Brage IMR
Not a member yet
12041 research outputs found
Sort by
Ethical approaches for engaging extended peer communities: Insight into responsible workshopping with citizens
Full text linkpublishedVersio
Vulnerable, valuable, and distinctive nature in the Sognefjord
Full text linkHavforskningsinstituttet har gjennomført ny kartlegging av bunndyrssamfunn i Sognefjorden og kombinert denne med allerede eksisterende informasjon om bunndyrssamfunn på forskjellige plasser i fjorden. Dette for å få en oversikt over hvor man kan forvente å finne sårbar, verdifull og karakteristisk natur, som støtte til planarbeidet for Sognefjorden marine verneområde. Kartleggingen viser at grunne områder i Sognefjorden er karakterisert av bunndyr fra gruppene Annelida (leddormer), Arthropoda (leddyr) og Echinodermata (pigghuder) mens områder dypere enn 100 m er karakterisert av bunndyr tilhørende gruppene Porifera (svamp), Echinodermata (pigghuder), Annelida (leddormer) og Cnidaria (nesledyr). Flere arter, for eksempel sjøpølsene Psolus squamatus, Parastichopus tremulus og Mesothuria intestinalis, trollhummer Munida og kråkebollen Graciliechinus acutus fremstår nærmest som kosmopolitiske og finnes både i de indre og ytre delene av fjorden, på grunt og dypt vann, og på flere typer bunnsubstrat. Sylindersjøroser (Cerianthider) og sjøfjæren Kophobelemnon stelliferum er å finne både på dyp og grunn mudderbunn, langs hele fjordgradienten. Reirskjellet Acesta excavata finnes flekkvis med veldig tette populasjoner på bratte fjellvegger. Generelt er tettheten av bunndyr relativt lav, men på noen plasser finnes tette samfunn av filtrerende bunndyr (det vil si bunndyr som spiser partikler som flyter forbi med vannstrømmen) som anemoner, armfotinger, slangestjerner og den filtrerende sjøpølsen Psolus squamatus. Noen typiske dypvannsarter, som brisingasjøstjern Brisingidae, er også vanlig og karakteristisk for fjorden. Sammenstillingen viser funn av fire rødlistede arter (alle koraller) i Sognefjorden, nemlig Anthothela grandiflora (dvergsjøtre), Paragorgia arborea (sjøtre), Isidella lofotensis (bambuskorall) og Anthomastus grandiflorus (kjøttkorall). Alle fire ble i 2021 vurdert til nær truet. Kjøttkorallen er mest vanlig, den ble observert på 15 forskjellige plasser i fjorden, på noen plasser med veldig høye tettheter (opp til 108 individ på et 200 m langt transekt). Terskelen fremstår ellers som et tydelig hotspot for rødlistede arter, mens bambuskorallen og kjøttkorallen også ble funnet lenger inn i fjorden.Sårbar, verdifull og karakteristisk natur i SognefjordenVulnerable, valuable, and distinctive nature in the SognefjordpublishedVersio
TRACELICE - Tracing lice using epigenetic markers
No full textLakselusen er en parasitt som er spesialisert på laksefisker og alle laksearter som finnes langs norskekysten, nemlig Atlantisk laks (oppdretts- og villaks), pukkellaks, sjøørret og røye kan være verter for lakselusen og kan dermed være mulige smittekilder for luselarver. Luselarver spres med strømmen og spredningen kan modelleres ved å bruke hydrodynamiske-biologiske modeller, men eksperimentell sporing av kopepoditter tilbake til deres vert er foreløpig ikke mulig, og modellering er ikke i stand til å skille mellom kopepoditter som stammer fra oppdretts- eller villfisk i et gitt område. En mulighet for å finne ut hvor parasittene stammer fra er å bruke spesifikke markører som kan skille kopepoditter fra de forskjellige artene eller skille mellom villfisk og oppdrett. Metoden må være pålitelig og relativt lett å måle. Målet med FHF prosjektet TraceLice (prosjektnummer 90186) var å identifisere epigenetiske markører i genomet til lakselusen som gir informasjon om kopepodittens opprinnelse. DNA metylering er en epigenetisk mekanisme, som kan gi varige endringer i genuttrykk som ikke kan tilskrives endringer i DNA-sekvensen og kan være påvirket av miljø. Der er forskjellige måter å måle epigenetiske endringer. En mulighet er å måle metylering ved kjente spesifikke posisjoner i genomet med sensitive metyleringsspesifikke (MS)-qPCR assayer. For å finne signifikante spesifikke forskjeller i metyleringsmønsteret i dette prosjektet ble voksne hunn-lakselus fra forskjellige verter langs Norskekysten samlet inn og studert. DNA-metyleringsmønstre ble studert ved hjelp av sekvensering av DNA fra disse lusene og analysert for konsistente forskjeller mellom grupper av lus samlet fra forskjellige verter. Av de samme lusene ble også genuttrykksmønstrene med hjelp av RNA sekvensering undersøkt. Ved å analysere samspill med DNA metyleringsmønstre og genuttrykket skulle påliteligheten til markørene identifisert ved DNA sekvenseringen evalueres. Voksne hunnlus ble funnet på alle vertsarter, men i forskjellig antall. Fokuset i analysene ble derfor på lus fra artene sjøørret, røye og oppdrettslaks. Et viktig resultat her er at metyleringsraten av lakselusgenomet viste seg å være veldig lav i forhold til vertebrater. Lav metyleringsrate har også vært vist for andre evertebrater. Det ble funnet flere genomiske regioner som viste signifikant forskjellig metyleringsrate når man sammenlignet lus fra sjøørret og lus fra røye med lus fra oppdrettslaks. Disse lusene viste også signifikant forskjellig genuttrykk. Ingen epigenetisk enkeltmarkør kunne entydig skille mellom lus fra forskjellige verter noe som muligens kunne løses ved å bruke flere markører i kombinasjon.TRACELICE — Sporing av lus ved hjelp av epigenetiske markørerTRACELICE - Tracing lice using epigenetic markerspublishedVersio
Domestication-admixed Atlantic salmon (Salmo salar) establish a productive population within a single generation
No full textThe data in this Excel file includes all data used for the analyses decsribed in the MS titled "Domestication-admixed Atlantic salmon (Salmo salar) establish a productive population within a single generation".
Manuscript has been submitted to Ecology Letters, a Wiley journal, in August 2025
Physiological performance and cardiac morphology of Atlantic salmon reared under slow and fast growth conditions
Full text linkEarly rearing environment affects performance later in life. In Atlantic salmon (Salmo salar) aquaculture intensive smolt production has been linked to deviating cardiac morphology and increased mortality risks following stressful events during the marine production phase. To investigate the effects of early growth environment on later life-stages, two smolt groups were produced; a fast-growing group reared at 13 °C under continuous light and a slow-growing group reared at 6 °C under a natural photoperiod. The two groups were smoltified and transferred to 9 °C seawater at the same time and at similar sizes, although the slow smolts were ≈ 1000 day degrees older. Respirometry and swim tunnel experiments were performed to assess physiological performances along with morphological analyses of the hearts. We hypothesized that the slower growth trajectory would allow for the development of heart morphology more resembling that of wild salmon and that this should translate into improved physiological performance. Fast-growing smolt had more misaligned and enlarged bulbi as well as asymmetric ventricles compared to slow-growing smolt. However, contrary to our hypothesis, we did not find clear evidence for impaired physiological performance in fast-growing fish. That is, neither standard nor maximum metabolic rates, absolute critical swimming speed, stress recovery, or haematological parameters at fatigue differed between treatments. Mortality risks associated with deviating cardiac morphology first tend to occur in larger sized fish than investigated here. We therefore conclude that while early rearing environment clearly modulates cardiac morphology, recently seawater adapted Atlantic salmon do not yet show signs of compromised functionality associated with cardiac morphological differences at the whole-animal level. Future research should aim to incorporate larger sized fish in physiological experiments for a more appropriate representation of the latter production phase in Atlantic salmon aquaculture and its associated fish welfare problems.publishedVersio
Report from the new technology testing cruise in Sognefjorden in February 2024
Full text linkDuring a five days survey with G.O. Sars in February 2024, we simultaneously collected data with marine robotics and standard sampling. The main goals of the test survey were to 1) assess data types and quality of data when sampling with robotics and evaluate what we gain/loose when using autonomous sampling as compared to standard sampling from a vessel, and 2) evaluate the suitability of autonomous sampling. During the survey we ran three gliders from two manufacturers and with diverging sensors. In addition, we deployed and recovered a vertically profiling CTD-drone. We also collected in situ data with CTD, nets and Multinet. The results show that gliders indeed are promising, but there are challenges associated with a rapid implementation of gliders in the monitoring program with the aim of reducing the ordinary surveys with research vessels. These challenges include build-up of institutional competence on the new technology, but also the functionality/ease of use of the gliders. Glider leakages are a concern. Different glider types work better for different applications. The small simple Hefring Oceanscout dealt a lot better with the strong currents in the fjord, but its small size also prevents integration of larger sensors. These can be integrated in the larger Slocum glider, but they affect the efficiency of the glider behaviour and robustness. Further work includes testing mobility offshore and developing routines for deployment/recovery of gliders using smaller boats close to the coast, as this would prevent use of research vessels for glider activity. Further work also includes building more experience with using gliders during longer missions. The short data sets from the fjord deployments also highlight the need to develop data processing routines and tools, largely based on existing correction and processing protocols.Report from the new technology testing cruise in Sognefjorden in February 2024publishedVersio
Pigghåtoktet 2024 - Et samarbeidstokt mellom Havforskningsinstituttet og Måløy Videregående Skole, med opplæringsfartøyet MS Skulebas
Full text linkPigghå er en datafattig og rødlistet art som historisk har gitt grunnlag for et stort fiskeri med årlige landinger på mer enn 40 000 tonn i mer enn 40 år. Etter langvarig overfiske og etterfølgende bestandssammenbrudd har det nå i en del år vært tegn til vekst i bestanden. I 2020 tok Måløy videregående skole, som eier en autoline/garnbåt, kontakt med Havforskningsinstituttet og presenterte et ønske om et samarbeid for å bidra til et ressurstokt på pigghå. Formålet med pigghåtoktserien på lang sikt er å etablere en bestandsindeks for pigghå basert på fangstrater i standardiserte årlige tokt. Toktet samler også inn informasjon om sammensetning av bestanden for å ytterligere underbygge bestandsanalysen. Denne rapporten inneholder foreløpig resultater fra 2024. Totalt ble det registrert 1431 pigghå samt andre arter gjennom 319 stasjoner, fra Rørvik i nord til Egersund i sørPigghåtoktet 2024 - Et samarbeidstokt mellom Havforskningsinstituttet og Måløy Videregående Skole, med opplæringsfartøyet MS SkulebaspublishedVersio
Dietary starch, non-starch polysaccharides and their interactions affect nutrient digestibility, faecal waste production and characteristics differentially in three salmonids: Rainbow trout, Atlantic salmon and Arctic charr
Full text linkWaste management has emerged as a critical issue in aquaculture. In this study, we examined the impact of dietary starch and non-starch polysaccharides (NSP) content on nutrient digestibility, faecal waste production, faecal removal efficiency and the faecal characteristics in three salmonid species, namely rainbow trout (Oncorhynchus mykiss), Atlantic salmon (Salmo salar) and Arctic charr (Salvelinus alpinus). Four diets were formulated according to a 2 × 2 factorial design. The first factor, starch, was tested by including 0% gelatinised wheat flour (low starch) or 20% gelatinised wheat flour (high starch) in a plant-based basal diet. The second factor, NSP, was tested by adding 0% NSP source (low NSP) or 10% NSP source (high NSP). High NSP level was achieved by adding an equal mixture of soya hull (5%) and wheat bran (5%). Diets were tested in triplicates for each species and feeding was done restrictively. Experimental duration was 42 days for rainbow trout and Atlantic salmon and 49 days for Arctic charrDietary starch, non-starch polysaccharides and their interactions affect nutrient digestibility, faecal waste production and characteristics differentially in three salmonids: Rainbow trout, Atlantic salmon and Arctic charrpublishedVersio
Distribution and abundance of Norwegian spring-spawning herring during the spawning season in 2025
Full text linkI perioden 15. februar - 3. mars 2025 ble gytefeltene til norsk vårgytende sild fra Møre (62º15ˊN) til Tromsøflaket (71ºN) dekket akustisk med det kommersielle fiskefartøyet MS Eros og forskningsfartøyet RV G.O. Sars. Den estimerte biomassen var omtrent 23 % lavere, og det estimerte antallet omtrent 29 % lavere sammenlignet med fjorårets tokt. Usikkerheten i årets estimater er høyere enn i fjor. Den målte delen av bestanden var dominert av 2016-årsklassen med 54 % i antall og 56 % i vekt. Mesteparten av gytebestanden befant seg vest og sørvest av Lofoten år. I likhet med de siste årene ble det observert veldig lite sild på de tradisjonelt viktige gytefeltene sør for Røstbanken. På årets tokt ble det observert en høyere andel gytende sild enn i de åtte foregående årene. Det anbefales å bruke estimatene av antall per alder fra toktet i 2025 i ICES sin bestandsvurdering av norsk vårgytende sild.Distribution and abundance of Norwegian spring-spawning herring during the spawning season in 2025publishedVersio
Scientific report from the Norwegian and Russian Barents Sea ecosystem surveys in August-October 2024 (BESS)
Full text linkSummary The aim of the national Norwegian/Russian ecosystem surveys in the Barents Sea and adjacent waters, August-October (BESS) is to monitor the status and changes in the Barents Sea ecosystem and provide data to support scientific research and manager advice. The survey has since 2004 been conducted annually in the autumn, as a collaboration between the Institute of Marine Research (IMR) in Norway and the Polar branch of the VNIRO (PINRO) in Russia. The general surveys plan and tasks were agreed upon at the annual IMR-VNIRO/PINRO Meeting 12-14 March 2024. Ship routes and other technical details are agreed on by correspondence between the survey coordinators. BESS aims at covering the entire Barents Sea. Each party carries out research in its own sector of the sea but uses the same methodology. Ecosystem stations are distributed in a 35×35 nautical mile regular grid, and the ship tracks follow this design. In the area around Svalbard/Spitsbergen, some additional bottom trawl hauls for demersal fish survey indices estimation. Additional pelagic trawls were done in the main capelin distribution areas for identification of acoustic records. The research carried out from 17.08-12.10 by the Russian R/V “Vilnyus” and Norwegian R/Vs Kronprins Haakon” G.O. Sars” and Johan Hjort”. This report summarising results of the observations that are available at the time of publication. Further data will be published later in the next reports. From 2026, the report series will be named «IMR/Polar Branch of VINRO Joint Report Series».Scientific report from the Norwegian and Russian Barents Sea ecosystem surveys in August-October 2024 (BESS)publishedVersio