Brage INN
Not a member yet
8669 research outputs found
Sort by
Posttraumatic stress disorder symptoms in adults with congenital heart disease (ACHD) during the COVID-19 pandemic in Norway
Get PDFThe aims were to study symptom defined post-traumatic stress disorder, self-assessed anxiety and depression, and concerns about COVID-19 in Norwegian adults with congenital heart disease compared to the general population during the COVID-19 pandemic. Further, the aim was to compare simple vs. complex CHD on these measures.publishedVersio
Masteroppgave om foreldres erfaringer når barnet er plassert på behandlingsinstitusjon etter Lov om barnevern
Get PDFBarnevernet og barnevernets tiltak har vært i både media og politikkens søkelys over flere år. Flere granskninger, rapporter og offentlige utredninger er blitt utarbeidet. Her har barnevernets arbeid både i forhold til behandling av bekymringsmeldinger, gjennomføring av undersøkelser, og iverksetting av både frivillige- og tvangstiltak blitt gransket.
I vårt søk etter kunnskapsstatus og relevant forskning knyttet til foreldres erfaringer med barn plassert på behandlingsinstitusjon etter Lov om barnevern § 6-1 og § 6-2, fikk vi påfallende få treff. Ut ifra kunnskapsstatus og forskning som vi har sett på, fremstår det som at foreldreperspektivet nærmest blir en fotnote, og at fokuset først og fremst er rettet mot barna og hjelperne. Vår studie har hatt som formål å fordype seg i hvordan det er å være foreldre til barn med alvorlige atferds- og/eller rusutfordringer og psykiske helseutfordringer. Vi har hatt et særlig fokus på foreldrenes opplevelse av forløpet til plassering og selve plasseringen, altså fra problemutvikling til tvangstiltak.
Som ansatte i kommunal barneverntjeneste over en årrekke er vi godt kjent med at barnevernet får mye negativ omtale i media. Som vi vil vise til senere i oppgaven har det vært flere rystende nyhetssaker med dramatiske overskrifter om «døden i barnevernet». Men hvilke tiltak er forsøkt forut for tvangsplassering på behandlingsinstitusjon, og hvordan er egentlig foreldrenes opplevelse av effekt av tiltak? Vi har spurt foreldre om deres opplevelse av møte med hjelpeapparatet, både i forhold til prosess, samarbeid, medvirkning og oppfølging av foreldrene. Våre funn indikerer at det er store mangler i hjelpetjenestene allerede på lavterskel nivå, samt at det foreligger en svikt i velferdstjenestene når det handler om koordinering av tidlig innsats og forebyggende tiltak. Videre fremkommer det i våre funn at behandlingsinstitusjon blir en form for oppbevaring snarere enn reell endring for ungdommene, samt at foreldrene kjenner seg som en «glemt gruppe». Dette samsvarer godt med de mangelfulle resultatene fra våre søk etter kunnskapsstatus og forskning.Child welfare services and child welfare measures have been under the spotlight in both the media and politics for several years. Several investigations, reports, and public inquiries have been conducted. These have scrutinized child welfare work related to the handling of concern reports, the execution of investigations, and the implementation of both voluntary and coercive measures.
In our search for the current state of knowledge and relevant research concerning parents' experiences with children placed in treatment institutions under the Child Welfare Act § 6-1 and § 6-2, we found strikingly few results. Based on the state of knowledge and research we reviewed, it appears that the parental perspective is almost treated as a footnote, with the primary focus being on the children and the professionals providing assistance.
The purpose of our study has been to delve into what it is like to be the parent of a child with serious behavioral and/or substance abuse challenges and mental health issues. We have particularly focused on the parents' experience of the process leading up to placement and the placement itself, that is, from the development of problems to the implementation of coercive measures.
As employees of municipal child welfare services over several years, we are well aware that child welfare often receives negative coverage in the media. As we will later show in the thesis, there have been several shocking news stories with dramatic headlines about deaths within the child welfare system. But what measures have been attempted prior to coercive placement in a treatment institution, and what are the parents' actual experiences of the effectiveness of these measures?
We have asked parents about their experiences in encountering the support system, regarding the process, cooperation, participation, and follow-up of the parents themselves. Our findings indicate that there are significant shortcomings in support services already at the low-threshold level, and that there is a failure within welfare services when it comes to coordinating early intervention and preventive measures. Furthermore, our findings reveal that treatment institutions often function more as places of custody rather than facilitating real change for the youth, and that parents feel like a "forgotten group." This aligns well with the sparse findings from our search for the current state of knowledge and research
Elevers forståelse av naturvitenskapens egenart etter praktisk arbeid på en alternativ læringsarena
Get PDFFormålet med denne masteroppgaven var å undersøke i hvilken grad elevene utviklet en egen forståelse av naturvitenskapens egenart (NOS) gjennom en praktisk undervisningsmodul på et Newtonrom. Dette dannet grunnlaget for problemstillingen til masteroppgaven: «I hvilken grad kan bruk av praktisk arbeid på et Newtonrom øke elevenes tilegnelse av naturvitenskapens egenart (NOS)?». Problemstillingen ble avgrenset til to forskningsspørsmål: 1. Hvordan påvirker deltakelse i praktisk arbeid på Newtonrommet elevenes egen forståelse av naturvitenskapens egenart? 2. I hvilken grad utvikler elevene en avansert forståelse for NOS gjennom en implisitt undervisningstilnærming på Newtonrommet?
Oppgaven benytter et kvalitativt forskningsdesign i form av et digitalt spørreskjema, etterfulgt av semistrukturerte fokusgruppeintervjuer. Deltakerne bestod av elever fra to skoleklasser i en alder av 13-15 år som hadde deltatt i den praktiske undervisningsmodulen PLAST-fra makro til mikro på et Newtonrom. Inspirasjon til spørreskjema ble hentet fra Lederman et al. (2002) sine sju prinsipper for NOS, mens intervjuguiden tok inspirasjon fra Lederman et al.(2002) sitt VNOS spørreskjema. Dette ble benyttet for å få en dypere innsikt i elevenes egne oppfatninger rundt hvordan en forsker jobber. Elevenes oppfattelser ble delt inn i naive eller mer avanserte syn på NOS (Lederman et al., 2002).
Resultatene viste til at elevene i varierende grad opplevde å få en forståelse av hvordan forskere jobber etter de besøkte Newtonrommet. Elevene hadde tilegnet seg både naive, men også mer avanserte syn på NOS, gjennom en implisitt undervisningstilnærming til NOS på Newtonrommet.The purpose of this master thesis was to investigate the extent to which students develop an understanding of the nature of science (NOS) through a practical teaching module at a Newton room. This formed the basis for the thesis problem: «To what extent can the use of practical work in a Newton room enhance students’ acquisition of the nature of science (NOS)?». The problem was further refined into two research questions: 1. How does participation in practical work at the Newton room affect students' understanding of the nature of science? 2. To what extent do students develop an advanced understanding of NOS through an implicit teaching approach at the Newton room?
The thesis employs a qualitative research design consisting of a digital questionnaire followed by semi-structured focus group interviews. The participants were students from two school classes aged 13-15 who had participated in the practical teaching module «PLAST - fra makro to mikro» at a Newton room. The questionnaire was inspired by Lederman et al. (2002) and their seven principles for NOS, while the interview guide drew inspiration from Lederman et al. (2002) and their VNOS questionnaire. This was used to gain deeper insight into the students own perceptions of how a scientist works. The students' perceptions were categorized into naive or more advanced views on NOS (Lederman et al., 2002).
The results indicated that students experienced varying degrees of understanding of how researchers work, after visiting the Newton room. The students had acquired both naive and more advanced views on NOS through an implicit teaching approach at a Newton room
“Dagene flyr, det er vel det. Man er i et sånn hamsterhjul, holdt jeg på å si” En kvalitativ studie om helsepersonells erfaringer fra hverdagen på sykehjem.
Get PDFSammendrag
Tittel: “Dagene flyr, det er vel det. Man er i et sånn hamsterhjul, holdt jeg på å si”
En kvalitativ studie om helsepersonells erfaringer fra hverdagen på sykehjem.
Problemstilling: Hvordan opplever helsepersonell hverdagen på et sykehjem, og hva bidrar til ivaretakelsen av de som hjelpere?
Bakgrunn: Det er en kjent utfordring at det er mye å gjøre på sykehjem, dette skyldes ofte en kombinasjon av en utfordrende pasientgruppe og bemanning. Dette fører blant annet til at helsepersonell kan få negative konsekvenser av jobben sin.
Hensikt: Formålet med denne undersøkelsen er å få kunnskap om hvordan helsepersonell opplever hverdagen på sykehjem, og hva de opplever som bidrag til omsorg og mestring på jobb.
Metode: Kvalitative metoder og semistrukturerte intervjuer med en induktiv tilnærming ble brukt. For analyse av dataene ble Malteruds systematiske tekstkondensering (STC) brukt.
Resultater: Etter at analysen var gjennomført, dukket det opp tre resultatkategorier: 1) Arbeidshverdagen på godt og vondt, 2) Hamsterhjulets konsekvenser og 3) egenomsorg og betydningen av arbeidsfellesskapet.
Konklusjon: Funnene fra denne studien viser en dualitet i arbeidshverdagen med opplevelse av stress og dårlig samvittighet på den ene siden og opplevelse av mestring på den andre. Allikevel er det opplevelsen av stress som vektes tyngst hos informantene. Høye krav og lav kontroll belyses og kan være en av grunnene til dette. Informantene skildrer både fysiske og psykiske konsekvenser av de høye kravene de blir utsatt for. Ivaretakelsen i arbeidshverdagen ser ut til å være viktig for de ansatte. Leder har en viktig rolle i følelsen av ivaretakelse for informantene.
Nøkkelord: psykisk helsearbeid, omsorg, omsorgstretthet, arbeidshelse, sykefraværSummary
Title: “The Days fly by, that's for sure. It feels like you being caught in a hamster wheel "
A qualitative study on healthcare workers experiences from everyday life in nursing homes.
Research question: How do healthcare workers experience everyday life in a nursing home, and what supports those who provide care?
Background: Nursing homes are characterized by a high workload, which is often attributed to a combination of a challenging patient group and staffing. This leads, among other things, to healthcare workers can result in negative outcomes for healthcare personnel.
Purpose: The purpose of this study is to gain insights into how healthcare workers experience everyday life in nursing homes, and what they experience as a contribution to care and coping at work.
Method: Qualitative methods and semi-structured interviews with an inductive approach were used. Malteruds systematic text condensation (STC) was used.
Results: Following the analysis, three main categories emerged: Everyday Working Life: The Good and the Bad., Consequences of the Hamster Wheel, Self-Care, and the Importance of Workplace Community.
Conclusion: The findings from this study show a duality in everyday working life with the experience of stress and a guilty conscience on the one hand and the experience of coping on the other. Nevertheless, the former appears to weigh more heavily on the informants. High demands and low control are highlighted and may be one of the reasons for this. The informants describe both physical and psychological consequences of the high demands they are exposed to. Support in daily work life seems to be important for the employees. Leadership plays an important role in the sense of care for the informants.
Keywords: mental health work, care, compassion fatigue, occupational health, sick leav
Medarbeidersamtalen: Hvordan blir den brukt i den praktiske hverdagen?" "Medarbeidersamtalen: Kan den utvikles eller moderniseres?" "Medarbeidersamtalen: Er den gått ut på dato?
Get PDFSammendrag.
Medarbeidersamtalen er et verktøy som brukes i organisasjoner for at ledere kan kartlegge hvordan medarbeidere synes at de har det på arbeidet sitt. Det kartlegger også arbeidsmiljøet med trivsel og hva som kan skape mistrivsel, hva organisasjonen trenger av kompetanse, hvordan utøve tjenesten gjennom arbeidsoppgaver, jobbe smartere og bruke ressurser på beste måte. Medarbeidersamtalen er et frivillig tilbud til ansatte, og det gjennomføres årlig.
Medarbeidersamtalen kartlegger også hva som kan være utfordringer i organisasjonen og jobb hverdagen for både ledere og ansatte. Verktøyet kartlegger forekomst av mobbing, inkludering, mangfold og ivaretakelse av ledere og ansatte. For ledere er det et viktig verktøy for å kartlegge hvordan de kan lede arbeidet, kontrollere og fordele oppgaver, ressurser og økonomi. Det er også fokus på strategi og hvordan møte framtidens krav på en fornuftig måte.
Undersøkelsen har gjennomført kvalitative intervjuer med ledere og mellomledere innenfor pleie- og omsorgssektoren i Hamar kommune i Innlandet. Spørsmålene som ble stilt omhandlet hvordan verktøyet medarbeidersamtalen ble brukt i deres organisasjon. Det ble også spurt om hvordan ledere tenker at verktøyet fungerer til det bruk som praktiseres. Videre ble ledere spurt om de utformer avtaler om forbedringspunkter og hvordan de følger opp dette mellom den årlige medarbeidersamtalen. Det ble også spurt om fokusområder i medarbeidersamtalen og hvordan de prioriterer utvikling, kompetanse og ressursbruk i organisasjonen.
Informantenes utsagn er satt inn i et rammeverk der jeg har valgt å bruke Fjell sin virksomhetsteori, Lai sin 10-faktor indeks og Boselie sin AMO-teori som ligner mye på Lai sin 10-faktor indeks.
Studien understøtter funn fra tidligere forskning om at medarbeidersamtalen er et verktøy som bidrar til at ledere sammen med sine ansatte kan utvikle organisasjonen og se muligheter for å kunne utøve tjenester på beste måte i forhold til strategi, økonomi og ressurser.
Studien undersøker også om ledere synes at medarbeidersamtalen er et godt verktøy, eller synes de verktøyet kan forenkles eller har medarbeidersamtalen liten/ingen funksjon
Transspråking mellom norsk og engelsk blant elever på mellomtrinnet: En kvalitativ undersøkelse med didaktiske refleksjoner
Get PDFMed denne masteroppgaven ønsker jeg å belyse hvordan elever på mellomtrinnet transspråker, siden jeg opplever at det stadig dukker opp nye eksempler på dette. Jeg har undersøkt dette med følgende problemstilling:
Hvordan foregår transspråking mellom norsk og engelsk blant elever på mellomtrinnet?
For å svare på problemstilling har jeg observert språkbruken hos elever på et tilfeldig trinn på mellomtrinnet, hvor jeg kun har fokusert på transspråking av norsk og engelsk. Jeg fikk flere transspråklige observasjoner fra datainnsamlingen, hvor et mindre utvalg vil bli presentert, analysert og diskutert. Flertallet av disse vil videre bli anvendt som eksempler for didaktiske muligheter i norskfaget, for å arbeide med tre utvalgte kompetansemål. Som grunnlag til de didaktiske mulighetene og diskusjon av elevenes transspråking, tar jeg utgangspunkt i følgende temaer som jeg belyser i teori; sosiolingvistikk, typologisk sammenligning av norsk og engelsk, og språk og identitet. Teori om begrepene transspråking og tospråklighet blir også belyst.
Masteroppgaven min viser hvordan transspråking av norsk og engelsk foregår blant elever, hvor de semantiske, fonologiske, morfologiske og syntaktiske egenskapene blir analysert. I tillegg viser studien til didaktiske muligheter for å vise hvordan elevenes språklige repertoar kan anerkjennes i undervisning ved å ta utgangspunkt i deres transspråking.With this master thesis, I want to show how translanguaging occurs among students at upper primary, since new examples of this keep appearing. This has been examined through the following research question:
How does translanguaging between Norwegian and English occur among students in the upper primary?
To address this question, I have observed students’ language in a randomly selected class in upper primary, focusing exclusively on translanguaging between Norwegian and English. The data collection yielded multiple instances of translanguaging, from which a smaller selection will be presented and analyzed. Most of these examples will subsequently be used to illustrate didactic opportunities in Norwegian language education, specifically in relation to three selected learning objectives. As a foundation for these didactic opportunities, I base my theoretical discussion on the following themes: sociolinguistics, a typological comparison of Norwegian and English, and the relationship between language and identity. Additionally, theories on the concepts of translanguaging and bilingualism are explored.
This study examines how translanguaging between Norwegian and English occurs among students, analyzing its semantic, phonological, morphological and syntactic characteristics. Furthermore, the study points to didactic opportunities to demonstrate how students’ linguistic repertoire can be recognized by incorporating their translingualism into teaching
Balansekunst – Samfunnsfagslæreres erfaringer med undervisning i sensitive temaer
Get PDFDenne masteroppgaven har som sitt mål å undersøke hvordan samfunnsfaglærere håndterer og opplever undervisning om sensitive temaer i norsk grunnskole. Studien er bygd på kvalitative observasjoner og intervju med tre samfunnsfagslærere fra mellom- og ungdomstrinnet. Gjennom en analyse av resultat og teori, har jeg drøftet lærernes oppfatninger av sensitivitetsbegrepet, samt de faktorene studiedeltakerne utrykker at påvirker deres trygghet i sensitiv undervisning.
Funnene i denne studien viser at sensitivitet ofte knyttes til temaer som identitet, mangfold, kultur og politikk. Lærerne oppfatter at sensitiviteten i undervisningstemaene både oppstår i dens innhold, samt responsene den bringer fra elever og andre lærere. Lærerne opplever å ofte måtte balansere kunnskapsformidling, egne oppfatninger og elevers trygghet, noe som kompliserer og utfordrer deres rolle som profesjonsutøver. Manglende faglig støtte, kombinert med frykt for sanksjoner fra både foresatte og andre lærere, fremstår som de mest hemmende og regulerende faktorene ovenfor lærernes praksis. Derimot fremstår faglig selvtillit, støttende profesjonsfelleskap og tydelige rammer som blant de mest styrkende elementene i deres praksis.
Denne studien viser hvordan noen enkelte lærere navigerer et sammensatt fenomen, med faglige, emosjonelle og sosiale aspekter. Hvor deres profesjonelle skjønn konstant blir benyttet og utfordret. Funnene i studien vil kunne ha implikasjoner for både profesjonsfelleskap, skolers fokus på demokratisk danning og generell lærerutdanning i Norge.This master thesis examines how social studies teachers manage and experience teaching sensitive topics in Norwegian schools. This study is based on qualitative observations and interviews with three social studies teachers from primary and secondary schools. I have, through a combination of analysis of results and theory, discussed the teachers' perceptions of the concept of sensitivity, as well as the factors that the participants express affect their safety in sensitive teaching.
The findings in this study show that sensitive topics are often associated with themes such as identity, diversity, culture and politics. The teachers consider the sensitivity that arises in these topics to be a result through both its content and the responses it brings from students and teachers. The teachers experience having to often balance knowledge dissemination, their own perceptions and students' safety. This balancing act complicates and challenges their role as professional teachers. Lack of professional support, combined with fear of sanctions from both guardians and other teachers, appear to be the most inhibiting and regulating factors for teachers' practice. On the other hand, professional confidence, a supportive community and clear frameworks empower teachers in their practices.
This study shows how some individual teachers navigate a complex phenomenon, with professional, emotional and social factors, where their professional judgment is constantly challenged and activated. The findings in the study may have implications for both professional communities, schools' focus on democratic education and general teacher education in Norway
KI i den norske finanssektoren: Implementering av Microsoft CoPilot i en sparebankallianse
Get PDFVi har gjennomført en kvalitativ studie som setter fokus på implementeringen av Microsoft CoPilot i sparebankalliansen Eika. Vi har i vår studie fått muligheten til å intervjue KI-ambassadører ansatt i Eika Alliansen fordelt over hele landet. KI-ambassadørenes rolle er å være med på pilotprosjektet med implementeringen av Microsoft CoPilot, og er med på å forme hvordan verktøyet kan brukes i deres arbeidshverdag, samt gi tilbakemeldinger på hvor godt verktøyene fungerer i arbeidshverdagen. Microsoft CoPilot er et KI-verktøy som er ment å være til hjelp for å effektivisere repeterende og tidkrevende oppgaver for de ansatte. Studien berører sparebankenes fokus på personlig kundeoppfølging opp mot bruk av KI, og vi har derfor spurt om KI og Microsoft CoPilot er med på å støtte eller hindre personlig kundeoppfølging. Opggaven bygger til dels på AI-TAM-rammeverket som tar for seg adopsjon av KI-teknologi. Baroni et al. (2022) har videreutviklet AI-TAM for at det skal bidra til forståelse av hvordan brukere kan samarbeide med KI-systemer. Vår problemstilling ble også undersøkt med bakgrunn i Kotters åttetrinnsmodell og Lewins modell for endring for slik undersøke faktorer som påvirker innføringen av Microsoft CoPilot. Studiens problemstilling er Hvordan oppleves kunstig intelligens i en norsk sparebankgruppering? Forskningsspørsmålene vi knyttet opp mot problemstillingen var hvordan implementeres Microsoft CoPilot i Eika Alliansen, hvordan påvirker KI arbeidshverdagen til ansatte i Eika Alliansen og hvordan påvirker KI relasjoner i arbeidshverdagen? Funnene i studien viser at Copilot brukes primært som en støtte i arbeidshverdagen til oppgaver som skriving, oppsummering og idéutvikling, men krever fortsatt kritisk vurdering og aktiv innsats fra brukeren. Implementeringen skjer gradvis, med ulik nytteverdi avhengig av stilling, og verktøyet påvirker arbeidspraksis og samarbeid. Bruken av Copilot bidrar til effektivisering av særlig rutinepregede oppgaver som e-post, dokumentoppsummeringer og møtereferater, og flere opplever bedre kvalitet og raskere arbeidsflyt som følge av dette. Samtidig avhenger effekten av brukerens innsats og kompetanse, og krever manuell vurdering og tilpasning for å oppnå reell gevinst.
Bruken av Microsoft Copilot preges av moderat tillit – de fleste opplever at den kan gi nyttig støtte, men understreker at svarene må dobbeltsjekkes, spesielt i komplekse situasjoner. Det er bred enighet om at fagkompetanse er nødvendig for å vurdere kvaliteten på svarene, og at personlig dømmekraft fortsatt er avgjørende i rådgivning og beslutningstaking.
Hovedfunnene viser at suksess med KI i arbeidslivet i stor grad avhenger av nysgjerrighet, åpenhet og vilje til å eksperimentere og lære gjennom prøving og feiling.Abstract
We have conducted a qualitative study focusing on the implementation of Microsoft CoPilot within the Eika savings bank alliance. In this study, we had the opportunity to interview AI ambassadors employed across various banks within the Eika Alliance. The role of these ambassadors is to participate in the pilot project involving Microsoft CoPilot, contributing to shaping how the tool can be utilized in their daily work and providing feedback on how well it functions in practice. Microsoft CoPilot is an AI tool intended to help streamline repetitive and time-consuming tasks. The study is framed by Eika Alliance’s strategic ambition to remain a bank with a strong emphasis on personal customer service. As such, we examined whether AI and Microsoft CoPilot support or hinder focus on personalized customer interaction. The theoretical foundation of the study draws on the AI-TAM model, which addresses the adoption of AI technology. Baroni et al. (2022) further developed AI-TAM to better understand how employees collaborate with AI systems. Our research question and accompanying sub-questions are also explored in light of both Kotter’s eight-step model and Lewin’s model for organizational change, to identify what may affect the introduction of Microsoft CoPilot. The central research question of this study is: Experiences of AI in a norwegian banking group? The related sub-questions are: How is Microsoft CoPilot being implemented in the Eika Alliance? How does AI affect the daily work of employees in the alliance? and How does AI affect relationships in the workplace? The findings show that CoPilot is primarily used as a support tool for tasks such as writing, summarization, and idea development, but still requires critical assessment and active engagement from the user. The implementation is occurring gradually, with varying benefits depending on job role, and the tool is influencing work practices and collaboration in small yet noticeable ways. CoPilot contributes to efficiency by saving time on routine tasks such as emails, document summaries, and meeting notes, and many users report improved quality and faster workflows as a result. At the same time, its effectiveness varies, depending on the user’s effort and competence, and still requires manual evaluation and adaptation to realize real value. The use of AI tools like Microsoft CoPilot is characterized by moderate trust—most participants find it useful, but emphasize that outputs must be double-checked, especially in complex or critical situations. There is broad agreement that professional expertise is essential for evaluating the quality of responses, and that human judgment remains vital in advising and decision-making.
The main findings indicate that success with AI in the workplace largely depends on curiosity, openness, and a willingness to experiment and learn through trial and error
Når banken forsvinner fra distriktet: Eldre kunders svekkede kunderelasjon og opplevelse av digitalt utenforskap.
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan bankenes digitale transformasjon, med særlig fokus på nedleggelsen av lokale bankfilialer i distrikts-Norge, påvirker eldre sin kunderelasjon til banken og opplevelse av digitalt utenforskap.
Problemstillingen er formulert slik:
«Hvordan opplever eldre bosatt i distrikts- Norge at nedleggelse av lokalbank og den digitale transformasjonen i banksektoren har påvirket deres kunderelasjon og opplevelse av digitalt utenforskap?».
For å utforske problemstillingen benyttes en kvalitativ tilnærming, der datainnsamlingen gjennomføres ved hjelp av semistrukturerte intervjuer. Studien er basert på tre forskningsspørsmål som søker å gi dypere innsikt i informantenes personlige erfaringer og opplevelser.
Funnene viser at mange eldre opplever en svekket relasjon til banken, redusert økonomisk selvstendighet og økt opplevelse av ekskludering. Flere informanter uttrykker at mangelfull opplæring og informasjon forsterker opplevelsen av å være ekskludert fra det digitale samfunnet. Overgangen til digitale banktjenester uten tilstrekkelig støtte og tilpasning skaper usikkerhet og økt avhengighet av andre, som igjen svekker eldre sin evne til å håndtere daglige økonomiske oppgaver.
I tillegg viser studien at fraværet av personlig kontakt og mangel på tilpassede løsninger bidrar til betydelig svekkelse av kunderelasjonen.
Studien konkluderer med et behov for at bankene revurderer sine strategier for digital inkludering, særlig overfor eldre i distriktene. En målrettet og praktisk implementering av bransjenormen Finansiell inkludering kan bidra til å redusere digitalt utenforskap, styrke økonomisk selvstendighet og forbedre kunderelasjon mellom bank og kunde. Dette vil kunne legge grunnlaget for en mer inkluderende banksektor.This master's thesis examines how banks' digital transformation, with a focus on the closure of bank branches in rural Norway, affects older customers' relationships with the banks and their sense of digital exclusion. The research question is as follows: «How do elderly residents of rural Norway experience that the closure of local banks and the digital transformation in the banking sector have affected their customer relations and sense of digital exclusion?». The study uses a qualitative method with semi-structured interviews. The study is based on three research questions that seek to provide deeper insight into the informants' personal experiences and experiences.
The findings show that many older people experience a significantly weakened relationship with the bank, reduced financial independence and an increased sense of exclusion. Several informants express that inadequate training and information reinforces the experience of being excluded from the digital society. The transition to digital banking services without sufficient support and adaptation creates uncertainty and increased dependence on others, which in turn weakens the ability of older people to handle daily financial tasks.
In addition, the study shows that the absence of personal contact and a lack of customized solutions contribute to a significant weakening of the customer relationship.
The study concludes that there is a need for banks to reconsider their strategies for digital inclusion, especially towards older people in rural areas. A targeted and practical implementation of the industry standard «financial inclusion» can help reduce digital exclusion, strengthen financial independence and improve customer relationships for older people. This could lay the foundation for a more inclusive financial system
Masteroppgave. Barnehagelæreres novelness: En kvalitativ studie om veiledning av nyutdannede barnehagelærere med vekt på Mikhail Bakhtins språkteori Master i tilpasset opplæring.
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan veiledning for nyutdannede barnehagelærere kan bidra til å utvikle profesjonsspråket i barnehagen. Studien tar utgangspunkt i veiledningsordningen for nyutdannede og belyser hvilken rolle veiledning spiller i overgangen fra utdanning til yrkespraksis. Oppgavens problemstilling er «Hvordan kan ordningen Veiledning for nyutdannede barnehagelærere støtte de nyutdannede sin nyhet og derigjennom bidra til å beholde og videreutvikle sitt profesjonsspråk»? Det teoretiske rammeverket bygger på en sosialkonstruktivistisk og dialogisk epistemologisk forståelse, der kunnskap og identitet utvikles i samspill med andre gjennom språk og relasjonelle prosesser. Problemstillingen ble utforsket gjennom kvalitative dybdeintervjuer med nyutdannede barnehagelærere, og analysen følger en abduktiv tilnærming der innsikt oppstår gjennom refleksiv skriving. Analysen baserer seg på sentrale begreper fra Mikhail Bakhtins dialogiske språkteori, som polyfoni, heteroglossia, kronotop og spenningen mellom sentripetale og sentrifugale krefter, for å undersøke hvordan profesjonsspråket formes, utfordres og forhandles i veiledningssamtaler. Funnene viser at veiledning gir rom for dialogiske samtaler som fremmer barnehagelærerens autonomi og rollebevissthet. Slike fruktbare samtaler kan gi nye og uventede innsikter som åpner for refleksjon, nytenkning og faglig vekst. Oppgaven konkluderer med at dialogisk veiledning kan bidra til individuell utvikling. Det er ingen konkrete funn som kan vise til at barnehagens kollektive profesjonsspråk utvikles ytterligere gjennom veiledningsordningen. Studien har implikasjoner for både praksis og teori, og peker på behov for videre forskning på hvordan dialogiske og narrative dimensjoner i veiledning kan styrkes og tilpasses veiledningsordningen, og på denne måten gi gode vekstvilkår for barnehagelærers novelness.This master's thesis explores how mentoring for newly graduated kindergarten teachers can contribute to the development of professional language in the kindergarten context. The study is based on the national mentoring scheme for newly qualified teachers and examines the role mentoring plays in the transition from education to professional practice. The research question guiding this thesis is: "How can the mentoring scheme for newly graduated kindergarten teachers support their novelness and thereby contribute to maintaining and further developing their professional language?" The theoretical framework is grounded in a social constructivist and dialogic epistemological understanding, where knowledge and identity are developed in interaction with others through language and relational processes. The research question was explored through qualitative in-depth interviews with newly graduated kindergarten teachers, and the analysis follows an abductive approach, where insight emerges through reflective writing. The analysis draws on key concepts from Mikhail Bakhtin’s dialogic theory of language, such as polyphony, heteroglossia, chronotope, and the tension between centripetal and centrifugal forces, to investigate how professional language is shaped, challenged, and negotiated in mentoring conversations. The findings show that mentoring provides space for dialogic interactions that promote the teacher’s autonomy and professional awareness. Such fruitful conversations can offer new and unexpected insights that foster reflection, innovation, and professional growth. The study concludes that dialogic mentoring can support individual development. However, no concrete findings indicate that the collective professional language within the kindergarten is further developed through the mentoring scheme. The study has implications for both practice and theory and highlights the need for further research on how dialogic and narrative dimensions in mentoring can be strengthened and adapted to the existing framework, thus providing fertile ground for the kindergarten teacher’s novelness