Brage INN
Not a member yet
8669 research outputs found
Sort by
Hvilke faktorer er viktige for å trives som lærer og skoleleder, og er disse tilstrekkelig tilstede i norske skoler slik de er i dag? En autoetnografi.
Get PDFDenne masteroppgavens problemstilling omhandler faktorer som er viktige for å trives som lærer og skoleleder, og om disse er tilstrekkelig til stede i norske skoler slik skolene er i dag.
I bakgrunnen for oppgaven redegjøres det for den norske skolens utvikling de siste 20-30 årene, særlig med endringene den nyliberalistiske utviklingen i samfunnet har medført. Forskeren ser på hvordan sterke politiske krefter har påvirket skolen, lærerrollen og skolelederrollen. Det trekkes også linjer til Norges resultater på PISA-undersøkelsene, som politikerne har brukt som en katalysator for å få igjennom sin skolepolitikk og ønskede endringer.
Gjennom forskningskartlegging er det funnet relativt få studier som har sett nærmere på hvordan de nye styringsformene i skolefeltet oppfattes lokalt, og av lærere spesielt. Det er også forsket lite på de nye styringssystemenes konsekvenser for praksis i skolen og hvordan lærerne selv beskriver sentrale dimensjoner av ‘den nye’ lærerrollen. Det finnes også relativt lite forskning som tar utgangspunkt i lærernes egne beskrivelser av sentrale dimensjoner ved lærerrollen.
Ønsket er at denne masteroppgaven kan bidra til ny forskning på feltet, da metoden som er brukt er en autoetnografisk fremstilling av en 20 år lang lærerpraksis på to forskjellige skoler, og med kontinuerlig utvidet/oppgradert kunnskaps- og erfaringsbakgrunn underveis.
Kritisk realisme er valgt som filosofisk vitenskapsperspektiv, da det å skrive en autoetnografi er å lage en realistisk analyse av virkelige hendelser som faktisk har skjedd. Den beskriver hva slags mekanismer og sosiale strukturer som påvirker menneskene i de sosiale systemene. Kritisk realisme tar også høyde for at virkeligheten er strukturert, stratifisert, lagdelt, differensiert, mangfoldig og kompleks og med emergente egenskaper, og den omfavner et tverrfaglig blikk for å få et fler-/mangefassetert bilde av virkeligheten. I denne masteroppgaven var dette viktig, da jeg som forsker søker å ha et slikt tverrfaglig blikk, noe som muliggjøres ved hjelp av mine to ulike utdanninger, samt erfaring både fra det private næringsliv og skolen.
Det er to begreper som er vesentlige i denne masteroppgaven: Trivsel i arbeidet og menneskets ontologi.
Ved å studere litteratur om og av de tre filosofene Aristoteles, Rousseau og Bhaskar, har jeg som forsker, forsøkt å besvare spørsmålet om menneskets ontologi blir ivaretatt i læreryrket slik det er i dag. Konklusjonen oppgaven har kommet fram til er at menneskets ontologi har dårligere kår i læreryrket slik det er i dag, enn det hadde tidligere.
Videre undersøker oppgaven faktorer som er viktige for å trives som lærer/skoleleder, og den autoetnografiske historien bidrar med empiri til forskningsfeltet. Analysen/diskusjonen gjøres ved hjelp av to modeller: Kritisk realismes ‘Transformasjonsmodellen for sosial aktivitet’ (TMSA) og KART-modellen for lærerlivskvalitet. Denne masteroppgaven konkluderer med at flere avgjørende faktorer for trivsel fremdeles er til stede i norsk skole i dag, samtidig som konklusjonen viser at mange av faktorene som fremmer trivsel er under sterkt press.
I tillegg kommer masteroppgaven med et særskilt funn i forhold til hvor viktig det er at lærere/skoleledere får utviklet seg gjennom sitt yrkesaktive liv, ved at det legges til rette for studiepermisjoner og etter- og videreutdanning som eventuelt kan kombineres med jobb.The research question in this master’s thesis concerns the factors that are important for thriving as a teacher and school leader, and whether these are sufficiently present in the Norwegian school system as it has developed today.
The background section outlines the development of the Norwegian school system over the past 20–30 years, particularly focusing on the changes brought about by the neoliberal evolution of society. The researcher examines how strong political forces have influenced the school system, the role of the teacher, and the role of the school leader. Connections are also drawn to Norway’s results in the PISA assessments, which politicians have used as a catalyst to implement desired changes and their educational policies.
Through reserch mapping relatively few studies have been found that have closely examined how these new forms of governance in education are perceived locally, particularly by teachers. There has also been little research on the consequences of these new governance systems for school practices, and on how teachers themselves describe key dimensions of the "new" teacher role. Furthermore, there is relatively little research based on teachers' own descriptions of central aspects of their role.
This thesis aims to contribute to this field of research through the use of an autoethnographic method, drawing on a 20-year teaching career at two different schools, and with an continous upgraded knowledge and experience background.
Critical realism has been chosen as the philosophical and scientific perspective, as writing an autoethnography involves creating a realistic analysis of actual events. It describes the mechanisms and social structures that influence individuals within social systems. Critical realism also recognizes that reality is structured, stratified, layered, differentiated, multifaceted, and complex, with emergent properties. It embraces an interdisciplinary perspective to obtain a multi-faceted view of reality. This was important in the context of this thesis, as the researcher seeks to adopt such an interdisciplinary perspective, enabled by having two different educational backgrounds and experience from both the private sector and the education system.
Two key concepts are central to this master’s thesis: workplace well-being and human ontology.
By studying literature by and about the three philosophers; Aristotle, Rousseau, and Bhaskar, the researcher has sought to answer whether human ontology is accommodated in the teaching profession as it exists today. The conclusion reached is that human ontology is less well supported in the teaching profession today, than it was in the past.
Furthermore, the thesis explores the factors that are important for teachers and school leaders to thrive, and the autoethnographic narrative contributes empirical data to the field of research. The analysis/discussion is carried out using two models: critical realism’s "Transformational Model of Social Activity" (TMSA) and the KART model for teacher life quality.
The thesis concludes that several key factors for well-being still are present in today’s Norwegian school system, but that many of these factors are under significant pressure.
Additionally, the thesis presents a particular finding regarding the importance of allowing teachers and school leaders to grow and develop throughout their professional lives, by facilitating study leaves and ongoing professional development opportunities that can be combined with work
Post-Capture Behaviour of Wild Boars (Sus scrofa)
Get PDFResearch and management of wildlife often involve fitting animals with tracking devices. This requires capture and handling of wildlife, which can lead to injuries, stress, and changes in physiology and behaviour. Thus, evaluating the effects of capture and handling is essential for ensuring animal welfare and enabling unbiased analyses.
In this study, I analysed post-capture movement behaviour of 127 GPS-collared wild boars (Sus scrofa) in Sweden and Switzerland. In Sweden, animals were either trapped or stalked and darted, and chemically immobilized. In Switzerland, wild boars were trapped, with a few chemically immobilized and most only physically restrained. Some chemically immobilized animals received supplemental oxygen during handling. Using generalised additive mixed models (GAMMs), I investigated movement speed during the first 21 days post-capture, including capture-related and environmental variables. I hypothesised that wild boars exhibit reduced movement speed for several days after capture, varying by capture method and supplemental oxygen supply.
In all analyses, I observed increasing movement speed over the first days after capture. In Sweden, independently of capture method, movement speed increased without reaching a clear plateau. Swiss data including both capture methods showed a visible speed reduction for approximately 6-10 days post-capture. In separate analyses, Swiss wild boars trapped without chemical immobilization showed a steep speed increase over the first 8 days, followed by a gradual rise, whereas chemically immobilized animals stabilized at a plateau after 6 days. Contrary to the prediction, there was no observed effect of oxygen supplementation on movement speed.
The results of this study indicate that chemically immobilized as well as only physically restrained wild boars experience reduced speed post-capture, likely due to stress from the capture and handling process. To avoid bias in research results, I recommend excluding the first 1-2 weeks of wild boar data in analyses. Furthermore, to align with the "Three R's" for ethical animal treatment, further studies are needed to assess and refine capture methods, reducing negative impacts on wildlife
Ambidekster ledelse som strategisk tilnærming til bemanningsutfordring
Get PDFSAMMENDRAG
Mange kommuner opplever utfordringer med å rekruttere, og beholde helsepersonell i stillingen sin over lengre tid. Helsepersonell oppleves som en mangelvare, som arbeidsgivere kjemper om. Når dette sammenfaller med en økende demografisk vekst med flere eldre og syke som trenger helsehjelp, blir det av NOU (2023: 4, s. 12) beskrevet som en «bemanningskrise». Å stå overfor en krise betyr at lederne må iverksette tiltak, for å ruste organisasjonen til å håndtere krisen etter beste evne. Samhandlingsreformen (Meld. St. 47, 2008–2009) har ført til at flere tjenester skal utføres i kommunen, og innad i kommunen er det en dreining fra institusjonstjenester til hjemmetjenester.. Spenningen mellom daglig drift, og finne «nye gulrøtter» som både kan tiltrekke seg ny kompetanse og samtidig utvikle og beholde kompetansen som finnes i tjenesten, oppleves som krevende.
Sett i lys av ambidekster ledelse handler dette om at lederen må identifisere og iverksette nye tiltak, for å sikre overlevelse for tjenesten. Dette betyr å drive med mer eksplorativ ledelse, og bryte ut av den mer tradisjonelle og driftsorienterte lederstilen innenfor helse – og omsorgstjenestene. Økt tjenesteomfang, forventninger fra brukere og pårørende og politiske føringer, bidrar til økte spenninger for virksomhetslederne. Å drive med utvikling beskrives som utfordrende å få til i offentlig sektor, spesielt i hjemmetjenesten, fordi den beskrives som arbeidsintensiv og dynamisk. I tillegg kan stramme økonomiske rammer oppleves som en barriere. På tross av dette forsøker lederne i hjemmetjenesten å drive med utvikling gjennom å finne innovative tiltak, beskrevet av en informant som «nye gulrøtter», som kan bidra til at arbeidsplassen fremstår som hakket mer attraktiv enn andre for å rekruttere og beholde helsepersonell.
Forskningens empiriske grunnlag er dannet gjennom kvalitativt intervju av 4 virksomhetsleder i hjemmetjenesten, fra henholdsvis 2 bygde – og 2 bykommuner. I tillegg er NOU (2023:4) «Tid for handling» vektlagt som empirisk støtte. Studien omhandler hvordan virksomhetsledere i hjemmetjenesten opplever spenningene mellom å rekruttere og beholde helsepersonell i et stadig mer utfordrende arbeidsmarked.
Som teoretisk rammeverk for analyse av våre funn valgte vi å benytte ambidekster læringsteori av March (1991). Vi har tatt utgangspunkt i teoriens forståelse av spenninger for strategisk ledelse, og hvordan spenningene kan balanseres gjennom å både jobbe utnyttende og utforskende. Forskningen ble gjennomført med en abduktiv tilnærming, hvor strategisk (kompetanse)ledelse ble benyttet som et utgangspunkt for forskningens intervjuguide.
Med dette bakteppe utformet vi følgende problemstilling:
«Hvordan kan lederes arbeid med rekruttering og det å beholde helsepersonell i kommunal hjemmetjeneste forstås i lys av strategisk og ambidekster ledelse?»
Vi valgte i vår forskning å vektlegge ambidekster ledelse, og strategiarbeid som verktøy som utgangspunkt. Dette gjorde vi fordi vårt datamateriale viser at det ikke er sammenheng mellom nasjonale føringer fra NOU (2023: 4) samt hva ambideksteritets teorien trekker frem som virkningsfullt, og hva som faktisk gjøres i praksis av virksomhetslederne. Ambideksteritet teorien gir innsikt i hvordan ledere kan forstå behovet for å balansere mellom drift og utvikling, og gjennom strategiske planer kan tjenestene utforske og/eller iverksette konkrete tiltak for å rekruttere og beholde helsepersonell i hjemmetjenesten.
Vi fant at mye kan tyde på at det er en sammenheng mellom manglende strategisk arbeid og utfordringer med å rekruttere og beholde helsepersonell. Dette baserer vi på at tre av fire virksomhetsledere forteller at de i liten grad har kjennskap til nasjonale føringer som er gitt i NOU (2023 :4) «Tid for handling», og kan ikke vise til konkrete tiltak som er gjort ut ifra dokumenterte anbefalinger for å rekruttere og beholde. Mens den siste lederen kan gjengi en større forståelse av innholdet i planen, men kan ikke vise til konkrete tiltak som er inspirert av den. Samtidig var den den siste lederen med størst forståelse av strategisk arbeid, som rapporterte om færre utfordringer med å rekruttere.
Å jobbe med kompetanseheving, tverrfaglig samhandling på tvers og oppgavedeling er funn som viser hva virksomhetslederne opplever som virkningsfulle tiltak. I tillegg til fleksible ordninger for arbeidstid med en blanding av langvakter og tradisjonelle vakter, som hensyntar ønskene og livssituasjonen til medarbeiderne. Oppgavedeling og velferdsteknologi bidrar til å spisse kompetanse til ansatte, og gjør det mulig å frigjøre tid til kjerneoppgavene. Dette viser til at lederne jobber med mange tiltak for å rekruttere og beholde.
Nøkkelord: ambideksteritet, strategisk kompetanseledelse, rekruttering, offentlig sektor, hjemmetjenesteABSTRACT
Many municipalities experience challenges in recruiting and retaining healthcare professionals over time. Healthcare workers are perceived as a limited resource in which many employers compete for. When this coincides with demographic growth, with more elderly and ill people in need of healthcare, (NOU) 2023:4 describes a significant workforce shortage. Facing this crisis means that leaders must implement measures to prepare the organization to handle it to the best of their ability. Norway `s Coordination Reform (Samhandlingsreformen) (Norwegian Directorate of Health, 2011) has led to more services being provided at the municipal level, and within municipalities there has been a shift from institutional services to home-based services. The tension between daily operations and the need to find incentives that can both attract new competence and simultaneously develop and retain the existing workforce is perceived as demanding.
In light of ambidextrous leadership, this means that leaders must identify and implement new initiatives to ensure the survival of the service. This requires more exploratory leadership, breaking away from the more traditional leadership style common to healthcare services. Increased service volume, rising expectations from users and relatives, and political directives contribute to mounting pressures on service managers. To initiate and pursue development is described as particularly challenging in the public sector, especially in home care services, which are characterized as labor-intensive and dynamic. Tight financial constraints can also be experienced as a barrier. Despite these challenges, home care service managers attempt to initiate development by finding innovative measures, described by one informant as “new carrots”, to make the workplace appear slightly more attractive than others, in order to recruit and retain healthcare personnel.
The empirical foundation of the study is based on qualitative interviews with four home care managers from two rural and two urban municipalities. In addition, the Norwegian Official Report (NOU) 2023:4 "Time for Action" is emphasized as empirical support. The study addresses how home care service managers experience the tensions involved in recruiting and retaining healthcare personnel in an increasingly challenging labor market.
As a theoretical framework for analyzing our findings, we chose to use March’s (1991) theory of ambidextrous learning. We based our approach on the theory’s understanding of strategic leadership tensions and how these tensions can be balanced through both exploitative and explorative approaches. The research was conducted using an abductive approach, with strategic (competence) leadership as the basis for the interview guide.
In light of this, we formulated the following research question:
"How can managers’ work with recruiting and retaining healthcare personnel in municipal home care services be understood in light of strategic and ambidextrous leadership?"
In our research, we chose to emphasize ambidextrous leadership and strategic planning as key tools. We did this because our data shows a lack of coherence between national policy guidelines (NOU 2023: 4), the recommendations of ambidexterity theory, and what managers actually do in practice. Ambidexterity theory provides insight into how leaders can understand the need to balance operations and development. Through strategic planning, services can explore and/or implement concrete initiatives to recruit and retain healthcare personnel in home care.
We found indications that a lack of strategic planning is associated with challenges in recruiting and retaining personnel. This conclusion is based on the fact that three out of four managers reported limited knowledge of national guidelines set out in the Norwegian Official Report (NOU) 2023:4 "Time for Action" and could not point to specific initiatives inspired by documented recommendations. The fourth manager demonstrated a greater understanding of the content of the policy document, but still could not cite specific measures implemented as a result. However, this same manager reported fewer recruitment challenges and had the most extensive understanding of strategic leadership.
Competence development, interdisciplinary collaboration, and task redistribution were identified as effective initiatives. Flexible work arrangements, including a mix of long and traditional shifts tailored to employees’ preferences and life situations, were also highlighted. Task redistribution and welfare technology helped sharpen employee competence and to release capacity for core functions. This shows that managers are actively working with various strategies to recruit and retain staff.
Keywords: ambidexterity, strategic competence leadership, recruitment, public sector, home care service
The digitalized EFL classroom: Teachers’ perceptions of digital tools
Get PDFI denne oppgaven utforsker jeg engelsk lærere på ungdomsskolen sitt syn på læringspotensialet digitale midler har på språklæring. Verden blir hele tiden mer globalisert og digitalisert, og vi bruker digitale midler oftere nå enn før. Digitale midler kan skape varierte muligheter å lære på, som nye metoder å samle informasjon, presentere et resultat, gjennom spill og være kritiske tenkere. Digitale midler kan også ha negative effekter i læring, som å være kompliserte eller distraherende for å gjøre andre aktiviteter enn skolearbeid.
Jeg gjennomførte tre semistrukturerte intervjuer med erfarne engelsklærere for å forstå deres syn hvordan digital midler påvirker engelsklæring, hva potensialet er og hva dem ønsker fra the norske skolesystemet og entreprenører for å nå det potensialet. Jeg diskuterer lærernes syn på hvordan digitale midler påvirker elever språkferdigheter, oppførsel da dem bruker dem og deres fremtidige håp i lys av teori og tidligere forskning. Engelsklærerne tror at digitale midler har en positiv påvirkning på å lytte, snakke og lese, men to av de tre lærerne jeg intervjuet tenker at digitale midler har et negativt syn på skriveferdigheter. De intervjuede engelsklærerne har et positivt syn på hvordan digitale midler påvirker elever sitt engasjement, motivasjon og samarbeid. Angående samtaler er engelsklærerne både positive og negative, fordi det senker terskelen til å kommunisere, men elever snakker ikke like mye muntlig når dem bruker det. Resultatet viser at distraksjoner er den største negative effekten av å la elever lære ved bruk av digitale midler. Det er fordi elever er raske med å «rømme» fra skolearbeid for å gjøre andre mer morsommere aktiviteter. I fremtiden ønsker engelsklærerne verktøy som lar dem enklere kontrollere klasserommet da elever arbeider med digitale midler og bedre trening i de digitale midlene dem har tilgang til.In this thesis, I explore how EFL (English foreign language) teachers in lower secondary school view the learning potential of using digital tools in language learning. The world is continuously getting more globalized and digitalized, and we use digital tools more often than before. Digital tools can provide varied opportunities for learners, such as new methods of gathering information, presenting a result, through games, and being critical thinkers. Digital tools can also cause negative effects of learning as being complicated or a distraction to do other activities than schoolwork.
I conducted three qualitative semi-structured interviews with experienced EFL teachers to understand how they view learning English as an L2 using digital tools now, what the potential is, and what they want from the Norwegian school system and entrepreneurs to reach that potential. I discuss the teachers’ views on how digital tools affect pupils’ language skills, behavior when using them and their future hopes in light of theoretical framework and previous research. The EFL teachers believe digital tools have a positive influence on listening, speaking, and reading. However, two out of the three interviewed teachers think digital tools have a negative effect on writing skills. The interviewed EFL teachers have a positive view of how working with digital tools influence pupils’ engagement, motivation, and collaboration. The teachers’ thoughts regarding interaction are varied because it lowers the threshold of communicating, but pupils do not speak as much when they use them. The result reveals distractions as the biggest negative effect of letting pupils learn using digital tools, because they are too quick to “escape” schoolwork to do other more fun activities. For the future, the EFL teachers hope for tools that let them easier control the classroom in a digital environment and better training in the available digital tools
«Søster, søster!» Om betydningen av mannlige sykepleieres erfaringer for karriereveiledningen i videregående skole.
Get PDFMasteroppgaven er en kvalitativ empirisk studie, som bygger på følgende problemstilling: Hvilke erfaringer har mannlige sykepleiere gjort seg etter å ha valgt et kvinnedominert utdannings- og yrkesløp, og hvilken betydning har dette for karriereveiledningsfeltet? Informantene var ni mannlige sykepleiere med fem til 35 års arbeidserfaring. Jeg benyttet semistrukturert intervju, og datagrunnlaget er analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse (Braun & Clarke, 2022).
Informantene ble intervjuet om følgende temaer: om din karrierereise, sykepleierutdanningen, mannlig sykepleier i arbeidslivet og innspill til karriereveiledningsfeltet. Analyseresultatene ble drøftet ut fra problemstilling og forskningsspørsmål. Bourdieus teori om habitus, kapital, felt og dominans utgjør en sentral del av masteroppgavens teorigrunnlag. I tillegg benyttes Patton og McMahons (2021) «The systems theory framework of career development» (STF), Gottfredsons (1981/2005) «theory of circumscription and compromise» og Krumboltzs (2009) «the Happenstance Learning Theory». I kunnskapsgrunnlaget inkluderes nasjonal og internasjonal forskning, NOU 2019: 19, NOU 2024: 8, Kvalitetsrammeverket for karriereveiledning og LK20.
I drøftingen kom det fram at erfaringer og rollemodeller var viktige i valg og gjennomføring av utdanning. Til tross for en jevnt over positiv studietid møtte de på utfordringer i praksis. Å være mannlig sykepleier i arbeidslivet var preget av trivsel, omsorg og pasientfokus. Likevel fortalte de om kvinnelige pasienter som ikke vil ha hjelp av menn og pasientgrupper som krevde ekstra hensyn. De beskrev også hva som kunne oppleves utfordrende på kvinnedominerte arbeidsplasser. Rådene til karriereveiledningsfeltet handlet om å legge til rette for at elevene fikk reflektere rundt ulike sider ved yrket, og å oppfordre dem til å skaffe seg erfaring. De rådet skolen til å jobbe for å endre stereotypier og holdninger. Drøftingskapittelet inkluderer praktiske ideer til hvordan både karriereveiledere og skolen som helhet kan fokusere på dette.
Følgende begreper er sentrale, og forklares underveis i innledning og teorikapittel: Kjønnsminoritet, minoritet, maskulinitet, femininitet, kjønnsroller, stereotypi, dominans, omsorg, hierarki, habitus, doxa, minoritetsstress, karrierekompetanse og mulighetsvindu.This master thesis is a qualitative empiric study, based on the following thesis question: Which experiences have male nursed gained after choosing a female dominated study and work field, and what influence does it have on career guidance? The informants were nine male nurses with five to 35 years of experience. I used semi structured interview, and analysed my data using reflexive thematic analyse (Brown & Clarke, 2022).
The informants were interviewed about the following topics: your career journey, nursing school, working as a male nurse and contributions to the field of career guidance. The results of the analyse were discussed based on the thesis question and research questions. Bourdieus theory of capital, field and dominance forms an important part of the theory platform, together with Patton and McMahons (2021) «The systems theory framework of career development» (STF), Gottfredsons (1981/2005) «theory of circumscription and compromise» and Krumboltz (2009) «the Happenstance Learning Theory». The platform of knowledge includes national and international research, NOU 2019: 19, NOU 2024: 8, the quality framework of career guidance and LK20.
The discussion reveals that experiences and role models were important for choosing and completing the education. Despite a generally positive period of study, they met challenges along the way. Being a male nurse was characterized by contentment, caregiving and focus on the patient. At the same time, they shared about women who refused to accept care from a male nurse, and groups of patients who required extra consideration. They also described what they could experience as challenges working in a female dominated workplace. To arrange for the students to reflect about different sides of the profession, and encourage them to gain experience, were the informants’ contributions to the field of career guidance. They also advised the school to work against stereotypies and attitudes. Practical ideas to how both career counsellors and the entire school can work with this, is included in the discussion chapter.
The following terms are central and will be explain throughout introduction and theory chapter: gender minority, minority, masculinity, femininity, gender roles, stereotypes, dominance, care giving, hierarchy, habitus, doxa, minority stress, career competence and window of opportunity
Fysisk aktivitet i ordinær undervisning på 1. trinn.
Get PDFSammendrag
Ettersom skolestartere har et sterkt iboende behov for å være i aktivitet, er det avgjørende å få utløp for dette gjennom bevegelse og lek (Lyngsnes & Rismark, 2017, s. 76). Ved å inkludere fysisk aktivitet i skolen kan dette hjelpe elever med å fokusere bedre og bruke mer tid på oppgaveløsing, enn å finne på andre forstyrrelser i klasserommet (Dyrstad et. al., 2020; Madsen & Aggerholm, 2020; McMullen et. al., 2016; Watson et. al., 2017) I tillegg kan det å inkludere mer bevegelse i undervisningen gi elevene et avbrekk fra å sitte stille, gjennom autentiske erfaringer. Dette kan øke trivsel og motivasjonen for læring til mange elever (Dyrstad et. al., 2020; McMullen et. al., 2016). Dersom læreren varierer og tilpasser ulike arbeidsmetoder ut ifra elevgruppas forutsetninger, vil dette påvirke læring positivt (Repstad & Tallaksen, 2019, s. 5). Til tross for mange fordeler ved bruk av fysisk aktivitet i undervisningen, blir dette i liten grad praktisert, sammenlignet med stillesittende timer. Lærere oppgir mangel på kompetanse, tid, sted, rom og ressurser som begrensende faktorer for å tilrettelegge for aktive timer (Daly-Smith et. al., 2021; Dyrstad et. al., 2020; Jørgensen & Troelsen, 2017; McMullen et. al., 2016).
Formålet med studien var å utvikle egen undervisningspraksis for å benytte mer bevegelse i timene. Problemstillingen som ble undersøkt var: Hvordan kan fysisk aktivitet inngå som en del av undervisningen på første trinn? For å besvare denne, har aksjonsforskning blitt benyttet som fremgangsmåte, for å forske på både lærer- og elevperspektiv. Det er gjennomført to undervisingsøkter; en tradisjonell, stillesittende økt og en økt tilrettelagt for fysisk aktiv læring. Unseen observation har vært den metodiske tilnærmingen, for å sammenligne de to undervisningsøktene. I tillegg er det gjennomført fokusgruppeintervjuer, for å få et innblikk i elevenes erfaringer med fysisk aktive undervisningstimer.
Resultatet av studien viser at det er mange faktorer som spiller inn på hvordan fysisk aktivitet kan inngå som en del av undervisningen på første trinn. Det er både fordeler og utfordringer knyttet til fysisk aktiv læring, og det er mange fallgruver å gå i. Konsekvenser av mer bevegelse i undervisningen, kan være at det fokuseres for mye på selve læringsaktiviteten og at det blir et høyere lydnivå, som kan påvirke elevenes oppmerksomhet om det som skal læres negativt.
Konklusjonen av studien viser til at det kan være hensiktsmessig å planlegge en undervisning som tilrettelegger for en kombinasjon av stillesittende og aktive arbeidsformer, gjerne ved bruk av samarbeid.Abstract
Physical activity in regular education in grade 1
Since school-starters have a strong intrinsic need to be active, it is crucial to find an outlet for this through movement and play (Lyngsnes & Rismark, 2017, p. 76). By including physical activity in school, this can help students focus better and spend more time on solving problems, rather than finding other distractions in the classroom (Dyrstad et. al., 2020; Madsen & Aggerholm, 2020; McMullen et. al., 2016; Watson et. al., 2017). In addition, including more movement in teaching can give students a break from sitting still, through authentic experiences. This can increase well-being and motivation for learning for many students (Dyrstad et. al., 2020; McMullen et. al., 2016). If the teacher varies and adapts different working methods based on the student group's conditions, this will positively affect learning (Repstad & Tallaksen, 2019, p. 5). Despite the many advantages of using physical activity in teaching, this is rarely practiced, compared to sedentary lessons. Teachers cite a lack of expertise, time, place, space and resources as limiting factors for facilitating active lessons (Daly-Smith et. al., 2021; Dyrstad et. al., 2020; Jørgensen & Troelsen, 2017; McMullen et. al., 2016).
The purpose of the study was to develop their own teaching practice to use more movement in lessons. The question that was investigated was: How can physical activity be included as part of teaching in the first grade? To answer this, action research has been used as a method to research both the teacher and student perspectives. Two teaching sessions have been conducted; a traditional, sedentary session and a session adapted for physically active learning. Unseen observation has been the methodological approach to compare the two teaching sessions. In addition, focus group interviews have been conducted to gain insight into the students' experiences with physically active teaching hours.
The results of the study show that there are many factors that affect how physical activity can be included as part of teaching in the first grade. There are both advantages and challenges associated with physically active learning, and there are many pitfalls to avoid. Consequences of more movement in teaching may be that there is too much focus on the learning activity itself and that there is a higher sound level, which can negatively affect the students' attention to what is to be learned.
The conclusion of the study shows that it may be appropriate to plan teaching that facilitates a combination of sedentary and active forms of work, preferably using collaboration
Å velge fjellet: Tilflytternes historier om liv, valg og verdier
Get PDFDenne rapporten bringer resultatene fra forskningsprosjektet "Flyttemotiver, holdninger og verdier hos tilflyttere i fjellkommunene" som ble gjennomført på oppdrag fra Fjellnettverket.
Målet med studien er å belyse hvilke faktorer som motiverer, muliggjør eller hindrer dem som ønsker å bosette seg i en fjellkommune. Forskningen er basert på kvalitative intervjuer med tilflyttere, som er analysert ved hjelp av narrativ analyse for å utforske individuelle flyttefortellinger, samt tematisk analyse for å identifisere overordnede mønstre og temaer. Funnene viser at tilflyttere ofte søker natur, større plass og bedre livskvalitet, men møter utfordringer som begrenset boligtilbud, mangelfull informasjon og varierende tilgang til tjenester. Sosial tilhørighet, arbeidsmuligheter og lokal kultur fremheves også som viktige faktorer for trivsel og varig bosetting. Fjellkommunene bør satse på variert boligtilbud, bedre informasjon, fremheve lokal natur og kultur, samt skape et inkluderende lokalsamfunn for å tiltrekke og beholde tilflyttere.Dette prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Fjellnettverket
Resource Selection in Post- and Pre Hibernating Bears
Get PDFBrown bear (Ursus arctos) in Scandinavia exhibit seasonal dietary shifts, primarily consuming ungulates in the spring, supplemented by insects and vegetation, while berries dominate their diet in the fall. Previous studies have documented annual and geographical variations in these dietary patterns with effects on individual reproductive success, highlighting the importance of continued monitoring.
This study investigated the seasonal diet composition of brown bears in south-central Sweden, utilizing data collected in the spring and fall of 2024. Building upon previous research in the region, I combined GPS cluster analysis with scat sample examinations to assess dietary preferences, and seasonal variations. Additionally, I examined how frequently bears encountered hunting remains to better understand how much these resources contribute to their protein intake.
The study supports previous research suggesting protein-based foods, mainly vertebrates, to be the dominant energy source during spring. Lingonberry and graminoids followed closely in importance during this period. During hyperphagia in the fall, berries were the most important energy contributor, with lingonberry exceeding bilberry, most likely due to annual variations in bilberry availability rather than a change in dietary preferences. Vertebrates continued to be an important energy source in the fall, potentially due to increased scavenging following the hunting season. There was minimal variation observed among individual bears.
Scat analysis proved to be a more precise method for assessing the brown bear´s diet compared to field observations, although the registrations done at GPS positions provided useful insight. No hunting remains were found in the field during springtime, while it being present on 0.7% of all visited sites in the fall. 31% of the scats in fall containing protein-based foods were found on dump sites for hunting remains. The results indicates that bears consume protein found at dump sites during the moose hunt, however future projects should improve methods for evaluating these encounters to draw more definitive conclusions
Tradisjonstro i møte med innovasjonsideer i kroppsøvingsfaget: En integrativ litteraturstudie av kroppsøvingslæreres åpenhet og engasjement til aktivistisk tilnærming i undervisningen
Get PDFDenne masteroppgaven bygger på nasjonale og internasjonale advarsler om at kroppsøvingsfaget står ved et betydningsfullt paradigmeskifte angående dets formål, relevans og innhold. Større og nytenkende endringer angående faget etterlyses, og aktivistisk tilnærming trekkes frem som en interessant og lite utforsket innovasjon. I arbeidet med å realisere innovasjoner og endringer i faget står kroppsøvingslæreren som en sentral endringsagent. På bakgrunn av dette er oppgavens problemstilling følgende:
Er aktivistisk tilnærming i kroppsøvingsfaget en egnet metodetilnærming for å stimulere til endringsprosesser blant kroppsøvingslæreres undervisningspraksis?
Masteroppgaven er gjennomført som en integrativ litteraturstudie, hvor undersøkelsesfokuset er rettet mot kroppsøvingslæreres erfaringer, opplevelser og engasjement rundt deres utforsking av aktivistisk tilnærming i kroppsøvingsundervisningen. Dette med hensikt om å frembringe et omfattende, generaliserbart og fremtidsrettet kunnskapsgrunnlag tilknyttet tematikken og fenomenet aktivistisk tilnærming, samt for å undersøke om modellen er relevant i arbeidet med å endre/reformere kroppsøvingspraksisen.
Funnene viser at aktivistisk tilnærming er en hensiktsmessig modell å benytte for å stimulere til kroppsøvingslæreres endringsvillighet, men at man må være oppmerksom på visse forhold dersom målet er å sikre positive endringsprosesser hos kroppsøvingslærere. Modellen innebærer et betydelig brudd med den eksisterende praksisen i kroppsøvingsfaget, noe som medfører endringer rundt lærerrollen og behov hos lærerne til endringsprosesser, for å imøtekomme modellens prinsipper. Samtidig er ikke dette en enkel prosess, da det for noen kan innebære betydelige endringsprosesser som påvirker ens identitet og lærerprofesjonalitet.
Profesjonelle læringsfellesskap med kolleger samt individuelle ferdigheter tilknyttet kritisk refleksjon av egen praksis, vil være av stor betydning for utfallet av endringsprosessene.
Nøkkelord: Aktivistisk tilnærming, kroppsøvingslærere, elevsentrert pedagogikk, innovasjoner, endringsprosesser og endringsvillighet.This master’s thesis is based on national and international warnings that the subject of physical education is at a significant paradigm shift regarding its purpose, relevance and content. Major and innovative changes to the subject are being called for, and an activist approach is highlighted as an interesting and unexplored innovation. In the effort to implement innovations and changes in the subject, the physical education teacher serves as a central agent of change. Based on this, the research question for this thesis is as follows:
Is an activist approach in physical education a suitable methodological approach to stimulate change processes in physical education teachers’ teaching practices?
This masters’ thesis has been conducted as an integrative literature review, with the research focus directed toward physical education teachers’ experiences, perceptions and engagement in exploring the activist approach in physical education teaching. The aim is to generate a comprehensive, generalizable and forward-looking knowledgebase related to the topic and phenomenon of the activist approach, as well as to examine whether the model is relevant in efforts to change or reform physical education practice.
The findings indicate that an activist approach is a suitable model to use to stimulate physical education teachers’ willingness to change. However certain elements must be considered if the goal is to ensure positive change processes among these teachers.
The model represents a significant break from existing practice for physical education teachers, which requires them to critically reflect on their own teaching practices to align with the model’s principles. Simultaneously, this is not a simple process, as it may involve a significant change, potentially affecting their identity and professional teaching practice. Professional learning communities with colleagues, as well as individual skills related to critical reflection on one’s own practice, will be of great importance for the outcome of these change processes.
Keywords: Activist approach, physical education teachers, student-centered pedagogy, innovations, change-processes and willingness to change
Kvinnen som kunstner og menneske: En analyse av kvinnerollen i Sigrid Undsets Jenny og dens potensial i litteraturundervisning i norskfaget
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan kvinnesyn, kvinneroller og kjønnede maktstrukturer tematiseres i Sigrid Undsets Jenny (1911), med utgangspunkt i et feministisk perspektiv. Gjennom en tematisk analyse, støttet av teoretikere som Simone de Beauvoir, Luce Irigaray, Hélène Cixous, Julia Kristeva, Judith Butler og Toril Moi, belyses hvordan kropp, seksualitet, morsrolle og samfunnsnormer påvirker kvinnelig identitet og handlekraft i romanen. I tillegg benytter jeg meg av tidligere forskning av Liv Bliksrud, Anna Brit Kvinge og Christine Hamm. Oppgaven viser hvordan kvinnelige erfaringer i Jenny både utfordrer og bekrefter datidens kjønnsroller – og hvordan dette fortsatt er relevant i dag.
Den didaktiske delen av oppgaven diskuterer hvordan Jenny kan anvendes i litteraturundervisning i grunnskolen. Inspirert av Rusli et al. (2022), presenteres en modell for litterær samtale basert på Elaine Showalters fire gynokritiske analyseelementer: biologiske elementer, psykologiske trekk, kulturelle representasjoner og språklige uttrykk. Ved å bruke litterær samtale som metode, inviteres elevene til å arbeide med romanens tematikk gjennom utforskende og kritiske lesninger. Denne delen bygger også på Dennis J. Sumaras (2002) forskning, som vektlegger hvordan dype og meningsfulle tolkningsprosesser – det han kaller focal practices – kan fremme elevers innsikt i menneskelige erfaringer og bidra til varige møter med litteratur. Undervisningsopplegget forankres i læreplanens kjerneelementer, tverrfaglige temaer og kompetansemål.
Gjennom Jennys kamp mellom frihet og tilhørighet, kunst og kjærlighet, kropp og samfunnsnormer, tematiserer Undset spørsmål som fortsatt er aktuelle: I hvilken grad er kvinnen fri til å velge sin egen vei? Romanens kompleksitet gjør den egnet for undervisning som kombinerer litterær analyse med etisk refleksjon, og kan slik bidra til utviklingen av elevers litterære kompetanse og personlige dannelse.This master's thesis examines how views on women, gender roles, and gendered power structures are thematized in Sigrid Undset’s Jenny (1911), using a feminist perspective as its foundation. Through a thematic analysis, supported by theorists such as Simone de Beauvoir, Luce Irigaray, Hélène Cixous, Julia Kristeva, Judith Butler and Toril Moi, the thesis explores how the body, sexuality, motherhood, and societal norms shape female identity and agency in the novel. In addition, I make use of previous research by Liv Bliksrud, Anna Brit Kvinge, and Christine Hamm. It demonstrates how the female experiences portrayed in Jenny both challenge and reinforce the gender roles of its time – and how these issues remain relevant today.
The didactic part of the thesis discusses how Jenny can be used in literature education in lower secondary school. Inspired by Rusli et al. (2022), the thesis presents a model for literary discussion based on Elaine Showalter’s four gynocritical analytical elements: biological components, psychological traits, cultural representations, and linguistic expressions. By using literary conversation as a method, students are invited to engage with the novel’s themes through exploratory and critical readings. This section also draws on Dennis J. Sumara’s (2002) research, which emphasizes how deep and meaningful interpretive processes – what he calls focal practices – can enhance students' insight into human experience and contribute to lasting encounters with literature. The teaching approach is anchored in the core elements, interdisciplinary themes, and competence aims of the national curriculum.
Through Jenny’s struggle between freedom and belonging, art and love, body and societal norms, Undset addresses questions that remain pressing today: To what extent is a woman truly free to choose her own path? The complexity of the novel makes it particularly suitable for teaching that combines literary analysis with ethical reflection, and it may therefore contribute to the development of students’ literary competence and personal growth