksibilitet i arbeidet, og en arbeidskultur som fremmer åpenhet og anerkjenner de ansattes innsats. Det er essensielt å anerkjenne begrensningene i hva helsearbeidere kan oppnå og å etablere klare grenser for å beskytte mot yrkesmessig utbrenthet og emosjonell utmattelse.
Nøkkelbegreper: Emosjonelle belastninger, Psykisk helsearbeider, kommunehelsetjenesten, sekundærtraumatisering, omsorgstretthet, utbrenthet og kvalitativ metodeAbstract
Title: Emotional burdens among mental health workers in the Municipal Health Service
What personal experiences do mental health workers have with emotional burdens in their work situations within the municipal health service, and how do they manage them?
Background: The daily work of mental health workers is characterized by encounters with individuals who are in a vulnerable position. Mental health workers are situated at the core of duty performance where they establish close relationships with clients. This often entails proximity to the individual's pain and suffering, which in turn can lead to emotional burdens for the mental health worker. There is limited knowledge about the emotional aspects of mental health workers' daily work in the municipal health service. Despite the emotional burdens, mental health workers have their own ways of managing these stresses.
Purpose/Objective: With my master's thesis, I aim to explore the personal experiences of mental health workers with emotional burdens in their daily work within the municipal health service, and how they cope with them. This includes identifying potential risk factors and what they do in their daily work to manage these stresses.
Method: The master's thesis is a qualitative study using individual semi-structured interviews. Five interviews were conducted with nurses who have specialized in mental health work and who are employed as mental health workers in mental health teams within the municipal health service. The analysis of the data was performed using Malterud's STC – Systematic Text Condensation method.
Results: There are several key findings. One is the indirect emotional burdens that mental health workers can experience in their work situation. Work in psychosocial crisis teams, especially in cases involving children, has been identified as particularly emotionally taxing, highlighting the need for adequate support measures and structural frameworks to manage the intense emotional reactions that can arise. The processes in the crisis teams, where working in pairs is practiced, are perceived as supportive and contribute to alleviating the emotional burden. The study points to insufficient resources and increased work pressure as critical factors that intensify the emotional burden. These challenges have been worsened by the Coordination reform, which has shifted responsibility to the municipal health service without adequate resources, leading to an imbalance in the system.
Conclusion: The study reveals that municipal mental health workers carry a heavy emotional burden from dealing with users with complex and challenging life stories, which can lead to compassion fatigue, burnout, and emotional detachment. Organizational measures are essential to support the well-being and professional viability of employees to ease the emotional burden on mental health workers. This includes the implementation of regular supervisory frameworks, accommodation for work flexibility, and a work culture that encourages openness and recognizes the efforts of staff. Recognizing the limits of what health workers can achieve and establishing clear boundaries is crucial to protect against professional burnout and emotional exhaustion.
Key Concepts: Emotional burdens, mental health worker, municipal health service, secondary traumatization, compassion fatigue, burnout, and qualitative method
Enhancing Reading Development and Comprehension for Secondary Students with Dyslexia and/or RD - Investigating teacher practices and differentiation strategies
Get PDFDenne masteroppgaven er en studie av læreres lesepraksiser og strategier når det kommer til tilpasset opplæring for elever på 8. til 11. trinn med dysleksi og/eller lesevansker. Lesepraksisene og strategiene er ment å rette seg mot leseforståelsen og leseutviklingen til elever med dysleksi og/eller lesevansker. Teori og tidligere forskning på dette området er begrenset, og det finnes et hull i forskningen når det gjelder læreres praksiser og strategier når det gjelder å differensiere for eldre elever med dysleksi og/eller lesevansker. Dette er forskningsspørsmålene som denne avhandlingen svarer på og bidrar til å belyse:
- Hvilke lesepraksiser og strategier kan lærere bruke til å differensiere for elever på 8. til 11. trinn med dysleksi og/eller lesevansker i engelskfaget?
- Hvor har de tilegnet seg praksisene og strategiene de bruker?
Studiens data er halvstrukturerte intervjuer som er holdt med fem lærere (tre fra skoler akkreditert som dysleksi-vennlige). De innsamlede dataene drøftes opp mot to teorier om leseutvikling, Den Proksimale Utviklingssonen og en samling av ulike typer med tidligere forskning. Denne oppgaven konkluderer, blant annet, med at det mangler kunnskap og ressurser for lærere som underviser eldre elever med dysleksi og/eller lesevansker. Da lærerne ble spurt om hvilke praksiser de hadde eller hvilke strategier de brukte, viste det seg at deres innsats var mangelfull. Avhandlingen konkluderer også med at lærerutdanningen i Norge ikke dekker emnet dysleksi og andre lesevansker grundig, noe som er et av stedene hvor de fleste lærerne oppgir at de har lært praksisene sine, sammen med ressurser og kurs fra Dysleksi Norge. Det er forskjeller i kunnskap og praksis blant lærerne som jobber på dysleksi-vennlige skoler, da de differensierer mer for disse elevene og virker å være mer bevisste på de spesielle utfordringene til dysleksi (imidlertid virket ingen av lærerne å være klar over andre lesevansker enn dysleksi). De fleste lærerne uttrykte bekymring for å ikke kunne gjøre nok, eller ikke ha gjort nok, for elever med dysleksiThis thesis is a study of teachers’ reading practices and strategies when differentiating between 8th to 11th-grade students with dyslexia and/or reading disabilities. The reading practices and strategies in question are meant to target the reading comprehension and reading development of students with Dyslexia and/or RD. Theory and previous research on this matter are limited, and there seems to be a gap in research regarding teacher practices and strategies when it comes to differentiating for dyslexic students and/or students with RD. These are the research questions that this thesis answers and helps shed light on:
- Which reading practices and strategies can/do teachers use to differentiate for 8th-11th grade students with dyslexia and/or RD in the English subject?
- Where have they acquired the practices and strategies that they apply?
The thesis data is semi-structured interviews with five teachers (three from schools accredited as dyslexia-friendly). The collected data is discussed in light of two theories on reading development, the Zone of Proximal Development, and a collection of different kinds of previous studies. This paper concluded, amongst other things, that there is a lack of knowledge and resources for teachers of older students with dyslexia and/or RD. When the teachers were asked what kind of practices they had or what kind of strategies they applied, their efforts proved to be lacking. This thesis also concludes that teacher education in Norway does not thoroughly cover the topic of Dyslexia and other reading disabilities, which is one of the places where most of the teachers stated that they have learned their practices, along with resources and courses from Dysleksi Norge. There are differences in knowledge and practices in the teachers who work in the dyslexia friendly schools, as they differentiate more for these students and seem to be more aware of the particulars of the dyslexia disability (however, none of the teachers seemed aware of any other reading disability than dyslexia). Most of the teachers expressed concern about being unable to do enough, or not having done enough, for students with dyslexia
Språkbruk i engelsk undervisning på barneskolen: En studie av lærerholdninger
Get PDFDenne masteroppgaven er en kvalitativ studie av norske grunnskolelæreres holdninger angående språkbruk og rollen til norsk i engelskundervisningen. Masteroppgaven samlet inn data gjennom semistrukturerte intervjuer med fire engelsklærere i norske grunnskoler, som ble analysert og rapportert gjennom en tilpasset versjon av en "tematisk analyse" av Johannessen et al (2018). Funnene i denne studien indikerer at deltakerne mener at engelsk bør være det språket som hovedsakelig brukes i engelskundervisningen, samt at norsk skal ha en liten rolle, hvor det hovedsakelig brukes for å tilpasse undervisningen og overføre kunnskap mellom de to språkene. Videre fremhever deltakerne hindringene i veien for å kunne snakke omfattende mengder engelsk under engelskundervisningen, der hovedproblemene som blir trukket frem er elevenes alder, språknivå og tiden som er satt av til engelskfaget.
For å overkomme hindringene som deltakerne har fremhevet, foreslår denne masteroppgaven en tverrfaglig tilnærming for å sikre at elever blir tilstrekkelig eksponert til engelskspråket, slik det er blitt brukt til stor virkning i en norsk studie om effektene av økt engelsk eksponering av unge elever av Dahl (2014).This thesis is a qualitative study of Norwegian primary school teachers’ beliefs on language use and the role of Norwegian in English teaching. The thesis collected data through semi-structured interviews of four English teachers in Norwegian primary schools, which was analysed and reported through an adapted version of a “thematic analysis” by Johannessen et al (2018). The findings of this study indicate that the participants believe English should be the main language used in English teaching, with Norwegian playing a small role, mainly for the purpose of differentiating instruction and transferring knowledge between the two languages. Furthermore, the participants highlight the obstacles they experience to speak extensive amounts of English during English teaching, with the main issues being pupils age, language-level and the time allocated to the English subject.
To circumvent the obstacles highlighted by the participants, this thesis proposes an interdisciplinary approach to ensure pupils are sufficiently exposed to the English language, as utilized to great effect in a Norwegian study on the effects of increased English exposure in young learners by Dahl (2014)
«Når folk er forskjellig, da er folk forskjellig» Hvordan reflekterte identiteter spiller inn på elever med innvandrerbakgrunns investering i undervisning og skolefag
Get PDFNorsk sammendrag
Denne studien ser på samspillet mellom identiteter og investering i undervisning og skolefag og undersøker problemstillingen:
Hvordan opplever elever med innvandrerbakgrunn at deres identiteter reflekteres i samfunnet og på skolen, og på hvilke måter påvirker dette investering i undervisning og skolefag?
Hensikten med studien er å øke kunnskapen rundt måten ulike identiteter møtes i den norske skolediskursen, med fokus på elever med innvandrerbakgrunn, og hvordan dette kan påvirke investeringen som legges inn i undervisning og skolefag.
Det teoretiske grunnlaget ligger i Nortons (2013) investeringsteori. Dörnyeis (2009) teori om «The L2 Motivational Self System» blir brukt som et supplement, for å utvide og nyansere identitetsbegrepet. Teoriene, og tidligere forskning på lignende temaer, er i utgangspunktet knyttet opp mot språkinnlæring, men i denne studien knyttes de opp mot generell kunnskapsdanning i forhold til skolefag. Metoden er inspirert av etnografi og narrativer.
Dataene er samlet inn gjennom tre individuelle, semistrukturerte intervjuer av voksne elever på videregående med innvandrerbakgrunn. Funnene viser at investeringen i undervisning og skolefag påvirkes av måten deltakerne opplever å få identitetene sine reflektert i samfunnet og på skolen, da disse opplevelsene påvirker følelsen av tilhørighet, samt muligheter og vilje til kapitalforhandling. Funnene viser også at læreren spiller en viktig rolle i å legge til rette for investering i undervisning og skolefag hos elever med innvandrerbakgrunn.Engelsk sammendrag (Abstract)
This thesis investigates the interaction between identities and investment in teaching and school subjects, and explores the research question:
How do students with migrant backgrounds experience that their identities are reflected in society and in school, and in what ways does this affect investment in teaching and school subjects?
The purpose of the study is to contribute with knowledge about how different identities are met in Norwegian school discourses, with a focus on students with migrant background, and on what ways their experiences can affect investment in teaching and subjects.
The theoretical framework is based on Norton’s (2013) investment theory. Dörnyei’s (2009) theory «The L2 Motivational Self System» is used as a supplement to expand and nuance the term identity. Theories and previous research on similar topics are initially focused on language learning, but in this study, they are focused on acquiring knowledge in various school subjects. The method is inspired my ethnography and narratives.
The data is collected through three individual semi-structured interviews with adult students in high school with migrant backgrounds. The findings show that investment in teaching and school subjects are affected by the ways in which the participants’ identities are reflected in society and in school, because these experiences affect the feeling of belonging, and the opportunities and desire to negotiate capital. The findings also show that the teacher plays an important role in facilitating investment in teaching and school subjects for students with migrant background
Utforsking av kompleks barnelitteratur gjennom dramapedagogisk arbeid - En studie av barneboka Brune
Get PDFFormålet med denne studien er å utforske kompleks barnelitteratur gjennom en litteraturanalyse og gjennom implementering av dramapedagogiske metoder i litteraturundervisningen i norskfaget. Det er barneboka Brune (2013), skrevet av Håkon Øvreås og illustrert av Øyvind Torseter, som er sentrum for studien. Problemstillingen for denne masteroppgaven lyder: Hvordan kan et dramaforløp være en kollektiv måte å lese og utforske en kompleks og produktiv barnelitterær tekst?
Den litterære analysen av Brune (2013) er helt vesentlig og ligger til grunn for utformingen og gjennomføringen av dramaforløpet. Litteraturanalysen utforsker de litterære karakterene, bokas sentrale tematikk rundt sorg, vennskap, konflikter og mot, og hvordan kompleksiteten og grenseoverskridelsene mellom det realistiske og det fantastiske legger til rette for produktiv lesning. Framstillingen av barneperspektivet i Brune (2013) har en sentral plass i formidlingen av barns unike evne til å blande fantasi og virkelighet i lek, og hvordan den litterære karakteren Rune bruker fantasien for å bearbeide sorgen etter bestefarens bortgang. Dette er elementer som tas med inn i dramaforløpet for å utforske i hvilken grad drama fungerer som en form for produktiv og dialogisk høytlesning av Brune (2013).
Dramaforløpet gjennomføres med en elevgruppe på 2. trinn. Leken er sentral for barnet, og dramaforløpet bidrar til å komme nærmere elevenes virkelighet gjennom dets lekne tilnærming. Funnene fra dramaforløpet viser elevenes opplevelse av fiksjonen og hvor mye de lever seg inn i boka gjennom fiksjonen. I arbeidet med de litterære karakterene viser funnene at elevene har empati med Rune som litterær karakter og hvordan de blir opptatt av hva som er rett og galt. Dramaforløpet bidrar til å levendegjøre litteraturen for elevene gjennom ulike dramapedagogiske metoder og de blir aktivt deltakende i lesningen. Studien viser hvor mye den komplekse handlingen i Brune (2013) gir rom for refleksjon, undring og utforskning, og hvordan dramaforløpet legger til rette for dette.Title: Exploring complex children's literature through drama pedagogical work – A study of the children's book Brune.
The purpose of this study is to explore complex children’s literature through a literary analysis and the implementation of drama pedagogical methods in Norwegian literature education. The focal point and center of this study is the children’s book “Brune”, written by Håkon Øvreås and illustrated by Øyvind Torseter. This master’s thesis examines the research question: How can a dramatic process serve as a collective way to read and explore a complex and productive children's literary text?
The literary analysis is essential and forms the basis for the development of the dramatic process. The analysis explores the literary characters, the book’s central themes of grief, friendship, conflicts, and courage, and how the complexity and boundary-crossings between the realistic and the fantastic facilitate productive reading. The portrayal of the children’s perspective in Brune (2013) conveys the children unique ability to mix reality and imagination in play, and how the literary character Rune uses his imagination to process the grief after his grandfather’s passing. These are elements that are included into the dramatic process to explore the extent to which drama functions as a form of productive and dialogic read aloud of Brune (2013).
The dramatic process is carried out with a group of 2nd grade pupils. Play is central to the child, and the dramatic process helps to get closer to the pupils’ reality through its playful approach. The findings from the dramatic process shows the pupils experience of the fiction and how much they immerse themselves in the fiction. When working with the literary characters the findings show how the students empathize with Rune as a literary character and how they are become engaged in discussions of right and wrong. The dramatic process helps bringing the literature to life for the pupils through various drama pedagogical methods, and the pupils become actively involved in the reading. The study demonstrates how much the complex plot in Brune (2013) provides room for reflection, wonder and exploration, and how the dramatic process facilitates this
Den firbeinte vennens betydning i skolen
Get PDFFormålet med oppgaven er å belyse hvordan dyreassisterte intervensjoner med hund kan bidra til en bedre skolehverdag for barn og unge som har det vanskelig emosjonelt og sosialt på skolen. Oppgaven tar utgangspunkt i hundeførernes viktige perspektiv på hvordan bruk av hund i skolen fungerer og hvordan hunden kan bidra. Dyreassisterte intervensjoner (DAI) er målrettede og strukturerte intervensjoner som inkluderer dyr i helse-, undervisnings- og omsorgstjenester med formål om terapeutisk utbytte for mennesker.
Problemstillingen i oppgaven er derfor: Hvordan bruker hundeførerne dyreassisterte intervensjoner med hund i skolen og hvordan opplever de at hunden kan ha betydning for elever med sosiale og emosjonelle vansker?
Det er benyttet kvalitativ metode ved hjelp av semistrukturerte intervjuer for å finne svar på problemstillingen. Ti hundeførere ble intervjuet hvorav alle hadde erfaring med bruk av hund i skolen. Åtte av ti hadde utdanning innenfor dyreassisterte intervensjoner. Hundeførerne arbeidet på ulike skoler i Norge og én i Danmark. De hadde alle ulike arbeidshverdager, men likevel var det mange likhetstrekk i intervjuene og deres erfaringer.
Resultatene viser at flere hundeførere brukte begrepet det felles tredje. Informantene beskriver at hunden blir et felles tredje som ingen egentlig har noe spesielt eierskap til. Det felles tredje forklarer fokuset barnet får på hunden og at hunden er med på å fange barnets interesse. Via det felles tredje kan hunden bidra til å bygge raskere relasjoner mellom voksne og barn, å bygge relasjoner barn imellom, at barn opplever mestring, at barn viser empati ovenfor hunden, at barn kan vise forståelse for andre gjennom speiling på hunden og at barn får ubetinget kjærlighet og nærhet. Hunden kan være med på å luke bort utenforskapet på den sosiale arenaen på skolen og bidra til et bedre klassemiljø. Studien har vist at hundeføreren har en viktig rolle for bruk av hund i skolen. Måten de benytter hunden på i arbeidet med eleven skaper den positive endringen som skjer i barnets liv.
Et annet viktig funn i undersøkelsen, var hvordan hunden brukes i forhold til skolevegring. I mediebildet i dag presenteres store overskrifter over et stadig økende samfunnsproblem hvor elever ikke kommer seg på skolen. Vi har funnet lite forskning på bruk av hund og skolevegring, men erfaringene våre informanter deler er utelukkende positive.
Med dette sagt, poengteres det at hund ikke nødvendigvis er riktig tiltak for alle elever og skal derfor ikke romantiseres i denne studien. Det legges vekt på nytteverdien, samtidig som det belyses noen sider om hvorfor bruk av hund ikke alltid vil fungere, og hva som kan gå galt.The purpose of the assignment is to enlighten how animal-assisted interventions with dogs can contribute to an improved every day school life for children and youth facing emotional and social difficulties at school. This assignment is centered on the important perspectives of dog handlers in regards to how the use of dogs in schools work and how the dog can contribute. Animal-assisted interventions (AAI) are targeted and structured interventions that include animals within health, education and care services with the purpose of therapeutic benefit to humans.
The research question for this assignment is as follows: How do dog handlers use animal-assisted interventions with dogs in schools and what are their perceptions on its impact on students with social and emotional difficulties?
A qualitative method using semi-structured interviews was utilized in order to answer our research question. Ten dog handlers were interviewed, all of whom had experience with the use of dogs in schools. 8 out of 10 had an education within animal-assisted interventions. The dog handlers worked at different schools in Norway and one in Denmark. They all had different set ups for their work days, yet there were many similarities in their interviews and experiences.
The results show that several dog handlers use the term “the common third”. The informants describe that the dog becomes a common third which no one really has any particular ownership of. The common third explains the focus that the child awards the dog and that the dog is actively catching the child`s interrest. Through the common third, the dog can expedite the building of relationships between adults and children, relationships between children, and help children experience mastery, show empathy towards the dog, show understanding for others through mirroring the dog and receive unconditional love and closeness. The dog can help weed out the feeling of being an outsider in the social arena at school and contribute to a better class environment. The study have shown that the dog handler has an important role in the use of dogs in schools. The way they utilize the dog in their work with the student creates the positive change that happens in the childs life.
One of the key findings of our study, was how the dog is utilized in relation to school refusal. In meanstream media today, we are shown big headlines about a steadily increasing societal issue in which students don’t show up at school. We have found little reasearch on the use of dogs in relation to school refusal, but the experiences our informants share are exclusively positive.
With this being said, it is pointed out that dogs are not necessarily the right measure for all students and will therefore not be romanticized in this study. We emphasize the benefits, while also highlighting some aspects of why the use og dogs might not always be benefitial and what could go wrong
Ledelse under press: effekten av diskusjonsbaserte øvelser på operasjonell ytelse i krisesituasjoner.
Get PDFDenne masteroppgaven utforsket potensialet til diskusjonsbaserte øvelser på operasjonelt og øverste taktisk nivå for å påvirke den operative ytelsen i krisesituasjoner innenfor et spesifikt politidistrikt. Gjennom bruk av en kvalitativ tilnærming med semi-strukturerte intervjuer av 10 deltakere, ble en problemstilling med fire forskningsspørsmål utforsket for å undersøke ulike aspekter ved kriseledelse og beredskapstrening.
Resultatene indikerer at diskusjonsbaserte øvelser kan være en effektiv metode for å styrke kriselederens evne til å ta raske og kloke beslutninger under pressede forhold. Deltakelse i slike øvelser kan bidra til utvikling av situasjonsbevissthet, forståelse av tidlige advarsler om kritiske hendelser, og evnen til å forutse situasjonsutvikling basert på erfaring og erfaringsdeling.
Et sentralt funn var betydningen av felles mentale modeller i operative team. Diskusjonsbaserte øvelser fremmet denne forståelsen ved å gi deltakerne muligheten til å utforske ulike perspektiver, diskutere beste praksis og forbedre kommunikasjonen internt i teamet, noe som førte til bedre beslutningstaking, klarere kommunikasjon og forbedret lederskap under kritiske situasjoner.
Det ble også observert at inkludering av alle medlemmer i diskusjonsbaserte øvelser styrket samarbeidet og teamfølelsen, og muliggjorde bygging av sterke relasjoner, forbedret forståelse av hverandres roller og oppgaver, samt øving på effektiv kommunikasjon og samhandling.
Når det gjelder stressmestring, viste resultatene en moderat positiv effekt av diskusjonsbaserte øvelser. Selv om slike øvelser kan bidra til å utvikle kriselederens evne til å håndtere stress, er det likevel viktig å balansere dette med trening under reelle forhold og individuelle behov.
Diskusjonsbaserte øvelser ble også identifisert som et potensielt verktøy for økt læring og refleksjon. Ved å oppmuntre til aktiv deltakelse, utforske alternative synspunkter og identifisere forbedringsområder, kan slike øvelser bidra til kontinuerlig forbedring av kriseledelsesferdigheter.
Samlet sett indikerer funnene at diskusjonsbaserte øvelser kan være en verdifull del av kriseledelsestreningen, men de bør suppleres med andre former for trening og realistiske scenarier for å maksimere effekten og sikre at kriseledere er godt rustet til å håndtere komplekse og pressede situasjoner på en effektiv måte.
Studien benyttet en kvalitativ tilnærming med semi-strukturerte intervjuer av oppdragsledere på operasjonssentral, stabsmedlemmer og innsatsledere. Teoretiske perspektiver som ble utforsket inkluderte beredskap og organisering av politiet, teori om krise, beslutninger, team, stress og læring. Disse teoriene ble valgt med hensyn til deres relevans for å forstå hvordan diskusjonsbaserte øvelser kan påvirke kriseledelsesferdigheter på operasjonelt og øverste taktisk nivå.This master's thesis explored the potential of discussion-based exercises at the operational and highest tactical levels to influence operational performance in crisis situations within a specific police district. Using a qualitative approach with semi-structured interviews of 10 participants, an issue with four research questions was explored to investigate various aspects of crisis management and preparedness training.
The results indicate that discussion-based exercises can be an effective method to enhance crisis leaders' ability to make rapid and wise decisions under pressure. Participation in such exercises can contribute to the development of situational awareness, understanding of early warnings of critical events, and the ability to anticipate situational developments based on experience and knowledge sharing.
A key finding was the importance of shared mental models in operational teams. Discussion-based exercises promoted this understanding by allowing participants to explore different perspectives, discuss best practices, and improve internal team communication, leading to better decision-making, clearer communication, and improved leadership during critical situations.
It was also observed that including all members in discussion-based exercises strengthened collaboration and team cohesion, enabling the building of strong relationships, enhanced understanding of each other's roles and tasks, as well as practice in effective communication and collaboration.
Regarding stress management, the results showed a moderate positive effect of discussion-based exercises. Although such exercises can help develop crisis leaders' ability to manage stress, it is important to balance this with training under real conditions and individual needs.
Discussion-based exercises were also identified as a potential tool for increased learning and reflection. By encouraging active participation, exploring alternative viewpoints, and identifying areas for improvement, such exercises can contribute to the continuous improvement of crisis management skills.
Overall, the findings suggest that discussion-based exercises can be a valuable part of crisis leadership training, but they should be supplemented with other forms of training and realistic scenarios to maximize effectiveness and ensure that crisis leaders are well-equipped to handle complex and pressured situations efficiently.
The study used a qualitative approach with semi-structured interviews of operational leaders at the operations center, staff members, and tactical commanders. Theoretical perspectives explored included police preparedness and organization, crisis theory, decision-making, teams, stress, and learning. These theories were chosen with regard to their relevance in understanding how discussion-based exercises can influence crisis leadership skills at the operational and highest tactical levels
From Lab to Market: A Study on Commercializing A Novel Genomic Solution for Mastitis Diagnosis and Antimicrobial Resistance Control.
Get PDFBovine mastitis is a major issue in dairy herds because it has a considerable financial impact. Therefore, it is important to quickly and accurately diagnose it in order to prevent financial loss, safeguard milk quality, preserve herd health, stop the misuse of antibiotics and the development of antimicrobial resistance. This thesis investigates the commercial viability of a method that uses whole genome sequencing to rapidly and accurately diagnose bovine mastitis and analyze antibiotic resistance. With superior sensitivity and specificity compared to conventional approaches, this technique may detect infections and antimicrobial resistance (AMR) genes within a shorter timeframe. The market research identifies Norwegian dairy cooperatives as the main focus, with SWOT and PESTEL assessments emphasizing favorable characteristics and potential for collaboration despite competition. The business strategy provides a range of subscription programs that cater to Norway's technologically advanced and environmentally conscious market. The research also sheds light upon future developments that can be considered to make the technology more user-friendly and profitable