Brage INN
Not a member yet
8669 research outputs found
Sort by
Flerspråklige elevers språkkompetanse – et lærerperspektiv.
Get PDFDette er en masteroppgave innenfor Master i tilpasset opplæring, hvor formålet er å rette søkelyset på bruk av flerspråklige elevers språkrepertoar i undervisningen, og hvordan transspråking kan være en måte å gjøre dette på. Problemstillingen som studien svarer på, er: Hvilken pedagogisk merverdi ser fire lærere i ungdomsskolen i å benytte flerspråklige elevers samlede språkkompetanse i undervisningen? For å bidra til svare på denne problemstillingen har vi utarbeidet tre forskningsspørsmål:
-Hvilke erfaringer har lærerne med bruken av ulike sider ved elevenes språkrepertoar i en undervisningssammenheng?
-Hvilke refleksjoner gjør lærerne seg når det gjelder synet på flerspråklighet som ressurs?
-På hvilke måter og i hvilken grad knytter lærerne erfaringer og refleksjoner til faglige perspektiver på flerspråklighet, som transspråking?
Vi har gjennomført en kvalitativ studie, med semistrukturerte individuelle intervjuer av fire ungdomsskolelærere, lokalisert på ulike steder på Østlandet. I etterkant har vi analysert og tolket datamaterialet fra intervjuene gjennom en hermeneutisk tilnærming. Deretter har vi drøftet funnene opp mot teori og tidligere forskning omkring flerspråklighet og transspråking.
Den pedagogiske merverdien våre informanter fremhever, er at elevene selv kan få en økt forståelse for det faglige innholdet hvis de får brukt sitt språklige repertoar i undervisningen. I tillegg peker de på at en slik praksis kan være en ressurs for andre elever også, ved at elevene kan forklare fagstoff til hverandre på andre språk seg imellom. Dette kan gi en økt følelse av stolthet til den som forklarer, ifølge våre informanter. På en annen side peker de også på en bekymring om at en slik praksis kan føre til en følelse av utenforskap for dem som ikke kan språket som praktiseres mellom elever, og at det kan føles utrygt både som lærer og medelev når man ikke vet hva andre snakker om. Lærerne sier at de ikke har hørt om begrepet transspråking før, men viser allikevel til at noen erfaringer fra deres praksis kan knyttes til begrepets innhold. Alle sier at de har for liten kompetanse på hvordan de kan møte flerspråklige elevers språkrepertoar på en god nok måte. De peker også på at de får lite støtte i profesjonsfelleskapet omkring dette temaet, både med tanke på hva de har lært gjennom utdanningen sin, men også at den generelle bevisstheten de møter blant kollegaer og ledelse i skolehverdagen er lav omkring dette temaet.This is a master's thesis within the Master's in Inclusive Education, where the purpose is to focus on the use of multilingual students' language repertoire in teaching, and that translanguaging is one way to do this. The problem that the study answers is: What pedagogical added value does four teachers in a lower secondary school see in using multilingual students' overall language competence in teaching? To help answer this problem, we have developed three research questions:
-What experiences do teachers have with the use of different aspects of students' language repertoire in a teaching context?
-What reflections do teachers make regarding the view of multilingualism as a resource?
-In what ways and to what extent do teachers link experiences and reflections to professional perspectives on multilingualism, such as translanguaging?
We have conducted a qualitative study, with semi-structured individual interviews of four lower secondary school teachers, located in different locations in Eastern Norway. Afterwards, we have analyzed and interpreted the data material from the interviews through a hermeneutic approach. We have then discussed the findings against theory and previous research on multilingualism and translanguaging.
The pedagogical added value our informants emphasize, is that the students themselves can gain an increased understanding of the academic content if they are allowed to use their linguistic repertoire in teaching. In addition, they point out that such a practice can be a resource for other students as well, in that the students can explain subject matter to each other in other languages. This can give an increased sense of pride to the person explaining, according to our informants. On the other hand, they also point out a concern that such a practice can lead to a feeling of exclusion for those who do not know the language that is practiced between students, and that it can feel unsafe both as a teacher and a fellow student when you do not know what others are talking about. The teachers say that they have not heard of the concept of translanguaging before, but still indicate that some experiences from their practice can be linked to the content of the concept. Everyone says that they have too little competence in how to meet the linguistic repertoire of multilingual students in a good enough way. They also point out that they receive little support in the professional community regarding this topic, both in terms of what they have learned through their education, but also that the general awareness they encounter among colleagues and management in their school life is low regarding this topic
Læreres rolle i styrking av leseforståelse hos minoritetsspråklige elever
Get PDFBakgrunnen for denne masteroppgaven, er å forske på hvordan lærere tilrettelegger for å styrke leseforståelsen hos minoritetsspråklige elever i grunnskolen. Studiens mål er å belyse to forskningsspørsmål: 1) Hvilke vanlige tiltak bruker lærere i arbeidet med styrking av leseforståelse hos minoritetsspråklige elever? 2) Hvilke muligheter og utfordringer står lærere overfor når de iverksetter tiltakene?
For å undersøke dette, har jeg gjennom kvalitative intervjuer med lærere analysert deres erfaringer, utfordringer og muligheter for å utvikle deres leseforståelse i den norske grunnskolen. Studiens funn tyder på at språklige barrierer hos minoritetsspråklige elever representerer en av de største utfordringene. Et svakt ordforråd, både i morsmålet og i norsk, fører til vanskeligheter med å forstå tekster. Dette gjelder spesielt i faglige sammenhenger, der akademisk språk er dominerende. Mange lærere har understreket at minoritetselevers begrensede kunnskap om norsk setningsstruktur og grammatikk skaper en ekstra utfordring i leseprosessen.
Funn tyder på at lærere bruker en rekke pedagogiske tiltak for å fremme leseforståelsen hos minoritetsspråklige elever. Blant annet brukes tilpasset opplæring gjennom differensierte oppgaver, intensive kurs og undervisning i små grupperom. Opplæringen tilrettelegges for den enkelte elevens behov og nivå. Videre har lærerne ulik tilnærming til avkoding og språkforståelse, ved å arbeide eksplisitt med ordforråd og leseforståelsesstrategier for å hjelpe elevene med å forstå tekster. Bruk av digitale verktøy i undervisningen, som lydbøker og digitale leseprogrammer, gir eleven anledning til å øve på lesing i sitt tempo, samt at de får en visuell og auditiv støtte i læringsprosessen. Eleven forstår tekster bedre når de får bruke morsmålet sitt som en støtte, for eksempel ved å bruke oversettelsesprogrammer. Videre viser funn at lærerne ser positivt på sosialt samspill og læringspartnere. Samspill med andre medelever gir minoritetsspråklige elever muligheten til å øve på språket i trygge omgivelser. Videre tyder funn på at foreldresamarbeid bidrar til bedre leseforståelse hos minoritetsspråklige elever. Når lærerne koblet foreldrene inn i leseaktiviteter hjemme, viste det seg at barna var mer motiverte for lesing, og dette ga et bedre læringsutbytte.
Studiens andre forskningsspørsmål viser en rekke utfordringer som lærerne møter når de skal gjennomføre disse tiltakene.
Flere lærere påpeker at minoritetsspråklige elever ikke får den støtten de har behov for på grunn av begrenset tid og manglende pedagogiske verktøy. Mangel på tospråklige lærere og tilpasset undervisningsmateriell er også en hindring ved flere skoler. Videre påpeker funnene også varierende språklige ferdigheter blant minoritetsspråklige elever. Noen av de minoritetsspråklige elevene har en lang barnehagebakgrunn og de har gode muntlige ferdigheter i norsk, mens andre ikke har blitt eksponerte for norsk i det hele tatt før de starter på skolen. Denne ulikheten byr på en rekke utfordringer for å tilpasse undervisningen på en måte som dekker alle elevenes behov. Mangel på motivasjon og mestringsfølelse for lesing er noe lærere forteller at flere minoritetselever strever med, fordi de føler på motgang når de ikke forstår teksten. Dette fører ofte til at de gir lett opp før de har prøvd å jobbe med teksten.
Oppsummert indikerer funn at lærere møter mange utfordringer når de skal styrke leseforståelse hos minoritetsspråklige elever. Samtidig finnes det også en rekke muligheter for å arbeide med denne ferdigheten gjennom konkrete forskningsbaserte tiltak. Gjennom en kombinasjon av tilpasset opplæring, digitale verktøy, bruk av elevens morsmål, sosialt samspill og samarbeid med foreldre, kan skolen bidra til en mer inkluderende og effektiv leseopplæring
Effekten av en innledende utholdenhetstreningsperiode på adaptasjoner i en påfølgende styrketreningsperiode
Get PDFBakgrunn: Styrketrening gir en rekke adaptasjoner som er gunstige for både fysisk og psykisk helse. Dessverre er det store individuelle forskjeller i respons til styrketrening. Metoder som kan bidra til å øke responsen til styrketrening bør derfor etterstrebes. Det finnes teorier som taler for at en periode med utholdenhetstrening i forkant av en styrketreningsperiode kan gi økt hypertrofi, men dette er fortsatt lite undersøkt.
Formål: Formålet med denne studien var å undersøke om 48 uker utholdenhetstrening i forkant av 11 uker styrketrening gir større fremgang i styrke og muskelvekst enn ingen tidligere utholdenhetstrening.
Metode: 17 styrkeutrente kvinner deltok i studien, hvorav (n=10) gjennomførte 48 uker utholdenhetstrening etterfulgt av 11 uker styrketrening (UTH+STYRKE), mens (n=7) gjennomførte 11 uker styrketrening uten noen tidligere utholdenhetstrening (STYRKE). Det ble gjennomført V̇O2maks tester ved uke -48 og 0. Maksimal kraftutvikling i beinpress og kneekstensjon og muskeltykkelse i m. vastus lateralis ble målt ved uke 0, 3, 6 og 11.
Resultater: Det var ingen forskjell mellom gruppene (UTH+STYRKE – STYRKE) i endring i muskeltykkelse i m. vastus lateralis fra uke 0 til uke 11 i beinet som trente ett sett (–1,5 ± 13,5 %, p = 0,77) eller i beinet som trente tre sett (– 6,1 ± 8,1 %, p = 0,23). Det var ingen forskjell mellom gruppene i endring i maksimal kraftutvikling i beinpress i beinet som trente ett sett (– 8,7 ± 9,9 %, p = 0,08) eller i beinet som trente tre sett (– 5,2 ± 10,3 %, p = 0,29). Det var ingen forskjell mellom gruppene i endring i maksimal kraftutvikling i kneekstensjon i beinet som trente ett sett (+ 3,7 ± 11,4 %, p = 0,44) eller i beinet som trente tre sett (– 1,2 ± 11,5 %, p = 0,80).
Konklusjon: I denne studien ga ikke 48 uker utholdenhetstrening i forkant av 11 uker styrketrening større fremgang i styrke eller muskelvekst sammenliknet med ingen tidligere utholdenhetstrening
Tidlig Algebra i Barneskolen
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan lærere på småskoletrinnet legger til rette for utforskende undervisning i matematikk med fokus på tidlig algebra. Med utgangspunkt i Kaputs (2008) rammeverk og læreplanens vekt på utforsking og forståelse av sammenhenger, belyses problemstillingen gjennom kvalitative intervjuer og observasjoner av to matematikklærere.
Funnene viser at lærerne har en utvidet forståelse av algebraisk tenkning, som inkluderer mønster, sammenhenger, arbeid med ukjente og betydningen av likhetstegnet. Oppgaver som inviterer til generalisering og samtale brukes aktivt, og lærerne vektlegger samarbeid, visuell representasjon og muntlige forklaringer. Likevel varierer graden av eksplisitthet i hvordan det algebraiske innholdet formidles, og begreper som funksjon og variabel brukes sjeldent direkte i undervisningen.
Veiledningen underveis preges av åpne spørsmål, støtte til refleksjon og arbeid med strategier – noe som støtter utviklingen av algebraisk tenkning. Samtidig viser analysen at symbolbruk i hovedsak introduseres av læreren, og først i senere fase av oppgaveløsningen.
Studien konkluderer med at lærerne legger godt til rette for begynnende algebraisk forståelse, men at det er potensial for å gjøre det algebraiske mer synlig og bevisst både for elever og lærere.This master's thesis explores how primary school teachers facilitate exploratory mathematics teaching with a focus on early algebra. Based on Kaput’s (2008) framework and the Norwegian curriculum's emphasis on reasoning and structure, the study examines how algebraic thinking is introduced and supported in lower primary classrooms. The data consists of qualitative interviews and classroom observations of two mathematics teachers.
Findings show that the teachers possess an extended understanding of algebraic thinking, including patterns, relationships, unknowns, and the meaning of the equals sign. Tasks that invite generalisation and discussion are actively used, and the teachers emphasise collaboration, visual representations, and verbal explanations. However, the degree to which the algebraic content is made explicit varies, and key concepts such as functions and variables are rarely addressed directly.
The guidance provided during lessons is characterised by open-ended questions, encouragement of reflection, and support for strategic thinking—elements that promote the development of algebraic reasoning. The study also finds that the use of symbolic notation is mostly introduced by the teacher, and usually at later stages of problem-solving.
In conclusion, the teachers create meaningful opportunities for early algebraic understanding, yet there is potential to make the algebraic dimension more explicit and integrated in both teaching and learning
Hva fremhever fem lærere på mellomtrinnet som sentralt i arbeid med tekstoppgaver i matematikk?
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hva matematikklærere på mellomtrinnet vektlegger i arbeidet med tekstoppgaver i matematikk. Tekstoppgaver defineres som verbale beskrivelser av problemsituasjoner som typisk presenteres i skolesammenhenger (Verschaffel et al., 2000, s. ix). Med en kvalitativ metode, med et fenomenologisk forskningsdesign, ble fem matematikklærere på mellomtrinnet intervjuet. Datamaterialet ble analysert gjennom en systematisk analyse av meningsinnhold. Til slutt med funn drøftet i lys av tidligere forskning, for å gi et svar på masteroppgavens problemstilling:
«Hva fremhever fem lærere på mellomtrinnet som sentralt i arbeid med tekstoppgaver i matematikk?»
Funnene belyser hvordan arbeid med tekstoppgaver kan gi sentrale læringsmuligheter. Det fremkommer hvordan lærerne peker på økt motivasjon i matematikk med virkelighetsnære og interessante tekstoppgaver. Tekstoppgavene kan på sitt beste gi elevene mulighet til å anvende matematikk de har lært i skolen, ved å knytte tall til en kontekst. På denne måten kan elevene få innsikt i regneartene. I tillegg belyses det av lærerne hvordan tekstoppgaver øker elevenes deltakelse fordi tekstoppgaver i gruppearbeid fører til gode matematiske samtaler.
Av funnene fremkommer ulike sentrale praksiser i arbeid med tekstoppgaver. Lærerne fremhever tidlig eksponering for tekstoppgaver og bevisst undervisning av løsningsstrategier. Funnene vektlegger sortering av opplysning, modellering av løsning, og å stille spørsmål, som sentrale metoder. Differensiering med gruppearbeid og nivåtilpassede tekstoppgaver fremheves som sentrale metoder for tilpasning av lærerne. Funn viser nytteverdien ved bruk av hjelpemidler i form av konkreter og tegning.
Lærerne fremhever bevissthet omkring elevenes utfordringer i arbeid med tekstoppgaver. Funnene belyser hvordan mangel på grunnleggende regneferdigheter og begrepsforståelse, samt problemer med generalisering kan føre til feil bruk av regneoperasjon. I tillegg knyttes utfordringer knyttet til lesing og kognitive faktorer, som mangel på konsentrasjon og motivasjon, til arbeid med tekstoppgaver.This thesis explores what teachers in upper primary school puts emphasis on when working with word problems in the classroom. Word problems are defined as verbal descriptions of problem situations that most typically are presented in school situations (Verschaffel et al., 2000, p. ix). Through qualitative methodology with a phenomenological study design five mathematics teachers in upper primary school were interviewed. The data was analyzed through a systematic analysis of meaning. The findings were discussed in accordance with theory, to provide an answer to the thesis questions:
“What do five mathematics teachers in upper primary school emphasize when working with word problems in the classroom?”
The findings highlight how working with word problems fosters central learning opportunities. It becomes evident how the teachers point to increased motivation in mathematics through real-life contexts and interesting word problems. Word problems can at its best give students the opportunity to apply mathematics, through connecting numbers with context. This way the students can gain insight in arithmetic operations. Furthermore the teachers highlight how working with word problems enhances the students' participation due to the aptitude of these tasks to foster mathematical class discussions.
The findings reveal differences in central practice when working with word problems. The teachers emphasize early exposure to word problems and conscious teaching of solution strategies. Findings puts emphasis on sorting information, modelling strategies, and asking questions, as central methods. Differentiation through group work and adapted level word problems is highlighted as central methods for adapted teaching by the teachers. Findings show the convenience when using tools such as manipulatives and drawings.
The teachers highlight awareness of students' challenges when working with word problems. Findings show how lack of basic arithmetic skills and conceptual understanding, as well as difficulties generalizing can lead to wrongful arithmetic operations. Additionally there are challenges connected to reading, as well as different cognitive factors such as lack of concentration and motivation, when working with word problems
Norske skoger : Verdiskaping, sysselsetting og ringvirkninger av Norsk skogbruk
Get PDFRapporten analyserer skogbrukets og den skogbruksbaserte industriens betydning for norsk økonomi. Den tar for seg utviklingen i sysselsetting i skogbruket og relaterte næringer (trevare- og papirindustri). Rapporten beregner samlet verdiskaping igjennom en modell for utregning av bruttoprodukt fra skogbruk. Det gjøres også en ringvirkningsanalyse for å se på skogbruket og den skogbruksbaserte industriens sysselsettingseffekter i resten av økonomien. Avslutningsvis drøfter vi betydningen eksport har for verdiskaping og aktivitet i bransjen
Leaders’ experience of digitalization processes in Norwegian public sector organizations
Get PDFDenne oppgaven undersøker hvordan ledere i norsk offentlig sektor, med særlig fokus på helsesektoren, høyere utdanning og Forsvaret, opplever og navigerer i prosesser knyttet til digital transformasjon i sine respektive organisasjoner. Et spesielt fokus rettes mot hvordan digitalisering forstås, ledes og påvirkes av strukturelle og kulturelle forhold på tvers av de ulike offentlige institusjonene.
Studien kombinerer semistrukturerte intervjuer med tolv mellomledere, samt en nettbasert spørreundersøkelse for å undersøke ledernes digitale modenhet, basert på den reviderte versjonen av Technology Readiness Index (TRI) utviklet av Parasuraman og Colby i 2015. Denne kombinasjonen er valgt for å gi innsikt i både organisatoriske forhold og individuelle holdninger eller modenhet for teknologisk endring og institusjonell utvikling.
Funnene viser et tydelig gap mellom ambisiøse nasjonale strategier for digital transformasjon og de faktiske forhold som ledere i offentlig sektor møter. Selv om deltakerne generelt uttrykker trygghet i sin forståelse av digitale teknologier, står de overfor betydelige utfordringer. Eksempler fra intervjuene inkluderer uklare rolleforståelser, fragmentert lederansvar, motstand mot endring og en utpreget silotankegang både hos enkeltpersoner og på organisasjons- og sektornivå. Til sammen bidrar disse faktorene til å begrense integrasjon mellom funksjoner og langsom fremdrift i organisasjoners arbeid mot digitale utviklingsmål.
Oppgaven viser at vellykket digital transformasjon både er et teknisk prosjekt og en verdidrevet endringsprosess. Prosessen har en langsiktig horisont som krever tydelige lederrammer, tverrfaglig samarbeid og organisatorisk støtte. Ledere må balansere rollen som endringsagenter, parallelt med ansvaret for organisasjonen sine mål, samfunnsoppdrag og på en måte som ivareta innbyggernes tillit.
Oppgaven avsluttes med anbefalinger om styrket lederutvikling, økt digital kompetanse på tvers av organisasjonsnivåer, og en grundig integrering av digital transformasjon i offentlig tjenesteyting. Det foreslås videre forskning på hvordan mer målrettet lederopplæring og integrerte styringsmodeller kan bidra til å redusere dagens gap mellom teknologisk utviklingspotensiale, til faktisk gjennomføring og implementering.This thesis examines how leaders in the Norwegian public sector, with a special focus on healthcare, higher education, and the armed forces, experience and navigate digital transformation processes within their organizations. A special focus is dedicated to how digitalization is understood, managed, and influenced by structural and cultural dynamics across diverse public institutions.
The study combines semi-structured interviews with twelve middle managers, in addition to an online questionnaire based on the revised Technology Readiness Index (TRI) by Parasuraman and Colby from 2015. The combination of the two is chosen to provide insight into both the organizational dynamics and individual mindset or readiness for technological change and institutional development.
The findings reveal a gap between the ambitious national strategies for digital transformation and the practical realities encountered by public sector leaders. While participants generally express confidence in their understanding of digital technologies, they face significant challenges. Examples from the interviews include unclear role definitions, fragmented leadership responsibilities, resistance to change and silo mentality pertaining to both individuals and organizations. In combination the factors contribute to a limited integration between functions, and slow progress on digital development goals.
The thesis supports that successful digital transformation is both a technical endeavor, and a value-driven long-term process requiring clear leadership frameworks, interdisciplinary collaboration and organizational support. Leaders manage both their roles as change agents with responsibility for their organization’s mission and continued public trust.
The thesis concludes with recommendations for strengthening leadership development, increasing digital competencies across organizational levels and a thorough integration of digital transformation in public service. Future research is required to examine how more directed leadership training and integrated governance models may reduce the current mismatch between technological development potential and subsequent execution/implementation
A decade of monitoring the critically endangered Balkan lynx in its core area: Insights from spatial capture recapture models
Get PDFMonitoring the status of endangered species is essential to guide conservation and management measures, especially for populations facing isolation and small numbers. The Balkan lynx (Lynx lynx balcanicus), the most endangered subspecies of the Eurasian lynx, survives in the southwestern Balkans with fewer than 50 mature individuals. Obtaining accurate population estimates is challenging for such a rare, wide ranging and elusive species. We used camera-trapping and Spatial Capture-Recapture (SCR) modelling to provide the first reliable density estimates of the Balkan lynx in its core area, Mavrovo National Park and surroundings, over a decade-long monitoring period. Across five sessions, we recorded 176 detections over 9439 realised camera trap nights, identifying up to 10 individuals per session. Despite a low number of recaptures, our multisession analyses reveal a decline in density (SE) over the past decade, from 2.3 ( ± 0.7) lynx per 100 km2 of suitable habitat in 2013 to 1.2 ( ± 0.4) in 2023. We compared densities estimated independently for each session or as a trend, with and without excluding unsuitable habitat. These findings provide the first robust density estimates for the critically endangered Balkan lynx and confirm concerns about the state of the population. Our results underscore the value of long-term, systematic monitoring to detect changes in population density. While density estimates are comparable to other lynx populations in Europe, the observed decline, combined with the genetic state of the population, highlights the urgent need for enhanced conservation efforts.publishedVersio
Tilrettelegging for elever med lese- og skrivevansker i naturfag
Get PDFI denne masteroppgaven undersøkes det hvilke strategier naturfagslærere bruker for å tilrettelegge undervisningen for elever med lese- og skrivevansker. Bakgrunnen er den rapporterende tilbakegangen i norske elevers prestasjoner i naturfag, som vist i PISA 2022 og TIMSS 2023, samt en rapport fra Dysleksi Norge som fremhever at mange lærere føler at de har lært svært lite om lese- og skrivevansker gjennom utdanningen sin, og at hele 20 % av nyutdannede lærere sier at de opplever manglende rutine ved mistanker om slike vansker.
Problemstillingen er: Hvilke strategier bruker naturfagslærere for å legge til rette naturfagsundervisningen for elever med lese- og skrivevansker?
For å belyse dette, ble syv naturfagslærere intervjuet. Disse intervjuene ble analysert med utgangspunkt i NordForsk sine strategier for å fremme en ikluderende naturfagsundervisning fra forskningsprosjektet Inclusive Science Education in Multilingual Classrooms – a Design Study, samt Walqui (2006) sine støttestrukturer på tre nivåer og Thise og Vilien (2021) sin modell Broen til fagspråket. Disse rammeverkene gir innsikt i hvordan lærere kan strukturere undervisningen for å inkludere alle elever.
Lærerne benytter en rekke strategier, inkludert begrepsvegger, tankekart, visuelle hjelpemidler, digitale ressurser som Lingdys, og BISON-overblikk som elevene kjenner fra andre fag. Selv om utvalget av lærerne er begrenset, gir oppgaven verdifull innsikt i hvilke strategier som brukes og hvordan lærerne går frem for å tilpasse undervisningen.
Til tross for økonomiske og ressursmessige utfordringer, viser lærerne en imponerende evne til å tilpasse seg situasjonen for å tilrettelegge for elever med lese- og skrivevansker.This master’s thesis explores the strategies science teachers use to adapt their teaching for students with reading and writing difficulties. The backdrop is the reported decline in Norwegian students’ performance in science, as shown in PISA 2022 and TIMSS 2023. Additionally, a report from Dyslexia Norway highlights that many teachers feel they have learned very little about reading and writing difficulties during their education, with 20 % of new teachers saying they lack routines for identifying such difficulties.
The research question is: What strategies do science teachers use to adapt their teaching for students with reading and writing difficulties?
To explore this, seven science teachers were interviewed. These interviews were analysed using NordForsk’s strategies for promoting inclusive science education form the project Inclusive Science Education in Multilingual Classrooms – a Design Study, along with Walqui’s (2006) three-level support structures and Thise and Vilien’s (2021) model Bridge to academic language. These frameworks offer insights into how teachers can structure lessons to include all students.
Teachers employ various strategies, including concept walls, mind maps, visual aids, digital tools like Lingdys, and BISON overviews that students are familiar with from other subjects. Despite the limited sample size, the thesis provides valuable insights into the strategies used and how teacher adapt their teaching. Despite financial and resource related challenges, the teachers show an impressive ability to adapt to the situation and support students with reading and writing difficulties
I møte mellom offentlig sektor og Generasjon Z – hvem bør tilpasse seg? En kvalitativ studie av kommuner i Innlandet og deres perspektiv som arbeidsgivere
Get PDFDet har vært økende antall diskusjoner om hvorvidt Generasjon Z utgjør en utfordring som arbeidstakere, noe som medfører et økt behov for forståelse av hvordan offentlig sektor kan rekruttere og beholde denne generasjonen. Skiller denne generasjonen seg fra tidligere generasjoner? I hvilken grad trenger arbeidsgivere å tilpasse seg Generasjon Zs forventninger til arbeidslivet? I denne masteroppgaven undersøker vi hvordan kommuner i Innlandet tilpasser sine arbeidsgiverstrategier for å tiltrekke seg denne generasjonen. På bakgrunn av disse spørsmålene, samt den demografiske utviklingen i Innlandet, ble problemstillingen til studien følgende: I møte mellom offentlig sektor og Generasjon Z- hvem bør tilpasse seg?
I denne studien har vi benyttet en kvalitativ metodetilnærming med semistrukturerte intervjuer av seks kommuner i Innlandet fylke. Vårt formål er å kartlegge kommunenes praksiser knyttet til rekruttering og ansettelsesprosesser, samt undersøke om de jobber aktivt for å tiltrekke seg yngre arbeidstakere. For å analysere dataene fra intervjuene har vi brukt en tematisk tilnærming, som har bidratt til en systematisk og strukturert prosess. Oppgavens teoretiske fundament er bygget opp på forståelsen av Generasjon Z og motivasjonsteori med vekt på tofaktormodellen. Videre bygger vi teorigrunnlaget på relevante HR-praksiser, inkludert rekruttering, onboarding, employer branding og jobbdesign. Dette kan bidra til en bedre forståelse av hvordan disse prosessene fungerer, hva som engasjerer og tiltrekker unge medarbeidere, samt om det burde gjøres tilpasninger til Generasjon Z.
Funnene viser at mange kommuner mangler en strategisk forankret arbeidsgiverpolitikk, noe som kan gjøre et målrettet arbeid rundt rekruttering utfordrende. Vi har sett at Generasjon Z ikke fremstår som en eksplisitt målgruppe for kommunene, men at mange av endringene som gjøres samsvarer godt med forventningene hos yngre arbeidstakere. Kommunene vi har intervjuet fokuserer først og fremst på å møte generelle krav arbeidstakere har knyttet til work-life balance, meningsfulle arbeidsoppgaver og utviklingsmuligheter for alle ansatte, uavhengig hvilken generasjon de tilhører. Til tross for at det er begrenset med strategier rettet spesifikt mot Generasjon Z, gir våre funn nyttige og verdifulle innsikter i hvordan kommunene kan posisjonere seg som attraktive arbeidsgivere for fremtidens arbeidskraft. Det gjør også at kommunene kan bidra til å redusere den negative befolkningsutviklingen som er i Innlandet i dag.There has been an increasing discussion about whether Generation Z poses a challenge as employees, which raises the need for a deeper understanding of how the public sector can recruit and retain them. Does this generation differ from previous ones? To what extent do employers need to adapt to Generation Z's expectations of working life? In this master's thesis, we examine how municipalities in Innlandet adjust their strategies to attract this generation. Based on these questions, along with the demographic developments in Innlandet, the study's research question was formulated as follows: When Generation Z meets the public sector – who should adapt?
In this study, we applied a qualitative methodological approach, conducting semi-structured interviews in six municipalities in Innlandet county. Our objective was to map municipal practices related to recruitment and hiring processes, as well as examine whether they actively worked to attract younger employees. To analyze the interview data, we employed a thematic approach, which contributed to a systematic and structured process. The theoretical foundation of this thesis is based on an understanding of Generation Z and motivation theory, with an emphasis on the two-factor model. Furthermore, we build the theoretical framework on relevant HR practices, including recruitment, onboarding, employer branding, and job design. This provides a better understanding of how these processes function, as well as what engages and attracts young employees.
Our findings indicate that many municipalities lack a strategically anchored employer policy, which can make targeted recruitment efforts challenging. We found that Generation Z does not appear to be an explicit target group for the municipalities, but many of the changes being implemented align well with the expectations of younger employees. The municipalities we interviewed primarily focus on meeting general employee demands related to work-life balance, meaningful job tasks, and opportunities for professional development, regardless of generational affiliation. Despite the limited strategies specifically targeting Generation Z, our findings provide useful and valuable insights into how municipalities can position themselves as attractive employers for the workforce of the future. It also enables municipalities to help reduce the negative population development currently affecting Innlandet