Brage INN
Not a member yet
8669 research outputs found
Sort by
Exploring the Hero’s Journey and Individuation in Cinderella and The Three Feathers: A Jungian Approach to Fairy Tales and Its Implications for EFL Secondary Education in Norway.
Denne oppgaven undersøker de psykologiske og symbolske dimensjonene i eventyr, spesifikt Cinderella (Perrault, 1697/1998) og The Three Feathers (Grimm & Grimm, 1812/2002), gjennom rammeverk fra analytisk psykologi og komparativ mytologi for bruk innen litterær analyse i engelskfaget på ungdomsskolen. Med utgangspunkt i Carl Jung sine konsepter det kollektive ubevisste og arketyper illustrerer den hvordan disse fortellingene skildrer universelt menneskelige erfaringer og psykologiske dynamikker. Et sentralt tema er forholdet mellom Carl Jung sitt utviklingskonsept individuering – prosessen å integrere bevisste og ubevisste deler av en selv for å oppnå psykisk helhet, og Joseph Campbell sin heltereise – et narratologisk og litterært rammeverk hvor karakterer erfarer forvandlinger som bidrar til en indre sans av helhet, verdslig rettferdighet og balanse. Gjennom prøvelsene og forvandlingen helten eller heltinnen gjennomgår billedliggjør disse fortellingene psykologiske utviklingsprosesser, og skildrer læringsprosesser. Denne tosidigheten posisjonerer heltereisen ikke bare som et narrativt virkemiddel, men som et utviklingsrammeverk som kan sies å være spesielt verdifullt i utdanningssammenhenger. Videre framhever analysen motiver som magiske hjelpere og gjenstander, og deres symbolske betydning i personlig vekst og selverkjennelse. Gjennomgående utforsker oppgaven den pedagogiske og didaktiske verdien av å utforske eventyr og andre folkloristiske sjangre i ungdomsskoleklasserommet gjennom disse typene rammeverk i engelskfaget, hvor den framhever deres potensiale til å adressere behovet for en psykoterapeutisk didaktikk samtidig som de kan bidra til å utvikle språkferdigheter og kulturell bevissthet, blant andre pedagogiske og didaktisk fordeler. Funnene underbygger eventyr og metoden sin relevans i å forstå menneskelig atferd og utvikling samt framhever deres potensiale til å kultivere kritisk tenkning samtidig som de også peker på flere store utfordringer i applikasjonen av slike rammeverk i teksttolkning innenfor sammenhengen.This thesis investigates the psychological and semiotic dimensions of fairy tales, specifically Cinderella (Perrault, 1697/1998) and The Three Feathers (Grimm & Grimm, 1812/2002), through the frameworks of analytical psychology and comparative mythology for applications within the context of literary analysis in Norwegian EFL secondary education. Drawing on Carl Jung’s concepts of the collective unconscious and archetypes, it illustrates how these narratives encapsulate universal human experiences and psychological dynamics. A central theme is the relationship between Carl Jung’s developmental concept of individuation – the process of integrating the conscious and unconscious aspects of the self to achieve wholeness, and Joseph Campbell’s the Hero’s Journey – a narratological and literary framework where characters experience transformations that unveil fundamental archetypal patterns, contributing to notions of internal wholeness, cosmic justice and balance. Through the trials and transformations faced by the hero traditional narratives offer a metaphorical blueprint for psychological development and learning processes. This dual lens positions the Hero’s Journey not just as a narrative device but as a developmental framework which can be argued to be particularly valuable in educational contexts. Furthermore, the analysis highlights key motifs, such as magical helpers and transformative objects, and their symbolism in personal growth and self-discovery. Throughout, the thesis explores the educational benefits of exploring folk tales and literary semiotics through such frameworks in the Norwegian EFL secondary school context, emphasising their potential to productively address the need for psychotherapeutic didactics whilst simultaneously improving language skills and cultural awareness amongst other pedagogic and didactic benefits. The findings underscore the lasting relevance of fairy tales and the method employed in understanding human behaviour and development and promoting critical thinking but also highlights several key challenges in applying such frameworks in literary analysis within the context
Bevegelse i fellesskap: En studie av kroppsøving som læringsarena for trygghet og samspill
Dette dokumentet er den skriftlige begrunnelsen og refleksjonen i vår entreprenørielle masteroppgave. I dette dokumentet reflekter vi og viser til hvordan produktet vårt har blitt utviklet.
Ved bruk av pedagogisk designforskning har vi utviklet ulike tilpasninger/øvelser som baserer seg på designprinsippene positiv gjensidig avhengighet, individuelt ansvar og trygghet. Disse tilpasningene og øvelsene blir beskrevet grundigere ved vår lærerveiledning og tilhørende nettside. Gjennom fire sykluser har vi arbeidet på en systematisk og vitenskapelig måte. Her har vi testet, analysert, justert og videreutviklet produktet. Vårt produkt er først og fremst ment for pedagogiske personale som har tilknytning til grunnopplæringen i skolen. Vårt didaktiske produkt er først og fremst utviklet på mellomtrinnet, men vi ser også at dette har en overføringsverdi til ungdomsskolen.
Vi har kommet frem til en lokal undervisningsteori som er utviklet på bakgrunn av funn og analyser som er blitt gjennomført under prosjektet. Den presenteres slik: «Kroppslige aktiviteter som integrerer positiv gjensidig avhengighet, individuelt ansvar og trygghet, kan skape et læringsmiljø der elevene opplever økt deltakelse, mestring og inkludering».This document is the written justification and reflection of our entrepreneurial master's thesis. In this document, we reflect and refer to how our product has been developed.
Using educational design research, we have developed various adaptations/exercises that are based on the design principles of positive interdependence, individual responsibility and safety. These adaptations and exercises are described in more detail in our teacher's guide and associated website. Through four cycles, we have worked in a systematic and scientific way to test, analyze, adjust and further develop the product. Our product is primarily intended for educational staff who are associated with primary education in schools. Our didactic product is primarily developed at the middle level, but we also see that this has a transfer value to lower secondary school.
We have come up with a local teaching theory that has been developed on the basis of findings and analyses that have been carried out during the project. It is presented as follows: «Physical activities that integrate positive interdependence, individual responsibility, and safety can create a learning environment where students experience increased participation, mastery, and inclusion»
Beyond Storytime: An Exploration of Recently Graduated Teachers´ Perspectives on the Pedagogical Value of Picture books.
Denne masteroppgaven utforsker perspektivene til nylig utdannede engelsklærere på barnetrinnet (1-7) i Norge når det gjelder den pedagogiske verdien, implementeringen og integreringen av engelske bildebøker i klasserommet. Basert på teorier om visuell og multimodal literasitet, resepsjonsteori og sosiokulturell læring, undersøker studien hvordan lærere i starten av yrkeslivet oppfatter og navigerer bruken av bildebøker i en engelskundervisningskontekst preget av både muligheter og begrensninger. Studien er forankret i kvalitativ metodikk og bygger på dybdeintervjuer med fem nyutdannede lærere som jobber i norske grunnskoler. Funnene viser at deltakerne anser bildebøker som svært verdifulle pedagogiske verktøy for å fremme språkutvikling, engasjement og kritisk tenkning.
Imidlertid møter de flere utfordringer, inkludert begrenset tilgang til passende materiell, strukturelle forventninger knyttet til bruk av lærebøker, følelsen av isolasjon i praksis og tidsbegrensninger. Lærerne uttrykte et sterkt ønske om mer institusjonell støtte, tilgang til differensierte ressurser og en større vekt på litteraturbaserte metoder i lærerutdanningen.
Til tross for disse hindringene forble deltakerne entusiastiske og anbefalte eksperimentering, økt samarbeid og utholdenhet i arbeidet med å integrere bildebøker i undervisningen. Studien bidrar til forståelsen av hvordan bildebøker kan være både pedagogisk rike og praktisk underutnyttede i engelskundervisning, og belyser behovet for systemisk støtte og profesjonell utvikling for å bygge bro mellom læreplan og klasserom.This thesis explores the perspectives of recently graduated English as a Foreign Language (EFL) teachers in primary school in Norway regarding the pedagogical value, implementation, and curriculum integration of English picturebooks in the primary classroom. Drawing on theories of visual and multimodal literacy, reader response theory, and sociocultural learning, the study investigates how early-career teachers perceive and navigate the use of picturebooks in an EFL context shaped by both opportunities and constraints. The study is grounded in qualitative methodology and is based on in-depth interviews with five early-career teachers working in Norwegian primary schools. Findings reveal that participants viewed picturebooks as highly valuable tools for promoting language development, engagement, and critical thinking.
However, they also faced multiple challenges, including limited access to appropriate materials, structural expectations tied to textbook use, the feeling of isolation in practice, and time constraints. The participants expressed a strong desire for more institutional support, access to differentiated resources, and a greater emphasis on literature-based methods in teacher training.
Despite these obstacles, participants remained enthusiastic and advocated for experimentation, collaboration, and persistence in integrating picturebooks into their teaching. The study contributes to the understanding of how picturebooks can be both pedagogically rich and practically underused in EFL settings, highlighting the need for systemic support and professional development to bridge the gap between curriculum ideals and classroom realities
Integreringen av læringsbrett i lese- og skriveopplæringen – en casestudie
I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan læringsbrett integreres i lese- og skriveopplæringen. Gjennom en etnografisk inspirert casestudie i en tredjeklasse, har jeg benyttet observasjon og intervju for å få innsikt i praksis og de pedagogiske vurderingene fra én lærer, som ligger til grunn. Målet er å gi et helhetlig bilde av hvordan digitale verktøy brukes i klasserommet, og hvilke faktorer som påvirker lærerens valg og tilpasninger. Tidligere forskning viser at én-til-én-implementering av læringsbrett er utbredt i norsk skole, samtidig som læreplanen vektlegger utviklingen av elevenes digitale kompetanse. Likevel varierer både omfang og bruk betydelig mellom skoler og trinn, noe som ser ut til å være knyttet til holdninger til teknologi, både blant lærere og på institusjonsnivå. Denne studien kombiner kognitive og sosiokulturelle perspektiver for å belyse lese- og skriveopplæringen, med vekt på både mentale prosesser og læring i samspill med andre og gjennom bruk av verktøy som læringsbrett.
Undersøkelsen indikerer at lærerne på skolen har stor frihet i hvordan de integrerer digitale verktøy, så lenge de følger læreplanen, noe som gir rom for ulike praksiser. Lærerens egne erfaringer, vurderinger og pedagogiske tilnærming har stor innflytelse på hvordan teknologien integreres i undervisningen. Dette kan igjen påvirke elevenes lese- og skriveopplæring, spesielt gjennom valg av arbeidsformer, progresjon og tilgang til støttende ressurser. Læringsbrettet brukes aktivt i norskundervisningen i den observerte klassen, og et bredt utvalg applikasjoner benyttes for å støtte elevenes utvikling, med særlig fokus på fonembevissthet og bokstav-lyd-koblinger, som er sentrale i begynneropplæringen. Teknologien synes dessuten å åpne for bedre tilpasning av undervisningen til elevenes ulike behov, men praktiske utfordringer som tekniske problemer og distraksjoner kan derimot hindre effektiv bruk. Digitale verktøy gir variasjon, tilrettelegging og motivasjon, men forutsetter tydelige rutiner, digital kompetanse og effektiv håndtering av tekniske utfordringer. Funnene viser at elevenes engasjement ikke nødvendigvis er knyttet til teknologi, men til variasjon, relevans og lærerens formidling. Det er ikke teknologien i seg selv som skaper endring i klasserommet, men måten den brukes på. Teknologi fremmer først læring når den anvendes av en kompetent lærer, noe som gjør læreren til en nøkkelperson i det teknologirike klasserommet.In this master thesis, I investigate how tablets are integrated into reading and writing instruction. Through an ethnographically inspired case study in a third-grade classroom, I have used observation and interviews to gain insight into classroom practices and the pedagogical considerations of one teacher. The aim is to provide a comprehensive picture of how digital tools are used in teaching, and which factors influence the teacher's choices and adaptations. Previous research shows that one-to-one implementation of tablets is widespread in Norwegian schools, and that the national curriculum emphasizes the development of students’ digital competence. Nevertheless, both the extent and nature of use vary considerably between schools and grade levels, a pattern seemingly linked to attitudes toward technology – both among teachers and at the institutional level. This study draws on both cognitive and sociocultural perspectives to illuminate reading and writing instruction, emphasizing mental processes as well as learning through interaction and the use of tools such as tablets.
The findings suggest that teachers at the school have significant autonomy in how they integrate digital tools, as long as they adhere to the curriculum, which results in diverse practices. The teachers’ own experiences, professional judgements, and pedagogical approach strongly influence how technology is used in the classroom. This, in turn, can affect students’ development in reading and writing, particularly through choices related to working methods, progression, and access to supportive resources. In the observed class, tablets are actively used in Norwegian language instruction, and a wide range of applications support student development, especially with a focus on phonemic awareness and letter-sound correspondences – key components in early literacy. Technology also appears to enable more individualized instruction, although practical challenges such as technical issues and distractions may hinder effective use. Digital tools offer variation, differentiation, and motivation, but require clear routines, digital competence, and effective handling of technical difficulties. The findings show that student engagement is not necessarily tied to the technology itself, but rather to variation, relevance, and the teacher’s delivery. It is not the technology that brings about change in the classroom, but how it is used. Technology supports learning only when applied by a competent teacher, making the teacher a key figure in the technology-rich classroom
Elevstyrt undervisning i kroppsøvingsfaget, ved hjelp av en digital plattform
Dette dokumentet er en skriftlig begrunnelse og refleksjon for arbeidet vi har gjort i vårt masterprosjekt. Gjennom pedagogisk designforskning, som overordna metode, har vi utformet et undervisningsopplegg som setter fokus på læring og motivasjon i faget. Dette gjør vi ved å ansvarliggjøre elevene for egen læring, og å la de medvirke. Vi har også fokus på å stimulere til erfaringer av bevegelsesglede. Opplegget har altså sin forankring i designprisnippene: ansvar, elevmedvirkning og bevegelsesglede.
Gjennom to sykluser har vi på en systematisk og vitenskapelig måte testet, analysert og videreutviklet vårt undervisningsopplegg. Det didaktiske produktet til oppgaven er en nettside med et utvalg aktiviteter, som elevene velger mellom for å planlegge, og gjennomføre undervisningsøkter med og for hverandre. Her er det viktig å understreke at produktet er et planleggingsverktøy. Vi har hele tiden vært opptatt av at dette ikke skal gå på bekostning av undervisningstiden. Nettsiden er tilpasset elever på mellomtrinnet, mer spesifikt 7. trinn. Dermed er den også utformet etter deres behov og forståelse. Likevel, argumenter vi i oppgaven for at den kan benyttes med en noe eldre elevgruppe. Produktet inneholder også en lærerveiledning, slik at opplegget på en enkel måte kan gjennomføres også av andre lærere.
Vi har kommet frem til en lokal undervisningsteori. Den er revidert og utviklet i tråd med forskningens funn og analyser, samt forankret i relevant teori. Vår lokale undervisningsteori presenteres slik: «Elevmedvirkning, ansvar og bevegelsesglede kan gi økt motivasjon for kroppsøvingsfaget».
Nøkkelord: Ansvar, elevmedvirkning, bevegelsesglede, digitale ferdigheter og mellomtrinnetThis document is a written explanation and reflection for the work we have done in our master's project. Through educational design research, as the overall method, we have designed a teaching aid that focuses on learning and motivation in the subject. This is done by making students responsible for their own learning, and by allowing them to participate. We also focus on stimulating joy of movement through positive experiences. The programs fundemental principles are: responsibility, student participation and joy of movement.
Through two cycles, we have systematically and scientifically tested, analyzed and further developed our teaching program. The didactic product for the thesis is a website with a selection of activities, which students choose from to plan and carry out teaching sessions with and for each other. It is important to emphasize here that the product is a planning tool. We have always been concerned that this would not come at the expense of time used for learning. The website is adapted to students in middle school, and designed according to their needs and understanding. Nevertheless, we argue in the thesis that it could be used with an older group of students. The product also contains a teacher's guide, so that the program can be easily implemented by other teachers.
We have come up with a local teaching theory. It has been revised and developed based on the research findings and analyses, and is anchored in relevant theory. Our local teaching theory is presented as follows: «Student participation, responsibility and joy of movement can provide increased motivation for the subject.»
Keywords: Responsibility, student participation, joy of movement, digital skills and middele
schoo
Verdi- og kompetansefremming i læreplanen i musikk tilhørende sju privatskoler
Denne masteroppgaven har til hensikt å trekke frem kompetanser og verdier ulike privatskoler i Norge fremmer gjennom sine læreplaner. Dette har jeg gjort for å belyse musikkpedagogiske praksiser som påvirker mange mennesker, men som jeg ikke hadde noen kunnskaper om fra før og som er lite behandlet i forskningslitteraturen. For å finne ut av dette har jeg valgt å bruke kvalitativ dokumentanalyse med utgangspunkt i følgende problemstilling:
«Hvilke kompetanser og verdier fremmes i musikkfaget i ulike læreplaner tilhørende private grunnskoler i Norge?»
Mitt datamateriale består av et utvalg læreplaner og dokumenter tilhørende sju ulike privatskoler og institusjoner. Skolene jeg tar for meg er en gruppe på seks kristne grunnskoler som bruker samme læreplan, montessoriskolen, EnSpireskolen, steinerskolen, Frikult AS, Straumfjordnes skole og International Baccalaureate Organization. For å analysere privatskolenes styringsdokumenter, benytter jeg meg av kvalitativ dokumentanalyse som metode og Widéns (2015) tre analytiske dimensjoner for tekstanalyse. På grunn av mitt ønske om å se på hva disse skolene fremmer, og hvilke implikasjoner dette kan ha for elever og lærere, følger studien et hermeneutisk ståsted, noe som gir rom for min forutforståelse og tolkning.
Gjennom analysen kommer det frem at skolene fordeler musikkfagets ars-, hverdags- og scientia-dimensjoner ulikt. Eksempelvis prioriterer enkelte skoler at elever skal kunne redegjøre for musikkens grunnelementer, mens andre skoler prioriterer elevers musikalske erkjennelser og opplevelser. Noen skoler skriver at deres verdigrunnlag ikke gir plass for dans i skolen, og velger å ikke bruke ordet «dans» i kompetansemål som går ut på at elever skal utføre dans.
Mye av innholdet i de ulike læreplanene er dog like de vi finner i offentlig læreplan. Like fullt kan privatskolenes verdisyn påvirke musikkfaget, slik som eksempel at et kristent verdisyn skal prege all undervisning i de kristne grunnskolene denne oppgaven tar for seg.
Alt peker til slutt mot at privatskolene tilbyr et liknende læringsutbytte som offentlig skole, hvor enkelte deler av faget virker til å bli prioritert høyere basert på de verdiene den enkelte privatskole ønsker å fremme.This master thesis aims to showcase the competencies and values different private schools in Norway exhibit through their curriculums. I have done this to shed light on a part of the music subject that affects a lot of people, but about which I didn’t have any previous knowledge. To find out about this, I decided to employ qualitative document analysis, using my problem statement:
«Which competencies and values are promoted in the subject of music in different curriculums belonging to private primary and secondary schools in Norway?»
My data consists of a selection of curriculums and documents belonging to seven different private schools and institutions. The schools I am going to present are a group of six Christian schools that use the same curriculum, the Montessori school, EnSpireskolen, the Steiner school, Frikult AS, Straumfjordnes school and the International Baccalaureate Organization.
To analyze curriculums belonging to the private schools in question, I use qualitative document analysis as my method, and Widén’s (2015) three analytical dimensions for text analysis. Because I wish to look at what these schools promote, and what implications this might have for students and teachers, the study follows a hermeneutic lens, which gives leeway for my previous understanding and interpretation.
The analysis points out that the schools prioritize the subject of music’s ars, ordinary and scientia dimensions differently. For example, certain schools wish for their students to be able to explain music’s basic elements, and other schools prioritize students’ musical acknowledgments and experiences. Some schools write that their foundational values don’t allow for dance and chooses not to use the word “dance” in learning outcomes that describes students’ performance of dance.
Much of the contents in the different curriculums are the same as the ones we find in the public curriculum still. Nevertheless, private schools’ foundational values may affect the subject of music, for example Christian schools writing that Christian values have to affect every subject.
In the end, private schools offer a similar learning outcome as public schools, where certain parts of the subject of music are prioritized over others based on the values the schools wish to promote
Hvordan forstår lærere på barneskolen bekymringsfullt skolefravær?
Sammendrag
Denne masteroppgaven utforsker bekymringsfullt skolefravær fra læreres perspektiv, basert på data fra fire informanter fra barneskolen. Studien undersøker hvordan relasjoner og miljømessige faktorer påvirker elevenes fravær. Ved å bruke Urie Bronfenbrenners bioøkologiske teori og Martin Bubers relasjonsteori som basis, samt tidligere forskning, gir oppgaven en dypere forståelse av hvordan både miljømessige og relasjonelle aspekter påvirker skolefravær. En kvalitativ tilnærming med delvis strukturerte intervjuer ble brukt for å samle inn data. Dataene ble analysert ved hjelp av Stegvis-deduktiv induktiv (SDI) metode.
Funnene viser at tidlig oppdagelse av subtile tegn på ubehag hos elevene er viktig for å forhindre utviklingen av større problemer. Informantenes erfaringsbaserte kunnskap er sentral i denne prosessen og gir nye innsikter i hvordan tidlig intervensjon og relasjonsbygging kan forbedre elevenes skolegang. Diskusjonen fremhever behovet for en helhetlig tilnærming, hvor bioøkologisk teori gir innsikt i hvordan miljømessige nivåer henger sammen og påvirker elevenes fravær. Relasjonsteori belyser viktigheten av autentiske og støttende relasjoner mellom elever og lærere. Konseptet «Jeg-Oss» ble utviklet for å forstå nyansene i elev-elev-relasjoner.
Studien gir praktiske anbefalinger som prioritering av tid og ressurser for relasjonsbygging, mindre klasser og økt samarbeid for å støtte elevenes trivsel. Resultatene viser at skolefravær kan skyldes individuelle helseproblemer, familieforhold og faktorer i skolemiljøet. Selv om antallet informanter er begrenset, gir deres erfaringer verdifull innsikt som kan bidra til en bedre forståelse av de komplekse årsakene til skolefravær og hvordan de kan adresseres.
Videre forskning bør sette søkelys mot hvordan lærere kan styrkes i sin evne til å identifisere og handle på subtile tegn på elevers ubehag, samt undersøke kvaliteten og dybden av vennskap for å støtte elevenes sosiale utvikling. Forskning på strukturelle krav i lærerplanene og dens innvirkning på elevenes trivsel kan også informere utviklingen av mer fleksible og elevsentrerte undervisningsmetoder.
Nøkkelord: bekymringsfullt skolefravær, bioøkologisk teori, relasjonsteori, elevtrivsel, SDI-metode, tidlig intervensjon, lærerperspektivAbstract
This master’s thesis explores concerning school absenteeism from teachers´ perspectives, based on data from four informants from elementary school. The study examines how relationship and environmental factors affect student absenteeism. Using Urie Bronfenbrenner´s bioecological theory and Martin Buber´s relational theory as basis, along with previous research, the thesis provides a deeper understanding of how both environmental and relational aspects influence school absenteeism. A qualitative approach with semi-structured interviews was used to collect data, which was analyzed using the Stepwise-Deductive Inductive (SDI) method.
The findings show that early detection of subtle signs of discomfort in students is important to prevent the development of larger problems. The informants´ experience-based knowledge is central to this process and provides new insights into how early intervention and relationship building can improve students´ schooling. The discussion highlights the need for a holistic approach, where bioecological theory provides insight into how environmental levels are interconnected and affect student absenteeism, while relational theory emphasizes the importance of authentic and supportive relationships between students and teachers. The concept of “I-We” was developed to understand the nuances in student-student relationships.
The study offers practical recommendations, such as prioritizing time and resources for relationships building, smaller classes, and increased collaboration to support student well-being. The results show that school absenteeism can be individual health problems, family circumstances and factors in the school environment. Although the number of informants is limited, their experiences provide valuable insights that can contribute to a better understanding of the complex causes of school absenteeism and how they can be addressed.
Further research should focus on how teachers can be strengthened in their ability to identify and act on subtle signs of student discomfort as well as examine the quality and depth of friendships to support students´ social development. Research on structural requirements in curricula and their impact on student well-being can also inform the development of more flexible and student-centered teaching methods.
Keywords: concerning school absenteeism, bioecological theory, relational theory, student well-being, SDI method, early intervention, teacher perspective
En analyse av utforskoppgaver i tre lærebøker for matematikk 1T
Denne studien undersøker oppgaver merket som utforskende, kalt utforskoppgaver, i tre lærebøker for matematikk 1T. Hensikten med studien er å vurdere hvordan lærebøker legger til rette for utforskende arbeid gjennom sine utforskoppgaver. I tillegg til hovedproblemstillingen er det formulert to forskningsspørsmål, det ene ser på oppgavenes struktur og det andre ser på hvilke aktiviteter oppgavene legger opp til for elevene.
Lærebøkene er analysert gjennom en horisontal analyse og en vertikal analyse. To rammeverk, nivåer av utforskning og kategorier av utforskning, er tilpasset og brukt i den vertikale analysen.
Ett av funnene viser at utforskoppgavene i alle tre lærebøkene i stor grad gir støtte til elevene i deres utforskning. Et annet funn er at utforskoppgavene i stor grad legger opp til at elevene må skape mening i matematikk gjennom å se sammenhenger. Det fremkommer også at Mønster 1T har en mer utforskende tilnærming enn de to andre lærebøkene, Matematikk 1T og Sinus 1T.
Konklusjonen er at det er forskjeller i tilnærmingen til utforskning i de tre lærebøkene, selv om utforskoppgavenes struktur og hva de ber elevene gjøre er relativt likt i de tre lærebøkene. Hva utforskoppgavene ber elevene gjøre følger i stor grad læreplanens formulering om hva elevene er forventet å gjøre når man utforsker i matematikk 1T.Title: “An analysis of inquiry-based tasks in three textbooks for the 1T mathematics course”
This study examines tasks labeled with inquire, called inquiry – based tasks, in three textbooks written for the 1T mathematics course. The aim of the study is to assess how textbooks facilitate inquiry through their inquiry – based tasks. In addition to the main research question two sub – questions are formulated, one looks at the structure of the task and the other looks at what activities the task encourages the students to perform.
The textbooks are analyzed through horizontal and vertical analysis. Two frameworks, levels of inquiry and categories of inquiry are adapted and utilized in the vertical analysis.
One finding show that the inquiry – tasks in all three textbooks provide significant support to students in their inquiry. Another finding is that the inquiry – based tasks often encourage the students to make sense of mathematics through making connections. It appears that Mønster 1T has a more inquiry-based approach than the other two textbooks, Matematikk 1T and Sinus 1T.
The conclusion is that there are differences in the approach to inquiry in the three textbooks, although the structure of the inquiry – based tasks and categories of inquiry are relatively similar across the three textbooks. What the inquiry – based tasks ask of students is similar to what the description in the curriculum says about what students are expected to do when inquiring in the 1T mathematics course
Ledelse, samarbeid og forskningsinformert praksis i skolen
Denne masteroppgaven består av to selvstendige artikler med egne problemstillinger og en overordnet kappe som binder disse to sammen.
Artikkel 1 undersøker hvorvidt det finnes mønstre eller sammenhenger mellom skolelederes tilrettelegging for organisasjonens pedagogiske samarbeid og læreres opplevde samarbeid om undervisningen. For å besvare forskningsspørsmålet benyttes analyse av utvalgte kvantitative data fra forsknings- og utviklingsprosjektet «Kultur for læring». Resultatene påviser at det finnes relativt sterke, og meget sterke sammenhenger mellom ulike aspekter ved pedagogisk ledelse og læreres samarbeid om elevene og undervisningen. Resultatene drøftes i lys av teori om lærende organisasjoner, samarbeidskulturer og tidligere empiri om påtvungen kollegialitet, tosidigheten ved lærersamarbeid og rapporten «Om lærerrollen» fra 2016.
Artikkel 2 undersøker hvordan skoleledere forsøker å fremme lærernes bruk av forskningsbasert kunnskap ved egne skoler. For å besvare forskningsspørsmålet anvendes kvalitativ metode med semistrukturerte intervjuer av tre rektorer i grunnskolen. Hovedfunnene viser at tilnærmingen til lærernes bruk av forskningsbasert kunnskap i hovedsak er tillitsbasert, og at rektorene har få strategier for å sikre at lærernes praksis transformeres fra å være erfaringsbasert til å bli forskningsinformert.
Kappen beskriver sammenhengen mellom de to delartiklene, drøfter funnene opp mot hverandre og konkluderer med et behov for målrettede og strukturerte ledelsesstrategier for å utvikle samarbeidskulturer i skolen som integrerer forskningsbasert kunnskap som en naturlig del av lærernes praksis, samtidig som det profesjonelle skjønnet anerkjennes og videreutvikles. Påstanden er at kontinuerlig og systematisk arbeid i og mot profesjonelle læringsfellesskap, der ledere og lærere sammen utvikler sin forskningsinformerte praksis etter aksjonslæringsprinsipper, vil være egnet for å realisere alle elevers potensial for læring.This master's thesis consists of two independent articles, each with its own research question, and an overarching summary chapter that links the two together.
Article 1 explores whether there are patterns or relationships between school leaders’ facilitation of the organizations pedagogical collaboration and teachers perceived collaboration on teaching. To answer the research question, selected quantitative data from the research and development project “Kultur for læring” (“Culture for learning”) is analyzed. The results indicate that there are relatively strong and very strong correlations between various aspects of pedagogical leadership and teachers’ collaboration concerning students and teaching. These results are discussed considering theory on learning organizations, collaborative cultures, and prior research on enforced collegiality, the dual nature of teacher collaboration, and the 2016 report “Om lærerrollen” (“About the teacher role”).
Article 2 investigates how school leaders attempt to promote teachers’ use of research-based knowledge in their own schools. To address the research question, a qualitative method is employed, using semi-structured interviews with three primary school principals. The main findings show that the approach to promoting the use of research-based knowledge is primarily trust-based, and that the principals have few strategies to ensure that teachers practice shifts from being experience-based to becoming research-informed.
The summary chapter outlines the connection between the two articles, compares and contrasts the findings, and concludes that there is a need for targeted and structured leadership strategies to develop collaborative cultures in schools that integrate research-based knowledge as a natural part of teachers’ practice, while also recognizing and further developing professional judgment. The claim is that continuous and systematic work within and towards professional learning communities - where leaders and teachers together develop their research-informed practice based on action learning principles - will be suitable for realizing every student’s learning potential.
Effect of Resource Abundance on Woodland Rodents' Demography at Latitudinal Extremes in Europe
Climate change effects on primary productivity are especially evident along altitudinal and latitudinal gradients. Some of thespecies with a fast reproductive cycle strategy and relying on primary productivity may rapidly respond to such changes withalterations to demographic parameters. However, how these bottom-up effects may emerge in systems with different popula-tion dynamics has not been elucidated. We aimed to assess the role of food availability on rodent demography in populationscharacterised by different dynamics, that is multiannual cycles in Northern European populations and mast-driven outbreaksin Southern European populations, both driven by intrinsic and extrinsic factors. We live-trapped woodland rodents at theselatitudinal extremes in two study systems (Norway, Italy) while deploying control/treatment designs of food manipulation pro-viding ad libitum trophic resource availability, albeit not reflecting the natural resource fluctuations. We applied a multistateopen robust design model to estimate population patterns and survival rates while controlling for seasonal variation, intrinsictraits, and co-occurrence of sympatric species. Yellow-necked and wood mouse (Apodemus spp.) were sympatric with bank vole(Clethrionomys glareolus) in Italy, while only the latter was trapped in Norway. Food provisioning increased both survival andpopulation size of bank vole in Norway, where temperatures are harsher and snow cover persists in winter. In milder Italian hab-itats, the wood mouse abundance was boosted by food availability, increasing also survival rates (but only in females), whereasthe bank vole showed a decrease in both parameters across sexes. We speculate that overabundant food resources may triggersome forms of competition between sympatric wood mouse and bank vole, although other types of interactions, such as predationand parasitism, may also contribute. By manipulating food availability in two systems where rodents have different populationdynamics, we showed how resource availability exerted bottom-up effects on rodent demography, especially in the context ofclimate change, although being mediated by other intrinsic and extrinsic factors.publishedVersio