8669 research outputs found

    En komparativ studie av norske og engelske verdier i rammeplan for barnehagen

    Get PDF
    Prinsippet om barnets beste går ut på å ta valg som skal ivareta barn på best mulig måte, men oppfatningen av hva som legges i dette prinsippet kan variere. Hvem bestemmer hva det innebære - politikken, pedagogen, eller samfunnet? Menneskelige erfaringer, kunnskap, yrker og roller kan skape ulike syn på fenomenet. Samfunnets verdier speiler holdninger og væremåter, og disse verdiene påvirker rammeplanen for barnehagen. I denne studien sammenligner jeg verdier i den norske og engelske rammeplanen, med fokus på synet på barn, læring og lek. Jeg ser på samfunn, politikk og pedagogisk historie i begge land for å forstå de forskjellige vektleggingene i rammeplanene. Målet er å belyse forskjeller i verdigrunnlag og hvordan dette reflekteres i pedagogiske tradisjoner og rammeplanene.The principle of the child's best interest requires choices that serve the child's interest, but the perception of this principle can vary. Who determines what this entails - politics, pedagogy, or society? Human experiences, knowledge, professions, and roles can create different views on the phenomenon. Societal values reflect attitudes and behaviors, and these values influence the framework plan for kindergartens. In this study, I compare values in the Norwegian and English framework plans, focusing on views of children, learning, and play. I look at society, politics, and pedagogical history in both countries to understand the different emphasis in the framework plans. The goal is to shed light on the differences in values and how this is reflected in educational traditions and the framework plans

    Ser du meg som den jeg er? En studie av overgangen mellom barnehage og skole for barn med atferdsvansker i overgangen mellom barnehage og skole.

    Get PDF
    Denne masteroppgaven er bygd opp på grunnlag av en dyp og ekte interesse når det kommer til barn med atferdsvansker og handler om hvordan samarbeidet mellom barnehage og skole bør legges til rette for og gjennomføres når det komme til overgang for barn fra barnehage til skole. Målet med dette forskningsprosjektet er å kunne finne ut av og eventuelt avdekke hvordan det arbeides mellom barnehage og skole for å sikre at barn med atferdsvansker får en så god start i skolen som mulig og at det legges til rette for det enkelte barns behov også når det skal videre inn i skoleløpet. Som et ledd i dette arbeidet har jeg måttet arbeide grundig og systematisk når det kommer til innhenting av teori og jeg har hele tiden måtte være svært bevisst når det kommer til egen tenkemåte og forutinntatthet for å sikre at oppgaven ikke blir en oppskrift over hvordan jeg selv mener ting bør fungere, men heller løfte frem et hvordan virkeligheten i skolen kan være og hva forskere og teoretikere mener det burde være. Hermeneutikken er ett av mange perspektiver som belyser viktigheten av å undersøke egen tenkemåte og forutinntatthet i forskning og annen virksomhet som er rettet mot å forstå en tekst, et fenomen, andre mennesker, strukturer i ulike systemer og i samfunnet som sådan, og andre gjenstandsfelt (Grimsgaard, 2020). I denne oppgaven er basert på en hermeneutisk tilnærming. I den empiriske undersøkelsen har jeg anvendt metodetriangulering. Når man anvender metodetriangulering betyr dette i praksis at man benytter seg av flere ulike metoder for å belyse temaet som undersøkes (Grønmo, sitert av Røykenes, 2008, s. 224). Det som skal studeres sees på fra ulike synsvinkler og synspunkter og forskeren får muligheten til å en bredere forståelse av hva det er som det forskes på (Røykenes, 2008, s. 224). I mitt tilfelle vil dette si at denne undersøkelsen bygger på (1) egne erfaringer som er systematisert i form av feltnotater, (2) spørreskjemaundersøkelse med et lite utvalg informanter det ikke kan generaliseres fra, men som gir litt informasjon om temaet, (3) samt digitale samtaler med en av Nordens fremste eksperter på dette temaet: professor Stig Broström. Studiens funn er for det første at det på mange måter jobbes aktivt med overgangen mellom barnehage og skole. Overgangsmøter virker til å være vanlig praksis hos mange, men det er fortsatt uklart eksakt hvilken informasjon disse møtene inneholder. Det vi vet er at disse møtene ansees som nyttige for skolen og at skolen ser på informasjon vedrørende enkeltbarn som viktig, spesielt når det kommer til barn med spesielle behov slik som barn med utagerende atferd. Allikevel virker det tilsynelatende til å finnes noen mangler knyttet til samarbeidet mellom barnehage og skole. Det tverrfaglige samarbeidet blir sett på som mindre viktig og det virker til at både pedagoger i barnehagen og lærere i skolen har liten kunnskap om hverandres institusjon. Et bedre tverrfaglig samarbeid og en bredere forståelse ovenfor hverandres fagfelt kan tenkes å bli både viktig og sentralt om man skal kunne klare å sikre gode og trygge overganger for barna. Spørsmålet som reiser seg nå er om arbeidspresset i skolen og barnehagen er for høyt og at det derfor ikke finnes tid nok til å reflektere sammen i faglig forum eller om institusjonene er så ulike at det ikke blir sett på som relevant å etablere slike samarbeid. Dette blir spørsmål som en kan løfte opp ved en eventuelt annen anledning, men som får nå bare ligger og ulmer.This master’s thesis is built on the basis of a deep and genuine interest when it comes to children with behavior difficulties and is about how the cooperation between kindergarten and school should be facilitated and implemented when it comes to the transition for children from kindergarten to school. The goal of this research project is to be able to find out and possibly uncover how the kindergarten and school work to ensure that the children with behavior difficulties get as good a start in school as possible and that the individual child’s needs are also accommodated when they are about to continue into school. As a part of this work, I have had to work thoroughly and systematically when it comes to obtaining theory and I have always had to be very conscious when it comes to my own way of thinking and biases to ensure that the thesis does not become a recipe for how I think things should work, but rather highlight how the reality in school can be and what researchers and theorists think it should be. Hermeneutics is one of many perspectives that highlight the importance of examining one’s own way of thinking and biases in research and other activities aimed at understanding a text, a phenomenon, other people, structures in various systems and in society as such, and other subject areas (Grimsgaard, 2020). This thesis is based on a hermeneutic approach. In the empirical study, I have used method triangulation. When one uses method triangulation, this means in practice that one uses several different methods to illuminate the topic being investigated (Grønmo, cited by Røykenes, 2008, p. 224). What is to be studied is viewed from different perspectives and points of view and the researcher is given the opportunity to gain a broader understanding of what is being researched (Røykenes, 2008, p. 224). In my case, this means that this study is based on (1) my own experiences that are systematized in the form of field notes, (2) a questionnaire survey with a small sample of information from which generalizations can not be made, but which provides some information about the topic, (3) as well as digital conversations with one of the Nordic countries’ foremost expert on this topic: Professor Stig Broström. The study’s findings are, firstly, that in many ways the transition between kindergarten and school is actively being worked on. Transition meetings seem to be common practice for many, but it is still unclear exactly what information these meetings provide. What we do know is that these meetings are considered useful for the school and that the school also sees the information regarding individual children as important, especially when it comes to children with special needs such as behavioral difficulties. However, there seem to be some shortcomings related to the cooperation between kindergarten and school. Interdisciplinary cooperation is seen as less important and it seems that both educators in kindergarten and teachers in school have little knowledge of each other’s institutions. Better interdisciplinary cooperation and a broader understanding of each other’s fields of expertise can be thought to be both important and central if one is to be able to ensure good and safe transitions for the children. The question that now arise is whether the work pressure in schools and kindergartens is too high and that there is therefore not enough time to reflect together in a professional forum or whether the institutions are so different that it is not seen as relevant to establish such collaborations. These are questions that can be raised at another opportunity, but which can now only lie dormant

    Evaluering av kompetanseforløpet «Støttesystemer for skoleledere i videregående opplæring og PPT»

    Get PDF
    Rogaland fylkeskommune og Universitetet i Innlandet v/Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) har i perioden 2022 – 2025 samarbeidet om kompetanseheving for inkludering i skolen. I denne rapporten gis en presentasjon av det faglige grunnlaget for prosjektet samt en oversikt over hvilke aktiviteter som er gjennomført i kompetanseutviklingen. Videre presenteres resultater fra en enkel spørreundersøkelse blant de som har deltatt i kompetanseutviklingen

    Mor for første gang: Et innenfraperspektiv på sårbarhet i overgangen til morsrollen

    Get PDF
    Bakgrunn: Mange førstegangsmødre kjenner seg sårbare i overgang til morsrollen. Det er normalt, men utgjør likevel en risiko for mors psykiske helse. Ifølge Helsedirektoratet (2014) vil 10-16,5 % av alle kvinner som føder barn oppleve depressive symptomer i barseltid. Førstegangsmødre har en tredobbelt risiko (Helsedirektoratet, 2014, s. 71–72). Tema i oppgaven er nybakte mødrenes opplevelse av sårbarhet og hvordan de håndterer overgangen til morsrollen. Hensikt: Hensikten var å få økt kunnskap om hvordan selvrapporterte friske førstegangsmødre opplever sårbarhet og håndterer overgangen til morsrollen. Metode: Det ble benyttet kvalitativ metode med eksplorerende og induktivt design. Fem førstegangsmødre ble intervjuet med en semistrukturert guide. Datamaterialet ble analysert med systematisk tekstkondensering (STK). Resultat: Resultatene bestod av fire hovedfunn: 1)En følelse av å være overveldet. 2)Overraskelse – det blir ikke som man tror. 3)Redsel for at noe skal skje med barnet. 4)Mestring kom gradvis ved hjelp av støtte. Konklusjon: Informantene følte seg overveldet og uforberedt i forbindelse med overgangen til morsrollen. Informantene beskrev sårbarheten som å være mer nærtagende, en følelsesmessig «berg- og dalbane» og altoppslukende, i tillegg en redsel for at noe galt skulle skje med barnet. Håndtering av situasjonen var forbundet med praktisk og emosjonell støtte, og lett tilgjengelig hjelp. Førstegangsmødres sårbarhet kan utgjøre en risiko for psykisk helse, og kunnskap om dette og hva som bidrar til å håndtere morsrollen er derfor relevant for psykisk helsearbeid. Nøkkelord: Førstegangsmødre, sårbarhet, perinatal psykisk helse, psykisk helsearbeid  Background: Many first-time mothers feel vulnerable during the transition to motherhood. This is normal but still poses a risk to maternal mental health. According to the Norwegian Directorate of Health (2014), 10–16.5% of all women who give birth will experience depressive symptoms during the postpartum period. First-time mothers have a threefold increased risk (Norwegian Directorate of Health, 2014, pp. 71–72). The theme of this thesis is new mothers’ experiences of vulnerability and how they manage the transition to motherhood. Aim: The aim was to gain increased knowledge about how self-reported healthy first-time mothers experience vulnerability and manage the transition to motherhood. Method: A qualitative method with an exploratory and inductive design was used. Five first-time mothers were interviewed using a semi-structured guide. The data material was analyzed through systematic text condensation (STC). Results: The results consisted of four main findings: 1) Feeling of being overwhelmed. 2) Surprise – it is not as expected. 3) Fear that something might happen to the baby. 4) Mastery developed gradually with the help of support. Conclusion: The informants felt overwhelmed and unprepared during the transition to motherhood. They described vulnerability as being more sensitive, an emotional “rollercoaster,” and all-consuming, combined with a fear that something bad would happen to the baby. Coping with the situation was associated with practical and emotional support and readily available help. The vulnerability of first-time mothers can pose a risk to mental health, and knowledge about this and what contributes to managing motherhood is therefore relevant for mental health work. Keywords: First-time mothers, vulnerability, perinatal mental health, mental health wor

    Undervisning i tidlig algebra gjennom historiefortelling – En pedagogisk designforskning i matematikk på mellomtrinnet

    Get PDF
    I denne entreprenørielle masteroppgaven har jeg utviklet et didaktisk produkt som skal støtte undervisning i tidlig algebra for elever på 5.–7. trinn i grunnskolen. Produktet består av en PowerPoint-presentasjon bygget som en matematisk fortelling, med tilhørende lærerveiledning. Fortellingen inneholder åpne og utforskende oppgaver som er utviklet for å engasjere elevene og legge til rette for arbeid med mønstre, generalisering og algebraisk resonnering. Den didaktiske hensikten med oppgaven er å utvikle et undervisningsopplegg som støtter utvikling av elevenes algebraiske tenkning gjennom bruk av historiefortelling i matematikk. For å utvikle og videreutvikle produktet har jeg benyttet pedagogisk designforskning som metodisk rammeverk. Undervisningsopplegget ble prøvd ut gjennom tre sykluser, med datainnsamling basert på observasjoner i klasserommet og elevarbeid. Funnene indikerer at undervisning i matematikk som historiefortelling kan fremme engasjement og støtte utviklingen av ulike nivåer av generalisering, slik det er beskrevet av Radford (2018). Resultatene viser også at lærergrep spiller en sentral rolle i å støtte elevenes resonnering, spesielt når de tar utgangspunkt i elevenes ståsted. Slik får elevene nettopp den utfordringen de trenger for å utvikle sin matematiske tenkning. Det didaktiske produktet med lærerveiledningen ble vurdert som tydelig og gjennomførbar, og kan gi et godt utgangspunkt for lærere uten spesialisert matematisk kompetanse. På bakgrunn av disse funnene viser produktet potensial som et meningsfullt bidrag til tidlig algebraopplæring i grunnskolen.In this entrepreneurial master thesis, I have developed a teaching resource aimed at supporting early algebra instruction for pupils in grades 5-7. The product consists of a PowerPoint presentation structured as a mathematical storytelling, including a teacher’s guide. The story includes open-ended and exploratory tasks designed to engage pupils and encourage work with patterns, generalization, and algebraic reasoning. The didactic aim of the thesis is to create a teaching approach that promotes pupils’ algebraic thinking through the use of storytelling in mathematics. To develop and redesign the product, I have used educational design research as the methodological framework. The teaching material was tested through three design cycles, with data collected through classroom observations and samples of pupil work. Findings indicate that teaching mathematics as storytelling can promote engagement and support the development of different levels of generalization, as described by Radford (2018). The results also suggest that teacher moves play a key role in supporting pupils’ reasoning. The teacher’s guide was considered clear and manageable, even for teachers without specialized mathematical expertise. Based on these findings, the product shows potential as a meaningful contribution to early algebra instruction in primary education

    Context matters: adapting and validating the TEDS-instruct observation instrument assessing teaching quality for its use in Norwegian primary education

    Get PDF
    The current investigation aims to adapt and validate the Teacher Education and Development Study-Instruct observation instrument for assessing teaching quality in new contexts: Norwegian Grade 6 mathematics and science lessons. More specifically, the article examines content validity and reliability in the new contexts using a multi-methods approach, involving the Delphi technique and generalizability theory. Findings suggest that while the core components of the instrument are relevant in the new contexts, specific adaptations are necessary to capture teaching quality in a more nuanced and meaningful way. Based on the findings, specific adaptions are made to the instrument. Finally, recommendations for developing and using the instrument in the new contexts are provided. The current investigation underscores the importance of contextual sensitivity in the assessment of teaching quality.publishedVersio

    Å tenke sammen uten skjerm: Elevers kollektive algoritmiske tenkning i unplugged matematikkundervisning

    Get PDF
    Denne masteroppgaven er skrevet i grunnskolelærerutdanningen 5-10 ved universitetet i Innlandet 2025. Oppgaven omhandler elevers kollektive algoritmiske tenkning i møte med et unplugged undervisningsopplegg. Målet med oppgaven er å belyse hvordan elever kollektivt samarbeider når de løser problemløsningsoppgaver. Dette gjøres ved hjelp av oppgaver rettet mot programmeringsferdigheter uten å bruke datamaskiner eller noen form for teknologi. Det teoretiske grunnlaget for oppgaven bygger på algoritmisk tenkning, resonnering, kollektiv resonnering og unplugged programmering. Samtidig som det belyser tidligere forskning innen disse feltene. Studien har en kvalitativ tilnærming hvor deltagerne i forskningsprosjektet er to ulike klasser i to forskjellige skoler på 6. trinn. Datainnsamlingen ble gjennomført ved hjelp av observasjoner av elevgrupper som samarbeidet om et unplugged undervisningsopplegg, lager for å utvikle elevers algoritmiske tenkning. Analysemetoden som ble brukt er tematisk analyse med en deduktiv tilnærming, hvor det teoretiske rammeverket fra Kalelioglu et al. (2016) ble brukt for å analysere funnene. Rammeverket består av fe, faser i algoritmisk tenkning: oppgaveforståelse, analyse og representasjon, planlegging og generering av løsninger, implementering, evaluering og refleksjon og kollektiv resonnering blir lagt til som en ekstra fase. Observasjonene ble analysert med utgangspunkt i disse fasene for å identifisere elevers kollektive algoritmiske tenkning i et unplugged undervisningsopplegg. Funnene i studien viser at elevers kollektive algoritmiske tenkning påvirket av aktiv dialog, prøving og feiling, og et samspill med hverandre hvor de utvikler strategier sammen. Elevene vister høy grad av kollektiv resonnering, der argumenter og forslag ble bygd videre på gjennom elevsamtaler. Studien viser også at unplugged aktiviteter legger til rette for å fremmer kreativitet, engasjement og dypere forståelse for problemløsningsprosesser.This master's thesis was written as part of teachers education program for grades 5–10 at the university of Innland Norway in 2025. The thesis explores students collective algorithmic thinking in the context of an unplugged teaching approach. The aim of the study is to show how students collaborate collectively when solving problem solving tasks. This is done through activities designed to develop programming skills without using computers or any form of technology. The theoretical foundation of the thesis is based on algorithmic thinking, reasoning, collective reasoning, and unplugged programming, while also drawing on previous research in these areas. The study has a qualitative approach, with participants consisting of two different sixth grade classes from two separate schools. Data collection was done through observations of student groups working collaboratively on an unplugged teaching activity, designed to encourage algorithmic thinking. The data was analyzed using thematic analysis with a deductive approach, where the theoretical framework by Kalelioglu et al. (2016) was used to interpret the findings. The framework consists of several phases of algorithmic thinking: task comprehension, analysis and representation, planning and generating solutions, implementation, evaluation and reflection, with collective reasoning added as an additional phase. The observations were analyzed based on these phases to identify students collective algorithmic thinking within the unplugged learning context. The findings of this study show that students collective algorithmic thinking is influenced by active dialogue, trial and error, and mutual interaction in which they develop strategies together. The students demonstrated a high degree of collective reasoning, where arguments and suggestions were expanded upon through student dialogue. The study also shows that unplugged activities foster creativity, engagement, and a deeper understanding of the problem solving processes

    Is cheating profitable?

    Get PDF
    This thesis investigates whether academic dishonesty—specifically uncredited textual borrowing—can be considered a profitable strategy for individuals pursuing leadership roles. Drawing from the fields of leadership studies, economics, and ethics, the study explores the relationship between plagiarism in higher education and professional advancement within leadership-track disciplines. The central research question, “Is cheating profitable?”, is addressed through a mixed-methods approach combining computational text analysis with sociological theory and leadership literature. The empirical foundation of the study consists of a dataset of approximately 15,000 master’s theses sourced from Norwegian university repositories, representing both leadership-oriented disciplines (Law and Legal Studies, Business Administration, Political Science, Economics, and Industrial Economics) and control disciplines (Philosophy and Psychology). Paragraph-level similarity analysis was conducted using TF-IDF vectorization, Incremental Principal Component Analysis (IPCA), and FAISS-based nearest-neighbour search. This method enabled the identification of uncited paragraphs bearing strong resemblance to cited material—used here as a proxy for potentially unethical academic behavior. Findings reveal that Business Administration theses exhibited significantly higher levels of uncredited textual similarity than those from control disciplines, suggesting a pattern of strategic citation omission or academic borrowing. In contrast, Philosophy and Psychology displayed minimal overlap, consistent with their emphasis on critical thinking and original argumentation. Additionally, data from Microdata.no show that the majority of Norway’s political and corporate leaders hold degrees in leadership-track disciplines, underscoring the relevance of the academic environments under scrutiny. While high similarity does not in itself confirm plagiarism or intent to deceive, the study raises important concerns about the structural incentives present in leadership education. These findings align with theories of moral disengagement, elite reproduction, and the “slippery slope” effect, suggesting that certain academic cultures may implicitly normalize ethical compromises in pursuit of performance outcomes. By combining large-scale textual analysis with theoretical insights into leadership ethics and institutional behavior, this thesis contributes to ongoing debates about academic integrity, the meritocratic ideal, and the formation of professional elites. It concludes that academic dishonesty may, under specific structural conditions, function as a rational—if ethically problematic—strategy for advancement, prompting a critical re-evaluation of how integrity is taught, measured, and rewarded in higher education

    «Safe. Secure. Together? En kvalitativ studie om tilknytning, identitet og resiliens hos norske TCKs som vokser opp i NATO-familier»

    Get PDF
    Denne studien utforsker hvordan det er å vokse opp som Third Culture Kids (TCKs) i norske NATO-familier. Ved hjelp av Goffmanns (1959) selvpresentasjon belyses hvordan utvikler og forstår seg selv i mobil kontekst både når det kommer til identitet, resiliens og tilknytning. Målet med undersøkelsen er å beskrive og belyse de ulike opplevelsene som hører med en mobil oppvekst, ved å svare på problemstillingen: «Hvordan opplever norske NATO- ungdommer å være medflytter på utenlandstjeneste?». Seks ungdommer i alderen 16-18 år og en voksen har delt sine erfaringer og perspektiver gjennom semistrukturert intervju som forskningsmetode. Resultatene har kommet frem ved bruk av tematisk analyse og er delt inn i to profiler: «Den internasjonalt forankrede» og den «Relasjonelt forankrede». Analysen viser at en oppvekst i NATO- familier i barne- og ungdomsårene påvirker utviklingen til disse informantene og de blir utsatt for en rekke risikofaktorer. Ungdommene har akademiske utfordringer, manglende stabilitet i relasjoner, flere opplever depresjon og sorg, meningsløshet og manglende tilhørighet og tilknytning til andre. Disse funnene er et viktig bidrag i forståelsen av hvordan en mobil oppvekst påvirker barn- og unges utvikling og hvordan disse ungdommene har et økt behov for sosial støtte.This study focuses on bringing an understanding and explain how it is to grow up as a Third Culture Kid (TCKs) in Norwegian NATO-families. By using Goffman and the performed self we will explore how adolescent development and how self-concept is affected by a mobile lifestyle with emphasize on identity, resilience, and attachment. The aim of the thesis is to describe and highlight the different experiences rooted in the research question: “How does Norwegian NATO- youth experience relocating abroad as an accompanying family member during foreign service?” Six adolescents and one adult has shared their experiences and perspectives through a semi-structured interview as research method. Results derived through a thematic analysis and is divided into two different profiles: “the international anchored” and “the relationally anchored”. The analysis shows that growing up in NATO-families in important developmental years affects their development and is linked to several risk-factors in development. The adolescents described academic challenges, instability in relations, feelings of grief and depression, meaninglessness in relationships and lack of belonging and attachment to others. These findings are a contribution to the understanding of how a mobile childhood affects child- and adolescent development and how they have an increased need for facilitation of social support

    Speed as a Window into Risk, Cougar Speed Variation Across Space, Time and Individual traits

    Get PDF
    Understanding how large carnivores respond to anthropogenic disturbance is critical for conservation in increasingly human-modified landscapes. This study investigates how cougars (Puma concolor) adjust their movement speed in response to human infrastructure across four ecologically distinct regions in western Canada. Using GPS data from 47 individuals and over 31,000 active movement steps, we assessed how proximity to roads, road density, and building density influence cougar speed, considering temporal (day/night, seasonal), spatial (study area), and individual (sex, status) variables. Generalized Linear Mixed Models (GLMMs) revealed that cougars generally moved faster at night and in areas farther from roads. Subadults were particularly sensitive to human disturbance, reducing their speed in high-density zones, while males consistently moved faster than females across contexts. Seasonal ePects varied across landscapes: in winter, cougars increased speed near roads in regions with plowed access routes, but remained slower in more rugged or hunted areas. Vegetation cover further modulated responses, with denser cover linked to slower, stealthier movement. Road density emerged as a stronger predictor of reduced speed than building density, particularly when both were included in combined models. These findings highlight the behavioral plasticity of cougars and emphasize the need for spatially and seasonally adaptive management strategies that account for demographic diPerences and local infrastructure. Movement speed, as a fine-scale behavioral metric, oPers valuable insights into how wide-ranging carnivores navigate complex human- dominated ecosystems. Keywords: cougar (Puma concolor), movement speed, anthropogenic disturbance, road density, building density, seasonality, diel variation, subadult dispersal, GPS telemetry, habitat connectivit

    7,943

    full texts

    8,669

    metadata records
    Updated in last 30 days.
    Brage INN
    Access Repository Dashboard
    Do you manage Open Research Online? Become a CORE Member to access insider analytics, issue reports and manage access to outputs from your repository in the CORE Repository Dashboard! 👇