Brage INN
Not a member yet
8669 research outputs found
Sort by
Betydningen av fysisk aktivitet for livskvalitet
Get PDFSammendrag
Bakgrunn: Et hovedmål for folkehelsearbeidet er å fremme befolkningens helse og livskvalitet, hvor kommunale lavterskeltilbud er en viktig satsing innen forebygging og behandling av helserelaterte utfordringer. Frisklivssentralen inngår i kommunens helsetilbud, med mål om å fremme fysisk og psykisk helse, samt begrense sykdomsutvikling gjennom gruppebaserte kurs og treningstilbud. Sammensatte helseutfordringer forekommer i stor grad, og fysisk aktivitet anses som et sentralt virkemiddel i forebygging og behandling i ulike fysiske og psykiske helseutfordringer.
Formål: Formålet med denne oppgaven var å undersøke erfaringer med gruppebasert styrke- og utholdenhetstrening, betydningen av dette treningstilbudet for livskvalitet og planer for videreføring av fysisk aktivitet.
Metode: Denne oppgaven bygger på et kvalitativt design, med hermeneutikk som vitenskapsteoretisk tilnærming. Det ble gjennomført semistrukturerte intervjuer med totalt 7 deltakere som hadde avsluttet sine treningsforløp ved frisklivssentralen. Det ble benyttet en intervjuguide som var utformet i forkant av intervjuene. Dataene ble analysert med analysemetoden systematisk tekstkondensering av Malterud.
Resultat: Resultatene bestod av følgende resultatkategorier: Endring til det bedre, støttende fellesskap og viktig for veien videre.
Konklusjon: Informantene formidlet at treningstilbudet i regi av frisklivsentralen hadde stor betydning for deres helse og livskvalitet. Gruppebasert trening i regi av frisklivssentralen er i tråd med utviklingen som står foran oss med at flere har sammensatte helseutfordringer, noe som understreker behovet for at kommunene og lavterskeltilbudene bør se fysisk og psykisk helse i en større sammenheng.
Nøkkelord:
Frisklivssentralen, gruppebasert trening, helhetlig tilnærming, fysisk aktivitet, psykisk helse og livskvalitet.Abstract
Background: Promoting health and quality of life is a key goal in public health work, where municipal low-threshold services represent an important role in the prevention and treatment of physical and mental health challenges. The Healthy Life Centre (Frisklivssentralen) is part of the municipal healthcare services, and aims to promote physical and mental health and preventing illness through group-based courses and exercise programs. Complex health issues are common, and physical activity is considered as a key intervention in the prevention and treatment of various physical and mental health conditions.
Aim: The aim of this study was to explore experiences with group-based strength and endurance training, its impact on quality of life, and participants’ plans for maintaining physical activity after completing the program.
Method: This study is based on a qualitative design, with hermeneutics as its scientific-theoretical approach. Semi-structured interviews were conducted with seven participants who had completed their training programs at the Healthy Life Centre. The data were analyzed using Malterud’s method of systematic text condensation.
Results: The findings were categorized into the following themes: Positive change, supportive community, and foundations for moving forward.
Conclusion: The informants expressed that the training program offered by the Healthy Life Centre had a significant impact on their health and quality of life. Group-based training through such municipal services aligns with the increasing prevalence of complex health challenges, and emphasizes the need for municipalities and low-threshold services to adopt a more integrated view of physical and mental health.
Keywords: Healthy Life Centre, group-based training, holistic approach, physical activity, mental health and quality of life
Hvilken erfaring har lærere med ufrivillig skolefravær, og hvordan har dette utviklet seg over tid?
Get PDFSAMMENDRAG PÅ NORSK*
Bakgrunn: Gjennom omfattende litteratursøk og analyser av tidligere forskning, har vi
identifisert flere faktorer som bidrar til høyt fravær, inkludert sosiale, emosjonelle og
hjemmebaserte utfordringer. Vår forskning bygger på en fenomenologisk og hermeneutisk
tilnærming for å forstå kompleksiteten rundt ufrivillig skolefravær. Vi har også brukt
Bronfenbrenners økologiske systemteori for å analysere hvordan miljø påvirker elevenes
fravær.
Hensikt: Studiens hensikt er å samle kunnskap om lærernes erfaringer med ufrivillig
skolefravær, og hvordan dette har utviklet seg over tid.
Problemstilling: «Hvilken erfaring har lærernes med ufrivillig skolefravær, og hvordan har
dette utviklet seg over tid».
Metode: Studien har et kvalitativt design der to fokusgruppeintervjuer ble gjennomført med
seks informanter fra skoler ulike kommuner på Østlandet. Innsamlet data ble analysert med
kvalitativ innholdsanalyse.
Resultat: Studien viser at lærernes erfaringer med ufrivillig skolefravær knyttes til fire
hovedkategorier: trygghet, mestring, relasjon og rammebetingelser. Elevenes press hjemme og
på skolen, kombinert med psykiske helseproblemer, fremstår som sentrale faktorer bak fravær.
Lærerne bruker strategier som tilpasset støtte, foreldresamarbeid og samarbeid med
spesialister som miljøterapeuter, helsesykepleiere og spesialpedagoger. Likevel utgjør
manglende ressurser, tid og sviktende koordinering mellom ulike instanser som PPT og
helsetjenester betydelige utfordringer.
Diskusjon/konklusjon: Diskusjonen fremhever viktigheten av en helhetlig tilnærming, der
skolen, hjemmet og andre relevante instanser samarbeider tett for å støtte elevene.
Hovedfunnene viser at lav grad av trygghet, manglende mestringsfølelse, svake relasjoner og
utilstrekkelige rammebetingelser er sentrale faktorer bak ufrivillig skolefravær. Validitet og
troverdighet er ivaretatt gjennom refleksjoner over forskerens rolle og de metodikk.
Nøkkelord Norsk: Grunnskole lærere, skolevegring, skulk, ufrivillig skolefravær.
*Vi benyttet IMRaD-formatet (introduksjon, metoder, resultater og diskusjon) for å skape en logisk og
sammenhengende struktur (Eriksson, 2023).SUMMARY IN ENGLISH*
Background: Extensive literature review and analysis identified factors contributing to high
absenteeism, including social, emotional, and home-related challenges. Using a
phenomenological and hermeneutic approach and Bronfenbrenner's ecological systems theory,
we analyze how the environment factors influences absenteeism.
Purpose: The aim of the study is to gather knowledge about teachers' experiences with
involuntary school absenteeism and how these have evolved over time.
Research Question: " What experience do teachers have with involuntary school
absenteeism, and how has this envolved over time."
Methodology: The study employs a qualitative design, where two focus group interviews
were conducted with six informants from schools in various municipalities in Eastern
Norway. Collected data were analyzed using qualitative content analysis.
Results: The study shows that teachers' experiences with involuntary school absenteeism
relate to four main categories: safety, mastery, relationships, and framework conditions.
Students’ pressures at home and school, combined with mental health issues, emerge as key
factors behind absenteeism. Teachers use strategies such as tailored support, collaboration
with parents, and cooperation with specialists like environmental therapists, school nurses,
and special education teachers. However, insufficient resources, time constraints, and lack of
coordination between agencies like PPT (Educational-Psychological Service) and health
services remain significant challenges.
Discussion/Conclusion: The discussion highlights the importance of a holistic approach,
where the school, home, and other relevant agencies work closely together to support
students. Key findings reveal that low levels of safety, lack of a sense of mastery, weak
relationships, and insufficient framework conditions are central factors behind involuntary
school absenteeism. Validity and reliability have been ensured through reflections on the
researcher’s role and the chosen methodology.
English: involuntary school absence, school absenteeism.
*We used the IMRaD format (introduction, methods, results, and discussion) to create a logical and coherent
structure (Eriksson, 2023)
Man må jo for det første kjenne til elevene sine
Get PDFHensikten med denne studien er å undersøke hvordan nyutdannede kroppsøvingslærere med mastergrad erfarer profesjonsetiske dilemmaer i sin undervisningspraksis. Bakgrunnen for at jeg har valgt å forske på dette er at det er en mangel rundt forskning på profesjonsetikken i kroppsøvingen, og at jeg personlig har en interesse for tematikken. Det teoretiske rammeverket som er brukt i denne studien, og som diskusjonsdelen er basert på omhandler omsorgs- og nærhetsetikken. Et annet sentralt begrep innenfor teorien er tilpasset opplæring.
Innsamlingen av empiri er på bakgrunn av seks semi-strukturerte intervjuer med nyutdannede kroppsøvingslærere med mastergrad og som har jobbet maks tre år i skolen. Jeg har benyttet meg av Braun og Clarkes (2006) tematiske analyse hvor jeg identifiserer ulike mønstre og temaer som til slutt har blitt resultatene for denne studien.
I resultatdelen kommer det frem at informantene er enige i at lærer-elev-relasjonen er viktig for å kunne håndtere profesjonsetiske dilemmaer i sin undervisningspraksis. Samtidig peker funnene på viktigheten av at lærerutdanningen og profesjonsfelleskapet gir nyutdannede kroppsøvingslærere støtte, rom for refleksjon og verktøy for å utvikle sin profesjonsetiske bevissthet. Informantene fra studien viser uansett at de er bevisste på sitt ansvar og søker å handle i elevens beste interesse, selv om det ikke alltid finnes klare svar på hvordan de kan håndtere situasjoner.
Totalt sett setter studien lys på erfaringene som nyutdannede kroppsøvingslærere har gjort seg i sin undervisningspraksis, og det kommer tydelig frem etter litt refleksjon at de profesjonsetiske dilemmaene er noe som informantene er bevisste over og at de hele tiden søker etter å gjøre det etiske riktige for den enkelte elev, men også for felleskapets beste.
Nøkkelord: Profesjonsetiske dilemmaer, nyutdannede kroppsøvingslærere, lærer-elev-relasjon, omsorgsetikk, nærhetsetikk, tilpasset opplæring, etisk bevissthetThe purpose of this study is to examine how newly qualified physical education teachers with a master’s degree experience professional ethical dilemmas in their teaching practice. The background for choosing this topic is the lack of focus on professional ethics in physical education, as well as my personal interest in the subject. The theoretical framework used in this study, and which forms the basis for the discussion chapter concerns ethics of care and ethics of proximity. Another central concept within the theory is adapted education.
The empirical data collection is based on six semi-structured interviews with newly qualified physical education teachers who hold a master´s degree and have worked in schools for a maximum of three years. I have used Braun and Clarke´s (2006) thematic analysis, where I identify different patterns and themes that have ultimately formed the results of this study.
The findings show that the informants agree that the teacher-student relationship is important for being able to handle professional ethical dilemmas in their teaching practice. At the same time, the results highlight the importance of teacher education and the professional community providing newly qualified physical education teachers with support, space for reflection, and tools to develop their professional ethical awareness. Regardless, the informants in this study demonstrate an awareness of their responsibility and seek to act in the best interest of the pupil, even though there are not always clear answers to how situations should be handled.
Overall, the study sheds light on the experiences newly qualified physical educations teachers have gained in their teaching practice, and it becomes clear through some reflection that professional ethical dilemmas are something the informants are aware of and that they constantly strive to do what it ethically right for each individual pupil, as well as for the benefit of the collective.
Keywords: Professional ethical dilemmas, newly qualified physical educations teachers, teacher-student relationship, ethics of care, ethics of proximity, adapted education, ethical awarnes
KI i den norske finanssektoren: Implementering av Microsoft CoPilot i en sparebankallianse
Get PDFVi har gjennomført en kvalitativ studie som setter fokus på implementeringen av Microsoft CoPilot i sparebankalliansen Eika. Vi har i vår studie fått muligheten til å intervjue KI-ambassadører ansatt i Eika Alliansen fordelt over hele landet. KI-ambassadørenes rolle er å være med på pilotprosjektet med implementeringen av Microsoft CoPilot, og er med på å forme hvordan verktøyet kan brukes i deres arbeidshverdag, samt gi tilbakemeldinger på hvor godt verktøyene fungerer i arbeidshverdagen. Microsoft CoPilot er et KI-verktøy som er ment å være til hjelp for å effektivisere repeterende og tidkrevende oppgaver for de ansatte. Studien berører sparebankenes fokus på personlig kundeoppfølging opp mot bruk av KI, og vi har derfor spurt om KI og Microsoft CoPilot er med på å støtte eller hindre personlig kundeoppfølging. Opggaven bygger til dels på AI-TAM-rammeverket som tar for seg adopsjon av KI-teknologi. Baroni et al. (2022) har videreutviklet AI-TAM for at det skal bidra til forståelse av hvordan brukere kan samarbeide med KI-systemer. Vår problemstilling ble også undersøkt med bakgrunn i Kotters åttetrinnsmodell og Lewins modell for endring for slik undersøke faktorer som påvirker innføringen av Microsoft CoPilot. Studiens problemstilling er Hvordan oppleves kunstig intelligens i en norsk sparebankgruppering? Forskningsspørsmålene vi knyttet opp mot problemstillingen var hvordan implementeres Microsoft CoPilot i Eika Alliansen, hvordan påvirker KI arbeidshverdagen til ansatte i Eika Alliansen og hvordan påvirker KI relasjoner i arbeidshverdagen? Funnene i studien viser at Copilot brukes primært som en støtte i arbeidshverdagen til oppgaver som skriving, oppsummering og idéutvikling, men krever fortsatt kritisk vurdering og aktiv innsats fra brukeren. Implementeringen skjer gradvis, med ulik nytteverdi avhengig av stilling, og verktøyet påvirker arbeidspraksis og samarbeid. Bruken av Copilot bidrar til effektivisering av særlig rutinepregede oppgaver som e-post, dokumentoppsummeringer og møtereferater, og flere opplever bedre kvalitet og raskere arbeidsflyt som følge av dette. Samtidig avhenger effekten av brukerens innsats og kompetanse, og krever manuell vurdering og tilpasning for å oppnå reell gevinst.
Bruken av Microsoft Copilot preges av moderat tillit – de fleste opplever at den kan gi nyttig støtte, men understreker at svarene må dobbeltsjekkes, spesielt i komplekse situasjoner. Det er bred enighet om at fagkompetanse er nødvendig for å vurdere kvaliteten på svarene, og at personlig dømmekraft fortsatt er avgjørende i rådgivning og beslutningstaking.
Hovedfunnene viser at suksess med KI i arbeidslivet i stor grad avhenger av nysgjerrighet, åpenhet og vilje til å eksperimentere og lære gjennom prøving og feiling.We have conducted a qualitative study focusing on the implementation of Microsoft CoPilot within the Eika savings bank alliance. In this study, we had the opportunity to interview AI ambassadors employed across various banks within the Eika Alliance. The role of these ambassadors is to participate in the pilot project involving Microsoft CoPilot, contributing to shaping how the tool can be utilized in their daily work and providing feedback on how well it functions in practice. Microsoft CoPilot is an AI tool intended to help streamline repetitive and time-consuming tasks. The study is framed by Eika Alliance’s strategic ambition to remain a bank with a strong emphasis on personal customer service. As such, we examined whether AI and Microsoft CoPilot support or hinder focus on personalized customer interaction. The theoretical foundation of the study draws on the AI-TAM model, which addresses the adoption of AI technology. Baroni et al. (2022) further developed AI-TAM to better understand how employees collaborate with AI systems. Our research question and accompanying sub-questions are also explored in light of both Kotter’s eight-step model and Lewin’s model for organizational change, to identify what may affect the introduction of Microsoft CoPilot. The central research question of this study is: Experiences of AI in a norwegian banking group? The related sub-questions are: How is Microsoft CoPilot being implemented in the Eika Alliance? How does AI affect the daily work of employees in the alliance? and How does AI affect relationships in the workplace? The findings show that CoPilot is primarily used as a support tool for tasks such as writing, summarization, and idea development, but still requires critical assessment and active engagement from the user. The implementation is occurring gradually, with varying benefits depending on job role, and the tool is influencing work practices and collaboration in small yet noticeable ways. CoPilot contributes to efficiency by saving time on routine tasks such as emails, document summaries, and meeting notes, and many users report improved quality and faster workflows as a result. At the same time, its effectiveness varies, depending on the user’s effort and competence, and still requires manual evaluation and adaptation to realize real value. The use of AI tools like Microsoft CoPilot is characterized by moderate trust—most participants find it useful, but emphasize that outputs must be double-checked, especially in complex or critical situations. There is broad agreement that professional expertise is essential for evaluating the quality of responses, and that human judgment remains vital in advising and decision-making.
The main findings indicate that success with AI in the workplace largely depends on curiosity, openness, and a willingness to experiment and learn through trial and error
How do red foxes (Vulpes vulpes) explore their environment? Characteristics of movement patterns in time and space
Get PDFBackground Many animals must adapt their movements to different conditions encountered during different life phases, such as when exploring extraterritorial areas for dispersal, foraging or breeding. To better understand how animals move in different movement phases, we asked whether movement patterns differ between one way directed movements, such as during the transient phase of dispersal or two way exploratory-like movements such as during extraterritorial excursions or stationary movements. Methods We GPS collared red foxes in a rural area in southern Germany between 2020 and 2023. Using a random forest model, we analyzed different movement parameters, habitat features—for example landclasses and distances to linear structures—and time variables (season and time of day) within red fox exploratory, transient and stationary movement phases to characterize phase specific movement patterns and to investigate the influence of different variables on classifying the movement phases. Results According to the classification model, the movement patterns in the different phases were characterized most strongly by the variables persistence velocity, season, step length and distance to linear structures. In extraterritorial areas, red foxes either moved straight with high persistence velocity, close to anthropogenic linear structures during transient movements, or more tortuously containing a higher variance in turning angles and a decrease in persistence velocity during exploratory-like movements. Transient movements mainly took place during autumn, whereas exploratory-like movements were mainly conducted during winter and spring. Conclusion Movement patterns of red foxes differ between transient, exploratory and stationary phases, reflecting displacement, searching and resident movement strategies. Our results signify the importance of the combined effect of using movement, habitat and time variables together in analyzing movement phases. High movement variability may allow red foxes to navigate in extraterritorial areas efficiently and to adapt to different environmental and behavioral conditions.publishedVersio
What does it mean to educate the whole child?
Get PDFAbstract English: research project explores the deeper significance of what it means to educate the whole child. It aims to answer the question: “How is educating the whole child understood in four school types in the Norwegian context?” The theoretical framework is based on holistic education theory (Mayes, 2019; J. P. Miller, 2019a) and supported by curriculum inquiry theory (Goodlad, 1979). The study analyses curriculum documents and focus group interviews with teachers from Norwegian public schools, Montessori schools, Waldorf (Steiner) schools, and International Baccalaureate (IB) schools. The philosophy of science informing the research is philosophical hermeneutics (Gadamer, 2004), and the methodology is based on a model of a hermeneutic process (Alvesson & Sköldberg, 2009).
Key findings show that the intention to educate the whole child is recognized in all curricula and also by teachers, although it has different expressions. It is recognized in the ideas of “Bildung” in Norwegian public education; “Cosmic Education” and educating the head, hands, and heart in Montessori education; “Education towards freedom” and educating the head, heart, and hands, the body, soul, and spirit in Waldorf education; and “International Mindedness” and the learner profile attributes in IB education.
The study indicates that “the whole child” is a child who has developed in many domains and a range of abilities, traits, skills, and virtues, not only intellectual and cognitive abilities. The differences in the domains described indicate a division between a “wholistic” or “holistic” view of the child, the latter implying the inclusion of spiritual development. In all the curricula, educating a whole child means catering to the intellectual, social, and emotional domains. All curricula also focus on the child's well-being, using interdisciplinary approaches, and are based on humanistic and democratic values. However, they differ in what they emphasize or express these values. Teachers see it as their mandate to educate the whole child, but experiences of pressure from outside forces can conflict with this. This study identified a conflict between the foundation of humanistic and democratic values on the one hand and, on the other, the policy demands for standardization and measuring performance. Also, there are indications of pressure on independent schools to conform to standards that restrict their unique and holistic approaches to education. The study discusses the implications of these pressures and conflicts, argues for possible policy changes, and suggests areas requiring further research.Sammendrag norsk: Dette forskningsprosjektet utforsker meningsinnholdet i hva det vil si å utdanne hele barnet. Problemstillingen som undersøkes er: «Hvordan forstås utdanningen av det hele barnet i fire skoletyper i en norsk kontekst»? Teorigrunnlaget for studien er helhetlig utdanningsteori (Mayes, 2019; JP Miller, 2019a) og studien støtter seg i tillegg på læreplanteori (Goodlad, 1979). Studien tar utgangspunkt i en norsk kontekst, og undersøker offentlig skole, Montessori, Steiner og International Baccalaureate (IB) skoler ved å analysere læreplaner og fokusgruppe intervjuer av lærere. Det vitenskapsteoretiske grunnlaget er filosofisk hermeneutikk (Gadamer, 2004), og metodologien er basert på en modell av en hermeneutisk forskningsprosess (Alvesson & Sköldberg, 2009).
Hovedfunn viser at intensjonen om å utdanne hele barnet er til stede hos alle lærere og i læreplaner fra alle skoletyper, men utrykkes på ulike måter. I norsk offentlig skole kan intensjonen om å utdanne hele barnet gjenkjennes i danningsbegrepet. I Montessoriskolen utrykker «Kosmisk utdanning» og utdanning av hode, hender og hjerte denne intensjonen, I Steinerskolen finnes intensjonen i «Oppdragelse til frihet» og utdanning av hode, hjerte og hender, kropp, sjel og ånd. I IB utdanningene kjennes det igjen i «International Mindedness» og utvikling av definerte verdier og egenskaper hos elevene (Learner profile attributes).
Studien indikerer «det hele barnet» defineres som utviklet i flere ulike utviklingsområder med evner, egenskaper og ferdigheter som går utover kognitive og intellektuelle. Det er forskjell på hvilke områder som vektlegges. I alle skoletyper betyr det å utvikle de intellektuelle, sosiale og emosjonelle domenene, mens noen også legger vekt på spiritualitet som et utviklingsdomene. Disse forskjellene drøftes inngående. Alle læreplaner fokuserer på barnets trivsel, tverrfaglige tilnærminger, og har humanistiske og demokratiske verdier som grunnlag for sine pedagogiske tilnærminger. Det er imidlertid forskjeller mellom skoletypene i hva de legger vekt på eller hvordan de uttrykker disse verdiene. Lærere ser det som sitt mandat å utdanne hele barnet, men opplever press fra krefter utenfra som kommer i konflikt med mandatet. Studien indikerer en konflikt mellom grunnleggende verdier og politiske krav om standardisering og måling av prestasjoner. Det er også indikasjoner på press på uavhengige skoler om å tilpasse seg standarder som begrenser deres unike pedagogisk tilnærminger. Studien diskuterer implikasjonene av dette og argumenterer for mulige endringer i politikken, samt foreslår videre forskning.publishedVersio
Continuing recovery of wolves in Europe
Get PDFThe recovery of wolves (Canis lupus) across Europe is a notable conservation success in a region with extensive human alteration of landscapes and high human population densities. We provide a comprehensive update on wolf populations in Europe, estimated at over 21,500 individuals by 2022, representing a 58% increase over the past decade. Despite the challenges of high human densities and significant land use for agriculture, industry, and urbanization, wolves have demonstrated remarkable adaptability and increasing population trends in most European countries. Improved monitoring techniques, although varying in quality and scope, have played a crucial role in tracking this recovery. Annually, wolves kill approximately 56,000 domestic animals in the EU, a risk unevenly distributed and differently handled across regions. Damage compensation costs 17 million EUR every year to European countries. Positive economic impacts from wolf presence, such as those related to reducing traffic accidents with wild ungulates or supporting wildlife tourism, remain under studied. Wolf recovery in Europe is supported by diverse policy and legal instruments such as LIFE programs, stakeholder platforms, as well as the EU Habitats Directive and the Bern Convention. Coexisting with newly established wolf populations in Europe entails managing impacts on human activities, including livestock depredation, competition for game, and fear of attacks on humans, amidst varying social and political views on wolf recovery. Sustainable coexistence continues to operate in evolving and complex social, economic, and political landscapes, often characterized by intense debates regarding wolf policies.publishedVersio
Lærere som åpner dører innover og utover. En kvalitativ studie av læreres forståelse og arbeid med livsmestring og god psykisk helse på barneskolen fra 1. - 4. trinn.
Get PDFFormålet med denne studien har vært å se nærmere på læreres forståelse og arbeid med å fremme elevenes livsmestring og psykiske helse fra 1. – 4. trinn på barneskolen. Hvilke tanker gjør de seg om at folkehelse og livsmestring har kommet inn i skolen, og hvilken praksis utøver de for elevenes livsmestring. Med dette ble følgende problemstilling stilt:
Hvordan forstår lærere livsmestring og god psykisk helse i skolen?
Og på hvilke måter jobber de for å styrke elevenes opplevelse av å håndtere medgang,
motgang og utfordringer?
Samfunnets økende bevissthet og betydningen av barn og unges psykiske helse, fremheves i ulike politiske dokumenter og lovverk. Som følger av det, ble folkehelse og livsmestring implementert som ett av tre tverrfaglige temaer i skolen. Skolen har både et dannings- og utdanningsoppdrag som er gjensidig avhengige av hverandre, og med det skal bidra til en helhetlig utdannelse og et godt utgangspunkt for alle. Med implementering av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i skolen, fikk lærere et mer strukturert oppdrag knyttet til det å jobbe helsefremmende og forebyggende for elevenes psykiske helse og livsmestring. Utdanning er på mange måter inngangsporten til arbeidslivet, og som vil være med på å redusere forskjeller og øke egen livskvalitet. Både nordisk og internasjonal litteratur beskriver livsmestring som det å håndtere alle sider ved livet både på godt og på vondt, slik at vi kan skape oss et godt liv og bidra som gode samfunnsborgere. «Well-being» omtales som trivsel på norsk, og vil på mange måter være et dekkende ord som påvirker barn og unges muligheter og deltagelse for å leve et meningsfullt liv.
Det foreligger mest forskning rundt læreres rolle inn mot et slikt arbeid fra ungdomsskolen og videregående skole. Mitt bidrag til forskningsfeltet er å sette søkelys på hvordan lærere forstår og jobber med livsmestringsfaget fra 1. – 4. trinn i barneskolen. Sentrale hovedfunn viser at informantene stiller seg positive til livsmestringsfaget og synes det tilhører i skolen. Informantene peker på utvikling av elevenes robusthet, en nær lærer – elev relasjon, et styrket individ som bidrar til et styrket fellesskap og lekende læring som viktige faktorer for elevenes livsmestring. De vektlegger i stor grad elevenes motivasjon og mestringsfølelse gjennom stasjonsundervisning og lekpregede aktiviteter. Informantene er opptatt av å legge til rette for forutsigbare hverdager samt motiverende aktiviteter på timeplan. Informantene tenker dette vil være med på å utgjøre livsmestrende individer, som bidrar til å bygge et sterkt og viktig fellesskap som det er godt å tilhøre. Videre viser studien at informantene viser til vage retningslinjer og manglende tydelige kompetansemål i læreplanen for hvordan undervise i livsmestring. Informantene ønsker derfor mer kompetanse i temaet folkehelse og livsmestring. De peker på viktigheten av at det blir satt at tid til felles fortolkning og samarbeid på respektive arbeidsplasser, for å fylle begrepet slik det er ment i læreplanen. Videre understreker de at det vil være nødvendig med avklarende roller på hvem som skal ivareta hva hos elevene, samt at godt samarbeid på universelt, selektivt og indikert nivå vil være helt nødvendig for ivaretagelse av elevenes livsmestring og psykiske helse.
All forskning har som mål å gi økt innsikt i et fenomen. Informantenes relasjonelle arbeid med elevenes utvikling av tanker, følelser og atferd samt hvordan de håndterer hverdagens medgang, motgang og utfordringer, vil kunne ligge til grunn for økt livsmestring. Denne studien viser at når skolen og lærere jobber tett på og i forkant med hensiktsmessige, gode planer der elevene får oppleve en mening med og mestring i det de holder på med, da bygger vi skoler på sitt beste som fremmer livsmestring og god psykisk helse for alle elever.The purpose of this study has been to look closer at the teachers understanding and work with promote pupils’ life skills and mental health at 1st to 4th grade in elementary school. What thoughts do they have about the fact that public health and life skills has become a part of the school, and how to they implement this as a part of the pupils life skills? Because of this, the following thesis statement comes into question:
How do teachers understand life skills and good mental health in schools?
And, in what ways do they work to strengthen the pupils experience in dealing with success, adversity and challenges?
The community’s rising consciousness and the significance of children and young people’s mental health is highlighted in political documents and laws. As a result, public health and life skills has been implemented as one of three interdisciplinary topics in schools. The school has both a formative and educational mission that are mutually dependent on each other, and with that contribute to a holistic education and a solid foundation for everyone. By implementing the interdisciplinary topic of public health and life skills, the teachers got a more structured mission connected to engage in health-promoting and preventing work to strengthen the pupils mental health and life skills. In many ways, education is the gateway to the labor market, and will contribute to reduce differences and improve one’s quality of life. Both Nordic and international literature describe life skills as the ability to handle all aspects of life, the good and the bad, in order to make a good life for ourselves and contribute as good members of society. “Well-being” in Norwegian uses a phrase that refers to a sort of comfort, which in many ways is a sufficient word that affects children and young people’s possibilities and participation to lead a meaningful life.
Most research focuses on the role of teachers in such work at the lower secondary and upper secondary school levels. My contribution to the field of research is to focus on how teachers understand and work with the subject of life skills at levels 1 – 4 in Norwegian elementary schools. The key findings show that the informants are positive to the subject of life skills, and feel that it belongs in schools. The informants point to development of the pupils resilience, a close teacher – pupil relationship, an empowered individual that contributes to a strengthened community and playful learning as important factors in the pupils life skills. They place great emphasis on the pupils motivation and sense of achievement through station-based learning and play-based activities. The informants are concerned with facilitating predictable daily routines and motivation activities on the schedule. The informants believe this will contribute to developing individuals with life skills, which helps build a strong and meaningful community that is fulfilling to be a part of. Furthermore, the study shows that the informants point to vague guidelines and the lack of clear learning objectives in the curriculum for how to teach life skills. For this reason, the informants seek additional competence in the topic public health and life skills. They point to the importance of it being allocated time for mutual interpretation and cooperation at their respective workplaces, to fulfill the concept as intended in the curriculum. Additionally, they emphasize that it will be necessary to clarify roles regarding who is responsible for what in relation to the pupil’s needs, as well as a good collaboration on a universal, selective and indicated level being absolutely essential to ensure the pupils life skills and mental health.
All research aims to increase the knowledge of a phenomenon. The informants relational work with the pupil’s development of thoughts, feelings and behavior as well as how they manage everyday success, adversity and challenges, could form the basis for increased life skills. This study shows that when schools and teachers work closely and proactively using appropriate, well-crafted plans where the pupils get to experience a sense of meaning with and mastery of what they are doing, we create schools at their best, promoting life skills and good mental health for all pupils
Lek i begynneropplæringen - En studie av lærernes praksis ved én skole
Get PDFTemaet for denne masteroppgaven er lek i begynneropplæringen og hvordan lærere forstår og erfarer lekens betydning for elevene. Formålet med studien som oppgaven bygger på, er å få mer kunnskap om hvordan lek kan brukes i begynneropplæringen, samt avdekke hvilken rolle styringsdokumenter og skoleledelse spiller inn på lekpraksiser i skolen. Studien undersøker spesifikt hvordan lærere og ledere ved en skole har arbeidet over tid med et skoleutviklingsprosjekt om lek. Empirien er innhentet gjennom kvalitative forskningsintervjuer med tre lærere og en skoleleder ved samme skole som har lang og god erfaring med lek i begynneropplæringen.
Funnene viser at læreplanen har stor innvirkning på hvor mye plass lærerne gir leken i begynneropplæringen. Lærernes egen motivasjon og kompetanse har også betydning for hvordan lek prioriteres. Ifølge lærerne i studien har lek stor betydning for elevenes sosiale, faglige og emosjonelle utvikling og læring. Lek har betydning for relasjoner som utvikles, og for elevenes trygghet i overgangen mellom barnehage og skole. Funnene viser også at skoleledelsen har stor betydning for hvordan og hvor mye lærere tar i bruk lek i begynneropplæringen. Konkret dreier det seg om at ledelsen setter av tid til lærersamarbeid og tilrettelegger for at lærerne kan bruke lek i undervisningen. Det er også viktig at ledelsen viser lærerne tillit og gir dem handlingsrom.The theme of this master's thesis is the role of play in early education and how teachers perceive and experience the significance of play for students. The purpose of the study on which this thesis is based is to gain deeper insight into how play can be integrated into early education, as well as to uncover the influence of governing documents and school leadership on play practices in schools. The study specifically investigates how teachers and administrators at one school have engaged over time with a school development project focused on play. The empirical data was collected through qualitative research interviews with three teachers and one school leader at the same school, all of whom have extensive and positive experience with the use of play in early education.
The findings indicate that the curriculum has a significant impact on the extent to which teachers incorporate play into early education. Teachers' own motivation and competence also play a crucial role in how play is prioritized. According to the teachers in the study, play is of great importance for students' social, academic, and emotional development and learning. Play contributes to the formation of relationships and enhances students' sense of security during the transition from kindergarten to school. The findings also reveal that school leadership plays a critical role in how and to what extent teachers utilize play in early education. This involves the leadership allocating time for teacher collaboration and facilitating the use of play in instruction. Additionally, it is essential that the leadership demonstrates trust in teachers and provides them with the autonomy to act
Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv i begynneropplæringens 1. og 2. trinn
Get PDFSammendrag
Denne studien handler om mobbeforebygging sett ut fra et felleskapsperspektiv i begynneropplæringens to første trinn. Jeg har gjennomført en kvalitativ studie med semistrukturerte intervjuer som metode, med utgangspunkt i følgende to forskningsspørsmål: Hvordan opplever lærere mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv i begynneropplæringens 1. og 2. trinn, og hvordan arbeider lærere i møte med disse utfordringene. I min jobb som lærer i småskolen bemerker jeg meg at de yngste elevene har med seg varierende atferd fra barnehagen og inn i skolen. Jeg ser også at skolen jeg jobber ved, har en økende mobbeproblematikk hos de eldre elevene. Samtidig presiseres det i skolepolitiske dokumenter at «Alle elever i grunnskoler og videregående skoler skal ha rett godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring” (opplæringslovens § 9A-2 (1998); Kunnskapsløftet 2020).
Resultatene av elevundersøkelsen 2023 viser at antall elever som opplever å bli mobbet fortsetter å øke (Utdanningsdirektoratet, 2024). Økte forekomster av mobbing får konsekvenser for enkeltindivider, klasser, skolen og samfunnet. En lignende undersøkelse finner man ikke for elever i småskolen, og man finner lite forskning på når mobbingen i skolesammenheng starter. Tall fra elevundersøkelsen viser at allerede i 5. klasse er det barn som opplever å bli mobbet, og det er naturlig å tenke at dette har startet på lavere trinn. Man kan derfor ikke vente til elevene kommer på mellomtrinnet før man arbeider for å forebygge mobbing. Det krever at det blir satt i gang tiltak mot mobbing også i begynneropplæringen. Jeg har i denne undersøkelsen satt søkelys på hva som skjer allerede når elevene kommer til skolen, og videre på 1. og 2. trinn. Målet har vært å undersøke hvordan lærere opplever fenomenet å forebygge mobbing med tanke på fellesskapets interesser, og hvordan de arbeider med dette gjennom faglige og sosiale aktiviteter. Fellesskapende didaktikk og lekens plass og verdi i begynneropplæringer er to komponenter som har stått i fokus gjennom studien.
Masterprosjektet er en kvalitativ studie med semistrukturert intervju som metode. Seks lærere med tilnærmet lik utdanning ble intervjuet. Fellesnevneren for dem er at de har erfaring med å jobbe med de yngste elevene. Resultatene fra forskningen drøftes mot relevant teori opp mot to forskningsspørsmål som omhandler både opplevelsen av fenomenet mobbeforbygging i et fellesskapsperspektiv og hvordan de arbeider med de utfordringer det fører med seg.
Studien finner at lærerne opplever at barna har med seg atferd fra barnehagen som har trekk av mobbeatferd. Det kommer frem at lærerne mener at mobbekultur oppstår ved at dynamikken i et fellesskap er truet av angst for posisjoner innad i gruppen. De legger derfor stor vekt på den preventive mobbeforebyggingen, og mener at å bygge sterke fellesskap med et “gyldig vi”, er den beste måten å unngå at mobbemønster får manifisere seg i klassefelleskapet. Inkluderingsprinsippet står sterkt hos lærerne i bygging av klassefellesskapet, men tilnærmingen deres er noe nyansert. Mens noen mener at elever i denne aldersgruppen har behov for å få tilrettelagt for egen identitetsskaping i elevrollen, jobber andre mot en tilnærming hvor elevene er et samlet lag helt fra starten av og derfor har mest fokus på helklassen. Funnene viser også at lærerne tenker fellesskapbygging gjennom didaktisk planlegging og kontekstnær undervisning. Lærerne jobber elevsentrert og ser elevenes ulike kunnskaper og styrker som ressurs i ulike aktiviteter. Målet om at alle kan lære av hverandre i et fellesskap finner man også mange eksempler på i studien. Et annet funn i studien er at lærerne bruker mye av sin tid til å planlegge aktiviteter som er motivasjonsfremmende for elevene.
Det andre forskningsspørsmålet omhandler hvilke metoder lærerne bruker i arbeid med forebygging av mobbing i fellesskapet. Funnene viser at metodene er nyanserte, og at de ulike lærerne har sin måte å bygge fellesskapet på. De fleste lærerne hadde en tilnærming som var preget av lekaktivitet, men funnene beskriver også en lærer som bruker lagbygging på en måte som gjør at elevene blir ansvarliggjort for at hele laget skal mestre felles mål sammen helt fra de kommer inn i skolen. Oppsummert kan man derfor si at det finnes flere funksjonelle metoder for fellesskapende forebygging av mobbing i begynneropplæringens to første trinn.Abstract
This study is about bullying prevention from a community perspective in the first two stages of initial training. I have conducted a qualitative study using semi-structured interviews as a method, based on the following two research questions: How do teachers experience bullying prevention in a community perspective in the 1st and 2nd stages of initial education, and how do teachers work with these challenges. In my job as a primary school teacher, I notice that the youngest pupils bring with them varying behaviors from kindergarten to school. I also see that the school I work at has an increasing bullying problem among the older pupils. At the same time, it is specified in school policy documents that "All pupils in primary schools and upper secondary schools must have a good physical and psychosocial environment that promotes health, inclusion, well-being and learning" (Section 9A-2 of the Education Act (1998); Kunnskapsløftet 2020).
The results of the 2023 student survey show that the number of students who experience being bullied continues to increase (Utdanningsdirektoratet, 2024). Increased incidences of bullying have consequences for individuals, classes, the school and society. A similar survey cannot be found for pupils in the first four years, and little research is found on when bullying in a school context starts. Figures from the student survey show that already in the 5th grade there are children who experience being bullied, and it is natural to think that this has started at a lower level. One cannot therefore wait until the pupils reach the middle stage before working to prevent bullying. This requires that measures against bullying are also initiated in early years of school. In this survey, I have put the spotlight on what happens already when the pupils arrive at school, and further on in the 1st and 2nd stages. The aim has been to investigate how teachers experience the phenomenon of preventing bullying in the interests of the community, and how they work with this through academic and social activities. Collaborative didactics and the place and value of playing in beginner education are two components that have been in focus throughout the study.
The master's project is a qualitative study with semi-structured interview as method. Six teachers with roughly the same education were interviewed. The common denominator for them is that they have experience of working with the youngest students. The results from the research are discussed against relevant theory against two research questions that deal with both the experience of the phenomenon of bullying prevention in a community perspective and how they work with the challenges it brings.
The study finds that the teachers experience that the children carry with them behavior from the nursery which has features of bullying behaviour. It emerges that the teachers believe that bullying culture arises when the dynamics of a community is threatened by anxiety about positions within the group. They therefore attach great importance to bullying prevention, and believe that building strong communities with a "valid we" is the best way to avoid bullying patterns manifesting in the class community. The principle of inclusion is strongly held by the teachers in building the class community, but their approach is somewhat nuanced. While some believe that students in this age group need to be facilitated for their own identity creation in the student role, others work towards an approach where the students are a united team right from the start and therefore focus mostly on the whole class. The findings also show that the teachers think about community building through didactic planning and context-based teaching. The teachers work student-centred and see the students' different knowledge and strengths as a resource in various activities. The goal that everyone can learn from each other in a community is also found in many examples in the study. Another finding in the study is that the teachers spend a lot of their time planning activities that promote motivation for the pupils.
The second research question concerns which methods the teachers use when working with the prevention of bullying in the community. The findings show that the methods are nuanced, and that the different teachers have their own way of building the community. Most of the teachers had an approach that was characterized by play activities, but the findings also describe a teacher who uses team building in a way that makes the students responsible for the whole team mastering common goals together from the moment they enter the school. In summary, it can therefore be said that there are several functional methods for communal prevention of bullying in the first two stages of the initial training