Brage INN
Not a member yet
8669 research outputs found
Sort by
Teikn til tales rolle i inkludering: Teikn til tale som brubyggjar for elevar med Downs syndrom.
Get PDFDenne masteroppgåva har som mål å undersøkje korleis teikn til tale kan fremje eit meir inkluderande og anerkjennande læringsmiljø for elevar med Downs syndrom i skulen. Studien gjennomførast som ei casestudie av ein klasse der ein elev med Downs syndrom benytta teikn til tale. Eit sentralt fokus i studien korleis kontaktlærar, som har hovudansvaret for klassen, legg til rette for implementeringa av teikn til tale, samt organiseringa rundt eleven med Downs syndrom. Problemstillinga eg har laga for å undersøkje dette er derfor:
‘’Korleis kan bruken av teikn til tale vere med på å bidra til eit betre inkluderande og anerkjennande miljø for elevar med Downs syndrom?’’
Resultata frå denne studien indikera at kunnskap om teikn til tale er avgjerande for effektiv implementering. Organiseringa av bruken er også viktig; gode rutinar er essensielle for eleven som har behov for denne kommunkasjonshjelpa. Casestudien avdekke eit sterkt ønskje frå lærarteamet om å skape eit inkluderande og anerkjennande miljø for alle elevar. Dei forsøker å tilpasse undervisninga for å sikre deltaking frå alle. Likevel vise resultata at teikn til tale ikkje avvendast optimalt i den aktuelle klassen, noko som påverka både det faglege og det sosiale miljøet for eleven med Downs syndrom. Kontaktlærar og resten av lærarteamet har ikkje etablert tilstrekkeleg gode rutinar for bruk av teikn til tale, noko som fører til at denne kommunikasjonsforma blir marginalisert samanlikna med det munnlege språket. Dette resultera i at eleven med Downs syndrom ikkje får tilgong til nødvendig informasjon, og går også glipp av mykje av kommunikasjonen som føregår i klasserommet. Gjennom dette studiet kjem det fram at eleven med Downs syndrom ville vert meir deltakande, både fagleg og sosialt, dersom teikn til tale var på plass.
Studia framheva eit positivt potensial ved å identifisere moglegheiter for forbetring av tilpassa opplæring og organisering av teikn til tale. Dette kan bidra til å sikre eit inkluderande og anerkjennande miljø for alle elevar, inkludert dei med Downs syndrom som har behov for teikn til tale.This master’s thesis aims to investigate how sign-supported speech can promote a more inclusive and recognizing learning environment for students with Downs syndrome in schools. The study is conducted as a case study of a class where a student with Down syndrome uses sign-supported speech. A central focus of the study is how the primary teacher, who has main responsibility for the class, facilitates the implementation of sign-supported speech, as well as the organization surrounding the student with Down syndrome. The research question I have formulated to investigate this is:
‘’How can the use of sign-supported speech contribute to a better inclusive and acknowledging environment for students with Down syndrome?’’.
The results from this study indicate that knowledge about sign-supported speech is crucial for effective implementation. The organization of its usage is also important; good routines are essential for the student who requires this communication aid. The case study reveals a strong desire from the teaching team to create an inclusive and recognizing environments for all students. They strive to adapt teaching to ensure participation from everyone. Nevertheless, the results show that sign-supported speech is not optimally utilized in the current class, affecting both the academic and social environment for the student with Downs syndrome. The primary teacher and the rest of the teaching team have not established sufficiently good routines for using sign-supported speech, which leads to this form of communication being marginalized compared to spoken language. Consequently, the student with Downs syndrome does not have access to necessary information and misses out on much of the communication that occurs in the classroom. Through this study, it emerges that the student with Down syndrome would be more involved, both academically and socially, if sign-supported speech were properly implemented.
The study highlights a positive potential by identifying opportunities for improvement in differentiated instruction and the organization of sign-supported speech. This can contribute to ensuring an inclusive and recognizing environments for all students, including students with Downs syndrome who need sign-supported speech
Utfordringer og drivkrefter for automatisering av mva-rapportering
Get PDFAutomatisering av arbeidsoppgaver og prosesser er i stort fokus hos virksomheter, hvor dette vurderes implementert innen regnskap og finansiell rapportering. Automatisering kan påvirke virksomhetenes kostnader, samt øke effektivitet og kvalitet. Formålet med oppgaven er å skape ny kunnskap om de rapporteringsansvarlige for mva. sine perspektiver og meninger om utfordringer og drivkrefter for digitale endringer, som automatisering av mva-rapportering.
Oppgaven har følgende problemstilling: Hva opplever mva-rapporteringsansvarlige som de viktigste utfordringene og drivkreftene ved implementering av automatisering i sitt arbeid?
Basert på problemstillingen har vi tatt utgangspunkt i tidligere forskning om automatisering av finansiell rapportering og skal besvare to forskningsspørsmål for å belyse temaet: 1. Hvordan vurderer rapporteringsansvarlige å erstatte manuell rapportering med automatisert rapportering? 2. I hvilken grad opplever rapporteringsansvarlige at organisasjonen er tilrettelagt for innføring av automatisering av mva-rapportering?
Teorier innen sosioteknisk system, teknologiaksept-modellen UTAUT, Prospektteori, organisatoriske endringer og Resistance to change er med på å tolke undersøkelsens funn.
Kvalitativ metode og fenomenologisk analyse er benyttet for å tolke empirien, hvor seminstrukturerte intervjuer er benyttet for å samle inn kunnskap og få en dypere forståelse for det sosiale fenomenet implementering av automatisering. Undersøkelses funn er basert på 8 intervjuer med ulike rapporteringsansvarlige for mva.
Funnene viser at de viktigste drivkreftene er ønske om effektivisering, spare tid og mindre manuelt arbeid. De største utfordringene er manglende organisatorisk tilrettelegging, lav intern kompetanse på mva, manglende samhandling, lav tillit og kompleksiteten rundt mva. Funnene er i tråd med tidligere forskning på automatisering og belyser forskningsgapene på automatiseringens effekt på mennesker. Funnene kan brukes til å tilrettelegge for automatisering i virksomheter og belyse eksisterende forskningsgap. Videre forskning kan være å utforske andres perspektiver på temaet og hva organisasjoner konkret kan adressere for å lettere implementere automatisering.Automation of tasks and processes is a major focus for businesses, where it is being considered for implementation in accounting and financial reporting. Automation can impact business costs, as well as increase efficiency and quality. The purpose of this study is to create new knowledge about the perspectives and opinions of those responsible for VAT reporting on the challenges and drivers of digital changes, such as the automation of VAT reporting.
The master thesis addresses the following thesis question: What do those responsible for VAT-reporting perceive as the main challenges and drivers when implementing automation in their work?
Based on the thesis question, we have looked on previous research on automation of financial reporting and will answer two research questions: 1. How do those responsible for reporting assess replacing manual reporting with automated reporting? 2. To what extent do those responsible for reporting perceive that the organization is prepared for the introduction of automation in VAT reporting?
Theories within sociotechnical systems, the technology acceptance model UTAUT, Prospect Theory, organizational changes and Resistance to change are used to interpret the findings.
Qualitative method and phenomenological analysis are used to understand the empirical data, semi-structured interviews are conducted to gather knowledge and gain a deeper understanding of the social phenomenon implementation of automation. The study's findings are based on 8 interviews with various individuals responsible for VAT reporting.
The findings show that the main drivers are the desire for efficiency, saving time, and reducing manual work. The biggest challenges are the lack of organizational facilitation, low internal competence on VAT, lack of collaboration, low trust, and the complexity surrounding VAT. The findings are consistent with previous research on automation and highlight the research gaps on the effects of automation on people. The findings can be used to facilitate automation in businesses and highlight existing research gaps. Further research could explore others' perspectives on the topic and what organizations can specifically address to more easily implement automation
Bruk av alternative læringsarenaer i naturfagundervisning
Get PDFDenne masteroppgava tar for seg temaet alternative læringsarenaer i naturfag, og undersøker hva som skal til for å få til et vellykket besøk på alternative læringsarenaer slik som museer, vitensentre og opplevelsessentre. Hensikten med oppgava er å se nærmere på hvordan lærere og museumspedagoger ser på bruk av alternative læringsarenaer i undervisning, hvordan samarbeidet er dem imellom og hva de legger i et vellykket besøk.
For å få innsikt i lærernes og museumspedagogenes tanker og meninger, er det blitt gjennomført semi-strukturerte, fenomenologiske intervjuer med fem lærere og fire museumspedagoger. Lærerne hadde alle gjennomført et skolebesøk på det gjeldende opplevelsessenteret, der museumspedagogene jobber. I tillegg er det gjort en dokumentanalyse av modellene i utstillingen ved opplevelsessenteret, for å få større innblikk i hva som møtte elevene da de kom på besøk. Intervjuene ble i analysert gjennom analytiske rammeverk utarbeidet fra Griffin og Symington (1997) og Humphrey og Gutwill (2016), der sistnevnte også danner grunnlaget for analysen av modellene.
Konklusjonen er at lærerne og museumspedagogene hadde ganske likt syn på bruken av opplevelsessenteret som alternativ læringsarena i naturfagundervisning. De var stort sett enige i formålet med besøket, hva de definerte som et vellykket besøk og hva de så på som styrkene til et slikt opplevelsessenter når det kom til elevenes faglige og sosiale utvikling. Samarbeidet mellom lærerne og museumspedagogene var i hovedsak organisatorisk, noe begge parter var fornøyde med, selv om man kan argumentere for at besøket hadde vært mer vellykket med tanke på elevenes læring og opplevelse, dersom samarbeidet hadde blitt utvidet. Når det kom til utstillingen, viste intervjuene at de interaktive modellene, spesielt APE-modellen, vekket størst engasjement hos elevene. Museumspedagogene og lærerne opplevde at det var i disse modellene elevene hadde størst mulighet til å utforske, samarbeide og å utvikle sine kognitive ferdigheter. Da analysen av modellene på opplevelsessenteret viste at utstillingen kun inneholdt én APE-modell, ble det sett på fordeler og ulemper ved å legge til flere slike modeller, ettersom det er disse modellene Humphrey og Gutwill (2016) mener er mest passende for en slik læringsarena.
Nøkkelord: Alternative læringsarenaer, opplevelsessenter, interaktive modeller, APE-modeller, intervjuThis thesis explores the topic of alternative learning environments in science education and examines what is required for a successful visit to alternative learning venues such as museums and science centres. The aim of the thesis is to take a closer look at how teachers and museum educators perceive the use of alternative learning environments in teaching, how the collaboration between them functions, and what they consider to constitute a successful visit.
To gain insight into the thoughts and opinions of teachers and museum educators, semi-structured, phenomenological interviews were conducted with five teachers and four museum educators. All the teachers had conducted a school visit to the relevant science museum where the museum educators work. Additionally, an analysis of the models in the exhibition at the museum was conducted to gain a deeper understanding of what the students encountered during their visit. The interviews were analysed using analytical frameworks developed by Griffin and Symington (1997) and Humphrey and Gutwill (2016), the latter also forming the basis for the analysis of the models.
The conclusion is that the teachers and museum educators had quite similar views on the use of the science museum as an alternative learning environment in science education. They largely agreed on the purpose of the visit, what they define as a successful visit, and what they saw as the strengths of such a museum regarding students´ academic and social development. The collaboration between the teachers and museum educators was primarily organizational, which both parties were satisfied with, although one could argue that the visit would have been more successful in terms of student learning and experience if the collaboration had been expanded. Regarding the exhibition, the interviews showed that the interactive models, especially the APE-model, elicited the greatest engagement among the students. Museum educators and teachers found that these models provided students with the greatest opportunity to explore, collaborate, and develop their cognitive skills. When the analysis of the models at the museum revealed that the exhibition contained only one APE-model, the advantages and disadvantages of adding more such models were considered, as Humphrey and Gutwill (2016) argue that these models are most suitable for such a learning environment.
Key words: alternative learning environments, science museum, interactive models, APE-models, intervie
Seksualitet, religion, agenda: En analyse av eksterne aktørers ressurser til seksualitetsundervisning i skolen
Get PDFSeksualitetsundervisningen i skolen baserer seg i økende grad på ressurser fra internett (Sex og samfunn, 2022). Denne oppgaven har til hensikt å presentere og diskutere innholdet Sex og samfunn og Sex og Politikk produserer til denne undervisningen. De tre forskningsspørsmålene som legger grunnlag for oppgaven er 1) Hvem er Sex og samfunn og Sex og Politikk, og hvilket innhold presenterer de?, 2) I hvilken grad kommer religion til uttrykk i deres undervisningsressurser?, og 3) Hvilke agendaer får plass i skolen ved bruk av Sex og samfunn og Sex og Politikk sine undervisningsressurser for ungdomstrinnet?.
Av ressursene Sex og samfunn og Sex og Politikk har gjort tilgjengelig på sine nettsider er det valgt ut caseoppgaver og overordnede temaer: helhetlig seksualitetsundervisning, samtykke og autonomi, språkbruk, sex før ekteskapet, og abort. Disse har til felles at de er forankret i kompetansemål for KRLE og at de kan bidra i fremstillingen av organisasjonenes posisjonering, agenda og syn på religion. Fremstillingen av disse temaene er gjort gjennom en innholdsanalyse, og en avsluttende diskursanalytisk drøfting.
Hovedfunnene i oppgaven er at Sex og samfunn og Sex og Politikks undervisningsressurser har et sosialkonstruktivistisk utgangspunkt, der individet står i sentrum. De behandler religion heller stereotypisk, og det kommer frem av materialet at religiøse argumenter anses som ugyldige i seksualitetsundervisningen. Likevel bidrar de med ressurser som samsvarer med det skolens retningsgivende dokumenter fremhever.
Nøkkelord: helhetlig seksualitetsundervisning, Sex og Politikk, Sex og samfunn, samtykke og autonomi, språkbruk, sex før ekteskapet, abort, agenda.Sex education in schools increasingly relies on online resources (Sex and samfunn, 2022). This thesis presents and discusses the content produced by Sex og samfunn and Sex og Politikk for this education. The thesis is structured around three research questions: 1) Who are Sex og samfunn and Sex og Politikk, and what content do they present? 2) To what extent is religion expressed in their educational resources? 3) What agendas are present in schools using Sex og samfunn and Sex og Politikk's educational resources for secondary education?
Resources from Sex og samfunn and Sex og Politikk are analyzed, focusing on case assignments and topics such as comprehensive/holistic sexuality education, consent and autonomy, language use, sex before marriage, and abortion. These are grounded in competence goals for KRLE and contribute to illustrating the organizations' positioning, agenda, and view on religion. The analysis is conducted through content analysis and a concluding discourse analytical discussion.
The main findings show that Sex og samfunn and Sex og Politikk's educational resources have a social constructivist approach, with the individual at the center. Religion is treated stereotypically, and religious arguments are considered invalid in sex education. Nevertheless, the resources support the guiding documents of the school.
Keywords: comprehensive/holistic sexuality education, Sex og Politikk, Sex og samfunn, consent and autonomy, language, sex before marriage, abortion, agenda
Socio-ecological aspects of human leopard conflict in Shuklaphanta National Park, Nepal
Get PDFHuman-leopard conflict has been a pressing issue for biodiversity conservation and local livelihood management across buffer zones of protected areas and multi-use landscapes in Nepal. This study integrates a multifaceted approach, adapting both social and ecological aspects to examine drivers, patterns, and socio-demographic predictors of community attitudes toward human-leopard conflict in the buffer zone of Shuklaphanta National Park.
Using 300 verified compensation records (2016-2022) from the Shuklaphanta National Park office and 209 household surveys around the buffer zone, we examine spatial-temporal patterns of livestock depredation and human injuries along with the ecological and demographic variables affecting the local attitudes towards leopards and their conservation. Spatial analysis revealed that conflicts were concentrated in northern and western clusters of the buffer zones. Binary logistic regression revealed increased conflict risk associated with the proximity of roads (β= +0.052, p=0.017), with marginal effects on the distance to settlements and water. Furthermore, temporal analysis showed an increased trend of conflict throughout the year, with a peak in January and the winter season. On the other hand, out of 74.6% reported livestock losses, only 41.3% received compensation, and 90.6% showed dissatisfaction with the compensation process.
We used multivariate ordinal logistic regression to analyze the respondent’s attitude towards the leopard, which revealed that low education (β=-1.30, OR=0.27,p=0.042) associated with more negative attitudes and, bzuc (β=-1.67, OR=0.1882, p=0.00115) and Crop-based Source of livelihood (β=2.06, OR=7.846, p=0.0015) as statistically significant variables. Respondents ranked immediate compensation relief (mean=3.80), avoiding the conflict hotspot zones (mean=3.88), and use of predator-proof sheds (mean=3.71) as effective measures to mitigate human leopard conflict.
This study integrates ecological records and nuanced social data with rigorous statistical modeling. Timely and transparent compensation mechanisms, conflict hotspot zoning, early warning systems, and predator-proof enclosures are some of the identified strategies with good potential to generate community tolerance towards leopard loss and damage caused by the leopards. Further, evidence-based frameworks are essential to maintain human-leopard coexistence and for developing leopard-specific conservation strategies throughout Nepal and beyond with similar social and ecological landscapes
Kartlegging av næringslivet i Sør-Østerdalsregion. Næringsstruktur, økosystem, kompetansebehov og geografi.
Get PDFDenne rapporten er utarbeidet av Østlandsforskning og Universitetet i Innlandet på oppdrag fra Innlandet fylkeskommune. Rapporten kartlegger næringslivets struktur i Sør-Østerdalen (kommunene Våler, Elverum, Åmot, Trysil, Engerdal og Stor-Elvdal) og analyserer deres behov for vekst, innovasjon, omstilling og internasjonalisering. Den drøfter også det regionale økosystemet for innovasjon
Datadrevet virksomhetsstyring i Luftforsvarets seleksjonsflyging
Get PDFDenne oppgaven undersøker om karakterdata fra Luftforsvarets seleksjonsflyging kan utnyttes som grunnlag for bedre virksomhetsstyring. Formålet er å vurdere om dataene kan brukes til å avdekke og løse kontrollproblemer, med mål om å effektivisere seleksjonsprosessen.
Datasettet består av nylig tilgjengeliggjorte karakterdata fra 48 flyaspiranter, analysert kvantitativt med ANOVA- og Welch-tester. Undersøkelsen indikerer at karakterer satt tidlig i seleksjonsløpet har praktisk prediktiv verdi for å skille mellom flyaspiranter som består og de som ikke består. For vurderingen av kampflyegnethet gir analysen derimot ingen klar indikasjon.
Oppgaven gir praktiske bidrag i form av to foreslåtte kontrollmekanismer: én karakterbasert mekanisme for styring av seleksjonsløpet for flyaspiranter, og én mekanisme for styring av seleksjonsprogrammet som helhet. Oppgaven gir teoretiske bidrag ved å vise hvordan kvantitative data kan anvendes som styringsgrunnlag i prosesser hvor utstrakt bruk av skjønn har vært nødvendig.This thesis examines how flight performance grades from the Royal Norwegian Air Force’s aviator selection programme can be utilized as a basis for improved management control. The purpose is to assess whether the data can be used to identify and address control problems, with the aim of making the selection process more efficient.
The dataset consists of newly digitized and, for the first time, available grade sheets from 48 candidates, analyzed quantitatively using ANOVA and Welch tests. The study indicates that grades from early in the selection programme have a practical predictive value in separating those who pass from those who do not. However, for evaluating fighter aircraft suitability, the analysis does not provide a clear indication.
Practical contributions are provided in the form of two proposed control mechanisms: a mechanism for managing the selection process of individual candidates, and a mechanism for overall management of the selection programme. Theoretical contributions are provided by demonstrating how quantitative data can be applied as a basis for management control in processes where extensive use of professional judgement has been necessary
Hvilke opplevelser har miljøterapeuter og rektorer med miljøterapeutstillingen i barneskolen? - med fokus på miljøterapeutens myndiggjøring
Get PDFSammendrag
Denne studien handler om hvordan miljøterapeuter og rektorer opplever miljøterapeutstillingen i barneskolen. Bakgrunnen for prosjektet startet med en egeninteresse for hvordan implementeringen av miljøterapeutstillingen foregår på ulike barneskoler. Kunnskapsstatus på fagfeltet viser blant annet at «Laget rundt eleven» bør styrkes, og det pågår en nasjonal debatt om hvorvidt miljøterapeutstillingen bør lovfestes i skolen. Selv om kunnskapsstatusen åpenbart viser at sosialfaglig kompetanse kan være en ressurs i det psykososiale arbeidet i skolen, finnes det foreløpig ingen nasjonale føringer på hvordan sosialfaglige ansatte skal anvendes i skolen. Miljøterapeutstillingen kan organiseres på flere ulike måter og det er opp til hver enkelt kommune om stillingen i det hele tatt eksisterer.
I studien har det blitt benyttet kvalitativ metode hvor seks individuelle semistrukturerte intervjuer har blitt gjennomført. Utvalget i studien består av tre rektorer og tre miljøterapeuter ansatt ved ulike barneskoler på Østlandet. For å analysere datamaterialet er Braun og Clarkes (2006) tematiske analysemodell benyttet. Analyseprosessen førte til tre overordnede temaer: Implementeringsprosessen, miljøterapeuten og fagfellesskapet. I studien har det blitt benyttet en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming.
Det var flere likhetstrekk i hvordan miljøterapeutene og rektorene opplever stillingen i barneskolen. Resultatene viser at viktige faktorer innenfor implementeringsprosessen er: Viktigheten av å ha en plan, betydningen av miljøterapeutens autonomi, behov for rammer i stillingen og et samfunn i endring. Funnene viser at miljøterapeutens fagkompetanse, personlige egenskaper og arbeidsoppgaver påvirker hvordan informantene opplever miljøterapeutstillingen. Videre viser funnene hvordan et fagfellesskap bestående av flere miljøterapeuter, enten internt på egen skole eller gjennom kommunale miljøterapeutnettverk kan forhindre ensomhet i stillingen. Resultatene viser i tillegg at god dialog mellom skolens ledelse og miljøterapeuten kan motvirke ensomhet i stillingen. I studien utforskes det hvilken betydning en plan har for implementering av miljøterapeutstillingen. Videre drøftes det hvilken betydning myndiggjøring har for miljøterapeutstillingen, ved å benytte Amundsens (2023) myndiggjøringsmodell.
Nøkkelbegreper: miljøterapeut, rektor, barneskole, implementering, plan, fagfellesskap, myndiggjøringsmodellen, kvalitativ metodeAbstract
The current study explores how milieu therapists and principals experience the milieu therapist position in Norwegian elementary schools. The background for the project stems from a personal interest in how the implementation of the milieu therapist position takes place in different elementary schools. The current body of knowledge in the field shows, among other things, that the “Team around the pupil” should be strengthened, and there is an ongoing national debate on whether the milieu therapist position should be mandated by law. Although the research clearly demonstrates that social work competence can be a valuable resource in the psychosocial effort within schools, there are currently no national guidelines for how social workers should be utilized here. The milieu therapist position can be organized in several different ways, and it is up to each municipality whether the position exists.
A qualitative method was utilised for the study, in which six individual semi-structured interviews were conducted. The sample consists of three principals and three milieu therapists, employed at different elementary schools in Eastern Norway. Braun and Clarke’s (2006) thematic analysis model was used to analyse the data. The data analyses led to three overarching themes: The implementation process, the milieu therapist, and professional communities. A hermeneutic phenomenological approach was used in this study.
There were several similarities in how milieu therapists and principals perceive the position in elementary schools. The findings highlight factors such as the importance of having a plan, the significance of the milieu therapist’s autonomy, the need for structure within the position, and a changing society. Further, results show that the milieu therapist’s professional competence, personal qualities, and work-related tasks, influence how the informants perceive the role. It is reported that a professional community comprising multiple milieu therapists either internally within their own school environment or through municipal milieu therapist networks can help prevent a feeling of isolation. It appears that well established dialogue between school leadership and the milieu therapist could have the same effect.
The study debates how having a plan may impact implementation of the position. It also examines how empowerment can affect the milieu therapist position, by applying Amundsens (2023) empowerment model.
Keywords: milieu therapist, principal, elementary school, implementation, plan, professional community, empowerment model, qualitativ
En litteraturstudie om overgangen fra barnehage til skole for elever med nedsatt funksjonsevne
Get PDFDenne masteroppgaven handler om hvordan barn med nedsatt funksjonsevne, kan oppleve overgangen fra barnehage til skole. Målet har vært å undersøke hvilke faktorer som kan fremme en trygg og medvirkende overgang for denne elevgruppen, med særlig fokus på Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell. Oppgaven har derfor et systemteoretisk perspektiv, hvor barnets utvikling forstås som et resultat av samspillet mellom de ulike nivåene i systemet.
Oppgaven er gjennomført som en kvalitativ litteraturanalyse, der fem forskningsartikler er analysert for å undersøke hvordan strukturer, praksiser og samarbeid mellom aktører påvirker overgangen. Arbeidet viser at det finnes begrenset med forskning om overgangen fra barnehage til skole i norsk kontekst.
Analysen viser at barn med nedsatt funksjonsevne er en særlig sårbar gruppe, som vil trenge tilrettelegging og tilpasning for å oppleve mestring, læringsutvikling og motivasjon. Et sentralt funn er betydningen av lek, individuell tilpasning, spesialpedagogisk kompetanse og helhetlig planlegging er viktige faktorer for å skape en god overgang. Barnets stemme og muligheter for å medvirke trekkes frem som en avgjørende faktor.
Det pekes på behovet for en revidert nasjonal veileder, på denne måten kan barn med nedsatt funksjonsevne få en bedre start på skoleløpet, en erfaring som vil være av betydning senere i livet.
Hensikten med oppgaven er å synliggjøre barnas rettigheter og bidra til et mer inkluderende opplæringsløp fra begynnelsen.This master’s thesis explores how children with disabilities experience the transition from kindergarten to primary school. The aim has been to investigate which factors can promote a safe and supportive transition for this group of children’s, with particular focus on Bronfenbrenner’s ecological systems theory. The thesis is therefore framed within a systems-theoretical perspective, where the child’s development is understood as the result of interactions between the various levels of support systems surrounding them.
The study was conducted as a qualitative literature analysis, in which five research articles were examined to explore how structures, practices, and collaboration between key adults and supporting systems influence the transition. The findings indicate that research on the transition from kindergarten to school within the Norwegian context is limited.
The analysis highlights that children with disabilities are a particularly vulnerable group who require support and adaptation in order to experience mastery, learning development, and motivation. A key finding is the importance of play, individual adaptation, special education competence, and comprehensive and well-coordinated planning as crucial factors for ensuring a successful transition. The child’s voice and opportunity to participate are also highlighted as crucial factors.
The study points to the need for a revised national guideline, so that children with disabilities can be given a better start to their school journey —an experience that will play an important role later in life.
The main purpose of this thesis is to highlight children's rights and contribute to a more inclusive school start.
Psykologiske Drivere og Barrierer for Studenters Egenberedskap
Get PDFFormålet med denne studien var å kartlegge nivået av egenberedskap blant studenter og undersøke hvordan psykologiske, sosiale og demografiske faktorer påvirker studenters beredskapsatferd. Studien tok utgangspunkt i et økende samfunnsmessig fokus på individuell egenberedskap, særlig i lys av hyppigere og mer alvorlige kriser som ekstremvær, pandemier og forsynings-usikkerhet, og belyste studenters særskilte sårbarhet knyttet til økonomiske og praktiske rammebetingelser. Studien benyttet et kvantitativt, tverrsnittbasert design, der 108 studenter ved norske universiteter og høyskoler i Innlandet besvarte et strukturert spørreskjema. Skjemaet inkluderte validerte skalaer for psykologisk beredskap (PPDTS-21), personlighet (TIPI), samt spørsmål om praktisk egenberedskap, bekymring og sosiale forhold. Analysene omfattet faktoranalyser, korrelasjons- og hierarkiske regresjonsanalyser. Resultatene viser at studentenes fysiske egenberedskap primært predikeres av praktiske forhold (tilgang på lagringsplass), kunnskap og forberedelse, samt faglig bakgrunn innen beredskapsrelaterte studier. Self-efficacy, eller mestringstro, fremstod som en sentral psykologisk driver for praktisk beredskap. Personlighetstrekk hadde derimot liten selvstendig forklaringskraft når det ble kontrollert for øvrige faktorer. For bekymring for kriser var psykologiske faktorer som stress og hyppige tanker om fremtidige kriser de sterkeste prediktorene, mens demografiske og praktiske forhold spilte en mer begrenset rolle. Konklusjonen er at både psykologiske ressurser og strukturelle rammebetingelser er avgjørende for studenters beredskap, mens bekymring for kriser fremstår som et mer sammensatt og psykologisk fenomen. Resultatene indikerer behov for både økt kunnskapsformidling, styrking av mestringstro og bedre tilrettelegging for praktisk beredskap blant studenter, samt at tiltak må ta høyde for både individuelle og strukturelle barrierer. Fremtidig forskning bør i større grad undersøke dynamikken mellom psykologiske prosesser og praktiske rammebetingelser over tid.The aim of this study was to map the level of personal preparedness among students and to examine how psychological, social, and demographic factors influence students’ preparedness behaviour. The study was motivated by an increasing societal focus on individual preparedness, particularly in light of more frequent and severe crises such as extreme weather events, pandemics, and supply chain insecurity. It highlights the specific vulnerability of students due to economic and practical constraints.
A quantitative, cross-sectional design was employed, with 108 students from Norwegian universities and university colleges in the Inland region responding to a structured questionnaire. The questionnaire included validated scales for psychological preparedness (PPDTS-21), personality (TIPI), as well as questions about practical preparedness, worry, and social factors. Analyses included factor analyses, correlation analyses, and hierarchical regression analyses.
The results show that students’ physical preparedness is primarily predicted by practical factors (such as access to storage space), knowledge and preparation, and academic background in preparedness-related fields. Self-efficacy emerged as a central psychological driver for practical preparedness. In contrast, personality traits showed little independent explanatory power when other factors were controlled for. Regarding worry about crises, psychological factors such as stress and frequent thoughts about future crises were the strongest predictors, while demographic and practical factors played a more limited role.
In conclusion, both psychological resources and structural conditions are crucial for students’ preparedness, while worry about crises appears to be a more complex and psychologically driven phenomenon. The findings indicate a need for increased dissemination of knowledge, strengthening of self-efficacy, and better facilitation for practical preparedness among students. Furthermore, interventions must consider both individual and structural barriers. Future research should further investigate the dynamics between psychological processes and practical constraints over time