Brage INN
Not a member yet
8669 research outputs found
Sort by
Effectiveness of a group intervention to improve mental health in siblings of children with chronic disorders: a cluster randomized controlled trial.
Get PDFAbstract Objective: We evaluated the effectiveness of SIBS, a preventive intervention for siblings and parents of children with chronic disorders (CDs). Methods: This two-arm, unmasked cluster randomized controlled trial registered on ClinicalTrials.gov (NCT04056884), included 288 siblings (M age ¼ 10.4 years, SD ¼ 1.9) and parents of children with CDs (mainly neurodevelopmental disorders) randomly assigned to intervention (k ¼ 34, n ¼ 137) or waitlist control (k ¼ 35, n ¼ 151) groups. Eligible siblings were aged 8–16 years and had a sibling diagnosed with a CD. SIBS is manual-based and was delivered as five sessions over 2 weeks in primary care and hospital settings across Norway. Three sessions are separate for siblings and parents, and two are integrated sibling–parent dialogues. The primary outcome was sibling mental health, rated by siblings, parents, and teachers. The secondary outcome was parent–child communication, rated by siblings and parents. Analyses included intention-totreat (ITT) and complier average causal effects (CACE). Results: Although not statistically significant, at 3-month follow-up, the intervention group showed fewer mental health problems (ITT: siblingrated d ¼ −0.16, 95% CI [−0.49, 0.17]; parent-rated d ¼ −0.10, 95% CI [−0.48, 0.12]; teacher-rated d ¼ −0.18, 95% CI [−0.50, 0.29]) and higherquality parent–child communication (ITT: sibling-rated d ¼ 0.21, 95% CI [−0.10, 0.52]; parent-rated d ¼ 0.24, 95% CI [−0.07, 0.55]) compared to waitlist. Conclusions: The SIBS intervention demonstrated small, consistent positive effects on sibling mental health and parent–child communication. This suggests SIBS is a promising preventive program for siblings of children with CDs. Keywords: siblings, parents, intervention, prevention, randomized controlled trial.publishedVersio
Reduced ATP turnover during hibernation in relaxed skeletal muscle
Get PDFHibernating brown bears, due to a drastic reduction in metabolic rate, show only moderate muscle wasting. Here, we evaluate if ATPase activity of resting skeletal muscle myosin can contribute to this energy sparing. By analyzing single muscle fibers taken from the same bears, either during hibernation or in summer, we find that fibers from hibernating bears have a mild decline in force production and a significant reduction in ATPase activity. Single fiber proteomics, western blotting, and immunohistochemical analyses reveal major remodeling of the mitochondrial proteome during hibernation. Furthermore, using bioinformatical approaches and western blotting we find that phosphorylated myosin light chain, a known stimulator of basal myosin ATPase activity, is decreased in hibernating and disused muscles. These results suggest that skeletal muscle limits energy loss by reducing myosin ATPase activity, indicating a possible role for myosin ATPase activity modulation in multiple muscle wasting conditions.publishedVersio
Fornemmelser for materialitet– Fragmentfortellinger fra forskning om materie, materialer, materialitet og skapende prosesser
Get PDFDette tidsskrift tilbyder øjeblikkelig Open Access til tidsskriftets indhold på baggrund af princippet om, at gratis offentlig adgang til forskning understøtter en større global udveksling af viden.I denne artikkelen utforsker vi materialitet som felles omdreiningspunkt for vår forskning. Gjennom en postkvalitativ tilnærming med fragmentfortellinger fra egne forskerliv søker vi i artikkelen å «sy sammen et lappeteppe» av våre tenkninger og gjøringer knyttet til materialitet og betydninger det kan ha for vår forskning knyttet til barn. Artikkelen er en form for kartlegging og avmerking av elementer som skiller seg ut som viktige i vår forskning i et utstrakt materialitetslandskap. Teoretisk beveger vi oss i posthumane og nymaterielle landskaper med koblinger til poststrukturalisme, prosessfilosofi, antropologi, kunst og estetikk. Med agentiske kutt som visuelle og språklige hendelser fra vår forskning søker vi å skape innsyn og samtidig folde ut noe av kompleksiteten i materialitetsforskning. Artikkelen er også en eksperimentering med artikkelformatet i akademisk kontekst.publishedVersio
A supervised model to identify wolf behavior from tri-axial acceleration
Get PDFBackground
In wildlife studies, animal behavior serves as a key indicator of the impact of environmental changes and anthropogenic disturbances. However, wild animals are elusive and traditional GPS studies only provide limited insight into their daily activities. To address this issue, behavior classification models have increasingly been used to detect specific behaviors in wildlife equipped with tri-axial accelerometers. Such models typically need to be trained on data from the target species. The present study focuses on developing a behavioral classification model tailored to the grey wolf (Canis lupus) and encompassing a variety of ecologically relevant behaviors.
Methods
We collected data from nine captive wolves equipped with collar-mounted tri-axial accelerometers recording continuous acceleration at 32 Hz (“fine-scale”) and averaged acceleration over 5-min intervals (“activity”). Using simultaneous video observations, we trained Random Forest models to classify wolf acceleration data into specific behaviors. We investigated the potential limits to the generalizability of these models to unlabeled data through individual-based cross-validation.
Results
We present: (1) a model classifying fine-scale acceleration data (32 Hz) into 12 distinct behaviors (lying, trotting, stationary, galloping, walking, chewing, sniffing, climbing, howling, shaking, digging and jumping) with a class recall of 0.77–0.99 (0.01–0.91 in cross-validation), (2) a model classifying activity data (5-min averages) into 3 behavior categories (static, locomotion and miscellaneous) with a class recall of 0.43–0.91 (0.39–0.92 in cross-validation). Although classification performance decreased following cross-validation, recall scores for lying, trotting, stationary, galloping, walking and chewing individual behaviors (as well as static and locomotion categories) remained above 0.6. Classification performance was consistently poorer for rare behaviors, which constituted less than 1.1% of the training dataset.
Conclusions
We demonstrate the use of collar-mounted accelerometer to distinguish between 12 behaviors and 3 behavior categories in captive wolves, at fine-scale (32 Hz) and averaged 5-min resolutions, respectively. We also discuss the generalizability of the two models to free-ranging settings. These models can be employed to support future behavioral studies examining questions such as conflict mitigation, wolf responses to human disturbances, or specific activity budgets.publishedVersio
De minste barnas brukermedvirkning
Get PDFFN´s Barnekonvensjon gir alle barn rett til å delta og høres i viktige spørsmål som vedrører dem. Det er ingen nedre alder for denne rettigheten, noe som betyr at også de minste barna, de uten verbalt språk, har rett til å delta og høres. Det er likevel praksis for å inkludere barna først når de regnes som modne nok til å ha dannet seg en mening, og bruken av verbalt språk er oftest det som benyttes når denne retten skal håndheves. Dette PhD prosjektet har som formål, eller som fremtidig ønske, og bidra til at denne praksisen kan endres slik at de minste barna også kan benytte denne rettigheten.
De før-språklige barna kommuniserer med og til oss selv om de ikke har et verbalt språk til rådighet. De påvirker oss gjennom sin tilstedeværelse og emosjonelle kommunikasjon. Sagt på en annen måte; de får oss til å føle. Noen ganger er denne typen påvirkning overveldende, andre ganger stenger vi den ute. Men noen ganger klarer vi å la oss påvirke til å handle i tråd med den.
Dette prosjektet har som formål å systematisere den kommunikasjonen vi har med de minste barna slik at vi kan systematisere denne påvirkningen til barnas beste. Moderne spedbarnsforskning, ofte kalt intersubjektivitetsteori, har et psykologisk grunnlag til å forstå denne typen kommunikasjon, og det er her jeg finner et verdifullt grunnlag for mitt formål.
Med epistemologisk startpunkt i hermeneutisk og psykoanalytisk teori, er det benyttet en dybde-hermeneutisk forskningsmetode for å forstå og systematisere den ubevisste og emosjonelle kommunikasjonen spedbarna deltar i med oss. Gjennom videofilmede samtaler i to runder mellom helsepersonell og (kommende) mødre, er det gjort en analyse av både verbale, kroppslige, emosjonelle og kulturelle meningsbærende enheter. Først har jordmødre snakket med gravide i siste tredjedel av svangerskapet, og ca 3-6 måneder etter at barnet er født, har helsesykepleiere snakket med de samme mødrene om barna deres. Disse samtalene har blitt analysert i en gruppeprosess med en dybde-hermeneutisk metode som heter Scenisk-Narrativ mikroanalyse. Dette forskningsprosjektet viser at spedbarnets stemme kan oppdages i de voksnes (mor og jordmor/helsesykepleier) fortelling om (det kommende) barnet. Resultatene viser at mulighetene for at spedbarnets stemme kan komme frem avhenger av flere spenninger eller domener som er intersubjektive og kulturelle i flere lag.publishedVersio
Fullføringsreformen – til det beste for hvem? En dokumentanalyse av Fullføringsreformen, i lys av sosial bærekraft
Get PDFGjennom dette masterprosjektet har jeg ønsket å utforske hvorvidt Fullføringsreformens tiltaksforslag, som skal bidra til at elevene i større grad fullfører og består VGO, faktisk vil bidra til sosial bærekraft i form av like muligheter for god utdanning og en trygg arbeidstilknytning. I forlengelse av dette har jeg også utforsket hvordan karriereveiledning er fremmet som et bidrag til at elever i større grad fullfører og består VGO.
Med bakgrunn fra arbeids- og inkluderingsbransjen hvor veien til en ny arbeidshverdag måtte tilpasses den enkelte veisøker, og hvor bærekraftige løsninger innebar muligheter som medførte trygghet, langsiktighet og rettferdighet, har jeg hatt en kritisk tilnærming til Fullføringsreformens budskap.
For å finne svar på ovennevnte, har jeg tatt utgangspunkt i denne problemstillingen:
Hvordan kan Fullføringsreformens tiltaksforslag for fullføring av VGO forstås i lys av bærekraftsbegrepet og sosial rettferdighet?
Selve analysen av Fullføringsreformen har vært gjennomført som en kvalitativ dokumentanalyse med utgangspunkt i Asdal og Reinertsens bok «Hvordan gjøre en dokumentanalyse. En praksisorientert metode.» (2022). Ved hjelp av denne metoden har jeg utforsket hvilke saker Fullføringsreformen har løftet frem, og hvordan sakene har blitt fremstilt ved å være et kunnskapsverktøy eller politisk verktøy.
For å underbygge mitt kritiske utgangspunkt har jeg drøftet funnene i lys av kritisk teori (Freire, 2002), modellen «Fem peilemerker for en sosial rettferdig karriereveiledning» (Hooley et al., 2021) og Banduras teori om mestringstro (Højdal & Poulsen, 2012). I tillegg har jeg sett til tidligere forskning som viser at karaktergrunnlaget fra VGO har betydning både når det gjelder fullføring av VGO og høyere utdanning.
Gjennom denne analysen bekreftes mitt kritiske utgangspunkt. Etter min oppfatning problematiserer ikke Fullføringsreformen bærekraften i hva «fullført og bestått VGO» innebærer. At ulikt karakternivå fremmer ulike muligheter, nevnes i liten grad. Resultat av analysen viser også at Fullføringsreformens tiltaksforslag fremmes både som et gode for samfunnet og for individet.Through this master's project, I have wanted to explore whether The Completion Reform's proposed measures, which are intended to contribute to a greater degree of students completing and passing VGO, will actually lead to social sustainability in the form of equal opportunities for good education and a secure economic working life. In connection with this, I have also explored how career guidance is promoted as a contribution to students completing and passing VGO to a greater extent.
With a background from the employment and inclusion industry, where the path to a new job opportunity had to be adapted to the individual seeking advice, and where sustainable solutions included opportunities that entailed long-term security and justice, I have had a critical approach to The Completion Reform's message.
To research this further I have based my research on the following statement:
How can The Completion Reform's proposed measures for completing VGO be understood, considering the concept of sustainability and social justice?
The actual analysis of The Completion Reform has been conducted as a qualitative document analysis based on Asdal and Reinertsen's book "How to conduct a document analysis. A practice-oriented method." (2022). Using this method, I have explored which issues The Completion Reform has raised, and how these issues have been presented, either being a knowledge tool or political tool.
To substantiate my critical point of view, I have discussed the findings considering critical theory (Freire, 2002), the model "Five signposts to a socially just approach to career guidance" (Hooley et al., 2021) and Bandura's theory of self-efficacy (Højdal & Poulsen, 2012). In addition, I have looked at previous research that shows that grades from VGO are important both when it comes to completing VGO and higher education.
Through this analysis, my critical point of view is confirmed. In my opinion The Completion Reform does not problematize the sustainability of what the term "completed and passed VGO" entails. The fact that different grades promote different opportunities is mentioned only to a small extent. In addition, results of the analysis also show that The Completion Reform's proposed measures promote both a societal perspective and an individual perspective
Hvordan påvirker implementering av nye digitale teknologier økonomistyringsprosesser i norske sparebanker? En intervjustudie.
Get PDFFormålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvordan implementering av nye digitale teknologier påvirker økonomistyringsprosesser i norske sparebanker. På bakgrunn av dette har vi formulert følgende problemstilling: «Hvordan påvirker implementering av nye digitale teknologier økonomistyringsprosesser i norske sparebanker?»
Problemstillingen er belyst gjennom kvalitative intervjuer med ansatte på ulike nivåer i ulike norske sparebanker og funnene er analysert i lys av teorier som kontingensteori, Balanced Scorecard (BSC), endringsledelse og Kotters 8 trinnsmodell, TOE- og TAM-modellen.
Studien viser at regulatoriske krav er en sentral drivkraft for digitalisering, der sparebankene må investere i digitale løsninger for å møte stadig strengere krav til rapportering. Samtidig endrer automatisering og digitalisering økonomifunksjonens rolle fra operativ drift til strategisk støtte, med økt fokus på analyse, beslutningsstøtte og risikovurdering. Implementering av ny teknologi lykkes best når det kombineres med aktiv endringsledelse, kompetanseutvikling og tilpasning til organisasjonens kultur.
Digital modenhet og en sterk selvbetjeningskultur i Norge har lagt til rette for rask teknologiadopsjon i sparebankene, men samtidig krever dette kontinuerlig opplæring og forventningsstyring både internt og eksternt. Studien understreker at vellykket digitalisering i økonomistyring er avhengig av et helhetlig samspill mellom teknologi, mennesker, ledelse og regulatoriske forhold.
Teoretisk bidrar oppgaven med å styrke forståelsen av hvordan etablerte rammeverk som BSC, kontingensteori og endringsledelse kan anvendes og videreutvikles i en digital kontekst. Praktisk gir studien konkrete implikasjoner for ledere som ønsker å lykkes med digitalisering av økonomistyringsprosesser i sparebanker, ved å fremheve behovet for helhetlig kompetansebygging, kulturarbeid og strategisk forankring.The purpose of this master's thesis has been to investigate how the implementation of new digital technologies affects financial management processes in Norwegian savings banks. Based on this, we formulated the following research question: "How does the implementation of new digital technologies affect financial management processes in Norwegian savings banks?"
The research question has been explored through qualitative interviews with employees at various levels in different norwegian savings banks and the findings have been analyzed using theories such as contingency theory, the Balanced Scorecard (BSC), change management and Kotter’s 8-Step Model, the TOE- and TAM model.
The study shows that regulatory requirements are a key driver of digitalization, forcing savings banks to invest in digital solutions to meet increasingly stringent reporting obligations. At the same time, automation and digitalization are transforming the role of the finance function from operational execution to strategic support, with greater emphasis on analysis, decision support, and risk assessment. Successful technology implementation is most likely when combined with active change management, competence development, and adaptation to the organization’s culture.
Norway’s high level of digital maturity and strong self-service culture have facilitated rapid technology adoption in savings banks, but this also demands continuous training and expectation management, both internally and externally. The study emphasizes that successful digitalization of financial management depends on a holistic interaction between technology, people, leadership, and regulatory conditions.
Theoretically, the thesis contributes to strengthening the understanding of how established frameworks such as BSC, contingency theory, and change management can be applied and further developed in a digital context. Practically, the study provides concrete implications for leaders seeking to succeed with the digitalization of financial management processes in savings banks, by highlighting the need for comprehensive competence development, cultural work, and strategic anchoring
Integrating process-based vegetation modelling with high-resolution imagery to assess bark beetle infestation and land surface temperature effects on forest net primary productivity
Get PDFThe European spruce bark beetle (Ips typographus) is an insect species that causes significant damage to Norway spruce (Picea abies) forests across Europe. Infestation by bark beetles can profoundly impact forest ecosystems, affecting their structure and composition and affecting the carbon cycle and biodiversity, including a decrease in net primary productivity (NPP), a key indicator of forest health. The primary objective of this study is to enhance our understanding of the interplay among NPP, bark beetle infestation, land surface temperature (LST), and soil moisture content as key components influencing the effects of climate change-related events (e.g., drought) during and after a drought event in the Bavarian Forest National Park in southeastern Germany. Earth observation data, specifically Landsat-8 TIR and Sentinel-2, were used to retrieve LST and leaf area index (LAI), respectively. Furthermore, for the first time, we incorporated a time series of high-resolution (20 m) LAI as a remote sensing biodiversity product into a process-based ecological model (LPJ-GUESS) to accurately generate high-resolution (20 m) NPP products. The study found a gradual decline in NPP values over time due to drought, increased LST, low precipitation, and a high rate of bark beetle infestation. We observed significantly lower LST in healthy Norway spruce stands compared to those infested by bark beetles. Likewise, low soil moisture content was associated with minimal NPP value. Our results suggest synergistic effects between bark beetle infestations and elevated LST, leading to amplified reductions in NPP value. This study highlights the critical role of integrating high-resolution remote sensing data with ecological models for advancing the understanding of forest carbon dynamics and improving predictive capabilities to inform forest management under climate change.publishedVersio
Flerspråklige elevers språkkompetanse – et lærerperspektiv.
Get PDFDette er en masteroppgave innenfor Master i tilpasset opplæring, hvor formålet er å rette søkelyset på bruk av flerspråklige elevers språkrepertoar i undervisningen, og hvordan transspråking kan være en måte å gjøre dette på. Problemstillingen som studien svarer på, er: Hvilken pedagogisk merverdi ser fire lærere i ungdomsskolen i å benytte flerspråklige elevers samlede språkkompetanse i undervisningen? For å bidra til svare på denne problemstillingen har vi utarbeidet tre forskningsspørsmål:
-Hvilke erfaringer har lærerne med bruken av ulike sider ved elevenes språkrepertoar i en undervisningssammenheng?
-Hvilke refleksjoner gjør lærerne seg når det gjelder synet på flerspråklighet som ressurs?
-På hvilke måter og i hvilken grad knytter lærerne erfaringer og refleksjoner til faglige perspektiver på flerspråklighet, som transspråking?
Vi har gjennomført en kvalitativ studie, med semistrukturerte individuelle intervjuer av fire ungdomsskolelærere, lokalisert på ulike steder på Østlandet. I etterkant har vi analysert og tolket datamaterialet fra intervjuene gjennom en hermeneutisk tilnærming. Deretter har vi drøftet funnene opp mot teori og tidligere forskning omkring flerspråklighet og transspråking.
Den pedagogiske merverdien våre informanter fremhever, er at elevene selv kan få en økt forståelse for det faglige innholdet hvis de får brukt sitt språklige repertoar i undervisningen. I tillegg peker de på at en slik praksis kan være en ressurs for andre elever også, ved at elevene kan forklare fagstoff til hverandre på andre språk seg imellom. Dette kan gi en økt følelse av stolthet til den som forklarer, ifølge våre informanter. På en annen side peker de også på en bekymring om at en slik praksis kan føre til en følelse av utenforskap for dem som ikke kan språket som praktiseres mellom elever, og at det kan føles utrygt både som lærer og medelev når man ikke vet hva andre snakker om. Lærerne sier at de ikke har hørt om begrepet transspråking før, men viser allikevel til at noen erfaringer fra deres praksis kan knyttes til begrepets innhold. Alle sier at de har for liten kompetanse på hvordan de kan møte flerspråklige elevers språkrepertoar på en god nok måte. De peker også på at de får lite støtte i profesjonsfelleskapet omkring dette temaet, både med tanke på hva de har lært gjennom utdanningen sin, men også at den generelle bevisstheten de møter blant kollegaer og ledelse i skolehverdagen er lav omkring dette temaet.This is a master's thesis within the Master's in Inclusive Education, where the purpose is to focus on the use of multilingual students' language repertoire in teaching, and that translanguaging is one way to do this. The problem that the study answers is: What pedagogical added value does four teachers in a lower secondary school see in using multilingual students' overall language competence in teaching? To help answer this problem, we have developed three research questions:
-What experiences do teachers have with the use of different aspects of students' language repertoire in a teaching context?
-What reflections do teachers make regarding the view of multilingualism as a resource?
-In what ways and to what extent do teachers link experiences and reflections to professional perspectives on multilingualism, such as translanguaging?
We have conducted a qualitative study, with semi-structured individual interviews of four lower secondary school teachers, located in different locations in Eastern Norway. Afterwards, we have analyzed and interpreted the data material from the interviews through a hermeneutic approach. We have then discussed the findings against theory and previous research on multilingualism and translanguaging.
The pedagogical added value our informants emphasize, is that the students themselves can gain an increased understanding of the academic content if they are allowed to use their linguistic repertoire in teaching. In addition, they point out that such a practice can be a resource for other students as well, in that the students can explain subject matter to each other in other languages. This can give an increased sense of pride to the person explaining, according to our informants. On the other hand, they also point out a concern that such a practice can lead to a feeling of exclusion for those who do not know the language that is practiced between students, and that it can feel unsafe both as a teacher and a fellow student when you do not know what others are talking about. The teachers say that they have not heard of the concept of translanguaging before, but still indicate that some experiences from their practice can be linked to the content of the concept. Everyone says that they have too little competence in how to meet the linguistic repertoire of multilingual students in a good enough way. They also point out that they receive little support in the professional community regarding this topic, both in terms of what they have learned through their education, but also that the general awareness they encounter among colleagues and management in their school life is low regarding this topic
Investigating LiDAR Metrics for Old-Growth Beech- and Spruce-Dominated Forest Identification in Central Europe
Get PDFOld-growth forests are essential for maintaining biodiversity, as they are formed by the complexity of diverse forest structures, such as broad variations in tree height and diameter (DBH) and conditions of living and dead trees, leading to various ecological niches. However, many efforts of old-growth forest mapping from LiDAR have targeted only one specific forest structure (e.g., stand height, basal area, or stand density) by deriving information through a large number of LiDAR metrics. This study introduces a novel approach for identifying old-growth forests by optimizing a set of selected LiDAR standards and structural metrics. These metrics effectively capture the arrangement of multiple forest structures, such as canopy heterogeneity, multilayer canopy profile, and canopy openness. To determine the important LiDAR standard and structural metrics in identifying old-growth forests, multicollinearity analysis using the variance inflation factor (VIF) approach was applied to identify and remove metrics with high collinearity, followed by the random forest algorithm to rank which LiDAR standard and structural metrics are important in old-growth forest classification. The results demonstrate that the LiDAR structural metrics (i.e., advanced LiDAR metrics related to multiple canopy structures) are more important and effective in distinguishing old- and second-growth forests than LiDAR standard metrics (i.e., height- and density-based LiDAR metrics) using the European definition of a 150-year stand age threshold for old-growth forests. These structural metrics were then used as predictors for the final classification of old-growth forests, yielding an overall accuracy of 78%, with a true skill statistic (TSS) of 0.58 for the test dataset. This study demonstrates that using a few structural LiDAR metrics provides more information than a high number of standard LiDAR metrics, particularly for identifying old-growth forests in mixed temperate forests. The findings can aid forest and national park managers in developing a practical and efficient old-growth forest identification and monitoring method using LiDAR.publishedVersio