Brage INN
Not a member yet
8669 research outputs found
Sort by
Waist-to-Height Ratio as a predictor of cardiovascular and metabolic health in a pediatric population
Get PDFBackground: Understanding the relationship between central adiposity and health outcomes in children is crucial for early prevention of non-communicable diseases (NCDs). Waist-to-height ratio (WHtR) has emerged as a key anthropometric measure for predicting cardiovascular and metabolic health risks. Methods: The objective of this study was to investigate whether WHtR is associated with cardiovascular and metabolic risk markers, including HbA1c, CRP, lipid profiles, blood pressure, ferritin, and iron levels, in healthy children aged 6-12 years. The study further aimed to assess WHtR's potential as a screening tool for identification of cardiometabolic risk. Results: An association between WHtR and unfavorable lipid profiles, with elevated total cholesterol and non-HDL cholesterol levels, alongside decreased HDL levels in the highest WHtR quartile, were displayed, suggesting increased cardiovascular risk. Similarly, the combination of high erythrocyte count, low hematocrit (HCT), high ferritin, and low iron, combined with high CRP may imply chronic inflammation due to adiposities. Elevated systolic and diastolic blood pressure values further underscore this cohort's cardiovascular risks associated with central adiposity. Conclusion: WHtR's ability to predict metabolic and cardiovascular risk factors highlights its potential as a simple, non-invasive screening tool in pediatric healthcare. Implementing WHtR in routine health assessments could provide an accessible and cost-effective method for early identification of at-risk children, enabling timely interventions to improve long-term health outcomes.publishedVersio
Now we know where the hare hops: Factors influencing movement and space use of GPS-collared mountain hare (Lepus timidus) in Eastern Norway
Get PDFMovement is a fundamental part of life for the mountain hare (Lepus timidus) enabling foraging, reproduction and predator avoidance. A combination of challenges has contributed to widespread declines in mountain hare numbers across Norway the recent decades, prompting The Norwegian Environmental Agency to request more knowledge about the species. Modern technological advancements have offered the opportunity to fit GPS collars on smaller mammals, providing valuable insight into the movement and space use of the mountain hare.
I used Kernel Density Estimation to calculate the home range size of 12 GPS-collared mountain hares in Eastern Norway and used Generalized Linear Mixed Models (GLMM) to investigate the effect of season and sex on the monthly home range size. Additionally, I studied their movement on a finer scale, by calculating distance travelled between consecutive positions, and thereafter investigating how they are influenced by abiotic factors (precipitation, temperature and wind speed) using GLMMs.
The average home range size was 179.8 hectare, with males generally utilizing larger areas than females. Home ranges were largest in spring and smallest in fall. Males travelled further distances than females through all seasons, except winter, likely due to different roles during reproduction. I found that the effect of weather was dependent on the season. Increased amount of precipitation led the hares to reduce their movement in fall and winter, but not during spring and summer. Hares moved less with increasing temperatures in spring, while they increased their movement in fall. Increasing wind speed led the hares to reduce their movement in summer, while they increased their movement with increasing wind speed during winter.
This study provides valuable insight into how the home range size and movement patterns of mountain hare are affected by several factors, improving our knowledge of a species expected to face increasing challenges in the future.
Keywords: Distance travelled, Generalized Linear Mixed Models, Global Positioning Systems, Home range, Kernel, Lepus timidus, Mountain hare, Season, Weathe
Hvordan erfarer helsepersonell i kommunal psykisk helse- og rustjeneste å stå i vold- og trusselhendelser i arbeidshverdagen, og hvordan opplever de ivaretakelse og oppfølging i etterkant?
Get PDFBakgrunn: Vold og trusler er et økende problem som påvirker både helse og trivsel i arbeidslivet. Til tross for krav til virksomheter og arbeidsgiver vises det til at helsepersonell ikke føler seg tilstrekkelig ivaretatt og fulgt opp etter vold og trusselhendelser i arbeidssammenheng. Det er store helsemessige konsekvenser av å stå i vold og trusselhendelser både på individ og samfunnsnivå.
Hensikt: Hensikten med studien var å belyse hvordan helsepersonell i kommunal psykisk- helse og rustjeneste opplevde å stå i hendelser med vold og trusler, og deres erfaringer knyttet til ivaretakelse og oppfølging. Vi ønsket å belyse helsepersonellets røst og konsekvensen dette gir for helsepersonell, individ, tjeneste og samfunnet.
Metode: Vår studie har kvalitativt forskningsdesign, hvor vi har brukt semistrukturerte intervjuer med totalt fem informanter fra psykisk helse- og rustjeneste i ulike kommuner. Analysen ble gjennomført med forenklet tematisk analyse.
Resultat: Flere har blitt utsatt for alvorlige vold og trusselhendelser. Helsepersonell opplevde mange sterke følelser og reaksjoner. Kollegastøtte og ivaretakelse var viktig. De opplevde stor forskjell på hvordan de ble fulgt opp og ivaretatt av ledelsen. Det fantes gode hverdagsrutiner i arbeidshverdagen, og politiet var til stor nytte og trygghet. Informantene fortalte at toleransen for vold og trusler var økt, og at grensen var dratt altfor langt.
Konklusjon: Studien synliggjør en alvorlig utfordring i helsevesenet. Det er behov for tiltak for å bedre helsepersonellets psykiske helse, og behov for å utvikle tydeligere rutiner knyttet til ivaretakelse og oppfølging etter vold og trusselhendelser.
Nøkkelord: Vold, trusler, helsepersonell, psykisk helse, oppfølging, ivaretakelse, ledere og kollegaer.Background: Violence and threats are an increasing problem that affect both health and well-being in the workplace. Despite the requirements placed on organizations and employers, healthcare personnel often feel inadequately supported and followed up after incidents of violence and threats in their work environment. These incidents have significant health consequences at both the individual and societal levels.
Purpose: The purpose of the study was to explore how healthcare personnel in municipal mental health and addiction services experienced incidents of violence and threats, along with their experiences related to support and follow-up. We aimed to amplify the voices of healthcare personnel and highlight the consequences these experiences have for the individuals, the services, and society.
Method: Our study utilizes a qualitative research design, employing semi-structured interviews with a total of five informants from mental health and addiction services across various municipalities. The analysis was conducted using simplified thematic analysis.
Results: Several individuals have been subjected to serious incidents of violence and threats. Healthcare personnel experienced many strong emotions and reactions. Support and care from colleagues were crucial. There was a significant difference in how they were followed up and cared for by management. Effective daily routines were present in the work environment, and the police provided valuable help and security. Informants reported that tolerance for violence and threats had increased, and boundaries had been pushed too far.
Conclusion: The study highlights a significant challenge within the healthcare system. There is a need for measures to improve the mental health of healthcare personnel and to develop clearer procedures for support and follow-up after incidents of violence and threats.
Keywords: Violence, threats, healthcare personnel, mental health, follow-up, care, managers, colleagues
A Study of Norwegian Bank Profitability Profitability Factors and Accuracy of Various Forecasting Models
Get PDFA profitable banking industry is essential for a stable financial system. This study examines bank profitability from two perspectives based on the following research question: How are various factors affecting the profitability of Norwegian banks, and which forecasting model predicts profitability with the highest accuracy? An industry analysis and a case study are conducted to address this question.
The industry analysis utilizes panel data from Norwegian banks between 2015 and 2023, highlighting key factors influencing profitability. A factor framework was applied, incorporating bank-specific and macroeconomic factors within a fixed-effect regression model, and was selected to control for observed heterogeneity across banks. The results indicate that cost efficiency, broader scope, increased policy rate, and economic activity positively affect bank profitability. Conversely, increased size and CET1 ratio show a negative impact. The data was divided into categories to explore the effects across different bank sizes, revealing significant variations in how size and macroeconomic factors affect profitability. These identified variations between the size categories create opportunities for further research.
Additionally, the case study uses forecasting models, including ARIMA, ETS, Random Forest (RF), and LSTM, to predict future ROE for three Norwegian banks (DNB, Sparebank 1, and Jæren Sparebank) over the 2025-2028 period. The models demonstrate varying accuracy levels, with ARIMA and ETS providing stable projections, RF predicting moderate growth, and LSTM showing high volatility. These results suggest that forecasting accuracy depends heavily on the chosen model, with machine learning models such as RF offering more nuanced predictions but with greater variability. The findings from this study contribute to a deeper understanding of the factors that drive bank profitability and guidance for selecting forecasting models for financial analysis
Fremstilling av kjønnsnormer for gutter i barnebøkene Barbie-Nils og pistolproblemet og Regnbue studert opp mot maskulinitetsstudier.
Get PDFI denne masteroppgaven undersøker vi hvordan to gutter fremstilles i to ulike barnebøker og
hvordan karakterene opplever å bryte med kjønnsnormer knyttet til leker, interesser og klær.
Studien er gjort i form av litterære analyser, som videre spisser seg mot kjønnsframstillinger
og kjønnsnormer i bøkene, i lys av maskulinitetsstudier. I analysen ser vi på hvordan
verbaltekst, bilder og illustrasjoner spiller ulik rolle i de to barnebøkene og hvordan de på
ulik måte er med på å formidle og forsterke bøkenes innhold. Formålet med oppgaven er å
kartlegge fremstillinger av gutterollen i to ulike barnebøker og studere dette opp mot et
begrenset utvalg av maskulinitetsteori. Vi ønsker å finne ut hva slags kjønnsnormer som
ligger til grunn i samfunnene i de to bøkene og se på hvordan bøkene stiller seg i forhold til
teorien vi bruker i oppgaven vår. Som en mindre del av oppgaven drar vi også inn hvordan
bøkenes tema kan fremme mangfold og heve elevenes kompetanse når det gjelder å stille seg
kritisk til kjønnsnormer og heller fokusere på likestilte muligheter for begge kjønn.
Primærlitteraturen som er brukt for å undersøke denne tematikken er bildeboka Barbie-Nils
og pistolproblemet (2011) av Kari Tinen og illustrert av Mari Kanstad Johnsen og den
illustrerte barneboka Regnbue (2022) av Silje Eckermann og illustrert av Anja Storvandt.
Begge bøkene handler om to gutter som bryter med kjønnsnormene de andre karakterene i
bøkene har knyttet til jente og gutt. På grunnlag av dette mener vi disse to bøkene er godt
egnet for å kartlegge og sammenligne konvensjonelle kjønnsnormene opp mot teori.
Sekundærlitteraturen vi har brukt for å undersøke tematikken er kjønnsteori, særlig rettet mot
maskulinitetsstudier, bildebokteori, barneboklitteraturteori og dokumenter fra Regjeringen
knyttet til normkritiske perspektiver.
Våre litterære analyser viser at fremstillingen av hovedkarakterene våre er kompleks.
Hovedpersonene Nils fra Barbie Nils og pistolproblemet og Matheo fra Regnbue går gjennom
en prosess for å kunne være seg selv, men Matheo har flere støttende personer rundt seg. Nils
er alene og må stå opp mot sin egen far for å få oppfylt ønske sitt om en barbiedukke.In this master’s thesis, we examine how two boys are portrayed in two different children's
books and how the characters experience breaking with gender norms related to toys,
interests, and clothing. The study is conducted through literary analyses, with a particular
focus on representations of gender norms within the books, interpreted through the lens of
masculinity studies. In our analysis, we explore how verbal text, images, and illustrations
play different roles in the two books and how they contribute in distinct ways to conveying
and reinforcing the books’ content.
The aim of the thesis is to map out representations of boyhood in two children's books and to
examine these portrayals in relation to a selected body of masculinity theory. We seek to
identify the gender norms underpinning the societies depicted in the two books and to
consider how the books align with or challenge the theoretical perspectives applied in our
study. As a secondary objective, we also discuss how the themes of the books can promote
diversity and enhance students’ critical awareness of gender norms, encouraging a focus on
equal opportunities for all genders.
The primary literature used to investigate this theme includes the picture book Barbie-Nils og
pistolproblemet (2011) by Kari Tinnen, illustrated by Mari Kanstad Johnsen, and the
illustrated children’s book Regnbue (2022) by Silje Eckermann, illustrated by Anja
Storvandt. Both books center around boys who defy the gender norms that the other
characters associate with being a boy or a girl. Based on this, we believe these two books are
well suited for mapping and comparing conventional gender norms against relevant theory.
The secondary literature consulted includes gender theory with a particular emphasis on
masculinity studies, picture book theory, children's literature theory, and governmental
documents related to norm-critical perspectives.
Our literary analyses show that the portrayals of the main characters are complex. The
protagonists Nils in Barbie-Nils og pistolproblemet and Matheo in Regnbue, each undergo a
process of self-acceptance. However, Matheo has several supportive people around him,
while Nils must face the challenge largely alone, even having to stand up to his own father in
order to fulfill his wish for a Barbie doll
Menneskers forventninger og holdninger til kunstig intelligens i fremtidens arbeidsmiljø - Et miljøpsykologisk perspektiv på teknologi og bærekraft
Get PDFDet økende fokuset på kunstig intelligens (KI) i arbeidslivet reiser viktige spørsmål om hvordan individer opplever og vurderer teknologiens rolle i bærekraftsarbeid. Til tross for at KI ofte diskuteres i teknologiske og øknomiske termer, mangler det studier som undersøker teknologiadopsjon fra et miljøpsykologisk og motivasjonspsykologisk perspektiv. Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvordan psykologiske faktorer som mestringstro, autonomi og psykologisk kapital, sammen med teknologiske vurderinger som nytteverdi, tillit og angst, påvirker aksept og støtte til bruk av KI i fremtidens bærekraftige arbeidsmiljøer.
Data ble samlet inn gjennom en digital spørreundersøkelse med 137 respondenter fra ulike land. For å analysere sammenhengene mellom variabele ble det benyttet både multippel regresjonsanalyse og strukturell ekvasjonsmodellering (SEM). Resultatene viste at psykologiske ressurser, særlig håp og opplevd autonomi, var sterkere prediktorer for teknologiaksept enn teknologisk kompetanse eller utdanningsnvivå. Opplevd nytteverdi hadde størst betydning for støtte til KI i bærekraftsarbeid, mens tillit og teknologisk angst viste ingen direkte effekter.
Studien viser at teknologiaksept i bærekraftskontekster ikke kan forklares av teknologiske ferdigheter alene, men må forstås i lys av verdier, motivasjon og opplevelse av mening. Dette gir et viktig grunnlag for hvordan organisasjoner og utviklere kan tilrettelegge for en mer inkluderende, verdibasert og psykologisk bærekraftig implementering av kunstig intelligens.The growing focus on artificial intelligence (AI) in the workplace raises important questions about how individuals experience and evaluate the role of technology in sustainability efforts. Although AI is often discussed in technological and economic terms, there is a lack of studies exploring technology adoption from an environmental and motivational psychology perspective. The aim of this master´s thesis was to investigate how psychological factors such as self-efficacy, autonomy, and psychological capital, together with technological evaluations such as perceived usefulness, trust, and anxiety, influence acceptance and support for the use of AI in future sustainable work environments.
Data was collected through a digital survey with 137 respondents from varius countries. To analyze the relationship between variables, both multiple regressjon analysis and structural equation modeling (SEM) were used. The results showed that psychological resources, particularly hope and perceived autonomy, were stronger predictors of technology acceptance than technological competence or education level. Perceived usefulness was the strongest predictor of support for AI in sustianability work, while trust and technological anxiety showed no direct effects.
The study demonstrates that technology acceptance in sustainability context cannot be explained by technological skills alone, but must be understood in light of values, motivation, and the experience of meaning. These findings provide an important foundation for how organizations and developers can facilitate a more inclusive, value-driven, and psychologically sustianable implementation of artifical intelligence
En kvalitativ studie om tverrfaglig undervisning i bærekraftig utvikling
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan undervisning om bærekraftig utvikling (UBU) gjennomføres i norske skoler og hvilken rolle lærere spiller i dette arbeidet. Bærekraftig utvikling har blitt et viktig utdanningstema internasjonalt, gitt dets relevans for å møte dagens miljøutfordringer og fremme en bærekraftig fremtid. Forskningen bygger på tidligere studier og integrerer nye perspektiver fra lærere aktivt involvert i UBU.
Studien presenterer ulike pedagogiske tilnærminger og strategier som brukes av et utvalg lærere for å integrere bærekraft i sitt faglige innhold. Dette inkluderer bruk av tverrfaglige prosjekter, kritisk tenkning, og hvordan digitale verktøy og prosjektbasert læring (PBL) kan forbedre studentenes forståelse og engasjement i bærekrafts spørsmål. Videre diskuteres det hvordan undervisning om bærekraft kan utfordre og utvide elevers syn på miljøet og deres rolle i å påvirke positive endringer.
Det fremheves hvordan bærekraftig utvikling krever en helhetlig tilnærming i skolesystemet, og at lærere trenger adekvat opplæring og støtte for å iverksette effektive UBU-programmer. I tillegg reflekteres det rundt hvordan den norske skolen, på tross av en sterk teoretisk forankring i bærekrafts prinsipper, fortsatt møter utfordringer med å gjøre UBU til en integrert del av all undervisning.
Videre presenterer studien forskjellige perspektiver og refleksjoner fra et utvalg lærere som peker på både potensial og hindringer i UBU-arbeid. Lærere rapporterer at engasjement i lokale og globale miljøsaker øker studentenes motivasjon og læring, men at mangel på tid, ressurser og institusjonell støtte noen ganger begrenser hva de kan oppnå i klasserommet.
I konklusjonen anbefaler oppgaven at det bør legges større vekt på lærerutdanning og kontinuerlig profesjonell utvikling spesifikt rettet mot UBU for å styrke lærernes kompetanse og selvtillit i å lede bærekraftig utdanning. Det anbefales også at det utvikles klarere nasjonale retningslinjer og støtte for hvordan skoler skal integrere bærekraft i alle fag, for å sikre en mer enhetlig og effektiv implementering av UBU i det norske utdanningssystemet.This master's thesis examines how education on sustainable development (UBU) is conducted in Norwegian schools and the role teachers play in this effort. Sustainable development has become a critical educational theme internationally, given its relevance to addressing today's environmental challenges and promoting a sustainable future. The research builds on previous studies and incorporates new perspectives from teachers actively involved in UBU.
The study presents various pedagogical approaches and strategies used by teachers to integrate sustainability into their academic content. This includes the use of interdisciplinary projects, critical thinking, and how digital tools and project-based learning (PBL) can enhance students' understanding and engagement in sustainability issues. Additionally, it discusses how teaching sustainability can challenge and expand students' views on the environment and their role in effecting positive change.
It highlights how sustainable development requires a holistic approach in the school system, and that teachers need adequate training and support to implement effective UBU programs. Moreover, it reflects on how the Norwegian school system, despite a strong theoretical foundation in sustainability principles, still faces challenges in making UBU an integrated part of all teaching.
Furthermore, the thesis presents different perspectives and reflections from teachers, pointing out both the potential and obstacles in UBU work. Teachers report that engagement in local and global environmental issues increases students' motivation and learning, but that a lack of time, resources, and institutional support sometimes limits what they can achieve in.
In conclusion, the thesis recommends that greater emphasis should be placed on teacher education and continuous professional development specifically targeted towards UBU to strengthen teachers' competence and confidence in leading sustainable education. It also recommends that clearer national guidelines and support be developed for how schools should integrate sustainability into all subjects, to ensure a more unified and effective implementation of UBU in the Norwegian education system
Å lede for læring- styrerens rolle i barnehagens utviklings- og forbedringsarbeid
Get PDFGjennom nasjonale føringer for barnehagesektoren stilles det klare forventninger og krav til styrer om å sikre en pedagogisk drift av høy kvalitet som fremmer barns trivsel, læring og utvikling. Denne masteroppgaven utforsker styrerens rolle i å utvikle barnehagen som en lærende organisasjon, med utgangspunkt i to artikler som belyser ulike perspektiver på ledelse. Systemtenkning, basert på Peter Senge sin teori, fungerer som en overordnet teoretisk forståelsesramme i kappen. Ved å anvende denne overordnede rammen er formålet å undersøke hvordan ulike ledelsesstrategier og tilnærminger kan bidra til å styrke kollektiv læring og utvikling i barnehagen.
Begge artiklene bruker en kvalitativ metode for å svare på problemstillingene, og er med utgangspunkt i både en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Den første artikkelen, «Pedagogisk ledelse og utvikling av barnehagen som en lærende organisasjon» består av en litteraturgjennomgang av fire fagfellevurderte artikler. Funnene i artikkelen fremhever hvordan en helhetlig forståelse av pedagogisk ledelse bidrar til å styrke personalets pedagogiske praksis gjennnom refleksjon og kunnskapsdeling gjennom å svare på problemstillingen: «Hvordan bidrar pedagogisk ledelse til å utvikle barnehagen som en lærende organisasjon?». I den andre artikkelen, «Styrer som leder av forbedringsarbeid i barnehagen» er det gjennomført semistruktuerte intervju med tre styrere i tre ulike barnehager, som alle har videreutdanning innen ledelse. Funnene i denne artikkelen trekker frem hvilken betydning styrer har som leder av forbedringsarbeid i barnehagen, ved at de fungerer som katalysatorer for utvikling. Funnene blir sett i sammenheng med teori knyttet til både transformasjonsledelse, profesjonelle lærende felleskap og koherens. Problemstilling for artikkel 2 er: «Hvordan leder og motiverer styrere sine ansatte til kompetanseheving og forbedringsarbeid i barnehagen, og hvordan ser de på sin egen rolle i dette arbeidet?».
Gjennom drøftingen trekkes det linjer mellom funnene i de to artiklene og systemtenkning som overordnet teoretisk rammeverk. Dette synliggjør hvordan barnehagen som organisasjon er avhengig av en helhetlig tilnærming der ulike ledelsesperspektiver ses i sammenheng. Systemtenkning bidrar til en forståelse om hvordan ulike teorier, perspektiver og faktorer kan utfylle hverandre for å skape en lærende organisasjon. Masteroppgaven belyser hvordan styrerens evne til å navigere i kompleksiteten av det å drive organisasjonsutvikling og forbedringsprosesser er avgjørende for barnehagens utvikling som en lærende organisasjon.Through national framework for early childhood education and care sector, clear expectations and requirements are placed on leaders to ensure high quality pedagogical operations, that promote children's well-being, learning, and development. This master thesis explores the leaders role in developing the kindergarten as a learning organization, based on two articles that highlight different perspectives on leadership. Peter Senge's theory on system thinking serves as an overarching theoretical framework in this thesis. By applying this framework, the aim is to investigate how various leadership strategies and approaches can contribute to strengthening collective learning and development within the kindergarten.
Both articles utilize qualitative methods to address their research questions, employing both phenomenological and hermeneutic approaches. The first article «Pedagogical leadership and the development of the kindergarten as a learning organization», is a literature review of four peer-reviewed articles. The findings emphasize how a holistic understanding of pedagogical leadership enhances staff pedagogical practices through reflection and knowledge sharing, addressing the research question: «How does pedagogical leadership contribute to developing the kindergarten as a learning organization?». The second article, «The leaders role in improvement work in the kindergarten», is based on semi-structured interviews with three leaders from three different kindergartens, all of whom have additional education in leadership. The findings highlight the leaders critical role as a catalyst for improvement work in the kindergarten, linking this to theories on transformational leadership, professional learning communities, and coherence. The research question for article 2 is: «How do kindergarten leaders guide and motivate their staff in professional development and improvement work, and how do they perceive their own role in this process?»
The discussion establishes connections between the findings of the two articles and systems thinking as the theoretical framework. This highlights how the kindergarten as an organization depends on a holistic approach where various leadership perspectives are interconnected. Systems thinking provides a lens to understand how different theories, perspectives, and factors can complement each other to create a learning organization. This master thesis illustrates how the leaders ability to navigate the complexity of organizational and pedagogical demands is crucial for the kindergarten's development as a learning organization
Læreres erfaringer med å tilpasse leseopplæringen for flerspråklige elever som strever med lesing.
Get PDFDette er en masteroppgave i tilpasset opplæring gjennomført ved Høgskolen i Innlandet.
Oppgaven tar utgangspunkt i at det er en økende andel flerspråklige barn som snakker et annet morsmål enn undervisningsspråket i skolen, og at de flerspråklige elevene har betydelig svakere prestasjoner i lesing sammenlignet med majoritetsspråklige elever (PIRLS 2021). På en flerkulturell skole kan det være utfordrende å tilpasse opplæringen i språklig og kulturelt heterogene elevgrupper.
Dette danner grunnlaget for valgt tema for min oppgave og problemstillingen til prosjektet er;
«Hvilke erfaringer har lærere med å arbeide med tilpasset opplæring for flerspråklige elever som strever med lesing?»
Oppgaven er en undersøkelse av fem lærere som jobber på fem forskjellige skoler med en høy andel flerspråklige elever. Gjennom kvalitativ forskningsmetode vil oppgaven undersøke læreres erfaringer fra sitt arbeid med flerspråklige elever, og hvordan de tilpasser opplæringen for flerspråklige elever som strever med lesing.
Resultatene viser at lærerne jeg intervjuet har ulike erfaringer og måter å arbeide med leseopplæring på, som bidrar til diskusjonen om arbeid med tilpasset opplæring for flerspråklige elever som strever med lesing. Undersøkelsens funn viser at lærerne synes det er utfordrende å tilpasse leseopplæringen i språklig- og kulturelt heterogene klasser, at det krever kompetanse og endringer i både holdninger og praksis. Et interessant funn var hvordan noen av lærerne organiserte opplæringen i den ordinære undervisningen, og hvilke metoder de benyttet for å få til dette på en god og inkluderende måte.This is a master's thesis in adapted education conducted at the Inland Norway University of Applied Sciences. The thesis is based on the increasing proportion of multilingual children who speak a mother tongue different from the language of instruction in schools, and that multilingual students have significantly lower reading performance compared to majority-language students (PIRLS 2021). In a multicultural school, it can be challenging to adapt teaching in linguistically and culturally heterogeneous student groups. This forms the basis for the chosen theme of my thesis, and the research question for the project is:
"What experiences do teachers have when working with adapted education for multilingual students who struggle with reading?"
The thesis is a study of five teachers working at five different schools with a high proportion of multilingual students. Through a qualitative research method, the thesis explores teachers' experiences from their work with multilingual students and how they adapt education for multilingual students who struggle with reading.
The results show that the teachers I interviewed have different experiences and approaches to working with reading instruction, which contributes to the discussion about working with adapted education for multilingual students who struggle with reading. The findings of the study indicate that the teachers find it challenging to adapt reading instruction in linguistically and culturally diverse classes, and that it requires expertise and changes in both attitudes and practices. An interesting finding was how some of the teachers organized the instruction in regular classes and the methods they used to achieve this in an inclusive way
Formative Assessment of English Writing and the alignment with formative principles for assessment.
Get PDFFormativ vurdering spiller en avgjørende rolle i å veilede elevers læring og utvikling. Denne studien utforsker oppfatningene og praksisene til lærere på ungdomsskolenivå i engelskfaget, med tanke på formativ vurdering av elevers skriftlige tekster. Den undersøker hvordan disse oppfatningene og praksisene samsvarer med de fire prinsippene for formativ vurdering som er beskrevet av Utdanningsdirektoratet. Hovedmålet med forskningen var å forstå hva engelsklærere oppfatter som meningsfullt og utfordrende i formativ vurdering, hvordan de implementerer formativ vurdering i klasserommene sine, og i hvilken grad praksisene deres er i samsvar med etablerte formative prinsipper. Studien benyttet kvalitative metoder, hvor data ble samlet gjennom lærerintervjuer og analysert i sammenheng med vurderingsteori og tidligere forskning. Tre forskningsspørsmål dannet rammen for studien: (1) Hva oppfatter lærere som meningsfullt og utfordrende i formativ vurdering? (2) Hvordan vurderer lærere vanligvis engelsk skriftlige tekster formativt? (3) Hvordan samsvarer lærernes oppfatninger og praksis med de fire prinsippene for formativ vurdering?
Hovedfunnene viste at lærerne verdsatte formativ vurdering for dens evne til å støtte elevers forbedring og engasjement. De identifiserte imidlertid betydelige utfordringer, som tidsbegrensninger, store og sammensatte klasser, og begrenset undervisningstid. Å balansere motiverende og konstruktiv tilbakemelding var også et tilbakevendende tema. Lærerne hadde en tendens til å fokusere på selektiv tilbakemelding, ofte ved å adressere lokale tekstproblemer som grammatikk og ortografi, fremfor globale problemstillinger som struktur og sammenheng. Videre påvirket praktiske utfordringer som arbeidsbelastning fokuset deres, og skriftlig tilbakemelding var den primære kommunikasjonsformen, med minimalt bruk av individuelle fagsamtaler om elevenes tekster.
Den vanlige praksisen med å kombinere karakterer med kommentarer undergravde ofte det formative potensialet til tilbakemeldinger. Selv om lærerne forsøkte å tilpasse praksisene sine til de formative vurderingsprinsippene, var det tydelige uoverensstemmelser. Forsøkene på å klargjøre læringsmål ble ofte undergravd av elevenes passive engasjement. Vektleggingen av vurdering av tekster skrevet i kun ett utkast begrenset mulighetene for læring underveis i en skriveprosess. Hverandre-vurdering og samarbeidsøvelser var til stede, men ble implementert inkonsekvent, noe som reduserte den formative effekten. Strukturelle hindringer som tidspress og arbeidsbelastning hindret ytterligere samsvar med formative prinsipper. Studien fremhever behovet for mer strukturerte, prosessorienterte tilnærminger til formativ vurdering, styrket profesjonelt samarbeid og økt elevengasjement. Å adressere disse områdene kan bidra til å bygge bro mellom lærernes intensjoner og effektiv formativ praksis, og dermed forbedre læringsresultatene i skriving og formativ vurdering i engelskfaget.Formative assessment plays a critical role in guiding student learning and development. This study explores the perceptions and practices of lower secondary English teachers regarding formative assessment of students’ written texts. It examines how these align with the four principles for formative assessment outlined by the Norwegian Directorate for Education and Training. The primary objective of the research was to understand what English teachers find meaningful and challenging in formative assessment, how they implement formative assessment in their classrooms, and the extent to which their practices align with established formative principles. The study employed qualitative methods, collecting data through teacher interviews and analyzing it in conjunction with assessment theory and prior research. Three specific research questions framed the study: (1)What do teachers perceive as meaningful and challenging in formative assessment? (2) How do teachers typically assess English written texts formatively? (3) How do teachers’ perceptions and practices align with the four principles for formative assessment?
The main findings showed that the teachers valued formative assessment for its ability to support student improvement and engagement. However, they identified significant challenges, including time constraints, large and diverse classes, and limited curriculum hours. Balancing motivating and constructive feedback was also a recurring issue. Teachers tended to focus on selective feedback, often addressing local text issues like grammar or spelling rather than global concerns such as structure and coherence. Moreover, practical constraints like workload influenced their focus and written feedback was the primary mode of communication, with minimal use of conferencing. The common practice of combining grades with comments often undermined the formative potential of feedback. While teachers attempted to align their practices with formative assessment principles, inconsistencies were evident. Efforts to clarify learning intentions were often undermined by students' passive engagement. The emphasis on single-draft grading limited iterative learning opportunities. However, peer assessment and collaborative exercises were present but inconsistently implemented, reducing their effectiveness. Structural barriers such as time and workload further hindered alignment with formative principles. The study highlights the need for more structured, process-oriented approaches to formative assessment, enhanced professional collaboration, and greater student involvement. Addressing these areas can help bridge the gap between teachers’ intentions and effective formative practices, ultimately improving learning outcomes in written English instruction