Brage IMR
Not a member yet
12041 research outputs found
Sort by
Cruise report Hywind Tampwn 19 to 26 October 2024 — cruise no. 2024001015
Full text linkThis expedition aimed to study potential environmental effects of an floating offshore wind installations, with a focus on marine ecosystems. Data collected during this expedition is important, as there is limited knowledge about how this technology may impacts the environment. The expedition is part of the Institute of Marine Research's offshore wind research and serves as a follow-up to studies conducted in 2023, with similar studies planned for 2025. It also contributes data to two research projects: WINDSYS (Research Council of Norway), which examines the effects of wind farms on pelagic fish, and ORCHESTRA (JPI Oceans), which studies the impact of continuous underwater noise on zooplankton.Cruise report Hywind Tampwn 19 to 26 October 2024 — cruise no. 2024001015publishedVersio
Evaluering av effektene av områdestenging i oppvekstområder for torsk
Full text linkDenne rapporten presenterer en evaluering av effektene av områdestegning i enkelte oppvekstområder for Nordsjøtorsk i den vestsørlige norske økonomisk sone. Under 2020 fiskerikonsultasjoner mellom Norge og EU ble det iverksatt vernetiltak rettet mot vern av ungtorsk i Nordsjøen. En dedikert arbeidsgruppe identifiserte områder med høy forekomster av ungfisk, og videre samarbeid mellom Fiskeridirektoratet og den norske fiskeriindustrien førte til vern av tre områder fra 2020: Egersundbanken, Lille Fiskebank og Midtbanken. I disse områder ble fiske med spesifikt redskap som bunntrål og småmasket garn ikke tillatt i perioden juli-desember (oppvekstperioden for årsyngel), med mål å redusere fiskepresset på sårbare livsstadier. Data fra IBTS (International Bottom Trawl Survey) i perioden 2015-2019 og 2020-2024 ble brukt for å evaluere forekomst og mengde torsk i disse tre områder før og under vern. Analysen fokuserte på fisk mengde trender mellom referanseområdet og de tre verneområdene. Disse ble sammenslått med omkringliggende områder grunnet mangel på konsistent dekning i alle år i selve områder. Forekomst og mengde årsunge (<20cm) og ungtorsk (<40cm) ble sammenliknet over tid. Områdene virket passende for vern av ungtorsk med en generell høy forekomst av småfisk (<40cm). Egersundbankens nærhet til viktige gytefelt tyder på områdets rolle som oppvekstområde til årsunge, særlig av Viking-bestanden, mens større ungfisk som vokste opp i Skagerrak befinner seg oftere i Lillefiskebank og Midtbanken. Samlet sett viste resultatene positive signaler, men spesifikke effekter av vernet var uklare. Mens det ble observert en mulig økning i gjennomsnittlig mengde ungtorsk, samt en økning i antall større småfisk fangster i verneperioden, var forekomster ganske variable og økningen ikke signifikant i modellen. Resultatene ble ytterligere komplisert av en rekrutteringssvikt fra 2020, som gjorde det enda vanskeligere å oppdage signifikante signaler utover den negative trenden i rekruttering og ungtorsk mengde. En kvantitativ vurdering av effekten områdestenging har hatt på bestanden var ikke mulig med de begrensede data som var tilgjengelig, og spesielt uten en dedikert før-og-etter-kontroll-impakt metodikk hvor områdene ble grundig evaluert før stenging. I lys av nyere studier som viser begrensede effekter av lav-beskyttelse vernetiltak, kan disse områdestengninger ha vært for begrensede for å oppnå tydelige resultater på torskebestanden. Det er anbefalt at, dersom verneområdene forlenges, beskyttelsesnivået styrkes med kontinuerlig stenging, forlenget varighet, og implementering av en dedikert overvåkingsplan.Evaluering av effektene av områdestenging i oppvekstområder for torskpublishedVersio
Ecosystem metabolism and nitrogen budget of a glacial Fjord in the Arctic
Full text linkFjords in the Arctic are changing rapidly due to multiple factors including increasing air temperatures, the influx of Atlantic Water (Atlantification), sea-ice loss, retreat of tidewater glaciers, increased freshwater discharges, pollution and tourism. Understanding how these changes affect ecosystem processes and functions and, thus, services to society is critical. Net Ecosystem Metabolism (NEM) offers a holistic measure of ecosystem functioning and services, reflecting the balance between autotrophic and heterotrophic processes and the sink/source role of an ecosystem for nutrients and carbon. Using a 10-year dataset we quantify the main nutrient sources and sinks in Kongsfjorden (Svalbard) and estimate NEM using a method based on mixing diagrams combined with an ocean circulation model. We show that Kongsfjorden is a nutrient and carbon sink primarily supported by nutrient inputs from the adjacent shelf sea with terrestrial run-off playing a secondary role. Given the ongoing changes in the Arctic, driven by global warming and its associated effects, we recommend monitoring NEM as an integrated measure of the state of coastal ecosystems, considering the disproportionately large role of coastal regions in the global carbon budgetEcosystem metabolism and nitrogen budget of a glacial Fjord in the ArcticpublishedVersio
Final report: Acoustic estimation of fish size during pre-catch in commercial fishing of pelagic species — FHF 901795
Full text linkFish size is critical for fishermen, as they aim to catch larger fish for higher market prices while avoiding areas with banned or low-value undersized fish. Current acoustic fish-sizing methods lack sufficient accuracy during the precatch phase of commercial fishing. This project aimed to use a combination of a narrow acoustic beam and broadband signal echosounder—state-of-the-art methods—for detecting single fish at an operational range suitable for purse seining or surface pelagic trawling.Final report: Acoustic estimation of fish size during pre-catch in commercial fishing of pelagic species — FHF 901795publishedVersio
Genetisk identifikasjon av torsk og torskeegg etter en rømmingshendelse i Voldsfjorden i 2022
Full text linkHavforskningsinstituttet har undersøkt torsk og torskeegg fra Voldsfjorden og omliggende fjorder etter en rømmingsepisode der ca. 87 000 oppdrettstorsk unnslapp fra ODE sitt anlegg Alida høsten 2022. I alt 392 torsk ble samlet inn, og 92 av disse ble ut fra DNA-analyser klassifisert som oppdrettstorsk, 140 som villtorsk mens 160 torsk lot seg ikke klassifisere. Av 562 innsamlede egg lot 233 egg seg klassifisere som torskegg. Ett av disse eggene, som ble samlet inn fra Leikongvika på Gurskøya, hadde opprinnelse fra oppdrettstorsk, mens resten var egg fra vill torsk. Basert på disse observasjonene konkluderer vi med at effekten av denne rømmingshendelsen så langt i stor grad ser ut til å være begrenset i det lokale området. Rømt torsk har imidlertid overlevd og spredt seg i Voldsfjorden og nærliggende fjordsystemer. Det kan derfor ikke utelukkes at gyting sammen med vill torsk kan forekomme de neste årene.Genetisk identifikasjon av torsk og torskeegg etter en rømmingshendelse i Voldsfjorden i 2022publishedVersio
Effect of heterozygosity, ploidy and incubation temperature on post-cranial axial skeletal meristics and deformities in Atlantic salmon (Salmo salar)
Full text linkThe teleostean post-cranial axial skeleton is a highly specialized structure for an aquatic mode of life. However, there is limited knowledge regarding parental contributions, early-life environmental impacts on its meristic variation and if reduced heterozygosity challenges its development. To address this, the present study used isogenic homozygous and heterozygous lines of Atlantic salmon (Salmo salar) combined with ploidy manipulation (triploidization) to manipulate parental contributions, and incubation temperature (4 vs. 8°C) as an early-life variable, and reared the fish to ~150 g for a detailed radiological examination. Genetically identical fish incubated at 4°C, but not 8°C, segregated into two size modes (upper/lower), which differed in dorsal and tail fin lepidotrich counts as well as anal-fin pterygiophore counts. Incubation temperature did not impact on vertebrae counts, whereas 8°C incubation produced more supraneurals than 4°C incubation. After 8°C incubation, homozygous diploids (100% maternal chromosomes) and heterozygous triploids (67% maternal chromosomes) developed lower total vertebrae and dorsal- and anal-fin pterygiophore counts than heterozygous diploids (50% maternal chromosomes). For tail fin lepidotrichs, the same groups showed the following pattern: diploid heterozygous > triploid heterozygous > diploid homozygous. Homozygous diploids developed a high level of complete fusions in the vertebral column. The result of the present study indicates that the ability to enter different growth modes is dependent on embryo incubation temperature and may be controlled by epigenetic mechanisms. Further, the results show a strong maternal dosage effect on tail fin lepidotrich counts, whereas for other post-cranial skeletal parts, the presence of extra maternal chromosomes seems to overrule the paternal contribution. The findings may reflect evolutionary adaptations for the shaping of offspring phenotypes. Such mechanisms would impact on important fitness-related traits, such as swimming ability and fecundity, which are relevant for conservation and evolutionary biology and ecological and aquaculture sciences. Vertebral deformities developing in homozygous fish seem to be supported by active repair mechanisms, which may reflect an organism's ability to reduce the cost of inbreeding.publishedVersio
Naturavtalens Mål 3 om vern og beskyttelse – krav til implementering i en norsk marin kontekst
Full text linkPå oppdrag fra Fiskeridirektoratet vurderer vi i denne rapporten spesifikt hvordan Mål 3 i Naturavtalen, som etablerer globale mål for vern og bevaring av marint naturmangfold med tilhørende krav, kan forstås og operasjonaliseres i en norsk kontekst for å realisere Naturavtalens overordnede mål. Videre presenterer vi en prosess for identifisering av kandidatområder for vern og bevaring i tråd med kravene i Mål 3, samt identifiserer relevante datakilder og kunnskapsgrunnlag. Vurderingen fokuserer særlig på krav som omhandler økologiske og biologiske elementer, og prosesser, som faller inn under Havforskningsinstituttets kompetanseområder.Naturavtalens Mål 3 om vern og beskyttelse – krav til implementering i en norsk marin kontekstpublishedVersio
Velferd til laks i nyere produksjonsteknologi mot lus – forundersøkelse
Full text linkNår lakselus benyttes som en regulator for produksjon og vekst av laks kan dette styre mot mer bruk av nye teknologier som hindrer lusepåslag. Slik ny teknologi kan ha konsekvenser for velferden til oppdrettslaksen og Mattilsynet ønsker mer kunnskap om dette. Vi har derfor gjennomført en kartlegging av nye teknologier som skal hindre påslag av lakselus og hvilken dokumentasjon som finnes for disse. Denne kartleggingen er ikke fullstendig, men gir likevel nok informasjon til at vi har kunnet gjennomføre en innledende analyse av velferd og velferdsutfordringer de nye teknologiene kan ha for oppdrettslaksen.Velferd til laks i nyere produksjonsteknologi mot lus – forundersøkelsepublishedVersio
Lakselusregulering - Svar på bestilling om kunnskapsstøtte fra Mattilsynet
Full text linkMattilsynet, Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet har fått i oppdrag fra NFD og KLD å utarbeide forslag til effektive virkemidler som styrker de individuelle insentivene til å bidra til å redusere lakseluspåvirkningen fra akvakultur, og som samtidig bidrar til å nå målene i vannforskriften og i kvalitetsnorm for villaks. Utredningen skal legge særlig vekt på forslag til kvoter og avgifter for utslipp av lakselus, og i hvilken grad disse virkemidlene eventuelt kan fungere sammen. Oppdraget avgrenses til miljøpåvirkning (lakselus) på villaks.Lakselusregulering - Svar på bestilling om kunnskapsstøtte fra MattilsynetpublishedVersio
Monitoring programme for pharmaceuticals, illegal substances, contaminants and microbiology in aquatic products imported to Norway from third countries — Annual report for 2024
Full text linkThis report summarises results from the ongoing monitoring programme for veterinary border control on seafood products imported to Norway from countries outside the EU and the European Economic Area in 2024.Monitoring programme for pharmaceuticals, illegal substances, contaminants and microbiology in aquatic products imported to Norway from third countries — Annual report for 2024publishedVersio