Brage INN
Not a member yet
8669 research outputs found
Sort by
Fremstilling av kjønnsnormer for gutter i barnebøkene Barbie-Nils og pistolproblemet og Regnbue studert opp mot maskulinitetsstudier.
Full text linkI denne masteroppgaven undersøker vi hvordan to gutter fremstilles i to ulike barnebøker og hvordan karakterene opplever å bryte med kjønnsnormer knyttet til leker, interesser og klær. Studien er gjort i form av litterære analyser, som videre spisser seg mot kjønnsframstillinger og kjønnsnormer i bøkene, i lys av maskulinitetsstudier. I analysen ser vi på hvordan verbaltekst, bilder og illustrasjoner spiller ulik rolle i de to barnebøkene og hvordan de på ulik måte er med på å formidle og forsterke bøkenes innhold. Formålet med oppgaven er å kartlegge fremstillinger av gutterollen i to ulike barnebøker og studere dette opp mot et begrenset utvalg av maskulinitetsteori. Vi ønsker å finne ut hva slags kjønnsnormer som ligger til grunn i samfunnene i de to bøkene og se på hvordan bøkene stiller seg i forhold til teorien vi bruker i oppgaven vår. Som en mindre del av oppgaven drar vi også inn hvordan bøkenes tema kan fremme mangfold og heve elevenes kompetanse når det gjelder å stille seg kritisk til kjønnsnormer og heller fokusere på likestilte muligheter for begge kjønn.
Primærlitteraturen som er brukt for å undersøke denne tematikken er bildeboka Barbie-Nils og pistolproblemet (2011) av Kari Tinen og illustrert av Mari Kanstad Johnsen og den illustrerte barneboka Regnbue (2022) av Silje Eckermann og illustrert av Anja Storvandt. Begge bøkene handler om to gutter som bryter med kjønnsnormene de andre karakterene i bøkene har knyttet til jente og gutt. På grunnlag av dette mener vi disse to bøkene er godt egnet for å kartlegge og sammenligne konvensjonelle kjønnsnormene opp mot teori. Sekundærlitteraturen vi har brukt for å undersøke tematikken er kjønnsteori, særlig rettet mot maskulinitetsstudier, bildebokteori, barneboklitteraturteori og dokumenter fra Regjeringen knyttet til normkritiske perspektiver.
Våre litterære analyser viser at fremstillingen av hovedkarakterene våre er kompleks. Hovedpersonene Nils fra Barbie Nils og pistolproblemet og Matheo fra Regnbue går gjennom en prosess for å kunne være seg selv, men Matheo har flere støttende personer rundt seg. Nils er alene og må stå opp mot sin egen far for å få oppfylt ønske sitt om en barbiedukke.In this master’s thesis, we examine how two boys are portrayed in two different children's books and how the characters experience breaking with gender norms related to toys, interests, and clothing. The study is conducted through literary analyses, with a particular focus on representations of gender norms within the books, interpreted through the lens of masculinity studies. In our analysis, we explore how verbal text, images, and illustrations play different roles in the two books and how they contribute in distinct ways to conveying and reinforcing the books’ content.
The aim of the thesis is to map out representations of boyhood in two children's books and to examine these portrayals in relation to a selected body of masculinity theory. We seek to identify the gender norms underpinning the societies depicted in the two books and to consider how the books align with or challenge the theoretical perspectives applied in our study. As a secondary objective, we also discuss how the themes of the books can promote diversity and enhance students’ critical awareness of gender norms, encouraging a focus on equal opportunities for all genders.
The primary literature used to investigate this theme includes the picture book Barbie-Nils og pistolproblemet (2011) by Kari Tinnen, illustrated by Mari Kanstad Johnsen, and the illustrated children’s book Regnbue (2022) by Silje Eckermann, illustrated by Anja Storvandt. Both books center around boys who defy the gender norms that the other characters associate with being a boy or a girl. Based on this, we believe these two books are well suited for mapping and comparing conventional gender norms against relevant theory. The secondary literature consulted includes gender theory with a particular emphasis on masculinity studies, picture book theory, children's literature theory, and governmental documents related to norm-critical perspectives.
Our literary analyses show that the portrayals of the main characters are complex. The protagonists Nils in Barbie-Nils og pistolproblemet and Matheo in Regnbue, each undergo a process of self-acceptance. However, Matheo has several supportive people around him, while Nils must face the challenge largely alone, even having to stand up to his own father in order to fulfill his wish for a Barbie doll
Skjønnlitteratur i en digital tidsalder, En undersøkelse av sosiale mediers påvirkning på motivasjon og evne for å lese skjønnlitteratur blant elever på ungdomstrinnet.
Full text linkSkjønnlitterær lesing er en aktivitet som nå står i en vanskelig situasjon. Denne situasjonen har oppstått som en følge av den digitale revolusjonen og den stadige utviklingen på dette feltet. Norske elever dras mot sosiale medier og blir tidlig lært opp til hyppige skifter, både når det gjelder aktivitet og oppmerksomhet. Følgen av dette er at de får et kort oppmerksomhetsvindu, noe som er utfordrende når de skal sette seg ned for å lese en skjønnlitterær bok, for eksempel en roman. En slik aktivitet krever en helt annen form for oppmerksomhet over lengre tid. I denne masteroppgaven har jeg undersøk sammenhengen mellom ungdommers evne og motivasjon til å lese og sosiale medier.
For å undersøke dette har jeg benyttet kvalitativ metode og intervjuet fire elever på et åttende trinn. Datainnsamlingen ble gjennomført på samme skole. På forhånd forberedte jeg en rekke spørsmål som skulle skape tanker og refleksjoner hos elevene. På den måten fikk jeg fram elevperspektivet gjennom deres egne tanker. For å forstå hvordan sosiale medier påvirker skjønnlitterær lesing er det viktig å bringe inn dette perspektivet.
Analyse og drøftingsdelen fremhever tre viktige perspektiver. For det første dekker sosiale medier en del grunnleggende menneskelige behov, slik som et sosialt fellesskap og muligheter for sosial interaksjon. For det andre kan manglende grensesetting fra omgivelsene, både skole og hjem, være en årsak til at elevene bruker mye mer tid digitalt enn det som er anbefalt. For det tredje inneholder sosiale medier hyppige skifter når det gjelder innhold. Dette gjør at oppmerksomheten hele tiden vil forflytte seg. Konsekvensen er at elevene læres opp og blir vant med slike skifter.
Utfordringen med de tre nevnte perspektivene er at de kan forhindre gode skjønnlitterære opplevelser og dermed gå glipp av nyttige perspektiver og forståelser gjennom litteraturen. Samtidig kan de miste muligheten til å ta med sine egne erfaringer inn i litterære univers og på den måten miste muligheten til å bygge en bro mellom egne og nye erfaringer. Hvis elevene ikke klarer å ha oppmerksomhet over tid, vil de ha vanskeligere for å komme i posisjon til å møte litteraturen på en slik måte.Fictional reading is now an activity in a difficult and challenging position, due to the digital revolution and social media. The pupils are early introduced to these platforms and are quickly drawn into them. They learn to switch frequently between activities, focus and websites. Because of social media, they lose the ability to have focus and attention over time. Long reading claims endurance. This is very problematic, especially if they for example are going to read a longer fictional novel.
In my master I analysed the interaction between social media, and the pupil’s ability and motivation to read fictional literature. I yoused the qualitative method and organised an interwiev with pupils in the 8th Grade. The questions were prepared and ready before I met them. The intention was to let them reflect a lot over their own habits. To understand how social media affects fictional reading, I found it, important to include pupils and their thoughts in my research.
The element of discussion and analysis call attention to three different perspectives. For the first social media make some of the basic human needs real. Examples of needs are the possibilities to social interaction. Another challenge is the lack of boundaries from school and from home. Boundaries are important to take command over the pupil’s social media habit. A third challenge is about concentration, because of social media and their hyperactivity. The consequence is that pupils early develop a habit with quick switching between tasks and activities.
The problem with the three perspectives are that they may hinder meaningful literary experiences. As a result, they can lose relevant perspectives and understandings trough literature. At the same time, they can lose the opportunity to bring their own perspectives into the literature. The result is that they can miss the ability to build a bridge between their own thoughts and new experiences. Pupils will find it more difficult to engage with literature if they are unable to concentrate over time
Pårørendesamarbeid i demensomsorg: En studie av helsepersonells opplevelser
No full textSAMMENDRAG
Bakgrunn: Samarbeid med pårørende er en viktig del av demensomsorgen i sykehjem og har stor betydning både for kvaliteten på tjenestene og pasientens livskvalitet. Personer med demens mister gradvis evnen til å uttrykke egne behov, og pårørende blir en sentral kilde til informasjon om pasientens livshistorie og preferanser. Samarbeidet kan imidlertid være krevende, preget av emosjonelle reaksjoner, tidspress og ulike forventninger.
Hensikt: Studien utforsker hvordan helsepersonell i sykehjem erfarer samarbeid med pårørende, og hvordan dette samarbeidet kan bidra til en mer personsentrert omsorg for personer med demens.
Metode: Det er benyttet en kvalitativ tilnærming med semistrukturerte intervjuer av syv ansatte ved ulike sykehjem i én kommune. Analysen er gjennomført ved hjelp av systematisk tekstkondensering (STC), inspirert av Malterud.
Resultater: Funnene viser at samtalen mellom helsepersonell og pårørende er sentral for å bygge tillit og fremme samarbeid. Samtalene kan være gode, vanskelige, formelle eller uformelle, og påvirkes av faktorer som tidspress, språk- og kulturforskjeller, kommunikasjonskompetanse og tverrfaglig støtte. Helsepersonell fremhever at pårørendes kunnskap er viktig for å forstå pasientens bakgrunn, samtidig som pårørende trenger støtte og informasjon for å håndtere demenssykdommen.
Konklusjon: Samarbeid med pårørende er en viktig forutsetning for personsentrert demensomsorg. God kommunikasjon, relasjonskompetanse og strukturert oppfølging styrker tillit og omsorgskvalitet. Studien viser også at pårørende har behov for emosjonell støtte, og tydeliggjør betydningen av psykisk helsearbeid – både for personer med demens og deres pårørende. Funnene peker på at personsentrert omsorg kan videreutvikles i sykehjem gjennom en bevisst samskaping mellom helsepersonell og pårørende, der begge parters kunnskap og erfaringer integreres i omsorgen.
Nøkkelord:
Pårørendesamarbeid, demens, personsentrert omsorg, helsepersonell, kommunikasjon, sykehjem, psykisk helsearbeid. samskapningABSTRACT
Background: Collaboration with family caregivers is an important part of dementia care in nursing homes and has a significant impact on the quality of services and the patient's quality of life. As individuals with dementia gradually lose the ability to express their own needs, family caregivers become a crucial source of information about the patient's life history and preferences. However, collaboration can be challenging, marked by emotional reactions, time pressures, and differing expectations.
Aim: The study explores how healthcare personnel in nursing homes experience collaboration with family caregivers, and how this collaboration can contribute to more person-centred care for individuals with dementia.
Method: A qualitative approach was employed, using semi-structured interviews with seven employees from various nursing homes in a single municipality. The analysis was conducted using Systematic Text Condensation (STC), inspired by Malterud.
Results: Findings show that conversations between healthcare personnel and family caregivers are central to building trust and promoting collaboration. Conversations can be positive, difficult, formal, or informal, and are influenced by factors such as time pressures, language and cultural differences, communication competence, and interdisciplinary support. Healthcare personnel emphasize that family caregivers’ knowledge is essential for understanding the patient's background, while caregivers need support and information to cope with the dementia illness.
Conclusion: Collaboration with family caregivers is a crucial foundation for person-centred dementia care. Good communication, relational competence, and structured follow-up strengthen trust and the quality of care. The study also shows that family caregivers have a need for emotional support, highlighting the importance of mental health work for both individuals with dementia and their relatives. The findings indicate that person-centred care in nursing homes can be further developed through conscious co-creation between healthcare personnel and family caregivers, actively integrating the knowledge and experiences of both parties into the care process.
Keywords:
Family caregiver collaboration, dementia, person-centred care, healthcare personnel, communication, nursing home, mental health work, co-creation
«Man ser på hverandre og tenker litt sånn, ja den har fin kropp og den har stygg kropp» En kvalitativ studie av hvordan kroppsøvingsfaget påvirker tenåringsjenters selvbilde
Full text linkDenne masteroppgaven handler om hvordan kroppsøvingsfaget påvirker tenåringsjenters
selvbilde. Studien bygger på semistrukturerte intervjuer med tenåringsjenter i videregående
skole som har delt sine opplevelser og tanker om kroppsøving. Målet har vært å finne ut hvordan
faget oppleves, og hvilke sider ved faget som påvirker jentenes tanker og følelser om seg selv
og kroppen sin.
Resultatene viser at mange jenter føler seg usikre i kroppsøving. De opplever at kroppen deres
blir vurdert, både av lærere og medelever, og mange sammenligner seg med andre. Situasjoner
som garderoben, og aktiviteter der man må vise seg frem, gjør at noen føler seg ukomfortable
eller redde for å dumme seg ut. Når undervisningen er preget av konkurranse og fokus på
prestasjon, ser mine funn ut til at det kan det gå utover selvbildet, særlig for de som ikke føler
mestring. Samtidig viser denne studien at kroppsøving også kan være positivt for noen av
jentene, for eksempel når læreren er støttende og faget gir opplevelser av mestring. Hvordan
jentene blir møtt og sett av læreren, har mye å si for hvordan de har det i timene.
I masteroppgaven bruker jeg teori fra Erving Goffman, som viser hvordan mennesker prøver å
gi et godt inntrykk av seg selv i sosiale situasjoner, noe som særlig gjør seg gjeldende i
kroppsøving, hvor kroppen er i sentrum. Mange jenter forteller at de tenker mye på hvordan de
ser ut og hvordan andre oppfatter dem.
I min oppgave konkluderer jeg med at kroppsøvingsfaget kan være både bra og vanskelig for
jenter. Det kommer an på hvordan faget blir undervist, hva slags aktiviteter som utføres,
klassemiljøet og hvordan læreren møter jentene i faget. For at alle skal kunne trives og føle seg
trygge, trengs det mer bevissthet rundt kroppspress, vurdering og inkludering i
kroppsøvingsfaget.
Nøkkelord: Selvbilde, kroppsbilde, stigma, impression management, frontstage og backstage.This master’s thesis explores how the subject of physical education affects teenage girls self
image. The study is base don semi-structured interviews with teenage girls in upper secondary
school who have shared their experiences and thoughts about physical education. The aim has
been to find out how the subject is experienced, and wich aspects of it influence the girls’
thoughts and feelengs about themeselves and their bodies.
The results how that many girls feel insecure in physical education. They experience that their
bodies are being judged, both by teachers and classmates, and many copare themeselves to
others. Situastions such as the locker room, and activities that require them to perform in front
of others, make som feel uncomfotable or afraid of embarrasing themeselves. When the
teaching is marked by competition and a focus o preformance, my findings suggest that this
can negativity affect self-image, especially for those who do not feel a sense of mastery. At
the same time, this study shows that physical education can also be positive for some girls, for
example when the teacher is supportive and the subject provides a sence of achivement. How
the girls are met and seen by the teacher has a significant impact on how they feel during
class.
In this thesis, i apply Erving Goffman’s theoy, wich shows how people try to make a good
impression in social situastions, something that becomes especially relevant in physical
education, where the body is at the center. Many girls report thinking a lot about how they
look and how other percive them.
I include thet physical education can be both benefits and challenging for gils. It depends on
how the sunjects is taught, what kinds of activities are included, the classroom evironment,
and how the teacher engages with the girls. To ensure that everybody can thrive and feel safe,
there needs to be greater awarness around body pressure, assessment, and inclusion in
pshysical education
Keywords: Self-image, body image, stigma, impression management, frontstage and
backstag
Utarbeidelse og anvendelse av individuell opplæringsplan i barneskolen.
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker hvordan individuelle opplæringsplaner (IOP)
utarbeides og anvendes i praksis av lærere i barneskolen. Med utgangspunkt i
problemstillingen «Hvordan beskriver lærere prosessen med å utarbeide og anvende
individuell opplæringsplan i barneskolen, og hvilke muligheter for optimalisering ligger i
samarbeidet med pedagogisk-psykologisk tjenesten?» belyses temaet fra to ulike
perspektiver. Dette gir et bredere grunnlag for analyse og bidrar til en mer nyansert og
helhetlig forståelse av praksisen rundt IOP-arbeid i skolen.
Denne metodetriangulerte studien bygger på relevante styringsdokumenter, tidligere
forskning og teoretiske perspektiver, blant annet Vygotskijs (1978) sosiokulturelle
læringsteori, Bruners teori om stillasbygging, samt teori knyttet til individuelt tilrettelagt
opplæring (ITO), IOP og laget rundt eleven. Datagrunnlaget er hentet fra to
spørreskjemaer rettet mot henholdsvis lærere på barneskolenivå og ansatte i
pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), med 96 og 55 respondenter – totalt 151 deltakere.
Ved hjelp av deskriptiv analyse er svarene kategorisert i hovedkategorier som danner
grunnlag for sammenligning mellom de to gruppene. Studien ønsker å belyse mulige
årsaker til utfordringer i praksis og foreslår potensielle løsninger. Forskningsprosjektet
har en post-positivistisk og hermeneutisk tilnærming.
En gjennomgående utfordring som fremkommer i studien, er mangel på ressurser – særlig
knyttet til tid og personell – samt at samarbeidet mellom skole og PPT i mange tilfeller
fremstår som utilstrekkelig. Dette ser ut til å hindre at IOP fungerer optimalt i
skolehverdagen. Begge respondentgruppene fremhever medvirkning fra både elev og
foresatte som viktig, men funnene tyder på at det er et klart forbedringspotensial på dette
området. Videre viser resultatene at mange lærere opplever manglende opplæring i
arbeidet med å utarbeide IOP. Samtidig viser funnene at et betydelig flertall av
lærerrespondentene faktisk benytter IOP aktivt som et verktøy i undervisningen, noe som
vitner om engasjement og vilje til tilrettelegging til tross for strukturelle begrensninger.This master's thesis examines the development and implementation of Individual
Education Plans in primary school, focusing on how teachers practice these processes.
Based on the research question, «How do teachers describe the process of developing
and applying Individual Education Plans in primary school, and what opportunities for
optimization lie in collaboration with PPT? » the topic is explored from two perspectives.
This provides a broader foundation for analysis and contributes to a more nuanced and
holistic understanding of school IEP practices.
This methodologically triangulated study is based on relevant policy documents,
previous research, and theoretical perspectives, including Vygotskij’s (1978)
sociocultural learning theory, Bruner’s concept of scaffolding, and theories related to
adapted education, Individual Education Plans, and the professional network
surrounding the pupil. The empirical data were collected through two questionnaires
directed at primary school teachers and employees at PPT. With 96 and 55 respondents,
there were 151 participants in total. Using descriptive analysis, the responses were
categorized into main categories that form the basis for comparison between the two
groups. The study highlights possible causes of practical challenges and proposes
solutions. A post-positivist and hermeneutic approach guide the research project.
A recurring challenge identified in the study is the lack of resources—particularly in terms
of time and personnel—and the fact that collaboration between schools and the
Educational and PPT often appears insufficient. This hinders the optimal use of Individual
Education Plans in everyday school practice. Both respondent groups highlight the
importance of involving pupils and parents, although the findings indicate clear potential
for improvement. Furthermore, the results show that many teachers report a lack of
training related to the development of IEP’s. At the same time, the findings reveal that
most teacher respondents use IEP’s actively as a tool in their teaching, demonstrating
both engagement and a willingness to adapt despite structural limitations
Retention Trees as Suppliers of Microhabitats in Boreal Norway Spruce Forests of Southeastern Norway
Full text linkClearcutting reduces the structural complexity of forests, which poses a threat to species reliant on heterogeneous and structurally rich forests. Retention forestry offers a promising approach to mitigate some of the negative effects of clearcutting, by sparing structurally rich trees and forest patches. In this thesis, I investigated the occurrence and richness of tree-related microhabitats (TreMs) on retention trees in Picea abies stands in boreal forests of southeastern Norway. TreMs - structures such as rot-holes, insect galleries, crown deadwood, or exposed sapwood – provide important resources for many specialized species. As such, they serve as indicators of a tree’s potential to support biodiversity and can guide the selection of trees for retention. I identified Vitality, Species, Diameter at breast height (DBH) and Slope as significant predictors of TreM richness, with standing deadwood, broadleaf species, larger DBH and steeper slopes positively associated with higher TreM richness. The occurrence of different groups of TreMs was best predicted by Vitality or Species, where standing deadwood and broadleaf species were particularly favorable for hosting specific groups of TreMs. Furthermore, most retention trees hosted either no TreM group or just one, while a small subset of trees supported a disproportionately high number. This suggests that certain individuals, mostly standing spruce deadwood and broadleaf trees, are especially important for the conservation of TreMs and the species depending on them. Therefore, future management practices should focus on identifying and safeguarding such exceptionally TreM-rich individuals. My thesis highlights the practical value of TreMs for the selection of retention trees and calls for future studies to investigate the implementation of the TreM framework into forest certification standards, as well as monitoring TreM development and retention tree survivability over time
Tigers, Terrain, and Human Settlement Influence the Occupancy of Leopards (Panthera pardus) in Southwestern Tarai, Nepal
Full text linkMaintaining a healthy population of common leopards, a highly adaptive felid, requires updated information on their spatial occurrence. In Nepal's Tarai region, leopards coexist with tigers, which are well-studied felid throughout its range. However, knowledge is very scarce on the patterns of leopard occupancy. We conducted an occupancy survey using remote cameras in southwestern Tarai, particularly in Shuklaphanta National Park, Nepal, to assess habitat use by leopards from December 2022 to January 2023. Naive and model-averaged occupancy estimates were 0.51 and 0.6563 (SE: 0.022, 95% CI: 0.612, 0.70), respectively. The detection of leopards was negatively correlated with the presence of tigers. Leopard occupancy was higher closer to human settlement and higher in rugged terrain. At a time when Nepal has achieved its tiger conservation targets, efforts are required to maintain adequate prey biomass to minimize fatal encounters between tigers and leopards and displacement of leopards peripheral to the settlement area, where villagers might kill them in retaliation of livestock killing. Long-term monitoring is required to improve understanding of the interaction between leopards, tigers, and humans in the Tarai region of Nepal.publishedVersio
Forebygging av matematikkvansker på småtrinnet – små endringer, store forskjeller
Full text linkDenne masteroppgaven tar for seg forebygging av matematikkvansker på småtrinnet. Med et ønske om å forstå dette gjennom lærerne sine erfaringer og opplevelser har jeg formulert problemstillingen “Hvordan vurderer og tilrettelegger fire lærere i matematikk på småtrinnet for å forebygge at elever utvikler matematikkvansker?”
Hovedmålet med studien var å få innsikt i lærernes syn på matematikkvansker og deres erfaringer med vurdering og tilrettelegging for å forebygge matematikkvansker. Denne kvalitative studien tar utgangspunkt i fenomenologiske og hermeneutiske perspektiver. Videre har jeg tatt i bruk den sosiokulturelle læringsteorien i tillegg til relevant forskning på feltet for å belyse og analysere problemstillingen. For å få innsikt i hvordan lærerne vurderer og tilrettelegger for å forebygge har jeg samlet inn datamateriale ved å intervjue fire lærere på småtrinnet. Hvorav to er utdannet førskolelærere og to er utdannet allmennlærere og alle underviser ulike trinn inneværende skoleår.
De viktigste funnene i undersøkelsen er at lærernes forståelse av matematikkvanske i hovedsak bygde på praktiske erfaringer. Lærerne bruker i størst grad formative vurderinger for å følge med på elevene sin progresjon og forsøker å få mulighet til å vurdere elever en-til-en ved mistanke om at elever ikke har forventet progresjon. Lærerne tilrettelegger og tilpasser i stor grad for hele klassen med tiltak som er i likhet med det litteraturen trekker frem. I tillegg til bruker informantene varierte former for undervisning for å favne flest mulig elever og sikre utvikling kritiske ferdigheter.This master theses with the topic “Preventing Mathematical Learning Disabilities in Early Primary School – Minor Adjustments, Major Impact” is gaining insight about how teachers in mathematics work do prevent mathematical difficulties in early primary school. With the purpose to understand this from the teachers´ experiences the thesis question of this study is “How do four teachers in mathematics evaluate and accommodate in early primary school to prevent mathematical difficulties?”
The study´s aim is to gain an insight and understanding from the experiences of the teachers. I have used a phenomenologically and hermeneutically rooted qualitative approach in the study. Further I have used the sociocultural theory of cognitive development as well as relevant research on the field to enlighten and analyze the thesis question. To get the insight about how the teachers evaluate and accommodate in early primary school I interviewed four teachers. Whereas two are pre-primary-school teachers and two are primary-school teachers as and they are all teaching early primary grades this current school year.
The most important findings showed that the teachers understanding of a mathematical difficulty is mostly based of their practical experiences. The teachers for most parts use formative assessment to evaluate the student’s progression. As well as trying to evaluate the students they have concerning’s about not following the expected progression individually. The teachers accommodate and adjust mostly in whole classes with interventions that are also seen in the literature. Along that the teachers in the study used a verity of teaching approaches to ensure the development of the critical skills as well as include all the students
Å skape en autonomistøttende relasjon som leder i helsesektoren: En kritisk realistisk studie
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker hvordan pedagogiske bidrag kan gi utvikling og forbedring i helsesektoren med fokus på relasjonelle kontekster og ivaretakelse av medarbeiderens grunnleggende behov. Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan ledere i den kommunale helsesektoren kan legge til rette for støttende betingelser, med utgangspunkt i prinsipper for autonomistøtte, og hvordan dette kan bidra til å fremme medarbeidernes motivasjon. Oppgavens problemstilling er: Hvordan kan ledere i helsesektoren skape en autonomistøttende relasjon med medarbeidere, sett i lys av dens underliggende strukturelle forhold?
Bakgrunnen for studien er den demografiske utviklingen i samfunnet. Helsesektoren står overfor utfordringer knyttet til bemanningsmangel og høy personalutskiftning (Sæther et al., 2024; Thomas, 2024). Samtidig har helsesektoren fått en økning av byråkratisering, nye kontroll- og rapporteringssystemer (Hood, 1991; Vabø, 2009), som betyr at ledere har fått mer administrativt arbeid, og opplever å må nedprioritere utviklingsorienterte oppgaver (Andersen et. al, 2023). Studien er forankret i en kritisk realistisk vitenskapsteoretisk posisjon, med et intensivt forskningsdesign. Det ble gjennomført kvalitative intervjuer med fem ledere fra den kommunale helsesektoren. Resultatene er kommet frem gjennom en tematisk analyse av datamaterialet. Analysen resulterer i tre hovedtemaer: lederstøtte, handlingsrom og holdninger. Forskningen bygger både på empiriske funn og teoretiske rammeverk. Analysens resultater drøftes opp imot det innledende kapittelet, tidligere forskninger og et teoretisk rammeverk bestående av to teorier: Prinsippene for autonomistøtte belyses igjennom selvbestemmelsesteorien (Self-Determination Theory), en psykologisk tilnærming utviklet av Edward Deci og Richard Ryan. I tillegg belyses relasjonelle aspekter gjennom Anne-Lise Løvlie Schibbys anerkjennelsesteori, som gir en filosofisk tilnærming til autonomistøtte.
Studien oppsummeres med at ledere i helsesektoren har en intensjon om å utvikle relasjoner som støtter autonomi hos medarbeidere. Samtidig avdekkes det at underliggende strukturelle forhold kan skape etiske spenninger og bidra til en kontrollstyring som virker hemmende på medarbeiderens motivasjon. Studien fremhever at kritisk refleksjon og selverkjennelse er sentrale egenskaper hos ledere som ønsker å skape en autonomistøttende relasjoner. Når uformelle samtaler rammes inn med tydelige forventninger, og samtidig brukes aktivt til å legge til rette for støttende betingelser, kan de fungere som en motvekt til de formelle og ofte styringspregede administrative prosessene som dominerer helsesektoren i dag. Studien viser også at forståelsen av begreper formes gjennom individuelle erfaringer og underliggende strukturelle forhold. Det betyr at ledere har ulike praksiser for hvordan man fremmer motivasjon hos medarbeidere. Studien viser et behov for tverrfaglig refleksjon og en styrking av leders relasjon kompetanse. Samtidig avdekkes et behov for målrettet innsats på både system- og individnivå for å fremme en autonomistøttende organisasjonskultur.This master's thesis explores how pedagogical contributions can foster development and improvement within the healthcare sector, with a focus on relational contexts and the fulfillment of employees’ basic psychological needs. The aim of the study is to examine how leaders in the municipal healthcare sector can create supportive conditions based on principles of autonomy support, and how this may contribute to enhancing employee motivation. The research question is: How can leaders in the healthcare sector foster autonomy-supportive relationships with employees, in light of the underlying structural conditions?
The background for the study is the demographic shift in society, which poses challenges for the healthcare sector in terms of staffing shortages and high employee turnover (Sæther et al., 2024; Thomas, 2024). Additionally, the sector is experiencing increasing bureaucratization and the implementation of new control and reporting systems (Hood, 1991; Vabø, 2009), leading to more administrative responsibilities for leaders and a deprioritization of developmental tasks (Andersen et al., 2023). The study is grounded in a critical realist epistemological position and employs an intensive research design. Qualitative interviews were conducted with five municipal healthcare leaders, and the data were analyzed thematically. The analysis resulted in three main themes: leadership support, room for action, and attitudes. The research builds on both empirical findings and theoretical frameworks. The discussion draws on the introductory chapter, previous research, and two central theories: the principles of autonomy support are explored through Self-Determination Theory (SDT), a psychological framework developed by Edward Deci and Richard Ryan, while relational aspects are examined through Anne-Lise Løvlie Schibbys theory of recognition, which offers a philosophical approach to autonomy support.
The study concludes that leaders in the healthcare sector generally intend to foster autonomy-supportive relationships with employees. However, underlying structural conditions may create ethical tensions and contribute to a culture of control that hinders employee motivation. The findings highlight the importance of critical reflection and self-awareness as key leadership qualities for promoting autonomy. When informal conversations are framed with clear expectations and used intentionally to support employee needs, they can counterbalance the dominance of formal, administratively driven processes. The study also finds that the understanding of key concepts is shaped by individual experiences and structural contexts, resulting in varied leadership practices in motivating staff. There is a demonstrated need for interdisciplinary reflection and enhanced relational competence among leaders. Moreover, the study identifies the importance of targeted efforts at both the systemic and individual levels to cultivate an autonomy-supportive organizational culture
Et steg i riktig retning? En kvalitativ studie av omformingen av spesialundervisning i den nye opplæringslova 2024
Full text linkI august 2024 tredde den nye opplæringslova i kraft, og blant endringene var omformingen av tidligere «spesialundervisning». Den tidligere rettigheten ble delt inn i tre nye rettigheter: Personlig assistanse, fysisk tilrettelegging og individuelt tilrettelagt opplæring. Denne oppgaven har som fokus å undersøke språk i form av diskurs, og hvordan språk skaper mening. Denne oppgaven har studert styringsdokumentene Prop. 57 L (2022-2023) og opplæringslova 2024 og har forsøkt å finne svar på om omformingen av tidligere spesialundervisning dreier seg om innholds- eller begrepsendringer.
Studiens analytiske rammeverk er i form av diskursanalyse, med et teoretisk rammeverk bestående av dialogismeteorien av Mikhail Bakhtin og den sosiokulturelle læringsteorien til Lev Vygotsky. Studien har tatt utgangspunkt i og sammenlignet to diskurser i styringsdokumentene: juridisk diskurs og faglig-pedagogisk diskurs. Hensikten med å undersøke disse diskursene er å vurdere hvor stor innflytelse de har hatt i utarbeidelsen av loven. Diskursene har sine interesser og mulige ideologier, noe som gjør det aktuelt å undersøke hvordan balansen mellom deres innflytelse har vært.
Resultatene bærer preg av omformingen som begrepsendringer, men også en utvidelse av tidligere spesialundervisning. Utarbeidelsen tyder på en balanse mellom den juridiske og faglig-pedagogiske diskursen, hvor Kunnskapsdepartementet, som initiativtaker, aktivt har gjennomført høringsmøter med det faglig-pedagogiske feltet. Dette innebærer at det faglig-pedagogiske feltet har fått medhold i sine innspill i ulike kapitler i loven, i tillegg til at departementet har videreført tidligere føringer fra loven av 1998. Denne balansen gjør at diskursene har hatt en jevn deltakelse, uten at den ene diskursen dominerer den andre.In august 2024 the new Education Act entered into force, and among the changes was the reshape of earlier «special education». The former right was split into three new rights: personal assistance, physical adaptation and individual adapted education. This study focuses on studying discourse language, and how language create meaning. The study has studied the steering documents Prop. 57 L (2022-2023) and the Education Act 2024 in finding answers regarding the reshape of the earlier special education involving changes in contents or terms.
The study’s method is a discourse analysis, with a theoretical framework consisting of the dialogism theory by Mikhail Bakhtin and the sociocultural theory by Lev Vygotsky. The study has compared two discourses in the steering documents: judicial discourse and professional-pedagogical discourse. The study has examined the discourses’ influence in constructing the Education Act. The discourses have their interests and possible ideologies, which makes it applicable to study the balance of their influence during the process.
The study’s results show a reshape consisting of changes of terms. The developing of the Education Act shows a balance between the judicial and professional-pedagogical discourses, where the Ministry of Education and Research, has actively carried out hearing meetings with the professional-pedagogical field. This entails that the professional-pedagogical field has received support regarding their inputs in the Act, in addition to the department which continued earlier conducts from the Act of 1998. This balance implies that the discourses have had a stable participation, without one of the discourses being dominative