Brage INN
Not a member yet
8669 research outputs found
Sort by
Hvilke erfaringer har barnehageansatte med relasjonskompetanse, og i arbeidet med sårbare barn i barnehagen?
Get PDFDenne masteroppgaven er en kvalitativ studie som undersøker hvordan barnehageansatte arbeider med relasjoner og sårbare barn ibarnehagen. Med problemstillingen: Hvordan bruker barnehageansatte sin relasjonskompetanse for å møte sårbare barn i
barnehagen? I denne masteroppgaven har jeg gjennomført en intervjuundersøkelse med fire barnehageansatte fra samme barnehage. Formålet med studiet er å belyse begrepet sårbare barn i ulike livssituasjoner, med utgangspunkt i barnehageansattes erfaringer og refleksjoner fra praksisfeltet. Temaet er høyst aktuelt, ettersom økt sårbarhet blant barn er en utfordring som også anerkjennes innen helsevesenet, og som kan få alvorlige konsekvenser for barns utvikling og livskvalitet. Ifølge Jonstoij og Tolgraven (2001) i temaheftet om barns medvirkning, finnes det sårbare barn i alle barnehager, og det er avgjørende å identifisere dem tidlig for å kunne påvirke deres syn på seg selv og verden i en positiv retning (Kunnskapsdepartementet, 2006, s. 66). For å belyse problemstillingen nærmere, har
følgende forskningsspørsmål vært sentrale i studien:
-Hvordan snakker de ansatte om sin relasjonskompetanse i møte med sårbare barna?
-Hvordan jobber de ansatte med å skape og opprettholde et godt foreldresamarbeid?
-Hvilke faktorer påvirker mulighetene for å skape gode relasjoner med sårbare barn?
-Hvordan legger barnehagen til rette for trygge rammer for de sårbare barna?
Målet med denne masteroppgaven er å få et nært og personlig innblikk i barnehageansattes opplevelser, erfaringer og forståelser knyttet til temaet, samt deres hverdag i møte med sårbare barn. Datamaterialet er samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer, og analysen
er gjennomført ved hjelp av tematisk analyse. I studien argumenterer jeg for at relasjoner og relasjonskompetanse utgjør en grunnleggende ¨nøkkel¨ i møtene mellom barn og voksne, særlig overfor de sårbare barna som har behov for ekstra støtte i barnehagehverdagen. Jeg
vektlegger viktigheten av at alle barn blir anerkjent for den de er, og at deres individuelle behov møtes med respekt og sensitivitet.
Empirien i denne studien viser at informantene har omfattende erfaring med å skape gode relasjoner til barna, og at de i stor grad arbeider for å oppdage barn i sårbare og vanskelige livssituasjoner så tidlig som mulig. Den faglige bevisstheten knyttet til problemstillingen og
forskningsspørsmålene bidro til åpne og ærlige refleksjoner under intervjuene. Funnene fremhever at lav bemanning og tidsmangel er en vedvarende utfordring i barnehagehverdagen, samt at samarbeidet med foreldre tidvis kan være krevende. Informantene understreker at kunnskap, kompetanse og en bevisst voksenrolle er avgjørende for å støtte barns utvikling og for å identifisere sårbare barn på et tidlig stadium. Videre påpeker deltakerne viktigheten av å anerkjenne alle barn, også de som ikke gjør mye ut av seg. Gjensidighet, likeverd og respekt fremheves som sentrale verdier i møte med barn og foreldre. Studien belyser barnehageansattes opplevelser og forståelser, og viser hvordan deres roller krever både samarbeidsevne, fleksibilitet og stor grad av tålmodighet.This master's thesis is a qualitative study that explores how kindergarten staff work with building relationships and supporting vulnerable children within the kindergarten setting. The main research question is: How do kindergarten staff use their relational competence to support vulnerable children? The study is based on interview data collected from four kindergarten employees working at the same institution. The aim of the study is to shed light on the concept of vulnerable children in various life situations, drawing on the experiences and reflections of kindergarten staff from practice. This topic is highly relevant, as increased vulnerability among children is a growing concern recognized by the health sector, with potential long-term consequences for children's development and well-being. According to Jonstoij and Tolgraven (2001),
cited in the Norwegian Ministry of Education and Research's (2006) thematic booklet on children's participation, vulnerable children are present in every kindergarten, and early identification is crucial to positively influence their perception of themselves and the world
around them. To explore the main research question, the following sub-questions were central to the study:
-How do staff describe their relational competence in interactions with vulnerable children?
-How do staff work to establish and maintain good cooperation with parents?
-What factors influence the ability to build good relationships with vulnerable children?
-How does the kindergarten facilitate safe and supportive environments for vulnerable children?
The goal of this master's thesis is to gain a close and personal insight into the experiences, understandings, and everyday practices of kindergarten staff when working with vulnerable children. Data were collected through semi-structured interviews and analyzed using
thematic analysis. The study argues that relationships and relational competence serve as a fundamental "key" in the encounters between children and adults, especially for vulnerable children who require additional support in their daily lives. It emphasizes the importance of
recognizing and responding sensitively to each child's unique needs. The findings reveal that the informants have substantial experience in building strong relationships with children and actively work to identify vulnerable children as early as possible. The participants’
professional awareness contributed to open and honest reflections during the interviews. The results highlight persistent challenges related to staff shortages and lack of time, as well as occasional difficulties in collaborating with parents. The informants stress that knowledge,
competence, and a conscious adult role are crucial for fostering children's development and for early identification of vulnerabilities. They also emphasize the importance of recognizing all children, including those who are less vocal. Reciprocity, equality, and respect are
underscored as key values in supporting children and their families. This study provides insights into the diverse and complex roles of kindergarten staff, highlighting the need for collaboration, flexibility, and a high degree of patience
Implementering og samarbeid: Leders rolle i barnehageutvikling
Get PDFDet stilles stadig større krav til kvaliteten i barnehagene gjennom nasjonale føringer, noe som krever at barnehagene stadig er i endring. Dette krever mye av ledelsen i barnehagene og hvordan de klarer å implementere ny og forbedret praksis. Denne masteroppgaven ønsker gjennom to artikler å belyse ulike perspektiver på leders rolle i barnehageutvikling, sånn at de kan møte de kravene og forventningene som stilles.
Masteroppgaven bruker både en kvantitativ og kvalitativ metode for å svare på problemstillingene. Artikkel 1 er en kvantitativ studie som analyserer sammenhengen mellom ledelse i barnehage og samarbeid i barnehagen. Datamaterialet som studien bygger på, kommer fra ansattundersøkelsen i forskningsprosjektet «Kultur for læring». Resultatene viser at de ansatte opplever at ledelsen er god og at samarbeidet er godt. Det viser også at det er en sterk sammenheng mellom ledelse og samarbeid. Dette innebærer at de ansatte som opplever ledelsen som god, også opplever samarbeidet som godt og motsatt.
Artikkel 2 er en kvalitativ studie som undersøker hvordan styrere leder implementeringsprosesser i barnehagens endringsarbeid. Gjennom semistrukturerte intervjuer med to styrere, avdekkes det at ledelse er en sentral faktor for å lykkes med implementering. Styrerne legger stor vekt på mål, involvering av ansatte, tilrettelegging for kollektiv læring og struktur. For å lykkes med implementeringen distribuerer styrerne ledelsen, sørger for et felles kunnskapsgrunnlag og fokus på klare planer.
Masteroppgaven viser at ledelse er en avgjørende faktor i implementeringsprosesser og når det kommer til samarbeid i barnehage. Ledelse kan derimot ikke defineres som en måte å gjøre det på, men sees på som en praksis som avhenger av hvilken situasjon og kontekst leder står i. Ledelse er også noe som ikke nødvendigvis ligger kun på en person, men som bør distribueres utover i organisasjonen for å skape eierskap og styrke ledelsesinnflytelsen. Studiene løfter frem effektive ledelsespraksiser, som er essensielle for å kunne lykkes med å utvikle kvalitet i barnehage. Dette handler om å utvikle tydelige felles mål, støtte de ansattes utvikling og legge til rette for en læringskultur bygget på samarbeid. Ledelsen må derfor prioritere disse områdene for å lykkes med implementering og skape en sterk læringskultur basert på samarbeid.Increasing demands for quality in kindergartens through national guidelines necessitate continuous changes within these institutions. This places significant demands on kindergarten leadership and their ability to implement new and improved practices. This master's thesis aims to illuminate various perspectives on the role of leadership in kindergarten development through two articles, enabling them to meet the requirements and expectations set forth.
The master's thesis employs both quantitative and qualitative methods to address the research questions. Article 1 is a quantitative study analyzing the relationship between leadership in kindergartens and collaboration among staff. The study is based on the employee survey from the research project "Culture for Learning." The results indicate that employees perceive leadership as good and collaboration as strong. There is a strong correlation between leadership and collaboration, implying that employees who view leadership positively also perceive collaboration positively, and vice versa.
Article 2 is a qualitative study examining how kindergarten managers lead implementation processes in kindergarten change efforts. Through semi-structured interviews with two kindergarten managers, it is revealed that leadership is a crucial factor for successful implementation. The kindergarten managers emphasize goals, employee involvement, facilitation of collective learning, and structure. To succeed in implementation, the kindergarten managers distribute leadership, ensure a common knowledge base, and focus on clear plans.
The master's thesis concludes that leadership is a decisive factor in implementation processes and collaboration. Leadership cannot be defined as a single approach but is seen as a practice dependent on situation and context. Leadership should be distributed throughout the organization to create ownership of the work and strengthen leadership influence. Effective leadership practices, such as developing clear common goals, supporting employee development, and facilitating a learning culture built on collaboration, are essential for successfully developing quality in kindergartens
Elevers Opplevelse av Helsekompetanse i Kvinnehelse: Rollen til Naturfagundervisning og Digitale Informasjonskilder
Get PDFDenne studien undersøker elevers helsekompetanse i kvinnehelse og hvilken rolle skolen og naturfaget har i deres utvikling av denne kompetansen. Studien har som formål å undersøke hvordan elever vurderer sin egen helsekompetanse og helseundervisning, og hvilke informasjonskilder de bruker i søk etter helseinformasjon. Basert på dette har jeg formulert følgende problemstilling: «Hvordan opplever elever at naturfagundervisningen, sammen med andre informasjonskilder, bidrar til deres helsekompetanse omkring kvinnehelse?».
Studien baserer seg på en kombinert metode av datainnsamling, der et digitalt nettskjema samler inn både kvantitative og kvalitative data fra elever på 7. trinn, 10. trinn og 2. året på videregående. Totalt har studien 192 respondenter. For å analysere datamaterialet er det brukt en utvidet versjon av Nutbeams (2000) modell for helsekompetanse, som inkluderer scientific health literacy som et nivå for helsekompetanse. Studien vektlegger også effekten av et mer digitalisert informasjonslandskap, og hvordan dette krever utvikling av ungdommens evne til kritisk tenkning og kildekritikk. Funnene fra studien viser at elevene i liten grad opplever at skolen bidrar til helsekompetanse i kvinnehelse, og det er et større behov for å tydeliggjøre kjønnsperspektivet i naturfagets helseundervisning. Videre viser studien at ungdom i større grad mottar informasjon fra digitale ressurser, og har mer tillit til hjemmet og medier enn helsevesenet og skolen i søk etter helseinformasjon.
Nøkkelord: Helsekompetanse, kvinnehelse, scientific literacy, informasjonskilder, naturfagundervisning.This study investigates students´ health literacy in women´s health and the role of school and science education in their development of health literacy. The study aims to examine how students assess their own health literacy and health education, and which information sources they use when searching for health information. Based on this, I have formulated the following thesis statement: “How do students perceive that science education, along with other information sources, contributes to their health literacy regarding women´s health?”
This study employs a mixed-method approach to data collection, where a digital survey gathers both quantitative and qualitative data from students in 7th grade, 10th grade and the 2nd year of upper secondary school. In total, the study has 192 respondents. To analyze the data, an extended version of Nutbeam´s (2000) model for health literacy is used, which includes scientific health literacy as a level of health literacy. The study also emphasizes the effect of a more digitized information landscape how this necessitates the development of adolescents´ ability for critical thinking and source criticism. Findings from the study show that students rarely perceive the school as contributing to health literacy in women´s health, and there is a greater need to clarify the gender perspective in the health education of science subjects. Furthermore, the study indicates that adolescents increasingly receive information from digital resources and have more trust in the home and media than in the healthcare system and school when seeking health information.
Keywords: Health literacy, women´s health, scientific literacy, information sources, science education
Skolens tverrfaglige samarbeid med eksterne instanser en kvalitativ studie
Get PDFSammendrag
I denne oppgaven har vi undersøkt hvordan ansatte ved tre ulike ungdomskoler i to forskjellige kommuner, opplever og erfarer det tverrfaglige samarbeidet med eksterne instanser rundt elever med psykososiale utfordringer. Forskningsspørsmålene våre legger vekt på hvilke faktorer som gjør at det tverrfaglige samarbeidet fungerer og hvilke som gjør samarbeidet utfordrende. Videre har vi undersøkt hvordan det tilrettelegges for medvirkning rundt elever med psykososiale utfordringer i det tverrfaglige samarbeidet. Våre funn vil diskuteres på både system- og individnivå.
I vår forskning har vi benyttet en kvalitativ metode der vi har intervjuet ni informanter, vi har tatt utgangspunkt i fenomenologien som vitenskapelig forankring. Gjennom Virginia Braun og Victoria Clarke sin modell for refleksiv tematisk analyse har vi identifisert fire ulike temaer, der det ene temaet var et funn som oppsto på bakgrunn av hva informantene var opptatt av. Våre resultater viser at det foreligger et bredt spekter av ulike psykososiale utfordringer som elevene strever med. Videre viser våre funn at relasjonelle og strukturelle faktorer har betydning for hvordan informantene opplever det tverrfaglige samarbeidet. Faktorer som informantene mener bør ligge til grunn for et godt tverrfaglig samarbeid er; forankring av det tverrfaglige samarbeidet, felles målsetting, kjennskap til hverandre, gjensidig tillitt og respekt, faste representanter, tilgjengelighet, samt avklarte roller, forventinger og en tydelig ansvarsfordeling. Faktorer som våre informanter trekker frem som hemmende for det tverrfaglige samarbeidet er; Personavhengighet, manglende ressurser og forebygging, taushetspliktens begrensinger, samt manglende opplevelse av nytteverdi i enkelte situasjoner. Ett funn som informantene var svært opptatt av, handler om de ansattes opplevelse av å bli sittende igjen med for mye ansvar, samtidig som det mangler tilbud til elever med sammensatte utfordringer. Samtlige av informantene var opptatt av å tilrettelegge for elevenes medvirkning i det tverrfaglige samarbeidet. Medvirkning fremstår som essensielt for fremdriften i samarbeidet, da samtlige av informantene trekker frem at voksenstyrte tiltak ikke fungerer. Videre viser våre funn at relasjonen mellom de skoleansatte og elevene er helt sentral når det kommer til elevenes medvirkning. Gjennom informantenes fortellinger, kontekstualiserer de hvordan ulike suksesskriterier og utfordringer i det tverrfaglige samarbeidet kan se ut innenfor en skolekontekst.Abstract
In this thesis, we have explored how employees at three different lower-secondary schools in two different municipalities experience interdisciplinary collaboration with external agencies regarding students with psychosocial challenges. Our research questions explore the factors that facilitate successful interdisciplinary collaboration and the challenges that may inhibit it. Furthermore, we have investigated how pupil participation is facilitated in matters that concern them. Our findings will be discussed at two different levels of analysis, namely a system and an individual level.
We have chosen a qualitative research approach, where we interviewed nine informants and moreover the scientific basis is anchored in phenomenology. Utilizing Virginia Braun and Victoria Clarke's model for reflexive thematic analysis, we have identified four different themes, where one theme was a finding that arose based on issues the informants were concerned about. Our results reveal a wide range of challenges that students may struggle with. Furthermore, we have brought to light that relational and structural factors are important for how our informants experience the interdisciplinary collaboration. More specifically, our findings show that basic factors that facilitate good interdisciplinary collaboration are: Grounding of the interdisciplinary collaboration, common goals, knowledge of each other, mutual trust and respect, permanent representatives, availability, as well as clarified roles, expectations and a clear division of responsibilities. Additionally, our study uncovered factors that inhibit the interdisciplinary collaboration revealed through our informants’ statements. These were: Dependency on individuals, lack of resources and prevention, limitations of the legislation regarding the duty of confidentiality, as well as the lack of perceived usefulness in certain situations. Furthermore, the school employees’ experience to be left with too much responsibility, due to a lack of services for students with complex challenges. Lastly, we identified that all the informants were concerned with facilitating pupil participation in the interdisciplinary collaboration. Pupil participation appears to be essential to secure progress in interdisciplinary collaboration of this type, as all informants highlight that adult-led measures do not work adequately. Regarding this matter, it seems like that the relationship between school staff and students is highly crucial when it comes to student participation. The mentioned success criteria and pitfalls for the interdisciplinary collaboration is extensively contextualized within a school context through the informants’ narratives
Hvor mye listverk trengs det for å kunne ramme inn et bilde? Et utforskende undervisningsopplegg med utgangspunkt i en tradisjonell formeloppgave.
Get PDFDenne entreprenørielle masteroppgaven består av to deler: Del 1 er en lærerveiledning til undervisningsopplegget, og del 2 er en skriftlig begrunnelse og refleksjon.
Målet med forskningen har vært å utvikle et utforskende undervisningsopplegg som reflekterer innholdet i flere av kjerneelementene i læreplanen for matematikkfaget, samt kompetansemål for ulike trinn hvor opplegget kan være aktuelt.
Problemstilling:
Utvikling av et utforskende undervisningsopplegg med utgangspunkt i en tradisjonell formeloppgave.
Undervisningsopplegget har som formål å gi elevene innsikt i sammenhengen mellom listbredde og den listelengden som kreves for å ramme inn et bilde med skråskjærte lister. Opplegget legger til rette for at elevene arbeider konkret med problemstillingen i første fase, og deretter utvikler og kommuniserer en mer generell forståelse gjennom videre utforskning.
Forskningsspørsmål:
FS1. Hvordan legger undervisningsopplegget til rette for at elevene kan jobbe utforskende?
FS2. I hvilken grad benytter elevene konkretiseringsmaterialet i utforskningen?
FS3. Hvordan viser elevene innsikt i sammenhengen mellom listbredde og listelengde ved skråskjæring?
Pedagogisk designforskning har vært den overordnede metoden. I tillegg til pilotprosjekter er undervisningsopplegget prøvd ut i to omganger. Observasjon og feltsamtaler er benyttet for datainnsamling.
Funnene tyder på at det er mulig å utvikle et utforskende undervisningsopplegg der elevene kan oppnå og kommunisere innsikt i sammenhengen mellom listbredde og mengden listverk som kreves for å ramme inn med skråskjærte lister.This entrepreneurial master’s thesis consists of two parts: Part 1 is a teacher’s guide to the teaching design, and Part 2 is a written rationale and reflection.
The aim of the research has been to develop an inquiry-based teaching approach that reflects key elements of the Norwegian mathematics curriculum, as well as competence aims across multiple grade levels where the design may be relevant.
Research question:
Development of an inquiry-based teaching design, based on a traditional formula task.
The teaching design aims to help students gain insight into the relationship between moulding width and the total moulding length required to frame a picture with mitred corners. The design facilitates a process where students begin by working concretely with the problem and gradually develop and communicate a more general understanding through continued exploration.
Research questions:
RQ1. How does the design enable students to engage in inquiry-based work?
RQ2. To what extent do students make use of concrete materials in their exploration?
RQ3. How do students demonstrate insight into the relationship between moulding width and moulding length in the case of mitred framing?
Educational design research has served as the overarching methodology. In addition to pilotprojects, the teaching design was tested in two further rounds. Data collection methods included observation and field conversations.
The findings suggest that it is possible to develop an inquiry-based teaching design in which students can achieve and articulate an understanding of the relationship between moulding width and the amount of material required for mitred framing
Using Generalizability Theory to examine the effects of presentation order on classroom observation scores
Get PDFBackground: Scores from classroom observations serve as important pieces of information for educational researchers, practitioners, and policymakers. However, scoring procedures typically remain untested. This study aims to investigate the effect of sequential and nonsequential scoring of lesson segments from videotaped Norwegian mathematics and science classrooms.
Methods: Using a cross-over design, we randomly assigned four raters to score 30 videotaped lessons in sequential (SEQ) or nonsequential (NON) 20-min segments. We explored means as well as correlations across conditions and conducted Generalizability Studies (G Studies) to estimate the precision of scores.
Results: We found marginal fluctuations in scores across conditions, and correlation analysis indicated similar rankings of lessons and classrooms. However, G Studies reveal that nonsequential scoring captures a greater proportion of between-classroom variance, while sequential scoring captures more variance between lessons. This also implies that the precision of scores varies across conditions and the unit of analysis.
Conclusion: The findings suggest that scoring procedures could affect decision-making drawing on scores from classroom observation. We argue, however, that results depend to some extent on the observation system used to generate the scores. Therefore, we encourage researchers to replicate our findings with other observation systems.publishedVersio
Aldersvennlig boligbygging; aktørsamarbeidets betydning for innovasjon og gjennomføring
Get PDFDenne kvalitative masteroppgaven tar for seg aldersvennlig boligbygging som et
samskapningsfenomen, og ser på hvordan aktørsamarbeidet mellom kommunene, Husbanken
og utbyggerne samarbeider for å skape aldersvennlige boliger. Ved seks semistrukturelle
dybdeintervjuer av informanter tilhørende de respektive aktørene, målrettet
litteraturgjennomgang og drøfting mot relevant teori har denne oppgaven kartlagt noen
elementer ved denne samskapningsprosessen, og videre identifisert de tilhørende hemmende
og fremmende momentene.
Sentrale funn ved studien viser hvordan Husbankens tilskuddsordninger og tilhørende
rammebetingelser kan påvirke skapningen av disse boligene, det er identifisert manglende
rolleforståelse blant aktørene, og foreligger konkurrerende institusjonelle logikker som skaper
spenninger ved samarbeidet. Funnene avdekte også en dominans av formaliserte
kunnskapsoverføringer mellom Husbanken og kommunene, mens utbyggernes større grad av
taus kunnskap ofte hadde et behov for mer modifiserte tilpasninger til sin praksis.
Med utgangpunkt i samskapningsteori, institusjonell logikk og translasjonsteori ble disse
resultatene videre analysert for å besvare problemstillingen. Sluttresultatet peker særlig på
betydningen av velfungerende samhandlingsarenaer, som blant annet kan kunne styrke
aktørenes gjensidige tillitt, være en samlende plattform, tilrettelegge for mer treffsikre
virkemidler, og dempe flere av de identifiserte hemminger vedrørende
samskapningsprosessen.
Studiens resultater samlet sett indikerer potensialer ved samskapningen ved bygging av
aldersvennlige boliger, og noen av momentene som påvirker både samskapning og
innovasjon.This qualitative master’s thesis examines age-friendly housing as a co-creation phenomenon,
focusing on how collaboration among municipalities, the Norwegian State Housing Bank
(Husbanken), and private developers works to deliver age-friendly homes. Through six semistructured, in-depth interviews with key representatives of each stakeholder group, a targeted
literature review, and critical engagement with relevant theoretical frameworks, the study
maps out core elements of this co-creation process and identifies the factors that impede or
promote it.
Key findings demonstrate how Husbanken’s grant schemes and associated regulatory
frameworks can both enable and constrain these housing initiatives. The analysis reveals a
lack of shared role clarity among the actors and highlights competing institutional logics that
generate tensions within the partnership. It also uncovers a predominance of formalized,
document-based knowledge transfers between Husbanken and the municipalities, whereas
developers’ largely tacit, experience-based knowledge often requires more adaptive, tailored
modifications to inform practical implementation.
Grounded in co-creation theory, institutional logics, and translation theory, these results are
further analysed to address the thesis’s overarching research question. The study underscores
the critical importance of well-functioning collaborative arenas: such forums can build
mutual trust, serve as unifying platforms, facilitate more targeted policy instruments, and
mitigate many of the identified barriers to effective co-creation. Overall, the findings point to
significant potential for co-creation in age-friendly housing development, as well as to the
key mechanisms that shape both its success and its capacity for innovation
Lad opp! Bli en brøkmester.
Get PDFI denne masteroppgaven har jeg ved bruk av pedagogisk designforskning i tre faser utviklet et matematisk spill for 5. trinns elever innenfor temaet brøk. Spillet har blitt testet, endret og retestet med utgangspunkt i tre designprinsipper; 1. Bidrar til at elevene er i flytsonen, 2. Gir rom for ulike elevstrategier og 3. Bruker ulike representasjonsformer.
Spillet går ut på at klasser på samme klassetrinn spiller mot hverandre, for eksempel A mot B. Gjennom en fiktiv klassetur til Tusenfryd møter elevene kontekstbaserte oppgaver om lik deling, hvor de gruppevis innad i hver klasse skal jobbe sammen om å finne så mange ulike løsninger på en oppgave som mulig. Gjennom flere spillrunder samler elevene poeng på en powerbank som føres over på klassens mobiltelefon. Hvilken klasse fyller opp telefonen først?
Hensikten med å lage et spill i matematikk er at en slik aktivitet kan bidra til å øke elevers forståelse for tema brøk på 5. trinn. Spillet startet først som en prototype som ble utviklet basert på teori. Deretter ble det gjort utprøvinger i to sykluser, hvor jeg testet, endret og forbedret produktet mitt med utgangspunkt i de tre designprinsippene. Designprinsippene er forankret i hvert sitt teoretiske rammeverk, som har dannet grunnlaget for utarbeidelsen av tematiske og kategoriske analyseskjemaer.
Erfaringer gjennom de to syklusene viser at spillet gir rom for ulike elevstrategier og elevene bruker ulike representasjonsformer. Resultater fra syklus en og to tyder begge på at det er flere elementer som er tilstede for at elevene er i flytsonen, men det er samtidig noen elementer ved spillet som bør endres for å få den optimale opplevelsen i flytsonen, som Csikszentmihalyi (2008) beskriver. Konklusjonen er at spillet fungerer, men det er rom for forbedringer som kan vurderes å utforske videre.In this master thesis, I have developed a mathematical game for 5th graders within the topic fractions, using pedagogical design research in three stages. The game is tested, modified and retested based on three design principles; 1. Contributes for the students to maintain flow, 2. Gives room for different strategies and 3. Uses different representations.
The game is about classes at the same grade level playing against each other, for example A against B. The students meet contextual equal-sharing problems, through a fictional trip to Tusenfryd, where they in groups in each class are going to solve a problem in as many ways as possible. Through multiple rounds, the students collect points on their groups powerbank, which transfers to the class phone. Which class is the first to fill up their phone?
The purpose of creating a game within mathematics is that such an activity can contribute to increase 5th graders' understanding of fractions. The game started as a prototype which was developed based on theory. Next the game was tested, modified and retested through two cycles based on the three design principles. The design principles are each rooted in a framework, which is the foundation of the thematic and categorical analysis scheme.
Experiences from both cycles shows that the game gives room for different strategies and the students uses different representations. Results from cycles one and two both implicates that multiple elements, to maintain flow, is present, but at the same time some of the game elements should be changed to get the optimal flow experience, such Csikszentmihalyi (2008) describes.The conclusion is that the game works, but there is room for improvement that could be considered for further exploration
Kooperativ læring gjennom aktiviteter i par med fokus på positiv gjensidig avhengighet, trygghet og tilhørighet
Get PDFSammendrag
Dokumentet er en del av min entreprenørielle masteroppgave og er delen om «skriftlig begrunnelse og refleksjon».
Med pedagogisk designforskning har jeg utviklet ulike aktiviteter gjennom kooperativ læring i par kroppsøving, som fokuserer på å styrke trivsel og inkludering på en ungdomsskole i Akershus. Elevgruppa som har deltatt i prosjektet anses som en vanlig elevgruppe med variasjon i mangfoldet. Aktivitetene er bygget opp av designprinsippene: positiv gjensidig avhengighet, trygghet og tilhørighet. De totale 4 øktene har vært testet ut i to sykluser gjennom systematisk og vitenskapelig metode, hvor de etter første gjennomføring ble redesignet etter designprinsippene. Det didaktiske produktet jeg har laget er en nettside med de aktivitetene som fungerte best ut ifra prinsippene, som er åpen for alle. Øvelsene er utviklet for elever fra 8.-10., men kan også brukes på mellomtrinnet.
Min lokale undervisningsteori er følgende: «Parsamarbeid der elevene opplever positiv gjensidig avhengighet, trygghet og tilhørighet kan fremme trivsel og utvidet ansvarshorisont».Abstract
This document is a part of my entrepreneurial master´s thesis and is the part about «written justification and reflection».
With educational design research, I have developed various activities through cooperative learning in pairs in psycical education, that focus on strengthening well-being and inclusion at a middle school in Akershus. The student group that has participated in the project is considered a regular student group with variation in diversity. The activities are build on the design principles: positive inderdependene, security and belonging. The total of 4 sessions have been tested in two cycles through a systematic and scientific method, where after the first implementation they were redesigned according to the design principles. The didactic product I have created is a website with the activities that worked best base don the principles, which is open to everyone. The exercises are developed for students from 8th-10th grade, but can also be used in the middle school.
My locas teaching theory is the following: «Pair cooperation where students experience positive interdependence, security and belonging can promote well-being and an expanded horizon of responsibility»
"Det er ikke farlig, men det er ekkelt!" Elevers sansemessige og følelsesmessige erfaringer i skolehagen
Get PDFBarn tilbringer stadig mindre tid i naturen, og det uttrykkes bekymring for at dette vil ha negative konsekvenser på flere områder. Blant annet er en bekymret for hvordan dette vil påvirke barnas forhold til naturen og deres vilje og evne til å ta vare på miljøet. Samtidig rettes det fra enkelte hold kritikk mot naturfaget, der det blant annet pekes på at det er for mye vekt på de kognitive sidene ved faget, og at det oppleves som lite relevant for elevene. Det finnes lite forskning på de affektive sidene ved naturfagundervisning generelt og i sammenheng med skolehage. Denne masterstudien undersøker hvordan naturfagundervisning knyttet til skolehage kan legge til rette for at elever kan gjøre sansemessige og følelsesmessige erfaringer. For å undersøke dette retter studien oppmerksomheten mot situasjoner der elever gir uttrykk for sansemessige og følelsesmessige erfaringer i naturfagundervisning knyttet til skolehagen, samt læreres refleksjoner rundt skolehagens muligheter og begrensninger for å legge til rette for slike erfaringer hos elever.
I studien er det brukt kvalitativ metode, og data er samlet inn ved delvis deltakende observasjon og semistrukturerte intervjuer. Det ble gjort observasjoner av fire undervisningsøkter i en ungdomsskoleklasse, og det ble gjennomført to individuelle intervjuer med klassens naturfagslærer samt et fokusgruppeintervju med tre lærere som bruker skolehage i naturfagundervisning. Datamaterialet er analysert ved å bruke en rettet innholdsanalyse.
Funnene viser at skolehagen gir mulighet for at elevene kan gjøre ulike erfaringer med natur. Elevene gir uttrykk for både positive og negative erfaringer, som nysgjerrighet, empati og engstelse. Mange elever er engstelige for å ta i organisk materiale og levende organismer, og dette krever at lærerne må jobbe over tid for at elevene skal bli vant til å forholde seg til ulike elementer i skolehagen. Lærerne gir uttrykk for at elevenes erfaringer i skolehagen er verdifulle. Denne studiens funn kan bidra til en oppmerksomhet om skolehagens muligheter, samt viktige hensyn som må tas når det skal legges til rette for at elever skal kunne gjøre sansemessige og følelsesmessige erfaringer i naturfagundervisningen.Children spend less time in nature than before, and there are concerns that this may have negative consequences in several areas. There is particular worry concerning how this will affect children's relationship with nature and their willingness and ability to care for the environment. At the same time, criticism is directed at science education, pointing out that there is too much emphasis on its cognitive aspects, and that the subject is not experienced as relevant. There is little research concerning the affective aspects of science education in general, and in the context of school gardens. This master's thesis aims to investigate how science education in the school garden can facilitate students' sensory and emotional experiences. To examine this, the study focuses on situations where students express sensory and emotional experiences in science education related to the school garden, and also teachers' considerations of the opportunities and limitations of the school garden to facilitate such experiences for students.
The study uses a qualitative method, and data were collected through partially participatory observation and semi-structured interviews. Observations were made during four science lessons in a middle school class, individual interviews were held with their science teacher, in addition to a focus group interview with three teachers who use the school garden in science education. The data were analyzed using directed content analysis.
The findings show that the school garden gives opportunities for students’ different experiences with nature. Students express both positive and negative experiences, curiosity and empathy, but also fear and distress. Many students are anxious about handling organic material and living organisms, which requires teachers to make an effort for students to become familiar with the various elements in the school garden. Teachers express that the students’experiences in the school garden are valuable. The findings in this study can lead to an awareness of the opportunities of school gardens, and also to considerations that are important when facilitating sensory and emotional experiences in science education