Brage INN
Not a member yet
8669 research outputs found
Sort by
"Livet er ikke en lek, men barndommen bør inneholde mer lek hvis ikke ungdomstiden skal bli en dans på nevroser". En kvalitativ studie av den frie lekens rolle og posisjon det siste året i barnehagen før skolestart.
Get PDFOppgaven er en kvalitativ undersøkelse av den frie lekens vilkår det siste året i barnehagen. Bakgrunnen for oppgaven er den offentlige debatten om økt læringstrykk og læringsfokus i barnehage og skole, og samtidig en svekkelse av den frie lekens posisjon. Sentralt i debatten er kommentaren FNs barnekomité ga ut i 2013 (FNs komité for barns rettigheter, 2013), med en bekymring om at lek, slik barnekonvensjonen (2003) uttrykker at alle barn har rett til, blir undervurdert og ikke anerkjent nok i samfunnet. Jeg ville derfor undersøke i hvilken grad barnehagelærere ivaretar den frie leken, og hvilken forståelse de har for den frie leken det siste året i barnehagen, ettersom dette året er et skoleforberedende år. Forskningsspørsmålene til problemstillingen er hvilket syn barnehagelæreren har på den frie leken og hvordan denne leken prioriteres, hva som påvirker barnehagelæreren når hen tilrettelegger for fri lek for barna i det siste året i barnehagen og om hvilken betydning den frie leken kan ha for barnet i overgangen fra barnehage til skole.
Vitenskapsteoretisk er oppgaven forankret i et hermeneutisk og fenomenologisk perspektiv for å forstå de fem barnehagelærernes meninger og erfaringer som kommer frem i intervjuene med dem.
Forskningsspørsmålene har gitt retning for den tematiske analysen jeg har gjort av datamaterialet.
Jeg hadde med meg en forforståelse om at den frie leken og lekens egenverdi ble undervurdert og gjort for lite synlig i barnehagen, og at barnehagelærerne var påvirket av skolen til å gjøre barna «skoleklare» heller enn å prioritere fri lek. Under analysen av datamaterialet oppdaget jeg mange funn som ikke stemte med min forforståelse og jeg ble også overrasket over noe av det informantene sa.
Barnehagelærerne jeg har snakket med har i utgangspunktet en god forståelse av den frie lekens betydning for barns utvikling, men forteller om et potensiale for å øke en kollektiv forståelse gjennom for eksempel et felles lek-språk der viktigheten av leken er kjent for alle barnehagelæreren samarbeider med, som skole, foreldre og andre ansatte.
I læringstrykket slik det er beskrevet i den offentlige debatten virker det å forekomme et stort instrumentelt læringstrykk. Dette læringstrykket ser imidlertid ikke ut til å påvirke barnehagelærerne nevneverdig, men de kan derimot fortelle om helt andre som viser et større læringstrykk enn dem selv.
Barnehagelærerne fortalte meg at de definerer skoleforberedelser som tidsavgrensede «førskolegrupper» noen timer hver uke. Disse forberedelsene tar derfor ikke stor plass i barnehagehverdagen, slik de heller ikke gis stor og tydelig plass i styringsdokumenter og planer for overgangsprosessen på sentralt og kommunalt nivå.The task is a qualitative study of the conditions for free play in the last year of kindergarten. The background for the task is the public debate about increased academic pressure and a focus on learning in kindergarten and school, coupled with a weakening of the position of free play. Central to the debate is the comment made by the UN Committee on the Rights of the Child in 2013 (Un Committee on the Rights of the Child, 2013), expressing concern that play, a right for all children according to the Child Convention (2003), is underestimated and not sufficiently recognized in society. Therefore, I wanted to examine to what extent kindergarten teachers promote free play and what understanding they have of free play in the last year of kindergarten, as this year is a preparatory year for school. The research questions for the issue are what views kindergarten teachers have of free play and how this play is prioritized, what influences kindergarten teachers when facilitating free play for children in the last year of kindergarten, and what significance free play may have for the child in the transition from kindergarten to school.
Scientifically, the task is anchored in a hermeneutic and phenomenological perspective to understand the opinions and experiences of the five kindergarten teachers that emerge in the interviews with them. The research questions have guided the thematic analysis I have conducted on the data material.
I had a preconception that free play, and the intrinsic value of play were undervalued and made too little visible in the kindergarten, and that kindergarten teachers were influences by the school to make children “school-ready” rather than prioritizing free play. During the analysis of the data material, I discovered many findings that did not align with my preconception, and I was also surprised by some of the statements made by the informants.
The kindergarten teachers I have spoken to initially have a good understanding of the importance of free play for children´s development but talk about the potential to increase collective understanding through, for example, a common play language where the importance of play is known to all professionals collaborating with kindergarten teachers, such as schools, parents, and other staff.
In the academic pressure described in the public debate, there seems to be a significant instrumental learning pressure. However, this learning pressure does not seem to significantly affect kindergarten teachers, but they can, on the other hand, talk about others who show a greater learning pressure than themselves.
Kindergarten teachers told me that they define school readiness as time-limited “pre-school groups” a few hours each week. Therefore, these preparations do not take up much space in every day kindergarten life, just as they are not given a significant and clear place in central and municipal level management documents and plans for the transition process
Getting the English primary classroom climate-ready, a study of English teachers’ reported mindsets and views on establishing climate-ready classrooms.
Get PDFI masteroppgaven tar jeg for meg det økende problemet knyttet til klimaendringer og bærekraftig utvikling. Oppgaven tar for seg ulike teorier som indikerer at tiden for å forhindre en klimakatastrofe begynner å renne ut.
Et av hovedfunnene denne masteren bygger på er at mange lærere føler seg uforberedt til å undervise om klimaendringer, til tross for at det kan ha store konsekvenser for kommende generasjoner. Mangelen på kompetente lærere som kan lære bort kunnskap om klima og bærekraft kan føre til at elevene ikke evner å håndtere utfordringene knyttet til fremtiden. Masteroppgaven min utforsker disse komplekse faktorene og mulige løsninger for å jobbe mot en forbedring. Betydningen av å ta vare på planeten vår ved å fremme bærekraft og forhindre klimaendringer øker dag for dag. Respekt for naturen og miljøbevissthet anses som grunnleggende verdier i den Norske utdanning og opplæring i grunnskolen. I tillegg er bærekraftig utvikling ett av de tre tverrfaglige temaene som er inkludert i den nye læreplanen. Det er imidlertid uheldig at det tverrfaglige temaet "Respekt for naturen og miljøbevissthet" ikke er en del av engelskfaget (Utdanningsdirektoratet, 2020).
Engelsk er et fag som gir elever et bredt spekter av muligheter for å styrke sine kunnskaper og ferdigheter. Jeg vil argumentere for at fraværet av det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling i engelskfaget i læreplanen tar fra elevene en stor mulighet til å bygge videre på sin kunnskap om emnet og utforske det videre. Engelsk, et språk som blir snakket i store deler av verden, tilbyr et omfattende utvalg av ressurser, inkludert litteratur, poesi og ulike former for media. Disse ressursene er svært nyttige for elever for å styrke deres ferdigheter og kunnskaper om bærekraft og klimaendringer. Jeg håper oppgaven min kan være en tankevekker og bidra med et nyansert perspektiv på et komplekst og økende problem.My master's thesis addresses the urgent issue of climate change. It brings together various reports that indicate that the time to prevent a climate catastrophe is rapidly running out. One of the key findings in these reports (and in my thesis) is that many educators feel unprepared to teach about climate change despite the fact that it has far-reaching implications for future generations. This lack of preparedness can be attributed to various factors, such as inadequate training and a lack of resources to deal with the challenges that will arise in the future.
The thesis explores the multifaceted and complex issues related to climate change and sustainable development in-depth and addresses possible solutions to address them. The importance of taking care of our planet by promoting sustainability and preventing climate change is increasing day by day. Respect for nature and environmental awareness are considered fundamental values in education and training. Additionally, sustainable development is one of the three interdisciplinary topics included in the curriculum renewal. However, it is unfortunate that the interdisciplinary topic of "Respect for nature and environmental awareness" is not a part of the English subject (The Norwegian Directorate for Education and Training, 2020).
English as a subject could offers learners a wide range of opportunities to enhance their knowledge and skills. The lack of inclusion in the English curriculum could deprive learners of a great opportunity to build on their knowledge of the subject matter and explore further. English, being a widely spoken language, offers an extensive range of resources, including literature, poetry, and various forms of media. These resources could be highly beneficial for learners to enhance their skills and knowledge concerning sustainability and climate change
Linjeledelse mellom strategi og praksis
Get PDFSammendrag
Denne oppgaven ser på 10-FAKTOR som valgt HR strategi for å understøtte organisatorisk utvikling, og leders rolle i implementering av denne strategien.
10-FAKTOR er en medarbeiderundersøkelse, som gjennom oppfølging av resultatene skal føre til organisatorisk utvikling. Flere forfattere peker på utfordringene med oppfølgingsarbeid etter medarbeiderundersøkelser, noe som igjen kan føre til at utvikling uteblir.
Innenfor fagfeltet har det i hovedsak vært forsket på HRM praksiser og innvirkning på prestasjon, mens det er forsket lite på selve implementeringen av HR praksiser. Innføring av 10-FAKTOR som et utviklingsverktøy kan ses på som en endringsprosess (KOTTER, 1995) og i implementeringsprosessen vil en viss oversettelse og tilpasning av verktøyet være nødvendig, og skje (Røvik, 2007; Trullen et al., 2020).Vi har derfor sett på kjennetegn hos leder som vi finner relevante for formålet å implementere 10-FAKTOR; leder som endringsleder og translatør (Røvik, 2007)
Også om medarbeiderundersøkelser generelt, og 10-FAKTOR særskilt, har forskning og studier fokusert på planlegging og gjennomføring, og mindre om oppfølging av resultater som grunnlag for organisasjonsutvikling, og implementering av dette.
Vi fant det derfor interessant å se nærmere på dette gjennom AMO teorien, som innenfor HRM faget ofte anvendes for å forklare sammenhenger mellom kompetanse- (A)bility, motivasjon- (M)otivation og kontekst-(O)pportunity, og utfall på prestasjon.
I vår oppgave har vi valgt teorien for å øke forståelse for hva som er en god kombinasjon av A, M og O både på individ nivå, her hos leder, og på organisatorisk nivå, som kan bidra til effektive av implementeringsprosesser av HR-strategier. Også kjennetegn ved enkeltfaktorene har betydning og noen av faktorene skiller seg mer ut enn andre i vår studie.
Oppgaven vil dermed kunne bidra til ny kunnskap om faktorer som påvirker leder i å ta i bruk HR strategier tas i bruk og dermed implementeres og rutiniseres slik at de bidrar til utvikling, og gi oppdatert kunnskap om hvilke HR-praksiser som vil være viktige for å øke sannsynligheten for at ledere implementerer HR-praksisen på en måte som er i samsvar med intensjonen.
Kunnskapen vil være verdifull for andre kommuner som anvender 10-FAKTOR som utviklingsverktøy, og til HR avdelinger som i hovedsak er ansvarlige for å utarbeide og iverksette HR praksiser gjennom linjeledere.
Vi har valgt å gjennomføre undersøkelsen i en middels stor kommune på Østlandet, som har anvendt 10-FAKTOR medarbeiderundersøkelse siden 2017. Vi har gjennomført en kvalitativ undersøkelse. Det er valgt førstelinjeledere som informanter, men fra ulike kommunalområder for å få spredning på utvalget, og se på om det er ulikheter i ulike lederkontekster, mens rammene samtidig er de samme innenfor overordnet organisatorisk kontekst.
Resultatet fra denne oppgaven viser i hovedsak at leders kontekst er av stor betydning for implementeringen av HR praksisen, herunder særlig det å ha et støttende nettverk i form av lederkollegaer. Med kontekst her menes de rammer leder har for å utøve sin lederrolle. Dette kan være organisatorisk betinget, rutiner og retningslinjer og kontrollspenn (hvor mange de er ledere for) med mer. Ledernettverk er ett (O) kjennetegn på organisatorisk nivå (A. Bos-Nehles et al., 2023).
Vi ser at geografisk nærhet til dette ledernettverket påvirker positivt, altså i form av å ha daglig nærhet og samhandling. De informanter som satt på samme stedsplassering som lederkollegaer, virket til å ha et mest velfungerende ledernettverk, preget av utviklingsorientering, motivasjon og god kommunikasjonsflyt. I de tilfeller hvor dette ble observert, hadde også leder en refleksiv og relasjonsorienterte lederstil, og oppfattelsen av å ha en god balanse mellom tid til administrasjon og ledelse- i form av tid til oppfølging av den enkelte medarbeider.
Også opplæring ser ut til å være av vesentlig betydning. Særlig har kunnskap en effekt på det å se sammenhenger (Lai, 2013) mellom det teoretiske grunnlaget bak 10-FAKTOR og ledelse i praksis, noe som bidrar til økt motivasjon for å ta i bruk 10-FAKTOR som verktøy for utvikling. Vi finner også andre forhold, særlig innenfor leders kontekst som har innvirkning på om 10-FAKTOR tas i bruk. Her ser tid ut til å være en vesentlig rammebetingelse som påvirker positivt og negativt og også det at toppledelsen har utarbeidet tydelige forventninger til både 10-FAKTOR og ledelse i form av klare retningslinjer.
I oppgaven ses det også på kompetanse og motivasjon hos leder som faktorer som påvirker implementering. Nødvendig kunnskap hos leder i vår sammenheng er koblet opp mot det oppgaven undersøker, nemlig kjennetegn som fremmer implementering. Da 10-FAKTOR er en undersøkelse og et utviklingsverktøy som betinger ledelse av medarbeidere har vi sett på den relasjonelle lederstilen som vesentlig i denne sammenheng. Denne lederstilen har likhetstrekk med den lederstilen som også måles i 10-FAKTOR, mestringsorientert ledelse. Her er våre viktigste funn at implementeringen av 10-FAKTOR i størst grad skjer der hvor informanentes lederstil samsvarer med forhold innenfor de ti faktorene. Dette så ut til å henge sammen med at leders motivasjon økte når de gjenkjente egen lederstil i de ti faktorene og dermed så det som et nyttig verktøy.
Tidligere studier har også undersøkt 10-FAKTOR som både medarbeider, leder og organisasjonsutviklingsverktøy (Dybdal & Masteroppgave, 2022;Kielland, 2017; Molstad & Spangberg, 2018). Disse studiene har momenter av faktorer som også vår undersøkelse ser på, men ingen av oppgavene ser på bredden av faktorer som kan påvirke implementering, både i form av individuelle kjennetegn hos leder, organisatoriske kjennetegn, samt ulike HRM-praksiser som fremmer og hemmer. Flere av våre funn samsvarer med tidligere forskning, men nytt av vår forskning ser ut til å være særlig betydningen av lederteam og geografisk avstand mellom ledere.
Et overraskende funn var at alle informantene var positive til 10-FAKTOR som medarbeiderundersøkelse og utviklingsverktøy, også i de tilfeller hvor både tid og kontrollspenn var utfordrende, dette begrunnet informantene med at undersøkelsen målte viktige faktorer som var forskningsbasert, og undersøkelsens validitet grunnet oppbygging.
Oppgaven vil til sist kunne gi kunnskap om hvilke HRM-praksiser som kan virke fremmende for å øke effekten av implementering av strategier, her 10-FAKTOR som HR-strategi for organisasjonsutvikling. Summary
This paper looks at the 10-FACTOR as the chosen HR strategy to support organizational development and the role of the leader in implementing this strategy.
The 10-FACTOR is an employee survey, which through follow-up of the results is intended to lead to organizational development. Several authors point to the challenges of follow-up work after employee surveys, which in turn can lead to a lack of development.
Within the field, research has mainly focused on HRM practices and their impact on performance, while there has been little research on the actual implementation of HR practices. The introduction of the 10-FACTOR as a development tool can be seen as a change process (KOTTER, 1995) and in the implementation process, a certain translation and adaptation of the tool will be necessary and will take place (Røvik, 2007; Trullen et al., 2020). We have therefore looked at characteristics of the leader that we find relevant for the purpose of implementing the 10-FACTOR; the leader as a change leader and translator (Røvik, 2007).
Also, regarding employee surveys in general, and the 10-FACTOR in particular, research and studies have focused on planning and implementation, and less on follow-up of results as a basis for organizational development and the implementation of this.
We therefore found it interesting to take a closer look at this through the AMO theory, which within the HRM subject is often used to explain the relationships between competence- (A)bility, motivation- (M)otivation and context-(O)pportunity, and outcomes on performance.
In our assignment, we have chosen the theory to increase understanding of what is a good combination of A, M and O both at the individual level, here with the leader, and at the organizational level, which can contribute to effective implementation processes of HR strategies. Also, the characteristics of individual factors are important and some of the factors stand out more than others in our study.
This master thesis will thus be able to contribute to new knowledge about factors that influence the leader in taking up HR strategies and thus implementing and routinizing them so that they contribute to development, and provide updated knowledge about which HR practices will be important to increase the likelihood that leaders implement the HR practice in a way that is in line with the intention.
The knowledge will be valuable for other municipalities that use the 10-FACTOR as a development tool, and to HR departments that are primarily responsible for developing and implementing HR practices through line managers.
We have chosen to conduct the survey in a medium-sized municipality in Eastern Norway, which has used the 10-FACTOR employee survey since 2017. We have conducted a qualitative survey. First-line managers have been chosen as informants, but from different municipal areas to get a spread on the selection, and to see if there are differences in different leader contexts, while the frames are the same within the overall organizational context.
The result of this paper mainly shows that the leader's context is of great importance for the implementation of the HR practice, including especially having a supportive network in the form of leader colleagues. By context here is meant the frameworks the leader has for exercising his or her leadership role. This can be organizationally conditioned, routines and guidelines and span of control (how many they are leaders for) and more. The leader network is one (O) characteristic at the organizational level (A. Bos-Nehles et al., 2023).
We see that geographical proximity to this leader network has a positive effect, that is, in the form of having daily proximity and interaction. The informants who were in the same location as leader colleagues seemed to have the most well-functioning leader network, characterized by development orientation, motivation and good communication flow. In the cases where this was observed, the leader also had a reflective and relationship-oriented leadership style, and the perception of having a good balance between time for administration and leadership - in the form of time for follow-up of the individual employee.
Training also appears to be of significant importance. In particular, knowledge has an effect on seeing connections (Lai, 2013) between the theoretical basis behind the 10-FACTOR and leadership in practice, which contributes to increased motivation to use the 10-FACTOR as a tool for development. We also find other conditions, especially within the leader's context, that have an impact on whether the 10-FACTOR is used. Here, time appears to be a significant framework condition that affects positively and negatively and also that top management has developed clear expectations for both the 10-FACTOR and leadership in the form of clear guidelines.
This paper also looks at competence and motivation in the leader as factors that influence implementation. The necessary knowledge in the leader in our context is linked to what the task is investigating, namely characteristics that promote implementation. Since the 10-FACTOR is a survey and a development tool that requires leadership of employees, we have looked at the relational leadership style as essential in this context. This leadership style has similarities with the leadership style that is also measured in the 10-FACTOR, mastery-oriented leadership. Here, our most important findings are that the implementation of the 10-FACTOR takes place to the greatest extent where the informant's leadership style is in line with the conditions within the ten factors. This seemed to be related to the fact that the leader's motivation increased when they recognized their own leadership style in the ten factors and thus saw it as a useful tool.
Previous studies have also examined the 10-FACTOR as both an employee, leader and organizational development tool (Dybdal & Masteroppgave, 2022; Kielland, 2017; Molstad & Spangberg, 2018). These studies have elements of factors that our survey also looks at, but none of the papers look at the breadth of factors that can influence implementation, both in terms of individual characteristics of the leader, organizational characteristics, and various HRM practices that promote and inhibit. Several of our findings are in line with previous research, but new from our research seems to be especially the importance of the leader team and geographical distance between leaders.
A surprising finding was that all informants were positive about the 10-FACTOR as an employee survey and development tool, also in cases where both time and span of control were challenging, this was justified by the informants that the survey measured important factors that were research-based, and the survey's validity due to its construction.
This master thesis will finally be able to provide knowledge about which HRM practices can promote to increase the effect of implementing strategies, here the 10-FACTOR as an HR strategy for organizational development
De fem store i skolers beredskapstrening
Get PDFMålet med denne oppgaven er å undersøke hvor godt forberedt ledergrupper i skolen opplever at de er, for å møte en eventuell alvorlig hendelse i skolens miljø. Min egen opplevelse var at trening og forberedelse på alvorlige hendelser er nedprioritert i en travel hverdag, der daglig drift og skoleutvikling tar mye av tiden.
Teorigrunnlaget i oppgaven er Eduardo Salas et al. sin artikkel «Is there a "Big five" in Teamwork», som viser til fem ferdigheter (core components) og tre opprettholdende faktorer (supporting coordinating mechanisms) i effektivt teamarbeid. Det er gjennomført bordøvelser i tre ledergrupper, i tillegg til å intervjue ledere fra tre ulike skoler. Oppgaven har undersøkt om Salas et al. sin teori er relevant og overførbar til håndtering av alvorlige hendelser innen skoleledelse. Dette innebærer om teoriens definerte ferdigheter og opprettholdende faktorer faktisk påvirker teamets effektivitet og forberedelse til eventuelle alvorlige hendelser i skolens miljø. Mitt hovedfunn er at ferdighetene teamledelse, støttende atferd, tilpasningsdyktighet og lagarbeid er høyst relevant i ledergrupper i skolen. Sammen med de opprettholdende faktorene sirkelkommunikasjon, gjensidig tillit og felles forståelse, vil disse ferdighetene påvirke teamets evne til å handle effektivt, samt ledernes egen opplevelse av å være forberedt. Med utgangspunkt i informasjonsinnhentingen, kan det se ut som at ledere i skoleorganisasjoner ikke opplever at ferdigheten gjensidig monitorering har like stor innvirkning.
Skoler er organisasjoner som tilfeldigvis kan havne i akutte, alvorlige hendelser, og lederne må trene på ferdigheter deretter. Selv om skoleledere i stor grad føler at de vil mestre håndteringen av alvorlige hendelser, er de likevel samstemte på at de ønsker og trenger mer øving. Lederne opplever at det er behov for flere øvelser og mer diskusjon rundt hvordan man møter en alvorlig hendelse i skolen, siden dette ikke er en del av virksomhetens daglige fokus. Tydelige roller, og øving på håndtering av alvorlige hendelser, medfører at den enkelte leder blir tryggere på seg selv og sitt team. I tillegg er god kommunikasjon, både i daglig samhandling og i stressede situasjoner, en viktig ferdighet for å skape effektive, gode team.
Det er samarbeidet mellom lederne, med utgangspunkt i tillitsfullt arbeidsmiljø, som oppleves som det som gir mest støtte i hverdagen. Ledere viser til felles erfaring og tidligere samarbeid som viktige elementer i å kjenne seg trygg på eventuelle fremtidige hendelser. I tillegg medfører en aktiv og operativ hverdag, med små og store episoder der mange ulike mennesker er samlet under et tak, at mange ledergrupper opplever å være robuste og operative i potensielle krisehendelser. Organisasjoners felles verdigrunnlag bidrar også til at ledere har en tydelig prioritering, som medfører økt trygghet og tillit i det daglige arbeide, så vel som i krisesituasjoner.The aim of this assignment is to investigate how well prepared leadership teams in schools perceive themselves to be in potential serious incidents within the school environment. My own experience was that training and preparation for serious incidents are often neglected in a busy daily schedule, where operational tasks and school development consume much of the time.
The theoretical foundation for the assignment is Eduardo Salas et al.'s article "Is there a "Big five" in Teamwork", which refers to five skills (core components) and three sustaining factors (supporting coordinating mechanisms) in effective teamwork. Tabletop exercises have been conducted with three leadership teams, in addition to interviews with leaders from three different schools. The assignment has examined whether Salas et al.'s theory is relevant and transferable to crisis management in school leadership. This involves whether the theory's defined skills and sustaining factors actually affect the team's effectiveness and preparation for serious incidents in the school environment. My main finding is that the skills team leadership, backup behavior, adaptability and team orientation are highly relevant in leadership groups in schools. Together with the sustaining factors of closed loop communication, mutual trust and shared mental models, these skills will influence the team's ability to act effectively, as well as the leaders' own experience of being prepared. Based on the information gathered, it may appear that leaders in school organizations do not perceive the skill of mutual performance monitoring to have as great an impact.
Schools are organizations that may inadvertently find themselves in acute, serious incidents, and leaders need to train their skills accordingly. Although school leaders largely feel confident in their ability to manage serious incidents, they nevertheless agree that they want and need more practice. The leaders feel that there is a need for more exercises and discussions on how to handle a serious incident in school, as this is not part of the organization’s daily focus. Clear roles and practice in handling serious incidents make individual leaders more confident in themselves and their teams. In addition, good communication, both in daily interactions and in stressful situations, is an important skill for creating efficient, cohesive teams.
It is the collaboration among leaders, based on a trusting work environment, that is perceived as providing the most support in everyday life. Leaders refer to shared experiences and previous collaborations as important elements in feeling confident about any future events. In addition, an active and operational daily routine, with small and large episodes where many different people are gathered under one roof, leads many leadership teams to feel robust and operational in potential crisis situations. The shared values of organizations contribute to leaders having clear priorities, which leads to increased confidence and trust in daily work, as well as in crisis situations
Unge sesongansatte som kunnskapskilde til innovasjon.
Get PDFDen norske reiselivsnæringen må for å styrke og bevare posisjonen i markedet arbeide med kontinuerlig utviklingsarbeid. Det skjer utvikling i etterspørsel av bærekraftige reisemål og spesielt autentiske opplevelser, og etterspørsel skaper muligheter for innovasjon.
En økning i etterspørsel, gjør at bedrifter må etablere en klar og tydelig forståelse over hva som er etterspørselen, for at man kan møte disse på best mulig måte. For å få innsikt i potensiell innovasjon som kan komme av etterspørsel, kan man som bedrift benytte seg av flere kilder. I masteroppgaven er det fokus på de ansatte som en kunnskapskilde, nærmere sagt de unge sesongansatte. De unge sesongansatte trekkes frem som en kunnskapskilde til innovasjon, gjennom at de unge sesongansatte er bedrifters frontlinjeansatte. Dette er bakgrunnen for problemstillingen for masteroppgaven som er:
“Hvordan arbeider ledere i servicenæringen med unge sesongansatte som kunnskapskilde i innovasjonsprosessens idéfase?”
For å besvare problemstillingen har jeg brukt kvalitativ metode og det har blitt intervjuet 8 bedrifter som arbeider i attraksjonsnæringen, innenfor 3 ulike typer av bedrifter. Dette var for å få innsikt fra flere type bedrifter på hvordan rollen til de unge sesongansatte som kunnskapskilde i idéfasens innovasjonsprosess blir sett på. Det er fremmet relevante teorier i et teoretisk rammeverk rundt og innenfor innovasjon, idéfasen og innovasjonsprosessen, medarbeiderdrevet innovasjon, kunnskap og kunnskapsoverføring og dagens unge.
Funnene for denne studien viser at det er ulik grad av syn på de unge sesongansatte som en kilde til kunnskap for utvikling av gode gjesteopplevelser. De fleste informanter som trekker frem at man ser de unge sesongansatte som en verdifull ressurs for innspill og idéer, og fremmer de unge sesongansatte som kreative. Mens noen informanter trekker frem at de unge sesongansatte har lite arbeidserfaring, og da ikke ser hele bildet for hva som er ideelt for bedriften. Informantene har ulikt syn på de unge sesongansatte som kilde til kunnskap, men det er ingen av informantene som sier at de unge sesongansatte ikke inkluderes i forbedring og utvikling. Funnene viser at bedriftene har forskjellige måter å arbeide med kunnskapsoverføring, noen har flere former for kunnskapsoverføring enn andre, som på ulike måter overfører kunnskap fra individ til bedriftsnivå.The Norwegian tourism industry must in order to strengthen and preserve position in the market, work with continuous development. An development in demands of sustainable and authentic experiences is happening, and demand creates possibilities for innovation.
An increase in demand means that companies must establish a clear and distinct understanding of what the demand is, so that they can be met in the best way possible. In order to gain insight into potential innovation that can come from demand, can as business make use of several sources. The master´s thesis focuses on the employees as a source of knowledge, specifically the young seasonal employees. The young seasonal employees are highlighted as a source of knowledge for innovation, through the fact that the young seasonal employees are companies´ frontline employees. This is the background for the issue for the master´s thesis which is:
“How do managers in the service industry work with young seasonal employees as a source of knowledge in the idea phase of the innovation process?”
To answer the issue, I have used a qualitative method and 8 companies that work in the attraction industry has been interviewed, within 3 different types of companies. This was to gain insight from several types of companies into how the role of the young seasonal workers as source of knowledge in the idea phase innovation process is viewed. Relevant theories have been advanced in a theoretical framework around and within innovation, the idea phase and the innovation process, employee-driven innovation, knowledge and knowledge transfer, and today's young people.
The findings show that there is a different view of the young seasonal employees as a source of knowledge for the development of good quest experiences. Most informants point out the young seasonal employees as a valuable resource for input and ideas, and promote the young seasonal employees as creative. Some informants point out that the young seasonal employees have little work experience, and therefore do not see the whole picture of what ideal for the company. The informants have different views on the young seasonal employees as a source of knowledge, but none of the informants say that the young employees are not included in improvement and development. The findings show that the companies have different ways of working with knowledge transfer, and different forms of knowledge transfer, which transfer knowledge from individual to company level in different ways
Den digitale hverdagens påvirkning av språket til elever på mellomtrinnet.
Get PDFI denne masteroppgaven har jeg undersøkt følgende: Hvordan påvirker den digitale hverdagen språket til elever på mellomtrinnet? Med utgangspunkt i problemstillingen har jeg formulert tre forskningsspørsmål: «Hvordan kan bruken av emojier og forkortelser på sosiale medier påvirke elevers språkutvikling?», «Hvilken effekt kan sosiale medier og nettbasert kommunikasjon ha på elevers språkferdigheter?», og «Hvordan kan den digitale hverdagen påvirke elevenes evne til å forstå og bruke språklig variasjon?»
For å svare på problemstillingen på best mulig måte har jeg funnet relevant teori som kan hjelpe meg på veien. Jeg har gått nærmere inn på begrepet mediesosiologi, samtidig som jeg har utforsket hvordan digital språkbruk påvirker elever. Jeg har videre utforsket begrepene transspråking og multietnolekt, før jeg avsluttet teorikapitlet med å se nærmere på sosial-kognitiv læringsteori. Metodekapitlet gir innsikt i kvalitativ metode, etiske betraktninger og reliabilitet og validitet. I neste kapittel presenteres resultatene fra intervjuer med både lærere og elever, hvor ulike temaer kommer frem. I drøftingskapitlet sammenlignes og analyseres læreres og elevers svar, samtidig som deres perspektiver på den økte digitale bruken i skolen kommer frem. Avslutningsvis oppsummeres funnene, og studiens begrensninger og forslag til videre forskning presenteres.
Gjennom denne studien blir det tydelig hvordan den digitale hverdagen har en stor innvirkning på elevers språkutvikling og kommunikasjonspraksis. Forslagene til videre forskning peker på behovet for ytterligere innsikt i hvordan skolen kan tilpasse seg den økende digitaliseringen og støtte elevenes språklige utvikling på en effektiv måte. På denne måten bidrar min oppgave til en dypere forståelse av hvordan digitale medier påvirker språklig praksis og samhandling blant elever og lærere på mellomtrinnet.In this master thesis, I have researched: How does the digital everyday life affect the language of students in middle school? Based on the problem statement, I have formulated three research questions: «How can the use of emojis and contraction of words on social media affect the development of language within students?», «In what way can social media and online communication impact the students’ language skills?», and «How can the digital everyday life affect students` ability to understand and use linguistic variation?»
To answer the problem statement in the best possible way, I have found relevant theory that can assist me along the way. I have looked deeper into the concept of media sociology while exploring how the digital language affects students. Further I have explored the concepts of translanguaging and multiethnolect before concluding the theoretical chapter by looking closer at social-cognitive learning theory. The method chapter provides insight into qualitative methods, ethical considerations, and reliability and validity. In the next chapter, the results of interviews with both teachers and students are presented, where various themes come to light. In the discussion chapter, teachers and students` responses are compared and analysed, while their perspectives on the increased digital use in schools are highlighted. Finally, the findings are summarized, and the limitations of the study and suggestions for further research are presented.
In this study, it becomes clear how the digital everyday life has a significant impact on students` language development and communication skills. The suggestions for further research point towards the demand for additional insight into how schools can adapt to the increasing digitalization, and support the students’ language development in an effective way. This way, my thesis contributes to a deeper understanding of how digital media affects linguistic skills, and interactions among students and teachers in middle school
Choices and beliefs of teachers in primary and lower secondary school about literature in the classroom.
Get PDFDenne masteroppgaven er en studie av fire norske Engelsk som fremmedspråk (EFL) lærere sine valg og tanker rundt bruken av litteratur i klasserommet på mellomtrinnet og ungdomsskolen. Det dette innebærer helt spesifikt er hvilke tekster de velger å jobbe med, hvordan de jobber med dem og hva tankene deres er om viktigheten og effekten tekstene har på elevene deres. Data ble samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer og er analysert tematisk.
Funnene indikerer at lærere stoler mye på læreboka når de planlegger timene, hovedsakelig på grunn av tidsbegrensning. Det blir avdekket andre teksthjelpemidler som lærerne benytter seg av, som sanger, sangtekster, tekstutdrag og digitale ressurser, samt metodene som brukes for å arbeide med tekstene, dette inkluderer å lese og arbeide med tilhørende oppgaver, prosjekter og presentasjoner, og analyse. Det blir også presentert viktige begreper som interkulturell kompetanse, empati og selvrefleksjon, som utvikles hos elevene ved å jobbe med tekstene. Mens begrepene kultur og mangfold diskuteres gjennom deres representasjon i tekstene.This master’s thesis is a study of four Norwegian English as a Foreign Language (EFL) teachers’ choices and beliefs about the use of literature in their classroom in primary and lower secondary schools. What this entails more specifically are what kind of texts they choose to work with, how they work with them, and what their beliefs are on the importance and the impact the texts have on their pupils. Data was gathered through semi-structured interviews and analyzed thematically.
The findings indicate that teachers rely heavily on the coursebook when planning their lessons, largely due to the limitation of time. Other text-aids the teachers use are revealed, such as songs, lyrics, text excerpts, and digital resources, as well as the methods used to work with the texts, including reading and then doing following tasks, projects and presentations, and analysis. Important concepts are presented as well, such as intercultural competence, empathy, and self-reflection, which are developed in students by working with the texts. While the concepts culture and diversity are discussed through their representation in the texts
Short turnaround time of seven to nine hours from sample collection until informed decision for sepsis treatment using nanopore sequencing
Get PDFBloodstream infections (BSIs) and sepsis are major health problems, annually claiming millions of lives. Traditional blood culture techniques, employed to identify sepsis-causing pathogens and assess antibiotic susceptibility, usually take 2–4 days. Early and accurate antibiotic prescription is vital in sepsis to mitigate mortality and antibiotic resistance. This study aimed to reduce the wait time for sepsis diagnosis by employing shorter blood culture incubation times for BD BACTEC™ bottles using standard laboratory incubators, followed by real-time nanopore sequencing and data analysis. The method was tested on nine blood samples spiked with clinical isolates from the six most prevalent sepsis-causing pathogens. The results showed that pathogen identification was possible at as low as 102–104 CFU/mL, achieved after just 2 h of incubation and within 40 min of nanopore sequencing. Moreover, all the antimicrobial resistance genes were identified at 103–107 CFU/mL, achieved after incubation for 5 h and only 10 min to 3 h of sequencing. Therefore, the total turnaround time from sample collection to the information required for an informed decision on the right antibiotic treatment was between 7 and 9 h. These results hold significant promise for better clinical management of sepsis compared with current culture-based methods.publishedVersio
Forebygging av utilsiktede flyttinger fra fosterhjem
Get PDFDenne studiens formål har vært å gi dypere innsikt i hva saksbehandlere i barneverntjenesten opplever er viktig for å forebygge utilsiktet flytting for barn som bor i fosterhjem. Å sikre stabil og god omsorgssituasjon, for barn som ikke kan bo hjemme med sine foreldre, er en av barneverntjenesten sine viktigste oppgaver. Samtidig opplever mange av barna som har flyttet i fosterhjem, gjentatte utilsiktede flyttinger.
Vi intervjuet seks saksbehandlere fra ulike barneverntjenester i Sør- og Øst-Norge, fra kommuner med ulik størrelse og geografisk plassering. Alle saksbehandlerne hadde minst 2 års erfaring med oppfølging av barn i fosterhjem. Vi foretok en kvalitativ undersøkelse og gjorde en tematisk analyse av intervjumaterialet. Analysen indikerer at saksbehandlerne opplever kommunikasjon, samarbeid, relasjon og anerkjennelse, som viktig for å forebygge utilsiktede flyttinger. Våre funn ble drøftet i lys av teori om samarbeid, kommunikasjon, relasjon og anerkjennelse, samt tidligere forskning om utilsiktede flyttinger fra fosterhjem.
Saksbehandler sitt samarbeid med fosterforeldre, foreldre og andre instanser ble fremhevet som viktig. Videre ble felles forståelse og felles mål mellom partene rundt barnet, beskrevet som avgjørende for å få til gode samarbeid og for å finne gode løsninger. Samarbeid og relasjon mellom fosterforeldre og foreldre fremheves som viktig, samt saksbehandlers rolle i å legge til rette for dette samarbeidet. Betydningen av at saksbehandler klarer å skape gode relasjoner og samarbeid både med fosterforeldre, foreldre og barnet beskrives som forebyggende. Saksbehandlerne fremhever viktigheten av å være tett på fosterhjemmene, sette inn riktig hjelp, være tilgjengelige, skape tillit og felles forståelse.
En vesentlig hindring for saksbehandlere i det forebyggende arbeidet, er saksbehandlers tidsmangel. Dette begrenser mulighetene for å opprettholde hyppig kontakt, etablere tillit og trygghet, samt skape en gjensidig anerkjennende relasjon med og mellom fosterhjem, barn og foreldre. Saksbehandlerne må ofte prioritere akutte og lovpålagte oppgaver, noe som reduserer muligheten for å jobbe proaktivt.
Selv om funnene våre ikke tilfører nye perspektiver til eksisterende forskning om forebygging av utilsiktede flyttinger for barn som bor i fosterhjem, er det likevel relevant og kan bidra til å tydeliggjøre god praksis innen oppfølging av fosterhjem.The purpose of this study has been to provide a deeper insight into what caseworkers in the child protection service feel is important to prevent unintentional move for children living in foster homes. Ensuring a stable and good care situation for children who cannot live at home with their parents is one of the child welfare services' most important tasks. At the same time, many of the children who have moved into foster homes experience repeated unintended moves.
We interviewed six caseworkers from various child welfare services in southern and eastern Norway, from municipalities of different sizes and geographical locations. All the caseworkers had at least 2 years' experience of following up children in foster care. We conducted qualitative research and performed a thematic analysis of the interview material. The analysis indicates that the caseworkers perceive communication, collaboration, relationship, and recognition as important for preventing unintended moves. Our findings were discussed in the light of theory about cooperation, communication, relationship, and recognition, as well as previous research on unintended moves from foster care.
The caseworkers’ cooperation with foster parents, parents and other instances was highlighted as important. Furthermore, common understanding and common goals between the parties around the child were described as crucial for achieving good cooperation and for finding good solutions. Cooperation and the relationship between foster parents and parents are highlighted as important, as well as the role of the caseworker in facilitating this cooperation. The importance of the caseworker being able to create good relationships and cooperation with both foster parents, parents and the child is described as preventive. The caseworkers emphasize the importance of being close to the foster homes, putting in the right help, being available, creating trust and mutual understanding.
A significant obstacle for caseworkers in the preventive work is the caseworkers lack of time. This limits the possibilities for maintaining frequent contact, establishing trust and security, as well as creating a mutually appreciative relationship with and between foster homes, children, and parents. The caseworkers often having to prioritize urgent and statutory tasks, which reduces the opportunity to work proactively.
Although our findings do not add new perspectives to existing research on the prevention of unintended moves for children living in foster care, it is nevertheless relevant and can contribute to clarifying good practice in foster care follow-up
Participatory Development of a Virtual Reality Exercise Program for People with Chronic Pain
Get PDFBackground: By describing how a participatory process led to changes in the design of a study of a virtual reality (VR)-guided exercise and mindfulness intervention tailored to people with chronic musculoskeletal pain, this article makes the case for including end user at an early stage when planning research within this field.
Methods: A multidisciplinary panel including end-user representatives, researcher, clinicians, and VR developers participated in a 1-day workshop to design a randomized study and a VR-guided intervention.
Results: Through the participatory process, changes were made to the original study design with respect to experimental design, duration, content of VR interventions and mode of delivery.
Conclusion: This case exemplifies the importance of including end-user participants in the early phases of planning VR interventions for people with chronic pain.acceptedVersio