Brage INN
Not a member yet
8669 research outputs found
Sort by
Masteroppgave Veiledning av lærlinger: Veilederes opplevelser og kompetansebehov i møte med lærlingers karriere - og kompetanseutvikling innen helse- og oppvekstfag
Full text linkDenne masteroppgaven omhandler yrkesfaglige veiledere innen helse - og oppvekstsektoren i kommunal sektor som gir opplæring og veiledning til lærlinger.
Oppgavens fokus er inspirert fra et utviklingsarbeid innen fagopplæringen i egen kommune. Temaet kan også knyttes til utdanning - og arbeidslivspolitikk med nye rettigheter innen videregående opplæring og med en politisk satsing på fagopplæringen hvor det også etterspørres mer forskning.
Jeg har i denne studien undersøkt hva veilederne vektlegger i sin veiledning av lærlinger som tar utdanning innenfor helse- og oppvekstfag, - og hvilke kompetanseutviklingsbehov veiledere erfarer at de har. Undersøkelsen er gjennomført med bruk av fokusgruppe som metode for å utvikle data.
Funnene fra fokusgruppeintervjuene viser at BUA -veilederne vektlegger sosial læring og helhetlig veiledning. De er opptatt av en tilpasset yrkesfaglig sosialisering i møte med sine lærlinger. De erfarer behov for å utvikle relasjonell og personlig veilederkompetanse.
HEA - veilederne vektlegger yrkessosialisering med veiledning som et styringsverktøy. De er opptatt av yrkesfaglig sosialisering i organisasjon. De erfarer behov for å utvikle sin profesjonelle identitet.
Funnene er drøftet i lys av teori, forskning og praksisfelt. Konklusjonen er at veiledernes fokus på sosialisering i veiledning av lærlinger er i samsvar med funn fra annen forskning. Inkludering i fellesskap og fokus på organisasjonens behov har stor betydning for lærlingenes læring og utvikling. En betydelig innsats på sosialisering og inkludering i lærlingefeltet kan kobles til at disse gruppene generelt rapporterer god trivsel og motivasjon i lærlingeløpet.
Forskning på feltet på karrierekompetanse fremhever betydningen av selvregulerte karrierekompetanser. Dette innebærer kompetanse til å regulere sin kognisjon, motivasjon, affekt og atferd slik at den enkelte kan oppnå det den ønsker (Talluri et.al., 2024).
Praksisfeltet og denne studien viser at lærlinger har behov for å øve på dette.
Lærlingers behov for selvstyrt karriereutvikling kan i mindre grad bli styrket når veiledere vektlegger sosialisering, slik funnene i denne studien viser.
Veiledere uttrykker behov for å utvikle både grunnleggende veiledningskompetanse og innsikt i eksistensielle tema som mening, frihet, mestring, identitet og kall – behov som peker mot en helhetlig kompetanseutvikling
Erfaringer fra praksisfeltet og forskning belyser behovet for løfte frem yrkesdidaktikken, noe som i mindre grad kom fram i denne studien når veiledere snakket om sine kompetanseutviklingsbehov.
Det kan dermed være en sammenheng i lærlingers behov for å utvikle selvregulering og at dette er mindre i fokus i veiledning og at veiledere ikke etterspør mer kompetanse på området.
Det kan være vanskelig og etterspørre kompetanse man har mindre begreper for, og jeg har reflektert over om det da er lettere og etterspørre mer kompetanse innenfor et område man har en tenkning og språk for.
Studien viser at dersom den yrkesfaglige opplærlingen skal styrkes er det behov for at veiledernes grunnleggende kompetanse generelt i veiledning utvikles. Studien viser at veiledere vil kunne ha fordel av å utvikle sin yrkesdidaktiske kompetanse slik at de gjennom veiledning kan styrket lærlingenes kompetanse til å regulere sin kognisjon, motivasjon, affekt og atferd slik Talluri et.al. (2024) viser til.
I tillegg uttrykker veiledere behov for å utforske mer eksistensielle og psykologiske tema i sin karriere som er svært interessante og viktige områder generelt i alles karriere.
Denne studien har løftet frem sentrale perspektiver i yrkesfaglig opplæring ved å se veiledernes og lærlingenes karriere og praksis i sammenheng. Den er et bidrag til forskningsfokus på fagopplæring som etterspørres, og håpet er at den kan inspirere aktører som ønsker å styrke og videreutvikle opplæringen for både lærlinger og veiledere.Abstract
This master's thesis deals with vocational advisors in the health and welfare sector in the municipal sector who provide training and guidance to apprentices. The focus of the thesis is inspired by development work within vocational training in my own municipality. The topic can also be related to education and labor market policy with new rights within upper secondary education and with a political investment in vocational training where more research is also being requested. In this study, I have examined what the advisors emphasize in their guidance of apprentices studying in health and welfare professions, and what competence development needs the advisors experience they have. The survey was conducted using a focus group as a method to develop data.
The findings from the focus group interviews indicate that BUA -guides emphasize social learning and holistic guidance. They are concerned with tailored vocational socialization in their encounters with their apprentices. They experience a need to develop relational and personal guidance competence. HEA -guides emphasize vocational socialization with guidance as a management tool. They focus on vocational socialization within the organization. They experience a need to develop their professional identity. The findings are discussed in light of theory, research, and practice. The conclusion is that the guides' focus on socialization in the guidance of apprentices aligns with findings from other research. Inclusion in communities and attention to the organization's needs are of great significance for the apprentices' learning and development. A substantial effort on socialization and inclusion in the apprentice field can be linked to these groups generally reporting good well-being and motivation in the apprenticeship process.
Research in the field of career competencies emphasizes the importance of self-regulated career competencies. This involves the ability to regulate one's cognition, motivation, affect, and behavior so that individuals can achieve what they desire (Talluri et al., 2024). The practice field and this study show that apprentices need to practice this. Apprentices' need for self-directed career development may be less strengthened when advisors emphasize socialization, as the findings of this study indicate.
Guides express the need to develop both fundamental guidance competence and insight into existential themes such as meaning, freedom, mastery, identity, and vocation – needs that point towards a holistic competence development. Experiences from the practice field and research highlight the need to elevate vocational pedagogy, which was less emphasized in this study when guides spoke about their competence development needs. There may thus be a connection between apprentices' need to develop self-regulation and the fact that this is less focused on in guidance and that guides do not demand more competence in the area. It can be difficult to request competence for which one has fewer concepts, and I have reflected on whether it is easier to request more competence within an area for which one has thinking and language.
The study shows that in order to strengthen vocational education, there is a need to develop the basic competencies of the mentors generally in guidance. The study indicates that mentors could benefit from developing their vocational didactic competencies so that through guidance they can strengthen the apprentices' ability to regulate their cognition, motivation, affect, and behavior as pointed out by Talluri et al. (2024). Additionally, mentors express a need to explore more existential and psychological themes in their careers, which are very interesting and important areas generally in everyone's career. This study has highlighted central perspectives in vocational education by relating the careers and practices of mentors and apprentices. It contributes to the research focus on vocational training that is in demand, and the hope is that it can inspire stakeholders who wish to enhance and further develop the education for both apprentices and mentors
Digital transformasjon og endringsledelse i kommunal sektor
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker hvorfor endringsledelse er essensielt for å kunne drive med digital transformasjon og datadreven beslutningstaking i en mellomstor norsk kommune. Studien tar for seg en kvalitativ tilnærming gjennom semistrukturerte dybdeintervjuer med ledere innen helse- og omsorgssektoren i Porsgrunn kommune for å belyse deres erfaringer og perspektiver. Bakgrunnen for studien er erkjennelsen av at digitalisering handler om mer enn bare teknologi; det krever systematisering av digitale løsninger og bruk av data for gode beslutninger. Norske kommuner opplever et press om å modernisere tjenestene sine, samtidig som de navigerer i et komplekst regelverk og har begrensede ressurser.
Det teoretiske rammeverket bygger på institusjonell teori, som forklarer hvordan eksterne faktorer påvirker digitaliseringsvalg i offentlig sektor. Endringsteori, representert ved Lewins tretrinnsmodell og Kotters åttestegsmodell, gir innsikt i prosessen for å lede og forankre endringer. Ressursbasert teori (RBV) fremhever viktigheten av ressurser og egenskaper for å oppnå strategiske fordeler i en digital transformasjon. Endringsledelse knytter disse teoriene sammen ved å sikre at press og insentiver, strategisk retning, og tilgjengelige ressurser håndteres effektivt.
Funnene i studien viser at det er varierende kjennskap til kommunens digitaliseringsstrategi, og at digitale løsninger ofte oppleves som fragmenterte og mangler samspill, noe som fører til dobbeltarbeid og redusert nytteverdi. Opplæring i nye systemer oppleves også som mangelfull, og systemenes brukervennlighet trekkes frem som avgjørende. Videre avdekker studien at potensialet for å ta strategiske beslutninger basert på data fra systemene ikke er fullt utnyttet, da data ofte krever betydelig bearbeiding og tilliten til data i enkelte systemer er lav.
Når det gjelder endringsledelse, viser funnene at motstand mot endring ofte oppstår når ansatte ikke ser meningen med endringen eller mangler synlig begrunnelse. Tydelig kommunikasjon, informasjon og involvering av ansatte er nøkkelfaktorer for å redusere motstand og skape eierskap til endringsprosessene. Kontinuerlig oppfølging er essensielt for å sikre at endringer fester seg og at ansatte ikke faller tilbake til gamle vaner. Ledelsen spiller en avgjørende rolle i å kommunisere visjonen, skape engasjement og følge opp endringene.
Diskusjonen knytter funnene opp mot teorien og understreker at digitaliseringen i kommunen fremstår som fragmentert, og at det er en bevissthet rundt at digitalisering handler om mer enn bare teknologi. Manglende felles retning og fragmenterte systemer kan skyldes både interne og eksterne faktorer, inkludert institusjonelt press og kommunens ressurser. Studien konkluderer med at endringsledelse spiller en koordinerende rolle i å navigere mellom institusjonelt press, kommunens ressurser og egenskaper, og hvordan ansatte håndterer endringer knyttet til digital transformasjon. For å lykkes med digital transformasjon og datadreven beslutningstaking må kommunen adressere både tekniske og menneskelige aspekter ved endring gjennom effektiv endringsledelse. Dette innebærer å skape forståelse for nødvendighet og nytteverdi, planlegge og gjennomføre endringer, sikre god oppfølging og forankring, samt prioritere kompetanseutvikling og brukervennlighet.This master's thesis explores why change management is essential for driving digital transformation and data-driven decision-making in a mid-sized Norwegian municipality. The study uses a qualitative approach through semi-structured in-depth interviews with leaders in the health and care sector in Porsgrunn Municipality to highlight their experiences and perspectives. The background for this study is the recognition that digitalization is about more than just technology; it requires the systematic implementation of digital solutions and the use of data for informed decision-making. Norwegian municipalities face pressure to modernize their services while navigating complex regulations and working with limited resources.
The theoretical framework is based on institutional theory, which explains how external factors influence digitalization choices in the public sector. Change theory, represented by Lewin’s three-step model and Kotter’s eight-step model, provides insight into the process of leading and anchoring changes. The resource-based view (RBV) highlights the importance of internal resources and capabilities for achieving strategic advantages in digital transformation. Change management connects these theories by ensuring that external pressures, strategic direction, and available resources are effectively managed.
The study's findings indicate that awareness of the municipality’s digitalization strategy varies, and digital solutions are often perceived as fragmented and lacking integration, leading to redundant work and reduced efficiency. Training in new systems is also seen as insufficient, and usability is emphasized as a critical factor. Furthermore, the study reveals that the potential for making strategic decisions based on data is not fully utilized, as data often require significant processing, and trust in certain systems' data quality is low.
Regarding change management, the findings show that resistance to change often arises when employees do not see the purpose of the change or lack a clear justification. Clear communication, information sharing, and employee involvement are key factors in reducing resistance and fostering ownership of change processes. Continuous follow-up is essential to ensure that changes are sustained and that employees do not revert to old habits. Leadership plays a crucial role in communicating the vision, fostering engagement, and overseeing the implementation of changes.
The discussion links the findings to theory, emphasizing that digitalization in the municipality appears fragmented, and there is an awareness that digitalization involves more than just technology. The lack of a unified direction and fragmented systems may be attributed to both internal and external factors, including institutional pressures and the municipality’s resources. The study concludes that change management plays a coordinating role in navigating institutional pressures, municipal resources and capabilities, and employee adaptation to changes related to digital transformation. To succeed in digital transformation and data-driven decision-making, the municipality must address both technical and human aspects of change through effective change management. This includes creating an understanding of the necessity and benefits of digitalization, planning and implementing changes, ensuring proper follow-up and anchoring, and prioritizing competence development and usability
«Rektor som kulturbygger og endringsleder» "The principal as a culture builder and leader of change"
Full text linkPedagogisk ledelse er rektors arbeid med å utvikle skolens kjerneoppgaver som undervisning
og læring, gjennom å støtte lærernes profesjonsutvikling, fremme et inkluderende
læringsmiljø og sikre at undervisningen er målrettet, forskningsbasert og tilpasset elevenes
behov (Robinson, 2014; Paulsen & Jenssen, 2023). Pedagogisk ledelse, slik det beskrives i
forskning (Robinson, 2014; Paulsen & Jenssen, 2023), innebærer at skoleledere tar aktivt
ansvar for å utvikle undervisningens kvalitet og sikre et inkluderende læringsmiljø. Dette
harmonerer tett med overordnet del av læreplanen (Kunnskapsdepartementet, 2017), som
slår fast at skolen skal fremme danning, læring og inkludering, og at alle elever skal få
utvikle sine evner i et trygt og støttende fellesskap.
Oppgaven tar utgangspunkt i at rektors relasjons-, faglige- og strategiske kompetanse har
betydning for profesjonsutviklingen i skolen. Oppgaven tar utgangspunkt i to artikler der det
er gjennomført to empiriske undersøkelser, tekstanalyse og dybdeintervju.
Forskningsspørsmålet i artikkel 1 er: Hvordan kommer tidlig innsats til uttrykk i Meld. St .6
(2019-2020) og hvilke krav til rektors kompetanse trekkes frem for å oppfylle intensjonen om
tidlig innsats?
Forskningsspørsmålet i artikkel 2 er: Hvordan oppfatter rektor tidlig innsats og sin egen rolle
i forbedringsarbeidet med tidlig innsats i skolen?
Oppgaven er en avsluttende masteroppgave i masterstudiet Utdanningsledelse ved
Høyskolen i Innlandet, nå Universitetet i Innlandet.Pedagogical leadership refers to the principal's work in developing the core tasks of the school,
teaching and learning, by supporting teachers’ professional development, promoting an
inclusive learning environment, and ensuring that instruction is purposeful, research-based,
and adapted to students’ needs (Robinson, 2014; Paulsen & Jenssen, 2023). Pedagogical
leadership, as described in research (Robinson, 2014; Paulsen & Jenssen, 2023), involves
school leaders taking active responsibility for improving the quality of instruction and
ensuring an inclusive educational environment. This closely aligns with the core curriculum
(Kunnskapsdepartementet, 2017), which states that schools should promote formation,
learning, and inclusion, and that all students should be able to develop their abilities in a safe
and supportive community.
This thesis assumes that the principal’s relational, academic, and strategic competence plays
a significant role in supporting professional development within the school. The thesis draws
on two academic articles based on empirical investigations, one through text analysis and the
other through in-depth interviews.
The research question in article 1 is: How is early intervention expressed in Meld. St. 6 (2019–
2020), and what competence requirements for principals are emphasized to fulfill the intention
of early intervention?
The research question in article 2 is: How do principals perceive early intervention and their
own role in the improvement work related to early intervention in schools?
This thesis is a final master’s project in the master’s Program in Educational Leadership at
Høyskolen i Innlandet, now the University of Inland Norway
Når natt blir til dag: Elevers uttrykk for døgnsyklusen i tegning
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker hvordan elever på 4., 7., og 10. trinn uttrykker sine mentale modeller om døgnsyklusen gjennom tegning. Temaet for oppgaven er forankret i både LK20 og teori og tidligere forskning knyttet til mentale modeller. Gjennom masteroppgavens problemstilling «Hvordan uttrykker elever på 4. 7 og 10. trinn sine mentale modeller om astronomi?», ble det gjennom tre forskningsspørsmål undersøkt hvordan samtale og diskusjon påvirket tegningene, variasjon på tvers av trinn, og hvordan elevenes prosess med å skape mening kom frem.
Studien har en kvalitativ tilnærming, og datamaterialet består av totalt 75 tegninger fra 40 elever fordelt på tre klassetrinn. Elevene tegnet to tegninger, én før og én etter samtale og diskusjon med medelever. Tegningene ble analysert med en rettet tilnærming, hvor både teoretiske rammer og datamaterialet selv formet analyseverktøyet. Analyseverktøyet bygger på kategoriene personlig assosiasjon og faglig kreativitet, som brukes for å analysere elevenes tegninger som uttrykk for deres mentale modeller i prosess.
Funnene viser at elevtegninger gir innsikt i hvordan elever tenker og skaper mening om abstrakte fenomener. Tegningene synliggjorde både hvordan elevene koblet personlige opplevelser og erfaringer sammen med det faglige innholdet, og alternative forestillinger. Funnene viste at det var en økende bruk av faglig kreativitet på høyere trinn. Samtale og diskusjon bidro i mange tilfeller til utvikling i elevenes uttrykk. Denne masteroppgaven viste at tegning er et verdifullt verktøy for å forstå elevers tenkning i naturfag, og har implikasjoner for både undervisning og videre forskning.This master’s thesis investigates how students in 4th, 7th, and 10th grade express their mental models of the day and night cycle through drawing. The topic is grounded in the Norwegian curriculum (LK20) and in theory and previous research related to mental models. Through the research question “How do students in 4th, 7th, and 10th grade express their mental models in astronomy?”, three sub-questions were explored: how conversation and discussion influenced the drawings, variation across grade levels, and how students’ meaning-making processes were revealed in drawings.
The study has a qualitative approach, and the data material consists of 75 drawings form 40 students across the three grade levels. Each student made two drawings, one before and one after conversation and discussion with peers. The drawings were analyzed using a direct content analysis, where both theoretical frameworks and the data itself shaped the analysis tool. The analytical framework is based on the categories personal association and scientific creativity, which were used to analyze the drawings as expressions of students’ mental models in progress.
The findings show that students drawings provide valuable insights into how students think and make sense of abstract phenomena. The drawings illustrated how students connected personal experiences with scientific content, as well as how alternative conceptions were expressed. The findings also showed an increasing use of scientific creativity at higher grade levels. In many cases, peer conversation and discussion contributed to the development of students’ expressions. This thesis demonstrates that drawing is a valuable tool for understanding student thinking in science, and it has implications for both teaching and further research
På hvilken måte synliggjøres begreper knyttet til mangfold og inkludering gjennom rammeplanen for barnehagen?
Full text linkI denne oppgaven har jeg prøvd å besvare problemstillingen min. Fokuset er på hvilken måte begreper knyttet til inkludering og mangfold kommer til syne gjennom rammeplanen for barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2017). Oppgaven vil i tillegg basere seg på de to forskningsspørsmålene som skal være til hjelp for å besvare problemstillingen. Hva slags begreper tilknyttet inkludering og mangfold finner man igjen i rammeplanen for barnehagen? Hva slags sammenheng har begrepene med inkludering og mangfold? I starten av oppgaven får man et innblikk i tidligere forskning, og dens relevans i det jeg ønsker å undersøke i min oppgave. Etter den tidligere forskningen vil det bli presentert et teorikapittel som redegjør for begreper man senere møter i analyse og drøftedelen av oppgaven. Oppgaven har brukt en kritisk diskursanalyse som metode. Dette ga meg muligheten til å se på blant annet semiotikk, det språklige, makt, og hvem som utøver makten, men og hvem makten går utover. Gjennom metoden er det blitt analysert ni forskjellige utdrag innenfor begreper knyttet til inkludering og mangfold. Det er i tillegg slik at rammeplanen for barnehagen i seg selv som helhet ble analysert ved hjelp av ulike begreper innenfor metoden av oppgaven. Gjennom analysen av oppgaven ble det laget kategorier som kategoriserer funnene i de forskjellige utdragene. Disse kategoriene ble senere brukt som et utgangspunkt i drøftedelen av oppgaven. Drøftedelen av oppgaven tar i tillegg opp ulike perspektiver knyttet til differanser som er individuelle og systematiske, men kobler i tillegg opp disse differansene gjennom å se på mikro og makroperspektiver i samfunnet.In this paper I have tried to answer my thesis that has focus on what terms that are attached to inclusion and diversity in the framework plan for kindergarten (Kunnskapsdepartementet, 2017). The paper will also be based upon the two research questions that will aid in answering the thesis. What terms associated through inclusion and diversity do you find in the framework plan for kindergarten? What association has terminologies to do with inclusion and diversity? At the beginning of the paper, you will get an insight in previous research and its relevance with what I wish to examine through this paper. After the chapter about previous research, it will be presented a theory-based chapter that accounts for terms that later will be presented in the chapters of analysis and discussion. The method used in the paper is critical discourse analysis. This gave me the opportunity to look at the semiotics, the language, power, who uses power and who are suffering from it. Through the method, nine different excerpts have been analyzed in concepts related to inclusion and diversity. The entirety of the framework plan for kindergarten has been analyzed through different terminologies within the method of the paper. The findings in my analysis were grouped into categories. These categories were later used as a foundation to the discussion chapter. The specific findings indicate, among other things, that what happens at the micro level in kindergarten helps us understand what can happen at the macro level in a society
KI-ngo; en refleksjonsbingo om kunstig inteligens og digitalisering
Full text linkDenne oppgaven handler om å bruke refleksjonsbingo som metode for å øke bevissthet rundt kunstig intelligens og digitalisering, samt hvordan metoden kan bidra til å øke engasjementet blant studenter. For å undersøke dette har det blitt utviklet en refleksjonsbingo, som har fått navnet KI-ngo, samt fire ulike designprinsipp som har blitt brukt i utviklingen av refleksjonsbingoen. De fire designprinsippene er gode og relevante spørsmål, spillets funksjonalitet, deltakernes refleksjoner og engasjerende. KI-ngo har til sammen vært gjennom fire sykluser, pluss pilot og testing med veileder. Resultatene fra utprøvingene viser at studentene er positive til denne undervisningsmetodikken og at den kan bidra til økt engasjement. Resultatene peker også på at refleksjonsbingo som metode, kan bidra til at studentene får en økt bevissthet rundt kunstig intelligens og digitalisering. I tillegg kan dette være en måte å jobbe med rammeverket for profesjonsfaglig digital kompetanse, siden spørsmålene i KI-ngo bygger på dette rammeverket. Oppgaven tar også for seg relevant teori og forskning, som jeg har valgt å se opp mot designprisnippene ved hjelp av en selvlagd analysemodell.This thesis explores the use of reflection bingo as a method to increase awareness of artificial intelligence and digitalization, as well as how the method can enhance student engagement. To investigate this, a reflection bingo named KI-ngo has been developed, along with four distinct design principles used in the development of the reflection bingo. The four design principles are good and relevant questions, game functionality, participants' reflections, and engagement. KI-ngo has undergone four cycles, plus pilot and testing with a supervisor. The results from the trials indicate that students are positive about this teaching methodology and that it can enhance engagement. The results also suggest that reflection bingo as a method can increase students' awareness of artificial intelligence and digitalization. Additionally, this can be a way to work with the framework for professional digital competence, as the questions in KI-ngo are based on this framework. The thesis also examines relevant theory and research, which I have chosen to compare to the design principles using a self-developed analysis model
Novel variants of tick-borne encephalitis virus from patient and tick samples in Norway
Full text linkThe annual number of tick-borne encephalitis (TBE) cases in Norway has increased dramatically from 1 case in 1998 to 113 in 2023. Characterization of TBE virus (TBEV) genomes from both clinical samples and tick vectors is necessary to understand disease severity and transmission dynamics. However, clinical samples with intact virus are rare because TBE is usually diagnosed by serology in the post-viremic phase, when the viral load is low and undetectable by molecular methods such as polymerase chain reaction (PCR). To date, Mandal-2009 is the only TBEV sequence from Norway with complete virus genome, sequenced directly from the tick vector. We used a combined approach with newly designed overlapping primer pairs and nanopore sequencing together with Sanger sequencing to obtain nearly complete TBEV genomes from both patient and tick samples from Norway. The patient had severe TBE complicated with hemophagocytic lymphohistiocytosis (HLH). The patient and tick samples were collected 16 km apart, from Telemark and Vestfold Counties, respectively. Pairwise genomic comparison showed 99.7 % identity, and phylogenetic analysis revealed that these sequences were closely related to the TBEV strain from Kumlinge in Åland, Finland, rather than to the previously published Norwegian variant Mandal-2009. These findings confirm the existence of novel TBEV variants in the endemic areas of Telemark and Vestfold Counties of Norway. Our findings highlight the need for continuous monitoring and characterization of novel TBEV genomes in Norway and Europe.publishedVersio
Bærekraftsperspektivet i utdannings- og karrierevalg
Full text linkVideregående elever står overfor flere valg når det gjelder deres utdanning, karriere og livsstil. Samtidig lever vi i en tid der klimaendringer er reelle, de naturlige ressursene er truet, og vi er avhengig av en ny balanse for å ivareta en bærekraftig utvikling. FNs bærekraftsmål signaliserer at det er et gap mellom naturen og dagens sosiale, industrielle og økonomiske aktivitet. Det er vesentlig at det grønne skiftet blir prioritert i verdens samfunn og økonomier. Politiske føringer i Norge er tydelige på at vi har komplekse utfordringer i møte med klima og miljø, derav har vi behov for kompetansekrav og kunnskap, blant annet gjennom økt karriereveieldning. Utdanningssektoren, i tillegg til arbeids- og samfunnsliv må håndtere problematikken og være del av løsningen.
En nettbasert prekodet spørreundersøkelse angående hvilke hensyn elever tar til klimautfordringer og bærekraft i sine utdannings- og karrierevalg, ble besvart av 209 vg3 studieforberedende elever i Norge, høsten 2024. Dataene er presentert ved å bruke figurer fra «Nettskjema.no», samt analysert ved å bruke Excel og Stata (kji-kvadrat tester og frekvenstabeller). Funnene indikerer at elevene har kjennskap til klimaendringene og tilhørende utfordringer. Til tross for dette har flertallet en nøytral holdning til om de tar hensyn til klima og miljø i egne valg av utdanning og karriere, og resultatene viser mer negative holdninger enn positive. Flertallet har også en nøytral holdning til om de er opptatt av å finne bærekraftig arbeid, derimot er flere positive enn negative til denne påstanden. Det er større enighet blant elevene om de er opptatt av å ha en bærekraftig livsstil. Elevene oppfatter altså at det er et skille mellom å ha en bærekraftig livsstil og ha et bærekraftig arbeid.
Et stort flertall av elevene mener at de ikke har blitt påvirket av noen til å reflektere rundt bærekraftsperspektivet i egne valg av utdanning og karriere. Dersom elevene mente at de har blitt påvirket, er det lærerne som blir ansett som avgjørende påvirkere. Elevene mener at elever bør få støtte og veiledning til å reflektere rundt klima og miljø i egne valg. Elevene mener at karriereveiledning bør bidra til at elever kan få dekt egne behov uten at det ødelegger for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. I tillegg mener de at skoler bør hjelpe elever med å oppnå en bærekraftig livsstil og et bærekraftig arbeid. Elever har dermed behov for mer kunnskap for å kunne ta gode valg som ivaretar natur, klima og miljø, både for å oppnå en bærekraftig livsstil og for å sikre bærekraftig arbeid.
Funnene indikerer at det er statistisk signifikant forskjell mellom kvinner og menn til ulike holdninger. Dette gjelder om de har opplevd klimaangst, om de tar hensyn til klima og miljø når de vurderer egen utdanning- og yrkeskarriere, og om de er opptatt av å finne bærekraftig arbeid og ha en bærekraftig livsstil. Kvinner har generelt mer positive holdninger til miljøutfordringer enn menn. Dette gjelder også deres ønske om å få hjelp fra karriereveiledning og skoler til å adressere bærekraft i deres karrierer.
Veiledere balanserer ulike interesser og kan stå i spennet mellom forventninger fra individet og samfunnet. En kan dermed anta at det veksler mellom hvilken tilnærming til karriereveiledning som er til stede i dagens praksis. Sultana sine rasjonaliteter har blitt benyttet som teoretisk perspektiv i analysen. Funnene indikerer at de tre tilnærmingene, teknokratisk, humanistisk og frigjørende, alle er synlige i karriereveieldningspraksiser i skolen. Et stort flertall av elevene mener at de ikke har blitt påvirket av noen til å ta hensyn til bærekraftsperspektivet i sine valg, og har en nøytral holdning til om de er opptatt av å ta hensyn til klima- og miljøfaktorer når de tar beslutninger om utdanning, fremtidig karriereveier og det å finne bærekraftig arbeid. Kan det tolkes som at det er en teknokratisk eller humanistisk tilnærming som er ledende. Dette kan støttes av at elevene tror de vil trenge hjelp til «å finne et bra sted å bo» i fremtiden. På en annen side kan man ut ifra at elevene mener de vil trenge hjelp til «å kunne leve, konsumere og arbeide på en bærekraftig måte» anta at et humanistisk eller frigjørende perspektiv ligger til grunn, der selvrealisering og viktigheten av felleskapet er avgjørende. Den frigjørende tilnærmingen kan også vurderes som synlig, basert på at elevene mener at karriereveiledning bør hjelpe dem med å ta hensyn til bærekraft, og at skolene bør støtte dem i å oppnå bærekraftig arbeid og en bærekraftig livsstil. Dersom bærekraftsperspektivet og grønn veiledning blir prioritert i karriereveiledningspraksiser kan man anta at det skjer et skifte der den frigjørende tilnærmingen vil være ledende og mer synlig, der sosial rettferdighet, fellesskapet og fordeling av ressurser er vesentlig. Secondary school students are confronted with numerous decisions regarding their education, career, and lifestyle. At the same time, we are living in an era where climate change is a reality, natural resources are threatened, and we are dependent on a new balance to ensure sustainable development. The UN’s Sustainable Development Goals (SDGs) indicate that there is a gap between the planetary limits and current social, industrial and economic activity. It is crucial that a green shift is prioritised in the world’s societies and economies. Political guidelines in Norway are clear that we face complex challenges related to climate and the environment, and therefore, there is a need for knowledge and competence requirements, including through increased career guidance. The education sector, in addition to work life and society, need to address the issues and be part of the solution.
An online pre-coded survey explored the extent respondents consider climate challenges and sustainability in their education and career choices and was answered by 209 3rd year upper secondary school students in Norway in the fall of 2024. The data is presented by using figures from “Nettskjema.no” and analysed using Excel (figures) and Stata (chi-squared tests and frequency tables). The findings indicate that the students have knowledge of climate change and associated issues. Despite this, the majority have a neutral attitude toward whether they consider climate and environmental concerns when choosing their education and career. The results show more negative attitudes than positive. The majority also hold a neutral stance on whether they are focused on finding sustainable work. However, more students are positive than negative about this statement. There is a greater agreement among the students in their desire to live a sustainable lifestyle. The students thus perceive a distinction between living a sustainable lifestyle and having a sustainable job.
A large majority of students believe that they have not been influenced by anyone to reflect on the sustainability perspective in their education and career choices. When they are influenced then teachers are recognised as a crucial influence. Students believe they should receive support and guidance to reflect on climate and environmental considerations in their own choices. Students believe that career guidance should contribute to students being able to fulfil their needs without compromising the ability of future generations to meet theirs. Additionally, they believe that schools should help students achieve a sustainable lifestyle and sustainable work. Student thus need more knowledge to make informed choices that protect nature, climate, and the environment, both to achieve a sustainable lifestyle and to secure sustainable work.
According to the findings there is a statistically significant difference between women and men in relation to different attitudes. This includes whether they have experienced climate anxiety, if they consider climate and environmental factors when evaluating their education and career, and whether they are interested in finding sustainable work and having a sustainable lifestyle. Women generally have more positive attitudes to environmental issues than men. This also applies to their desire to get help from career guidance and schools in addressing sustainability in their careers.
Counsellors balance various interests and can be positioned between the expectations of the individual and society. It can thus be assumed that there are shifts between which approach to career guidance is present in current practice. Sultanas’ rationalities have been used as the theoretical perspective in this study. The findings suggest that the three approaches, technocratic, humanistic, and emancipatory, are all visible in current guidance practices in schools. A large majority of the students believe they have not been influenced by anyone to consider sustainability in their choices and have a neutral attitude in relation to climate and environmental factors when making decisions about education, future career paths and finding sustainable work. It can be interpreted that a technocratic or humanistic approach to guidance has been dominant. This can be supported by the fact that students believe they will need help “finding a good place to live” in the future. On the other hand, based on the idea that students think they will need help “living, consuming, and working in a sustainable way”, one could assume that the humanistic or emancipatory approach may be underlying, where self-realisation and the importance of community are crucial. The emancipatory approach may also be interpreted as visible, based on the fact that the students believe career guidance should help them address sustainability, and schools should support them to achieve sustainable work and a sustainable lifestyle. If the sustainability perspective and green guidance are prioritised in career guidance practices, it can be assumed that a shift will occur in which the emancipatory approach becomes dominant and more visible, where social justice, community and the distribution of resources are essential
Et fag som speiler habitus
Full text linkHensikten med denne studien er å få innsikt i hvordan elever fra studiespesialisering og idrettsfag opplever breddeidrettsfaget. Til tross for at faget er et populært valgfag blant idrettsaktiv ungdom, har det i stor grad blitt oversett i forskningen. For å kunne tilby opplæring som er i tråd med læreplanen, og som samtidig engasjerer og utfordrer elevene, er det relevant å løfte fram elevenes stemmer og deres opplevelser av ulike sider ved faget.
Studien har derfor en kvalitativ tilnærming, der åtte informanter har delt sine opplevelser med faget. Halvparten av elevene tilhørte studiespesialisering, og den andre halvparten gikk idrettsfag. Elevene deltok i individuelle, semistrukturerte intervjuer. Intervjudataene ble deretter transkribert og analysert ved hjelp av Braun & Clarkes (2022) refleksive tematiske analyse (Braun & Clarke, 2022). Analyseprosessen gjorde det mulig å identifisere mønstre i og på tvers av intervjudataene, og resulterte i fire ulike temaer som belyser forskjellige sider ved elevenes opplevelser av breddeidrettsfaget. For å forstå disse opplevelsene blir funnene diskutert med utgangspunkt i Bourdieus sosiologiske begreper: felt, habitus og kapital.
Funnene i denne studien viser at elevene overordnet opplever breddeidrettsfaget som et meningsfullt fag. Det fungerer både som et avbrekk fra en ellers akademisk skolehverdag og som en kontrast til en allerede idrettsaktiv fritid. Elevene som velger breddeidrett, har gjerne en lengre idrettsbakgrunn, noe som ser ut til å bidra til økt trivsel i faget. Trivselen synes å være nært knyttet til elevenes tidligere erfaringer med idrett, samt til det faktum at idretten har en sentral plass i undervisningen. Ferdighetsbasert vurdering verdsettes høyt, og elevene gir uttrykk for at de liker å trene, utvikle seg og oppnå et visst nivå på det de driver med. Det sosiale aspektet trekkes samtidig frem som en viktig faktor i elevenes opplevelser av breddeidrettsfaget, både som en motiverende faktor og tidvis som en kilde til usikkerhet. I lys av Bourdieus teori tyder mye på at elevenes erfaringer er forankret i deres tidligere idrettsbakgrunn og i de ulike formene for kapital de besitter.
Nøkkelord: Idrettsfag, studiespesialisering, Bourdieu, felt, kapital, habitus og intervjuThe purpose of this study is to gain insight into how students from specialization in general studies and sports studies experience the mass sport subject (Norwegian “breddeidrettsfag”). Despite being a popular elective among youth engaged in sports, the subject has been largely overlooked in research. To offer instruction that aligns with the curriculum while also engaging and challenging students, it is important to highlight the students’ voices and their experiences with various aspects of the subject.
This study adopts a qualitative approach, with eight participants sharing their experiences with the subject. Half of the students were from specialization in general studies, while the other half came from sports studies. The students participated in individual, semi-structured interviews. The interview data were transcribed and analyzed using Braun & Clarkes (2022) reflexive thematic analysis (Braun & Clarke, 2022).This analytical process made it possible to identify pattern within and across the interview data, resulting in four distinct themes that shed light on different dimensions of the students’ experiences with the mass sports subject. To better understand these experiences, the findings are discussed through the lens of Pierre Bourdieu´s sociological concepts; field, habitus and capital.
The findings in this study show that students generally perceive the mass sports subject as a meaningful subject. It serves both as a break from otherwise academically focused school day and as a contrast to an already sports-active leisure life. Students who choose this subject often have an extensive sports background, which appears to contribute to increased enjoyment of the subject. This enjoyment seems closely connected to the students’ prior experiences with sports, as well as to the central role that sports play in the instruction. Skill-based assessment is highly valued, and the students express that they enjoy training, developing their skills, and reaching a certain level of performance. The social aspect is also highlighted as an important factor in students’ experiences with the subject, functioning both as a motivator and a source of insecurity at times. In light of Bourdieu’s theory, much suggests that the students’ experiences are rooted in their previous sports backgrounds and the various forms of capital they possess.
Keywords: Sports studies, academic specialization, Bourdieu, field, capital, habitus and intervie
Kollektiv mediering av matematisk kunnskap i fysisk aktiv læring
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker kollektiv semiotisk mediering av matematisk kunnskap på 4.trinn. Problemstillingen er Hva kjennetegner elevers kollektive semiotiske mediering av matematisk kunnskap i fysisk aktiv læring (FAL) på 4.trinn? Masteroppgavens formål er å undersøke hvordan ulike semiotiske modaliteter bunter seg sammen i en kollektiv resonnering om matematisk kunnskap i elevgrupper. De semiotiske buntene i elevenes kollektive matematiske resonnering danner grunnlaget for hva som kjennetegner den semiotiske medieringen.
Gjennom en kvalitativ tilnærming ble det gjennomført observasjon med videoopptak av elevenes arbeid i to matematikkoppgaver. I analysen er det brukt rammeverket for Semiotic bundle av Arzarello (2006) for å se hvordan en semiotisk bunt kan føre til en reaksjon og respons. Rammeverket er tilpasset for å også ivareta blikkets rolle og tegns tyngde og egnethet.
Masteroppgavens funn viser til en utvidet forståelse av kollektiv resonnering i matematikk. Når elever benytter seg av håndgest og verbalt språk som semiotisk bunt i sin matematiske mediering, gir det medelever både visuell og auditiv tilgang til den matematiske tankeprosessen. En slik multimodal representasjon som er matematisk meningsbærende i kollektivet, styrker det matematiske resonnementet. Gjennom fysisk aktiv læring får elever bevegelsesfrihet hvor de kan representere, konstruere og forhandle om matematikk med sine egne kroppsbevegelser i et sosialt perspektiv.This master's thesis explores the collective semiotic mediation of mathematical knowledge in Year 4 through physically active learning (PAL) activities. The research investigates the following question: What characterizes students’ collective semiotic mediation of mathematical knowledge in physical active learning (PAL) in 4th grade? The aim is to examine how various semiotic modalities come together in students’ collective reasoning about mathematics. These semiotic bundles—combinations of gestures, speech, and other expressive modes—form the basis for identifying the characteristics of students' semiotic mediation.
A qualitative research design was employed, involving video observations of student groups engaging with two mathematics tasks. The analysis draws on Arzarello’s (2006) framework of semiotic bundles, with adaptations to include gaze behaviour and the notions of functional load and sign specialisation. This approach enables an examination of how signs function within and across modalities to prompt responses and co-construct meaning.
The findings contribute to an expanded understanding of collective mathematical reasoning. When students combine hand gestures with verbal language as part of a semiotic bundle, they provide peers with both visual and auditory access to their mathematical thinking. These multimodal, meaningful representations support and enrich the collective reasoning process. Furthermore, physically active learning creates opportunities for students to use bodily movement to represent, construct, and negotiate mathematical ideas within a social context