Brage INN
Not a member yet
8669 research outputs found
Sort by
Læreres opplevelse av inkluderingsarbeidet med stille elever.
Get PDFDenne masteroppgaven i tilpasset opplæring tar for seg hvordan lærere opplever inkluderingsarbeidet av de stille elevene i skolen med hovedvekt på opplevde muligheter og begrensninger. Studiet består av fire intervjuer med lærere på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Problemstillingen «Hvordan opplever lærere muligheter og begrensninger i arbeidet med sin inkluderende praksis av de stille elevene?» legger opp til at informantene som deltok i studien skal få uttalt seg om opplevde muligheter og begrensninger i planlegging av undervisning, gjennomføring av undervisning og etterarbeid. I tillegg til generelle refleksjoner rundt elevgruppens skolehverdag.
For å svare på problemstillingen har jeg først etablert et teorigrunnlag. Her tar jeg for meg ulike teoretiske perspektiver knyttet til stille elever, inkludering og selvoppfattelse. Forskningsmetoden som er benyttet er kvalitativ forskningsmetode med et fenomenologisk vitenskapsteoretisk perspektiv. Dette fordi at studien baserer seg på informantenes opplevelser og søker dybdekunnskap hos informantene sine opplevelser av fenomenet inkludering. Intervjuene var semistrukturerte med varighet på 30 minutter. Jeg valgte semistrukturert for å kunne stille oppfølgingsspørsmål dersom det skulle være nødvendig. Gjennom analyse er de viktigste funnene innenfor muligheter at informantene opplever metodisk frihet og sosial interaksjon med de stille elevene som skaper rom for inkludering. De viktigste funnene for begrensninger er klassestørrelse, tid og ressurser.
Med bakgrunn i arbeidet, har jeg opparbeidet meg en forståelse av hvilke muligheter og hvilke utfordringer lærere opplever i inkluderingsarbeidet av de stille elevene i skolehverdagen. På denne måten har jeg kunnet bidra med perspektiver inn til et forskningsfelt hvor det oppleves at lærens stemmer mangler.This master’s thesis in adapted education examines how teachers perceive the process of including quiet students in schools, with a primary focus on perceived opportunities and limitations. The study is based on four interviews conducted with teachers at the upper primary and lower secondary school levels. The research question, "How do teachers perceive opportunities and limitations in their inclusive practices with quiet students?", aims to explore the participants' experiences in planning, delivering, and following up on teaching, as well as their general reflections on the daily school life of this student group.
To address the research question, I first established a theoretical framework. This framework explores various theoretical perspectives related to quiet students, inclusion, and self-concept. The chosen research method is a qualitative approach, underpinned by a phenomenological epistemological perspective. This approach was selected because the study seeks to understand the participants’ lived experiences and gain in-depth insights into their perceptions of inclusion. The interviews were semi-structured and lasted approximately 30 minutes each. Semi-structured interviews were chosen to allow for follow-up questions when necessary.
The analysis revealed key findings related to both opportunities and limitations. Teachers highlighted methodological freedom and social interaction with quiet students as significant enablers of inclusion. In contrast, the primary limitations identified were class size, time constraints, and limited resources.
Through this work, I have gained insights into the opportunities and challenges teachers face in their efforts to include quiet students in the school environment. By doing so, I aim to contribute perspectives to a research field where the voices of teachers are often underrepresented
Bærekraftperspektivet i faget utdanningsvalg -utfordringer og muligheter. En Q-metodologisk studie.
Get PDFSammendrag:
Studien har som mål å undersøke bærekraftperspektivet som et subjektivt fenomen blant elever og på den måten ser hva elevene legger i det å gjøre utdanning- og yrkesvalg relatert til bærekraft. Problemstillingen masteroppgaven har belyst er: Hvordan opplever elever karrierelæringsaktiviteter og karrierevalg mot en grønnere og bærekraftig fremtid, og hvordan kan dette tilrettelegges i faget utdanningsvalg?
Studien med forskningsmetoden Q- metodologi, ble gjennomført på tre klasser på tre ulike skoler, med til sammen 58 elever. Innsamling av datagjennomførte jeg ved å være fysisk til stede og til datainnsamlingen brukte jeg programmet Q Method Software. Deltakerne sorterte 36 utsagn fra helt uenig til helt enig. Faktoranalyse ble gjennomført med programmet KADE, og frembrakte fire faktorer. Faktorene representerer fire ulike syn på hvordan elever opplever bærekraftperspektivet i forhold til karrierelærings-aktiviteter, resonans og karrierevalg.
I drøftingsdelen av oppgaven har jeg diskutert hvordan faktorenes oppfatninger kan forstås i lys av teorigrunnlaget for oppgaven. Faktorene har ulike forståelser av karrierelæringsaktiviteter, resonans og karrierevalg knyttet til bærekraftperspektivet i faget utdanningsvalg. Utsagnene ble formulert med utgangspunkt i styringsdokumenter og kunnskapsgrunnlag for bærekraftperspektivet. Studien viser at det vil være elever som har forskjellige behov i faget knyttet til bærekraftperspektivet og det kan tilrettelegges for dette med forslag fra karriereveiledningsteori og i tilknytning til dybdelæring. I siste del av oppgaven har jeg tatt frem eksempler på utfordringer med Savickas teori om karrierekonstruksjon og hvilke karrierelæringsaktiviteter som kan tilpasses grunnskolen i forbindelse med bærekraftperspektivet. Praksisfeltet ønsker at karriereveiledningen i skolen skal være en helhetlig og sammenhengende innsats fra ulike ressurspersoner i skolen. Hva som kan bidra til en slik opplevelser av sammenheng og relevans hos elevene, spesielt med tanke på grønn veiledning, ser jeg avslutningsvis på under videre forskning.Summary:
The study aims to investigate the sustainability perspective as a subjective phenomenon among students, examining how they interpret making educational and career choices related to sustainability. The study, utilizing the Q-methodology, was conducted across three classes in three different schools, involving a total of 58 students. Data collection was carried out in person, using the Q Method Software for data gathering. Participants sorted 36 statements from strongly disagree to strongly agree. Factor analysis was performed using the KADE software, resulting in four factors. These factors represent four distinct views on how students perceive sustainability. "The research question addressed in this master's thesis is: How do students perceive career learning activities and career choices towards a greener and more sustainable future, and how can this be facilitated within the subject of educational choices?"
In the discussion section of the thesis, I have examined how the perceptions of the factors can be understood in light of the theoretical framework of the study. The factors exhibit different understandings of career learning activities, resonance, and career choices related to the sustainability perspective in the subject of educational choices. The statements were formulated based on governing documents and the knowledge base for the sustainability perspective. The study indicates that students have varying needs in the subject related to the sustainability perspective, which can be addressed with suggestions from career guidance theory and in connection with deep learning. In the final part of the thesis, I have highlighted examples of challenges with Savickas' theory of career construction and which career learning activities can be adapted to primary education in relation to the sustainability perspective. The field of practice desires that career guidance in schools be a holistic and coherent effort from various resource persons within the school. Finally, I discuss what can contribute to such an experience of coherence and relevance among students, especially concerning green guidance, in further research
En tematisk analyse av barnehagelærere og lærere sine erfaringer med universelt forebyggende arbeid mot seksuelle overgrep.
Get PDFForskning viser at 26% av alle norske ungdommer har blitt utsatt for en form for seksuelle overgrep i løpet av sin barndom (Frøyland et al., 2023, s. 52). Konsekvensene av å bli utsatt for seksuelle overgrep kan være alvorlige for den enkelte, men innebærer også betydelige samfunnskostnader. For å kunne forhindre seksuelle overgrep mot barn er det bred politisk, faglig og allmenn oppfatning i befolkningen om at det er nødvendig å ha et godt forebyggende arbeid.
I vårt masterprosjekt undersøkte vi følgende problemstilling: Hvilke erfaringer har barnehagelærere og lærere med universelt forebyggende arbeid mot seksuelle overgrep mot barn? For å få svar på vår problemstilling har vi benyttet oss av semistrukturert dybdeintervju. Utvalget besto av ti informanter som hadde ulike stillinger i barnehager og barneskoler. Intervjuene besto av både individuelle intervjuer og gruppeintervjuer. Vi gjennomførte en tematisk analyse av det innsamlede datamaterialet, som resulterte i tre hovedfunn: (1) Det nødvendige, men ubehagelige. Å tørre og se, være åpen og konkret, (2) Forventninger til seg selv, og (3) Hva ser vi: Symptomene barna viser kan bety så mye.
Et av hovedfunnene viste at det er mange som opplever temaet «seksuelle overgrep» som ubehagelig. Det var også flere av informantene våre som utrykte at de var utrygge på temaet. Dette kan ha bidratt til å påvirke den forebyggende undervisningen og eventuell oppfølging ved mistanke om seksuelle overgrep. Gjennom prosjektet vårt har vi sett at ansatte i barnehager og skoler selv opplever å ha manglende kunnskap og kompetanse om forebygging av seksuelle overgrep. Likefullt besitter de god kunnskap om å være en trygg voksenperson for barna, noe som også er en vesentlig forebyggende faktor. Prosjektet har også satt søkelys på at det ikke kun er barnehagelærere og lærere sitt ansvar å forebygge seksuelle overgrep. Det har blitt rettet oppmerksomhet rundt barnehagene og skolene som organisasjon, hvor de som system skal ivareta ansvaret for det forebyggende arbeidet.Research shows that 26% of Norwegian adolescents have been subjected to some form of sexual abuse during their childhood (Frøyland et al., 2023, s. 52). The consequences of being subjected to sexual abuse can be serious and are also a major cost to society. In order to prevent sexual abuse from occurring, good preventive work is necessary.
Our master’s project investigated the following issue: What experiences do employees in kindergartens and schools have with preventive work against sexual abuse at a universal level? To answer our research question, we have used a qualitative method in the form of a semi-structured in-depth interview. The selection consisted of ten informants who held various positions in kindergartens and primary schools. The interviews consisted of both individual interviews and group interviews. We conducted a thematic analysis of the collected data, which resulted in three main findings: (1) The necessary, but unpleasant. Daring to be open and specific, (2) Expectations of oneself, and (3) What do we see: The symptoms the children show can mean so much.
One of the main findings showed that there are many who find the topic of sexual abuse unpleasant. There were also several of our informants who appeared insecure about the topic. This may have contributed to influencing the preventive teaching and preventive work they do. The project has highlighted that employees in kindergartens and schools experience a lack of knowledge and expertise about the prevention of sexual abuse. Nevertheless, they possess good knowledge on how to be of being a safe adult for the children, which is also a good preventive factor. The project has also focused on the question of whether it is the teachers and kindergarten teachers responsibility to work preventively against sexual abuse. It has been drawn attention to the kindergartens and schools as organisations, where they have the responsibility for the preventive work
Læreres forståelse og tilrettelegging av lek i begynneropplæringen
Get PDFOppgaven undersøker hvordan lek forstås og tilrettelegges for i begynneropplæringen. Problemstillingen lyder som følger: ««Hvordan forstår lærere lek, og på hvilken måte tilrettelegger lærerne for lek i begynneropplæringen?», og er undersøkt med en kvalitativ forskningsmetode, hvor tre lærere som arbeider i begynneropplæringen har blitt intervjuet. Lærernes forståelser er sett i lys av blant annet Csikszentmihalyi, Gadamer, Lillemyr og Øksnes´ teorier om lek, samt forskning fra Norge og Finland.
Det første forskningsspørsmålet søkte å finne svar på hvilke forståelser av lek lærerne var i besittelse av. Et sentralt funn er hvordan frilek blir forstått svært ulikt. En av lærerne hevdet at skolen alltid ville være underlagt tid og rom, noe som gir bestemte rammer rundt lek. Samtidig vektlegger andre barnas grad av bestemmelse som kriterium. Et annet viktig funn er hvordan rollelek ser ut til å være en svært anerkjent form for lek, samtidig som urolige former for lek ser ut til å bli betraktet ulikt avhengig av hvor den finner sted.
Det andre forskningsspørsmålet søkte å belyse når og på hvilken måte lærerne tilrettelegger for lek. Lek ser ut til å bli organisert på ulike måter, og det kan se ut til at det er lærer- eller skoleavhengig i hvilken grad leken får plass. Det tredje og siste forskningsspørsmålet omhandlet hvilke muligheter og begrensninger lærerne opplever å møte på knyttet til tilretteleggingen av lek. Et sentralt funn er her hvordan blant annet lærerplanen, testing og mangel på plass og fysiske leker ser ut til å oppfattes som faktorer som utfordrer lærernes tilrettelegging av lek. Støtte fra skoleledelsen og foreldregruppen om å gi tid til lek ser også ut til å være viktig for alle de tre lærerne i denne studien.The study investigates how play is understood and facilitated in early education. The research question is framed as follows: "How do teachers perceive play, and in what ways do they facilitate play in early education?" This inquiry employs a qualitative research methodology, interviewing three teachers who work in the early education sector. The teachers' understandings are analyzed in light of theories on play by Csikszentmihalyi, Gadamer, Lillemyr, and Øksnes, as well as research conducted in Norway and Finland.
The first research question sought to uncover the teachers' perceptions of play. A central finding is the significant variation in how free play is understood. One of the teachers asserted that schools are always subject to time and space constraints, which creates specific boundaries around play. At the same time, other teachers emphasized the degree of children's agency as a vital criterion. Another important find is that role play appears to be a widely acknowledged form of play, while disruptive forms of play seem to be perceived differently depending on the context in which they occur.
The second research question aimed to illuminate when and how teachers facilitate play. It appears that play is organized in various ways, and the extent to which play is prioritized may depend on the individual teacher or the school environment. The third and final research question explored the opportunities and limitations teachers encounter regarding the facilitation of play. A key discovery in this regard is that factors such as the curriculum, testing, and a lack of space and physical play materials are perceived as challenges to teachers' efforts in facilitating play. Additionally, support from school leadership and the parent community in allocating time for play seems to be crucial for all three teachers involved in this study (Azure OpenAI, 2025).
Det engelske sammendraget er oversatt fra norsk ved hjelp av KI. Oversettelsen er korrekturlest og i tråd med det norske sammendraget
HOW DOES AN INNOVATIVE CLUSTER IN A PERIPHERAL AND MARGINALLY INNOVATIVE REGION WORK? Knowledge exchange and policy evaluation in a norwegian biotechnology cluster
Get PDFThis project is an exploratory study of the Inland bioeconomy landscape and its relationship with regional development, with a specific focus on the collaboration between Small and Medium-Sized Enterprises (SMEs) and Higher Education Institutions (HEIs) in the biotechnology sector in Norway. Through the lens of Regional Innovation Systems (RISs) in combination with novel approaches to the analysis of clusters, this case-based research analyzes the enablers and barriers contributing to SME and HEI collaboration for knowledge transfer. In-depth interviews and surveys with one of Norway’s Centers of Expertise (NCE), Heidner Biocluster and its members, reveal the nuanced role of geographic and other forms of proximity in fostering university-industry collaborations.
The project emphasizes the importance of proximity for SMEs in the biotechnology sector, demonstrating that geographic proximity may benefit larger, more established SMEs, though it is not as important for smaller, more internationally focused ones. It further highlights how innovation clusters exemplify effective place-based leadership in peripheral RISs, contributing to the Inland region’s transition to a circular bioeconomy through strategic cluster governance and administration. Doing so, the project further contributes to broader knowledge on the dynamics of RISs, offering insights into the conditions under which collaboration between the private sector and academic institutions can thrive, thereby enhancing regional competitiveness and innovation. These findings extend to policymaking, strategic planning, and research on the implementation of the bioeconomy.publishedVersio
Hvordan opplever saksbehandlerne i barnevernstjenesten utfordringer rundt ungdoms rettigheter og medvirkning når de er mellom 12 og 15 år?
Get PDFDenne oppgaven belyser utfordringer i barnevernstjenesten rundt barn og unges rettigheter og mulighet til reell medvirkning. Det er en pågående debatt rundt å senke alderen for partsrettigheter fra 15 til 12 år, men som oppgaven vil vise, er det uenighet på fagfeltet rundt dette spørsmålet.
Problemstillingen for oppgaven er: «Hvordan opplever saksbehandlerne i barnevernstjenesten utfordringer rundt ungdoms rettigheter og medvirkning når de er mellom 12 og 15 år?».
Oppgaven tar utgangspunkt i barn og unges rettigheter gjennom lovverk, offentlige utredninger og proposisjoner. I tillegg bidrar statistikk fra Statistisk Sentralbyrå til oppgavens teoretiske grunnlag. Oppgaven er ment som et bidrag til den pågående debatten om partsrettighetene til barn i barnevernstjenesten bør senkes.
Videre bygger oppgaven på fenomenologiske og hermeneutiske vitenskapsteorier, og benytter disse i et kvalitativt metodevalg. Det er gjennomført dybdeintervjuer med fem personer som jobber som saksbehandlere i en barnevernstjeneste, og som er i direkte kontakt med barn, unge og deres familier.
Resultatene viser at intervjuobjektene har ulik forståelse for partsrettighetene til barn og unge, og det er forskjeller i prioriteringen av disse rettighetene. Det viser seg at intervjuobjektene ikke alltid legger til rette for reell medvirkning, ofte på grunn av etiske dilemmaer, og de prioriterer barnets beste fremfor rettigheten til medvirkning. Dette fordi barnet og familiemedlemmer i en barnevernssak kan ha livserfaringer som negativt har påvirket barnets utvikling.
Ulike utredninger har kartlagt at utøvelsen av barn og unges medvirkning i egne barnevernssaker er for svak, og resultatene i oppgaven viser at det er forsøkt å styrke medvirkningen i nesten 10 år. Det å senke partsrettighetene fra 15 år til 12 år kan derfor sees på som et nødvendig tiltak får å sikre barn og unges rettigheter i barnevernstjenesten.
Oppgavens konklusjon er at intervjuobjektene opplever at det å senke alderen for partsrettigheter til 12 år vil øke barnets totalbelastning. I oppgavens teori hevdes det også at det er større risiko for skjevutvikling og belastende lojalitetskonflikter dersom partsrettighetene senkes til 12 år. En alternativ vei videre kan derfor være å fokusere på å styrke praksis fremfor å endre lovverk.This thesis highlights challenges in the child protection service around children and their rights and opportunity to real participation. There exists an ongoing debate on whether to lower the age of party rights from 15 to 12 years, but as the thesis will show, there are disagreements in the field around this question.
The problem statement of the thesis is: “How do the caseworkers in the child protection service experience challenges around young people's rights and participation when they are between 12 and 15 years old?”
The thesis is based on children and young people's rights through legislation, public inquiries and propositions. In addition, statistics from the Statistical research at Statistics Norway (SSB) contribute to the thesis' theoretical basis. The thesis is intended as a contribution to the ongoing debate about whether the party rights of children in the child protection service should be lowered.
Furthermore, the thesis is based on phenomenological and hermeneutic scientific theories, and leverages these in a qualitative choice of method. In-depth interviews were conducted with five people who work as caseworkers in a child protection service, and who are in direct contact with children, young people and their families.
The results show that the interviewees have different understandings of the party rights of children and young people, and there are differences in the prioritization of these rights. It turns out that the interviewees do not always facilitate real participation, often due to ethical dilemmas, and they instead prioritize the child's best interests over the right to participation. This is because the child and family members in a child protection case may have life experiences that have affected the child's development.
Various studies have concluded that the real participation of children and young people in their own child protection cases is too weak, and the results in this thesis show that attempts have been made to strengthen participation for almost 10 years. Lowering party rights from 15 years to 12 years could therefore be seen as a necessary measure to ensure the rights of children and young people in the child protection service.
The conclusion of the thesis is that the interviewees experience that lowering the age for party rights to 12 years will increase the child's total burden. In the theory part of the thesis, it is also claimed that there is a greater risk of skewed development and heavy loyalty conflicts if the party rights are lowered to 12 years. One alternative way forward could therefore be to focus on strengthening the practice rather than changing legislation.
Digital- and health literacy in young people aged 16-25: A secondary analysis of HLS19 data collected in Norway
No full textHealth literacy, which is recognized as a critical determinant of health, positively affects health-related outcomes. It refers to individuals' ability to find, understand, appraise, and apply health information in contexts related to health promotion, disease prevention, and the utilization of healthcare services that enables them to maintain and promote quality of life throughout their lives. In the adult population, research has demonstrated a social gradient for health literacy differing across gender, age, education level, self-perceived social status, and self-reported financial deficiency. Furthermore, health literacy also affects health service utilization. Some circumstances require further skills, in addition to general health literacy, to complement individuals' ability to digitally access/find and then understand, appraise, and apply health information to make healthy choices and maintain their health and wellbeing. However, despite the growing number of publications, general and digital health literacy among young people remains an under-researched topic. Particularly, several systematic reviews have emphasized the lack of valid, reliable measures of general and digital health literacy among young people.
Within the WHO Action Network on Measuring Population and Organizational Health Literacy (M-POHL), various HLS19 instruments have been developed to measure various aspects of health literacy. However, none of the instruments has been specifically validated for or applied to young people from the age of 16. While precise and appropriate measurement of both general and digital health literacy in young people remains challenging, evidence-based knowledge of health literacy's impact on health-related outcomes, such as utilization of healthcare services, ability to navigate the health system, and health-related quality of life, is highly sought after. Hence, the overall aim ofthis doctoral study is to examine young people's multiple health literacies and their associations with health-related outcomes. In order to provide valid and reliable scores of various health literacies, evaluating psychometric properties of the measurement instruments was necessary.
This doctoral project applied a secondary analysis of existing HLS19 data that were collected in Norway from April-October 2020 using computer-assisted telephone interviews. Of the 6,000 total respondents, 890 met the inclusion criteria for this study: young people aged 16-25 years. A number of statistical analyses were applied to analyze the data, including Rasch modeling, confirmatory factor analysis, "Wright's method", independent samples t tests, one-way analysis of variance (ANOVA), chi-square tests, multiple linear regression, binary logistic regression, and negative binomial regression.
Overall, this thesis provides relevant insights and addresses recently identified knowledge gaps. Within this thesis, instruments for measuring general health literacy (HLS19-YP12), digital health literacy (HLS19-DIGI), the ability to utilize digital health services (DHC), and contemporary health literacy (Co-HeaLit) were either validated, established, or developed for use in the young population. The results showed a high proportion of young people with low general and digital health literacy (70% and 54%, respectively). While general health literacy was positively associated with health-related quality of life, as well as digital health literacy with the ability to navigate the health system, general health literacy was negatively associated with the number of GP visits. Mareover, the ability to utilize digital health services was significantly different between age groups, genders, and education levels. For every unit (logit) increase in the ability to utilize digital health services and digital health literacy, the number of visits to specialist health services decreased by 28% and 25%, respectively.
The findings in the primary studies in this thesis encouraged an elaborated forward thinking health literacy measurement approach that considers the duality faced by many adolescents and young adults. This led to the establishment of a new measurement approach: a contemporary health literacy (Co-HeaLit) measurement scale. In light of the ever-increasing digital transformation in healthcare, this approach seems necessary and may provide more accurate information concerning health literacy among the young population barn into the digital era (i.e., the digitally transitioning generation).
Finally, the findings in this study may indicate a serious public health concern as well as a significant challenge for implementing digital health services on a large scale. The study points to organizational health literacy or health-literate health care organizations as a key model for development of interventions to improve young people's (digital) health literacy. The findings constitute new insights and inform future health literacy policy, practice, and research.Sammendrag
Helsekompetanse anses som en sentral determinant for helse, og kan ha en positiv innvirkning på helseutfall. Helsekompetanse handler om enkeltpersoners evne til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne ta helserelaterte beslutninger i hverdagen. Slike beslutninger kan være knyttet til helsefremmende livsstilsvalg, sykdomsforebyggende tiltak eller bruk av nødvendige helsetjenester for egenmestring av sykdom. Videre kan helsekompetanse bidra til å opprettholde og fremme den enkeltes livskvalitet gjennom hele livet. Forskning blant den voksne befolkningen indikerer en sosial gradient for helsekompetanse, hvor helsekompetansen varierer på tvers av kjønn, alder, utdanningsnivå, selvopplevd sosial status og selvrapportert økonomisk status. Tidligere forskning viser også til en sammenheng mellom helsekompetanse og den enkeltes bruk av helsetjenester. Med den økende digitaliseringen av helsetjenestene, og samfunnet for øvrig, medfører dette et behov for ferdigheter utover generell helsekompetanse for å kunne finne og få tilgang til helseinformasjon digitalt, og deretter forstå, vurdere og anvende slik informasjon for å ta helserelaterte beslutninger. Til tross for stadig økning i antall publikasjoner om helsekompetanse, er det fortsatt lite kunnskap om generell og digital helsekompetanse blant unge. Flere systematiske kunnskapsoversikter etterlyser dessuten valide og pålitelige instrumenter for måling av generell og digital helsekompetanse blant unge.
WHO Action Network on Measuring Population and Organizational Health Literacy (M POHL nettverket) har utviklet en rekke HLS19-instrumenter for å måle ulike aspekter av helsekompetanse. Ingen av disse måleinstrumentene har hittil blitt validert for eller anvendt spesifikt for unge personer fra 16 år. Valide og reliable måleinstrumenter er nødvendig for å kunne trekke slutninger om helsekompetansen til målgruppen. Det er et stort behov for mer evidensbasert kunnskap om unges (digitale) helsekompetanse og dets innvirkning på deres helserelaterte utfall, slik som bruk av helsetjenester, evne til å navigere i helsesystemet og helserelatert livskvalitet. Det overordnede målet for dette doktorgradsprosjektet er derfor å undersøke ulike aspekter av helsekompetanse hos unge personer, og mulig sammenheng mellom disse ferdighetene og helserelaterte utfall. For å kunne angi valide og reliable score for de ulike aspektene av helsekompetanse var det dessuten nødvendig å vurdere psykometriske egenskaper til aktuelle måleinstrumenter.
Dette doktorgradsprosjektet utgjør en sekundæranalyse av eksisterende data fra HLS19-surveyen, hvor data ble samlet inn i Norge fra april-oktober 2020 ved bruk av telefonintervjuer. Av totalt 6000 respondenter, oppfylte 890 inklusjonskriteriene for denne studien: unge personer i alderen 16-25 år. En rekke statistiske analyser ble anvendt for å analysere dataene, inkludert Rasch-modellering, konfirmerende faktoranalyse, deskriptiv statistikk og ulike regresjonsmodeller.
Samlet sett gir avhandlingen relevant innsikt og bidrar til å redusere kunnskapsgapet når det gjelder helsekompetanse blant unge. I avhandlingen har instrumenter for måling av generell helsekompetanse (HLS19-YP12), digital helsekompetanse (HLS19-DIGI), evnen til å bruke digitale helsetjenester (DHC), og tidsriktig (moderne) helsekompetanse (Co-HeaLit) enten blitt validert, etablert, eller utviklet for bruk blant unge personer. Resultatene viste at en relativt stor andel unge personer kan ansees å ha lav generell og digital helsekompetanse (henholdsvis 70 % og 54 %). Mens det var en positiv sammenheng mellom generell helsekompetanse og helserelatert livskvalitet og mellom digital helsekompetanse og evnen til å navigere i helsesystemet, var det en negativ sammenheng mellom helsekompetanse og antall fastlegebesøk. Dessuten var evnen til å bruke digitale helsetjenester betydelig forskjellig mellom aldersgrupper, kjønn og utdanningsnivåer. For hver enhet (logit) økning i evnen til å bruke digitale helsetjenester og digital helsekompetanse, gikk antallet spesialistbesøk ned med henholdsvis 28 % og 25 %.
Funnene i primærstudiene i avhandlingen oppfordret til en utdypet fremoverlent tilnærming til måling av helsekompetanse som tar hensyn til den dualiteten som mange unge personer møter i hverdagen. Dette førte til etableringen av et nytt måleinstrument for helsekompetanse (Co-HeaLit) som inkluderer aspekter av både digital og generell helsekompetanse, hvilket kan anses å være mer i tråd med tiden vi lever i. I lys av den stadig økende digitale transformasjonen i helsevesenet, synes denne tilnærmingen nødvendig og vil kunne gi mer nøyaktig informasjon om helsekompetanse blant den unge befolkningen som er født inn i den digitale tidsalderen (dvs. generasjonen i digital overgang). Funnene i denne avhandlingen kan indikere en betydelig utfordring for implementering av digitale helsetjenester i stor skala. Studien peker på organisatorisk helsekompetanse eller helsekompetansevennlige helsetjenester som en nøkkelmodell for utvikling av tiltak for å øke unge personers (digitale) helsekompetanse. Funnene gir nye innsikter og informerer fremtidig strategiutvikling, praksis og forskning innen helsekompetanse.publishedVersio
Exploring Career Identity: Three Archetypes in Doctoral Candidates of Social Sciences and Humanities
Get PDFSammendrag
Denne masteroppgaven utforsker forståelse av karriere og identitet til doktorgradskandidater innen samfunnsvitenskap og humaniora (SSH) ved Universitetet i Bergen. Målet er å bidra til kunnskapsvekst om tema samt bidra til bedre karriereutvikling for yngre forskere. Oppgaven begynner med en introduksjon av doktorutdanning i Norge og hvordan den er påvirket av europeisk kontekst. Oppgaven tar videre for seg norsk forskning på forskere og karriere.
Tema karriere og forskerutvikling har lang tradisjon som eget fagfelt. Det har den senere tid blitt mer orientering mot forskeridentitet, samtidig som feltet karriereveiledning og karriere utvikling ikke har satt noe særlig avtrykk enda. Målet er å utforske hvordan disse teoretiske retningene utfordrer og utfyller hverandre.
Forskningsdesignet er kvalitativ metode med semi-strukturerte intervju. Metoden er en kombinasjon av refleksiv tematisk analyse og abduktiv tematisk analyse, hos hhv Braun og Clark og Thompson. Refleksiv tematisk metode en seks-stegs tilnærming for a bryte tekst ned i mindre meningsbærende enheter eller koder, for så å finne tema eller noder. Abduktiv analyse tilfører analyse av både koder og helhet slik at en får utnyttet potensialet i hele materialet Likeledes er fremstillingen av data ved abduktiv analyse noe mer informativ om sammenhenger i datamaterialet.
Gjennom koding og tematisering viser oppgaven hvordan noen karriere identitets posisjoner fremtrer som arketyper. Disse er professor, forsker og profesjonell. Disse posisjonene har ulike oppbygning av karriereidentitet og vil kreve ulik karriereveiledning. Oppgaven viser også at det som er det avgjørende elementet for typifisering, er hvordan posisjonene håndterer usikkerhet og hva slags forståelse av kompetanse en har. Oppgaven vier oppmerksomhet til noen enkeltelement ved akademia som har stor betydning for fremtidig karriere, og det er den akademiske veilederen.
Oppgaven avsluttes med en oppsummering av hovedfunnene, bidrag til feltet, begrensninger, anbefalinger for fremtidig forskning og spørsmål for videre studierThis master’s thesis explores the understanding of career and identity among doctoral candidates in the social sciences and humanities (SSH) at the University of Bergen. The aim is to contribute to the growth of knowledge on the topic and to improve career development for early-career researchers. The thesis begins with an introduction to doctoral education in Norway and how it is influenced by the European context. It then addresses Norwegian research on researchers and careers.
The topic of researcher career development has a long tradition as a distinct field. Recently, there has been a greater focus on researcher identity, while the field of career guidance and career development has not yet made a significant impact. The goal is to explore how these theoretical directions challenge and complement each other.
The research design is a qualitative method with semi-structured interviews. The method is a combination of reflexive thematic analysis and abductive thematic analysis, as described by Braun & Clarke and Thompson, respectively. Reflexive thematic analysis is a six-step approach to breaking down text into smaller meaningful units or codes and then identifying themes or nodes. Abductive analysis adds an analysis of both codes and the whole, allowing the full potential of the material to be utilized. Similarly, the presentation of data through abductive analysis is more informative about the connections in the data material.
Through coding and thematization, the thesis shows how some career identity positions emerge as archetypes. These are professor, researcher, and professional. These positions have different constructions of career identity and will require different career guidance. The thesis also shows that the decisive element for typification is how the positions handle uncertainty and their understanding of competence. The thesis pays attention to some specific elements of academia that are significant for future careers, particularly the academic supervisor.
The thesis concludes with a summary of the main findings, contributions to the field, limitations, recommendations for future research, and potential questions for further studie
En kvalitativ undersøkelse av lokalt samarbeid mellom musikklærere i skolen og det frivillige musikkliv
Get PDFSamarbeid med kulturskolen, lokale lag og foreninger ble belyst i LK06 (Kunnskapsdepartementet, 2006) som en mulighet for elevene til å utvikle seg gjennom aktiv samhandling i kulturelle og sosiale aktiviteter. I den nye læreplanen fremgår det at elevene skal møte varierte læringsarenaer (Kunnskapsdepartementet, 2017a). Blant disse arenaene kan det frivillige musikkliv være en sentral samarbeidspartner for å ivareta denne intensjonen.
For å utforske det frivillige musikkliv sin plass i skolen utformet jeg problemstillingen «Hvordan erfares samarbeid mellom musikkundervisningen i grunnskolen og det lokale frivillige musikkliv, og hva kan slike samarbeid bidra med i skolen?». For å besvare denne problemstillingen har jeg gjennomført en kvalitativ undersøkelse med fire semistrukturerte intervjuer med både musikklærere og representanter fra frivillige organisasjoner. Gjennom en tematisk analyse kom jeg frem til disse temaene i arbeid med datamaterialet: 1) Aktørenes virksomhet, 2) Musikalske hendelser som sentral samarbeidsarena, 3) Musikkfagets posisjon i skolen, 4) Relasjonelle faktorer i samarbeidsprosjekter, og 5) Samarbeid som impuls for å utvikle musikkfaget.
Hovedfunnene i oppgaven viser at musikalske hendelser, slik som forestillinger, konserter og oppsetninger oppleves som en viktig arena for samarbeid i skolen. Lærere har et spesielt ansvar for opplæringen, og kan derfor oppleve samarbeid som truende for egen profesjonalitet og praksisutøvelse. Begrenset tid, engasjement og ressurser i musikkfaget gjør at samarbeid kan bli krevende å gjennomføre i praksis. Deltakerne uttrykker likevel flere positive utfall ved tettere samarbeid, slik som nytt faglig innhold, nye rollemodeller i klasserommet og muligheter for flere kreative og skapende aktiviteter med musikk.Collaboration between schools and institutions such as the municipal music school, local associations, and other community organizations was emphasized in the previous national curriculum LK06 (Kunnskapsdepartementet, 2006) as a way for pupils to develop through active engagement in cultural and social activities. In the current curriculum LK20, students are expected to encounter a variety of learning arenas (Kunnskapsdepartementet, 2017). Among these, the voluntary music community may serve as a valuable partner in fulfilling this aim.
To explore the role of the voluntary music community in schools, this study asks: «How is collaboration between music education in lower secondary school and the local voluntary music community experienced, and what can such collaboration contribute to the school?». To answer this question, I conducted a qualitative research study based on four semi-structured interviews with both music teachers and representatives from voluntary music organizations. A thematic analysis of the interview data led to the identification of five main themes: 1) The participants´ way of working, 2) Musical events as an important collaboration arena, 3) The position of the music subject in school, 4) Relational factors in collaborative projects and 5) Collaboration as an impulse to develop the music subject.
The main findings indicate that musical events, such as performances, concerts and productions are experienced as an important arena for collaboration in schools. Teachers´ professional responsibility for learning outcomes may cause them to perceive collaboration as a threat to their professionalism and practice. Lack of time, engagement and resources in the music subject further limits the possibility of collaborative efforts. Nevertheless, the participants highlighted several positive outcomes of closer collaboration, such as access to new subject content, alternative role models in the classroom, and opportunities for more creative and collaborative musical activities
Hvilken erfaring har lærere med ufrivillig skolefravær, og hvordan har dette utviklet seg over tid?
Get PDFBakgrunn: Gjennom omfattende litteratursøk og analyser av tidligere forskning, har vi
identifisert flere faktorer som bidrar til høyt fravær, inkludert sosiale, emosjonelle og
hjemmebaserte utfordringer. Vår forskning bygger på en fenomenologisk og hermeneutisk
tilnærming for å forstå kompleksiteten rundt ufrivillig skolefravær. Vi har også brukt
Bronfenbrenners økologiske systemteori for å analysere hvordan miljø påvirker elevenes
fravær.
Hensikt: Studiens hensikt er å samle kunnskap om lærernes erfaringer med ufrivillig
skolefravær, og hvordan dette har utviklet seg over tid.
Problemstilling: «Hvilken erfaring har lærernes med ufrivillig skolefravær, og hvordan har
dette utviklet seg over tid».
Metode: Studien har et kvalitativt design der to fokusgruppeintervjuer ble gjennomført med
seks informanter fra skoler ulike kommuner på Østlandet. Innsamlet data ble analysert med
kvalitativ innholdsanalyse.
Resultat: Studien viser at lærernes erfaringer med ufrivillig skolefravær knyttes til fire
hovedkategorier: trygghet, mestring, relasjon og rammebetingelser. Elevenes press hjemme og
på skolen, kombinert med psykiske helseproblemer, fremstår som sentrale faktorer bak fravær.
Lærerne bruker strategier som tilpasset støtte, foreldresamarbeid og samarbeid med
spesialister som miljøterapeuter, helsesykepleiere og spesialpedagoger. Likevel utgjør
manglende ressurser, tid og sviktende koordinering mellom ulike instanser som PPT og
helsetjenester betydelige utfordringer.
Diskusjon/konklusjon: Diskusjonen fremhever viktigheten av en helhetlig tilnærming, der
skolen, hjemmet og andre relevante instanser samarbeider tett for å støtte elevene.
Hovedfunnene viser at lav grad av trygghet, manglende mestringsfølelse, svake relasjoner og
utilstrekkelige rammebetingelser er sentrale faktorer bak ufrivillig skolefravær. Validitet og
troverdighet er ivaretatt gjennom refleksjoner over forskerens rolle og de metodikk.
Nøkkelord Norsk: Grunnskole lærere, skolevegring, skulk, ufrivillig skolefravær.
*Vi benyttet IMRaD-formatet (introduksjon, metoder, resultater og diskusjon) for å skape en logisk og
sammenhengende struktur (Eriksson, 2023)Background: Extensive literature review and analysis identified factors contributing to high
absenteeism, including social, emotional, and home-related challenges. Using a
phenomenological and hermeneutic approach and Bronfenbrenner's ecological systems theory,
we analyze how the environment factors influences absenteeism.
Purpose: The aim of the study is to gather knowledge about teachers' experiences with
involuntary school absenteeism and how these have evolved over time.
Research Question: " What experience do teachers have with involuntary school
absenteeism, and how has this envolved over time."
Methodology: The study employs a qualitative design, where two focus group interviews
were conducted with six informants from schools in various municipalities in Eastern
Norway. Collected data were analyzed using qualitative content analysis.
Results: The study shows that teachers' experiences with involuntary school absenteeism
relate to four main categories: safety, mastery, relationships, and framework conditions.
Students’ pressures at home and school, combined with mental health issues, emerge as key
factors behind absenteeism. Teachers use strategies such as tailored support, collaboration
with parents, and cooperation with specialists like environmental therapists, school nurses,
and special education teachers. However, insufficient resources, time constraints, and lack of
coordination between agencies like PPT (Educational-Psychological Service) and health
services remain significant challenges.
Discussion/Conclusion: The discussion highlights the importance of a holistic approach,
where the school, home, and other relevant agencies work closely together to support
students. Key findings reveal that low levels of safety, lack of a sense of mastery, weak
relationships, and insufficient framework conditions are central factors behind involuntary
school absenteeism. Validity and reliability have been ensured through reflections on the
researcher’s role and the chosen methodology.
English: involuntary school absence, school absenteeism.
*We used the IMRaD format (introduction, methods, results, and discussion) to create a logical and coherent
structure (Eriksson, 2023)